Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

PhD: Kort motiverende intervju og langvarig rusreduksjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Motiverende intervju. Ill.foto: Colourbox.
Motiverende intervju reduserte rusbruk mer på lang sikt. Ill.foto: Colourbox.

I akuttpsykiatrisk avdeling kan en kort intervensjon med 1–2 intervju gi redusert rusbruk to år etter innleggelse.

Av Gunnhild Irene Bagøien  

Rusbruk hos psykiatriske pasienter er assosiert med dårligere prognose. I akuttpsykiatriske avdelinger er forekomsten av rusbruk blant pasientene høy, og pasienter med rusbruk er ofte innlagt i kortere tid enn pasienter som ikke bruker rus.

I mitt doktorgradsarbeid undersøkte vi effekten av to motiverende intervjuer på antall selvrapporterte dager med rusbruk i to år etter innleggelse i akuttpsykiatrisk avdeling. 135 pasienter med rusbruksproblemer ble randomisert til motiverende intervju og vanlig behandling eller til vanlig behandling alene. Resultatene tyder på at begge gruppene reduserte rusbruken det første året. Etter to år hadde gruppen som fikk motiverende intervju fortsatt redusert rusbruk, mens de som kun fikk vanlig behandling hadde økt bruken igjen. Differansen mellom gruppene var 7,3 dager rusbruk per måned i intervensjonsgruppens favør.

Les mer: Kort motiverende intervju og langvarig rusreduksjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Legevaktkontakter på grunn av forgiftning i Norge 2006 – 15 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Full mann lent over bordet, kvinne står bak
Overdoser og akutt alkoholmisbruk ble regnet med som forgiftning. Ill.foto: Colourbox.

Forgiftninger er et alvorlig helseproblem i Norge. Målet med studien var å analysere forgiftningstilfeller på legevakt og eventuelle endringer over en tiårsperiode.

Av Hogne Sandvik og Steinar Hunskår

Materiale og metode

Materialet består av regningskort fra alle legevaktleger i Norge i perioden 2006-15. Forgiftning ble definert som ICPC-diagnosekode A84 (legemiddelforgiftning), A86 (toksisk virkning stoff) eller P16 (akutt alkoholmisbruk).

Resultater

Kontaktraten på grunn av forgiftninger økte fra 221 per 100 000 innbyggere i 2006 til 297 per 100 000 innbyggere i 2015. For aldersgruppen 1-2 år avtok kontaktraten per 100 000 innbyggere fra 469 til 223, for aldersgruppen 15-25 år økte den fra 523 til 719, og for aldersgruppen 53-59 økte den fra 178 til 339. Høyest kontaktrate i 2015 hadde kvinner i alderen 15-25 (785 per 100 000 innbyggere). Denne gruppen hadde også høyest kontaktrate på grunn av legemiddelforgiftning (238 per 100 000 innbyggere). I aldersgruppen 15-25 år fant 63 % av forgiftningstilfellene sted om natten.

Fortolkning

Kontakt med legevakt på grunn av forgiftning viser en økende tendens totalt sett, men det har vært en sterk nedgang hos små barn. Ungdom, særlig unge kvinner, peker seg ut med mange forgiftningstilfeller.

Les mer: Legevaktkontakter på grunn av forgiftning i Norge 2006 – 15 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

− Det nytter å holde seg rusfri (ROP)

Forskerne målte tilfredshet med livet, eksekutive funksjoner og psykiske plager. ill.foto.: iStockphoto.

Deltakerne som var rusfrie i minst ett år, var mer tilfreds med livet, hadde bedre eksekutive funksjoner og færre psykiske plager enn kontrollgruppa i en ny, norsk studie. – Bruk nok tid på stabilisering før en pøser på med mer krevende behandling, anbefaler spesialrådgiver Egon Hagen.

Sissel Drag

«Dette er kunnskap som kan gi håp til brukere og behandlere: funnene våre peker rett og slett på at livet blir bedre når en får litt fartstid som rusfri,» oppsummerer forfatterne bak studien One-year sobriety improves satisfaction with life, executive functions and psychological distress among patients with polysubstance use disorder. Studien er del av en prospektiv kohortstudie utført av en gruppe forskere knyttet til KORFOR ved Stavanger universitetssykehus, med førsteforfatter Egon Hagen i spissen.

Utgangspunktet for forskergruppa var hypotesen om at sammenhengende rusfrihet over tid ville gi bedring på ulike livsområder for personer med ruslidelse. Ifølge forfatterne er dette første gang faktorer som tilfredshet med livet, eksekutive funksjoner og psykiske plager måles hos ruspasienter i recovery.

Størst bedring uten rus

I alt 150 personer med blandingsruslidelse deltok i undersøkelsen. Kontrollgruppa var et bekvemmelighetsutvalg som besto av 38 personer. Tretten i rusgruppa og fire i kontrollgruppa falt fra i løpet av året undersøkelsen varte. Forskerne målte tilfredshet med livet, eksekutive funksjoner og psykiske plager hos deltakerne ved starten av undersøkelsen og etter ett år ved hjelp av ulike spørreskjemaer og måleverktøy. Funnene antyder at deltakerne i gruppa som hadde vært rusfrie i minst ett år, hadde de største bedringene når det gjaldt alle faktorene, sammenlignet med kontrollgruppa og de av deltakerne som hadde tilbakefall i løpet av studietiden.

Les mer: − Det nytter å holde seg rusfri (ROP)

Disputas: Rusmiddelforgiftninger på legevakt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

heroinutstyr
Opioidforgiftning var dødsårsak for de to som døde etter å ha blitt sendt hjem. Ill.foto: tolgakolcak, iStockphoto

I Oslo behandles de fleste pasienter med rusmiddelforgiftning ved Legevakten i Oslo, med enkle verktøy for diagnostikk og behandling.

Av Odd Martin Vallersnes

I løpet av ett år registrerte vi alle rusmiddelforgiftninger ved legevakten, kartla oppfølgingen etterpå, registrerte dødsfall, kontakter med spesialisthelsetjeneste og fastlege samt rekontakter ved legevakten. Data ble hentet fra vårt eget journalsystem og nasjonale registre.

Av totalt 2 343 rusmiddelforgiftninger ble pasienten innlagt i sykehus i 17% av tilfellene. Ingen døde ved Legevakten i Oslo. To døde den første uken etter å ha blitt sendt hjem, begge av en ny opioidforgiftning.

Les mer: Rusmiddelforgiftninger på legevakt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Samspillsterapi på rusinstitusjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mor og barn leker
Samspillsveiledning kan gjøre mødre mer sensitive for barnets behov. Ill.foto: Colourbox.

Tidlig samspillsveiledning styrker foreldrekompetanse hos mødre med rusmisbruk.

Tekst Aniela Wisniewski Woldseth

Foreldrenes kapasitet til å forstå barnet som et separat og differensiert individ med egne tanker og følelser, og til å reflektere over hvordan de selv påvirker barnet, er en essensiell forutsetning for sensitiv omsorg og trygg tilknytning mellom foreldre og barn (Slade, 2006).

En slik refleksiv fungering hos foreldrene bidrar til at barna i sin tur utvikler kompetanse til mentalisering (Brandtzæg, Smith, & Torsteinson, 2011). Mødre med stoffmisbruk viser generelt en svak refleksiv funksjon (Pajulo, Suchman, Kalland, & Mayes, 2006) og svakt utviklet mødresensitivitet (Siqveland, Haabrekke, Wentzel-Larsen, & Moe, 2014).

Ved familieavdelinga på Lade Behandlingssenter jobber vi målrettet med mentalisering, og tenker at dette også gjør foreldre mer sensitive overfor spedbarnas signaler. I denne artikkelen skal jeg presentere et kasus som viser hvordan samspillsveiledning kan fremme foreldrementalisering. Da en sak fra familieavdelinga vil kunne gjenkjennes, har jeg valgt et fiktivt kasus.

Les mer: Samspillsterapi på rusinstitusjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nye dilemmafilmer fra Akan (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

spillkort og whisky
Bør arbeidsgiver og kolleger bry seg hvis spilling og drikking ikke går utover jobben? Ill.foto: Colourbox.

Til hjelp for ledere og arbeidsgivere har Akan laget filmer om dilemma knyttet til pengespill, narkotika og medikamenter.

Av Frøy Lode Wiig

Fra før har Akan kompetansesenter laget ni filmer om dilemmaer knyttet til alkohol i ulike arbeidssammenhenger. Nå har Akan laget ytterligere tre dilemmafilmer om pengespill, narkotika og medikamenter.

Filmene egner seg som utgangspunkt for refleksjoner og diskusjoner internt i virksomheter, med påfølgende tips om hvordan virksomheten kan forebygge og håndtere dilemmaer. Akan oppfordrer ledere til å bruke filmene i møter med ansatte. Spørsmål til diskusjon er blant annet om leder og kollegaer skal bry seg så lenge rusbruk/spilling ikke går ut over arbeidet? Og hva slags kjøreregler skal bedriften ha?

Filmene er tilgjengelig på YouTube eller på egen nettside for dilemmaverktøy.

Les mer: Nye dilemmafilmer fra Akan (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

En vei ut av kaos (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Fyrlykt
Metodikk for prosessevaluering (MPE) imøtekommer ROP-retningslinjenes anbefalinger og kan vise vei når problemene tårner seg opp. Ill.foto: Runar Eggen.

Når problemene tårner seg opp og ivrige hjelpere vil vise vei, kan det være lett å gå seg vill i en skog full av opplyste stier. Metodikk for prosessevaluering kan gjøre det lettere å finne veien.

Tekst: Tina Gravdal og Hans Aleksander Bjerke

Pasienter med både rusproblemer og psykiske lidelser (ROP-lidelser) har ofte omfattende utfordringer på flere livsområder.

Når rusen lindrer den utålelige psykiske smerten, men samtidig skyver familien bort, ødelegger økonomien, frarøver personen bolig og arbeidsmuligheter og svekker helsa, vil et ensidig fokus på enten ruslidelsen, de psykiske lidelsene eller de praktiske utfordringene sjelden føre frem. Situasjonen kan i tillegg bli uoversiktlig når hjelperne er fra ulike systemer og utfordringene påvirker hverandre gjensidig.

Les mer: En vei ut av kaos (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kodein (Paralgin Forte) og bilkjøring (RELIS)

Samtidig bruk av flere legemidler vil gi innvirkning på kjøreevnen også i lavere doser enn de doser som gir trafikkfare for ett enkelt legemiddel. Ill.foto: Colourbox.

RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: En pasient i 30-årene med smerteproblematikk behandles regelmessig med paracetamol/kodein (Paralgin Forte) gjennomsnittlig fire tabletter/dag. Kan hun kjøre bil?

SVAR: I Helsedirektoratets «Veileder ved behandling av førerkortsaker» angis at ved oppstart av behandling med opioider og ved hver doseøkning vil føreretten ikke være oppfylt i minst to uker. Legen har derfor plikt til å gjøre pasienten oppmerksom på dette. Hvis medikamentet brukes over tid i fast døgndose som tilsvarer inntil 300 mg morfinekvivalenter peroralt, og på klar medisinsk indikasjon, vil tilvenning skje slik at førerkortforskriftens helsekrav er oppfylt. Fylkesmennene gir råd og veiledning om helsekravene i førerkortsaker og kan også gi dispensasjon etter søknad i enkelte tilfeller selv om helsekravene ikke er oppfylt.

På grunn av farmakokinetiske forskjeller (primært CYP2D6-polymorfisme) finnes det individuelle forskjeller i ekvipotens mellom kodein og morfin, men normalt forventer man at 18-20 mg kodein tilført peroralt tilsvarer 3-4 mg morfin (2-4). I dette aktuelle tilfellet vil da 30 mg kodein (per tablett) tilsvare omtrent 5 mg morfin, og følgelig 20 mg morfinekvivalenter/døgn. Fast dosering av vanlige doser med paracetamol/kodein vil altså ikke komme opp i doser som overstiger 300 morfinekvivalenter/døgn. Ved behovsforskrivning av beroligende, bedøvende og stimulerende midler kan uheldige effekter relevante for bilkjøring inntre selv ved lave doser, og helsekravene er da ofte ikke oppfylt. Variabel dosering vil i prinsipp bety doseøkninger på de dager man bruker mer enn foregående dag og i så måte vil helsekravene ikke være oppfylt i de neste to uker. I slike tilfeller kan pasienten søke fylkesmannen om dispensasjon og behandlende lege fyller ut en helseattest som følger en slik søknad.

Samtidig bruk av flere legemidler vil gi innvirkning på kjøreevnen også i lavere doser enn de doser som er vurdert å kunne gi trafikkfare for ett enkelt legemiddel. Dispensasjon ved de legemiddeldoser som gir trafikkfare, skal bare gis når det er godtgjort at legemiddelpåvirkningen ikke har uakseptable innvirkninger på kjøreevnen i den aktuelle saken. Særlig ved kombinasjoner av legemidler skal det vises forsiktighet med å gi dispensasjon. Vanligvis må veiledende doser for de legemidlene som er angitt å kunne redusere årvåkenhet eller kjøreevne halveres dersom pasienten bruker to slike legemidler samtidig for å oppfylle helsekravene (1).

Påvirkningsgraden av legemidler er avhengig av blant annet vekt, alder, sykdom, omfanget av legemiddelbruken, om smertestillende behandling står i forhold til smertene som behandles, og andre individuelle forhold. Personer med samme legemiddeldose kan være påvirket i svært ulik grad. Legen bør derfor informere om maksimale døgndoser av legemidler forenlig med bilkjøring til den enkelte pasient (1). Nye helsekrav til førerrett trer i kraft fra 1. juli 2016. Det forventes at de nye helsekravene vil innebære en innstramming i muligheten til å kunne kjøre bil ved bruk av vanedannende legemidler (5).

Vurdering
For opioider (som kodein som omdannes til morfin i kroppen) i fast, relativt lav dosering er det vurdert at man over tid vil ha en tilvenning slik at helsekravene vil være oppfylt, men også dette forutsetter at man ikke samtidig bruker andre legemidler som påvirker kjøreevnen. Slik regelverket er utformet per i dag er det i prinsipp slik at variabel døgndose av opioider kan tolkes som sporadiske doseøkninger, noe som vil medføre at helsekravene kan vurderes som ikke oppfylt i to uker etter hver gang. En generell regel er likevel at det endelige ansvaret for om man bør kjøre bil eller ikke ligger hos pasienten og dersom man opplever at man har redusert årvåkenhet eller kjøreevne skal man ikke kjøre bil. Pasienten kan søke fylkesmannen om dispensasjon med helseattest utstedt av behandlende lege.

Aktuelle lenker:

Søk på bilkjøring i RELIS https://relis.no/sok/#?query=bilkj%C3%B8ring

Kodein og bilkjøring: https://relis.no/sporsmal_og_svar/4-5895?source=relisdb

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: