Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rapporter

Utsatte barn får ikke hjelp (Helsedirektoratet.no)

bekymret tenåringsjente
Mange av barna er redde for at foreldrene skal oppdage at de forteller om problemene. Ill.foto: Colourbox.

Enkelte barn av foreldre med alvorlige rusproblemer blir utsatt for svært grove krenkelser og overgrep uten å få hjelp. – Helsevesenet, skolen og barnevernet må se på hva vi kan gjøre for hjelpe dem, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

I forskningsstudier har det frem til nå vært vanskelig å nå barn som har de mest utfordrende livssituasjonene, noe som kan føre til at forskning kan gi et skjevt eller forskjønnet bilde av barn og unge som er utsatt for traumatiske hendelser og lever i vanskelige livssituasjoner.

I Norge har om lag 30 000 barn og unge mellom 8 og 18 år foreldre med klart alvorlig rusproblem, mens ytterligere 40 000 barn har foreldre med moderat rusproblem. En ny studie – «Når lyset knapt slipper inn» – basert på ca 750 anonyme chat-logger fra tjenesten BARsnakk.no viser at mange av disse barna ikke blir oppdaget eller får hjelp.

Barna beskriver en hverdag preget av fysisk vold, seksuelle overgrep og mobbing. Forskerne sammenlikner det med å leve i fangenskap. Flere skriver at det hadde vært bedre om de hadde vært døde.

– Dette er svært alvorlig. Disse barna må vite at vi er der for dem, sier helsedirektøren.

Les hele rapporten: Når lyset knapt slipper inn

Hva har helsevesenet lært av meldinger om selvmord hos pasienter i aktiv behandling?

Hender fulle av piller
Overdose med legemidler er en vanlig selvmordsmetode blant kvinner. Ill.foto: Colourbox.

Når meldinger om uønskede hendelser rapporteres til Meldeordningen, blir de samlet, og Helsedirektoratet utarbeider etterhvert et læringsnotat om hendelsene.

Helsedirektoratet har nettopp publisert et læringsnotat om selvmord blant pasienter som er i aktiv psykiatrisk behandling.

I notatet går det fram at Meldeordningen har fått rapport om 58 selvmord og 310 selvmordsforsøk blant innlagte i psykiatrisk helsevern i årene 2015-2016. Blant pasienter på permisjon var det 24 selvmord og 52 selvmordsforsøk.

Overdose av medikamenter var en vanlig metode blant kvinner, men totalt var kvelning (hengning) den vanligste metoden.

Læringsnotatet konkluderer med at fysisk sikring av lokaler, begrenset tilgang på legemidler, retningslinjer for gjennomgang av personlige eiendeler og bedre risikovurdering er nyttige tiltak.

Meldeordningen var tidligere en del av Kunnskapssenteret for helsetjenesten, men er nå flyttet til Helsedirektoratet. Du kan rapportere om uønskede hendelser her: Meld uønsket hendelse.

Les hele notatet: Selvmord og selvmordsforsøk under innleggelse

 

Ny oversikt over nordmenns bruk av rusmidler (FHI)

Ill.foto: blueclue, iStockphoto
Alkoholforbruket avtar i Norge. Ill.foto: blueclue, iStockphoto

Rapporten Rusmidler i Norge 2016 gir en oversikt over nordmenns bruk av alkohol, tobakk, vanedannende legemidler og narkotika.

– Nordmenn drikker og røyker mindre, og snusbruk blant ungdom flater ut, sier hovedforfatter Astrid Skretting ved Folkehelseinstituttet.

Rapporten bygger hovedsakelig på offentlige data fra blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB), Kripos, Toll- og avgiftsdirektoratet og Skatteetaten. I tillegg inngår data som er innhentet og bearbeidet av det tidligere rusforskningsinstituttet SIRUS, som nå er en del av Folkehelseinstituttet (FHI).

Alkohol

Innenlandsk alkoholomsetning, det vil si salg ved vinmonopol, i dagligvare- og utelivsbransjen, har gått ned fra 6,8 liter ren alkohol per innbygger i 2008 til 6 liter i 2015. (se rapportens figur 2.1) – Sammenlignet med andre europeiske land er den norske omsetningen lav. I Danmark er omsetningen over 9 liter ren alkohol per innbygger, mens i Tsjekkia er den over 12 liter per innbygger, sier Skretting. (figur 2.6)

Les mer: Ny oversikt over nordmenns bruk av rusmidler (FHI)

Én av fem opplever dårligere samhandling i psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Ambulante team består av folk fra forskjellige yrkesgrupper. Ill.foto: AlexMax, iStockphoto
Samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er ikke godt nok.. Ill.foto: AlexMax, iStockphoto

Én av tre kommuner mener at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten om pasienter i psykisk helsevern er blitt bedre, mens én av fem mener det er blitt dårligere. 

Lisbeth Nilsen

Dette kommer frem i Sintef-rapporten «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene», som er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

– At bare halvparten av kommunene har gode erfaringer på dette feltet, er for lavt – etter en opptrappingsplan og fem år etter samhandlingsreformen. Vi skulle gjerne ha visst hva det er som gjør det slik, sier avtalespesialist og spesialrådgiver Ola Marstein i Norsk psykiatrisk forening til Dagens Medisin.

Les mer: Én av fem opplever dårligere samhandling i psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Risikovurdering av tjenester til personer med ROP-lidelser (Helsetilsynet)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Samtidig og integrert psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling er viktig for at tjenestene skal lykkes. Ill.foto: Katarina Sundelin, Colourbox

Helsetilsynet har utarbeidet en rapport om risiko for svikt i tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.

Dette er en sårbar gruppe med behov for sammensatte tjenester. Svikt på ett eller flere områder kan gi svært alvorlige konsekvenser.

Risikovurderingen viste at tilbudet til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse kan svikte innen både spesialisthelsetjeneste og kommunale helse- og sosialtjenester.

De tre mest risikoutsatte områdene er:

  • manglende samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
  • bruker/pasient får ikke tilpasset bolig (inkludert ikke tilpasset innholdet av tjenester i boligen)
  • mangelfull utredning, vurdering og diagnostisering (både somatisk og psykisk helse samt rusavhengighet)

Les hele rapporten her: Risikovurdering av tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse

Flere dårlige pasienterfaringer i Norge enn i andre land (FHI)

Pasient og behandler
Pasientopplevelser ble sammenliknet i elleve land.  Ill.foto: track5, iStockphoto

Folk flest i Norge mener at det er mye bra i vår helsetjeneste, men de har likevel dårligere erfaringer med flere tjenester enn befolkningen i andre land. Dette kommer frem i Folkehelseinstituttets norske delrapport fra en større internasjonal sammenliknende undersøkelse.

Den nye rapporten er et resultat av at Norge har deltatt i en større internasjonal undersøkelse i regi av stiftelsen The Commonwealth Fund. Stiftelsen sammenligner befolkningens erfaringer med ulike sider av helsetjenestene i elleve land, som hvor fornøyde de er med helsepersonell, sykehus og samarbeid mellom ulike tjenester.

De internasjonale resultatene ble presentert under et møte i Washington den 17. november på ettermiddagen norsk tid. Statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet la da fram de norske delresultatene. De er nedfelt i en norsk rapport fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Også en av forfatterne av den norske rapporten, direktør Magne Nylenna i Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet, deltok i arrangementet i USA.

Les mer: Flere dårlige pasienterfaringer i Norge enn i andre land (FHI)

Mangler data for produktivitet i psykiatri og rusfeltet (Dagens Medisin)

Ill.foto: kokouu, iStockphoto
Dataene er ikke gode nok for å analysere produktivitet. Ill.foto: kokouu, iStockphoto

I januar i fjor ga Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Frischsenteret i oppdrag å utarbeide et notat med analyser av utvikling i produktivitet i somatisk sektor i spesialisthelsetjenesten i perioden 1999-2014, samt grunnlaget for analyser av produktivitet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Av Lisbeth Nilsen

Nå foreligger rapporten «Produktivitet i spesialisthelsetjenesten», som viser at mens det finnes gode nok data for å kunne gjøre analyser av produktivitet i somatikken, er det dårligere stilt i psykisk helsevern og rusbehandling.

Les mer: Mangler data for produktivitet i psykiatri og rusfeltet (Dagens Medisin)

Ikke lett å redusere digital mobbing (FHI.no)

Psykologspesialist Svein Øverland har laget flere mobilapper. Foto: privat.
Psykologspesialist Svein Øverland har ledet forskergruppen som skrev rapporten om digital mobbing. Foto: privat.

Tiltak mot digital mobbing har gitt liten reduksjon i mobbingen. Det viser en gjennomgang av internasjonal forskning på effekter av tiltak mot digital mobbing. Ingen norske tiltak er evaluert.

– Ingen av de 17 tiltakene som var blitt evaluert, kunne vise til overbevisende resultater på reduksjon i digital mobbing. Studiene som rapporterte sterkest effekt, var også beheftet med høy risiko for systematiske skjevheter, sier Simon Øverland, forsker ved Folkehelseinstittutet.

Øverland leder en forskningsgruppe som har skrevet rapporten «Digital mobbing – kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak». Rapporten inneholder en systematisk oversikt over evalueringer av eksisterende tiltak rettet mot digital mobbing, og en vurdering av kvaliteten på evalueringene. Målet er å gi en oversikt over kunnskapsgrunnlaget for eksisterende tiltak mot digital mobbing (mobbing på nett og mobil).

Les hele saken her:: Ikke lett å redusere digital mobbing (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: