Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Retningslinjer

Her finner du retningslinjer innen seksualitet, kjønn og svangerskap

Ill.foto: elemi, iStockphoto
Depresjon kan komme både før og etter fødselen. Ill.foto: elemi, iStockphoto

Her er en oversikt over norske retningslinjer innen temaene kjønn, seksualitet og svangerskap, innen rammen av psykisk helse. Ettersom Norge er et lite land, har vi supplert noe med sentrale utenlandske kilder.

I samlingen for temaer innen og seksualitet finner du således mange britiske retningslinjer. På Helsebiblioteket.no har vi inntil nå plassert kjønn og seksualitet innenfor psykisk helse. Dette er en rent pragmatisk ordning, fordi vi her har den beste muligheten for å behandle temaet grundig.

Temaet er vidt, og favner både psykisk helse-temaer og mer sammensatte temaer som psykisk helse og graviditet, psykisk helse og HIV, samt helseomsorg for transseksuelle.

I samlingen finner du for eksempel:

Vi går jevnlig gjennom samlingen for å holde den oppdatert. Hvis du skulle oppdage nyere retningslinjer enn vi har her, eller andre retningslinjer som du mener vi burde hatt med, kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuell lenke:

Retningslinjer om kjønn, seksualitet og psykisk helse (Helsebiblioteket)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto. Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 23.11.2015.

Endringer i Psykisk helsevernloven trådt i kraft

Skålvekt og dommerklubbe
Loven styrker pasienters rett til å ta beslutninger selv. Ill.foto: jgroup, iStockphoto

Fra 01.09.2017 trådte endringene i Lov om psykisk helsevern i kraft. Endringene gjelder først og fremst bruk av tvang og pasientenes rett til å bestemme om de vil motta hjelp.

Pasientenes rett til å ta beslutninger selv er styrket. Pasienter med samtykkekompetanse vil som hovedregel ikke lenger kunne tvangsbehandles. De skal selv få bestemme om de vil ta imot psykisk helsehjelp eller ikke, og hvilken hjelp de vil motta.

Eget liv, men ikke helse

Endringen gjelder ikke pasienter som er til fare for andres liv og helse eller for eget liv. Tidligere var fare for egen helse et kriterium for å tillate tvangsbehandling, men dette er tatt bort nå.

Ifølge Helsedirektoratet (i invitasjon til informasjonsmøte) vil endringen først og fremst gjelde pasienter som har nytte av behandling, og som derfor har gjenvunnet samtykkekompetansen, men som antas å ville slutte med antipsykotika så snart tvangsbehandling opphører, selv om de raskt blir verre igjen. Disse pasientene skal nå få avslutte behandlingen om de ønsker det.

Rett til 5 timer fri rettshjelp

Pasienter fikk fra 1. juli rett til fem timer fritt rettsråd fra advokat i forbindelse med klage til fylkesmannen over tvangsbehandlingsvedtak. Dette vil typisk være vedtak om tvangsmedisinering med antipsykotika. Denne retten gjelder kun pasienter, ikke pårørende.

Fra før har pasientene rett til fri rettshjelp i forbindelse med klage til kontrollkommisjonen over tvungen observasjon og tvungent vern.

Endringene er beskrevet i rundskriv og fortolkninger fra Helsedirektoratet.

Psykisk helsevernloven (Lovdata)

Rundskriv og fortolkninger (Helsedirektoratet)

Aktuelle søkeord: psykisk helsevernloven, lov om psykisk helsevern, psykiatri, tvang, tvangsbehandling, samtykkekompetanse, akuttpsykiatri

 

Ny tolkningsuttalelse om rett til helsehjelp for personer uten fast opphold i Norge

Personer uten lovlig opphold har rett til enkelte helsetjenester. Ill.foto: PeskyMonkey, iStockphoto

Lovavdelingen til Helse- og omsorgsdepartementet avgav i juli 2017 en tolkningsuttalelse om rett til helsehjelp til folk uten fast opphold i landet.

Kun personer som har lovlig opphold i riket, og som oppfyller ett av tre alternative vilkår, har fulle rettigheter etter Pasient- og brukerrettighetsloven.

Men personer som ikke har lovlig opphold i Norge, har likevel rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten, øyeblikkelig hjelp, helsehjelp som ikke kan vente, nødvendig helsehjelp før og etter en fødsel, svangerskapsavbrudd, smittevernhjelp og helsehjelp som ikke bør vente til frihetsberøvelse som nevnt i Folketrygdlovens paragraf 2-17 har opphørt. 

Personer som ikke har lovlig opphold og som ikke kan dra omsorg for seg selv, har etter forskriften paragraf 6 annet ledd rett til nødvendige omsorgstjenester, men kun frem til personen har plikt til å forlate landet.

Barn (personer under 18 år) har mer vidtgående rettigheter enn voksne. Barn har i tillegg rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen og til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Pasient- og brukerrettighetsloven paragraf 2-3 om rett til fornyet vurdering, paragraf 2-4 om rett til valg av sykehus og paragraf 2-5 om rett til individuell plan gjelder også.

Les hele uttalelsen

Aktuell lenke:

Helsebibliotekets sider for lover og regler for helsepersonell

 

 

Ny retningslinje for demens

Tiltak skal være tilpasset personens behov, interesser og ressurser. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Helsedirektoratet har nylig utgitt en ny nasjonal retningslinje for demens. Det er meningen at retningslinjen skal bidra til bedre utredning og at pasienter får tilpasset oppfølging gjennom hele sykdomsforløpet. 

Les retningslinjen.

I dag regner man med at det finnes 80 000 personer i Norge med demens, men mange av disse har ikke fått diagnose. Utredning og diagnostikk er nødvendig for å kunne yte god helsehjelp til en pasient med mistanke om demens. Selv om det ikke finnes noen kur for sykdommen, vil sykdomsforløp og livskvalitet kunne påvirkes positivt gjennom tilpassede tiltak og oppfølging rettet mot personen med demens og pårørende.

Retningslinjen gir blant annet anbefalinger om at:

  • Personer med kognitiv svikt og mistanke om demens skal gis tilbud om demensutredning.
  • Kommunen bør etablere ordninger for å sikre utredning og oppfølging av personer med demens.
  • Personer med demens bør aktivt tilbys oppfølging etter at en demensdiagnose er satt.
  • Tiltak og aktiviteter skal være tilpasset personens behov og ta hensyn til interesser og ressurser.

Anbefalinger om utvidet utredning ved mistanke om demens, samt lindrende behandling er forventet å komme etter nyttår.

Les retningslinjen

Legemiddelfri behandling i psykiatrien

Pasienters rett til medvirkning er lovfestet. Ill.foto: Colourbox.

Bruken av legemidler i psykiatrien er mye diskutert, og det er tatt til orde for helt medisinfri behandling av psykiatriske pasienter.

Helsedirektoratet har laget en nettside for legemiddelfri behandling. Tipsene der er beregnet på vedlikeholdsbehandling og ikke akuttbehandling.

Helse Sør-Øst anbefaler at disse rådene følges:

  • Alle pasienter skal så langt det er mulig og forsvarlig, kunne velge mellom ulike behandlingsalternativer, også medisinfri behandling.
  • Medikalisering av normale livsproblemer bør unngås.
  • Psykofarmaka skal bare forskrives på god indikasjon, og seponeres dersom effekten uteblir.
  • Dersom doseringen overskrider WHOs anbefalinger (definerte døgndoser), må dette begrunnes.
  • Bivirkninger skal monitoreres systematisk.
  • Leger plikter å holde seg oppdatert innenfor psykofarmakologi.
  • Psykofarmakabruk bør registreres ved det enkelte sykehus og sammenliknes med andre sykehus.

Helse- og omsorgsdepartementet ga i et brev til de regionale helseforetakene (RHF) den 26.11 2015  (Regjeringen.no) helseforetakene frist til 1.juni 2016 med å etablere tilbud om medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling.

Flere sykehus har nå startet tilbud om legemiddelfri behandling. Blant annet har Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, Telemark sykehus, Sykehuset Vestfold og Ahus etablert slike tilbud, ifølge Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud. Fellesaksjonen ble startet av flere brukerorganisasjoner i 2010.

Aktuelle lenker

Hvorfor egne enheter? Artikkel i Dagens medisin.

Medisinfrie behandlingstilbud i en akuttfase – forsvarlig politikk? Artikkel i Dagens medisin.

Kunnskapssenteret gjennomførte i 2015 et systematisk litteratursøk etter Forskning om behandling med musikkterapi uten samtidig behandling med antipsykotiske legemidler (legemiddelfri behandling) hos pasienter med psykoselidelser.

Medisinfrie behandlingstilbud. Artikkel på nettstedet psykosebipolar.no

I Danmark er det utarbeidet en retningslinje for behandling av unipolar depresjon uten medikamenter.

Aktuelle søkeord: legemiddelfri behandling, psykiatri, psykofarmaka

Kodein (Paralgin Forte) og bilkjøring (RELIS)

Samtidig bruk av flere legemidler vil gi innvirkning på kjøreevnen også i lavere doser enn de doser som gir trafikkfare for ett enkelt legemiddel. Ill.foto: Colourbox.

RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: En pasient i 30-årene med smerteproblematikk behandles regelmessig med paracetamol/kodein (Paralgin Forte) gjennomsnittlig fire tabletter/dag. Kan hun kjøre bil?

SVAR: I Helsedirektoratets «Veileder ved behandling av førerkortsaker» angis at ved oppstart av behandling med opioider og ved hver doseøkning vil føreretten ikke være oppfylt i minst to uker. Legen har derfor plikt til å gjøre pasienten oppmerksom på dette. Hvis medikamentet brukes over tid i fast døgndose som tilsvarer inntil 300 mg morfinekvivalenter peroralt, og på klar medisinsk indikasjon, vil tilvenning skje slik at førerkortforskriftens helsekrav er oppfylt. Fylkesmennene gir råd og veiledning om helsekravene i førerkortsaker og kan også gi dispensasjon etter søknad i enkelte tilfeller selv om helsekravene ikke er oppfylt.

På grunn av farmakokinetiske forskjeller (primært CYP2D6-polymorfisme) finnes det individuelle forskjeller i ekvipotens mellom kodein og morfin, men normalt forventer man at 18-20 mg kodein tilført peroralt tilsvarer 3-4 mg morfin (2-4). I dette aktuelle tilfellet vil da 30 mg kodein (per tablett) tilsvare omtrent 5 mg morfin, og følgelig 20 mg morfinekvivalenter/døgn. Fast dosering av vanlige doser med paracetamol/kodein vil altså ikke komme opp i doser som overstiger 300 morfinekvivalenter/døgn. Ved behovsforskrivning av beroligende, bedøvende og stimulerende midler kan uheldige effekter relevante for bilkjøring inntre selv ved lave doser, og helsekravene er da ofte ikke oppfylt. Variabel dosering vil i prinsipp bety doseøkninger på de dager man bruker mer enn foregående dag og i så måte vil helsekravene ikke være oppfylt i de neste to uker. I slike tilfeller kan pasienten søke fylkesmannen om dispensasjon og behandlende lege fyller ut en helseattest som følger en slik søknad.

Samtidig bruk av flere legemidler vil gi innvirkning på kjøreevnen også i lavere doser enn de doser som er vurdert å kunne gi trafikkfare for ett enkelt legemiddel. Dispensasjon ved de legemiddeldoser som gir trafikkfare, skal bare gis når det er godtgjort at legemiddelpåvirkningen ikke har uakseptable innvirkninger på kjøreevnen i den aktuelle saken. Særlig ved kombinasjoner av legemidler skal det vises forsiktighet med å gi dispensasjon. Vanligvis må veiledende doser for de legemidlene som er angitt å kunne redusere årvåkenhet eller kjøreevne halveres dersom pasienten bruker to slike legemidler samtidig for å oppfylle helsekravene (1).

Påvirkningsgraden av legemidler er avhengig av blant annet vekt, alder, sykdom, omfanget av legemiddelbruken, om smertestillende behandling står i forhold til smertene som behandles, og andre individuelle forhold. Personer med samme legemiddeldose kan være påvirket i svært ulik grad. Legen bør derfor informere om maksimale døgndoser av legemidler forenlig med bilkjøring til den enkelte pasient (1). Nye helsekrav til førerrett trer i kraft fra 1. juli 2016. Det forventes at de nye helsekravene vil innebære en innstramming i muligheten til å kunne kjøre bil ved bruk av vanedannende legemidler (5).

Vurdering
For opioider (som kodein som omdannes til morfin i kroppen) i fast, relativt lav dosering er det vurdert at man over tid vil ha en tilvenning slik at helsekravene vil være oppfylt, men også dette forutsetter at man ikke samtidig bruker andre legemidler som påvirker kjøreevnen. Slik regelverket er utformet per i dag er det i prinsipp slik at variabel døgndose av opioider kan tolkes som sporadiske doseøkninger, noe som vil medføre at helsekravene kan vurderes som ikke oppfylt i to uker etter hver gang. En generell regel er likevel at det endelige ansvaret for om man bør kjøre bil eller ikke ligger hos pasienten og dersom man opplever at man har redusert årvåkenhet eller kjøreevne skal man ikke kjøre bil. Pasienten kan søke fylkesmannen om dispensasjon med helseattest utstedt av behandlende lege.

Aktuelle lenker:

Søk på bilkjøring i RELIS https://relis.no/sok/#?query=bilkj%C3%B8ring

Kodein og bilkjøring: https://relis.no/sporsmal_og_svar/4-5895?source=relisdb

 

Her finner du lovverk for psykisk helsevern

Skålvekt og dommerklubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Foto: jgroup, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet lover og regler for psykisk helsevern på én nettside. Du finner lenke til siden nederst i artikkelen.

Helseforetakene er pålagt å gjøre lov- og regelverk tilgjengelig for helsepersonell, og lovsiden hos Helsebiblioteket skal gjøre det enklere å  imøtekomme dette kravet.

Den viktigste loven for ansatte innen psykisk helsevern er Psykisk helsevernloven. Helsedirektoratet har laget en oversikt med Psykisk helsevernloven og kommentarer. Helsedirektoratet har laget tilsvarende oversikter for Helse- og omsorgstjenesteloven.

Regelsamlingen for psykisk helsevern favner vidt, og Helsebibliotekets side er derfor oppdelt tematisk. Du finner alle lover som gjelder arbeidsforhold, barn, flyktninger og innvandrere, kriminalomsorg, rus, trygd og så videre, samlet. Temaet velger du i rullnedmenyen øverst på siden. For å få opp alle opplysninger Helsebiblioteket har om en lov, klikk på Detaljer-lenken.

Helsebiblioteket har laget en oversikt over regelsamlinger. Hos Helsetilsynet finner du en oversikt over deres tolkningsuttalelser om helse- og omsorgstjenester. Helsetilsynet har også en egen side for regelverk om psykiske lidelser og helsetjenesten.

Helsebibliotekets lovside er delt opp i temaer. Hvis du for eksempel er interessert i Lov om familievernkontorer og andre lover som har med barn og foreldre å gjøre, kan du gå til Barn og ungdom. Lenkene på lovsiden går til eksterne kilder som Lovdata, Regjeringen.no, NAV, Statens Helsetilsyn, Helsedirektoratet og Regelhjelp.no, så Helsebibliotekets rolle her har kun vært å samle stoffet.

Skulle du savne noe kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 4. mars 2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Pakkeforløp for psykoselidelser: Må ha likt tilbud over hele landet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Psykiske lidelser diagnostiseres oftest i tjueårsalderen. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.

– Vi må bort fra at hva slags behandling brukere får avhenger av lokale tilbud og lokale kjepphester, sa Jan Olav Johannessen da han presenterte pakkeforløpet for psykoselidelser på Helsedirektoratets rådslag. 

Av Frøy Lode Wiig

Frem mot 2020 skal helsemyndighetene utvikle og iverksette flere pakkeforløp innen psykisk helse og rus. Hittil i år har Helsedirektoratet arrangert flere rådslag for å diskutere utkast til pakkeforløp innen utredning ved psykiske lidelser og behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

I slutten av april var det rådslag om pakkeforløpet for psykoselidelser. Professor Jan Olav Johannessen fra Stavanger universitetssykehus er fagansvarlig i arbeidsgruppen. Han understrekte at pakkeforløpet bygger på nasjonal faglig retningslinje for psykoselidelser – og at retningslinjen fremdeles gjelder med hensyn til hva som er god behandling. Imidlertid mener Johannesen at ambisjonene ikke er høye nok.

Les mer: Må ha likt tilbud over hele landet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: