Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykoterapi

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Heather Munthe-Kaas
En systematisk undersøkelse viser at tilbakemeldingsverktøy kan gi bedre behandling, skriver Heather Munthe-Kaas ved Folkehelseinstituttet. Foto: Folkehelseinstituttet.

Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser.

Heather Munthe-Kaas

FEEDBACK FUNGERER En systematisk undersøkelse om feedback-informerte tjenester viser at tilbakemeldingsverktøy kan gi bedre behandling, skriver Heather Munthe-Kaas ved Folkehelseinstituttet.

FEEDBACK-INFORMERTE TJENESTER er en arbeidsform som innebærer at hjelpeapparatet skaffer seg systematisk og umiddelbar tilbakemelding fra brukerne på hvordan behandlingen passer og virker. Formålet er å kunne endre og forbedre hjelpen underveis. Bruken av feedback-informerte tjenester med validerte måleinstrumenter er blitt mer vanlig de siste årene, som en følge av økt oppmerksomhet på å forbedre kvaliteten på tjenestene. Tanken er at klientenes syn og preferanser skal informere og veilede utforming av terapien.

Antall og utvalg av måleinstrumenter har økt, og det er lite enighet blant profesjonelle om hvilke av disse instrumentene som fungerer best. De som blir mest brukt i Norge, er OQ45 (Outcome Questionnaire-45) og KOR (klient- og resultatstyrt praksis). Hensikten med de fleste måleinstrumentene for tilbakemeldinger er å gi terapeutene og/eller klientene informasjon om klientens utvikling og utfall av behandlingen. På hvilken måte, og om, tilbakemeldingene forbedrer behandlingsutfall, er imidlertid fortsatt ukjent.

Teoriene «Feedback Intervention Theory» og «Self-regulation Theory» gir et utgangspunkt for å forstå bedringsmekanismene som kan ligge til grunn: Tilbakemeldinger fra klienten gjør at terapeuten og klienten blir oppmerksomme på eventuelle forskjeller mellom det som skjer her og nå i terapi, og det som er ideelt. Hvis sammenligningen mellom nå-situasjonen og den ideelle situasjonen avdekker en stor forskjell, kan terapeuten og/eller klienten bli motivert til å endre atferd, holdninger, tilnærming eller målet med terapien. Et av de viktigste målene for myndighetene er å forbedre kvaliteten på tjenestene til dem som trenger det mest. En hovedstrategi for å gjøre det er å hente inn og bruke klientenes tilbakemeldinger mens de går i terapi eller mottar andre langvarige tjenester. I Norge brukes feedback-informerte tjenester innenfor rus- og psykisk helsetjenester, kommunale tjenester og arbeidstjenester. En nylig publisert systematisk oversikt ser på effekten av feedback-informerte tjenester på behandlingsutfall, kostnadseffektivitet og samarbeid mellom klient og terapeut (Gondek, 2016).

Les mer: Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

«Hvor langt kom vi?» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Både klient og terapeut søker etter noe som kan bli en felles oppfatning. Ill.foto: track5, iStockphoto

Bedring i psykoterapi handler ikke først og fremst om å nå forhåndsbestemte mål. Resultatet av terapien kan forstås gjennom de personlige utviklingsfortellingene som klient og terapeut skaper sammen fram mot avslutningen.

Av Marit Råbu

Hvilket utbytte har klienter av psykoterapi? Spørsmålet er av stor interesse, og har vært utgangspunkt for mye forskning. For klienten og terapeuten som nærmer seg avslutning av en terapi, er det kanskje mer nærliggende å spørre: Hvor langt kom vi?

Deres felles søken etter mulige svar på dette spørsmålet kan komme til å prege og forme hvordan terapien blir avsluttet. For å forstå hva som foregår i sluttfasen av et behandlingsforløp, kan det være hensiktsmessig å betrakte klienters utbytte av psykoterapi og hvordan terapien blir avsluttet, som to sider av samme sak. Riktignok kan bedring «måles» som en effekt i etterkant, men selve opplevelsen av bedring er noe de to sammen utforsker og viser til når de vurderer om det er på tide å avslutte.

Begge deler er oppe til forhandling samtidig, og både terapeut og klient søker etter noe som kan bli en felles oppfatning (Råbu, Binder, & Haavind, 2013). Effekten av terapi måles ofte ved å sammenlikne klienters svar på standardiserte skjemaer når de har avsluttet terapi, for eksempel Outcome Questionnaire (OQ45; Lambert & Burlingame, 2004), med de svarene de ga ved oppstart. Reduksjon i symptomnivå fra før til etter vurderes ut fra gruppebaserte empiriske normer for hvilken størrelse opplevelsen av bedringen bør ha for at den kan tas til inntekt for en reell forandring (Lambert et al., 1996).

Disse metodiske grepene har skapt en forståelse av forholdet mellom avslutning og utbytte der utbyttet er en form for nedgang i symptomer eller oppgang i livskvalitet, og der endring kan ses som et resultat av behandlingen. Siden forskningen lener seg på måleinstrumenter og resultater på gruppenivå (Ogles, 2013), blir utbyttet av behandling konstruert som en virkningskjede, der utbyttet er en generalisert effekt. På den måten kan virkningene av ulike behandlingsmetoder sammenliknes (Wampold, 2015).

Les mer: «Hvor langt kom vi?» Tidsskrift for Norsk psykologforening

PhD: Kort motiverende intervju og langvarig rusreduksjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Motiverende intervju. Ill.foto: Colourbox.
Motiverende intervju reduserte rusbruk mer på lang sikt. Ill.foto: Colourbox.

I akuttpsykiatrisk avdeling kan en kort intervensjon med 1–2 intervju gi redusert rusbruk to år etter innleggelse.

Av Gunnhild Irene Bagøien  

Rusbruk hos psykiatriske pasienter er assosiert med dårligere prognose. I akuttpsykiatriske avdelinger er forekomsten av rusbruk blant pasientene høy, og pasienter med rusbruk er ofte innlagt i kortere tid enn pasienter som ikke bruker rus.

I mitt doktorgradsarbeid undersøkte vi effekten av to motiverende intervjuer på antall selvrapporterte dager med rusbruk i to år etter innleggelse i akuttpsykiatrisk avdeling. 135 pasienter med rusbruksproblemer ble randomisert til motiverende intervju og vanlig behandling eller til vanlig behandling alene. Resultatene tyder på at begge gruppene reduserte rusbruken det første året. Etter to år hadde gruppen som fikk motiverende intervju fortsatt redusert rusbruk, mens de som kun fikk vanlig behandling hadde økt bruken igjen. Differansen mellom gruppene var 7,3 dager rusbruk per måned i intervensjonsgruppens favør.

Les mer: Kort motiverende intervju og langvarig rusreduksjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Verdens beste tidsskrifter om skole og psykologi – gratis tilgjengelige for deg

Bilde: Skolegutt kaster papirfly mot læreren.
Ikke alle barn finner seg like godt til rette på skolen. Ill.foto: JBryson, iStockphoto

Helsebiblioteket har en rekke tidsskrifter som kan være aktuelle for deg som arbeider med barn og skoleungdom. Flere av de er blant de internasjonalt mest anerkjente publikasjonene.

Skolen har nettopp startet igjen, og ulike problemer og utfordringer hos barna kommer til syne. Helsebiblioteket har tidsskrifter som kan hjelpe deg til å forstå og handle.

Noen barn har begynt på ny skole, andre har vanskelig for å finne seg til rette i klassen eller i læringssituasjonen. Mange har kanskje ikke fått den skoleplassen de ønsket seg.

Hos den amerikanske psykologforeningen APA abonnerer vi på tidsskriftene:

Fra andre leverandører abonnerer vi på:

Du må være logget inn på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene.

I tillegg kommer BMC Psychology som er fritt tilgjengelig for alle.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets tidsskrifter om psykisk helse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

E-helse gir høyere trivsel og færre akuttiltak (ROP)

Behandling levert på mobilen kan gi økt trivsel og fleksibilitet for både behandler og pasient. Ill.foto: Geber86, iStockphoto

Det viser tall fra Nederland. De benytter e-helsetiltak mot depresjon, avhengighet, angstlidelser og stress, og tiltakene omfatter både forebygging, behandling og ettervern for å forhindre tilbakefall.

Av Silje Mack

Nederland regnes som ledende i Europa innenfor forskning og utvikling av e-helsetiltak. I 2013 gikk de store aktørene innenfor psykisk helsevern sammen for å utarbeide en analyserapport som tok for seg de forventede kostnadene og utbyttepotensialet ved å implementere teknologiske verktøy i etablerte behandlingsmodeller.

Resultatene viste høy sannsynlighet for økt produktivitet og effektivitet, høyere trivsel og fleksibilitet blant behandlere så vel som pasienter, lavere grad av drastiske akuttiltak og bedre treffsikkerhet på behandlingen som tilbys.

E-helse gir økt kvalitet på behandlingen

E-helse er betydelig mer kostnadseffektivt enn «tradisjonell behandling» ansikt til ansikt i fysiske lokaler, men per i dag benyttes det kun som et supplement til det eksisterende behandlingstilbudet, og altså ikke som en erstatning for menneskelig kontakt. Bransjen kaller dette fenomenet «blended care», eller «kombinert behandling» «Blended care» gir økt selvtillit gjennom bevisstgjøring av egen problematikk ved å tilby verktøy som lar pasienten reflektere rundt og jobbe med seg selv på egenhånd, for eksempel ved å loggføre atferds- eller tankemønstre i en app eller ved å utføre øvelser på nett. På sikt kan disse ferdighetene bidra til en reduksjon i uønsket atferd eller tilbakefall, ettersom pasienten kan forutse risiko på et tidligere tidspunkt. For behandlere vil denne informasjonen gjøre det enklere å skreddersy den videre behandlingen til pasientens aktuelle situasjon og sinnstilstand, og det vil bidra til å optimalisere kontorsamtalene.

Les mer: E-helse gir høyere trivsel og færre akuttiltak (ROP)

Ingen varig effekt av tidlig intervensjon? (British Journal of Psychiatry)

kalender
Når tiltakene opphører, ser også effekten ut til å forsvinne. Ill.foto: Runar Eggen.

British Journal of Psychiatry publiserte nylig en randomisert kontrollert studie av effektene av et tre års tidlig intervensjonsprogram for personer med en første psykotisk episode. 

Tidligere forskning har tydet på at de positive effektene av to års tidlig intervensjons-tiltak har forsvunnet når tiltakene opphørte. Den optimale varigheten av tidlig intervensjon for å oppnå varige resultater er ennå ikke fastslått.

Den aktuelle studien undersøkte hvor lenge de positive effektene av et forlenget, treårig intervensjonsprogram holdt seg.

Metode

160 pasienter, som alle hadde mottatt et 2 års tidlig intervensjonsprogram for førstegangs psykotisk episode, ble rekruttert til et 12 måneders randomisert kontrollert forsøk, der forsøksgruppen fikk forlenget intervensjonsprogrammet i 12 måneder, mens sammenlikningsgruppen fikk to år med avtakende tiltak (step-down care). Deltakerne ble fulgt opp 2 og 3 år etter å ha blitt inkludert i forsøket.

Funn

Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i utfall som gjaldt fungering, symptomenes alvorlighet eller benyttelse av helsetjenester.

Konklusjon

De terapeutiske fordelene oppnådd ved den forlengede, tre års tidlige intervensjonen varte ikke etter at tiltaket var opphørt.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les abstract hos PubMed.

Aktuelle søkeord: psykose, schizofreni, tidlig intervensjon

Bokanmeldelse: Hvordan håndtere smerte psykologisk (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

bokforside
Det fins mange psykologiske behandlinger mot smerte.

En ny bok drøfter hvordan man kan forstå og håndtere smerte utfra et psykologisk perspektiv. 

Anmeldt av Frøy Lode Wiig

Professorene Egil A. Fors og Tore C. Stiles er redaktører av den nye læreboken Smertepsykologi. Fors er spesialist i psykiatri og leder Norsk Atferdsmedisinsk forening, mens Stiles er professor i klinisk psykologi. Boken består av to deler.

Del én inneholder kapitler som forklarer grunnlaget for smertepsykologi. Ett kapittel er viet smertepsykologiens historie, ett annet tar for seg prevalens, forløp og konsekvenser av smerte i befolkningen. Nevrobiologiske, nevropsykologiske og psykososiale aspekter ved smerte er også viet egne kapitler.

Ulike behandlingsformer

Bokens andre del fokuserer på klinisk smertepsykologi. Her fins kapitler om kommunikasjon med smertepasienter og adferd og smerte. Denne delen tar også for seg ulike behandlingsformer, som kognitiv adferdsterapi, mindfulnessbasert stressreduksjon (MBSR), aksept og forpliktelsesterapi (ACT) og intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP). Boken er skrevet for leger og psykologer som arbeider innenfor psykisk helsevern, sammensatt smerteproblematikk, med rehablitering og fysikalsk medisin, og for studenter i medisin, psykologi og sykepleie.

Egil A. Fors og Tore C. Stiles (red.), Smertepsykologi, Universitetsforlaget, 256 s.

Les mer: Hvordan håndtere smerte psykologisk (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Kognitive terapier kan bidra til røykeslutt (FHI)

Kognitiv terapi ser ut til å være mer effektivt for røykeslutt enn rådgivning og undervisning. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto

Kognitive terapier fører trolig til at noen flere slutter å røyke enn med andre røykeslutt-tiltak. Det viser en systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Konklusjonen er basert på en oppsummering av studier som sammenlignet:

  • nikotinerstatningsprodukter brukt alene eller i kombinasjon med kognitiv terapi
  • andre røykesluttmedisiner brukt alene eller i kombinasjon med kognitiv terapi
  • kognitive terapier brukt alene med andre tiltak brukt alene, for eksempel rådgivning og undervisning om helse

Voksne røykere

Forskerne utarbeidet en systematisk oversikt med meta-analyser om effekten av kognitive terapier for å fremme røykeslutt hos voksne røykere. Det inngår 21 studier i oversikten.

– Tiltakene i studiene vi vurderte inneholdt grunnleggende elementer i kognitive terapier, sier Eva Denison, seniorforsker ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Tiltakene omfattet blant annet å utarbeide en klar målsetting for behandlingen, å utvikle mestringsferdigheter, ferdigheter til selvregulering, problemløsning og mestringsfølelse, sosial støtte, og å forebygge tilbakefall. Det var stor variasjon i varighet og hyppighet av tiltakene, og de ble gitt av helsepersonell med forskjellig bakgrunn.

Les mer: Kognitive terapier kan bidra til røykeslutt (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: