Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykoterapi

Bokanmeldelse: Hvordan håndtere smerte psykologisk (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

bokforside
Det fins mange psykologiske behandlinger mot smerte.

En ny bok drøfter hvordan man kan forstå og håndtere smerte utfra et psykologisk perspektiv. 

Anmeldt av Frøy Lode Wiig

Professorene Egil A. Fors og Tore C. Stiles er redaktører av den nye læreboken Smertepsykologi. Fors er spesialist i psykiatri og leder Norsk Atferdsmedisinsk forening, mens Stiles er professor i klinisk psykologi. Boken består av to deler.

Del én inneholder kapitler som forklarer grunnlaget for smertepsykologi. Ett kapittel er viet smertepsykologiens historie, ett annet tar for seg prevalens, forløp og konsekvenser av smerte i befolkningen. Nevrobiologiske, nevropsykologiske og psykososiale aspekter ved smerte er også viet egne kapitler.

Ulike behandlingsformer

Bokens andre del fokuserer på klinisk smertepsykologi. Her fins kapitler om kommunikasjon med smertepasienter og adferd og smerte. Denne delen tar også for seg ulike behandlingsformer, som kognitiv adferdsterapi, mindfulnessbasert stressreduksjon (MBSR), aksept og forpliktelsesterapi (ACT) og intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP). Boken er skrevet for leger og psykologer som arbeider innenfor psykisk helsevern, sammensatt smerteproblematikk, med rehablitering og fysikalsk medisin, og for studenter i medisin, psykologi og sykepleie.

Egil A. Fors og Tore C. Stiles (red.), Smertepsykologi, Universitetsforlaget, 256 s.

Les mer: Hvordan håndtere smerte psykologisk (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Kognitive terapier kan bidra til røykeslutt (FHI)

Kognitiv terapi ser ut til å være mer effektivt for røykeslutt enn rådgivning og undervisning. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto

Kognitive terapier fører trolig til at noen flere slutter å røyke enn med andre røykeslutt-tiltak. Det viser en systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Konklusjonen er basert på en oppsummering av studier som sammenlignet:

  • nikotinerstatningsprodukter brukt alene eller i kombinasjon med kognitiv terapi
  • andre røykesluttmedisiner brukt alene eller i kombinasjon med kognitiv terapi
  • kognitive terapier brukt alene med andre tiltak brukt alene, for eksempel rådgivning og undervisning om helse

Voksne røykere

Forskerne utarbeidet en systematisk oversikt med meta-analyser om effekten av kognitive terapier for å fremme røykeslutt hos voksne røykere. Det inngår 21 studier i oversikten.

– Tiltakene i studiene vi vurderte inneholdt grunnleggende elementer i kognitive terapier, sier Eva Denison, seniorforsker ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Tiltakene omfattet blant annet å utarbeide en klar målsetting for behandlingen, å utvikle mestringsferdigheter, ferdigheter til selvregulering, problemløsning og mestringsfølelse, sosial støtte, og å forebygge tilbakefall. Det var stor variasjon i varighet og hyppighet av tiltakene, og de ble gitt av helsepersonell med forskjellig bakgrunn.

Les mer: Kognitive terapier kan bidra til røykeslutt (FHI)

Psykoterapi og forbannet løgn! (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Motiverende intervju. Ill.foto: Colourbox.
Vi lyver alle sammen, menn visstnok oftere enn kvinner. Ill.foto: Colourbox.

Ingen snakker sant i terapi.

Av Øystein Førre

Henvisningen fra barnevernet beskrev en ung mann med en vanskelig oppvekst, som nå var kommet ut av et rusmisbruk. Han ønsket hjelp til å bearbeide vonde erfaringer og komme i gang med livet sitt. Han var en sjarmerende, litt urolig type, som møtte presist til timene. Ordene kom fort. Han fortalte om de voksne som sviktet, og veien inn i rusen, kriminaliteten, brutaliteten, traumene og til slutt kampen for å komme seg ut igjen. Samtalen var oppriktig og nær.

Etter som timene gikk, skjedde det mange positive forandringer; han sov roligere, hadde færre mareritt, og forholdet til de rundt ham ble bedre. Han beskrev hvordan han flyttet sammen med kjæresten og fikk seg en fast jobb, som han mestret. Han så optimistisk på fremtiden sin. Det gikk så bra at vi bestemte oss for å avslutte behandlingen.

I den siste timen vår dukket han imidlertid ikke opp, så jeg ringte ham. En ung kvinne tok telefonen. Nei, han var ikke der. Det var lenge siden de hadde bodd sammen. Så vidt hun visste, bodde han hos ulike venner, siden han var uten jobb og inntekt. Men nå hadde han akkurat reist for å sone en fengselsstraff. Det var et sjokk. Alt han hadde fortalt meg, var løgn. Jeg følte meg skamfull, bedratt og desillusjonert. Hva var egentlig vitsen med å drive psykoterapi når pasienten ikke var ærlig?

Les mer: Psykoterapi og forbannet løgn! (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Medisinsk tillegg – medikamenter som del av psykologpraksis (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bør legemiddelkonsulenter få informere om medisiner til psykologer, spør forfatteren. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto.

Psykologers evidensbaserte praksis bør også inkludere medikamentell behandling. I hvert fall for noen lidelser og noen befolkningsgrupper. Det virker å være en godt mulig følge av Pim Cuijpers forskning.

Av Bjørnar Olsen

Den grunnleggende skepsisen til bruk av medisiner er likevel lett å forstå og forsvare. Legemiddelbransjen har ikke akkurat spilt sine kort redelig når de forteller om pillenes effekt, mens forfattere som Roger Whitaker og Peter Gøtzche dokumenterer at psykofarmaka er langt farligere – og langt mindre virksomme – enn hva vi ellers opplyses om.

Her til lands lærte vi nylig at den kraftige økningen i bruken av antidepressiva hos unge det siste tiåret ikke kan knyttes til en tilsvarende vekst i antallet unge med klinisk depresjon, et klart signal om en liberal bruk av reseptblokka. Og mange brukere ønsker medisinfrie tilbud da de heller vil leve med sine plager enn med medisinenes bivirkninger. Debatten om medikamentell behandling bør nyanseres og spesifiseres.

Les mer: Medisinsk tillegg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Se også: Vi er ikke gode nok som terapeuter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

– Vi er ikke gode nok som terapeuter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

– Alle evidensbaserte terapimetoder er omtrent like effektive.  Ill.foto: Colourbox.

Forskningsdataene levner ingen tvil: Effekten av psykoterapi på pasienter med depresjon er langt lavere enn psykologer liker å tro.

Av Per Olav Solberg

– Du og ditt forskerteam har analysert over 350 randomiserte behandlingsstudier knyttet til depresjon. Hva er det mest sentrale funnet?

– Det aller viktigste budskapet er at psykologer gjør en god behandlerjobb, men vi er dessverre ikke i nærheten av å være så gode som vi bør. Seks av ti pasienter blir bedre etter behandling, og det høres i seg selv ikke galt ut. Men når vi vet at mellom fire og fem pasienter oppnår bedring uansett, behandling eller ei, betyr det at effekten av terapi er relativt moderat.

– Er det noen behandlingsformer som skiller seg ut, positivt eller negativt?

– Nei. Metodevalg har ingen betydning for behandlingseffekt, i hvert fall ikke når vi snakker om anerkjente, evidensbaserte metoder som ofte brukes mot depresjon. Da kommer samtlige metoder relativt likt ut. I vårt materiale har vi blant annet sammenlignet kognitiv atferdsterapi (KAT) med alle andre terapiformer vi har data på, for å se om KAT kommer noe bedre ut enn andre metoder. Det gjør den ikke.

– I psykologiske fagmiljøer, og også i spaltene våre, er det jevnlig uenigheter om hvilke terapiformer som er best egnet til å behandle ulike typer psykiske lidelser. Er dette meningsløse diskusjoner etter din oppfatning?

– For depresjon, som er den lidelsen jeg kan uttale meg om, mener jeg slike debatter er nytteløse. Og de hjelper i hvert fall ikke pasientene. Det har blitt forsket svært mye på ulike behandlingsmetoder og hvilken effekt de har på pasienter som lider av depresjon. Vi trenger ikke forske mer på dette, vi vet nå at alle evidensbaserte metoder er omtrent like effektive.

Les mer: – Vi er ikke gode nok som terapeuter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: «Personlighetspsykiatri» i ny utgave (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

bokforside
Boken tar også opp personlighetspatologi ved andre psykiske og somatiske problemer.

Den andre utgaven av læreboka Personlighetspsykiatri sammenfatter ny kunnskap om personlighetsutvikling og personlighetsproblemer. 

Anmeldt av Frøy Lode Wiig

I 2010 utga Sigmund Karterud, Theresa Wilberg og Øyvind Urnes Personlighetspsykiatri, den første læreboken i sitt slag på norsk. Syv år senere foreligger boka i ny og oppdatert utgave. Men ambisjonen er den samme: Å sammenfatte ny kunnskap og teori og personlighetsutvikling og personlighetsproblemer i lys av evolusjon, temperament, tilknytning, selvutvikling, mentalisering, sosialisering og nevrobiologi.

Bokas oppbygging

Boka består av fem deler:

  • Del 1 – drøfter det biopsykososiale grunnlaget for personlighetspatologi, og redegjør for en personlighetsteori som bygger på temperament, tilknytning og mentalisering/selvbevissthet.
  • Del 2 –  gjennomgår de forskjellige personlighetsforstyrrelsene i henhold til diagnosesystemene DSM-5 og ICD-10. Begrepet personlighetsforstyrrelser problematiseres.
  • Del 3 –  handler om personlighetspatologi ved andre tilgrensende psykiske lidelser: somatisk sykdom eller hodeskader, Aspergers syndrom, ADHD, schizofreni, bipolar lidelse, spiseforstyrrelser, rusmiddellidelser, PTSD, sosial fobi og dystymi.
  • Del 4 –  tar for seg prinsipper og anbefalinger for klinisk personlighetsutredning. De illustreres ved fire lengre kasuistikker.
  • Del 5 –  omhandler behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser. Den tar for seg «offisielle» retningslinjer, rammebetingelser og nivå i helsetjenesten, medikamentell behandling og virksomme psykoterapier.

Les mer: «Personlighetspsykiatri» i ny utgave (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Sigmund Karterud, Theresa Wilberg og Øyvind Urnes. Personlighetspsykiatri, Gyldendal, 2017.2. utgave. Bokmål. ISBN/EAN: 9788205494626. Pris 799 kr.

Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak (Tidsskrift for Den norske legeforening)

fortvilet kvinne
Hvert helseforetak oppretter nå sin versjon av medisinfrie tiltak for mennesker med psykose.  Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

Det er problematisk å gi statlig garanti for at psykotiske lidelser kan behandles uten medisiner.

Av Jan Ivar Røssberg, Ole A. Andreassen og Stein Opjordsmoen Ilner

I 2015 ble de regionale helseforetakene, etter ønske fra brukerorganisasjonene, pålagt av Helse- og omsorgsdepartementet å etablere et legemiddelfritt behandlingstilbud for pasienter innen psykisk helsevern, også dem med psykotiske lidelser. Oppdraget fra helseministeren gjennomgikk ikke vanlig faglig vurdering i Helsedirektoratet og er så uklart beskrevet at det har skapt forvirring i helseforetakene.

Oppdraget gjelder sykehusavdelinger der de behandler de som er for syke til å kunne ha nytte av et poliklinisk tilbud. Det er blitt oppfattet å være et tilbud til alle pasienter hvor de skal få alt de selv ønsker av behandling – unntatt behandling med antipsykotiske legemidler. Tiltaket er i ferd med å bli en parodi, da det er stor variasjon i hva folk ønsker og ingen krav til vitenskapelig begrunnelse. Hvert enkelt helseforetak oppretter nå sin versjon av et medikamentfritt tilbud.

Psykose

Psykose er en tilstand som kjennetegnes av realitetsbrist forårsaket av vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser. Det kan være en akutt, forbigående og godartet tilstand, men er ofte langvarig og forbundet med betydelig funksjonssvikt, nedsatt livskvalitet og selvmordsfare. Den vanligste psykoselidelsen er schizofreni. Forløpet av denne sykdommen kan være episodisk, med gjentagende tilbakefall, eller mer kontinuerlig. Schizofreni er vanligvis en stor utfordring for den som blir rammet og de pårørende.

Les mer: Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kognitiv terapi kan bedre levevaner (FHI)

Deltakerne i halvparten av studiene var overvektige. Ill.foto: hartphotography1, istockphoto

Kognitive terapier gir trolig en liten bedring av fysisk aktivitet og kosthold hos voksne. Dette viser en systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Resultatet kommer fram når kognitive terapier sammenlignes med ingen eller vanlig behandling i det som kalles meta-analyser. Poenget med analysene er å finne effekten av kognitive terapier for å endre flere levevaner samtidig hos voksne. 14 studier inngår i oversikten.

Deltakerne i halvparten av studiene er overvektige. I de resterende studiene har deltakerne en sykdom som for eksempel kreft, type 2 diabetes eller hjerte- og karsykdom.

– Tiltakene vi vurderte, inneholdt grunnleggende elementer i kognitive terapier, sier Eva Denison, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Målsetting og kartlegging

Det var stor variasjon i varighet og hyppighet av tiltakene, og de ble gitt av flere kategorier av helsepersonell. Tiltakene omfattet blant annet å: utarbeide en klar målsetting for behandlingen kartlegge tanker og handlingsmønstre knyttet til fysisk aktivitet utvikle ferdigheter til å løse problemer med å være fysisk aktiv forebygge tilbakefall.

– Det var ikke mulig å se om disse faktorene påvirket resultatene systematisk, det var altfor få studier til å kunne gjøre slike analyser, sier Eva Denison.

Mulige begrensninger

– Noen felles trekk ved studienes metoder kan begrense bruken av resultatene, sier hun.   De fleste studiene hadde strenge kriterier for deltakelse. For eksempel ble personer med flere fysiske eller psykiske sykdommer ofte utelukket.

–Derfor kan det være vanskelig å vite om kognitive terapier virker for å fremme fysisk aktivitet når de brukes i vanlig klinisk praksis og forebyggende arbeid, forklarer hun. En annen mulig begrensning er metodene for å måle fysisk aktivitet og kosthold. Alle metoder har styrker og svakheter.

– Vi vet ikke om for eksempel spørreskjemaer er best egnet til å fange opp forandring av fysisk aktivitet fra et tidspunkt til et annet på en pålitelig måte. Det er veldig lite forsket på dette, avslutter Denison. Oversikten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Les mer: Kan noen terapiformer bedre livet i en fei? (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: