Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Retningslinjer

Kunnskap som hjelper mot søvnforstyrrelser

Søvnapné oppdages gjerne først av partneren. Ill. foto: Anita Patterson, iStockphoto

Her er de viktigste kunnskapsressursene for hjelp mot søvnvansker.

I Norge har vi et nasjonalt kompetansesenter for søvnforstyrrelser. Det heter SOVno.no og holder fysisk til på Haukeland universitetssykehus. Senteret utgir et tidsskrift, Søvn, som kommer ut to ganger i året. SOVno driver formidling, forskning og fagutvikling innen søvn, og de har laget en veileder om søvnproblemer som vi har lenket til: Søvnproblemer – hvordan skal de behandles?

Hvis du skal behandle barn med søvnproblemer, har Generell veileder i pediatri et kapittel om søvnproblemer. Er det aktuelt med legemiddelbehandling, vil Legemiddelhåndboka være naturlig å slå opp i. Der er det også et eget kapittel om søvnvansker.

Narkolepsi

Har pasienten din narkolepsi, finnes det en norsk veileder og en europeisk retningslinje:

PTSD

Mennesker med posttraumatisk stresslidelse vil ofte ha problemer med søvnen. Vi har derfor inkludert en retningslinje for PTSD her:

Post-traumatic stress disorder: the management of PTSD in adults and children in primary and secondary care

Oppslagsverk

Hvis du ikke skulle finne det du har bruk for i noen av disse retningslinjene, kan du søke etter råd i oppslagsverkene våre. Den enkleste måten å gjøre det på er å søke på søvnforstyrrelser i søkemotoren vår. Den søker i oppslagsverk, retningslinjer og flere andre kilder samtidig.

Aktuelle lenker:
Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser
Retningslinjer for søvnforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ny veileder for støtte til pårørende med store omsorgsoppgaver

Ill.foto: deanm1974, iStockphoto
Demens er en sykdom som kan være svært krevende for pårørende. Ill.foto: deanm1974, iStockphoto

Helsedirektoratet har nylig oppdatert veilederen for støtte til pårørende til personer med alvorlige og langvarige helseproblemer.

Veilederen er organisert som korte, strukturerte tekster, slik at det skal være lett å navigere i den, men det er også mulig å lese den samlet, som en pdf-fil.

Veilederen nevner en rekke eksempler på hvordan involvering av pårørende kan skje på tjenestenivå:

  • etablering av bruker- og pårørendeutvalg
  • åpne allmøter for alle pasienter/brukere og pårørende
  • temavise arbeidsgrupper med pasienter/brukere og pårørende
  • systematisk innsamling av informasjon om brukeropplevd kvalitet
  • forslagskasse, gjennomgang av klager, tilbakemeldingsskjema

Informasjon om pårørende som er nødvendig for å gi helsehjelp til pasienten, skal dokumenteres og videreformidles. Dette er kommunens eller helseforetakets ansvar. Tilgjengeligheten av informasjon om pårørende bør sikres ved å samle opplysninger om pårørende på ett sted i journal, både i kommuner og i helseforetak.

Nødvendig og relevant informasjon om pårørende bør inkluderes i korrespondanse mellom kommuner og helseforetak, for eksempel ved henvisninger, epikriser, og individuell plan.

«Skal, bør og kan»

Veilederen er organisert i korte tekster med lovkrav og anbefalinger. Når det står «skal» eller «må» i teksten betyr det at noe er lov- eller forskriftsfestet, eller så klart faglig forankret at det sjelden vilvære forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Ordet «bør» betyrat det er en sterk anbefaling fra Helsedirektoratet. Ordet «kan» brukes om eksempler eller anbefalte forslag til hvordan man kan handle for å oppnå et lovkrav eller en sterk anbefaling.

Les mer: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder/

Helsepersonell må fremlegge politiattest (Helsetilsynet)

Skålvekt og dommerklubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Foto: jgroup, iStockphoto

Fra nyttår 2017 trår en del endringer i lovverket for helsetjenesten i kraft. Det er blant annet innført krav om politiattest for flere yrkesgrupper.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten er endret. Les mer

I Sosialtjenesteloven er det innført aktivitetsplikt for unge mottakere av stønad til livsopphold (§20, ny §20 a). Les mer

Helse- og omsorgstjenesteloven er oppdatert med endring – krav om framlegging av politiattest for personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester (§ 5-4, ny § 5-4 a).  Les mer

Helsepersonelloven er oppdatert med endringer – krav om framlegging av politiattest for personell som yter spesialisthelsetjenester, tannhelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester (§ 20 a). Les mer

Ny veileder om tvang overfor personer med rusproblemer

Ill.foto: Colourbox.
Oppfølging av pasienten bør planlegges allerede ved innleggelsen. Ill.foto: Colourbox.

Brukermedvirkning er viktig, påpeker en ny veileder fra Helsedirektoratet om bruk av tvangstiltak overfor personer med rusproblemer. 

Noen av hovedpunktene i veilederen er:

  • Brukermedvirkning er grunnleggende ved bruk av tvang.
  • Det bør opprettes et samarbeidsorgan (bistandsteam) som kan sikre sammenheng i tjenestene.
  • Bistandsteam bør forankres i samarbeidsavtalen mellom kommune og helseforetak.
  • Oppfølging etter utskrivning bør planlegges allerede ved innleggelse.
  • Spesialisthelsetjenesten må ha rutiner for mottak, gjennomføring og utskrivelse av pasienter på tvang.
  • Både kommunen og spesialisthelsetjenesten må bidra til en strukturert og planmessig oppfølging.

Bistandsteam, individuell plan og ansvarsgrupper framheves som gode verktøy.

Les mer: Tvang overfor personer med rusmiddelproblemer

Retningslinjer for personlighetsforstyrrelser – oppdatert samling på Helsebiblioteket

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av et varig mønster med høy intensitet og høy grad av ustabilitet i følelseslivet. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto
Vi mangler norske retningslinjer for behandling av personlighetsforstyrrelser hos voksne. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet norske, danske svenske og engelskspråklige retningslinjer innen psykisk helse.

Det mangler en norsk, nasjonal retningslinje for personlighetsforstyrrelser, men Helsebiblioteket har lenket til aktuelle utenlandske retningslinjer.

Helsebibliotekets samling inkluderer danske, svenske og engelskspråklige retningslinjer for behandling av mennesker med emosjonelt ustabil og antisosial personlighetsforstyrrelse, i tillegg til bredere anbefalinger.

Her er noen av de retningslinjene for personlighetsforstyrrelser som vi på Helsebiblioteket har lenket til:

Barn:

Voksne:

Se hele samlingen:

Helsebibliotekets side for retningslinjer for personlighetsforstyrrelser

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Forskerblikk på pakkeforløp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Folk som står i kø
Pakkeforløpene må ikke bety én diagnose – én behandling, mener psykologiforsker. Ill.foto: gemenacom, iStockphoto.

Tre psykologiforskere forklarer muligheter og farer forbundet med de kommende pakkeforløpene i psykisk helse.

Av Per Olav Solberg 

– Pakkeforløpene må ikke defineres for snevert, mener Helene Amundsen Nissen-Lie. Hun er psykologspesialist og førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hennes faglige interesser er blant annet psykodynamisk terapiteori, generelle endringsmekanismer i psykoterapi og terapeutisk relasjon/allianse.

– Hvordan bør pakkeforløpene utformes for å fungere best mulig for ulike psykiske lidelser? Hvilke lidelser bør eventuelt ikke inngå i pakkeforløp – og hvorfor ikke?

– Pakkene bør fungere som et rammeverk der pasienter med psykiske lidelser får et forutsigbart forløp, der både utredning og behandling inngår. Ingen diagnoser bør utelukkes etter mitt skjønn, men man må innse at komplekse lidelser og kombinasjoner av ulike diagnoser krever noe annet enn mer avgrensede tilstander. En ny amerikansk studie viser for eksempel at over 70 prosent av pasientene har komorbide tilstander.

– Hele poenget er at pakkene ikke må bli for snevert definert ut fra tankegangen «én diagnose, én gitt behandlingsmetode, i et gitt tidsrom». Diagnoser spesifiserer ikke en enkelt årsak som utelukker andre årsaker. La oss ta depresjon som eksempel: Noen vil hevde at depresjon kommer av for lite serotonin i hjernen; i behandlingen gjelder det da å hemme reopptak i synapsene ved hjelp av SSRI-medikamenter. Andre vil hevde det kommer av et maladaptivt tankemønster som påvirker selvfølelsen negativt, andre igjen at det er ubearbeidete tap som ligger til grunn. Alle tre kan ha rett og man kan gå inn på ulike måter i behandlingen, men bare psykoterapi vil ha varig effekt, viser forskningen.

– Hva er de største fallgruvene og skrekkscenariene i et pakkeforløp?

– At pakkeforløpene blir for snevert definert, og at de ikke funderes i faglig oppdatert kunnskap. Å behandle én bestemt diagnose med én bestemt metode innenfor en på forhånd gitt tidsramme har for eksempel ikke noe grunnlag i forskningen. For helseministeren kan nok et skrekkscenario være mer byråkrati og organisering, og dermed økte kostnader, uten at behandlingskvaliteten og brukertilfredsheten bedres.

Les mer: Forskerblikk på pakkeforløp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ny forskrift om rettigheter og tvang i rusinstitisjon

Skålvekt og dommerklubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Foto: jgroup, iStockphoto

Forskrift av 2016-08-26 nr 1004 om rettigheter og bruk av tvang under opphold i institusjon for behandling, omsorg og rehabilitering av personer med rusmiddelproblemer trådte i kraft 1.11.2016.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 4. desember 1992 nr. 915 om sosiale tjenester mv. kapittel 5 om beboernes rettigheter og bruk av tvang i institusjoner for omsorg for og behandling av rusmiddelmisbrukere.

Les hele forskriften: Forskrift om rettigheter og tvang i rusinstitusjon

Helsebibliotekets sider om Lover og regler

Egen ressurssamling for deg som arbeider med rus og avhengighet

Rusfeltet skal få mer penger. Ill.foto: Colourbox
På Helsebiblioteket finner du tester for alkoholavhengighet. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på rus og avhengighet-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med rus- og avhengighetsproblemer.

På sidene fins innhold om alkohol, tobakk, narkotika og spillavhengighet. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer der de finnes:

Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for rus og avhengighet finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om rus og avhengighet omfatter rundt 10 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: rus, rusmisbruk, rusomsorg, alkohol, narkotika, narkotikamisbruk, abstinens, røyking, tobakk, røykeslutt, røykeavvenning, avrusing, ROP, LAR, legemiddelassistert rusbehandling

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: