Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rapporter

Psykisk helse og rus: Stadig flere årsverk i kommunene (Helsedirektoratet)

heroinbruker liggende på gulvet
Rusmisbrukere har blant annet fått et bedre boligtilbud, ifølge rapporten. Ill.foto: Colourbox

Kommunene bruker stadig flere årsverk til arbeid med psykisk helse og rus. Fra 2016 til 2017 er veksten fem prosent.

​Dette går frem av rapporten «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2017: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene», som SINTEF har utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

– Kommunene bruker stadig flere årsverk og ansetter flere med høy kompetanse for å gi innbyggerne gode tjenester innen psykisk helse og rus. Det er gledelig, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Trenden fra i fjor fortsetter: Størst prosentvis økning ser vi innenfor tjenester rettet mot barn og unge (7,9 prosent), men det er også betydelig vekst i årsverk i tjenester rettet mot voksne (4,3 prosent).  Resultatene viser at opptrappingsplanen for rusfeltet har hatt direkte innvirkning på kommunene og bydelenes opprustning av tjenestetilbudet: Over halvparten (54 prosent) av kommunene og bydelene oppgir at planen har hatt innvirkning på deres tjenestetilbud. Av disse oppgir tre av fire at det har ført til flere årsverk, og noe over halvparten at det har ført til økte ressurser til oppfølgingstilbud og at brukermedvirkning i tjenestene har blitt styrket.  Kommunene rekrutterer høyt kvalifisert personell. Den psykologfaglige kompetansen i tjenestene har blitt ytterligere styrket fra 2016 til 2017: 29 prosent økning i tjenester rettet mot voksne, og 7 prosent i tjenester rettet mot barn og unge.

Les mer: Psykisk helse og rus: Stadig flere årsverk i kommunene (Helsedirektoratet)

Fortsatt store forskjeller i tilbudet ved de distriktspsykiatriske sentrene (Dagens Medisin)

rapportforside
Antall døgnplasser har blitt kraftig redusert, viser statistikken i denne rapporten.

En ny rapport fra helsedirektoratet viser at det gjenstår mye før de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) er ferdig utbygd.

Av Vilde Sundstedt

Rapporten «Distriktspsykiatriske tjenester 2016» viser også at det er store geografiske forskjeller i behandlingstilbudet. Noe av det som kommer frem i rapporten er: I mange områder dekker DPS-ene det meste av tjenestebehovet. I andre områder ligger hovedtyngden av virksomheten fortsatt på sykehusene. Det er en målsetting å styrke akutt-funksjonene ved DPS-ene. I noen foretak går likevel mer enn 90 prosent av øyeblikkelig hjelp-innleggelsene til sykehus. I andre områder står DPS-ene for over 50 prosent av disse innleggelsene. Det har også vært en målsetting å bygge ut alders-relaterte tjenester ved DPS-ene. Likevel er fortsatt alderspsykiatri i all hovedsak lokalisert ved sykehusene.

Les mer: Fortsatt store forskjeller i tilbudet ved de distriktspsykiatriske sentrene (Dagens Medisin)

Pasientene mer fornøyde med miljøet enn behandlingen (fhi.no)

unge mennesker som diskuterer
Pasientene peker på flere områder som kan bli bedre. Ill.foto: Colourbox

Pasienter i psykisk helsevern er mer fornøyde med miljøet ved institusjonen enn med utbyttet av behandlingen, viser ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Dette er blant resultatene fra en brukererfaringsundersøkelse som Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2016 blant 1683 døgnpasienter ved alle institusjonene innen psykisk helsevern. Rapporten «Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern 2016» viser resultatene på nasjonalt nivå. Det er også laget egne rapporter for hver enkelt institusjon med tanke på det lokale forbedringsarbeidet.

– Institusjonene skårer ganske bra på noen områder, men pasientene peker på flere områder som kan bli bedre, sier forsker og prosjektleder Johanne Gran Kjøllesdal i Folkehelseinstituttet.

Rapporten tar for seg tre områder (indikatorer): miljøet ved institusjonen, utbyttet av behandlingen og pasientorienteringen – blant annet i hvor stor grad behandlerne/personalet tilpasser behandlingen og informasjonen til den enkeltes situasjon. Når helseforetakene blir sammenlignet med hverandre, er det ingen signifikante forskjeller dem imellom på noen av disse områdene.

Les hele artikkelen her: Pasientene mer fornøyde med miljøet enn behandlingen (fhi.no)

Utsatte barn får ikke hjelp (Helsedirektoratet.no)

bekymret tenåringsjente
Mange av barna er redde for at foreldrene skal oppdage at de forteller om problemene. Ill.foto: Colourbox.

Enkelte barn av foreldre med alvorlige rusproblemer blir utsatt for svært grove krenkelser og overgrep uten å få hjelp. – Helsevesenet, skolen og barnevernet må se på hva vi kan gjøre for hjelpe dem, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

I forskningsstudier har det frem til nå vært vanskelig å nå barn som har de mest utfordrende livssituasjonene, noe som kan føre til at forskning kan gi et skjevt eller forskjønnet bilde av barn og unge som er utsatt for traumatiske hendelser og lever i vanskelige livssituasjoner.

I Norge har om lag 30 000 barn og unge mellom 8 og 18 år foreldre med klart alvorlig rusproblem, mens ytterligere 40 000 barn har foreldre med moderat rusproblem. En ny studie – «Når lyset knapt slipper inn» – basert på ca 750 anonyme chat-logger fra tjenesten BARsnakk.no viser at mange av disse barna ikke blir oppdaget eller får hjelp.

Barna beskriver en hverdag preget av fysisk vold, seksuelle overgrep og mobbing. Forskerne sammenlikner det med å leve i fangenskap. Flere skriver at det hadde vært bedre om de hadde vært døde.

– Dette er svært alvorlig. Disse barna må vite at vi er der for dem, sier helsedirektøren.

Les hele rapporten: Når lyset knapt slipper inn

Hva har helsevesenet lært av meldinger om selvmord hos pasienter i aktiv behandling?

Hender fulle av piller
Overdose med legemidler er en vanlig selvmordsmetode blant kvinner. Ill.foto: Colourbox.

Når meldinger om uønskede hendelser rapporteres til Meldeordningen, blir de samlet, og Helsedirektoratet utarbeider etterhvert et læringsnotat om hendelsene.

Helsedirektoratet har nettopp publisert et læringsnotat om selvmord blant pasienter som er i aktiv psykiatrisk behandling.

I notatet går det fram at Meldeordningen har fått rapport om 58 selvmord og 310 selvmordsforsøk blant innlagte i psykiatrisk helsevern i årene 2015-2016. Blant pasienter på permisjon var det 24 selvmord og 52 selvmordsforsøk.

Overdose av medikamenter var en vanlig metode blant kvinner, men totalt var kvelning (hengning) den vanligste metoden.

Læringsnotatet konkluderer med at fysisk sikring av lokaler, begrenset tilgang på legemidler, retningslinjer for gjennomgang av personlige eiendeler og bedre risikovurdering er nyttige tiltak.

Meldeordningen var tidligere en del av Kunnskapssenteret for helsetjenesten, men er nå flyttet til Helsedirektoratet. Du kan rapportere om uønskede hendelser her: Meld uønsket hendelse.

Les hele notatet: Selvmord og selvmordsforsøk under innleggelse

 

Ny oversikt over nordmenns bruk av rusmidler (FHI)

Ill.foto: blueclue, iStockphoto
Alkoholforbruket avtar i Norge. Ill.foto: blueclue, iStockphoto

Rapporten Rusmidler i Norge 2016 gir en oversikt over nordmenns bruk av alkohol, tobakk, vanedannende legemidler og narkotika.

– Nordmenn drikker og røyker mindre, og snusbruk blant ungdom flater ut, sier hovedforfatter Astrid Skretting ved Folkehelseinstituttet.

Rapporten bygger hovedsakelig på offentlige data fra blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB), Kripos, Toll- og avgiftsdirektoratet og Skatteetaten. I tillegg inngår data som er innhentet og bearbeidet av det tidligere rusforskningsinstituttet SIRUS, som nå er en del av Folkehelseinstituttet (FHI).

Alkohol

Innenlandsk alkoholomsetning, det vil si salg ved vinmonopol, i dagligvare- og utelivsbransjen, har gått ned fra 6,8 liter ren alkohol per innbygger i 2008 til 6 liter i 2015. (se rapportens figur 2.1) – Sammenlignet med andre europeiske land er den norske omsetningen lav. I Danmark er omsetningen over 9 liter ren alkohol per innbygger, mens i Tsjekkia er den over 12 liter per innbygger, sier Skretting. (figur 2.6)

Les mer: Ny oversikt over nordmenns bruk av rusmidler (FHI)

Én av fem opplever dårligere samhandling i psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Ambulante team består av folk fra forskjellige yrkesgrupper. Ill.foto: AlexMax, iStockphoto
Samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er ikke godt nok.. Ill.foto: AlexMax, iStockphoto

Én av tre kommuner mener at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten om pasienter i psykisk helsevern er blitt bedre, mens én av fem mener det er blitt dårligere. 

Lisbeth Nilsen

Dette kommer frem i Sintef-rapporten «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene», som er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

– At bare halvparten av kommunene har gode erfaringer på dette feltet, er for lavt – etter en opptrappingsplan og fem år etter samhandlingsreformen. Vi skulle gjerne ha visst hva det er som gjør det slik, sier avtalespesialist og spesialrådgiver Ola Marstein i Norsk psykiatrisk forening til Dagens Medisin.

Les mer: Én av fem opplever dårligere samhandling i psykisk helsevern (Dagens Medisin)

Risikovurdering av tjenester til personer med ROP-lidelser (Helsetilsynet)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Samtidig og integrert psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling er viktig for at tjenestene skal lykkes. Ill.foto: Katarina Sundelin, Colourbox

Helsetilsynet har utarbeidet en rapport om risiko for svikt i tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.

Dette er en sårbar gruppe med behov for sammensatte tjenester. Svikt på ett eller flere områder kan gi svært alvorlige konsekvenser.

Risikovurderingen viste at tilbudet til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse kan svikte innen både spesialisthelsetjeneste og kommunale helse- og sosialtjenester.

De tre mest risikoutsatte områdene er:

  • manglende samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
  • bruker/pasient får ikke tilpasset bolig (inkludert ikke tilpasset innholdet av tjenester i boligen)
  • mangelfull utredning, vurdering og diagnostisering (både somatisk og psykisk helse samt rusavhengighet)

Les hele rapporten her: Risikovurdering av tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: