Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Retningslinjer

Egen ressursside for deg som arbeider med folk med personlighetsforstyrrelser

narsissisme
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er oppkalt etter Narkissos, som var forelsket i sitt eget speilbilde. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på personlighetsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser. Sidene er laget for deg som jobber med pasienter med personlighetsforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer. For eksempel:

Hvis du selv vil søke etter internasjonale retningslinjer, er G-I-N Guidelines International Network et godt utgangspunkt.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk, og begge har gode artikler om personlighetsforstyrrelser. Psykiatrisk legevakthåndbok har et eget kapittel om ustabil personlighetsforstyrrelse.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Cochrane Library er frikjøpt for alle i Norge (med norsk IP-adresse) av Helsebiblioteket.

 Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Det finnes noen få spesialtidsskrifter om personlighetsforstyrrelser. Oversikten over tidsskrifter om personlighetsforstyrrelser har mindre enn ti titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Helsebiblioteket.no

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

Ferdige pakkeforløp for psykisk helse

Venting i kø
Pakkeforløp stiller krav til hvor lang ventetiden maksimalt kan være. Ill.foto: Colourbox.

Flere pakkeforløp for psykisk helse- og rusfeltet er nå ferdige. Lanseringsseminarer er planlagt for alle deler av landet. 

Begrepet pakkeforløp kommer fra Danmark. Pakkeforløp er:

  • Et standard forløp for behandlingen av en bestemt sykdom
  • Undersøkelser og behandlinger er bestemt og beskrevet på forhånd
  • De enkelte delene av behandlingen er tilrettelagt etter faste forløpstider

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall.

Alle virksomheter innen spesialisthelsetjenesten som utreder og behandler pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, skal utpeke forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatorene skal ha delegert ansvar for, og myndighet til, å sikre sammenhengende pasientforløp og oppfølging uten unødig ventetid.

De følgende pakkeforløpene er ferdige:

De første pakkeforløpene tas i bruk fra 1. januar 2019. Flere pakkeforløp er planlagt. Blant de planlagte pakkeforløpene finner vi:

Det finnes en overordnet plan for pakkeforløp innen psykisk helse og rus for perioden 2018-2020.

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier i et intervju til Dagens medisin at et pakkeforløp starter når henvisningen mottas i spesialisthelsetjenesten. Der vurderes det om pasienten har rett til helsehjelp. Pakkeforløpene er et rammeverk, men pasienter har ulike behov, og forløpene skal tilpasses den enkelte pasient.

Du finner mer informasjon på Helsedirektoratet: Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykisk lidelse, psykiske lidelser, rusmisbruk, helse, rusmiddelproblemer, rusomsorg, rusbehandling, rus

Tips for utredning ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom (ME)

ung, sliten kvinne med stryketøy
Hvis hverdagslige gjøremål føles uoverstigelige, er ME en mulig årsak. Ill.foto: Colourbox.

Skåringsverktøy for kronisk utmattelsessyndrom (ME) kan gi en nyttig første pekepinn, men gir ikke noe endelig svar på hva som feiler pasienten.

For å stille diagnosen kronisk utmattelsessyndrom må pasienten ha vært plaget av vedvarende utmattelse og andre symptomer som muskel- og skjelettsmerter, søvnvansker og svekket hukommelse, i minst seks måneder. Søvn, hvile og redusert aktivitet bedrer ikke symptomene.

Les mer om diagnostikk i BMJ Best Practice.

Det kan være nyttig å bruke en av testene på de psykiske symptomene først. Anerkjente psykologiske tester er Chalder Fatigue Scale og Flinders Fatigue Scale. De er lagt ut på internett av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer – SOVno. Tjenesten holder til på Haukeland Universitetssykehus.

Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal veileder:

Pasienter med CFS/ME: Utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Denne bygger på rapporten Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom fra Kunnskapssenteret.

Utmattelse kan skyldes andre ting enn kronisk utmattelsessyndrom. Oppslagsverket BMJ Best Practice, som er fritt tilgjengelig i Norge og kunnskapsbasert, nevner borreliose (Lyme disease), mononukleose, hypotyroidisme og depresjon. Helsedirektoratets retningslinje minner i tillegg om å utelukke Addisons sykdom før ME-diagnosen stilles.

BMJ Best Practice har en lang liste over laboratorietester som bør gjennomføres ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for kropp og sinn

BMJ Best Practice om kronisk utmattelsesyndrom

SOVno.no

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.
Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les mer om kropp og sinn og skåringsverktøy, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

Plan for pakkeforløp klar (ROP)

heroinavhengig mann
Rusavhengige skal få bedre fysisk helse og slippe unødvendig ventetid med pakkeforløp. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet har publisert en nasjonal plan for hvordan pakkeforløpet for psykisk helse og rus skal implementeres 2018-2020.

Av Frøy Lode Wiig

De første pakkeforløpene for psykisk helse og rus blir lansert i september 2018. Ambisjonen er at forløpene skal legge til rette for gode individuelle behandlingsforløp gjennom bedre samhandling mellom sektorene, klare ansvarsforhold og gode overganger. Forløpene bygger på nasjonale faglige retningslinjer og veiledere.

Nasjonal plan for implementering av pakkeforløp for psykisk helse og rus 2018–2020 beskriver hvordan pakkeforløpene skal implementeres nasjonalt og regional.

Les mer: Plan for pakkeforløp klar (ROP)

Nye pakkeforløp for psykisk helse og rus: Bedre behandling og mer forutsigbarhet (Regjeringen.no)

kalender
Pakkeforløpene setter klare frister for når pasienten skal få time i spesialisthelsetjenesten. Ill.foto: Colourbox.

Nå innføres pakkeforløp for psykisk helse og rus i helsetjenesten. Fra 1. januar 2019 kan pasienter henvises til de tre første pakkeforløpene.

– Vi trenger trygghet og forutsigbarhet når sykdom rammer. Å ikke vite hva som skjer gjør det tyngre å være syk. I 2015 innførte regjeringen pakkeforløp for kreft. Det har ført til at kreftpasientene har fått bedre behandling og føler seg tryggere. Nå skal pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer få den samme tryggheten og forutsigbarheten, sier helseminister Bent Høie.

Pakkeforløp innebærer at pasienten skal få vite hva som skal skje – når det skal skje – og hvem som har ansvaret. Hver pasient får sin egen koordinator, som skal være pasienten og pårørendes kontaktperson. Koordinatoren skal sørge for at pasienten unngår unødvendig venting og at det blir kontinuitet i behandlingen.

Raskere utredning og behandling

Pasientene skal få raskere utredning og behandling. På samme måte som i pakkeforløpene for kreft innføres noen forløpstider. Utredning skal gjennomføres innen seks uker. For personer som henvises til pakkeforløp innen rusbehandling, skal det ikke være opphold mellom avrusning og behandling. For lidelser som psykoser og alvorlige spiseforstyrrelser anbefales det at ventetiden er maksimalt sju dager fra henvisningen er mottatt til første samtale i spesialisthelsetjenesten.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er helt sentralt i pakkeforløpene. Pasienten skal involveres i å lage behandlingsplan og skal kunne gi tilbakemelding underveis, slik at behandlingen kan justeres om nødvendig.

– Pasienten skal ha medvirkning i alle avgjørelser om sin egen behandling og oppfølging. Hans eller hennes pårørende skal også involveres der det er hensiktsmessig. Det er brukerne som er eksperter på eget liv, og bedre involvering av pasienten og pårørende vil gi bedre behandling, sier Høie.

Les mer: Nye pakkeforløp for psykisk helse og rus: Bedre behandling og mer forutsigbarhet (regjeringen.no)

Her finner du fagprosedyrer innen psykisk helse

Helsebibliotekets prosedyrer kan gjøre arbeidet litt enklere. Ill.foto: SilviaJansen, iStockphoto

Helsebiblioteket har publisert en rekke fagprosedyrer innenfor psykisk helse. Prosedyrene er utarbeidet i spesialisthelsetjenesten.

Fagprosedyrene er kunnskapsbaserte, laget etter en fast «oppskrift», og skal være lette å finne fram i. For hver prosedyre finner du:

  • Hensikt og omfang
  • Fremgangsmåte
  • Vedlegg
  • Referanser
  • Utarbeidelse

Du finner fagprosedyrene for psykisk helse ved å gå til www.fagprosedyrer.no og så til «Psykisk helse».

Blant psykisk helse-prosedyrene finner du:

Relevante søkeord: fagprosedyrer, psykisk helse, autisme, demens med lewylegemer, lewylegeme, demens, individuell plan, mishandling, barnemishandling, koordinator, psykoedukasjon, psykososial støtte, selvmord, studentpraksis, tvang

– Retningslinjer forebygger ikke selvmord (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ung mann på veibro.
De fleste av anbefalingene i retningslinjene for selvmordsforebygging mangler belegg i forskning, ifølge en ny debattartikkel. Ill.foto: Colourbox

Vi må tenke nytt om forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Ti år etter lanseringen av Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern kommer det frem at ca. 250 personer hvert år har tatt sitt liv i spesialisthelsetjenesten.

Av Heidi Hjelmeland, Julia Hagen, Kristin Espeland, Tove Ueland Nygaard, Birthe Loa Knizek

Dette utgjør 43 % av det totale antallet selvmord i Norge. Det høye antallet gir grunn til å spørre om effekten av retningslinjene. Retningslinjene, særlig anbefalingen om hyppige selvmordsrisikovurderinger, har fått omfattende kritikk. Allikevel publiserte Helsedirektoratet nylig et læringsnotat, der det understrekes at «pasientsikkerheten kan økes ved bedre gjennomføring og oppfølging av beskyttelsestiltak og selvmordsrisikovurdering» og at «å implementere nasjonale retningslinjer i lokale rutiner er en del av virksomhetens plikt til internkontroll». Manglende kunnskapsgrunnlag og snevert kunnskapssyn Retningslinjene sies å bygge på to kunnskapsoppsummeringer. Disse ga imidlertid svært lite relevant kunnskap. Dette går da også eksplisitt frem i retningslinjene, der tiltakene er gradert i henhold til det underliggende kunnskapsgrunnlaget. Graderingen viser at 31 av 34 anbefalinger (91 %) er basert på «manglende dokumentasjon». Dermed er ikke retningslinjene kunnskapsbaserte (ut ifra den definisjonen som legges til grunn).

Les mer: – Retningslinjer forebygger ikke selvmord (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Legemidler og førerkort (Relis.no)

hender på ratt
Leger har et ansvar for å vurdere om pasientene deres fyller helsekravene for å kjøre bil. Ill.foto: Colourbox.

Bilkjøring og betjening av maskiner er et fast punkt i legemidlers preparatomtaler (punkt 4.7).

For svært mange legemidler oppgis det at substansene kan påvirke evnen til å kjøre bil og betjene maskiner. Eksempelvis vil vi i preparatomtalen til det antiepileptiske medikamentet valproat (Orfiril) finne at: «Valproat kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Forsiktighet må utvises inntil pasientenes reaksjon på midlet er klarlagt».

Leger er tillagt et særlig ansvar for å vurdere om en person fyller helsekravene for å inneha førerkort, og har ifølge lovverket plikt til å varsle offentlige myndigheter dersom kravene ikke fylles. Er det angitt noe sted hvilke doser eller serumkonsentrasjoner av ulike legemidler som er forenlige med å kjøre bil? Finnes det noen enkle regler leger kan benytte i vurderingen av om helsekravene er oppfylt?

Les hele artikkelen her: Legemidler og førerkort

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: