Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Retningslinjer

Tips for utredning ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom (ME)

ung, sliten kvinne med stryketøy
Hvis hverdagslige gjøremål føles uoverstigelige, er ME en mulig årsak. Ill.foto: Colourbox.

Skåringsverktøy for kronisk utmattelsessyndrom (ME) kan gi en nyttig pekepinn, men gir ikke noe endelig svar på hva som feiler pasienten.

For å stille diagnosen kronisk utmattelsessyndrom må pasienten ha vært plaget av vedvarende utmattelse og andre symptomer som muskel- og skjelettsmerter, søvnvansker og svekket hukommelse, i minst seks måneder. Søvn, hvile og redusert aktivitet bedrer ikke symptomene. Les mer om diagnostikk i BMJ Best Practice.

Det kan være nyttig å bruke en av testene på de psykiske symptomene først. Anerkjente psykologiske tester er Chalder Fatigue Scale og Flinders Fatigue Scale. De er lagt ut på internett av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer – SOVno. Tjenesten holder til på Haukeland Universitetssykehus.

Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal veileder: Pasienter med CFS/ME: Utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Denne bygger på rapporten Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom fra Kunnskapssenteret.

Utmattelse kan skyldes andre ting enn kronisk utmattelsessyndrom. Oppslagsverket BMJ Best Practice, som er fritt tilgjengelig i Norge og kunnskapsbasert, beskriver symptombildene for borreliose (Lyme disease), mononukleose, hypotyroidisme og depressive lidelser. Helsedirektoratets retningslinje minner i tillegg om å utelukke Addisons sykdom før ME-diagnosen stilles. BMJ Best Practice har en lang liste over laboratorietester som bør gjennomføres ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for kropp og sinn

BMJ Best Practice om kronisk utmattelsesyndrom

SOVno.no

Artikkelen har tidligere stått i  PsykNytt  15.10.2018

Relevante søkeord: ME, kronisk utmattelsessyndrom, tester, diagnostikk

Retningslinjer for angstlidelser hos barn og ungdom samlet hos Helsebiblioteket

engstelig tenåringsjente
Du som arbeider med barn og ungdom kan finne faglig støtte på Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har bygget opp en samling av retningslinjer for angstlidelser. Du finner lenker til retningslinjene lenger nede i artikkelen.

Angstlidelser omfatter, ved siden av generell angstlidelse og fobier, også panikklidelse, tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse), tilpasningsforstyrrelser, dissosiative lidelser, posttraumatisk stresslidelse og somatoforme lidelser.

For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamling av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer, og da først og fremst skandinaviske eller engelskspråklige retningslinjer.

Blant retningslinjene for angstlidelser finner du:

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for fagområdet angst.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets retningslinjer for angstlidelser

Retningslinjer for angstlidelser hos barn og unge

Helsebibliotekets sider for angstlidelser

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, barn, ungdom, unge, retningslinjer, veiledere

 

Retningslinjer innen rus og avhengighet oppdatert

narkoman kvinne ved WC
Det finnes et eget pakkeforløp for gravide rusmisbrukere. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer på ett sted og har bygget opp en stor samling for behandling av psykiske lidelser.

De fleste retningslinjene i samlingen innen rus- og avhengighetsfeltet er norske, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. I samlingen inkluderer vi også veiledere og pakkeforløp.

Du finner retningslinjene for rus og avhengighet under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. To sentrale retningslinjer er

Planleggingsverktøyet for individuell plan ble sist oppdatert i 2015.

Når du går inn på Helsebiblioteket > Psykisk helse > Rus og avhengighet  > Retningslinjer, vil du se alle retningslinjene for rus og avhengighet. Du kan også velge et tema i nedtrekksmenyen til venstre og velge for eksempel bare Tobakk.

Aktuelle lenker:

Rus og avhenghet – Retningslinjer (Helsebiblioteket)

Helsebibliotekets retningslinjesamling for psykiske lidelser

Helsebibliotekets retningslinjesamling for somatiske lidelser

Krav om lenke til Legemiddelverkets informasjonsside om netthandel (Legemiddelverket)

Apoteker med kunde
Det er ikke bare på apoteket folk kjøper legemidler. Ill.foto: Colorbox

Nettsteder som selger legemidler skal inneholde en lenke til Statens legemiddelverks informasjonsside på Internett om salg av legemidler over Internett, jf. apotekforskriften (§42, andre punkt b) og av LUA-forskriften (§10a, andre punkt b).

Legemiddelverket har utarbeidet en side med publikumsinformasjon om netthandel: https://helsenorge.no/legemidler/kjop-av-medisiner-pa-internett. Lenke til denne siden skal være godt synlig på alle nettsteder som tilbyr netthandel med legemidler. Det er tilstrekkelig at lenken er godt synlig på en enkeltstående side på nettstedet som omtaler hvilke tjenester virksomheten tilbyr når det gjelder netthandel med legemidler.​

I tillegg stiller forskriften krav om at nettstedet skal ha en egen logo med lenke til oversikt over godkjente utsalgssteder.

Les mer: Krav om lenke til Legemiddelverkets informasjonsside om netthandel (Legemiddelverket)

Her finner du lovkommentarer og fortolkninger av helselovgivningen

Dommer med juridiske dokumenter
Lovkommentarer og fortolkninger er spredt på flere nettsteder. Ill.foto: Colourbox.

Alle lover og forskrifter finnes oppdatert til enhver tid på Lovdatas åpne nettsted. Men lovkommentarer og fortolkninger vil du finne flere steder – her er oversikten.

Spesielt viktige er nettstedene til Helsedirektoratet og Helsetilsynet. Hos Helsedirektoratet vil du finne lovfortolkninger, brev og uttalelser for lovene som Helsedirektoratet forvalter.

Hos Helsetilsynet finner du et utvalg av relevant regelverk om sosiale tjenester, barnevern-, helse- og omsorgstjenester er samlet i denne regelverksmenyen.

Men Helsedirektoratet og Helsetilsynet er ikke alene om lovkommentarer. På Regjeringen.no ligger departementenes lovkommentarer og fortolkninger ordnet etter tema. Ett av temaene er helse- og sosialrett.

Her er de viktigste lovkommentarsidene for deg som arbeider i helsevesenet:

Arbeider du innen psykisk helsefeltet, finner du det viktigste her:

Hos Lovdata finner du lover, forskrifter og høyesterettsavgjørelser, men også Statens Personalhåndbok. Det finnes også flere nettsteder der du kan finne fortolkninger og lovkommentarer, men denne oversikten bør kunne gi deg et fornuftig sted å starte letingen.

Relevante søkeord: lover, lovkommentarer, regelverk

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 12.03.2018.

Mange små skritt gjorde Norge nesten røykfritt

sigarettrøyking
Kampen mot røyking er ikke over. Ill.foto: Colourbox.

Mens amerikanerne hadde sin månelanding og Woodstock-festival, skjedde det noe stort på folkehelsefronten her hjemme: Regjeringen leverte et forslag til Stortinget om verdens første handlingsplan mot røyking.

Forslaget kan man lese i Stortingsmelding 62 for 1968/1969.  Det politiske arbeidet mot røyking fyller altså 50 år i år.

Kampen mot røyking ble hard og vanskelig. Det var mange sterke meninger, og det tok mange år før Røykeloven (Tobakkskadeloven) kom. Selv helsedirektøren (Torbjørn Mork) var i mot innføringen av Røykeloven. Da Tove Strand Gerhardsen ble sosialminister i 1986 og begynte å arbeide mot røyking, møtte hun latterliggjøring og sterk motstand fra andre politikere. Motstanden var der også da den nye Røykeloven om røykfrie serveringssteder kom. Helseminister Dagfinn Høybråten, som drev gjennom loven i 2004, ble utsatt for drapstrusler og måtte settes under politibeskyttelse.

Arbeidet med å få folk til å slutte å røyke ble derfor gjennomført gradvis.

  • I 1975 kom reklameforbudet for tobakk
  • I 1988 ble røyking forbudt på transportmidler
  • I 1993 ble en tredel av restaurantbord og hotellrom røykfrie
  • I 1996 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk økt fra 16 til 18 år, og det ble forbudt å røyke inne på skoler
  • I 2004 kom forbud mot røyking på serveringssteder
  • I 2010 måtte tobakksvarene skjules i butikkene
  • I 2011 fikk tobakkspakkene bildeadvarsler
  • I 2014 ble det røykeforbud på og ved skoler og barnehager
  • I 2017 kom standard utforming av tobakkspakker

Retten til å unngå passiv røyking var et av de viktigste argumentene for å innføre tiltakene. Beskyttelse av barn og ungdom var et annet viktig argument, ved siden av de opplagte helsefordelene for røykerne ved å slutte.

Tiltakene var mange små steg mot et røykfritt samfunn, men i motsetning til astronauten Neil Armstrong er vi ikke helt ved målet ennå. Riktignok har antallet daglige røykere gått kraftig ned de siste 40 årene: Andelen dagligrøykende menn har gått ned fra over 50 prosent til omtrent ti prosent. Men andelen festrøykere har ikke forandret seg vesentlig: Andelen kvinner og menn som røyker av og til, ser ut til å holde seg rundt ti prosent.

NRK har laget en spennende og lærerik podcast om Røykeloven og kampen mot røyking. Den illustrerer tydelig hvor sterk motstanden var mot restriksjoner på folks røyking.

Les om Tobakksskadeloven (Røykeloven) på Wikipedia

Hør NRKs podcast om Røykeloven

Statistikk: Utbredelse av røyking i Norge (FHI)

Aktuelle søkeord: røyking, røykeslutt, røykeloven, tobakk, tobakkskadeloven

Denne saken bygger blant annet på kronikken «En røykfri månelanding» av Preben Aavitsland i Fædrelandsvennen. 

Er retningslinjene evidensbaserte? En systematisk oversikt om seponering av antidepressiver (Addictive Behaviors)

ung jente som tar piller
Folk som vil slutte med antidepressiver, får informasjon som har dårlig forskningsgrunnlag. Ill.foto: Colourbox.

En ekspertgruppe skrev i et brev til tidsskriftet BMJ i mai i år at de britiske retningslinjene for å slutte med antidepressiver må oppdateres for å være i tråd med tilgjengelig kunnskap. Oppfordringen bygget på en nylig publisert systematisk oversikt du kan lese her.

Ekspertgruppen var bekymret for at kunnskapsgrunnlaget var i strid med den offisiell holdningen hos britiske NICE (UK National Institute on Health and Clinical Excellence) om seponering av antidepressiva. Forskere advarte om at hvis leger fulgte anbefalingene ville mange pasienter få mistolket symptomer som skyldtes avvenningen som tilbakefall eller manglende respons på behandlingen.

Som et resultat kunne pasienter som forsøker å slutte med antidepressiver få medisinene utskrevet på nytt, eller begynne med andre antidepressiver.

De gjeldende retningslinjene for depresjon fra NICE sier at leger skal fortelle pasienter som slutter med eller reduserer antidepressivdosen at de kan få abstinens-symptomer, som vanligvis er milde og slutter av seg selv etter rundt en uke. Leger anbefales deretter å vurdere å gjeninnføre antidepressivet med den dosen som var effektiv, eller et annet antidepressivt middel med lengre halveringstid, hvis symptomene er alvorlige.

Denne anbefalingen har samtidig blitt utfordret av to forskere som fant at den kun var basert på to små oversiktsartikler.

Antidepressant withdrawal guidance must be updated to reflect evidence (BMJ)

A systematic review into the incidence, severity and duration of antidepressant withdrawal effects: Are guidelines evidence-based? (Addictive Behaviors, open access)

Helsebiblioteket gir nasjonal tilgang uten innlogging til BMJ for alle som har norsk IP-adresse.

Egen fagside om barn og unges psykiske helse

gruppe ungdom som holder rundt hverandres skuldre
På Helsebiblioteket finner du mye om barn og unges psykiske helse. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Barn og unge-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Barn og unge finner du blant annet retningslinjer som Veileder i barne- og ungdomspsykiatri. Veilederen inneholder egne kapitler om spesifikke lidelser som blant annet:

Det finnes ikke norske retningslinjer for alle tilstandene, så sidene om barn og unges psykiske helse peker også til utenlandske retningslinjer. Her er noen av dem:

Sidene holdes løpende oppdatert.

En rekke lover regulerer arbeid med barn.

Fagprosedyrer

Helsebiblioteket har publisert en rekke fagprosedyrer for arbeid med barn. Spesielt de prosedyrene som handler om traumer kan være aktuelle for folk som arbeider med psykisk helse.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes mange spesialtidsskrifter om barne- og ungdomspsykologi og -psykiatri,  men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:
Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge mye stoff om behandling av barn.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er

Aktuelle søkeord: ungdomspsykiatri, barnepsykologi, familiepsykologi, skolepsykologi, barne- og ungdomspsykiatri, BUP.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: