Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykoterapi

Her finner du Helsebibliotekets tidsskrifter om psykologi

ung mann som leser på kafé
Skal du lese tidsskriftene på kafé, må du være logget inn på Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter. Blant annet får du gratis tilgang til de fleste av den amerikanske psykologforeningens (APA) tidsskrifter gjennom Helsebiblioteket. 

Flere av tidsskriftene er spesialtidsskrifter innen psykologi:

Dette er bare noen eksempler på titler som Helsebiblioteket tilbyr innenfor psykologi.

Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene hjemmefra. Er du på jobben, blir du sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse. Hvis du ikke allerede har registrert deg som personlig bruker av Helsebiblioteket, gjør du det her: http://www.helsebiblioteket.no/autentisering/registrer-ny-bruker

Det er helt gratis og uforpliktende å registrere seg som personlig bruker av Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Alle Helsebibliotekets tidsskrifter om psykologi

APAs tidsskrifter

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 26.02.2018

Relevante søkeord: tidsskrifter, psykologi, psykoterapi

Systematisk oversikt: Utilstrekkelig dokumentasjon til å avgjøre hvilke familieterapi-tiltak som er best for anoreksi (Cochrane Library)

Svært tynn kvinne som jogger
Kvaliteten på studiene er en grunn til at man ikke kan trekke klare konklusjoner. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library publiserte i mai en systematisk oversikt om familieterapi for pasienter med anoreksi. Konklusjonen var at det ikke var grunnlag for å si at én behandling er bedre enn andre.

Anoreksi karakteriseres ved lav kroppsvekt forårsaket av lite næringsinntak og en intens frykt for å legge på seg, eller atferd som forhindrer pasienten fra å legge på seg, eller begge deler. Lang tids prognose er dårlig, med alvorlige utviklingsmessige, medisinske og psykososiale komplikasjoner, hyppige tilakefall og høy dødelighet.

Familieterapi-tilnærminger omfatter et vidt spektrum av tilnærminger. Dette er en oppdatering av en Cochrane Review først publisert i 2010.

Formål

Å evaluere effekten av familieterapitiltak sammenliknet med standard behandling eller andre tiltak for anoreksi.

Søkemetoder

Forskerne søkte i Cochrane Common Mental Disorders Controlled Trials Register (CCMDCTR) og PsycINFO (OVID) og flere andre databaser.

Utvalgskriterier

Randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer) av familieterapi-tilnærminger sammenliknet med andre tiltak og andre typer familieterapi-tilnærminger kunne inkluderes. Pasientenes alder eller kjønn spilte ingen rolle, så sant de hadde en primær anorexia nervosa-diagnose.

Hovedresultater
25 RCTer ble inkludert (13 fra den opprinnelige oversikten fra 2010 og 12 nye). 16 studier var av tenåringer, åtte med voksne (sju av disse unge voksne opp til 26 år gamle), og en studie inkluderte tre aldersgrupper: tenåringer, unge voksne og voksne. Rapporteringen av gjennomføringen av studiene var generelt ikke god nok, så i mange studier ble risk of bias vurdert som uviss. Selektiv rapportering var spesielt problematisk.

Forskernes konklusjon

Det er begrenset dokumentasjon for å hevde at familieterapi er mer effektiv enn standard behandling, eller om noen former for familieterapi er mer effektive enn andre. Studiene gjennomgått var av lav kvalitet. Fagområdet vil kunne profitere på store studier av høy kvalitet.Les mer: Family therapy approaches for anorexia nervosa

 

 

Psykoterapi for behandling av depresjon hos KOLS-pasienter (Cochrane Library)

Eldre par, hun med oksygenmaske.
Det er ganske vanlig at KOLS-pasienter er deprimerte. Ill.foto: Colourbox.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) omfatter to tilstander: emfysem og kronisk bronkitt. Det har blitt anerkjent som et alvorlig helseproblem og er en av de fremste dødsårsakene i verden.

Verdens Helseorganisasjon  (WHO) forteller at KOLS fortsetter å vokse i omfang og at i  2030 vil KOLS være den tredje viktigste årsak til død. Mange mennesker med KOLS har også depresjon. Studier viser at opp til 80 % av pasientene med alvorlig KOLS kan ha symptomer på depresjon. Andre funn viser at pasienter med KOLS har fire ganger så høy risiko for å ha depresjon som personer uten KOLS.

Hvorfor er denne systematiske oversikten viktig?

Antallet person som lever med KOLS, øker. Depresjon i denne befolkningsgruppen blir ofte oversett, og pasienter får sjelden adekvat behandling. Ubehandlet depresjon øker faren for dødsfall, sykehusinnleggelse og kostnader for helsevesenet. Det er i dag ingen sterk dokumentasjon som viser at psykoterapi er mest effektivt for pasienter med KOLS og depresjon.

Hvem har interesse av denne oversikten?

Personer som har KOLS og depresjon, leger og sykepleiere som arbeider med luftveissykdommer, helsepersonell som arbeider med psykisk helse, samt policy makers.

Hvilke spørsmål prøver denne oversikten å besvare?

Which psychological therapy (if any) is effective in reducing symptoms of depression in patients with COPD?

Hvilke studier ble inkludert i denne oversikten?

Denne oversikten inkluderte randomiserte, kontrollerte studier (RCTer), med deltakere som hadde diagnosen KOLS.

Hva forteller dokumentasjonen fra oversikten oss?

Denne oversikten inkluderte 13  RCTer med 1500 deltakere. Hovedresultatet viser at kognitiv atferdsterapi (CBT) kan være effektivt i å redusere depresjonssymptomer hos pasienter med KOLS. Kvaliteten på denne dokumentasjonen er imidlertid svært lav på grunn av begrensninger i hvordan studiene ble gjennomført.

Hva bør gjøres videre?

Flere eksperimentelle studier med mange deltakere trengs for å  avgjøre om det er nytteefekt av CBT for pasienter KOLs-relatert depresjon. Framtidige studier må gi dokumentasjon av bedre kvalitet  og måle uheldige hendelser/bivirkninger og andre viktige utfall som livskvalitet og kostnadseffektivitet.

Les mer: Psychological therapies for the treatment of depression in chronic obstructive pulmonary disease (Cochrane Library)

Relevante søkeord: KOLS, depresjon, CBT, kognitiv atferdsterapi, psykoterapi

Bokanmeldelse: Boken vi virkelig trenger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boken beskriver hva som er virkningsfullt ved psykoterapi.

Jeg håper klinikere, forskere, ledere og ansatte ved utdanningsinstitusjonene vil lese denne boken. Men også politikere bør gjøre det.

Anmeldt av Katrine Heim Gjesvik  

«Den psykoterapeutiske holdning» er skrevet av Carsten René Jørgensen, gruppeanalytisk psykoterapeut og dansk professor i klinisk psykologi. I tillegg til en lang rekke vitenskapelige artikler og kapitler i lærebøker har han tidligere utgitt fem fagbøker. Den psykoterapeutiske holdning er en bok av sin tid, og treffer blink som et innlegg i (den evige?) debatten om hva som er virkningsfullt ved psykoterapi. Denne boken fremhever imidlertid nyanser og temaer som burde forene feltet. Ikke bare er den lærerik og viktig med tanke på psykoterapeuters kliniske praksis, den tar også opp kulturelle og ideologiske strømninger som påvirker dagens psykiske helsevern. Til sammen gjør dette boken uvurderlig.

Les mer: Boken vi virkelig trenger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Carsten René Jørgensen. Den terapeutiske holdning, Hans Reitzels forlag, 2018. 488 sider

Bokanmeldelse: God bok om gruppeterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Grundig innføring i gruppeterapi.

Denne boken vil gi praktisk og klinisk hjelp til de som vil lære om gruppeterapi. Målgruppen er behandlere innen psykisk helsevern og rusbehandling.

Anmeldt av Steinar Lorentzen  

Forfatteren peker på kost–nytte-fordelen med gruppeterapi, og inkluderer med det også helsemyndigheter i målgruppen. Hun er siviløkonom med spesialitet organisasjon og ledelse, lege og spesialist i psykiatri.

Gruppeterapi består av 16 kapitler fordelt på fire deler med følgende overskrifter: Bakgrunn, Brukerperspektiv, Generell gruppeteori og gruppedynamikk og Hva gjør man? I et vedlegg presenteres en ordliste, forslag til videre lesning, til informasjonsskriv, terapikontrakt, evaluerings- og referatskjema.

Les mer: God bok om gruppeterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Synnøve Ness Bjerke. Gruppeterapi Grunnleggende om hvorfor og hvordan. 300 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal, 2018. Pris NOK 649 ISBN 978-82-05-50243-7

Å koble seg på en som er avkoblet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ensom ung mann blant andre
Individuell tilnærming er viktig for behandling av personer med autismespekterforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.

I jobben som psykolog møter man av og til pasienter som gir en annerledes type kontakt. De er ofte henvist med ønske om behandling av psykisk lidelse, men pasientens fremtoning gjør at terapeuten får mistanke om at det er noe mer.

Av Guro Svane Bratset

Kombinasjoner av annerledes kroppsspråk, monoton tale, særegne og oppslukende interesser og et selvsentrert språk kan gi en opplevelse av at pasienten ikke deltar i relasjonen. Mistanken om autismespekterforstyrrelse (ASD) kan ytterligere forsterkes når man gjennomgående ikke får blikkontakt, ikke klarer å lese følelser i pasientens ansiktsuttrykk eller kroppsspråk, og når pasienten ikke selv forteller om følelser, slik at kontakten blir kvalitativt annerledes enn med andre pasienter, uten at noe av dette er spesifikt for ASD.

Når en terapeut møter en person med autisme, får dette implikasjoner for behandlingen og byr på ekstra utfordringer og ofte behov for et lengre behandlingsforløp. Her skal jeg ta for meg hvordan klinikeren kan komme på sporet av om det er en person med autisme som sitter i terapistolen. I tillegg vil jeg komme med noen generelle råd for terapeutisk behandling med disse pasientene. ASD og autisme brukes synonymt i teksten.

Les mer: Å koble seg på en som er avkoblet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kraftig økning i antall psykologer i kommunene (regjeringen.no)

psykolog med pasient
Ansatte i kommunene mener at psykologene har styrket kvalitet og kompetanse i de kommunale tjenestene. Ill.foto: Colourbox.

Antall psykologer i kommunene har økt betraktelig, med nærmere 400 siden 2013.

En ny rapport fra SINTEF viser at tilskuddsordningen til psykologer i kommunene har vært avgjørende for den store økningen. Ved utgangen av 2018 ble det gitt tilskudd til om lag 550 psykologstillinger. Tilsvarende tall i 2013 var 179 psykologstillinger.

– De aller fleste som får psykiske helseproblemer, får det i ungdomsårene. Det er med på å bidra til sosiale helseforskjeller som varer livet ut. For å redusere forskjellene er det avgjørende at vi klarer å jobbe mer forebyggende og komme tidligere inn når noen har det vanskelig. Regjeringen har prioritert å styrke psykologkompetansen i kommunene, og jeg er glad for at tilskuddsordningen har gitt resultater, sier helseminister Bent Høie. 

Rapporten viser at ansatte i kommunene mener at psykologene har styrket kvalitet og kompetanse i de kommunale tjenestene. Psykologene bidrar både til å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet, og i oppbyggingen av lavterskel behandlingstilbud. Ansatte i kommunene beskriver psykologkompetansen som særlig nyttig når psykologene samarbeider med og veileder andre yrkesgrupper i kommunen. 

Les mer: Kraftig økning i antall psykologer i kommunene (regjeringen.no)

 

Motstand som intrapsykisk og interpersonlig fenomen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

tautrekking
Motstand antas å spille en sentral rolle i terapiprosessen. Ill.foto: Colourbox.

Motstand er et tvetydig begrep. Forståelse av fenomenets funksjon for den enkelte og i den terapeutiske relasjonen er en viktig del av endringsprosessen.

Av Marit Berge Jensen Erik Stänicke

At pasienter søker hjelp samtidig som de motsetter seg endring, er et fenomen som er beskrevet alt før samtaleterapi ble utviklet (Leahy, 2001). Sigmund Freud fremmet at mentale lidelser er forårsaket av indre konflikter i pasientens psyke, ofte ubevisste for pasienten selv.

Som en følge av dette mente Freud at motstand til terapeutisk endring i liten grad var viljestyrt. Han mente at fenomenet motstand, med sin konfliktfylte natur, uttrykte kjernen i pasientens lidelser (Leahy, 2001). Det var selve oppdagelsen av motstandsfenomenet, spesielt i overføringen, som ledet til Freuds første dynamiske reformulering av sitt synspunkt, til utviklingen av teorier om psykisk forsvar, og til den strukturelle modellen.

Motstandsfenomenet antas å spille en sentral rolle i terapiprosessen, og flere empiriske studier har understøttet dette (se f.eks. Callahan, 2000; Graff & Luborsky, 1977; Hara, Westra, Constantino & Antony, 2016; Patton, Kivlighan, & Multon, 1997). Vi ser også at de fleste terapeutiske retninger beskriver klienter som hindrer egen behandlingsfremgang, selv om begrepsbruken varierer (Leahy, 2001). Innenfor psykoterapiretninger inspirert av psykoanalytisk teori er motstandsbegrepet drøftet som sentralt for å få til varig endring, for eksempel i ISTDP (Abbass, 2015), men også diskutert som bedre forstått som en relasjonell utprøving, som i kontroll-mestringsteori (Rappoport, 2002). Noen enighet om hvordan man skal forstå, konseptualisere eller håndtere fenomenet på tvers av terapeutiske retninger, finner vi imidlertid ikke: «Resistance to change is a central concept in psychotherapy, but its nature and role in the change process are not well understood. Given this, our ability to work with resistance in psychotherapy is limited» (Engle & Arkowitz, 2008, s. 390).

Les mer: Motstand som intrapsykisk og interpersonlig fenomen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: