Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Metylfenidat og alkohol (RELIS)

Tenåringer som drikker alkohol
Alkohol er ikke kontraindisert ved samtidig bruk av metylfenidat, men generelt måtehold er anbefalt. Ill.foto: Colourbox.

SPØRSMÅL: Henvendelse fra en helsesøster vedrørende bruk av metylfenidat (Equasym depot) og alkoholinntak. Det gjelder en gutt i øvre tenårene som bruker metylfenidat mot ADHD og som ønsker å kunne drikke alkohol på en kommende fest. Han vurderer å pause behandlingen noen dager før og under helgen.

SVAR: Equasym depot inneholder metylfenidat og har en depoteffekt. Det er vanlig å ta legemidlet en gang på morgenen. Mye av virkestoffet vil være ute av kroppen til kvelden, men det kan ta flere dager før alt er ute (1). Kombinasjonen metylfenidat og alkohol gjelder sikkert flere ungdommer, med ulike utfordringer både med sin ADHD og alkoholforbruk. Det er ikke lett å si noe som kan gjelde alle. Alkohol er ikke kontraindisert ved samtidig bruk av metylfenidat, men generelt måtehold er anbefalt (2, 3). Noen er vant ved medikamentpauser i sin behandling av ADHD, mens andre vil få store utfordringer av å pause ADHD-behandlingen og eventuelt kan dette potensere risikoadferd relatert til alkoholinntak. Det må vurderes individuelt. RELIS har tidligere fått flere henvendelser om å kombinere metylfenidat med alkohol. Spørsmålsstiller fikk tilsendt noen lenker til tidligere utredninger. Forskningen gjelder fremfor alt høye doser sentralstimulerende midler og alkohol. Risikoer som trekkes frem er fare for skadelige kardiovaskulære effekter og forsterkede CNS-effekter (2 ,3). Vi er ikke kjent med forskning med fokus på ungdommers behov. Spørsmålsstiller ble oppfordret til å henvende seg igjen ved behov for mer informasjon.

Les mer: Metylfenidat og alkohol

Dato for henvendelse: 15.02.2019 RELIS database 2019; spm.nr. 13110, RELIS Vest

Forsterket innsats mot overdosedødsfall (Regjeringen.no)

narkoman kvinne ved WC
Antall overdosedødsfall gikk ned fra 2016 til 2017. Ill.foto: Colourbox.

Ny nasjonal overdosestrategi skal forsterke innsatsen mot overdosedødsfall. Nalokson nesespray skal bli tilgjengelig i alle kommuner med sprøytebruk. Det skal lages et eget pakkeforløp for oppfølging etter ikke-dødelige overdoser, og det skal vurderes å teste innholdet i rusmidler.

– Det er tragisk når noen mister livet på grunn av overdose, og det er tungt for pårørende som mister en de er glad. De to siste årene har vi sett en nedgang i overdosedødsfall. Det tyder på at arbeidet vi har gjort gir resultater. Men det er fortsatt altfor mange som mister livet på grunn av overdoser, derfor er det behov for forsterket innsats, sier helseminister Bent Høie.

Fra 2016 til 2017 gikk antall overdosedødsfall ned med 13 prosent. Nedgangen fant sted i kommuner der det er satt inn ekstra innsats med blant annet deltagelse i læringsnettverk og utdeling av nalokson nesespray, som er en motgift mot overdose. I resten av landet var den en svak økning i overdosedødsfall.

Les mer: Forsterket innsats mot overdosedødsfall (Regjeringen.no)

Rusmiddelbruk blant folk «på byen» i Oslo og seks andre byer på Østlandet (FHI)

to unge menn som drikker øl på pub.
Det var litt høyere alkoholbruk i Oslo enn i de andre byene, og alkoholbruken hadde økt litt i 2017. Ill.foto: Colourbox.

Studie av rusmiddelbruk blant personer rekruttert utenfor utesteder/nattklubber i Oslo og seks byer på Østlandet.

En studie av rusmiddelbruk blant personer rekruttert utenfor utesteder/nattklubber i Oslo (n=1018) og seks byer på Østlandet (n=987) ble gjennomført sommeren 2017. Formålet var å 1) sammenligne rusmiddelbruk i Oslo i 2017 med resultater fra en tilsvarende studie gjennomført i Oslo i 2014 (n=1084); 2) undersøke om rusmiddelbruken i Oslo var annerledes enn rusmiddelbruken i byer ellers på Østlandet; og 3) undersøke om rusmiddelbruken blant 16–20 åringer fortsatt var høyt i Oslo og i byene utenfor.

Informasjon om rusmiddelbruk ble samlet inn gjennom spørreskjema, alkometermålinger og analyser av spyttprøver/salivaprøver. Undersøkelsen foregikk enkelte helger i juni og august mellom kl. 23 og 04. Rekrutteringsmetoden medfører at vi ikke fullt ut kan sikre at deltakerne er representative for studiepopulasjon, men vi har ingen grunn til å anta systematiske skjevheter, og analyserer data ut fra antakelsen om representative utvalg.

Les mer: Rusmiddelbruk blant folk «på byen» i Oslo og seks andre byer på Østlandet (FHI)

KVARUS offisielt åpnet (ROP.no)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Det nye registeret skal være med å sette fart på å forbedre tjenestene til rusavhengige. Ill.foto: Colourbox

Kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler ble offisielt åpnet 4. februar 2019.

Av Frøy Lode Wiig

− Å finne ut om det vi gjør virker, og hvorfor og hvordan det virker, er like viktig for å forbedre pasientbehandlingen som mer penger og mer personell, sa helseminister Bent Høie da han deltok på den offisielle åpningen av KVARUS 4. februar.  Kvalitetsregisteret KVARUS inkluderer pasienter som mottar behandling for skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB).  Rusregisteret er lagt til Helse Stavanger (KORFOR), og ledes av Sverre Nesvåg. Helseminister Bent Høie var tilstede da KVARUS ble offisielt åpnet 4. februar.

Etablere faglig enighet

I Helsedirektoratets begrunnelse for å etablere et nasjonal register fremkommer det at pasientgruppen er ressurskrevende og risikerer stort prognosetap uten vellykket behandling. Videre mener Helsedirektoratet at det er behov for å etablere faglig konsensus om diagnostikk og behandling. Det er også et stort potensial for forbedringsarbeid.

− Det nye registeret, de nye pakkeforløpene og opptrappingsplanen vil sette fart på arbeidet med å forbedre tjenestene til personer som er rusavhengige, sa helseministeren på åpningen.

Les mer: KVARUS offisielt åpnet (ROP.no)

Narkotiske legemidler tas ut av negativlisten (Legemiddelverket)

utfylling av skjema
Legen må fortsatt sende søknad, men den behøver ikke lenger godkjennes av Legemiddelverket. Ill.foto: Colourbox.

Ved søknad om godkjenningsfritak kan de fleste legemidlene ekspederes direkte av apotek (notifiseres). Dette gjelder nå også de fleste narkotiske legemidler, som fjernes fra negativlisten.

Negativlisten inneholder legemiddelgrupper og enkeltlegemidler der søknad om godkjenningsfritak skal vurderes av Legemiddelverket før utlevering. Negativlisten har til nå inneholdt

  • Legemidler på narkotikalisten
  • Vaksiner
  • Biologiske legemidler
  • Medisinske gasser
  • Enkelte andre legemidler

Legemiddelverket har nå tatt gruppen «Narkotiske legemidler» ut av negativlisten med unntak av noen enkeltlegemidler. Se oppdatert negativliste. Narkotiske legemidler kan nå i utgangspunktet notifiseres, forutsatt at de generelle vilkårene for notifisering er oppfylt. ​

Les mer: Narkotiske legemidler tas ut av negativlisten (Legemiddelverket)

Kronikk: «Hele Felleskatalogen» i behandling av rusmiddellidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

rød og blå pille, en i hver hånd.
Det kan fort bli interessemotsetning mellom behandler og pasient hvis pasienten selv får velge legemiddel ved ruslidelse, mener kronikkforfatterne. Ill.foto: Colourbox.

I Norge har forskrivningen av vanedannende medisiner vært restriktiv. Flere utviklingstrekk peker i liberaliserende retning. Samtidig vokser problemene med forskrivning av slike medisiner i mange land – inkludert Norge.

Av Jørg Mørland, Helge Waal

De norske retningslinjene for forskrivningen av vanedannende legemidler har tradisjonelt vært strenge. Sedativer og hypnotika skal som hovedregel bare forskrives i korte perioder i tilknytning til påvisbare påkjenninger. Sterke analgetika skal med unntak for terminale lidelser bare forskrives tidsavgrenset ved skader og postoperative og akutte smertetilstander, mens det skal utvises forsiktighet ved kroniske lidelser. Ved ruslidelser skal man være spesielt tilbakeholdne med rusmulige midler.

I slike tilfeller er hovedregelen at legen bestemmer medikamentvalg i samsvar med retningslinjer og veiledere, men selvsagt skal pasienten så langt som mulig ha innflytelse på valgene – her som ellers i helsevesenet.

Les mer: «Hele Felleskatalogen» i behandling av rusmiddellidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Behandling i pakkeforløp også for psykose, spiseforstyrrelse og tvangslidelse, OCD (Helsedirektoratet)

venterom med voksne og barn
Å unngå unødvendig ventetid er ett av målene med pakkeforløp.  Ill.foto: Colorbox

Tre pakkeforløp for psykisk helse og rus er allerede tatt i bruk i tjenesten. Fra 15. februar gjelder tre nye pakkeforløp.

De nye forløpene er:

  • Spiseforstyrrelser hos barn og unge
  • Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser for barn, unge og voksne
  • Utredning og behandling av tvangslidelse (OCD)

Rask oppstart av helsehjelp er spesielt viktig når det gjelder barn og unge med alvorlig spiseforstyrrelser og for pasienter med mistanke om psykoseutvikling eller psykoselidelse. Pakkeforløpene skal gi raskere oppstart av helsehjelp enn det prioriteringsveilederne for spesialisthelsetjenesten legger til grunn.

Målene med Pakkeforløp for psykisk helse og rus er:

  • Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
  • Sammenhengende og koordinerte pasientforløp
  • Unngå faglig ubegrunnet ventetid for utredning, behandling og oppfølging
  • Likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor
  • Bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner

Psykisk helse, rusmiddelproblemer og somatisk helse henger sammen og bør behandles under ett. Somatisk helse og tilrettelegging for gode levevaner er derfor inkludert i forløpene. Behandlingsplan Alle pasienter skal ha en behandlingsplan som utvikles sammen med pasienten og/eller foreldre, eventuelt pårørende. Dette vil gi en mer målrettet behandling som er tilpasset behovene til den enkelte pasient. Innhold i henvisning En god henvisning, i tråd med anbefalingene i pakkeforløpet, gir bedre grunnlag for vurdering av henvisningen og kan gi flere rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Dersom pasienten får avslag på henvisning, skal spesialisthelsetjenesten i tilbakemeldingen gi sin vurdering av pasientens behov for videre tiltak. I det enkelte pakkeforløpet og i NEL finnes en oversikt over hva som bør være med i en henvisning, hvilken kartlegging som bør gjennomføres og forventninger til dialog med pasient og pårørende. Henvisning foregår på vanlig måte. Det er nå gjort noen oppdateringer på de generelle pakkeforløpene. Du finner ferdigstilte pakkeforløp for psykisk helse og rus på Helsedirektoratets nettsider.

Les mer: Behandling i pakkeforløp også for psykose, spiseforstyrrelse og tvangslidelse (OCD)

Risiko for misbruk av opioider etter operasjon

Operasjon
Rundt 0,6 prosent av dem som hadde gjennomgått en operasjon og fått opioider, utviklet avhengighet. Ill.foto: Colourbox

Tidsskrift for Den norske legeforening hadde i 2018 en artikkel om risiko for misbruk av opioider etter kirurgi. Artikkelen omhandlet en stor amerikansk studie som konkluderte med at 0,6 prosent av alle opererte pasienter som har fått opioider,  utvikler et misbruk.

Risikoen for å utvikle avhengighet øker hver gang man fornyer en resept på et opioid legemiddel etter et kirurgisk inngrep. Tidsskriftets artikkel referer til en amerikansk registerstudie, publisert i tidsskriftet BMJ, som omfattet over en million mennesker som hadde gjennomgått en operasjon.

I oppfølgingsperioden på median 2,7 år hadde rundt 0,6 % av alle som gjennomgikk et kirurgisk inngrep, utviklet et misbruk. Risikoen for misbruk var doblet hos dem som hadde fått fornyet resepten én gang. Faren for misbruk var assosiert med lengden på den postoperative smertebehandlingen, og hver reseptfornyelse økte risikoen for misbruk. Samtidig bruk av benzodiazepiner eller forskriving av hydromorfon eller oksykodon økte også risikoen.

I Norge har vi hatt føringer på at forskrivning av vanedannende legemidler skal være restriktiv. Spesielt overfor mennesker med rusproblemer har det vært ansett som viktig å holde igjen på sedativer og sovemidler. Om denne forskrivningspraksisen er i endring, diskuteres av Jørg Mørland og Helge Waal i kronikken Hele Felleskatalogen i behandling av rusmiddellidelser i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Mørland og Waal beskriver videre hvordan det i Danmark i dag skjer flere dødsfall knyttet til metadon enn til heroin. Folkehelseinstituttets statistikk for 2016 og 2017 viser at det nå også i Norge er flere som dør av metadon og andre opioider  enn av heroin.

Oppslagsverket UpToDate skriver at leger som forskriver opioider har en viktig rolle i å forebygge, identifisere og håndtere problemer relatert til misbruk av forskrevne legemidler.

For å unngå avhengighet, er det viktig å trappe ned dosene av opioider relativt raskt, og å ha en plan for nedtrapping. Gode råd om nedtrapping av opioider får du fra RELIS: Nedtrapping av opiater,  men det aller mest nyttige finner du kanskje i Legemiddelhåndboken.

I Legemiddelhåndboken, Generelle kapitler 27.10.2 finner du en tabell: G27.10.2 Tabell 2: Forslag til nedtrappingsskjema for sterke opioider. Bruker du Internet Explorer, er det mulig at du må bruke Legemiddelhåndbokens gamle utgave.

Legemiddelhåndbokens Generelle kapittel 27 heter Avmedisinering, og er relevant også for andre legemidler.

Aktuelle lenker:

Risiko for opioidmisbruk etter kirurgi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hele Felleskatalogen i behandlig av rusmiddellidelser

Behandling av postoperativ smerte i sykehus (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Meld misbruk av legemidler som bivirkning (RELIS)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: