Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Psykoterapi

Debatt: Mellom hjerneforskning og nevrobabbel (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

hode med tannhjul inni
Nevrovitenskapen gir inntrykk av å være mye mere konkret og basal enn psykologiske begreper. Ill.foto: Colourbox.

Når psykoanalysen ikler seg nevrovitenskapens moderne drakt, kan dens sjel gå tapt.

Av Helge Sletvold

Årene 1990–1999 ble av president George H.W. Bush utropt til hjernens tiår i USA, og raskt ble det et globalt prosjekt med stor suksess, der nye undersøkelsesmetoder og nye medisiner så dagens lys. Men det holdt ikke med ett tiår. Vi er nå langt inne i et tredje, som også i høy grad kan sies å være hjernens.

I underholdningsprogrammer på TV, tabloidpresse og radio sier man ikke lenger at «jeg gjør det», men «hjernen min gjør det». Psykolog Aksel Sinding skriver i VG 6. januar 2017: «Hjernen er lettere å lure enn du tror.» Det er altså ikke lenger vi som blir lurt, men hjernen. Vi har fått bøker med titler som Hjernen er stjernen og Vår utrolige hjerne. Og da den hederskronede fotballtreneren Nils Arne Eggen fylte 75 år i forfjor, var overskriften i lokalavisa Sør-Trøndelag: «Godfoten eldre – hjernen like ung». Bare tull, selvsagt. Bortsett fra noen internevroner og dendritter i nucleus dentatus, striatum og nucleus accumbens er nok Eggens hjerne like gammel som ham selv. Hadde de enda skrevet at sinnet var like ungt. Men det høres vel for gammelmodig ut. Da er det bedre med litt nevrobabling.

Les mer: Mellom hjerneforskning og nevrobabbel (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Vellukka tilskotsordning (Helsedirektoratet)

Kvinnelig psykolog med mannlig pasent
88 prosent av kommunane seier at dei oppnår måla med ordninga svært godt eller godt. Ill.foto: Colourbox.

Ordninga med tilskot til «Psykologar i dei kommunale helse- og omsorgstenestene» er ein suksess. – Dette er veldig gledeleg og viser at tilskotsordninga treffer eit behov i kommunane, seiar avdelingsdirektør Mette Garvoll i Helsedirektoratet.

Dette syner ein evaluering av ordninga, som SINTEF har utført på oppdrag frå Helsedirektoratet. Føremålet med ordninga er å rekruttere psykologar i kommunane for å styrke kompetansen og kvaliteten innan psykisk helse, rus, valds- og traumefeltet.

Tala viser at vi i 2018 gav tilskot til 550 psykologar i 311 kommunar og bydelar. I rapporteringa til Helsedirektoratet frå 2017 sa 88 prosent av kommunane at dei oppnår måla med ordninga svært godt eller godt i kommunen sin.

– Det er tydeleg at mange kommunar har jobba målretta og systematisk med å auke rekrutteringa. Samstundes ser vi at tilsette i samarbeidande tenester i stor grad er nøgde med den kompetansen psykologane tek med seg inn i kommunane, seiar Garvoll.

Les meir: Vellukka tilskotsordning (Helsedirektoratet)

Tre linjer i psykoanalysens utvikling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

deprimert kvinne på sofa, terapeut sittende på stol
Psykoanalysen i Norge vektla tidlig traumer, karakter og emosjonell erfaring. Ill.foto: Colourbox.

Tre spørsmål har vært viktige i psykoanalysens historie: Hva skaper psykiske lidelser? Hva er psykiske lidelser? Og hva kurerer psykiske lidelser?

Av Jon Sletvold

Blant mengden av problemstillinger og kontroverser som har preget psykoanalysens utvikling, velger jeg i denne artikkelen å se nærmere på tre spørsmål: 1. Hva skaper psykiske lidelser? 2. Hva forstår vi med psykiske lidelser? og 3. Hva kurerer psykiske lidelser? Jeg har valgt disse spørsmålene av flere grunner. For det første er disse temaene etter min vurdering blant de som i størst grad har dominert psykoanalytisk diskusjon. For det andre er dette spørsmål som angår alle som er opptatt av klinisk psykologi og mental helse, de er med andre ord ikke teoretiske spørsmål kun av psykoanalytisk interesse. For det tredje tenker jeg at det handler om en påvirkningskjede: Hva vi tenker om årsaken til psykiske lidelser, psykiske lidelsers karakter og hva som er best egnet til å råde bot på psykiske lidelser, henger rimeligvis sammen. Disse tre spørsmålene har blitt drøftet langs følgende akser: 1. Er det primært medfødt sårbarhet eller primært emosjonelle traumer som skaper psykiske lidelser? 2. Er psykiske lidelser primært å forstå som symptomlidelser eller karakterforstyrrelser? 3. Er det primært ny innsikt eller er det primært ny emosjonell erfaring som kurerer psykiske lidelser? Jeg velger derfor å belyse hovedtrekk i psykoanalysens utvikling med utgangspunkt i disse tre dimensjonene. Fra et norsk perspektiv er det i denne sammenheng verdt å nevne at som følge av karakteranalytisk innflytelse fra Wilhelm Reich (1933) og Harald Schjelderup (1941) kom psykoanalysen i Norge tidlig til å vektlegge traumer, karakter og emosjonell erfaring i større grad enn hovedstrømmen.

Les mer: Tre linjer i psykoanalysens utvikling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Masochismens gåte (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

håndjern
Mange terapeuter har erfart hvordan den masochistiske dragningen kan være en sterk motkraft i arbeidet for endring og utvikling. Ill.foto: Colourbox.

Den selvpåførte smerten og ydmykelsen utfordrer både psykologien og psykoanalysen. For hvordan kan vi forstå at mennesker aktivt søker smerte, underkastelse og fornedrelse?

Av Sølvi Kristiansen

Det var den østerrikske forfatteren Leopold von Sacher-Masochs liv og fortellinger som var modell da betegnelsen masochisme ble innført av Richard von Krafft-Ebing i hans toneangivende verk om seksualitet, Psykopathia Sexualis (1886). Særlig kortromanen Venus i pels (1870/2002) har blitt stående som en litterær prototyp på den masochistiske personlighet, relasjon og seksualitet. Masochismebegrepet, som opprinnelig var avgrenset til seksuelle fantasier og handlinger, har etter hvert kommet til å bli et samlebegrep for ulike tilstander der smerte, ydmykelse og underkastelse er indre motivert og ønsket. Den selvpåførte smerten og ydmykelsen utfordrer både psykologien og psykoanalysen.

For hvordan kan vi forstå at mennesker aktivt søker smerte, underkastelse og fornedrelse? Hva motiverer flagellanten som stadig anklager seg selv for å være for dårlig, selvskaderen som påfører seg fysisk smerte, den asketiske religiøse som nekter seg all nytelse, den som aldri kan tillate seg selv å lykkes – og den seksuelle masochisten som trenger smerte og underkastelse for å kjenne seksuell lyst? Spørsmålet har ikke bare teoretisk interesse. Mange terapeuter har erfart hvordan den masochistiske dragningen kan være en sterk motkraft i arbeidet for endring og utvikling, og hvor standhaftig denne tendensen kan være. Når positive endringsprosesser, i form av bedre selvrepresentasjon og autonomi, systematisk etterfølges av selvsabotering og selvstraff, når pasienten gjentakende havner i ydmykende og underdanige posisjoner, blir spørsmålet om masochismens dynamikk både konkret og prekær.

Les mer: Masochismens gåte (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Psykoanalytisk perspektiv på psykoser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykoterapi
Vi har fremdeles ingen omforent, detaljert forklaringsmodell for psykosenes etiologi og patogenese. Ill.foto: Colourbox.

Hvilken utvikling har skjedd innenfor psykoanalysen når det gjelder hvordan vi kan forstå og møte psykotiske tilstander?

Av Svein Haugsgjerd

Helsedepartementet har startet prosjektet «medisinfrie tilbud». I sine styringsdokumenter spesifiserer to av de regionale helseforetakene psykoselidelsene som en målgruppe for tilbudet, og alle de fire helseforetakene presiserer at psykoterapi inngår som et viktig behandlingstiltak. Medisinfri behandling av psykoselidelser vil utvilsomt by på store utfordringer, men skaper også muligheter for ny fagutvikling på dette området.

Vi har fremdeles ingen omforent, detaljert forklaringsmodell for psykosenes etiologi og patogenese, en modell som knytter sammen nevrobiologiske og psykososiale aspekter. I behandlingsarbeidet må vi ta utgangspunkt i erfaringene fra kognitiv og psykodynamisk tradisjon. At psykodynamisk terapi kan føre til overbevisende bedring for enkelte schizofrene, er blant annet dokumentert i Cullberg og Levanders (1991) etterundersøkelse. I det store danske schizofreniprosjektet fant man en klart større bedring etter to år hos dem som hadde fått psykodynamisk psykoterapi, enn hos dem som hadde fått standard behandling (Rosenbaum et al., 2012). Etterundersøkelsen av de 27 første schizofrene pasientene ved Kastanjebakken, Gaustad Sykehus, viste det samme (Varvin, 1991).

Les mer: Psykoanalytisk perspektiv på psykoser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Karakteren (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mimikk
Kroppsspråk og mimikk er en viktig kilde til å forstå andre. Ill.foto: Colourbox.

Karakteren utgjør en bro som overskrider skillet mellom før og nå, indre og ytre, kropp og sinn. I klinisk praksis kan karakterbegrepet utgjøre et nyttig supplement til selv-begrepet.

Av Kenneth Fosse Jørgensen

Pasienters kroppsspråk og væremåte kan være vel så talende som deres verbale ytringer. Denne erfaringen lå til grunn for at Wilhelm Reich (1933/1972) utviklet karakteranalysen. Ved siden av å lytte til det pasientene sa, ble karakteren i form av væremåte, vaner, gester, mimikk, holdning og talemåter vektlagt som en viktig kilde til å forstå den andre. Via ubevisste handlinger og holdninger hevdet Reich at karakteren håndterer konflikter mellom indre behov og de ytre omgivelsenes frustrasjon av behovene (Reich, 1933/1972).

Personen demper sine iboende driftsimpulser og former sin interpersonlige sfære slik at vedkommende beskytter seg mot avvisning fra omgivelsene. Pasientenes karakteristiske væremåter avspeiler slik deres livserfaringer og gir verdifull informasjon om deres utfordringer. Med karakteranalysen var Reich banebrytende med tanke på å fremheve strukturaliserte og nonverbale aspekter ved pasientenes personlighet.

Les mer: Karakteren (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Talende taushet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mann som får psykoterapi
Hensikten er at pasienten blir bevisst hva han faktisk føler. Ill.foto: Colourbox

Når pasientens yndlingsfortelling ikke bekreftes av terapeuten, får en annen historie mulighet til å vokse frem.

Av Siri Erika Gullestad  

Jeg skal i denne artikkelen diskutere hvordan en psykoanalytisk orientert terapeut kan lytte og intervenere med henblikk på å skape en åpnende samtale som gjør det mulig å få tak i sentrale behov, følelser og fantasier. I psykoanalytisk terapi er det terapeutiske forståelses- og tolkningsperspektivet rettet mot ubevisste konflikter, holdninger og relasjonsmønstre, og den affektive kvaliteten i relasjonen mellom terapeut og pasient utgjør en avgjørende terapeutisk faktor. Det dreier seg ikke om å administrere psykologiske teknikker, men om å kommentere pasientens materiale, blant annet ut fra en forståelse av det komplekse emosjonelle samspillet i den terapeutiske situasjonen. Terapeuten gir ikke hjelp i form av instruksjoner eller råd – og spørsmål besvares ikke uten videre på «face value».

I dette perspektivet representerer psykoanalytisk terapi en ukonvensjonell dialog. Hensikten er at pasienten blir bevisst hva hun faktisk føler, og vinner økt frihet i eget liv. I det følgende skal jeg diskutere hvordan en uventet terapeutisk respons bidrar til å åpne materialet og bringe pasienten i kontakt med underliggende affekt. Jeg søker å beskrive hvordan psykoanalytisk metode kan bidra til å bevisstgjøre underteksten i terapidialogen. En tanke om forskjellige nivåer av relasjon formuleres gjennom begrepet relasjonens topografi. Avslutningsvis diskuterer jeg terapeutens relasjonelle kompetanse.

Les mer: Talende taushet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Psykoanalysens inntog i norsk psykologi og psykiatri (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

gammel sofa
Flere av de tidlige psykoanalytikerne i Norge flyktet til Norge fra Berlin. Ill.foto: Colourbox.

Den særegne historien psykoanalysen har i Norge, gjør at klinisk psykologi og psykiatri har en mer markert psykodynamisk profil her til lands enn i de andre nordiske landene. Psykoanalysens tidvis dramatiske historiske inntog har på ulikt vis bidratt til å befeste norske psykologers anseelse.

Av Per Anthi Erik Stänicke

Vi skal i denne artikkelen beskrive hvordan psykoanalysen ble introdusert i Norge, og hvorledes Dansk-Norsk Psykoanalytisk Forening (senere kalt Norsk Psykoanalytisk Forening, og heretter omtalt som dette) ble etablert i 1934. Vi vil også gjøre rede for hvordan psykoanalysen har påvirket norsk psykologi og psykiatri siden den ble introdusert her i landet tidlig på 1900-tallet og frem til i dag. Vår vitenskapelige tilnærming er basert på ulike former for historiske data, ettersom vi har anvendt, tolket og kritisk vurdert ulike typer historisk materiale. Selvbiografier, biografiske studier, vitenskapelige artikler, arkiverte data og samtaler med sentrale personer innenfor det psykoanalytiske miljøet har vært hovedkilden til vår beretning.

Les mer: Psykoanalysens inntog i norsk psykologi og psykiatri (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: