Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Retningslinjer

Egen ressursside for deg som arbeider med spiseforstyrrelser

jente med anoreksi som ser seg i speilet
På Helsebiblioteket finner du blant annet skåringsverktøy for spiseforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Spiseforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med spiseforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Som det framgår over, er den norske retningslinjen temmelig gammel (fra 2000). Både Veileder for barne- og ungdomspsykiatri og den danske retningslinjen for bulimi er mer oppdatert.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for spiseforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. inneholder spørsmål om spiseforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om spiseforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. På Helsebiblioteket finner du først og fremst Biomed Central-tidsskriftet

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter, men de er bare delvis open access. I tillegg vil generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter ha artikler om spiseforstyrrelser.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om spiseforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, anorexia nervosa, bulimi, bulimia nervosa, ortoreksi, anorektisk, anorektiker, bulimisk, bulimiker

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 2016.

Bokanmeldelse: En bred juridisk gjennomgang (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Både somatikk og psykiatri, primær- og spesialisthelsetjeneste er omtalt.

Helse- og omsorgsrett er først og fremst skrevet som lærebok for helsefagstudenter, men er ment å kunne leses av alle som jobber innen helse- og omsorgsfag.

Anmeldt av Jørgen Dahlberg

Den dekker et vidt spekter av aktuelle temaer, som trolig med rette kan sies å omfatte de viktigste temaene innen helse- og omsorgsretten. Gjennomgangen fremstår pedagogisk med innledende generelle kapitler etterfulgt av mer spesifikke temaer, som så avsluttes med noen avgrensede kapitler rundt ulike temaer om forvaltning, klage, straff osv. Både somatikk og psykiatri, primær- og spesialisthelsetjeneste er omtalt, og et flertall av de klassiske juridiske temaene som selvbestemmelse, tvang, forsvarlighet og taushetsplikt er godt behandlet.

Les mer: En bred juridisk gjennomgang (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Anne Kjersti C. Befring Helse- og omsorgsrett Jus og etikk. 261 s, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2017. Pris NOK 398 ISBN 978-82-02-42501-2

Behandling i pakkeforløp også for psykose, spiseforstyrrelse og tvangslidelse, OCD (Helsedirektoratet)

venterom med voksne og barn
Å unngå unødvendig ventetid er ett av målene med pakkeforløp.  Ill.foto: Colorbox

Tre pakkeforløp for psykisk helse og rus er allerede tatt i bruk i tjenesten. Fra 15. februar gjelder tre nye pakkeforløp.

De nye forløpene er:

  • Spiseforstyrrelser hos barn og unge
  • Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser for barn, unge og voksne
  • Utredning og behandling av tvangslidelse (OCD)

Rask oppstart av helsehjelp er spesielt viktig når det gjelder barn og unge med alvorlig spiseforstyrrelser og for pasienter med mistanke om psykoseutvikling eller psykoselidelse. Pakkeforløpene skal gi raskere oppstart av helsehjelp enn det prioriteringsveilederne for spesialisthelsetjenesten legger til grunn.

Målene med Pakkeforløp for psykisk helse og rus er:

  • Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
  • Sammenhengende og koordinerte pasientforløp
  • Unngå faglig ubegrunnet ventetid for utredning, behandling og oppfølging
  • Likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor
  • Bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner

Psykisk helse, rusmiddelproblemer og somatisk helse henger sammen og bør behandles under ett. Somatisk helse og tilrettelegging for gode levevaner er derfor inkludert i forløpene. Behandlingsplan Alle pasienter skal ha en behandlingsplan som utvikles sammen med pasienten og/eller foreldre, eventuelt pårørende. Dette vil gi en mer målrettet behandling som er tilpasset behovene til den enkelte pasient. Innhold i henvisning En god henvisning, i tråd med anbefalingene i pakkeforløpet, gir bedre grunnlag for vurdering av henvisningen og kan gi flere rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Dersom pasienten får avslag på henvisning, skal spesialisthelsetjenesten i tilbakemeldingen gi sin vurdering av pasientens behov for videre tiltak. I det enkelte pakkeforløpet og i NEL finnes en oversikt over hva som bør være med i en henvisning, hvilken kartlegging som bør gjennomføres og forventninger til dialog med pasient og pårørende. Henvisning foregår på vanlig måte. Det er nå gjort noen oppdateringer på de generelle pakkeforløpene. Du finner ferdigstilte pakkeforløp for psykisk helse og rus på Helsedirektoratets nettsider.

Les mer: Behandling i pakkeforløp også for psykose, spiseforstyrrelse og tvangslidelse (OCD)

Pasopp-rapport: Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Resultater fra en spørreskjemaundersøkelse i befolkningen (FHI)

Venting i kø
Målet var å undersøke hvordan befolkningen vurderte helsetjenestetilbudet innenfor psykisk helsevern og rusbehandling før pakketilbudene ble innført. Ill.foto: Colourbox.

Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2018 en befolkningsundersøkelse i forbindelse med innføringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Målet var å undersøke hvordan befolkningen vurderte ulike forhold og utfordringer rundt helsetjenestetilbudet pasienter innenfor psykisk helsevern og rusbehandling får før implementeringen av Pakkeforløpene.

Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2018 en befolkningsundersøkelse i forbindelse med innføringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus. Målet var å undersøke hvordan befolkningen vurderte ulike forhold og utfordringer rundt helsetjenestetilbudet pasienter innenfor psykisk helsevern og rusbehandling får før implementeringen av pakkeforløpene.

Temaer som ble vektlagt, var kvaliteten på tjenestene, inkludert vurderinger av tilgjengelighet, fokus i behandlingen og informasjon. På mange av spørsmålene plasserte store andeler av galluppanelet seg i midtkategorien.

Helsetjenestetilbudet til pasienter med psykiske lidelser/plager

  • 33 prosent svarte at kjennskapen de har til helsetjenestetilbudet til denne pasientgruppen er «svært god» eller «ganske god»
  • 76 prosent har inntrykk av at helsetjenestetilbudet er «veldig dårlig», «ganske dårlig» eller «både og»

Les mer: Pasopp-rapport: Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Resultater fra en spørreskjemaundersøkelse i befolkningen (FHI)

Når legen går over grensen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mannlig lege som trøster kvinnelig pasient
Regelverket er strengere enn mange tror. Ill.foto: Colourbox.

Gro Vik Knutsen ble overrasket da hun oppdaget hvor streng Helsetilsynet er i saker der leger inngår forhold til pasienter. Studentene Nora (26) og Andreas (26) ønsker seg mer undervisning om hvilke regler som gjelder.

Av Julie Kalveland

Grove overgrepssaker og tilfeller med leger som gang på gang har tråkket over og misbrukt sin stilling, slås ofte stort opp i mediene. Få har innvendinger mot at leger som begår slike overtramp, regnes som uskikket til å være leger. Men hva med sakene hvor både lege og pasient har ønsket et forhold?

– Jeg tenker at det er ekstremt viktig at leger har en profesjonell rolle og at den er helt uforenelig med å ha et forhold til en pasient, sier Andreas Meuche Henriksen (26).

Henriksen studerer medisin på fjerde året ved Universitetet i Oslo og sitter i kantinen på Rikshospitalet klar for kollokviegruppe med medstudenter. Forhold mellom pasient og lege er ikke noe han har reflektert særlig mye over før.

Det samme gjelder medstudent Nora Ruud (26) som sitter tvers overfor ham. Men hun har gjort seg noen tanker om nærhet og distanse til pasienter. Da hun startet på studiet, var planen å bli psykiater, og hun har jobbet som pleiemedarbeider i psykiatrien.

– Der jeg jobbet, har man for eksempel en regel om at man ikke skal legge til pasienter på Facebook. Jeg vet at det finnes slike regler mange steder, men om du jobber på en plass uten, har du kanskje ikke tenkt over dette. Hvis du da avviser noen, kan du føle deg frekk.

Ville reagert som pasient

Nye datingmetoder som mobilappen Tinder kan også bidra til at man kan komme opp i vanskelige situasjoner, tror Ruud.

– Hva om du jobber på et lite sted hvor det ikke er mange på din alder og du bruker Tinder. Så har du undersøkt noen på sykehuset for et mindre problem, skal du da ikke få lov å ha kontakt med dem?

Verken Ruud eller Henriksen er helt sikre på hvilke regler som gjelder, men de er enige om at det ville vært problematisk om en lege viste interesse utover det medisinske for en pasient som vedkommende hadde hatt til behandling over lengre tid.

– Om jeg var pasient og matchet med legen min på en datingapp, ville jeg følt det som ubehagelig, siden denne personen kan vite mye om meg, sier Ruud.

– Ja, og du kan jo begynne å lure på om den interessen påvirket behandlingen du fikk, legger Henriksen til.

Over 200 innmeldte saker

I perioden 2007–17 behandlet Statens helsetilsyn 209 tilsynssaker om helsepersonell og seksuelle relasjoner til pasienter. Sakene, som inngår i kategorien «rollesammenblandingssaker» meldes vanligvis inn via fylkesmannen for eksempel av pasienten selv, legens arbeidsgiver eller en ny behandler. Fylkesmannen vurderer om saken bør sendes videre til Helsetilsynet.

– De fleste saker om rollesammenblanding er så alvorlige at de blir videresendt fra fylkesmannen. Vi vurderer om det helsepersonellet har gjort strider mot regler i helsepersonelloven, sier Vigdis Malt Marøy som er fagsjef i Avdeling for kommunale helse- og omsorgstjenester i Statens helsetilsyn.

E-læringskurs i pakkeforløp innen psykisk helse (Kompetansebroen)

mor og barn i sofaen med pc og nettbrett
E-læringskurs kan du ta hjemme. Ill.foto: Colourbox.

Vestre Viken HF har i samarbeid med blant andre Ahus utarbeidet flere e-læringskurs som omhandler pakkeforløpene.

Det første grunnleggende kurset er publisert på Kompetansebroen. Kurset gir en grunnleggende innføring i pakkeforløp og er beregnet på alle medarbeidere innen psykisk helse og rus.

Klikk her for å gå til E-læringskurset (Kompetansebroen)

Debatt: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

lege med sprøyte
De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. Ill.foto: Colourbox.

Nye antipsykotika i depotformulering har lengre virketid enn hittil kjent. Helsedirektoratet har vurdert at slike antipsykotika som hovedregel ikke kan benyttes uten pasientens samtykke. I denne artikkelen, som bygger på et fortolkningsbrev fra Helsedirektoratet, gjør vi rede for vurderingene.

Av Hanne Skui, Vårin Hellevik, Torhild Torjussen Hovdal og Anne Louise Valle

Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern. Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion.

De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. Et slikt preparat er allerede registrert av Legemiddelverket og tatt i bruk i Norge: Trevicta er en ny depotformulering av paliperidoninjeksjon til vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne pasienter som er klinisk stabile på Xeplion. Formuleringen muliggjør dosering hver tredje måned. Trevicta frisetter virkestoff i 18 måneder, og halveringstiden er oppgitt å være 118–139 dager. Til sammenlikning har Xeplion en oppgitt halveringstid på 25–49 dager. En pasient som opplever forverring tre til fire måneder etter seponering av Xeplion, vil kunne oppleve forverring først etter ni til tolv måneder dersom vedkommende i stedet blir medisinert med Trevicta.

Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern. Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion. De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet.

Et slikt preparat er allerede registrert av Legemiddelverket og tatt i bruk i Norge: Trevicta er en ny depotformulering av paliperidoninjeksjon til vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne pasienter som er klinisk stabile på Xeplion. Formuleringen muliggjør dosering hver tredje måned. Trevicta frisetter virkestoff i 18 måneder, og halveringstiden er oppgitt å være 118–139 dager. Til sammenlikning har Xeplion en oppgitt halveringstid på 25–49 dager. En pasient som opplever forverring tre til fire måneder etter seponering av Xeplion, vil kunne oppleve forverring først etter ni til tolv måneder dersom vedkommende i stedet blir medisinert med Trevicta.

Les mer: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Nye pakkeforløp for psykisk helse-feltet ferdige

Barn som leker i snø
Flere av pakkeforløpene handler om barn. Ill.foto: Colourbox.

Fire pakkeforløp for psykisk helse-feltet trådte i kraft 1.1.2019. I tillegg er det utviklet nye forløp som skal tre i kraft 15. februar.

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall. Det finnes en overordnet plan for pakkeforløp innen psykisk helse og rus for perioden 2018-2020.

De pakkeforløpene som trådte i kraft 1. januar, er:

Fra 15. februar trer disse i kraft:

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykisk lidelse, psykiske lidelser, rusmisbruk, helse, rusmiddelproblemer, rusomsorg, rusbehandling, rus

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: