Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Retningslinjer

Her finner du fagprosedyrer innen psykisk helse

Helsebibliotekets prosedyrer kan gjøre arbeidet litt enklere. Ill.foto: SilviaJansen, iStockphoto

Helsebiblioteket har publisert en rekke fagprosedyrer innenfor psykisk helse. Prosedyrene er utarbeidet i spesialisthelsetjenesten.

Fagprosedyrene er kunnskapsbaserte, laget etter en fast «oppskrift», og skal være lette å finne fram i. For hver prosedyre finner du:

  • Hensikt og omfang
  • Fremgangsmåte
  • Vedlegg
  • Referanser
  • Utarbeidelse

Du finner fagprosedyrene for psykisk helse ved å gå til www.fagprosedyrer.no og så til «Psykisk helse».

Blant psykisk helse-prosedyrene finner du:

Relevante søkeord: fagprosedyrer, psykisk helse, autisme, demens med lewylegemer, lewylegeme, demens, individuell plan, mishandling, barnemishandling, koordinator, psykoedukasjon, psykososial støtte, selvmord, studentpraksis, tvang

– Retningslinjer forebygger ikke selvmord (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ung mann på veibro.
De fleste av anbefalingene i retningslinjene for selvmordsforebygging mangler belegg i forskning, ifølge en ny debattartikkel. Ill.foto: Colourbox

Vi må tenke nytt om forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Ti år etter lanseringen av Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern kommer det frem at ca. 250 personer hvert år har tatt sitt liv i spesialisthelsetjenesten.

Av Heidi Hjelmeland, Julia Hagen, Kristin Espeland, Tove Ueland Nygaard, Birthe Loa Knizek

Dette utgjør 43 % av det totale antallet selvmord i Norge. Det høye antallet gir grunn til å spørre om effekten av retningslinjene. Retningslinjene, særlig anbefalingen om hyppige selvmordsrisikovurderinger, har fått omfattende kritikk. Allikevel publiserte Helsedirektoratet nylig et læringsnotat, der det understrekes at «pasientsikkerheten kan økes ved bedre gjennomføring og oppfølging av beskyttelsestiltak og selvmordsrisikovurdering» og at «å implementere nasjonale retningslinjer i lokale rutiner er en del av virksomhetens plikt til internkontroll». Manglende kunnskapsgrunnlag og snevert kunnskapssyn Retningslinjene sies å bygge på to kunnskapsoppsummeringer. Disse ga imidlertid svært lite relevant kunnskap. Dette går da også eksplisitt frem i retningslinjene, der tiltakene er gradert i henhold til det underliggende kunnskapsgrunnlaget. Graderingen viser at 31 av 34 anbefalinger (91 %) er basert på «manglende dokumentasjon». Dermed er ikke retningslinjene kunnskapsbaserte (ut ifra den definisjonen som legges til grunn).

Les mer: – Retningslinjer forebygger ikke selvmord (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Legemidler og førerkort (Relis.no)

hender på ratt
Leger har et ansvar for å vurdere om pasientene deres fyller helsekravene for å kjøre bil. Ill.foto: Colourbox.

Bilkjøring og betjening av maskiner er et fast punkt i legemidlers preparatomtaler (punkt 4.7).

For svært mange legemidler oppgis det at substansene kan påvirke evnen til å kjøre bil og betjene maskiner. Eksempelvis vil vi i preparatomtalen til det antiepileptiske medikamentet valproat (Orfiril) finne at: «Valproat kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Forsiktighet må utvises inntil pasientenes reaksjon på midlet er klarlagt».

Leger er tillagt et særlig ansvar for å vurdere om en person fyller helsekravene for å inneha førerkort, og har ifølge lovverket plikt til å varsle offentlige myndigheter dersom kravene ikke fylles. Er det angitt noe sted hvilke doser eller serumkonsentrasjoner av ulike legemidler som er forenlige med å kjøre bil? Finnes det noen enkle regler leger kan benytte i vurderingen av om helsekravene er oppfylt?

Les hele artikkelen her: Legemidler og førerkort

Egen fagside for stemningslidelser

Deprimert mann
På Helsebiblioteket finner du kunnskap om hva som kan hjelpe ved depresjon. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Depresjon og mani-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Depresjon og mani-sidene finner du blant annet retningslinjer som Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse og Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten

Gode råd om depresjon og bipolar lidelse hos barn finner du her:

Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes ikke så mange spesialtidsskrifter om depresjon og bipolar lidelse, men dette er så vanlige lidelser at de generelle psykologi- og psykiatri-tidsskriftene har mye stoff om det.  Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Helsebiblioteket abonnerer på over 30 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen APA (PsycARTICLES).

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge mye stoff om depresjon og bipolar lidelse.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: depresjon, depresjon hos barn, depresjon hos voksne, bipolar lidelse, mani

Dette er en revidert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 06.06.2016.

Hva er forskjellen på veileder, retningslinje, behandlingslinje og pasientforløp?

Ill.foto: Runar Eggen
Retning angis av mange forskjellige dokumenter i helsevesenet, og det er lett å bli forvirret. Ill.foto: Runar Eggen

Behandlingslinjer kalles også pasientforløp eller behandlingsforløp. Retningslinjer og veiledere er ikke helt det samme, eller er de det? Her finner du forskjellen på dokumenttypene.

Av Runar Eggen og Anne Hilde Røsvik

Dokumenttypene har det til felles at de skal virke normerende. De gir anbefalinger – hva helsepersonell bør gjøre. Forskjellene mellom dem er ikke alltid så innlysende.

Hva er en veileder?

Veiledere omtaler og beskriver et fagområde på et generelt og overordnet nivå, mer generelt enn en retningslinje. Et eksempel er veileder til forskrift om individuell plan. En veileder kan inneholde én eller flere retningslinjer for håndtering av spesifikke sykdommer innen fagområdet. Nasjonale veiledere utarbeides av Helsedirektoratet.

Hva er en retningslinje?

Helsebiblioteket beskriver på sin definisjonsside retningslinjer som systematisk utviklede råd og anbefalinger utarbeidet for å støtte helsepersonell og pasienter i konkrete helserelaterte situasjoner. Retningslinjene gir anbefalinger knyttet til alle ledd i behandlingskjeden – forebygging, diagnostikk, behandling, oppfølging og kommunikasjon til pasient og pårørende. De beskriver også ofte hvilket arbeid som skal gjøres og av hvem.

En retningslinje er gjerne mer konkret og rettet mot klinisk praksis enn en veileder, men betegnelsene har blitt brukt om hverandre. Nasjonale retningslinjer utarbeides av Helsedirektoratet.

Hva er en prosedyre?

Prosedyrer er detaljerte beskrivelser av hvordan helsepersonell bør utføre klinisk avgrensede oppgaver, som for eksempel blodprøvetakning, hjerte-lungeredning, spirometrimåling, med mer. Prosedyrer kan være medisinskfaglige eller administrative. Prosedyrene bør lages på grunnlag av dokumenter som synliggjør kunnskapsgrunnlaget for prosedyren og valg som er gjort i utarbeidelsen av denne. Det bør være tydelig sammenheng mellom prosedyren og tilhørende dokumenter som prosedyren bygger på, for eksempel veiledere, retningslinjer, strategidokumenter der brukerønsker, politiske ønsker eller annet er beskrevet. Prosedyrer kan samles i metodebøker eller virksomhetens kvalitetssystem.

Hva er en behandlingsanbefaling?

Behandlingsanbefalinger er konkrete råd og anbefalinger om behandling. Ofte lages sammendrag av en retningslinje, der alle behandlingsanbefalingene er trukket ut, slik at retningslinjen blir mer kortfattet og brukervennlig.

Giftinformasjonen lager for eksempel behandlingsanbefalinger, ut fra sine grunnlagsdokumenter om forgiftninger. Disse omfatter diagnostikk, behandling og oppfølging, og ledsages av referanseliste. Dermed vil disse behandlingsanbefalingene ligge nær opp mot det som av andre betegnes som retningslinjer.

Legemiddelverket hadde tidligere noe de kalte terapianbefalinger som gjaldt legemidler, men denne betegnelsen brukes ikke lenger.

Hva er en behandlingslinje (helhetlig pasientforløp, behandlingsforløp)?

I norske Wikipedia blir behandlingslinje beskrevet som: et verktøy som brukes til å styre kvaliteten i helsevesenet, inkludert standardisering av behandlings-, pleie- og omsorgsprosesser.

En behandlingslinje beskriver hvem som skal gjøre hva, til hvilken tid, med hvilket forventet resultat, for en bestemt pasientgruppe. De lengste behandlingslinjene handler om hele forløpet – og beskriver både primær- og spesialisthelsetjenestens oppgaver.

Behandlingslinjer utarbeides som regel ved det enkelte foretak, men det fins også behandlingslinjer som gjelder på tvers av foretak.

Helhetlige pasientforløp skiller seg fra behandlingslinjer ved at de har en bredere tilnærming og går på tvers av nivåer og virksomheter. Behandlingslinjer er i hovedsak avgrenset til spesialisthelsetjenesten, skriver Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet beskriver helhetlige pasientforløp som En helhetlig, sammenhengende beskrivelse av en eller flere pasienters kontakter med ulike deler av helsevesenet i løpet av en sykdomsperiode

Helhetlige pasientforløp er viktig for at samarbeidet i helsevesenet skal bli bedre, og for å avklare eller definere ansvar mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Det har blitt arrangert læringsnettverk for å forbedre pasientforløp forskjellige steder i landet. Anders Grimsmo hos Norsk Helsenett har skrevet en egen veileder for utarbeidelse av pasientforløp (Veien frem til helhetlig pasientforløp).

Helhetlige pasientforløp er viktig for kontinuitet og sammenheng i behandlingen når pasienten beveger seg i pasientforløpet på tvers av ulike helsenivå. Enten det gjelder intern overflytting i sykehus eller i kommunen, eller mellom spesialist -og primærhelsetjeneste.

Sykehus og kommunehelsetjeneste har en tendens til å tenke forskjellig om pasientforløp. Mens pasientforløp i sykehus ofte er utviklet på bakgrunn av faglige retningslinjer for enkeltdiagnoser, er hovedmålet i  kommunehelsetjenesten å ivareta pasientens samlede behov og funksjonsevne, og legge til rette for at pasienten skal greie seg selv på best mulig måte.

Hva er et pakkeforløp?

Begrepet pakkeforløp kommer fra Danmark. En beskrivelse av hva et pakkeforløp er, finner vi hos Region Hovedstadens psykiatriske hospital:

  • Et standard forløp for behandlingen av en bestemt sykdom
  • Undersøkelser og behandlinger er bestemt og beskrevet på forhånd
  • De enkelte delene av behandlingen er tilrettelagt etter faste forløpstider
  • Er utarbeidet av faglige eksperter innen sykdomsområdet

Kanskje det viktigste punktet i listen er faste forløpstider. Nettstedet Regjeringen.no beskriver pakkeforløp som en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et behandlingsforløp skal ta.

Formålet med å implementere pakkeforløp er å sikre et ensartet behandlingskvalitet og å skape et bedre og mer sammenhengende forløp av behandlingen for pasienten. Pakkeforløp innføres nå i Norge. De gjelder for hele landet.

Sammenfatning

Vi kan prøve å sette opp et hierarki av disse dokumenttypene:

  • Veileder er mer generelt enn en…
  • Retningslinje, som inneholder…
  • Behandlingsanbefalinger, som er mer generelt enn en…
  • Metodebok, som inneholder…
  • Prosedyrer – hvordan du gir en konkret behandling

Helsebiblioteket har en stor samling av norske retningslinjer og prosedyrer. I Helsebibliotekets retningslinjesamling inngår et stort antall veiledere. Helsebiblioteket har en egen samling norske og internasjonale retningslinjer for psykisk helse.

Aktuelle lenker:

Forklaring av hva et pakkeforløp er (Sundhed.dk)

Helsebibliotekets definisjoner av retningslinjer

Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer

Relevante søkeord: veiledere, retningslinjer, prosedyrer, fagprosedyrer, pakkeforløp, behandlingslinjer, pasientforløp, metodebøker, behandlingsanbefalinger

 

Psykisk helse og førerkort

eldre par som kjører bil
Trafikksikkerhetsrisiko er et overordnet prinsipp for om man får lov til å kjøre bil. Ill.foto: Colourbox.

Førerkortveilederen har en egen seksjon om psykiske lidelser. Der er det ett krav som er overordnet.

Helsekrav er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende atferd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Dette hovedkravet må være oppfylt for at man skal kunne få rett til å kjøre bil ved psykiske lidelser og svekkelser. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander. Dette gjelder for eksempel psykoser, schizofreni, maniske episoder, personlighetsforstyrrelser, hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD), autismespekterlidelser, utviklingsforstyrrelser og personer som er dømt til tvunget psykisk helsevern.

Det må utvises spesiell vaktsomhet hvis sjåføren blir vurdert som suicidal.

Dersom den utløsende faktoren for psykoser har vært alkohol, legemidler eller andre rusmidler, må det dokumenteres ved prøver at vedkommende er avholdende fra den utløsende årsak i observasjonsperioden.

Når det gjelder bilkjøring og demens, har Nasjonalforeningen for folkehelsen en grei oversikt.

Les mer: Førerkortveilederen (Helsedirektoratet)

Relevante søkeord: psykiske lidelser, sertifikat, førerkort, bilkjøring, psykisk helse, demens, legemidler, medisiner

Her finner du lovkommentarer og fortolkninger av helselovgivningen

Dommer med juridiske dokumenter
Lovkommentarer og fortolkninger er spredt på flere nettsteder. Ill.foto: Colourbox.

Alle lover og forskrifter finnes oppdatert til enhver tid på Lovdatas åpne nettsted. Men lovkommentarer og fortolkninger vil du finne flere steder.

Spesielt viktige er nettstedene til Helsedirektoratet og Helsetilsynet. Hos Helsedirektoratet vil du finne lovfortolkninger, brev og uttalelser for lovene som Helsedirektoratet forvalter.

Hos Helsetilsynet finner du et utvalg av relevant regelverk om sosiale tjenester, barnevern-, helse- og omsorgstjenester er samlet i denne regelverksmenyen.

Men Helsedirektoratet og Helsetilsynet er ikke alene om lovkommentarer. På Regjeringen.no ligger departementenes lovkommentarer og fortolkninger ordnet etter tema. Ett av temaene er helse- og sosialrett.

Her er de viktigste lovkommentarsidene for deg som arbeider i helsevesenet:

Arbeider du innen psykisk helsefeltet, finner du det viktigste her:

Hos Lovdata finner du lover, forskrifter og høyesterettsavgjørelser, men også Statens Personalhåndbok. Det finnes også flere nettsteder der du kan finne fortolkninger og lovkommentarer, men denne oversikten bør kunne gi deg et fornuftig sted å starte letingen.

Egen ressurssamling for deg som arbeider med søvnforstyrrelser

søvnløs mann
Søvnvansker kan lede til andre problemer. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Søvnforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med søvnforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for søvnforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. og M.I.N.I. Plus inneholder spørsmål om søvnforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om søvnforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. Her har du noen eksempler:

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter. Generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter vil også ha artikler om søvnforstyrrelser.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 31.10.2016.

Aktuelle søkeord: søvnforstyrrelser, insomni, søvnløshet, parasomni, dyssomni, drømmer, drømming

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: