Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykoterapi

En av Helsebibliotekets tidsskriftspakker går ut fra nyttår

psykolog i samtale med pasient

Kuttet i tidsskrifttilbudet fra Helsebiblioteket gjelder også deg som jobber i psykisk helse-feltet. Ill.foto: Colourbox.

Fra 1. januar 2019 går Taylor & Francis-pakken ut av Helsebibliotekets tidsskrifttilbud. Det betyr blant annet at flere psykiatri- og psykologitidsskrifter ikke kan leses i fulltekst via Helsebiblioteket lenger.

Bakgrunnen er innsparinger.

Blant abonnementene som går ut, er:

  • Alcoholism Treatment Quarterly
  • Behavioral Sleep Medicine
  • International Journal of Psychiatry in Clinical Practice
  • International Review of Psychiatry
  • Journal Of Addictive Diseases
  • Journal Of Child & Adolescent Substance Abuse
  • Journal Of Dual Diagnosis
  • Journal Of Ethnicity In Substance Abuse
  • Journal of Psychoactive Drugs
  • Nordic Journal of Psychiatry
  • Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes
  • Psychology, Health & Medicine
  • Substance Abuse
  • The Neurodiagnostic Journal
  • World Journal of Biological Psychiatry

En rekke andre tidsskrifter er fortsatt tilgjengelige.

Les mer: Kutt i tidsskrifttilbudet på Helsebiblioteket

 

Det blir til mellom oss (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

et barns hånd holder fast i en voksen hånd
Når to mennesker møtes, skapes noe nytt. Ill.foto: Colourbox

Ingen blir til uten i samspill med andre. Utviklingsrettet, intersubjektiv terapi vektlegger hvordan selve relasjonen er endringsskapende.

Av Gry Sannem Hustad

Fra første stund er mennesket sosialt og vendt mot andre. Utvikling av selvet og utvikling av relasjoner er to sider av samme sak (Johnsen, Sundet & Torsteinsson, 2000). Beskrivelsen diktet gir av å være alene, gjør intuitivt vondt. Å være i kontakt, bli forstått og føle tilhørighet er helt grunnleggende, og kanskje de viktigste elementene i menneskers psykiske helse – og uhelse. Definisjonen av intersubjektivitet ligger i ordet. Det handler om det som skjer mellom subjekter som møtes. Intersubjektivitet kan defineres som samspillet mellom to ulike subjektive verdener (Benjamin, 1990), eller som et opplevelsesfellesskap mellom to (Hansen, 2012). Når to mennesker møtes, oppstår det noe nytt mellom dem, som er samskapt og noe mer enn individene hver for seg.

Spedbarnsforskningen har gitt empirisk grunnlag for å si at en slik intersubjektiv deling skjer fra det øyeblikket barnet fødes (Stern, 2003). Barn har en medfødt kapasitet til å inngå i samspill, være oppmerksomme på andre og regulere seg i relasjon til andre menneskers intensjoner og følelser. Det er et samspill som handler om gjensidig utveksling og påvirkning av hverandre over tid (Svendsen & Johns, 2016). Perspektivet har i økende grad fått støtte gjennom nevrobiologisk forskning (Hart & Kæreby, 2009). I terapi med barn i et intersubjektivt perspektiv bruker terapeuten kunnskap fra blant annet spedbarnsforskningen som utgangspunkt for å forstå grunnleggende psykologiske og relasjonelle prosesser og hvordan man kan legge til rette for utvikling (se f.eks. Hansen, 2012; Stern, 2003). I terapi søker man å støtte barns utvikling gjennom et fortettet, systematisk og målrettet samspill, med den hensikt å utvikle grunnfunksjoner som selvregulering. Med selvregulering menes å ha kontroll over egne emosjonelle, kognitive, oppmerksomhets-, fysiologiske og relasjonelle prosesser (Braarud & Nordanger, 2011).

Fenomener som synkronisering, imitasjon, affektiv inntoning og felles oppmerksomhet er noe av det som synes å ha effekt for utvikling av selvet og selvregulering både i barns normalutvikling og i terapi (Stern, 2003). Den affektive dialogen tenkes å være av avgjørende betydning for barnets og klientens utvikling (Hansen, 1996). Det er altså ikke først og fremst samtale, lek og det man observerer av aktiviteter, som har virkning. Det er i mikroprosessene som oppstår her og nå i terapirommet, at utviklingen og endringen skjer, i det som Stern (2004) kaller «møte-øyeblikk».

Les mer: Det blir til mellom oss (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Digitale tiltak for samlivsproblemer kan være nyttige (FHI)

Parterapi på nett kan være et alternativ eller supplement til vanlig parterapi. Ill.foto: Colourbox

Folkehelseinstiuttet har laget en systematisk oversikt om effekten av digitale tiltak innen parterapi. Oversikten gjelder par som av ulike årsaker ikke kan eller vil møte opp ansikt-til-ansikt hos en terapeut, på et kurs eller en gruppesamling.  

Fysiske møter med terapeut eller veileder kan hjelpe par som har eller står i fare for å utvikle relasjonelle problemer. Men slike møter vil ikke alltid kunne nå alle som har behov for denne typen støtte eller hjelp. Digitale tiltak er lansert som et alternativ eller supplement for par som av ulike årsaker ikke kan eller vil komme til et fysisk møte.

Oversikten viser at digitale tiltak kan ha positive (små til middels) effekter på blant annen opplevd tilfredshet i relasjonen og bedre kommunikasjon, sammenlignet med å stå på venteliste/ingen tiltak. Vi kan ikke gi klare svar på om digitale tiltak fungerer bedre eller dårligere enn tiltak ansikt-til-ansikt.

Les mer: Digitale tiltak for par med relasjonelle problemer: en systematisk oversikt

Relevante søkeord: parterapi, familieterapi

 

Computerlevert CBT til stoffmisbrukere, sammenliknet med CBT levert av mennesker

psykoterapi
Kognitiv atferdsterapi levert av en datamaskin gav større langtidseffekt enn CBT levert av mennesker. Ill.foto: Colourbox.

Kognitiv atferdsterapi (CBT) levert av datamaskin kan være like bra som CBT levert av mennesker, ifølge en ny studie nylig publisert i American Journal of Psychiatry. 

Tidligere studier har vist varig effekt av computerlevert CBT som tillegg til vanlig CBT. I en ny studie ble computerlevert CBT som eneste behandling sammenliknet med CBT levert av mennesker, samt med standard behandling. Behandlingene med sammenliknet med hensyn til effekt og sikkerhet.

Metode

Studien var et randomisert kontrollert forsøk, der 137 personer med pågående rusmisbruk og rusavhengighet ble randomisert til å motta standard behandling, ukentlig individuell CBT og computerlevert CBT med en kort ukentlig monitorering.

Resultater

Hyppigheten av behandlingseksponering varierte mellom gruppene, med best etterlevelse i gruppen for computerlevert CBT. Deltakerne som mottok CBT eller computerlevert CBT reduserte frekvensen av narkotikabruk signifikant mer enn dem som fikk standard behandling.

Oppfølging etter seks måneder indikerte fortsatt større nytte av computerlevert CBT (pluss monitorering) enn av standard behandling, men ikke for CBT levert av mennesker.

Analyse av sekundære utfall tydet på at deltakerne i gruppen som fikk computerlevert CBT viste den beste læringen av kognitive begreper og atferdsbegreper, samt størst tilfredshet med behandlingen.

Konklusjoner

Denne første studien av computerlevert CBT som eneste behandling levert i en klinisk setting til en sammensatt gruppe av pasienter med pågående rusmisbruk tydet på at behandlingen var trygg, effektiv og at effekten varte. Behandlingen var også godt likt av deltakerne. Mens menneskelevert CBT var effektiv i behandlingsperioden, ble den overraskende assosiert med høyere frafallsrate og lavere effekt ved oppfølging.

Les sammendrag herRandomized Clinical Trial of Computerized and Clinician-Delivered CBT in Comparison With Standard Outpatient Treatment for Substance Use Disorders

Denne studien har blitt framhevet av McMaster Plus som at den er svært nyhetsverdig  og relevant for fagområdet. McMaster Plus er en nyhetstjeneste Helsebiblioteket har kjøpt inn for alle i Norge. Nyhetstjenesten består i at over 2000 klinikere går gjennom 120 sentrale tidsskrifter og plukker ut de beste artiklene. Du kan abonnere på nyheter innen ditt fagområde ved å melde deg på (gratis).

Relevante søkeord: psykoterapi, rusmisbruk, stoffmisbruk, narkotika, computer, terapeut, psykolog, psykiater, datamaskin

Kognitiv atferdsterapi reduserer ikke depresjon for de fleste epilepsipasienter

Deprimert mann
Rundt en tredel av deprimerte epilepsipasienter ble bedre av CBT. Ill.foto: Colourbox.

Psykologisk behandling blir ofte anbefalt mot depresjon og angst hos epilepsipasienter. En første systematiske oversikten evaluerer nå den kliniske relevansen av symptomendring som behandlingen gir pasienter.

Databasesøket inkluderte relevante artikler om voksne fram til mars 2017. Studiekvaliteten ble evaluert og artikkelforfatterne ble spurt om deltakernes plager før og etter behandling. Databasesøket ga 580 unike artikler, men bare 8 artikler ble funnet relevante og inkludert. Individuelle deltakerdata ble mottatt for 5 av studiene, og dette omfattet 398 pasienter (85 prosent av de 470 deltakerne).

Depresjon var primært utfallsmål i alle studiene, angst sekundært utfallsmål i én studie.

Resultatene tydet på en sannsynlig pålitelig bedring i depresjonssymtomer for pasientene som fikk kognitiv atferdsterapi, men graden av bedring var liten. Depresjonssymptomene has de fleste deltakerne (66,9 prosent) var «uendret», og 2,9 prosent ble verre. Bare 30,4 prosent ble pålitelig bedre. I kontrollgruppen hadde 10,2 prosent blitt pålitelig bedre uten behandling.

Det har vært gjort lite forskning på feltet, og forfatterne av oversikten konkluderer med at det er behov for flere store og gode studier.

Les mer:

Cognitive-behavioural therapy does not meaningfully reduce depression in most people with epilepsy: a systematic review of clinically reliable improvement. (J Neurol Neurosurg Psychiatry)

Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry utgis av BMJ. Tidsskriftet er tilgjengelig for alle i Norge uten innlogging, da Helsebiblioteket har kjøpt det fri for alle med norsk IP-adresse.

 

Gruppeterapi for ungdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

gruppe ungdom som holder rundt hverandres skuldre
Ungdom kan ha spesielt stor nytte av gruppeterapi. Ill.foto: Colourbox.

Gruppeterapi kan være særlig gunstig for ungdom med psykiske vansker. Terapien gir de unge en følelse av tilhørighet til jevnaldrende, og de forstår seg selv og andre bedre. Men det finnes få gruppeterapeutiske tilbud rettet inn mot ungdom her til lands.

Av Katrine Heim Gjesvik, Line Indrevoll Stänicke, Magne Olav Gudmestad, Lone Dragland

– Jeg skjønner ikke helt greia med å skulle gå i individualterapi. Der ville det jo bare vært meg, mine tanker og mine problemer. Det jeg trenger er å høre hva andre mener og er opptatte av. Hva synes de, liksom. Det er det som er så bra med å gå i gruppe – at det er andre der. (Mari, 15 år)

Mange ungdommer strever med lav selvfølelse og usikkerhet i forholdet til andre (Ungdata, 2016). Trolig strever ungdom med psykiske vansker mer med dette enn ungdom flest. Resultatet er ofte isolasjon, som igjen forsterker deres sosiale vansker og hindrer viktige utviklingsoppgaver i ungdomstiden i å finne sted. Ungdomstiden ble av Erik H. Erikson (1968) beskrevet som en «sosial krise» der barnet reorienterer seg fra foreldre til jevnaldrende og prøver ut sosiale roller. For ungdom er det viktig å oppleve seg både som del av en sammenheng og som en atskilt person for å kunne utvikle en moden identitet (Wrangsjö & Winberg-Salomonsson, 2006). Ikke bare sosiale, men også biologiske, kognitive, emosjonelle og relasjonelle endringer preger ungdomstiden – det foregår en transformasjon (Landmark & Stänicke, 2016; Siegel, 2013). Ut fra de utviklingspsykologiske temaene trenger ungdom et sosialt nettverk eller en gruppe der de kan prøve ut nye roller og væremåter og utforske følelser og strategier for mestring.

Å møte jevnaldrende i samme situasjon kan være en sterk motiverende faktor i en behandlingsprosess.

Å delta i gruppeterapi kan gi ungdom med psykiske vansker en følelse av tilhørighet til jevnaldergruppen, økt forståelse av seg selv og andre og en opplevelse av sosial mestring. Dette er erfaringer som kan styrke dem på flere arenaer og virke positivt inn på deres psykiske vansker. Å møte jevnaldrende i samme situasjon kan dessuten være en sterk motiverende faktor i en behandlingsprosess. Dette var tilfellet for Dina, som vi skal bli litt bedre kjent med på de neste sidene. Sammen med Mari, som innledet vårt bidrag, var hun en av deltakerne i en av våre grupper.

Les mer: Gruppeterapi for ungdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Medfølelse for spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tynn ung mann
CFT ble utviklet for pasienter som ikke responderte på andre psykoterapier. Ill.foto: Colourbox.

Pasienter med spiseforstyrrelser kjenner ofte på skam og selvkritikk, og mange har problemer med følelsesregulering. Medfølelsesfokusert terapi tilpasset spiseforstyrrelser (CFT-E) er en ny og lovende behandlingsform for nettopp disse problemstillingene.

Av Malin Elisabeth Olofsson, KariAnne R. Vrabel

MEDFØLELSESFOKUSERT TERAPI (eng. Compassion-focused therapy; CFT) er en integrativ, transdiagnostisk behandlingsmodell med utgangspunkt i blant annet evolusjonsteori, nevrovitenskap og tilknytningsteori. Sentralt i modellen er utvikling av en medfølende holdning overfor seg selv og andre, samt regulering av følelser (Gilbert, 2009). Det psykologiske begrepet «medfølelse» omfatter disse egenskapene eller holdningene: vishet, styrke, varme og aksept. Medfølelse er på samme tid en affekt, en tanke, en motivasjon og en handling. Begrepet kan oppsummeres som evnen til «å være oppmerksom på og motivert til å prøve å redusere lidelse samt øke velbehag» (Goetz, Keltner & Simon-Thomas, 2010, s.2).

CFT ble utviklet etter oppdagelsen av at noen pasienter, spesielt de med mye skam og selvkritikk, ikke responderte tilfredsstillende på intervensjoner, som for eksempel kognitiv restrukturering. De forsto logikken bak teknikkene, men klarte ikke å føle annerledes grunnet redusert tilgang på affektive systemer. Derfor retter CFT seg eksplisitt mot følelsesreguleringssystemet med formålet å minske skam og selvkritikk, og derigjennom redusere psykiatriske symptomer (Gilbert, 2009). CFT har blitt anvendt som tilnærming for en rekke psykologiske lidelser, inklusive schizofreni, depresjon, post-traumatisk stresslidelse (PTSD), angst og spiseforstyrrelser (Beaumont, Galpin, & Jenkins, 2012; Goss & Allan, 2010; Lucre & Corten, 2012). Foreløpige resultater viser bedre effekt enn ingen behandling og tilsvarende effekt som «treatment as usual» (Leaviss & Uttley, 2014). CFT er en relativt ny tilnærming, og forskningsresultatene er inntil videre begrenset. CFT er blitt tilpasset spiseforstyrrelser under forkortelsen CFT-E (Goss & Allan, 2010) og blir nå prøvd ut for inneliggende pasienter og evaluert via to forskningsprosjekter. Vi ønsker derfor å gi en kort innføring i CFT-E som et lovende behandlingsalternativ for spiseforstyrrelser, med forbehold om at mer forskning må til for å klargjøre modellens langsiktige effekt.

Les mer: Medfølelse for spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Klinisk signifikans i praksis (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Psykoterapi
Klinisk signifikans er også interessant på individnivå. Ill.foto: Colourbox.

Klinisk signifikans er ikke bare nyttig på gruppenivå. Den statistiske tilnærmingen kan også brukes for å se på endring i enkeltpasienters behandlingsforløp.

Av Tomas Formo Langkaas, Sverre Urnes Johnson, Kjersti Stenshorne, Cecilie Collin-Tiller, KariAnne R. Vrabel

Å følge med på pasienters utvikling er en sentral del av klinisk praksis. Innenfor psykoterapifeltet i dag finnes det to hovedtilnærminger til dette. Man kan enten gjøre det (1) gjennom vanlig klinisk observasjon eller (2) ved å ta i bruk et etablert tilbakemeldingssystem som eksempelvis Outcome Questionnaire (OQ; Lambert, 2015) eller Partners for Change Outcome Management System (PCOMS; Duncan & Reese, 2015). Det er fordeler og ulemper ved begge tilnærminger.

Fordelen med etablerte tilbakemeldingssystemer er at de kommer med normer og tolkningsregler som gir vitenskapelig basert kunnskapsgrunnlag for å vurdere behandlingsutvikling. Ulempen er at disse systemene er svært generelle og i begrenset grad gir informasjon om utvikling på spesifikke behandlingsmål i spesifikke saker. Her har derimot vanlig klinisk observasjon en fordel fordi man kan følge med på helt spesifikke behandlingsmål og i større grad finjustere behandlingstilnærming etter disse observasjonene. Ulempene ved klinisk observasjon er at det ofte vil være usikkerhet ved i hvor stor grad en observert endring gjenspeiler reell endring, samt risiko for å overfortolke observerte endringer til å være av større betydning enn det er faktisk grunnlag for.

Studier viser at behandlere ofte er i overkant optimistiske om behandlingsutvikling og i for liten grad fanger opp uheldig behandlingsutvikling (Hannan et al., 2005; Walfish, McAlister, O’Donnell, & Lambert, 2012). Dette har vært sentrale argumenter for å få behandlere til å bruke tilbakemeldingssystemer med tilhørende normer og feilmarginer for tolkning. Samtidig ser det ut til at det fungerer dårlig å pålegge behandlere å bruke standardisert måling. Garland, Kruse og Aarons (2003) fant at 92 % av behandlere som ble pålagt systematisk måling, valgte å ikke forholde seg til disse målingene når de tok kliniske beslutninger. Undersøkelsen deres viste videre at vanlige motforestillinger mot måling så ut til å ordne seg i tre hovedtemaer: (1) Systematisk måling oppleves som ressurskrevende, (2) det er usikkerhet rundt målingenes gyldighet og relevans, og (3) det oppleves vanskelig å tolke måleresultater på en måte som er nyttig i enkeltsaker.

Les mer: Klinisk signifikans i praksis (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: