Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Retningslinjer

Stoff, straff og sosial smitte – en uheldig sammenblanding (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ung kvinne med sprøyte
Vi trenger en kunnskapsbasert ruspolitikk, mener forfatterne. Ill.foto: Colourbox.

«Dagens narkotikapolitikk er basert på et sviktende vitenskapelig grunnlag og bør revurderes», skriver redaktør Ketil Slagstad på lederplass i Tidsskriftet. Vi har noen kommentarer.

Av Helge Waal og Jørg Mørland

Slagstad omtaler regulering av forholdet mellom «nytelse og straff», «forbudspolitikk», «ruspolitikk» og «krig mot narkotika» – uten å se at dette er forskjellige problemstillinger.

«Forbudspolitikk» høres ikke bra ut, men dette er neppe noen god generell definering av internasjonale og nasjonale reguleringer. Det var ikke «den globale narkotikakontrollpolitikken» som ble født da opiumskonvensjonen ble undertegnet i Haag i 1912. Bakgrunnen var internasjonale konflikter med handelsinteresser og motsetninger mellom land knyttet til omsetning av rusmidler. De internasjonale konvensjonene har i hovedsak siktet mot internasjonale reguleringer og nasjonale lovgivninger, blant annet i forhold til salg og omsetning av legemidler.

«Krigen mot narkotika» ble lansert av president Nixon i 1971 da han erklærte at «drugs» var «the public enemy number one». Først etter dette ble krigsretorikken dominerende. Utviklingen i Norge ble styrt av behandlingsbegrepet, og Statens klinikk for narkomane ble opprettet i 1961 som et behandlingstiltak. Ifølge Slagstad fører medisinhistorikeren Aina Schiøtz visjonen om det «stoffrie samfunnet» tilbake til Evangs samfunnshygiene. Men Evang var først og fremst samfunnsmedisiner og epidemiolog, med erfaring fra bekjempelse av smittsomme sykdommer og innsats mot fattigdom og ulikhet. Han ønsket å mobilisere helsevesenet i behandling og samfunnet i forebygging. Det gjaldt å minske eksponeringen for smitte, redusere sårbarhetsfaktorer og styrke helsefremmende krefter.

Les mer: Stoff, straff og sosial smitte – en uheldig sammenblanding (Tidsskrift for Den norske legeforening)

– Tvangsmedisinering må forbys (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasienter må få nekte å ta medisiner, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.

Dagens praksis med omfattende tvangsmedisinering av pasienter innen psykisk helsevern kan ut fra gjeldende kunnskapsgrunnlag ikke forsvares rettslig. Praksisen er i strid med loven og menneskerettighetene.

Av Ketil Lund

For den psykisk syke pasienten er det en fundamental mangel på rettssikkerhet. Fra antipsykotiske midler ble introdusert i første halvdel av 1950-årene og frem til begynnelsen av 1980-årene da det – etter Reitgjerdet-skandalen – ble gitt lovhjemmel og tilknyttede forskrifter om tvangsmedisinering, var dette uregulert og underlagt overlegens faglige skjønn.

Forskriftene fastsatte vilkår for tvangsmedisinering som i hovedsak samsvarer med dem som gjelder i dag. I gjeldende lov om psykisk helsevern er adgangen til tvangsmedisinering regulert i § 4-4. Vilkårene er blant annet at det er forsøkt å oppnå samtykke fra pasienten eller dette er åpenbart nytteløst, at behandlingen med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring eller at pasienten unngår en vesentlig forverring, og at den positive virkningen klart oppveier eventuelle bivirkninger. Lovforarbeidene postulerer som utvilsomt at antipsykotiske midler generelt har overveiende positive effekter i behandlingen av psykotiske tilstander. Det er ikke gjennomført noen drøfting av prinsipielle spørsmål knyttet til tvangsmedisinering.

Av lovproposisjonen fremgår det at det sentrale vilkåret om stor sannsynlighet for positiv behandlingseffekt for den individuelle pasient, tar sikte på å bringe bestemmelsen i overensstemmelse med artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), som forbyr tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling. Tvangsbehandlingsvedtak kan påklages til fylkesmannen, i realiteten fylkeslegen.

Les mer: Tvangsmedisinering må forbys (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ny kurs for rusmidler (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Legalisering av marihuana kan redusere overdosedødsfall. Ill.foto: Cabezonication, istockphoto.
Legalisering kan gjøre brukerne mer åpne om sin rusbruk overfor leger, mener forfatterne. Ill.foto: Cabezonication, istockphoto.

Flere internasjonale aktører tenker nytt innenfor rusfeltet. Norske leger, med Legeforeningen i spissen, bør være med på utviklingen. Internasjonalt er ruspolitikken i endring, og forskning har vist at tradisjonelle rusmidler kan benyttes til terapeutiske formål.

Andreas Wahl Blomkvist, Fredrik Eika, Sverre Eika, Maria Mowé, Lowan Stewart, Wasim Zahid og Stig Wilhelm Asplin

Begge disse strømningene trekker leger og helsepersonell inn i en ny rolle som aktører på rusfeltet. Helseminister Bent Høie og Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet, har tatt til orde for en omlegging av ruspolitikken. Begge ser til Portugals avkriminalisering og kommisjonsordning for erfaring og inspirasjon.

Når dagens forbudspolitikk blir dreid mot en skadeforebyggende politikk, vil tiltak som nøktern rusopplysning og utdeling av testsett være aktuelle virkemidler for å beskytte brukerne. Dette vil i så fall være fortsettelsen av en historisk tendens i retning av skadereduserende tiltak. Det vil antageligvis også gjøre brukerne mer åpne om sin rusbruk overfor leger og helsepersonell. Det er ønskelig. Samtidig vil det by på nye utfordringer, spesielt siden det ifølge Legeforeningen i 2011 er en «alvorlig mangel på leger med god nok kompetanse på rusfeltet».

Les mer: Ny kurs for rusmidler (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kunnskap som hjelper mot søvnforstyrrelser

Søvnapné oppdages gjerne først av partneren. Ill. foto: Anita Patterson, iStockphoto

Her er de viktigste kunnskapsressursene for hjelp mot søvnvansker.

I Norge har vi et nasjonalt kompetansesenter for søvnforstyrrelser. Det heter SOVno.no og holder fysisk til på Haukeland universitetssykehus. Senteret utgir et tidsskrift, Søvn, som kommer ut to ganger i året. SOVno driver formidling, forskning og fagutvikling innen søvn, og de har laget en veileder om søvnproblemer som vi har lenket til: Søvnproblemer – hvordan skal de behandles?

Hvis du skal behandle barn med søvnproblemer, har Generell veileder i pediatri et kapittel om søvnproblemer. Er det aktuelt med legemiddelbehandling, vil Legemiddelhåndboka være naturlig å slå opp i. Der er det også et eget kapittel om søvnvansker.

Narkolepsi

Har pasienten din narkolepsi, finnes det en norsk veileder og en europeisk retningslinje:

PTSD

Mennesker med posttraumatisk stresslidelse vil ofte ha problemer med søvnen. Vi har derfor inkludert en retningslinje for PTSD her:

Post-traumatic stress disorder: the management of PTSD in adults and children in primary and secondary care

Oppslagsverk

Hvis du ikke skulle finne det du har bruk for i noen av disse retningslinjene, kan du søke etter råd i oppslagsverkene våre. Den enkleste måten å gjøre det på er å søke på søvnforstyrrelser i søkemotoren vår. Den søker i oppslagsverk, retningslinjer og flere andre kilder samtidig.

Aktuelle lenker:
Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser
Retningslinjer for søvnforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ny veileder for støtte til pårørende med store omsorgsoppgaver

Ill.foto: deanm1974, iStockphoto
Demens er en sykdom som kan være svært krevende for pårørende. Ill.foto: deanm1974, iStockphoto

Helsedirektoratet har nylig oppdatert veilederen for støtte til pårørende til personer med alvorlige og langvarige helseproblemer.

Veilederen er organisert som korte, strukturerte tekster, slik at det skal være lett å navigere i den, men det er også mulig å lese den samlet, som en pdf-fil.

Veilederen nevner en rekke eksempler på hvordan involvering av pårørende kan skje på tjenestenivå:

  • etablering av bruker- og pårørendeutvalg
  • åpne allmøter for alle pasienter/brukere og pårørende
  • temavise arbeidsgrupper med pasienter/brukere og pårørende
  • systematisk innsamling av informasjon om brukeropplevd kvalitet
  • forslagskasse, gjennomgang av klager, tilbakemeldingsskjema

Informasjon om pårørende som er nødvendig for å gi helsehjelp til pasienten, skal dokumenteres og videreformidles. Dette er kommunens eller helseforetakets ansvar. Tilgjengeligheten av informasjon om pårørende bør sikres ved å samle opplysninger om pårørende på ett sted i journal, både i kommuner og i helseforetak.

Nødvendig og relevant informasjon om pårørende bør inkluderes i korrespondanse mellom kommuner og helseforetak, for eksempel ved henvisninger, epikriser, og individuell plan.

«Skal, bør og kan»

Veilederen er organisert i korte tekster med lovkrav og anbefalinger. Når det står «skal» eller «må» i teksten betyr det at noe er lov- eller forskriftsfestet, eller så klart faglig forankret at det sjelden vilvære forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Ordet «bør» betyrat det er en sterk anbefaling fra Helsedirektoratet. Ordet «kan» brukes om eksempler eller anbefalte forslag til hvordan man kan handle for å oppnå et lovkrav eller en sterk anbefaling.

Les mer: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder/

Helsepersonell må fremlegge politiattest (Helsetilsynet)

Skålvekt og dommerklubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Foto: jgroup, iStockphoto

Fra nyttår 2017 trår en del endringer i lovverket for helsetjenesten i kraft. Det er blant annet innført krav om politiattest for flere yrkesgrupper.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten er endret. Les mer

I Sosialtjenesteloven er det innført aktivitetsplikt for unge mottakere av stønad til livsopphold (§20, ny §20 a). Les mer

Helse- og omsorgstjenesteloven er oppdatert med endring – krav om framlegging av politiattest for personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester (§ 5-4, ny § 5-4 a).  Les mer

Helsepersonelloven er oppdatert med endringer – krav om framlegging av politiattest for personell som yter spesialisthelsetjenester, tannhelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester (§ 20 a). Les mer

Ny veileder om tvang overfor personer med rusproblemer

Ill.foto: Colourbox.
Oppfølging av pasienten bør planlegges allerede ved innleggelsen. Ill.foto: Colourbox.

Brukermedvirkning er viktig, påpeker en ny veileder fra Helsedirektoratet om bruk av tvangstiltak overfor personer med rusproblemer. 

Noen av hovedpunktene i veilederen er:

  • Brukermedvirkning er grunnleggende ved bruk av tvang.
  • Det bør opprettes et samarbeidsorgan (bistandsteam) som kan sikre sammenheng i tjenestene.
  • Bistandsteam bør forankres i samarbeidsavtalen mellom kommune og helseforetak.
  • Oppfølging etter utskrivning bør planlegges allerede ved innleggelse.
  • Spesialisthelsetjenesten må ha rutiner for mottak, gjennomføring og utskrivelse av pasienter på tvang.
  • Både kommunen og spesialisthelsetjenesten må bidra til en strukturert og planmessig oppfølging.

Bistandsteam, individuell plan og ansvarsgrupper framheves som gode verktøy.

Les mer: Tvang overfor personer med rusmiddelproblemer

Retningslinjer for personlighetsforstyrrelser – oppdatert samling på Helsebiblioteket

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av et varig mønster med høy intensitet og høy grad av ustabilitet i følelseslivet. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto
Vi mangler norske retningslinjer for behandling av personlighetsforstyrrelser hos voksne. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet norske, danske svenske og engelskspråklige retningslinjer innen psykisk helse.

Det mangler en norsk, nasjonal retningslinje for personlighetsforstyrrelser, men Helsebiblioteket har lenket til aktuelle utenlandske retningslinjer.

Helsebibliotekets samling inkluderer danske, svenske og engelskspråklige retningslinjer for behandling av mennesker med emosjonelt ustabil og antisosial personlighetsforstyrrelse, i tillegg til bredere anbefalinger.

Her er noen av de retningslinjene for personlighetsforstyrrelser som vi på Helsebiblioteket har lenket til:

Barn:

Voksne:

Se hele samlingen:

Helsebibliotekets side for retningslinjer for personlighetsforstyrrelser

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: