Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykoterapi

Nytten av tilbakemeldinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann med notatblokk og kvinne i samtale
Vi trenger alle en trygg person å snakke med. Ill.foto: Colourbox.

Vi må vite når behandlingen vi gir til barn og unge, er virksom. Flere titalls tiltak og programmer har blitt implementert for å behandle og forebygge psykiske vansker hos barn i Norge.

Av John Kjøbli, Thomas K. Tollefsen, Sør Reidar Jakobsen, André Baraldsnes, Bjørn Brunborg og Kyrre Breivik

I kjølvannet av implementeringen av nye og effektive tiltak og programmer dukker det opp et viktig spørsmål – forvalter vi disse tiltakene og programmene på en effektiv måte? Beklageligvis er nok svaret nei. For at et tiltak skal kunne kalles evidensbasert, må det ha en dokumentert effekt gjennom en nøye planlagt studie, der tiltaket implementeres og gjennomføres i henhold til strenge krav.

Både forskning og erfaring synes dessverre å vise at man har hatt begrenset suksess med å implementere og gjennomføre forskningsbaserte tiltak i praksis og på skoler slik tiltakene opprinnelig var tenkt. I denne artikkelen vil vi beskrive en av de faktorene som kan bidra til at virksomme tiltak når ut på en tilfredsstillende måte, nemlig tilbakemeldingssystemer (heretter forkortet TS; omtales ofte som Measurement Feedback Systems [MFS] på engelsk; Bickman, 2008). Med TS mener vi systemer der man systematisk samler inn data før, under og etter en tiltaksperiode. Vi vil også gå inn på hvorfor bruken av TS kan være nyttig, samt komme med eksempler på forskjellige TS med ulike bruksområder.

Les mer: Nytten av tilbakemeldinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nye bøker: Barn som pårørende, resiliens og mindre medisin (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

kvinne som ligger på sofa og snakker med psykolog
– Vi bør nærme oss psykiske lidelser fra en annen synsvinkel enn den medisinske, mener en av forfatterne. Ill.foto: Colourbox.

Trond Aarre ønsker en mindre medisinsk psykiatri, Anne Kristine Bergem gir råd for å hjelpe barn av foreldre som sliter, og Anne Borge skriver om å greie seg bra tross risiko og stress.

Anmeldt av Roald Lund

– Det er ikke i molekylene det gjør vondt, det er mellom mennesker, skriver psykiater Trond Aarre i sin nye bok En mindre medisinsk psykiatri.

– Lite treffende

Aarre mener innføringen av diagnosemanualen DSM 3 på 1980-tallet førte til blant annet en omfattende diagnostisering av plager som tidligere ikke ble oppfattet som uttrykk for psykiske lidelser, og mer bruk av legemidler.

– Vi bør nærme oss psykiske lidelser fra en annen synsvinkel enn den medisinske. De viktigste argumentene for dette er at den den medisinske sykdomsmodellen er lite treffende for de fleste problemene vi møter i psykisk helsevern, at diagnostikken ikke gir oss den samme veiledningen som ellers i medisinen, at sykdomsmodellen ikke fører til spesielt effektive tiltak, og at tjenester som er organisert ut fra den medisinske modellen blir sentraliserte, lite tjenlige og svært kostbare, skriver han i boka.

– Kontekstuell modell bedre

Han mener det han kaller en kontekstuell modell er et bedre alternativ. Det vil si å jobbe med de omkringliggende faktorene som er med på å skape de psykiske problemene. Som eksempel bruker han depresjon og angst.

– For eksempel kan personen leve i uløselige konflikter eller være uten tilgang til det som gir livet innhold og mening for de fleste, som for eksempel ektefelle, arbeid og venner. Det kan hende at helsefremmende tiltak, for eksempel sysselsetting og mer sosial omgang, er like nyttig som medisiner eller samtaleterapi rettet inn mot depresjonssymptomene, mener Aarre. Boka er en oppfølger til Manifest for psykisk helsevern, som kom ut i 2010.

Les mer: Nye bøker: Barn som pårørende, resiliens og mindre medisin (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Bokanmeldelse: Meget god lærebok i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Pensum for studenter er tydelig markert.

Bogen udgives som den fjerde udgave af Lærebok i psykiatri, men både redaktion, forfatterpanel og indhold har gennemgået en omfattende forandring siden den sidste udgaven blev udgivet i 2012.

Anmeldt av Merete Nordentoft

Målgruppen er først og fremmest medicin- og psykologistuderende, alment praktiserende læger og psykologer, der skal beskæftige sig med psykiatri på specialistniveau. Bogen er opbygget af 32 kapitler, som dækker et bredt spektrum inden for psykiatrien. For at tydeliggøre at ikke alt forventes at være pensum for studenterne er dele af stoffet trykt med mindre skrift, men selv det der er trykt med stor skrift er ganske omfattende og udtryk for et højt fagligt niveau og ambitiøse mål for, hvad studenterne skal kunne.

Bogen indledes med en række kapitler, som ikke er sygdomsspecifikke. Kapitlerne om psykiatriens historie, og molekylærgenetik og neurobiologi er indholdsmættede og forbilledligt klare.

Les mer:  Meget god lærebok i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ulrik Frederik Malt Ole A. Andreassen Eva Albertsen Malt et al. red. Lærebok i psykiatri 4. utg., 1 064 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2018. Pris NOK 1 049 ISBN 978-82-05-49463-3

ARTIKKELEN SLETTET. Cochrane Library: Ikke nyttig med psykologisk debriefing for å unngå PTSD

Bilulykke
Debriefing foreslås erstattet av screening og grundigere psykologisk behandling for dem som trenger det. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt som konkluderer med at det ikke er noen støtte for at debriefing reduserer faren for posttraumatisk stresslidelse etter dramatiske påkjenninger. 

De siste 15 årene har tidlig psykologisk debriefing blitt stadig mer brukt etter psykiske traumer. Selv om dette tiltaket har blitt populært, mangler det dokumentasjon for at tiltaket har effekt. Dette er den tredje oppdateringen av en oversikt for psykologisk debriefing i en enkelt sesjon. Den første publiseringen kom i 1997.

Randomiserte kontrollerte studier ble inkludert i oversikten. Forskerne undersøkte personer som i løpet av den siste måneden hadde blitt eksponert for en traumatisk hendelse. Tiltaket bestod i én enkelt sesjon, og involverte en eller annen form for følelsesmessig bearbeiding ved å oppfordre til å huske, eller gå gjennom den tragiske hendelsen, etterfulgt av normalisering av den følelsesmessige reaksjonen på hendelsen.

15 studier ble inkludert i oversikten. Den metodiske kvaliteten varierte, men mange av studiene var av lav kvalitet. Seks studier kunne ikke inkluderes i meta-analysen.

Forskerne fant at forskningen ikke tydet på at en enkel debriefing er effektiv behandling. De anbefaler at obligatorisk debriefing er noe en bør slutte med og foreslår screening og psykologisk behandling istedet.

Les mer:  Psychological debriefing for preventing post traumatic stress disorder (PTSD) (Cochrane Library)

Relevante søkeord: debriefing, psykoterapi, traumer, PTSD

En av Helsebibliotekets tidsskriftspakker går ut fra nyttår

psykolog i samtale med pasient

Kuttet i tidsskrifttilbudet fra Helsebiblioteket gjelder også deg som jobber i psykisk helse-feltet. Ill.foto: Colourbox.

Fra 1. januar 2019 går Taylor & Francis-pakken ut av Helsebibliotekets tidsskrifttilbud. Det betyr blant annet at flere psykiatri- og psykologitidsskrifter ikke kan leses i fulltekst via Helsebiblioteket lenger.

Bakgrunnen er innsparinger.

Blant abonnementene som går ut, er:

  • Alcoholism Treatment Quarterly
  • Behavioral Sleep Medicine
  • International Journal of Psychiatry in Clinical Practice
  • International Review of Psychiatry
  • Journal Of Addictive Diseases
  • Journal Of Child & Adolescent Substance Abuse
  • Journal Of Dual Diagnosis
  • Journal Of Ethnicity In Substance Abuse
  • Journal of Psychoactive Drugs
  • Nordic Journal of Psychiatry
  • Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes
  • Psychology, Health & Medicine
  • Substance Abuse
  • The Neurodiagnostic Journal
  • World Journal of Biological Psychiatry

En rekke andre tidsskrifter er fortsatt tilgjengelige.

Les mer: Kutt i tidsskrifttilbudet på Helsebiblioteket

 

Det blir til mellom oss (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

et barns hånd holder fast i en voksen hånd
Når to mennesker møtes, skapes noe nytt. Ill.foto: Colourbox

Ingen blir til uten i samspill med andre. Utviklingsrettet, intersubjektiv terapi vektlegger hvordan selve relasjonen er endringsskapende.

Av Gry Sannem Hustad

Fra første stund er mennesket sosialt og vendt mot andre. Utvikling av selvet og utvikling av relasjoner er to sider av samme sak (Johnsen, Sundet & Torsteinsson, 2000). Beskrivelsen diktet gir av å være alene, gjør intuitivt vondt. Å være i kontakt, bli forstått og føle tilhørighet er helt grunnleggende, og kanskje de viktigste elementene i menneskers psykiske helse – og uhelse. Definisjonen av intersubjektivitet ligger i ordet. Det handler om det som skjer mellom subjekter som møtes. Intersubjektivitet kan defineres som samspillet mellom to ulike subjektive verdener (Benjamin, 1990), eller som et opplevelsesfellesskap mellom to (Hansen, 2012). Når to mennesker møtes, oppstår det noe nytt mellom dem, som er samskapt og noe mer enn individene hver for seg.

Spedbarnsforskningen har gitt empirisk grunnlag for å si at en slik intersubjektiv deling skjer fra det øyeblikket barnet fødes (Stern, 2003). Barn har en medfødt kapasitet til å inngå i samspill, være oppmerksomme på andre og regulere seg i relasjon til andre menneskers intensjoner og følelser. Det er et samspill som handler om gjensidig utveksling og påvirkning av hverandre over tid (Svendsen & Johns, 2016). Perspektivet har i økende grad fått støtte gjennom nevrobiologisk forskning (Hart & Kæreby, 2009). I terapi med barn i et intersubjektivt perspektiv bruker terapeuten kunnskap fra blant annet spedbarnsforskningen som utgangspunkt for å forstå grunnleggende psykologiske og relasjonelle prosesser og hvordan man kan legge til rette for utvikling (se f.eks. Hansen, 2012; Stern, 2003). I terapi søker man å støtte barns utvikling gjennom et fortettet, systematisk og målrettet samspill, med den hensikt å utvikle grunnfunksjoner som selvregulering. Med selvregulering menes å ha kontroll over egne emosjonelle, kognitive, oppmerksomhets-, fysiologiske og relasjonelle prosesser (Braarud & Nordanger, 2011).

Fenomener som synkronisering, imitasjon, affektiv inntoning og felles oppmerksomhet er noe av det som synes å ha effekt for utvikling av selvet og selvregulering både i barns normalutvikling og i terapi (Stern, 2003). Den affektive dialogen tenkes å være av avgjørende betydning for barnets og klientens utvikling (Hansen, 1996). Det er altså ikke først og fremst samtale, lek og det man observerer av aktiviteter, som har virkning. Det er i mikroprosessene som oppstår her og nå i terapirommet, at utviklingen og endringen skjer, i det som Stern (2004) kaller «møte-øyeblikk».

Les mer: Det blir til mellom oss (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Digitale tiltak for samlivsproblemer kan være nyttige (FHI)

Parterapi på nett kan være et alternativ eller supplement til vanlig parterapi. Ill.foto: Colourbox

Folkehelseinstiuttet har laget en systematisk oversikt om effekten av digitale tiltak innen parterapi. Oversikten gjelder par som av ulike årsaker ikke kan eller vil møte opp ansikt-til-ansikt hos en terapeut, på et kurs eller en gruppesamling.  

Fysiske møter med terapeut eller veileder kan hjelpe par som har eller står i fare for å utvikle relasjonelle problemer. Men slike møter vil ikke alltid kunne nå alle som har behov for denne typen støtte eller hjelp. Digitale tiltak er lansert som et alternativ eller supplement for par som av ulike årsaker ikke kan eller vil komme til et fysisk møte.

Oversikten viser at digitale tiltak kan ha positive (små til middels) effekter på blant annen opplevd tilfredshet i relasjonen og bedre kommunikasjon, sammenlignet med å stå på venteliste/ingen tiltak. Vi kan ikke gi klare svar på om digitale tiltak fungerer bedre eller dårligere enn tiltak ansikt-til-ansikt.

Les mer: Digitale tiltak for par med relasjonelle problemer: en systematisk oversikt

Relevante søkeord: parterapi, familieterapi

 

Computerlevert CBT til stoffmisbrukere, sammenliknet med CBT levert av mennesker

psykoterapi
Kognitiv atferdsterapi levert av en datamaskin gav større langtidseffekt enn CBT levert av mennesker. Ill.foto: Colourbox.

Kognitiv atferdsterapi (CBT) levert av datamaskin kan være like bra som CBT levert av mennesker, ifølge en ny studie nylig publisert i American Journal of Psychiatry. 

Tidligere studier har vist varig effekt av computerlevert CBT som tillegg til vanlig CBT. I en ny studie ble computerlevert CBT som eneste behandling sammenliknet med CBT levert av mennesker, samt med standard behandling. Behandlingene med sammenliknet med hensyn til effekt og sikkerhet.

Metode

Studien var et randomisert kontrollert forsøk, der 137 personer med pågående rusmisbruk og rusavhengighet ble randomisert til å motta standard behandling, ukentlig individuell CBT og computerlevert CBT med en kort ukentlig monitorering.

Resultater

Hyppigheten av behandlingseksponering varierte mellom gruppene, med best etterlevelse i gruppen for computerlevert CBT. Deltakerne som mottok CBT eller computerlevert CBT reduserte frekvensen av narkotikabruk signifikant mer enn dem som fikk standard behandling.

Oppfølging etter seks måneder indikerte fortsatt større nytte av computerlevert CBT (pluss monitorering) enn av standard behandling, men ikke for CBT levert av mennesker.

Analyse av sekundære utfall tydet på at deltakerne i gruppen som fikk computerlevert CBT viste den beste læringen av kognitive begreper og atferdsbegreper, samt størst tilfredshet med behandlingen.

Konklusjoner

Denne første studien av computerlevert CBT som eneste behandling levert i en klinisk setting til en sammensatt gruppe av pasienter med pågående rusmisbruk tydet på at behandlingen var trygg, effektiv og at effekten varte. Behandlingen var også godt likt av deltakerne. Mens menneskelevert CBT var effektiv i behandlingsperioden, ble den overraskende assosiert med høyere frafallsrate og lavere effekt ved oppfølging.

Les sammendrag herRandomized Clinical Trial of Computerized and Clinician-Delivered CBT in Comparison With Standard Outpatient Treatment for Substance Use Disorders

Denne studien har blitt framhevet av McMaster Plus som at den er svært nyhetsverdig  og relevant for fagområdet. McMaster Plus er en nyhetstjeneste Helsebiblioteket har kjøpt inn for alle i Norge. Nyhetstjenesten består i at over 2000 klinikere går gjennom 120 sentrale tidsskrifter og plukker ut de beste artiklene. Du kan abonnere på nyheter innen ditt fagområde ved å melde deg på (gratis).

Relevante søkeord: psykoterapi, rusmisbruk, stoffmisbruk, narkotika, computer, terapeut, psykolog, psykiater, datamaskin

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: