Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykoterapi

Tidsskriftpakken PsycARTICLES går ut av Helsebiblioteket

alvorlig mann som leser
Tidsskrifttilbudet fra Helsebiblioteket reduseres fra 1.mars. Ill.foto: Colourbox.

Fra 1. mars 2020 vil Helsebiblioteket ikke lenger kunne tilby tidsskriftpakken PsycARTICLES. Bakgrunnen er økonomiske utfordringer.

Valutasvingninger, prisstigninger på andre avtaler og en prioritering av mest mulig sammenfattet kunnskap er blant årsakene til at pakken går ut.

PsycARTICLES inneholder tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen. Mange regnes som sentrale innen sitt felt. I tillegg til PsycARTICLES sier Helsebiblioteket også opp tidsskriftpakken fra ProQuest.

Fjorårets anbudskonkurranse for oppslagsverk til helsetjenesten resulterte i at Helsebiblioteket fortsetter å tilby tilgang til oppslagsverkene UpToDate, BMJ Best Practice og Micromedex for tre nye år. Dette er sentrale ressurser for helsetjenesten, både for klinikere i helsetjenesten og for studenter på de helsefaglige studiene rundt i landet. Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate inneholder sammenfattet kunnskap om behandling av psykiske lidelser.

Tilbudet gjennom Helsebiblioteket inkluderer fortsatt de bibliografiske databasene fra Ovid og Ebsco, Cochrane Library, retningslinjedatabasen G-I-N og de nevnte kliniske oppslagsverkene. I tillegg gir vi nasjonal tilgang til de store generelle medisinske tidsskriftene som Annals of Internal Medicine, British Medical Journal (BMJ), New England Journal of Medicine og JAMA, samt flere tidsskrifter fra disse utgiverne.

JAMA utgir også JAMA Psychiatry, og dette tidsskriftet tilbyr vi fortsatt med nasjonal tilgang (ingen innlogging nødvendig).

BMJ utgir blant annet disse tidsskriftene som fortsatt er tilgjengelige for alle i Norge:

BMJ (The British Medical Journal) inneholder mye psykisk helse-stoff, og det samme gjelder NEJM (New England Journal of Medicine).

Relevante søkeord: tidsskrifter, PsycARTICLES, Helsebiblioteket, psykologi, psykologitidsskrifter, psykiatri, psykisk helse

Bokanmeldelse: Differensial­diagnostisk koldtbord (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Vi skal behandle mennesker, ikke lidelser, fremholder forfatteren.

Nancy McWilliams imponerer i en nyoversatt bok om nytteverdien av psykoanalytisk personlighetsdiagnostikk.

Vi skal behandle pasienter – ikke lidelser, er Nancy McWilliams mantra i boken Psykoanalytisk diagnostikk – personlighetsstrukturer i terapiprosessen fra 2018. Formålet er å hjelpe terapeuter til å bli mer sensitive for de «dypere» aspektene ved pasientens personlighet. Hun starter derfor boken med å definere hvilke områder av personligheten hun mener er mest klinisk relevante.

Dernest anfører hun hvordan individuelle forskjeller fordeler seg langs noen dimensjoner. Til slutt drøfter hun forskjellen mellom en sunn og en patologisk personlighet. For det gir ingen mening å ta stilling til om noe er et avvik, om en ikke også har et begrep om hva som er friskt eller normalt.

Les mer: Differensial­diagnostisk koldtbord (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Fra teknikk til improvisasjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykoterapi hos Tøyen DPS, psykolog Gine Mekjan
Jo mer objektiv og spesifikk informasjon veileder får,  jo mer spesifikk tilbakemelding kan veilederen gi. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS

Psykoterapiveiledningens lakmustest er om pasienten blir bedre av terapi, og om psykologen får en mer bærekraftig arbeidsdag.

Av Jonas Sharma-Bakkevig

Psykoterapiveiledning er en prosess som kvalitetssikrer og utvikler psykologens evne til å øke effekten av sine terapier, redusere drop-out og øke egen opplevelse av engasjement, mening, mestring og bærekraftig arbeidsliv. En kompleks og ambisiøs oppgave, og én enkelt artikkel kan vanskelig gå i dybden på alle aspekter ved veiledning.

Jeg vil likevel skissere ti sentrale temaer jeg har erfart som svært nyttige i veiledning av psykologer. For min del er det primært innenfor ISTDP (Intensive Short-Term Dynamic Psychotherapy; Intensiv dynamisk korttidsterapi) jeg driver veiledning, men prinsippene er overførbare til de fleste andre terapiretninger. Hva skjedde faktisk i timen?

Jo mer objektiv og presis informasjon veileder får om hva som skjer i timene, jo mer spesifikk kan veiledningen bli. Laveste grad av presisjon er en muntlig rapport fra psykologen om terapitimen eller -prosessen. Middels grad av presisjon er et lydopptak eller en transkribert time. Høy grad av presisjon er videoopptak eller direkte observasjon (gjennom live observasjon eller videooverføring, f.eks.). I ISTDP gis veiledning så å si utelukkende på videomateriale. Dette gir psykologen og veilederen mulighet til å se hva som faktisk skjedde i timen, ikke slik timen er filtrert gjennom psykologens hukommelse, observasjonsevne eller superego (selvtvil, narsissisme, eksternalisering osv.).

Les mer: Fra teknikk til improvisasjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kognitiv rehabilitering ved alkohol­avhengighet: supplement til ordinær behandling? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ungdommer som drikker alkohol
For noen er det nok å bare holde seg borte fra alkohol en stund, mens andre har varige problemer. Ill.foto: Colourbox.

Kognitive vansker er en av de sentrale risikofaktorene for frafall fra rusbehandling. Alkoholavhengige kan ha kognitive vansker som hindrer dem i å få utbytte av ordinær behandling.

Kognitiv rehabilitering kan bedre kognitiv fungering, og dermed bidra til at pasienten får mer ut av behandlingen. Personer med alkoholavhengighet har milde til moderate kognitive vansker sammenlignet med friske personer (se Stavro, Pelletier, & Potvin, 2013 for en metaanalyse). De kognitive vanskene er vidtrekkende, selv om det er varierende grad av utfall avhengig av hvilke kognitive funksjoner man undersøker, og hvor lenge man har avstått fra alkohol (Stavro et al., 2013).

På gruppenivå er oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og problemløsning de funksjonene som er sterkest affisert. Disse kan refereres til som reflekterende prosesser (Noël, Brevers, & Bechara, 2013). I tillegg til generelle kognitive vansker har alkoholavhengige lidelsesspesifikke kognitive vansker. Disse inkluderer blant annet skjevheter i oppmerksomhet mot alkohol og tilnærmingsatferd mot alkohol (Stacy & Wiers, 2010; Townshend & Duka, 2001). Disse automatiske, motivasjonelle og atferdsmessige prosessesene er referert til som automatiske affektive prosesser (Noël et al., 2013).

Innenfor pasientpopulasjonen er det også betydelige individuelle forskjeller i kognitive vansker (Bates, Buckman, & Nguyen, 2013). Mens enkelte raskt er remittert ved avhold, er det noen som har varige vansker. Kognitive vansker kan ha vært til stede som sårbarhetsfaktorer forut for alkoholproblemer (f.eks. Squeglia et al., 2016) og/eller være forårsaket av alkoholens nevrotoksiske egenskaper (Crews, 2008).

Les mer: Kognitiv rehabilitering ved alkohol­avhengighet: supplement til ordinær behandling? ( Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kognitiv rehabilitering ved alkohol­avhengighet: supplement til ordinær behandling? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Trist mann som ser på vinflaske
Kognitive vansker kan ha vært til stede som sårbarhetsfaktorer forut for alkoholproblemer. Ill.foto: Colourbox

Alkoholavhengige kan ha kognitive vansker som hindrer dem i å få utbytte av ordinær behandling. Kognitiv rehabilitering kan bedre kognitiv fungering, og dermed bidra til at pasienten får mer ut av behandlingen.

Av Ragnhild Bø 

Personer med alkoholavhengighet har milde til moderate kognitive vansker sammenlignet med friske personer (se Stavro, Pelletier, & Potvin, 2013 for en metaanalyse). De kognitive vanskene er vidtrekkende, selv om det er varierende grad av utfall avhengig av hvilke kognitive funksjoner man undersøker, og hvor lenge man har avstått fra alkohol (Stavro et al., 2013).

På gruppenivå er oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og problemløsning de funksjonene som er sterkest affisert. Disse kan refereres til som reflekterende prosesser (Noël, Brevers, & Bechara, 2013). I tillegg til generelle kognitive vansker har alkoholavhengige lidelsesspesifikke kognitive vansker. Disse inkluderer blant annet skjevheter i oppmerksomhet mot alkohol og tilnærmingsatferd mot alkohol (Stacy & Wiers, 2010; Townshend & Duka, 2001).

Disse automatiske, motivasjonelle og atferdsmessige prosessesene er referert til som automatiske affektive prosesser (Noël et al., 2013). Innenfor pasientpopulasjonen er det også betydelige individuelle forskjeller i kognitive vansker (Bates, Buckman, & Nguyen, 2013). Mens enkelte raskt er remittert ved avhold, er det noen som har varige vansker. Kognitive vansker kan ha vært til stede som sårbarhetsfaktorer forut for alkoholproblemer (f.eks. Squeglia et al., 2016) og/eller være forårsaket av alkoholens nevrotoksiske egenskaper (Crews, 2008).

Les mer: Kognitiv rehabilitering ved alkohol­avhengighet: supplement til ordinær behandling? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Terapeuter som våger, gjør det best (ROP)

bekymret mann på komfortabel sofa med psykolog
Det kan være nyttigere å utfordre problematiske mønstre enn å opprettholde en god stemning. Ill.foto: Colourbox.

Terapeuter som dytter pasienten ut av komfortsonen og som våger å stå i ubehagelige situasjoner, gjør en bedre jobb enn terapeuter som vegrer seg for å utfordre pasienten, ifølge en ny, skandinavisk studie.

Av Sissel Drag

Skandinaviske forskere presenterte nylig en næranalyse av fire økter med mentaliseringsbasert terapi (MBT) med pasienter med dårlig fungering i studien Battles of the Comfort Zone: Modelling Therapeutic Strategy, Alliance, and Epistemic Trust—A Qualitative Study of Mentalization-Based Therapy for Borderline Personality Disorder (Journal of contemporary psychotherapy).

Målet med studien var å utforske den terapeutiske dialogen, for eksempel ved å se på terapeutens evne til å skape og holde seg til en strategi for terapiøkten, tegn på tillit til terapeuten hos pasienten og den terapeutiske alliansen.

Metode og funn

Forskerne valgte ut fire av 108 terapiøkter med høye og lave skår i henhold til retningslinjene for behandling med MBT, og så på hva som påvirket terapeutene under øktene. De analyserte hvordan terapeutene navigerte de ulike temaene, hvordan de håndterte vanskelige følelser, mulige overføringer og motoverføringer, og hvor sterk den terapeutiske alliansen var.

Forskerne skriver at terapeutene som skåret høyest, var villige til å tre ut av komfortsonen og utfordre pasienten. De maktet også å ha en fokusert strategi for terapiøkten og ta opp problemer som oppsto underveis.

Terapeutene som skåret lavt, prøvde derimot å vise pasienten støtte og opprettholde en god stemning, og viste tydelig ubehag i konfronterende situasjoner. Disse terapeutene hadde en svak strategi, kombinert med liten tillit og mangel på allianse med pasienten.

Skaper allianse ved å utfordre

– Det kan se ut til at det er viktigere å vinne tillit gjennom å utfordre pasientens problematiske mønstre enn å forsøke å opprettholde en god stemning, sier førsteforfatter Espen Folmo, psykolog og daglig leder ved Kvalitetslaboratorium for psykoterapi (psykoterapilab.no), i en kommentar til den kvalitative studien.

Han forteller at funnene delvis er i tråd med teorier der man mener at terapeuter oppnår en ubevisst allianse ved å peke på og utfordre pasientens forsvar.

Les mer: Terapeuter som våger, gjør det best (ROP)

Mindfulness-basert tilbakefalls­forebygging for rusbruks­lidelser – En litteratur­oversikt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

unge kvinner utfører mindfulnessøvelse eller yoga
Målgruppen for MBRP er pasienter som har sluttet å ruse seg eller har stabilt lavt rusbruk. Ill.foto: Colourbox.

Nyere litteraturgjennomgang støtter Helsedirektoratets anbefaling av mindfulness-basert tilbakefallsforebygging ved rusbrukslidelser. For mer robust kunnskap om denne tilnærmingens effekt på tilbakefall trengs det imidlertid mer forskning.

Av Arvid Skjerve og Eva Amundsen

Mellom 10 og 20 prosent av befolkningen får i løpet av livet en rusbrukslidelse («substance use disorder»), det vil si skadelig bruk eller avhengighet av alkohol, stoff eller vanedannende legemidler (Folkehelseinstituttet, 2018). Mange med rusbrukslidelser har også andre psykiske lidelser. Av de som får behandling for rusbrukslidelser, er det en høy andel som har tilbakefall til rusbruk innen ett år (McLellan, Lewis, O’Brian, & Kleber, 2000; Kirshenbaum, Olsen, & Bickel, 2009).

Det er derfor viktig å få mer kunnskap om behandlingstilnærminger som kan bidra til å redusere tilbakefall.  Ett program som er spesielt utviklet for å redusere tilbakefall, er mindfulness-basert tilbakefallsforebygging («Mindfulness-based relapse prevention»; MBRP; Bowen, Chawla, & Marlatt, 2011). Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet anbefaler dette programmet (Helsedirektoratet, 2015).

Målgruppen for MBRP er pasienter som har sluttet å ruse seg eller har stabilt lavt rusbruk. Programmet holdes for grupper på seks til tolv deltakere. MBRP er et standardisert program som går over åtte uker med ukentlige samlinger à 2 timer, det vil si til sammen 16 timer. Programmet beskrives i en egen manual (Bowen, Chawla, & Marlatt, 2011). MBRP bygger på godt dokumenterte behandlingstilnærminger, og kombinerer tilbakefallsforebygging med kognitiv atferdsterapi (Relapse Prevention, RP; Marlatt & Gordon, 1985), med mindfulness-basert stressreduksjon (MBSR; Kabat-Zinn, 1990) og mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT; Segal, Williams & Teasdale, 2013). Mindfulness, slik begrepet brukes i MBSR og MBCT, handler om å være oppmerksom på det som skjer her og nå, i oss og omkring oss, med en bevisst og ikke-dømmende holdning (Kabat-Zinn, 1994; Vøllestad, 2018). MBRP sikter mot å øke oppmerksomheten på indre og ytre triggere for rusbruk, og å fremme toleransen for og mestring av rustrang («craving»), se tabell 1.

Les mer: Mindfulness-basert tilbakefalls­forebygging for rusbruks­lidelser – En litteratur­oversikt ( Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ønsker at flere skal tilby hypnose (ROP)

engstelig eldre mann hos legen
Seriøse hypnoterapeuter er mangelvare i Norge. Ill.foto: Colourbox.

Allmennlege og psykiater Irene Shestopal ønsker seg flere seriøse hypnoterapeuter. Hun har undersøkt effekten av hypnose i behandling av alkoholbrukslidelser.

Av Frøy Lode Wiig

− Dessverre er hypnoterapeut ikke en beskyttet tittel i Norge. Hvem som helst kan si at de utfører hypnose. Vi trenger flere seriøse hypnoterapeuter, understreker allmennlege og psykiater Irene Shestopal. Det er mer enn ti år siden Shestopal selv fikk øynene opp for hypnose. Hun begynte å bruke hypnose i sin behandling av pasienter, og hennes kliniske erfaring var at hypnose hadde god effekt.

Så begeistret ble Shestopal at hun ønsket å gjennomføre et forskningsprosjekt for å bevise effekten av behandlingsformen.

Det skulle ta mange år, men nå har Shestopal gjennomført og publisert en studie hvor hun sammenligner effekten av hypnose og motiverende intervju i behandling av alkoholbrukslidelser. Hun har samarbeidet tett med NKROPs seniorforsker, Jørgen Bramness, som er medforfatter av studien. Les studien: Effect of Hypnotherapy in Alcohol Use Disorder Compared to Motivational Interviewing: A Randomised Controlled Trial

Les mer: Ønsker at flere skal tilby hypnose (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: