Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykoterapi

Partnervold betydelig ned med gruppebasert kognitiv terapi (NAPHA)

menn som sitter på stoler i en gruppe
Gruppeterapi ser til å ha effekt, ifølge studien. Ill.foto: Mostphotos.

Psykologisk gruppebehandling for å redusere partnervold virker, og det ganske godt, viser ny studie fra Brøset i Trondheim.

Av Møyfrid Kjølsdal

Utgangspunktet var å se om kognitiv terapi hadde effekt på partnervold i det hele tatt, i en strukturert gruppebehandling. Til nå har det nemlig vært lite forskning på dette, og den har vist liten effekt, sier Merete Berg Nesset, som står bak en ny RCT-studie om dette temaet. Studien er en av fire som inngår i Merete Berg Nessets doktoravhandling «Reducing intimate partner violence through police interventions and group therapy», som hun disputerte med i går.

Les mer: Partnervold betydelig ned med gruppebasert kognitiv terapi (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Bokanmeldelse: Forsmak på skjermvennlig terapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
En av få bøker om temaet.

Veiledet internettbehandling gir håp om enda bedre psykologhjelp i fremtiden. 

Veiledet internettbehandling av Tine Nordgreen og Arne Repål kom i 2019. Boken er ikke den første som blir utgitt på norsk om temaet, men det er ikke langt ifra. Det er overraskende at så lite er skrevet om en metode som kan hjelpe så mange.

På tross av at Norge både har et av verdens beste helsetilbud og størstedelen av befolkningen har tilgang til internett, er tilgangen til internettbasert psykologisk behandling likevel dårlig. Nordgreen og Repål viser allerede på første side i boken at det ikke kan forklares med skepsis fra befolkningens side. Rapporten Digitale helsetjenester (Forbrukerrådet, 2018) viser at 84 prosent er positive til bruk av ny teknologi innenfor helse og omsorg.

Les mer: Forsmak på skjermvennlig terapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Veiledet internettbehandling av Tine Nordgreen og Arne Repål, 2019, Gyldendal, 157 sider.

Debatt: Mot det digitale (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

videomøte
Forfatterne av et innlegg i Tidsskrift for Norsk psykologforening tviler på at videokonsultasjoner kan likestilles eller være bedre enn tradisjonell terapi. Ill.foto: Mostphotos.

Det eksisterer en selvinnlysende eksistensiell forskjell mellom å kommunisere nærhet, omsorg og kjærlighet mellom mennesker i samme rom og å gjøre det via en skjerm.

Av Per Are Løkke, Linda Røer-Nilsen og Julie Barrie

Svein Øverland og Kaja Asbjørnsen Betin skriver i en kronikk i Aftenposten 29. mars 2020: «Digital psykologi redder oss i motgangens tid […] vi tror at vi etter krisen vil oppdage at mange av de løsningene krisen har fått oss til å prøve ut, er like gode eller til og med bedre enn dem vi brukte før krisen.»

Vi er tre privatpraktiserende psykologer som, i likhet med mange av våre kolleger, brått ble nødt til å stenge kontoret for ordinære pasientmøter. Fra en marsdag til en annen satt terapeutene og pasientene i hvert sitt hjem og snakket sammen på nett eller i telefonen.

Vi er enige i at digital psykologi har fungert som en redning, men stiller oss generelt tvilende til at denne arbeidsmåten kan likestilles eller være enda bedre enn tradisjonell terapi. Vi vil i denne kronikken oppsummere noen av våre erfaringer, især med videokonsultasjoner.

Overgangen til skjerm

Ingen av oss hadde brukt nett i terapi tidligere. Det var umiddelbart spennende å mestre en annen og mer moderne modalitet som terapeut. Det var ikke komplisert å få tilgang, og pasientene klarte enkelt å koble seg på fra sine modaliteter (pc, mac, nettbrett, smarttelefon).

Når vi snakker med pasientene på nett, er den vanlige intersubjektive og relasjonelle kontakten opphevet En god andel pasienter sa ja til videoterapi og uttrykte at de var glad for at det var mulig å opprettholde kontakten. Mange hadde også erfaringer fra tidligere med å kommunisere på denne måten med familie og venner (Skype, FaceTime) eller kolleger (Microsoft teams, Zoom) eller med andre yrkesgrupper som eksempelvis fastlegen.  Samtidig var det også en del som ikke ønsket videokonsultasjon.

Vi erfarte at pasienter som betaler for sine terapier selv, i mye større grad har ønsket å utsette timene til vi igjen kan møtes på kontoret. Det kan gi inntrykk av at de er mer tilbakeholdne med å betale for timer når de ikke får «den ordentlige» terapien. Pasienter som går hos avtalespesialister, har gjennomgående vært mer positive til å gå over til videoterapi. Det kan selvfølgelig også først og fremst ha sammenheng med et større behov hos denne gruppen pasienter. Men også blant disse har det vært langt flere avbestillinger.

Les mer: Mot det digitale (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

CORE – fritt tilgjengelig test for vurdering av psykoterapi

utfylling av skjema
CORE kan måle effekt av psykoterapi. Ill.foto: Colourbox.

Skåringsverktøyet CORE – Clinical Outcome in Routine Evaluation – brukes for å vurdere pasientens behov for psykoterapi, hvor godt terapien virker underveis, samt resultatet ved avslutning av terapien.

Kan terapeuter som arbeider i forskjellige miljøer og med forskjellig teoretisk bakgrunn, bruke samme skåringsverktøy for å vurdere arbeidet sitt? Et slikt verktøy må måle en felles kjerne (core) i terapien.  Clinical Outcomes in Routine Evaluation (CORE) gjør nettopp det. CORE er kort og lett å bruke. Det dekker velvære, problemer, fungering i livet og risiko for pasienten selv og andre. Verktøyet måler forskjell ved begynnelsen og avslutningen av behandlingen. CORE har blitt analysert på bakgrunn av 2000 svar, og verktøyet viser god reliabilitet og validitet. Det har høy sensivitet for endring.

CORE består av tre deler: CORE Vurdering for terapi, CORE-OM (selvutfylling) og CORE Avslutning av terapi. De tre delene gir til sammen en oversikt over problemer og plager pasienten har, en skår for grad av symptomer og plager, og en oppsummering av hva slags behandling som er gitt.

CORE-OM er selvutfylling for pasienten, og hvis den brukes ved innledning og avslutning av terapien angir den grad av endring i symptomer og plager fra start til avslutning. Man får ut en totalskår, og 4 subdimensjoner: Funksjon, problem, velvære og risiko – for skade på seg selv og andre. Kort skåringsmanual er vedlagt.

CORE er gratis å bruke. CORE-OM må ikke endres, men de to andre skjemaene kan endres utfra hva som passer best for den enkelte poliklinikk. Den godkjente norske oversettelsen er gjort av prof. dr. med. Vidje Hansen, Universitetet i Tromsø.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for psykoterapi (Helsebiblioteket)

Les mer om CORE

Relevante søkeord: CORE, skåringsverktøy, psykoterapi

Dette er en oppdatert oppgave av en artikkel som tidligere har stått i Psyknytt 29.10.2013.

Les om angst i UpToDate, BMJ Best Practice og andre oppslagsverk

Lege trøster tenåringsjente.
I Helsebibliotekets oppslagsverk får du gode råd om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox

Alle i Norge kan bruke Helsebibliotekets oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Begge er på grunn av Helsebibliotekets innkjøp fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge, men etter 01.05.2020 krever UpToDate innlogging med personlig bruker. Hvordan man lager en personlig bruker er beskrevet i Tilgang til UpToDate fra 01.5.2020.

De største oppslagsverkene

Både BMJ Best Practice og UpToDate har god dekning av psykisk helse. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.

BMJ Best Practice

For lidelsen generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver og at psykiater kontaktes. Best Practice har en veldig tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikkprognose og så videre.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse.

Legevakthåndboken

For deg som vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling ved, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 04.02.2019.

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, oppslagsverk, Helsebiblioteket

Paradoksal terapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Paradoksal terapi innebærer å oppfordre pasienten til det motsatte av det man ønsker å oppnå. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS.

Kanskje er det slik at paradoksale elementer inngår i all virksom terapi.

Av Sissel Reichelt Jan Skjerve

Vi har tidligere beskrevet hvordan atferdsanalysen, mot slutten av 1960-årene, skapte et grunnlag for terapeutiske intervensjoner som tok utgangspunkt i å endre problemer her og nå, heller enn ved å fokusere på deres opprinnelse og utvikling (Skjerve & Reichelt, 2019). Et kortfattet credo: «Det er atferden som er problemet.»

I denne artikkelen vil vi rette blikket mot en versjon av paradoksal psykoterapi som ble svært populær i Norge omtrent på samme tid, med credo: «Det er løsningen som er problemet». Den ble introdusert av Paul Watzlawick og medarbeidere, som var knyttet til Mental Research Institute (MRI) i Palo Alto, USA (Watzlawick, Beavin & Jackson, 1967; Watzlawick, Weakland & Fisch, 1974).

Les mer: Paradoksal terapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Psyken og magen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

overvektig mann i T-skjorte
Kampen mot overvekt er vanskelig og krever stadig oppfølging, da kroppen motsetter seg vektendringer. Ill.foto: Colourbox.

Teorien om at overvekt opprettholdes på grunn av psykologiske prosesser og mangel på viljestyrke, mangler empirisk støtte.

Behandling av voksne pasienter med overvekt med psykoterapi eller basert på atferdsendringer fungerer ikke. Slik konkluderte vi i en nylig publisert litteraturoppsummering i tidsskriftet Obesity Reviews (Nordmo, Danielsen & Nordmo, 2019).

Vi undersøkte godt designede studier, med lite frafall og ingen tiltak i oppfølgingsperioden, og fant at den gjennomsnittlige deltageren ikke har noen effekt av behandlingen, enten den består av dietter, trening eller kognitiv atferdsterapi. Disse nedslående resultatene indikerer at kroppsvekt er under sterk fysiologisk kontroll, og at en folkehelsestrategi som baserer seg på slanking, ikke vil lykkes.

Les mer: Psyken og magen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her finner du pasientinformasjon om psykoterapi

bekymret mann på komfortabel sofa med psykolog
Helsebiblioteket, HelseNorge og Store Medisinske Leksikon er gode kilder for pasientinformasjon. Ill.foto: Colourbox.

Faglig informasjon til pasientene og deres pårørende – på norsk – er en etterspurt ressurs på Helsebiblioteket. Mange aktører bidrar med slik informasjon. Her er en oversikt.

Den viktigste formidleren av slik informasjon er Helsenorge.no, som er det offentliges store satsing innenfor informasjon til pasienter. På nettstedet finner pasienter brosjyrer om blant annet psykisk helsehjelp for voksne og psykisk helsehjelp for barn og unge.

Helsebiblioteket leverer en del av pasientbrosjyrene til Helsenorge.no. Vi har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og gjort enkle tilpasninger til norske forhold.

For å finne Helsebibliotekets pasientinformasjon om psykoterapi kan du klikke deg nedover: Helsebiblioteket.no => psykisk-helse => psykoterapi=> pasientinformasjon, eller du kan rett og slett søke på psykoterapi og pasientinformasjon.

Helsebiblioteket har lenket til Store Medisinske Leksikons artikkel om psykoterapi. Den gir en grei definisjon og god oversikt over de forskjellige formene for psykoterapi som brukes.

Relevante søkeord: psykoterapi, pasientinformasjon, atferdsterapi

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: