Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Predikerer alkoholbruk insomni? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

trist kvinne som drikker rødvin alene
Søvnproblemer predikerer alkoholbruk, men predikerer alkoholbruk søvnproblemer? Ill.foto: Mostphotos.

Resultatene av en litteraturgjennomgang indikerer at alkoholbruk ikke predikerer utvikling av insomni i den generelle befolkningen, i motsetning til kliniske populasjoner med alkoholavhengighet.

Av Hanne Martine Dahlberg Ida Grindahl

Insomni regnes som den vanligste søvnlidelsen (Singareddy et al., 2012). Symptom på lidelsen er problemer med innsovning, å holde seg sovende, og/eller tidlig oppvåkning (Stein & Friedmann, 2005). På grunnlag av undersøkelser fra flere land er det estimert at utbredelsen av insomni blant den voksne delen av befolkningen er på mellom 10 og 15 prosent (Bjorvatn, 2017). Negative følger av insomni er, blant annet, nedsatt sosial og yrkesmessig fungering, psykiske plager, økt behov for helsetjenester og høyere risiko for ulykker (Singareddy et al., 2012). På grunn av den høye utbredelsen og de negative konsekvensene av lidelsen er det viktig å identifisere risikofaktorer for insomni.

Et stort antall studier har undersøkt sammenhengen mellom generelt alkoholbruk og alkoholmisbruk (misbruk definert som inntak av 3-5 dl ren alkohol per dag/gjennomsnittlig alkoholinntaksdager 18 av 30) og insomni (Brower, 2001; Hartwell, Bujarski, Glasner-Edwards & Ray, 2015; Johnson & Breslau, 2001; Pieters, Burk, Var der Vorst, Dahl, Wiers & Engels, 2015). Studiene finner en klar sammenheng, der økt frekvens (antall dager med alkoholkonsum) og økt inntak (større mengder alkohol) er positivt assosiert med forekomst av insomni.

Studier som har undersøkt mulige årsaksforhold, har for det meste fokusert på hvorvidt insomni predikerer alkoholbruk. Denne sammenhengen er blitt bekreftet i flere studier (Bootzin & Stevens, 2005; Brower, 2001; Taylor, Lichstein & Durrence, 2003; Wong, Brower, Fitzgerald & Zucker, 2004).

På den annen side er det få longitudinelle studier som har undersøkt om alkoholbruk predikerer insomni i den generelle befolkningen. I faglitteraturen råder det likevel en oppfatning om at det finnes et slikt årsaksforhold (Bootzin & Stevens, 2005; Wallen et al., 2014).

Les hele saken her: Predikerer alkoholbruk insomni? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Dårlig samarbeid ved fengslenes rusenheter gir redusert tilbud til innsatte (ROP)

voksne som sitter på stoler og snakker sammen
Styringsformen i fengslene trekkes fram som en årsak til samarbeidsproblemene. Ill.foto: Colourbox.

De forskjellige yrkesgruppene som jobber ved rusmestringsenhetene i fengselet, har store problemer med å samarbeide med hverandre.

Noe av grunnen er fengselets rigide styringsform. Dette går ut over innsattes koordinerte behandlings- og rehabiliteringstilbud som de både ønsker seg, og lovmessig har krav på.

– I tillegg til fengselsbetjentene, jobber også miljøterapeuter og psykologer i fengslene. Noen av disse yrkesgruppene er ansatt i det ordinære tjenesteapparatet utenfor og leverer sine tjenester inn til de innsatte i fengslene, også kalt importmodellen, sier Janne Henriette Ingarsdotter Helgesen. Hun er leder av to seksjoner for politiledelse og sivile gjøremål ved EVU-avdelingen på Politihøgskolen i Oslo. Helgesen har forsket på rus og fangebehandling gjennom Phd-avhandlingen «Straff og velferd i fangebehandling av rusmiddelbrukere – en kvalitativ analyse av empowerment og samarbeid i norske rusmestringsenheter».

Les hele saken her:  Dårlig samarbeid ved fengslenes rusenheter gir redusert tilbud til innsatte (ROP)

Finner sammenheng mellom bruk av rusmidler og psykiske lidelser (ROP)

Rusmisbruker gjør klar heroin i en skje
Pasientene ble rekruttert fra spesialisert rusbehandling. Ill.foto: Colourbox

NKROP-stipendiat Arne Jan Hjemsæter har fulgt opp en gruppe personer som var til rusbehandling i 1997 og 1998. Resultatene viser at de som fortsetter å ruse seg over lang tid også opplever høyere symptomtrykk på psykiske helseplager over tid enn de som ikke ruser seg.

Av Marte Frimand

ROP-studien er en longitudinell kohortstudie, der de samme menneskene er fulgt opp over 18 år, med psykisk helse som målevariabel. Dette er ikke tidligere blitt gjort over så lang tid med mennesker rekruttert fra spesialisert rusbehandling. Opprinnelig var 291 pasienter med i prosjektet. Deltakerne har blitt målt tre ganger: Først i 1997/98, så i 2004, og til slutt gjennomførte Hjemsæter sin datainnsamling i 2015. Da var 91 av de opprinnelige personene med.

– Som forventet, ser vi en samvariasjon over tid mellom bruk av rusmidler og grad av psykiske helseplager. Det synes å være en sammenheng mellom pågående problematisk stoffbruk og varige psykiske helseplager. De som slutter og ruse seg, ruser seg mindre, eller de som hadde mindre omfang fra start, har lavere symptomtrykk på psykiske helseplager over tid. I tillegg ser vi at de som hadde høyere grad av symptomtrykk, og flere alvorlige psykiske lidelser ved studiestart, fortsetter å ha høyere symptomtrykk på psykiske helseplager hele tiden. For hver tilleggsfaktor og tilleggsbelastning, får vi en additiv effekt, sier Hjemsæter.

Les mer: Finner sammenheng mellom bruk av rusmidler og psykiske lidelser (ROP)

Bedring med oppfølging av ACT-team (ROP)

ung kvinne og eldre mann møtes i døråpning
Flere fikk en bedre bosituasjon. Ill.foto: Colourbox.

Personer med alvorlige psykiske lidelser opplever bedring når de får oppfølging av aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) viser en ny norsk studie.

Den nylig publiserte studien har undersøkt hvordan det går med personer som har alvorlig psykisk lidelse og som har fått oppfølging av et norsk ACT-team i to år.

– Vi fant at flere personer fikk en bedre bosituasjon, både blant de som hadde alvorlig rusproblemer og de som ikke hadde det. Flere fikk et bedre funksjonsnivå og hadde mindre angst og depressive symptomer, forteller lege og forsker Hanne Kristin Clausen som er hovedforfatter på studien.

Les mer: Bedring med oppfølging av ACT-team (ROP)

Pasienter med psykoselidelser involveres sjelden i sin egen behandling (ROP)

diskusjon med psykolog
Samvalg innebærer at pasienten involveres i sin egen behandling. Ill.foto: Mostphotos.

Pasienter med psykoselidelser involveres sjelden i sin egen behandling Helsepersonell sliter med å samarbeide med pasienter med psykoselidelser om valg av behandling, såkalt samvalg. 

Samvalg innebærer at du som pasient involveres i din egen behandling og helingsprosess.  Du er ekspert på ditt eget liv og skal inviteres til å fortelle helsepersonellet hva som er viktig for deg.

Helsepersonellet på sin side skal bidra med å gi deg informasjon om helsesituasjonen din og ulike behandlingsvalg, samt fordeler og ulemper ved valgene. Sammen kan dere utforske alternativene og sørge for at valgene som tas reflekterer dine verdier og ønsker.

Får informasjon, men sjeldnere presentert alternativer

En ny forskningsartikkel ført i pennen av stipendiat tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), Espen Woldsengen Haugom, viser at helsepersonell sliter med å inkludere pasienter med psykoselidelser i samvalgsprosesser.

Haugom har, som en del av doktorgradsarbeidet sitt, intervjuet 18 helsearbeidere om deres erfaringer knyttet til samvalg for pasienter med psykoselidelser.

– Denne pasientgruppen får informasjon om helsesituasjonen sin, men får sjelden beskrevet ulike behandlingsalternativer, forteller Haugom.

Finnes det ulike behandlingsalternativer for denne pasientgruppen?

– Ja, det finnes både forskjellige typer antipsykotiske medikamenter, og psykososiale tilnærminger slik som kognitiv terapi og familieterapi. Samvalg er derfor aktuelt for pasienter med psykoselidelser, mener Haugom.

Les mer: Pasienter med psykoselidelser involveres sjelden i sin egen behandling (ROP)

Debatt: Cannabis – farligere enn vi trodde? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

marihuanarøyking
Risikoen for å bli avhengig var større enn forventet. Ill.foto: Mostphotos.

Mye tyder på at risikoen for å bli avhengig av cannabis er større enn hva mange har ment.

Av Jørgen G. Bramness, Anne Line Bretteville-Jensen

Man kan bli avhengig av cannabis. Brukere kan utvikle toleranse og oppleve abstinenser når de slutter. Cannabisbruk kan bli prioritert framfor å forfølge andre mål i livet – til tross for at det får negative konsekvenser. I en nylig publisert metaanalyse av studier med estimert forekomst av skadelig bruk eller avhengighet konkluderte man med at tidligere estimater av avhengighetspotensialet for cannabis har vært for lave.

Ved bruk av den videste definisjonen av cannabisbruk, som inkluderer også de som bare har prøvd cannabis, finner de en risiko for skadelig bruk på omkring 13 % (95 % konfidensintervall (KI) 8 til 18 %) og en risiko for avhengighet på omtrent samme nivå. Dette ga en samlet risiko for en cannabisdiagnose på 22 % (95 % KI 18 til 26 %). Risikoen økte hvis man brukte cannabis regelmessig (ukentlig eller oftere). Den samlede risikoen for avhengighet ble da estimert til 18 % (95 % KI 12 til 24 %) og så høyt som 33 % (95 % KI 22 til 44 %) i studier som fulgte personer over tid. Risikoen økte også dersom cannabisbruken startet i ung alder.

Les mer: Cannabis – farligere enn vi trodde? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Et økende antall kommuner sørger for rent brukerutstyr til rusmiddelbrukere (Helsedirektoratet)

Ung kvinne som setter sprøyte på seg selv.
Kommunene har plikt til å forebygge smitte av blodbårne sykdommer. Ill.foto: Colourbox.

Utdeling av brukerutstyr til personer med rusmiddelproblemer er et effektivt tiltak for å redusere helseskader og smittsomme sykdommer knyttet til rusmiddelbruk. I Nasjonal overdosestrategi 2019-2022 og i Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) er sikring av tilgang på rent brukerutstyr i kommunene et viktig tiltak.

Det er mange gevinster ved å dele ut slikt utstyr. I tillegg til å forhindre helseskader som infeksjoner og overføring av smittsomme sykdommer, bidrar utdeling av brukerutstyr til å knytte kontakt mellom bruker og hjelpeapparat.

Etter lov om vern mot smittsomme sykdommer § 7-1 er kommunene pliktige til å forebygge smitte av blodbårne sykdommer. Dette innebærer at kommunene skal ha ordning for utdeling av rent utstyr for alle injiserende rusmiddelbrukere som bor eller oppholder seg i kommunen.

For å få oversikt over hva kommunene deler ut av utstyr gjennomføres det årlige spørreundersøkelser i alle norske kommuner i perioden 2016-2022. Det er KORFOR, Stavanger Universitetssykehus, som gjennomfører undersøkelsene på oppdrag fra Helsedirektoratet. Årets rapport viser resultatet fra hva kommunene delte ut i 2019 og er den fjerde rapporten som utgis.

Oppsummeringen av hovedtrekkene i rapporten er positive, men det er bekymringsfullt at det fortsatt er kommuner, også større kommuner (+ 15 000 innbyggere), som ikke sørger for å ha nødvendig utstyr tilgjengelig for sine brukere.

148 kommuner delte i 2019 ut utstyr for skadereduksjon ved rusmiddelbruk

Det er et økende antall kommuner som deler ut utstyr. 40 kommuner har i løpet av 2018/2019 startet utstyrsutdeling.

Tall fra BrukerPlan viser at andel injiserende rusavhengige som har tilgang på sprøyteutdeling i sin kommune har økt fra 77 prosent i 2016 til 92 prosent i 2019.

30 kommuner som deler ut utstyr for injisering mangler returordning for brukt utstyr.

141 kommuner svarer at de ikke deler ut utstyr. I disse kommunene har det i perioden 2015-2018 vært til sammen 79 narkotikautløste dødsfall.

Her finner du rapporten

Les mer: Et økende antall kommuner sørger for rent brukerutstyr til rusmiddelbrukere ifølge ny rapport fra KORFOR om utdeling av utstyr for skadereduksjon ved rusmiddelbruk ( Helsedirektoratet)

Bokanmeldelse: Cannabis-kunnskap (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Nyttig bakgrunnskunnskap for psykologer.

Bretteville-Jensen og Bramness planter cannabisen i kulturen i en leservennlig og solid antologi.

Cannabisboka er en bredt anlagt artikkelsamling, der norske forfattere skriver om cannabis, hovedsakelig ut fra et samfunnsperspektiv. Redaktørene Anne Line Bretteville- Jensen og Jørgen G. Bramness er kjente og anerkjente forskere, og står bak en rekke forskningsarbeider og publikasjoner om cannabis og andre rusmidler.

Kapitler om jus, mediedebatt samt utbredelse av bruk i Norge og andre land gir en bred oversikt over cannabisens funksjon i samfunnet. Det kliniske perspektivet kommer også inn gjennom kapitler om behandlingsmetoder, cannabiskultur og skadevirkninger. Medisinsk bruk, trafikkfarlighet og syntetiske cannabinoider har fått egne kapitler. Disse er grundige og opplysende ut fra ny forskning.

Boka er nyttig bakgrunnskunnskap for psykologers praksis og generelt for å forstå dagens mediedebatt om cannabisbruk. For en som har arbeidet lenge med rusbehandling og formidling av cannabiskunnskap i spesialisthelsetjenesten, gir boka god oppdatering.

Les mer: Cannabis-kunnskap (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: