Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykoterapi

Muhabbet – en samtale i kjærlighet og respekt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Muhabbet er en samtaleform der alle skal komme til orde, og alle har en historie. Ill.foto: adl21, iStockphoto

En tyrkisk samtaleform kan brukes til å utvikle felles forståelser av seksuelle normer og grenser.

Av Kristian L. Melby, Elsa Almås, Nicklas Poulsen Viki og Esben Esther Pirelli Benestad

Mennesker fra ulike kulturer kan ha svært forskjellige oppfatninger av hva som er passende adferd og grenser i forbindelse med seksualitet. Samspillet mellom seksualkultur og utviklingen av den enkeltes seksuelle praksis er sammensatt (Simon & Gagnon, 2005). Selv i tilsynelatende åpne kulturer kan kulturelle normer kaste mørke skygger over deler av seksualiteten (Månsson, 2012). Som terapeuter ser vi hvordan mennesker kan utvikle problemer på grunnlag av feillæring og manglende kommunikasjon om seksualitet. Verdi og moralsystemer knyttet til seksualitet oppstår i kulturer (Caplan, 1987), og disse systemene er bare delvis synlige for uinvidde.

Ved møte mellom personer fra ulike kulturer kan misforståelser oppstå, for eksempel i forhold til flørting, kjønn, seksualmoral, ansvar, plikter, normer og grenser. Diskusjonene som oppstår i kjølvannet av slike uoverensstemmelser, dreier seg ofte om ulike oppfatninger og holdninger til seksualitet, og kulturelt betingede tolkninger og misforståelser (Sætre & Grytdal, 2011). Det er derfor viktig med større åpenhet mellom kulturer om seksuelle praksiser, normer og grenser.

Les mer: Muhabbet – en samtale i kjærlighet og respekt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Behandling av mareritt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Liten jenge som har mareritt
Mareritt er litt vanligere for jenter enn for gutter. Ill.foto: Colourbox.

Det empiriske grunnlaget for behandling av mareritt presenteres gjennom en systematisk gjennomgang av alle randomiserte kontrollerte studier fra 1978 til 2015.

Av Ståle Pallesen, Bjørn Bjorvatn og Janne Grønli

Mareritt er levende drømmer med sterkt emosjonelt negativt innhold som ofte vekker personen opp fra søvnen. Slike drømmer opptrer primært under «rapid eye movement (REM)-søvn» (Levin & Nielsen, 2009), som sammen med søvnstadium 2 dominerer den siste halvdelen av nattesøvnen (Carskadon & Dement, 2011). De vanligste følelsene ved mareritt er frykt og angst, men også andre dysforiske følelser som sinne, tristhet, skam og avsky kan forekomme (American Academy of Sleep Medicine, 2014; Zadra, Pilon, & Donderi, 2006b).

Målet med denne artikkelen er å presentere en systematisk oversikt over alle randomiserte kontrollerte behandlingsstudier av mareritt publisert i perioden fra 1. januar 1978 til 10. januar 2015, og slik kritisk vurdere den empiriske basisen for de eksisterende behandlingsformene. Mareritt er svært utbredt, spesielt hos barn. I alt 60–75 % av alle barn opplever tidvis mareritt (American Academy of Sleep Medicine, 2014). Ofte kan mareritt starte ved 2 1/2 års alderen (American Academy of Sleep Medicine, 2014). Prevalensen av mareritt stiger gjennom barneårene og frem til tenårene. Fra da av rapporterer jenter mareritt hyppigere enn gutter. Fra tenårene og ut livet faller forekomsten av mareritt gradvis (Nielsen & Zadra, 2011), men det er fortsatt en kjønnsforskjell (Schredl & Reinhard, 2008). Spørreundersøkelser gjort mellom 1972 og 2007 i den finske voksne befolkningen, viste at 3,5 % av mennene og 4,8 % av kvinnene rapporterte hyppige mareritt i løpet av de siste 30 dagene, mens 36,2 % av mennene og 43,5 % av kvinnene rapporterte at de av og til hadde hatt mareritt i løpet av samme tidsperiode (Sandman et al., 2013).

En tysk befolkningsundersøkelse av personer over 14 år viste at 9 % rapporterte mareritt månedlig eller oftere. Kvinner rapporterte oftere mareritt enn menn. De vanligste marerittemaene var å falle, bli jaget/forfulgt, være paralysert, komme for seint / være forsinket og at nære personer døde (Schredl, 2010). I en befolkningsstudie fra Hong Kong rapporterte 5,1 % mareritt minst en gang per uke. Hyppige mareritt var assosiert med å være kvinne, ha lav sosioøkonomisk status, rapportere insomni og symptomer på søvnrelaterte respirasjonsvansker og å ha psykiske lidelser, særlige affektive (Li, Zhang, Li, & Wing, 2010). I en norsk befolkningsundersøkelse fant vi at 2,8 % rapporterte mareritt minst en gang per uke. Kvinner rapporterte hyppigere mareritt enn menn (Bjorvatn, Grønli, & Pallesen, 2010). Kjønnsforskjellene som er funnet i en del studier, er også bekreftet i en metaanalyse (Schredl & Reinhard, 2008).

Les mer: Behandling av mareritt: en oversikt over randomiserte behandlingsstudier (Tidsskrift for Den norske psykologforening)

Virtuell virkelighet virker mot sosial angstlidelse (British Journal of Psychiatry)

mikrofon og forsamling
Det er enklere å simulere tale til en stor forsamling enn å gjøre det i virkeligheten. Ill.foto: Colourbox

Virtuell virkelighet ser ut til å kunne virke like godt som virkelig virkelighet.

British Journal of Psychiatry publiserte i desember 2016 en randomisert, kontrollert studie der spørsmålet var om eksponering i en virtuell virkelighet-applikasjon (VR) kan være like effektivt som eksponering i virkeligheten (in vivo).

Bakgrunn

Folk med sosial angstlidelse (SAD) er redde for sosial interaksjon og kan være tilbakeholdne med å søke behandling som innebærer eksponering for sosiale situasjoner. Sosial eksponering i virtuell virkelighet (VR) som del av individuell kognitiv atferdsterapi (CBT) kan være en løsning.

Formål med studien

For å vise at å gjennomføre VR-eksponering i CBT for SAD er effektiv og mer praktisk for terapeuter enn å gjennomføre eksponering i det virkelige liv.

Metode

Deltakerne ble randomisert til å motta enten VR eksponering (n=17), in vivo-eksponering (n=22) eller venteliste (n=20). Deltakerne i de aktive armene mottok indivudell CBT i 14 ukentlige konsultasjoner, og utfall ble målt med spørreskjemaer og en test på unnvikende atferd.

Resultater

Forbedringer ble funnet på det primære utfallsmålet (Liebowitz Social Anxiety Scale) og alle fem sekundære utfallsmål i begge CBT-gruppene, sammenliknet med ventelistegruppen. Å gjennomføre eksponering i VR var mer effektivt enn in vivo på det primære utfallsmålet og på et sekundærmål. Forbedringer ble opprettholdt ved 6-måneders oppfølging  VR var signifikant mer praktisk for terapeutene enn in vivo-eksponering.

Konklusjoner

Å bruke VR kan være mer fordelaktig enn standard CBT som en løsning for unnvikelse av behandling og som en effektiv, kostnadseffektiv og praktisk eksponeringsmetode.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk svært relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Artikkelforfatterne er konsulenter og deleiere i et selskap som utvikler virtuell virkelighet-applikasjoner, men dette selskapet var ikke involvert i programvaren som ble brukt i denne studien.

Les sammendrag av artikkelen: Virtual reality compared with in vivo exposure in the treatment of social anxiety disorder: a three-arm randomised controlled trial.

 

Kognitiv atferdsterapi kan hjelpe mot selvskading (Sykepleien.no)

Helsebiblioteket har flere tidsskrifter om selvmordsforebygging. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
Det er usikkert hvor stor effekten av kognitiv atferdsterapi er. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

Flere slutter muligens med selvskading etter å ha fått kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging.  Den positive effekten av kognitiv atferdsteori vedvarer trolig i opptil to år.

Therese Kristine Dalsbø og Geir Smedslund

Det viser en Cochrane-oversikt. Hva sier forskningen? I systematiske oversikter samles forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av psykososiale tiltak som kognitiv atferdsterapi hos voksne personer som selvskader. Kognitiv atferdsterapi ble sammenliknet med å få vanlig oppfølging.

Resultatene viser at kognitiv atferdsterapi muligens fører til at færre selvskader rett etter behandlingen er avsluttet (liten tillit til resultatet). Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til dette da feilmarginen for tiltakets effekt viser at det i beste fall er mange færre som selvskader og i verste fall noen flere som selvskader trolig fører til at færre selvskader både seks måneder, ett og to år etter behandlingen er avsluttet (middels tillit til resultatet). Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Les mer: Kognitiv atferdsterapi får trolig flere til å slutte med selvskading (Sykepleien)

Følg med i Helsebibliotekets tidsskrifter om familiepsykologi og familieterapi!

Barn som leier en mann. Barnehånd i mannehånd
Barn er avhengige av trygg omsorg. Ill.foto: LindaYolanda, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen fagområdene familiepsykologi og familieterapi – logg inn på Helsebiblioteket og les tidsskriftene gratis!

Helsebiblioteket abonnerer på rundt 60 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen (APA). Tidsskriftene dekker en rekke områder. Områdene familiepsykologi og familieterapi ligger på sidene om «psykisk helsearbeid».  Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese APA-tidsskriftene.

Flere av tidsskriftene inneholder relevant fagstoff for deg som arbeider med familier:

Couple and Family Psychology: Research and Practice. Her finner du forskningsartikler om par- og familiepsykologi.

Families, Systems & Health. Her finner du artikler om den psykologiske betydningen av helseproblemer for pasienten selv og for familiemedlemmer.

Journal of Family Psychology. Her finner du artikler om familierelaterte emner som for eksempel barneoppdragelse, skilsmisse og traumatiske opplevelsers betydning for familielivet. De fleste av artiklene er oversiktsartikler og kan dermed ha interesse for mange.

Cultural Diversity and Ethnic Minority Psychology. Selv om det meste av innholdet her ikke handler om familieforhold, fins flere artikler som kan være nyttige for deg som arbeider med innvandrerfamilier.

Journal of Marital and Family Therapy. Her finner du artikler om parterapi og familieterapi. Tidsskriftet har stort opplag. Det blir levert gjennom Proquest, og er ikke en del av APA-pakken.

Work and Family Life. Artiklene handler mer om familiespørsmål enn om arbeidslivet. Tidsskriftet blir levert gjennom Proquest, og er ikke en del av APA-pakken.

Du kan søke i alle APA-tidsskriftene samlet, men husk at du må være logget inn på Helsebiblioteket. Bruker du Helsebiblioteket fra jobben, vil du sannsynligvis bli automatisk gjenkjent på IP-adresse og slipper innlogging.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel publisert i PsykNytt 1.10.2013.

Psykologiske tiltak mot PTSD ved alvorlig psykisk lidelse (Cochrane Library)

ACT-team er tverrfaglige team som arbeider aktivt oppsøkende utenfor sykehus. Ill. foto: slobo, iStockphoto
Det var liten forskjell i effekt av de psykologiske tiltakene. Ill. foto: slobo, iStockphoto

Et økende antall rapporter tyder på at personer som utvikler alvorlige psykiske lidelser, også er sårbare for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) på grunn av økt risiko for at de har vært utsatt for traumatiske hendelser og sosialt uheldige forhold.

Effekten av traumefokuserte psykologiske tiltak (TFPI) for PTSD i den generelle befolkningen er godt etablert. TFPI omfatter identifisering og endring av uheldige oppfatninger om traumatiske erfaringer og prosessering av traumatiske minner. TFPI omfatter også utvikling av nye måter å reagere på stimuli assosiert med traumer.
Forskerne ønsket å evaluere effekten av psykologiske tiltak for PTSD-symptomer eller andre symptomer på psykologisk uro forårsaket av traumer hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
Liten forskjell i effekt
Forskerne inkluderte alle relevante randomiserte, kontrollerte studier (RCT-er) fra Cochrane Library og rapporterte brukbare data. Fire studier med totalt 300 deltakere ble inkludert. Kvaliteten på studiene var gjennomgående lav (målt med GRADE).
Disse tiltakene ble studert, sammenliknet med hverandre og vanlig behandling:
  • Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT)
  • Øyebevegelse-desensitivisering og reprosessering (Eye Movement Desensitation and Reprocessing, EMDR)
  • Kort psykoedukasjon for PTSD
De viktigste utfallene som ble studert, var PTSD-symptomer, livskvalitet, symptomer på komorbid psykose, angst-symptomer, depresjonssymptomer, uheldige hendelser og helseøkonomiske utfall.
Når dataene ble korrigert for skjevheter, var forskjellen i effekt mellom tiltakene liten. Det er gjort lite forskning på området, og forskerne konkluderte med at mer forskning er nødvendig for å trekke sikre slutninger.
Cochrane Library
Cochrane Library er en database over oppsummert medisinsk forskning som produseres gjennom et internasjonalt samarbeid, Cochrane Collaboration. Helsebiblioteket har kjøpt fri tilgang for alle med norsk IP-adresse

Bokanmeldelse: Motiverende samtaler i eldreomsorgen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Motiverende samtale kan bidra til økt selvbestemmelse og bedre forståelse hos hjelperne.

Dette er en viktig bok. Målet med boken er å stimulere til bruk av motiverende samtale (Motivational Interviewing på engelsk, forkortelsen MI brukes også på norsk) som strategi for å styrke livskvalitet og mestring hos eldre i ulike deler av eldreomsorgen.

Anmeldt av Torgeir Gilje Lid 

Forfatterne, to svenske psykologer, henvender seg i innledningen til alle aktører i eldreomsorgen, inkludert pårørende og frivillige, men de glemmer legene. Men på tross av denne utelatelsen er dette en viktig bok også for leger.

Begrunnelsen for dette er at forfatterne forklarer og viser med utallige eksempler hvordan motiverende samtaler kan bidra til økt selvbestemmelse for pasientene, økt forståelse hos de ulike hjelperne og, gjennom dette, bedret livskvalitet og mestring.

Eksemplene i boken spenner vidt og omfatter blant annet livsstilsfaktorer som røyking og alkohol, deltagelse i sosialt liv og viktige beslutninger om boforhold og det å ta imot hjelp. Boken gir også gode eksempler på bruk av motiverende samtaler ved kognitiv svikt og demens.

Les mer: Motiverende samtaler i eldreomsorgen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ivarsson, Barbro Holm og Ortiz, Liria. MI – Motiverende samtaler:  En praktisk håndbok for eldreomsorgen. 115 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 299 ISBN 978-82-05-49242-4

Innhenter erfaringer om medisinfri behandling (Dagens Medisin)

Motiverende intervju. Ill.foto: Colourbox.
Det fins lite forskning om medikamentfri behandling av alvorlige psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

De regionale helseforetakene har fått 250.000 kroner i støtte fra Helsedirektoratet til nettverkssamlinger for de kliniske fagmiljøene og forskerne som arbeider med evalueringen av medikamentfri behandling i psykisk helsevern.

Lisbeth Nilsen

Alle regionale helseforetak (RHF) skulle innen 1. juni i fjor ha etablert tilbud om medikamentfri behandling for pasienter innen psykisk helsevern. Nå samles erfaringene fra de ulike tilbudene i landet. RHF-ene har fått 250.000 kroner i støtte fra Helsedirektoratet for å arrangere tre nettverkssamlinger for de kliniske fagmiljøene og forskerne som arbeider med evalueringen.

– Helseregionene har valgt å løse oppdraget svært ulikt. Det er begrenset med erfaring med medikamentfri behandling av alvorlig psykisk lidelse og det har derfor vært stor interesse for å møtes på tvers av regionene for å utveksle erfaringer, sier psykologspesialist og seksjonsleder for psykisk helse og rus i Helse Nord, Jon Tomas Finnsson til Dagens Medisin.

Les mer: Innhenter erfaringer om medisinfri behandling (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: