Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Retningslinjer

Kodein (Paralgin Forte) og bilkjøring (RELIS)

Samtidig bruk av flere legemidler vil gi innvirkning på kjøreevnen også i lavere doser enn de doser som gir trafikkfare for ett enkelt legemiddel. Ill.foto: Colourbox.

RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: En pasient i 30-årene med smerteproblematikk behandles regelmessig med paracetamol/kodein (Paralgin Forte) gjennomsnittlig fire tabletter/dag. Kan hun kjøre bil?

SVAR: I Helsedirektoratets «Veileder ved behandling av førerkortsaker» angis at ved oppstart av behandling med opioider og ved hver doseøkning vil føreretten ikke være oppfylt i minst to uker. Legen har derfor plikt til å gjøre pasienten oppmerksom på dette. Hvis medikamentet brukes over tid i fast døgndose som tilsvarer inntil 300 mg morfinekvivalenter peroralt, og på klar medisinsk indikasjon, vil tilvenning skje slik at førerkortforskriftens helsekrav er oppfylt. Fylkesmennene gir råd og veiledning om helsekravene i førerkortsaker og kan også gi dispensasjon etter søknad i enkelte tilfeller selv om helsekravene ikke er oppfylt.

På grunn av farmakokinetiske forskjeller (primært CYP2D6-polymorfisme) finnes det individuelle forskjeller i ekvipotens mellom kodein og morfin, men normalt forventer man at 18-20 mg kodein tilført peroralt tilsvarer 3-4 mg morfin (2-4). I dette aktuelle tilfellet vil da 30 mg kodein (per tablett) tilsvare omtrent 5 mg morfin, og følgelig 20 mg morfinekvivalenter/døgn. Fast dosering av vanlige doser med paracetamol/kodein vil altså ikke komme opp i doser som overstiger 300 morfinekvivalenter/døgn. Ved behovsforskrivning av beroligende, bedøvende og stimulerende midler kan uheldige effekter relevante for bilkjøring inntre selv ved lave doser, og helsekravene er da ofte ikke oppfylt. Variabel dosering vil i prinsipp bety doseøkninger på de dager man bruker mer enn foregående dag og i så måte vil helsekravene ikke være oppfylt i de neste to uker. I slike tilfeller kan pasienten søke fylkesmannen om dispensasjon og behandlende lege fyller ut en helseattest som følger en slik søknad.

Samtidig bruk av flere legemidler vil gi innvirkning på kjøreevnen også i lavere doser enn de doser som er vurdert å kunne gi trafikkfare for ett enkelt legemiddel. Dispensasjon ved de legemiddeldoser som gir trafikkfare, skal bare gis når det er godtgjort at legemiddelpåvirkningen ikke har uakseptable innvirkninger på kjøreevnen i den aktuelle saken. Særlig ved kombinasjoner av legemidler skal det vises forsiktighet med å gi dispensasjon. Vanligvis må veiledende doser for de legemidlene som er angitt å kunne redusere årvåkenhet eller kjøreevne halveres dersom pasienten bruker to slike legemidler samtidig for å oppfylle helsekravene (1).

Påvirkningsgraden av legemidler er avhengig av blant annet vekt, alder, sykdom, omfanget av legemiddelbruken, om smertestillende behandling står i forhold til smertene som behandles, og andre individuelle forhold. Personer med samme legemiddeldose kan være påvirket i svært ulik grad. Legen bør derfor informere om maksimale døgndoser av legemidler forenlig med bilkjøring til den enkelte pasient (1). Nye helsekrav til førerrett trer i kraft fra 1. juli 2016. Det forventes at de nye helsekravene vil innebære en innstramming i muligheten til å kunne kjøre bil ved bruk av vanedannende legemidler (5).

Vurdering
For opioider (som kodein som omdannes til morfin i kroppen) i fast, relativt lav dosering er det vurdert at man over tid vil ha en tilvenning slik at helsekravene vil være oppfylt, men også dette forutsetter at man ikke samtidig bruker andre legemidler som påvirker kjøreevnen. Slik regelverket er utformet per i dag er det i prinsipp slik at variabel døgndose av opioider kan tolkes som sporadiske doseøkninger, noe som vil medføre at helsekravene kan vurderes som ikke oppfylt i to uker etter hver gang. En generell regel er likevel at det endelige ansvaret for om man bør kjøre bil eller ikke ligger hos pasienten og dersom man opplever at man har redusert årvåkenhet eller kjøreevne skal man ikke kjøre bil. Pasienten kan søke fylkesmannen om dispensasjon med helseattest utstedt av behandlende lege.

Aktuelle lenker:

Søk på bilkjøring i RELIS https://relis.no/sok/#?query=bilkj%C3%B8ring

Kodein og bilkjøring: https://relis.no/sporsmal_og_svar/4-5895?source=relisdb

 

Her finner du lovverk for psykisk helsevern

Skålvekt og dommerklubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Foto: jgroup, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet lover og regler for psykisk helsevern på én nettside. Du finner lenke til siden nederst i artikkelen.

Helseforetakene er pålagt å gjøre lov- og regelverk tilgjengelig for helsepersonell, og lovsiden hos Helsebiblioteket skal gjøre det enklere å  imøtekomme dette kravet.

Den viktigste loven for ansatte innen psykisk helsevern er Psykisk helsevernloven. Helsedirektoratet har laget en oversikt med Psykisk helsevernloven og kommentarer. Helsedirektoratet har laget tilsvarende oversikter for Helse- og omsorgstjenesteloven.

Regelsamlingen for psykisk helsevern favner vidt, og Helsebibliotekets side er derfor oppdelt tematisk. Du finner alle lover som gjelder arbeidsforhold, barn, flyktninger og innvandrere, kriminalomsorg, rus, trygd og så videre, samlet. Temaet velger du i rullnedmenyen øverst på siden. For å få opp alle opplysninger Helsebiblioteket har om en lov, klikk på Detaljer-lenken.

Helsebiblioteket har laget en oversikt over regelsamlinger. Hos Helsetilsynet finner du en oversikt over deres tolkningsuttalelser om helse- og omsorgstjenester. Helsetilsynet har også en egen side for regelverk om psykiske lidelser og helsetjenesten.

Helsebibliotekets lovside er delt opp i temaer. Hvis du for eksempel er interessert i Lov om familievernkontorer og andre lover som har med barn og foreldre å gjøre, kan du gå til Barn og ungdom. Lenkene på lovsiden går til eksterne kilder som Lovdata, Regjeringen.no, NAV, Statens Helsetilsyn, Helsedirektoratet og Regelhjelp.no, så Helsebibliotekets rolle her har kun vært å samle stoffet.

Skulle du savne noe kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 4. mars 2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Pakkeforløp for psykoselidelser: Må ha likt tilbud over hele landet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Psykiske lidelser diagnostiseres oftest i tjueårsalderen. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.

– Vi må bort fra at hva slags behandling brukere får avhenger av lokale tilbud og lokale kjepphester, sa Jan Olav Johannessen da han presenterte pakkeforløpet for psykoselidelser på Helsedirektoratets rådslag. 

Av Frøy Lode Wiig

Frem mot 2020 skal helsemyndighetene utvikle og iverksette flere pakkeforløp innen psykisk helse og rus. Hittil i år har Helsedirektoratet arrangert flere rådslag for å diskutere utkast til pakkeforløp innen utredning ved psykiske lidelser og behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

I slutten av april var det rådslag om pakkeforløpet for psykoselidelser. Professor Jan Olav Johannessen fra Stavanger universitetssykehus er fagansvarlig i arbeidsgruppen. Han understrekte at pakkeforløpet bygger på nasjonal faglig retningslinje for psykoselidelser – og at retningslinjen fremdeles gjelder med hensyn til hva som er god behandling. Imidlertid mener Johannesen at ambisjonene ikke er høye nok.

Les mer: Må ha likt tilbud over hele landet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Egen ressurssamling for deg som arbeider med schizofreni og psykose

Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Helsebiblioteket gir en strukturert innføring i vanskelige psykologiske og psykiatriske emner. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

 

Klikk deg inn på schizofreni og psykose – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og mange andre ressurser for deg som jobber med pasienter med schizofreni eller psykose.

schizofreni og psykose finner du blant annet Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser og en rekke andre retningslinjer.

Blant skåringsverktøyene finner du:

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 25. april 2016

Les om stemningslidelser i Helsebibliotekets oppslagsverk og retningslinjer

Depresjon rammer mange. Foto: Yuri_ArcursYuri_Arcurs, iStockphoto
Depresjon kan være en alvorlig sykdom. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Helsebiblioteket har kjøpt inn noen av verdens beste medisinske oppslagsverk og samlet norske og engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse.

Helsebiblioteket prioriterer å gi enkel tilgang til sentrale retningslinjer innenfor psykisk helse. Her er retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse:

For voksne:
Nasjonal faglig retningslinje for bipolar lidelse (nynorsk, Helsedirektoratet 2012)
Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet 2009)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om depresjoner (Legemiddelhåndboka)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om bipolar lidelse (Legemiddelhåndboka)

For barn:
Faglig veileder i barne- og ungdomspsykiatri (Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening) 2012

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse på Helsebibliotekets sider. Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nødvendige informasjonen. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet for publisering på nett.

Oppslagsverk

Helsebiblioteket abonnerer på noen av verdens beste oppslagsverk, og flere av dem har konsis og klinisk relevant informasjon om stemningslidelser.

BMJ Best Practice er først og fremst beregnet på allmennleger. Dette oppslagsverket er spesielt godt på differensialdiagnostikk og til å skille mellom forskjellige pasientgrupper. Best Practice har oversiktskapitler om generelle problemstilling og symptomer, for eksempel Overview of depression gir en oversikt over lidelser som dystymi, fødselsdepresjon, PMS, vinterdepresjon, bipolar lidelse, depresjon hos barn og så videre.

UpToDate er et omfattende oppslagsverk som er svært populært blant sykehusleger. Her kan du enkelt søke etter sykdommer, men du kan også gå via innholdsfortegnelsen for å finne depresjon (Contents->Psychiatry->Depressive disorders) eller bipolar lidelse (Contents->Psychiatry->Bipolar disorders).

Helsebiblioteket abonnerer også på Legevakthåndboken som har et eget kapittel om depresjon. Legevakthåndboken er også gratis tilgjengelig som app for iPhone og Android-telefoner.

Alle Helsebibliotekets oppslagsverk er åpent tilgjengelige for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Du trenger altså ikke å logge inn eller registrere deg for å få tilgang til disse.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ny nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser er publisert

Trenere, lærere og andre som arbeider med ungdom, kan være med og forebygge spiseforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.

Den nye retningslinjen anbefaler blant annet at barn og ungdom får familiebasert behandling, og at alle barn og unge med mulige spiseforstyrrelser henvises til spesialisthelsetjenesten.

Det har tatt lang tid å utarbeide denne retningslinjen. Arbeidet har, med en pause i 2012, pågått siden 2010. Den nye retningslinjen erstatter den gamle retningslinjen fra 2000. 

Retningslinjens anbefalinger er rettet mot personer med en spiseforstyrrelsesdiagnose, både anoreksi, bulimi og overspisingslidelse, samt personer med en potensiell spiseforstyrrelsesdiagnose. Retningslinjen omhandler tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon, utredning og behandling, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, inkludert samhandlingstiltak mellom forskjellige tjenestenivåer og mellom somatisk og psykisk helsevern.

Forekomst

Forekomsten av anoreksi angis til cirka 0,5 prosent, bulimi 1-2 prosent og overspisingslidelse til 2-3 prosent. Spiseforstyrrelser rammer oftest unge kvinner.

Beskyttende faktorer

Retningslinjen peker på en rekke faktorer som kan forebygge spiseforstyrrelser, for eksempel:

  • Gode relasjoner i familien
  • Sosiale nettverk
  • Tilgang på sosial støtte når man trenger det

Personlighetstrekk og væremåter som gjør det enklere for andre å gi slik sosial støtte, vil også virke beskyttende.

Foreldre og andre voksne som har kontakt med ungdom,  kan bidra til å redusere risikoen for spiseforstyrrelser ved å fremme sunne kroppsidealer, godt selvbilde, rutiner for regelmessige måltider, og til å motvirke slanking og vekttap hos unge, både gjennom holdninger og ved å oppdage dette tidlig.

Utløsende faktorer

Slanking, belastende hendelser og vanskelige overgangsfaser som pubertet og flytting hjemmefra kan virke utløsende på spiseforstyrrelser.

Behandling

Alle barn og unge med mistanke om spiseforstyrrelser bør henvises til
spesialisthelsetjenesten. Om voksne skal henvises til spesialisthelsetjenesten, avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og fastlegens kompetanse på spiseforstyrrelser.

Ved behandling av spiseforstyrrelser er symptomreduksjon sentralt, i form av vektøkning ved anoreksi, reduksjon av bulimisk adferd ved bulimi og reduksjon av overspising ved overspising.
Målene må være realistiske, og bruk av spiseliste og oppfølging av fysisk aktivitet anbefales.

Individuell psykoterapi rettet mot spiseforstyrrelser anbefales for voksne, både mot anoreksi, bulimi og overspising. Verken antidepressiva eller antipsykotika anbefales brukt mot anoreksi.

Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser bør tilbys til barn og unge med spiseforstyrrelser. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, både ved anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

Les retningslinjen

Helsebibliotekets side for retningslinjer om spiseforstyrrelser

Stoff, straff og sosial smitte – en uheldig sammenblanding (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ung kvinne med sprøyte
Vi trenger en kunnskapsbasert ruspolitikk, mener forfatterne. Ill.foto: Colourbox.

«Dagens narkotikapolitikk er basert på et sviktende vitenskapelig grunnlag og bør revurderes», skriver redaktør Ketil Slagstad på lederplass i Tidsskriftet. Vi har noen kommentarer.

Av Helge Waal og Jørg Mørland

Slagstad omtaler regulering av forholdet mellom «nytelse og straff», «forbudspolitikk», «ruspolitikk» og «krig mot narkotika» – uten å se at dette er forskjellige problemstillinger.

«Forbudspolitikk» høres ikke bra ut, men dette er neppe noen god generell definering av internasjonale og nasjonale reguleringer. Det var ikke «den globale narkotikakontrollpolitikken» som ble født da opiumskonvensjonen ble undertegnet i Haag i 1912. Bakgrunnen var internasjonale konflikter med handelsinteresser og motsetninger mellom land knyttet til omsetning av rusmidler. De internasjonale konvensjonene har i hovedsak siktet mot internasjonale reguleringer og nasjonale lovgivninger, blant annet i forhold til salg og omsetning av legemidler.

«Krigen mot narkotika» ble lansert av president Nixon i 1971 da han erklærte at «drugs» var «the public enemy number one». Først etter dette ble krigsretorikken dominerende. Utviklingen i Norge ble styrt av behandlingsbegrepet, og Statens klinikk for narkomane ble opprettet i 1961 som et behandlingstiltak. Ifølge Slagstad fører medisinhistorikeren Aina Schiøtz visjonen om det «stoffrie samfunnet» tilbake til Evangs samfunnshygiene. Men Evang var først og fremst samfunnsmedisiner og epidemiolog, med erfaring fra bekjempelse av smittsomme sykdommer og innsats mot fattigdom og ulikhet. Han ønsket å mobilisere helsevesenet i behandling og samfunnet i forebygging. Det gjaldt å minske eksponeringen for smitte, redusere sårbarhetsfaktorer og styrke helsefremmende krefter.

Les mer: Stoff, straff og sosial smitte – en uheldig sammenblanding (Tidsskrift for Den norske legeforening)

– Tvangsmedisinering må forbys (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasienter må få nekte å ta medisiner, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.

Dagens praksis med omfattende tvangsmedisinering av pasienter innen psykisk helsevern kan ut fra gjeldende kunnskapsgrunnlag ikke forsvares rettslig. Praksisen er i strid med loven og menneskerettighetene.

Av Ketil Lund

For den psykisk syke pasienten er det en fundamental mangel på rettssikkerhet. Fra antipsykotiske midler ble introdusert i første halvdel av 1950-årene og frem til begynnelsen av 1980-årene da det – etter Reitgjerdet-skandalen – ble gitt lovhjemmel og tilknyttede forskrifter om tvangsmedisinering, var dette uregulert og underlagt overlegens faglige skjønn.

Forskriftene fastsatte vilkår for tvangsmedisinering som i hovedsak samsvarer med dem som gjelder i dag. I gjeldende lov om psykisk helsevern er adgangen til tvangsmedisinering regulert i § 4-4. Vilkårene er blant annet at det er forsøkt å oppnå samtykke fra pasienten eller dette er åpenbart nytteløst, at behandlingen med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring eller at pasienten unngår en vesentlig forverring, og at den positive virkningen klart oppveier eventuelle bivirkninger. Lovforarbeidene postulerer som utvilsomt at antipsykotiske midler generelt har overveiende positive effekter i behandlingen av psykotiske tilstander. Det er ikke gjennomført noen drøfting av prinsipielle spørsmål knyttet til tvangsmedisinering.

Av lovproposisjonen fremgår det at det sentrale vilkåret om stor sannsynlighet for positiv behandlingseffekt for den individuelle pasient, tar sikte på å bringe bestemmelsen i overensstemmelse med artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), som forbyr tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling. Tvangsbehandlingsvedtak kan påklages til fylkesmannen, i realiteten fylkeslegen.

Les mer: Tvangsmedisinering må forbys (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: