Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykoterapi

Bokanmeldelse: Treffsikkert om traumebehandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Traumeinteresserte terapeuter vil sette pris på denne boka.

Traumefokusert kognitiv adferdsterapi (TF-CBT) bør også kunne gi terapeuter uten erfaring med modellen selvtillit til å prøve den ut.

Av Lise Tveter

Mange psykologer i barne- og ungdomsfeltet kjenner til traumefokusert kognitiv adferdsterapi (TF-CBT) gjennom studier, videreutdanning eller implementeringsprosjektet til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Selv leste jeg første engelske utgave av boken på profesjonsstudiet, og har siden fått TF-CBT-trening via implementeringsprosjektet.

Etter at andre utgave kom ut i 2017, er boken nå oversatt til norsk, noe BUP-er i implementeringsprosjektet og traumeinteresserte terapeuter nok vil sette pris på.

Praktisk verktøy i terapi

Behandling av traumer og traumatisk sorg gir en systematisk opplæring i en terapiform som har et godt evidensgrunnlag, er vel gjennomtenkt og har en logisk oppbygging. Forfatterne gir en grundig innføring i traumer og traumereaksjoner, før det gis en steg-for-steg-oppskrift på hvordan man kan jobbe med behandling i en komponentbasert TF-CBT-modell. Komponentene fungerer på et vis som puslespillbrikker som kan brukes som separate og nyttige deler, men der alle må på plass for å oppnå det beste resultatet. Gjennomgangen er grundig og ryddig, og burde også kunne gi terapeuter uten tidligere erfaring med TF-CBT kunnskap og selvtillit til å prøve ut modellen.

Judith A. Cohen, Esther Deblinger, Anthony P. Mannarino. Behandling av traumer og traumatisk sorg hos barn og ungdom. Universitetsforlaget, 2018. 392 sider

Les mer: Treffsikkert om traumebehandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Forfatterne gjør både psykoanalysen og uforståelige barn begripelige (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Fullspekket med forskning og klinisk praksis, men også historie og filosofi.

Siden studietida har jeg lidd av moderat lesevegring, og jeg leser i grunnen kun det jeg virkelig må.

Da jeg gikk ut i barselpermisjon fra jobben min i BUP, fikk jeg imidlertid plutselig for meg at jeg ville titte på den relativt nye boka Det uforståelige barnet – kanskje forståelig nok.

Som kommende mamma var jo tittelen i seg selv appellerende. Boka viste seg å være en høydare! Den er fullspekket med forskning og klinisk praksis, men også historie og filosofi. Boka har intet mindre enn 13 kapitler, og retter seg mot både foreldre og oss som jobber med barn. Jeg likte at de gjennomgående holder oppe en undring rundt barnets indre opplevelse.

Anders Flækøy Landmark og Line Indrevoll Stänicke: «Det uforståelig barnet»

Les mer: Forfatterne gjør både psykoanalysen og uforståelige barn begripelige (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Gruppeterapiens frigjørende potensial (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Gruppeterapi som behandlingsmetode møter ofte skepsis.

Jeg skulle ønske denne boka hadde vært tilgjengelig da jeg selv var fersk gruppeterapeut.

Anmeldt av  Lene Zander Løkken

“I en terapitime jeg hadde sammen med moren din, sa jeg at jeg hadde funnet en metode, og at den fungerte, og at jeg ikke ville eller torde å endre på den. Terapeuten sa med et smil at metoden nettopp ikke fungerte, siden jeg var et dypt ensomt menneske. Men hvis det føles bra å være ensom, da? sa jeg. Det er aldri bra å være ensom, sa hun. Jeg tror hun tar feil, men det kan hende jeg gjør det fordi det truer fortellingen min, hvem jeg er for meg selv, som jeg holder fast ved gjennom all slags vær og alle årstider, selv om den innebærer at jeg er nedtrykt hver eneste morgen jeg våkner, og selv om jeg er kontinuerlig jaget av skyld og skam, for tross alt fungerer det, slik skallet fungerer for krabben der den krabber sidelengs i mørket på havets bunn (…)” Karl Ove Knausgård, Om sommeren, 2016

Karl Ove Knausgårds varemerke er det grenseløst selvutleverende. Han beskriver usikkerhet, selvforakt og eksistensiell ensomhet med en kjølig distanse, og kommer ubehagelig nær. Synnøve Ness Bjerkes lærebok om gruppeterapi har også fokus på ensomhet, relasjoner og skammens begrensninger, men beskrivelsen av forsøkene på å frigjøre seg og komme nær er diametralt motsatte.

Forfatteren, som er psykiater, gruppeanalytiker, veileder og undervisningsleder ved Institutt for gruppeanalyse i Oslo, innleder med det første hinderet gruppeterapi som behandlingsmetode ofte møter, nemlig skepsis. Et paradoks, når ensomhet er et større problem for folkehelsen i vestlige land i dag enn eksempelvis summen av problemer knyttet til overvekt, røyking og alkoholbruk. Hun plasserer mennesket biologisk og sosialt som et «gruppedyr», med beskrivelser av gruppers grunnleggende betydning for identitet. Hun belyser de sterke positive kreftene i grupper, så vel som de potensielt destruktive via gruppeterapiens historie.

Les mer: Gruppeterapiens frigjørende potensial (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Synnøve Ness Bjerke. Gruppeterapi. Grunnleggende om  hvorfor og hvordan, Gyldendal, 2018.  304 sider

– Språkanalyse må erstatte empirisk forskning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

par som leser i parken
Empirisk forskning er ikke den eneste veien til innsikt. Ill.foto: Colourbox.

Overvurderingen av det empiriske og undervurderingen av det selvfølgelige har ført oss inn i teoretiske og metodiske blindgater og til en praktisk lite anvendbar psykologi.

Av Jan Smedslund

Et yrkesliv som akademiker og praktiker har fått meg til å undre over hvor mye og på hvilken måte psykologers reelle viten og ferdigheter har økt de siste hundre årene. Særlig er jeg i tvil om det enorme og stadig stigende antallet empiriske studier gir forventet resultat.

Hvis resultatet faktisk har uteblitt, hvordan kan dette forklares, og hvorfor fortsetter forskningen allikevel i det samme, tilsynelatende ufruktbare sporet? Jeg tror at innsamlingen av data blir holdt ved like av et sosialt belønningssystem (grader og stillinger) og fortsetter fordi man ikke har gjort en tilstrekkelig grundig vurdering av holdbarheten av de forutsetninger man implisitt bygger på, og som ikke tar i betraktning særegne trekk ved psykologiske fenomener.

Den ensidige vektleggingen av empirisk forskning går også parallelt med en manglende erkjennelse av hvor mye som er nødvendig sant i psykologien, og av at det ikke er mulig å finne noe prinsipielt nytt i faget. Psykologi handler om oss selv, og kanskje kan vi ikke oppdage noe grunnleggende nytt om oss selv da vi ikke kan se oss selv utenfra. En analogi er at man ikke kan blåse opp en ballong innenfra.

Les mer: Språkanalyse må erstatte empirisk forskning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kva typar mellom­menneskelege situasjonar opplever norske psykologar oftast og som mest krevjande? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Deprimert ung mann på bro
Selvmordstankar hos pasientar er blant dei vanskelegaste problema psykologar må handtere. Ill.foto: Colourbox.

Kva typar mellom­menneskelege situasjonar opplever norske psykologar oftast og som mest krevjande? Målet var å kunne nytte resultata for å utvikle eit videomateriale som gjer det mogleg for psykologstudentar å trene på relevante, krevjande mellommenneskelege situasjonar.

Av Signe Hjelen Stige, Ingrid Dundas, Elisabeth Schanche og Aslak Hjeltnes

Måten terapeuten løyser krevjande mellommenneskelege situasjonar på, er avgjerande for den helsehjelpa som blir gitt. Kva type krevjande situasjonar psykologar oftast møter i sitt virke, og kva situasjonar dei opplever som mest krevjande, er i mindre grad utforska.

Som klinisk personale står psykologar og anna helsepersonell dagleg i krevjande situasjonar, der dei både skal løyse faglege oppgåver innanfor gitt regelverk og ressursrammer og samstundes ivareta klienten dei har framføre seg, på det mellommenneskelege plan (Søreide, 2017). Dette stiller ofte store krav til psykologen eller terapeuten si evne til å forstå og handtere desse reaksjonane i klienten og seg sjølv på en konstruktiv og ivaretakande måte (Moltu, Binder & Nielsen, 2010; Smith, Kleijn, & Hutschemaekers, 2007).

Les mer: Kva typar mellom­menneskelege situasjonar opplever norske psykologar oftast og som mest krevjande? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Atferdsanalysens glemte potensial (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Menn og kvinner som ser på TV, forskjellige uttrykk
I atferdsanalyse kartlegges forhold som påvirker en persons væremåte. Ill.foto: Colourbox.

Få kaller seg atferdsanalytiker i dag, men prinsipper fra atferdsanalysen er vel verdt å ta vare på.

Av Jan Skjerve og Sissel Reichelt

På 70- og 80-tallet var mange norske klinikere på leting etter nye arbeidsredskaper. Den psykodynamiske tradisjonen de hadde fått opplæring i, kjentes utilstrekkelig. For en god del psykologer åpnet atferdsanalyse og atferdsterapi for andre tenke- og arbeidsmåter, særlig gjaldt det dem som arbeidet med barn og utviklingshemmete. Enkelte atferdsterapeuter ble forkjempere for tradisjonen, mens andre ble mer eklektiske og supplerte atferdstenkningen med elementer fra andre orienteringer. I dag hører vi sjelden at noen omtaler seg selv som atferdsanalytiker.

Atferdsterapeutiske arbeidsmåter gjenfinnes imidlertid hos kognitive atferdsterapeuter, PMTO (Parent Management Training, Oregon)-terapeuter, MST (Multi Systemic Therapy)-terapeuter og de som arbeider med acceptance- and commitment-terapi. Disse retningene mangler imidlertid mange av de atferdsanalytiske prinsippene som var sentrale i arbeidsmetodikken for tretti til femti år siden. Vi mener at en rekke atferdsanalytiske fremgangsmåter, som det i dag gis liten eller ingen opplæring i, er vel verdt å ta vare på.

Atferdsanalysens konkrete funksjons- og relasjonsanalyse, det vil si kartleggingen av de kognitive, fysiologiske, sosiale og materielle forholdene som påvirker en persons væremåte, er grunnlag for terapiutforming på en måte som tradisjonell diagnostisering ikke gir. I atferdsanalytisk konsultasjon er psykologens arbeid i hovedsak rettet mot å analysere samspillet mellom klienten og nøkkelpersoner i miljøet, som foreldre, barnehagepersonale og lærere, og å styrke ferdighetene deres. Konsultasjonen bistår klientens nære personer med å utføre oppgavene deres i samspillet på en måte som hjelper klienten til å fungere bedre.

Les mer: Atferdsanalysens glemte potensial (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tidsskriftpakken PsycARTICLES går ut av Helsebiblioteket

alvorlig mann som leser
Tidsskrifttilbudet fra Helsebiblioteket reduseres fra 1.mars. Ill.foto: Colourbox.

Fra 1. mars 2020 vil Helsebiblioteket ikke lenger kunne tilby tidsskriftpakken PsycARTICLES. Bakgrunnen er økonomiske utfordringer.

Valutasvingninger, prisstigninger på andre avtaler og en prioritering av mest mulig sammenfattet kunnskap er blant årsakene til at pakken går ut.

PsycARTICLES inneholder tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen. Mange regnes som sentrale innen sitt felt. I tillegg til PsycARTICLES sier Helsebiblioteket også opp tidsskriftpakken fra ProQuest.

Fjorårets anbudskonkurranse for oppslagsverk til helsetjenesten resulterte i at Helsebiblioteket fortsetter å tilby tilgang til oppslagsverkene UpToDate, BMJ Best Practice og Micromedex for tre nye år. Dette er sentrale ressurser for helsetjenesten, både for klinikere i helsetjenesten og for studenter på de helsefaglige studiene rundt i landet. Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate inneholder sammenfattet kunnskap om behandling av psykiske lidelser.

Tilbudet gjennom Helsebiblioteket inkluderer fortsatt de bibliografiske databasene fra Ovid og Ebsco, Cochrane Library, retningslinjedatabasen G-I-N og de nevnte kliniske oppslagsverkene. I tillegg gir vi nasjonal tilgang til de store generelle medisinske tidsskriftene som Annals of Internal Medicine, British Medical Journal (BMJ), New England Journal of Medicine og JAMA, samt flere tidsskrifter fra disse utgiverne.

JAMA utgir også JAMA Psychiatry, og dette tidsskriftet tilbyr vi fortsatt med nasjonal tilgang (ingen innlogging nødvendig).

BMJ utgir blant annet disse tidsskriftene som fortsatt er tilgjengelige for alle i Norge:

BMJ (The British Medical Journal) inneholder mye psykisk helse-stoff, og det samme gjelder NEJM (New England Journal of Medicine).

Relevante søkeord: tidsskrifter, PsycARTICLES, Helsebiblioteket, psykologi, psykologitidsskrifter, psykiatri, psykisk helse

Bokanmeldelse: Differensial­diagnostisk koldtbord (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Vi skal behandle mennesker, ikke lidelser, fremholder forfatteren.

Nancy McWilliams imponerer i en nyoversatt bok om nytteverdien av psykoanalytisk personlighetsdiagnostikk.

Vi skal behandle pasienter – ikke lidelser, er Nancy McWilliams mantra i boken Psykoanalytisk diagnostikk – personlighetsstrukturer i terapiprosessen fra 2018. Formålet er å hjelpe terapeuter til å bli mer sensitive for de «dypere» aspektene ved pasientens personlighet. Hun starter derfor boken med å definere hvilke områder av personligheten hun mener er mest klinisk relevante.

Dernest anfører hun hvordan individuelle forskjeller fordeler seg langs noen dimensjoner. Til slutt drøfter hun forskjellen mellom en sunn og en patologisk personlighet. For det gir ingen mening å ta stilling til om noe er et avvik, om en ikke også har et begrep om hva som er friskt eller normalt.

Les mer: Differensial­diagnostisk koldtbord (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: