Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Ressurser for deg som hjelper pasienter med rus- og avhengighetslidelser

Trist mann som ser på vinflaske

På Helsebiblioteket finner du tester for alkoholavhengighet. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på rus og avhengighet-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med rus- og avhengighetsproblemer.

På sidene fins innhold om alkohol, tobakk, narkotika og spillavhengighet. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer der de finnes:

Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for rus og avhengighet finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Helsebibliotekets tidsskriftabonnementer har blitt sterkt redusert i år. For å få tak i tidsskriftartikler om et emne, kan du gjøre et søk i PubMed etter open access-artikler, for eksempel om rusmisbruk.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Legevakthåndboken har litt om akuttbehandling av rus og forgiftning. Helsebiblioteket har kjøpt fri alle disse oppslagsverkene for helsepersonell i Norge. BMJ Best Practice og Legevakthåndboken er også åpent tilgjengelige for publikum.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Omsorgsbiblioteket

Omsorgsbiblioteket dekker kommunalt arbeid med rusproblematikk, og da spesielt forsknings- og utviklingsarbeid på feltet. Omsorgsbiblioteket utvikles av Senter for omsorgsforskning, og det er publisert på Helsebibliotekets nettsted.

Aktuelle søkeord: rus, rusmisbruk, rusomsorg, alkohol, narkotika, narkotikamisbruk, abstinens, røyking, tobakk, røykeslutt, røykeavvenning, avrusing, ROP, LAR, legemiddelassistert rusbehandling, Omsorgsbiblioteket, Helsebiblioteket

Tiltak for røykeslutt under covid-19-utbruddet

Innvandrermann som røyker
En kombinasjon av nikotinerstatning og individuell veiledning gir best sjanse for å slutte å røyke. Ill.foto: Colourbox.

Sykepleien Forskning har samlet tiltak som hjelper personer som vil slutte å røyke, på én side. 

Therese Kristine Dalsbø, 5. mai 2020

I Norge er det om lag ti prosent som røyker. Den største andelen som røyker, er i alderen 64 til 79. Før var det flere menn som røykte, men nå er kjønnsfordelingen relativt lik. Hos Helsenorge.no er det en oversikt over alle offentlig tilgjengelige røykesluttiltak. Røyking er en vesentlig risikofaktor for å få luftveisinfeksjoner. Verdens helseorganisasjon har også identifisert røyking som en risikofaktor for å utvikle covid-19. I tillegg har de som utsettes for passiv røyking, økt risiko for luftveisinfeksjoner. Verdens helseorganisasjon vil derfor at flere skal slutte å røyke for å redusere risikoen nå som vi har et aktivt utbrudd av koronavirus. Derfor har Cochrane kommet med en spesialutgave der de har samlet alle tiltak som er effektive for å slutte å røyke. Det er Cochranes gruppe om tobakk som har laget samlingen, som består av sju Cochrane-oversikter. Resultatene de fremhever, er at kombinasjonen av nikotinerstatning og individuell veiledning gir best sjanse for røykeslutt. Det finnes mange effektive tiltak som medikamenter, veiledning og gradvis nedtrapping. De understreker at ikke alle tiltakene kan være like enkle å ta i bruk nå som vi har et utbrudd av covid-19, men det finnes mange effektive tiltak som medikamenter, veiledning og gradvis nedtrapping. Flere av disse oversiktene, pluss noen andre, har Cochrane Norge laget korte oppsummeringer av på norsk. Ved å klikke på overskriftene nedenfor, kommer du rett til artiklene.

Les mer: Stump røyken under covid-19-utbruddet

Hva vet vi egentlig om behandling med cannabinoider? (RELIS)

cannabisplante
Mange av de forhåpningene pasienter kan få ved å lese om behandling med cannabis-produkter på nettet har ikke rot i vitenskapelige funn. Ill.foto: Colourbox.

RELIS har fått mange henvendelser vedrørende behandling med cannabispreparater på ulike indikasjoner, og om det finnes dokumentasjon for slik bruk. Her gis en kort oversikt over hva som finnes av dokumentasjon og lenker til noe av litteraturen på området.

Et cannabinoid er en kjemisk substans som virker på cannabinoidreseptorer. Cannabinoider kan være endogene, plantebaserte (fra Cannabis sativa – primært cannabidiol (CDB) og tetrahydrocannabinol (THC)), eller syntetiske (dronabinol – Marinol (syntetisk THC) og nabilon – Cesamet). Ruseffekten er knyttet til innholdet av THC, mens CBD ikke har psykoaktive egenskaper.

Det er svært stor interesse for behandling av en rekke tilstander med cannabinoider, men for de fleste foreslåtte indikasjoner er dokumentasjonen sparsom eller fraværende. Et nettsøk viser at det er flere klinikker i Storbritannia og USA som lanserer behandlingstilbud med cannabinoider mot en rekke tilstander, selv om behandling verken er godkjent eller dokumentert. I en artikkel i JAMA beskrives situasjonen som «Ville Vesten møter Wall Street» og forfatteren skriver at markedet ligger flere lysår foran vitenskapen. Dermed kan man legge til grunn at mye av de forhåpninger pasienter kan få ved å lese om cannabinoidbehandling på nettet ikke har rot i vitenskapelige funn.

Les mer: Hva vet vi egentlig om behandling med cannabinoider? (RELIS)

Effekter av legemiddelassistert rehabilitering sammenliknet med ikke-medikamentell behandling av opioidavhengighet (FHI)

injeksjonsutstyr og en menneskehånd
Det er uvisst om det var noen forskjell i effekt mellom LAR og ikke-medikamentell behandling. Ill.foto: Colourbox.

Hensikten med denne systematiske oversikten var å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for effekter av LAR sammenliknet med ikke-medikamentell behandling.

Hovedbudskap: Personer som bruker illegale opiater som heroin eller opioide legemidler kan utvikle opioidavhengighet. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er et helhetlig behandlingstilbud for personer med opioidavhengighet, hvor legemidlene buprenorfin og metadon brukes for å erstatte bruken av heroin eller ikke-medisinsk bruk av opioide legemidler.

Oppsummert forskning viser at LAR-pasienter blir lenger i behandling og bruker mindre heroin enn pasienter i ikke-medikamentell behandling. Det kan ikke utelukkes at nyere forskning vil ha betydning for disse konklusjonene. Hensikten med denne systematiske oversikten var å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for effekter av LAR sammenliknet med ikke-medikamentell behandling. Vi fant ingen nyere, relevante systematiske oversikter eller randomiserte kontrollerte studier. Vi fant og inkluderte fem relevante kohortstudier med til sammen 34 651 pasienter. De fem studiene var lagt opp på en måte som innebar en stor risiko for feil i resultatene.

Resultatene antydet at: LAR-pasientene var lenger i behandling og hadde lavere overdosedødelighet enn pasienter i ikke-medikamentell behandling. Det ikke var noen forskjell mellom behandlingsformene når det gjelder bruk av ikke-foreskrevne opioider og selvmordsforsøk. Vi har svært lav tillit til resultatene. Det er uvisst om det i virkeligheten var noen forskjell i effekt mellom LAR og ikke-medikamentell behandling i observasjonsstudiene, og i hvilken retning eventuelle forskjeller ville peke.

Les mer: Effekter av legemiddelassistert rehabilitering sammenliknet med ikke-medikamentell behandling av opioidavhengighet (FHI)

Større risiko for personer med ROP-lidelser under koronapandemien (ROP)

heroinbruker liggende på gulvet
Covid-19 gir særlige utfordringer for pasienter med ROP-lidelser. Ill.foto: Colourbox

Forskere diskuterer i en artikkel i The Journal of Clinical Psychiatry hvordan koronapandemien påvirker personer med ROP-lidelser.

Av Heidi Hurlen Solbakken 12. MAI 2020

I sin gjennomgang påpeker forskerne at personer med ROP-lidelse som blir akutt syke av grunnlidelsen sin kan ha vanskeligheter med å følge opp smitteverntiltak og andre retningslinjer i forbindelse med pandemien. Videre kan det være vanskeligere for denne gruppen å omsette helseinformasjon til helsefremmende handlinger. Ekstra utfordrende blir det når retningslinjene stadig endres.

ROP-pasienter har oftere ustabile boforhold eller er bostedsløse. Dette gjør det vanskelig å etterleve kravet om å holde seg hjemme og holde avstand til andre. Et annet moment er at psykiatriske avdelinger er innredet med tanke på å fremme kontakt, og dermed ikke er tilrettelagt for smittevern. Dette øker sannsynligheten for at viruset raskere kan spre seg innad på avdelingene.

Sannsynlighet for dårligere utfall av covid-19 infeksjon

Hjerte- karlidelser og diabetes er blant de underliggende sykdommene som ser ut til å kunne medføre alvorlige forløp av covid-19-infeksjon. ROP-pasienter har i utgangspunktet en 3,7 ganger så høy mortalitetsrate som den generelle befolkningen. Denne overdødeligheten skyldes i hovedsak komplikasjoner knyttet til diabetes og hjerte-karlidelser.  Forekomst av lungebetennelse er allerede økt hos personer med schizofreni, og er assosiert med antipsykotisk medikasjon og røyking. Klozapin undertrykker immunresponsen, og gir økt mottakelighet for infeksjoner som for eksempel lungebetennelser. Videre tenderer ROP-pasienter til å komme til behandling sent i sykdomsforløp.

Vanskeligheter med å gjenkjenne og rapportere fysiske symptomer på grunn av redusert smertefølsomhet, mindre oppmerksomhet rundt sykdom, kognitive vansker og problemer med motivasjon, vrangforestillinger om kroppen og /eller fornektelse kan være medvirkende til dette. Dette gir økt fare for alvorlig eller fatale forløp.

Les mer: Større risiko for personer med ROP-lidelser (ROP)

Stigma en barriere ved legemiddelassistert rehabilitering (FHI)

fortvilet mann med ansiktet i hendene
Mangelfull kunnskap og kompetanse blant helsepersonell reduserte kvaliteten på LAR. Ill.foto: Mostphotos.

Stigma – å føle seg stemplet – er en barriere for å oppsøke eller forbli i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), viser en systematisk oversikt over kvalitativ forskning fra Folkehelseinstituttet.

Både pasienter og helsepersonell opplever videre at LAR-systemet kan bidra til ytterligere stigma, viser den systematiske oversikten: Erfaringer blant pasienter og helsepersonell med legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er et tiltak for mennesker som er avhengig av opioder, der hensikten er å skape et helhetlig rehabiliteringsløp. I LAR brukes de langtidsvirkende opioidene buprenorfin eller metadon for å erstatte bruken av illegale opioider, som heroin.

Forskerne oppsummerte 24 kvalitative studier om erfaringer som pasienter og helsepersonell har med LAR. De brukte Andersens modell for helsetjenestebruk som rammeverk i analysene. Deretter vurderte de tilliten til resultatene ved hjelp av verktøyet Grade CERQual.

Seks hovedfunn

Forskerne kom fram til seks hovedfunn etter å ha gjennomgått studiene:

  • Stigma fra personer utenfor LAR var en barriere for å oppsøke og forbli i behandling.
  • Pasienter og helsepersonell opplevde at LAR-systemet bidro til ytterligere stigma.
  • Mangelfull kunnskap og kompetanse blant helsepersonell reduserte kvaliteten på LAR, og påvirket pasientenes opplevelse av LAR og behandlingsutfall negativt.
  • Kommunikasjon og forhold mellom pasienter og personell opplevdes enten som hjelpsomt eller som barrierer for etterlevelse i LAR.
  • Pasienter hadde mange forventninger om ikke-helserelaterte individuelle utfall av LAR, for eksempel å komme seg i jobb, få bolig, og å få tilbake sosiale relasjoner.
  • Pasientene balanserte kontinuerlig positive forventninger til LAR opp mot negative utfall, spesielt utfall knyttet til stigma.

Les mer: Stigma en barriere ved legemiddelassistert rehabilitering (FHI)

Innlagt på somatisk avdeling – er det greit å bli spurt om alkoholvaner? (Sykepleien Forskning)

sykepleier som snakker med sengeliggende eldre pasient
De fleste pasientene var positive til at de ble spurt om alkoholvaner. Ill.foto: Mostphotos.

Bakgrunn: For høyt alkoholforbruk er en viktig årsak til økt sykelighet og dødelighet. Norske sykehus er pålagt å fange opp og treffe nødvendige tiltak når alkoholvaner kan være medvirkende til pasientens helseproblem.

Å forstå pasienters verdier, preferanser og erfaringer er sentralt i kunnskapsbasert praksis sammen med kunnskap om behandlingseffekt og klinikeres erfaringsbaserte kunnskap.

Hensikt:

Å undersøke hvordan pasienter uten tidligere kjente rusproblemer opplevde det å få henvisning til og samtale med ruskonsulent.

Metode:

Stavanger universitetssjukehus (SUS) har siden 2008 hatt en ruskonsulentordning, som i dag består av en sykepleier og en sosionom. Målet med ordningen er å bedre behandlingskvaliteten på somatiske avdelinger ved å fange opp og tilby hjelp for underliggende rusproblemer. Pasienter uten tidligere kjente rusproblemer som hadde samtale med en ruskonsulent ved SUS, ble invitert til et telefonintervju en uke etter innleggelsen.

Resultater:

Flertallet av studiedeltakerne var positive til at alkoholvaner ble adressert. Pasienter under 60 år var gjennomgående mer positive, og de så en klarere sammenheng mellom alkoholvaner og egen helse enn pasienter som var 60 år og eldre. Nittitre prosent av deltakerne opplevde at samtalen med ruskonsulenten i noen eller stor grad handlet om deres egen helse og livssituasjon, mens 54 prosent trodde at alkoholvaner ville bli et tema hos fastlegen etterpå.

Konklusjon:

Studien viser at pasienter uten tidligere kjente rusproblemer oftest aksepterer at alkoholvaner adresseres, og at de henvises til en ruskonsulent. Vi trenger mer kunnskap om hvordan alkohol kan tematiseres på måter som gir mening for den enkelte pasienten, og om hvilket perspektiv pasientene har på samhandling mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten.

Les mer: Innlagt på somatisk avdeling – er det greit å bli spurt om alkoholvaner?

Relevante søkeord: Alkohol Alder Kartlegging Rusmiddel Sykehus

Kriterier for tvangsinnleggelse – endringer fra 1848 til i dag (Tidsskrift for Den norske legeforening)

lovbøker, vekt og dommerklubbe
Hvis tvangsbegrensningsloven blir vedtatt, vil tvungent psykisk helsevern ikke lenger reguleres i et separat lovverk. Ill.foto: Colourbox.

BAKGRUNN Tvang og tvangsinnleggelse i psykiatrien har de siste årene blitt gjenstand for stor debatt. Sommeren 2019 kom det forslag til en ny lov, tvangsbegrensningsloven, som skal samle all lovgivning om tvang under én lov.

Av Marie-Therese Da Silva Øvregard, Anne Kveim Lie

Blir loven vedtatt, vil det bli et likt rammeverk for bruk av tvang både i somatikken og i psykiatrien. På bakgrunn av dette ønsket vi å undersøke hvordan tvangsinnleggelse har blitt problematisert, debattert og lovfestet tidligere.

Materiale og metode

Vi har sett på de tre sentrale lovene (og forarbeidene til disse) som er vedtatt innen psykisk helsevern i Norge. Særskilt har vi tatt for oss kriteriene for tvangsinnleggelse, som vi har prøvd å forstå i lys av sin samtid.

Resultater og fortolkning

Selve tvangslovgivningen beholdt mange grunnleggende trekk fra 1848 via 1961 til 1999, selv om holdningene til tvang endret seg. Lovendringen fra 2017 viser imidlertid en betydelig endring i synet på tvang i psykisk helsevern. Hvis tvangsbegrensningsloven blir vedtatt, vil tvungent psykisk helsevern ikke lenger reguleres i et separat lovverk.

Les mer: Kriterier for tvangsinnleggelse – endringer fra 1848 til i dag  (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Her finner du retningslinjer om psykisk helse i forbindelse med seksualitet, svangerskap og fødsel

Gravid mage
For dette fagfeltet har vi hentet mange utenlandske retningslinjer. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer  og har bygget opp en stor samling av retningslinjer innen psykisk helse. 

De fleste retningslinjene i samlingen er norske, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. På feltet psykisk helse i forbindelse med seksualitet, svangerskap og fødsel er det mest utenlandske retningslinjer. Blant de sentrale dokumentene finner vi:

Du finner retningslinjesamlingen ved å klikke deg inn på www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse  og derfra velge kjønn og seksualitet og retningslinjer. Du kan der velge å se retningslinjer for seksuell dysfunksjon, graviditet, fødsel, HIV og AIDS, transseksualitet, voldsrisiko, samt rus og avhengighet.

Relevante søkeord: fødsel, graviditet, psykisk helse, fødselsdepresjon, rusomsorg, voldsrisiko, retningslinjer, legemiddelassistert rehabilitering, kvinner

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: