Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Nytt kartleggingsverktøy lansert: ROPscreen (ROP)

Ung mann på madrass med røyk og glass
ROPscreen er utviklet for å avdekke psykisk lidelse hos personer med rusmiddelproblemer. Ill.foto: Colourbox

ROPscreen kan være nyttig for både kommune og spesialisthelsetjeneste, som screener for primære psykiske lidelser hos personer med rusmiddelproblemer.

Av Tore Willy Lie

Det er vanlig at personer med rusmiddelproblemer også har psykiske lidelser, men av ulike årsaker er dette ofte ikke avdekket. ROPscreen er utviklet (av oss) for på en god måte å kunne avgjøre om det kan foreligge en psykisk lidelse hos personer med rusmiddelproblemer.

Målet er å gjøre det enkelt og gjennomførbart å oppfylle kravet i anbefaling 17 i ROP-retningslinjen, som sier: «Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet, har rusmiddelproblemer, må psykisk helse kartlegges». Dette gjelder alle deler av hjelpeapparatet i kommunene (inkludert fastlegen og NAV) og spesialisthelsetjenesten.

Les mer: Nytt kartleggingsverktøy lansert: ROPscreen (ROP)

Bruk av narkotika forbudt, men ikke straffbart (ROP)

mann som røyker marihuana
Rusreformen innebærer ikke forslag om legalisering av omsetning av narkotika. Ill.foto: Colourbox.

Mange mener mye om forslaget til ny rusreform. Hvilke endringer har Rusreformutvalget foreslått og hvorfor?

Av Frøy Lode Wiig

For å kunne forsvare bruk av straff, må vi være sikre på at straff har ønsket effekt. Vi mener straff er feil virkemiddel for å redusere narkotikabruk, sa Runar Torgersen da han presenterte Rusreformen på Fagrådets Høringskonferanse i Oslo i slutten av januar. Torgersen er førstestatsadvokat og har ledet Rusreformutvalget.

Utvalgets mandat var å undersøke hvordan man kan overføre samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten. Kongstanken bak reformen er at mennesker som bruker illegale rusmidler skal bli møtt med tilbud om hjelp, ikke straff.

− All befatning med narkotika vil fortsatt være forbudt. Rusreformen innebærer ikke forslag om legalisering av omsetning av narkotika, fastslo utvalgsleder Torgersen.

Les mer: Bruk av narkotika er forbudt, men ikke straffbart (ROP)

Dataspill som problem – og løsning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung gutt som spiller dataspill
Det er viktig å skille mellom pengespillavhengighet og dataspillavhengighet. Ill.foto: Colourbox.

«Med ondt skal ondt fordrives», heter det. Ved Oslo universitetssykehus bruker man blant annet dataspill som belønning hos dataspillavhengige og skolevegrende ungdommer.

Av Gaute Godager

Regulering av barn og ungdoms forhold til og bruk av skjerm er en vanlig utfordring for foreldre. Ukentlig skrives det mye om «farlige spill» – som «Fortnite» – i mediene. Bekymringen hos foreldre kan dreie seg om dataspilling som tar overhånd, men også om mobilbruk nattestid, bekymring for dårlig fysisk form og manglende sosial kompetanse, for å nevne noe.

«Spillavhengig» brukes av mange foreldre for å beskrive hvordan barnet deres forholder seg til datamaskinen sin. På skoler landet over organiseres det kurs for foreldre for å forebygge slike og andre tilstander. Men hvordan ville det være å bruke avhengigheten av skjerm og spill til nettopp å motivere skolevegrere til å gå på skolen, til å gå i behandling eller til å delta i egen tilfriskning?

Denne «Fra praksis»-artikkelen vil handle om en slik metode. Vi forsøker å snu problemet til å bli en del av løsningen. Diagnosen «spillavhengighet» handler tradisjonelt om pengespillavhengighet. ICD-10s «F63.0 Patologisk spillelidenskap» (engelsk: «Pathological Gambling») brukes om de som «spiller seg fra gård og grunn». En egen diagnose for dataspillavhengighet er på vei inn med ICD-11, som nå er lansert på engelsk.

Det er uansett et stort behov for å skille mellom pengespillavhengighet og dataspillavhengighet. Det er stort sett forskjellige grupper mennesker, forskjellig prognoser og forskjellige avhengighetsmekanismer.

Nyere forskning kan likevel tyde på at problemdataspilling kan være en forløper for gamblingproblemer. (Molde et al., 2018) Hvordan ville det være å bruke avhengigheten av skjerm og spill til nettopp å motivere skolevegrere til å gå på skolen, til å gå i behandling eller til å delta i egen tilfriskning? I Norge vil likevel de fleste snakke om spillavhengighet når de beskriver et barn som spiller mye. Mange får kanskje fantasier om en «usosial, litt overvektig gutt». Få tenker på at en mor som bare MÅ ta en runde «Candy Crush» på mobilen, kan være avhengig. Årsaken til det er at de fleste forstår at mor går på jobb, er sosial og fikser livet, uavhengig av hvor mye hun bruker mobilen.

Det er med andre ord ikke det å spille mye dataspill som i seg selv er problematisk, men funksjonsfallet du kan få.  En av de mest alvorlige typene funksjonsfall er skolevegring. Skolevegring kan enten handle om å fysisk ikke gå på skolen, ikke klare å være på skolen hele dagen, eller, i noen tilfeller, å være der kun fysisk, men uten å delta. Det er også verdt å nevne at mange av de samme ungdommene som er «vegrere» på barne- og ungdomstrinnet, blir drop-outs i videregående. Du skal ikke ha jobbet lenge i barne- og ungdomsfeltet før du møter skolevegrende og dataspillende unge jenter og gutter. Å hjelpe dem er ofte vanskelig. Å falle ut av skolen er et alvorlig symptom på ting som ikke er bra, og det er ofte sammensatte problemer og diagnoser som ligger bak. Det er ofte ikke behov for en ny diagnose for å gi rett til behandling.

Les mer: Dataspill som problem – og løsning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Heroin ned fra narkotikatoppen (FHI)

injeksjonsutstyr og en menneskehånd
Heroin var ikke lenger den vanligste årsaken til narkotikadødsfall. Ill.foto: Colourbox.

For tredje år på rad var andre opioider enn heroin den hyppigste årsaken bak narkotikautløste dødsfall, viser 2018-statistikken fra Dødsårsaksregisteret.

De nye tallene ble publisert i Dødsårsaksregisterets statistikkbank den 4. desember. Her kan man sammenligne 2018-tallene for alle de viktigste dødsårsakene med historiske tall, og lage egne tabeller etter blant annet kjønn, alder, dødsårsak og dødssted. Her kan du lese mer om 2018-tallene for narkotikautløste dødsfall i Norge i 2018. I Kommunehelsas statistikkbank finner du statistikk for narkotikautløste dødsfall, tall for kommuner og fylker.

Les mer: Heroin ned fra narkotikatoppen (FHI)

Kognitiv rehabilitering ved alkohol­avhengighet: supplement til ordinær behandling? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ungdommer som drikker alkohol
For noen er det nok å bare holde seg borte fra alkohol en stund, mens andre har varige problemer. Ill.foto: Colourbox.

Kognitive vansker er en av de sentrale risikofaktorene for frafall fra rusbehandling. Alkoholavhengige kan ha kognitive vansker som hindrer dem i å få utbytte av ordinær behandling.

Kognitiv rehabilitering kan bedre kognitiv fungering, og dermed bidra til at pasienten får mer ut av behandlingen. Personer med alkoholavhengighet har milde til moderate kognitive vansker sammenlignet med friske personer (se Stavro, Pelletier, & Potvin, 2013 for en metaanalyse). De kognitive vanskene er vidtrekkende, selv om det er varierende grad av utfall avhengig av hvilke kognitive funksjoner man undersøker, og hvor lenge man har avstått fra alkohol (Stavro et al., 2013).

På gruppenivå er oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og problemløsning de funksjonene som er sterkest affisert. Disse kan refereres til som reflekterende prosesser (Noël, Brevers, & Bechara, 2013). I tillegg til generelle kognitive vansker har alkoholavhengige lidelsesspesifikke kognitive vansker. Disse inkluderer blant annet skjevheter i oppmerksomhet mot alkohol og tilnærmingsatferd mot alkohol (Stacy & Wiers, 2010; Townshend & Duka, 2001). Disse automatiske, motivasjonelle og atferdsmessige prosessesene er referert til som automatiske affektive prosesser (Noël et al., 2013).

Innenfor pasientpopulasjonen er det også betydelige individuelle forskjeller i kognitive vansker (Bates, Buckman, & Nguyen, 2013). Mens enkelte raskt er remittert ved avhold, er det noen som har varige vansker. Kognitive vansker kan ha vært til stede som sårbarhetsfaktorer forut for alkoholproblemer (f.eks. Squeglia et al., 2016) og/eller være forårsaket av alkoholens nevrotoksiske egenskaper (Crews, 2008).

Les mer: Kognitiv rehabilitering ved alkohol­avhengighet: supplement til ordinær behandling? ( Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Anker i normalitet – betrings­prosessar hjå menneske med rus og psykisk liding (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Tenestene strever med å nå dei av oss som treng hjelpa mest. Ill.foto: Colourbox

Resignasjon og hjelpeløyse har av og til ført til at pasientar blir erklært «umotiverte» eller «behandlings-resistente».

Av Elisabeth Adams Kvam, Hanne Weie Oddli og Anne Landheim

Forsking på pasientar sine eigne erfaringar med å få det betre har ofte poengtert at betringsprosessar er djupt individuelle, unike prosessar. Basert på intervju med personar med samtidig rus- og psykisk liding trer det fram ei sosialt situert endringshistorie som er komplementær til ei slik individualistisk forteljing. Dei av oss som strever med rusproblem, har oftare psykiske lidingar enn andre, og menneske med psykiske lidingar strever oftare med rusproblem enn dei utan (Helsedirektoratet, 2011; Landheim, Bakken, & Vaglum, 2006). Personar med samtidig rusliding og psykisk liding, gjerne kalla dobbeltdiagnosepasientar, har ofte falle mellom fleire enn to stolar i hjelpeapparatet. Dette trass i at det å streve med rusproblem og psykiske vanskar samstundes heng saman med omfattande og langvarige problem i liva til dei det gjeld (Mueser, Linderoth, & Andersen, 2006), og dermed større hjelpebehov.

Dette paradokset – at tenestene strever med å nå dei av oss som treng hjelpa mest – speglar seg også i forskingslitteraturen, som ofte handsamar høvesvis rus og psykiske vanskar kvar for seg (Handong & Weng, 2016; Hoertel, Le Strat, Lavaud, Dubertret, & Limosin, 2013; Moberg & Humphreys, 2016). Når strukturane i hjelpeapparatet ikkje har svart til behova brukarar har, og hjelpa ikkje har ført fram, har resignasjon og hjelpeløyse av og til ført til at pasientar blir erklært «umotiverte» eller «behandlingsresistente». Eit døme på at søking etter forklaringar på vanskar med å nå fram med hjelpa ofte har fokusert på eigenskapar ved pasientane framfor eigenskapar ved behandlinga eller terapeutane, er Brorson, Arnevik, Rand-Hendriksen og Duckert (2013) si metaanalyse av studiar om dropout frå rusbehandling, som fann at 91 % av studiane fokuserte på eigenskapar ved pasientane.

Les meir: Anker i normalitet – betrings­prosessar hjå menneske med rus og psykisk liding (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Rus med glorie (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforsider
Denne boka framhever rusens positive sider.

Øystein Skjælaaen er sosiolog med bred erfaring fra rusfeltet. Doktorgraden hans baserer seg på møter med mennesker som starter dagen med øl på puben.

Anmeldt av Fredrik Winsnes

Han har også jobbet på sprøyterom og truffet de vi kanskje anser som våre tyngste rusavhengige. I Meningen med rus har intensjonen vært å «anerkjenne at rus har verdi på mange måter, også den som ved første øyekast kan virke alt annet enn meningsfull». I første del skriver forfatteren om meningen med rus og utdyper dette i kapitlene Rus for å leve og Rus for å være. Rus for å leve er sentrert rundt de positive sidene ved rus, en søken etter å endre bevissthet som fører til ønskede overskridelser av den vanlige hverdagen («Rus er en av livets gaver»). Rus for å være berører først og fremst begreper som selvmedisinering og avhengighet, og beskriver hvordan rus demper mye av det som er vondt og vanskelig.

På denne måten får forfatteren frem at ulike mennesker bruker ulike typer rus på ulike måter og av ulike grunner. Inndelingen er relevant, selv om skillet ikke er så skarpt. Dette er noe forfatteren selv også påpeker, og siterer rusavhengige Roar: «Det er nesten tabu å snakke om, men rusen var jo av og til kjempegod». Undertegnede savner flere betraktninger om at den lystige fredagspilsen også har elementer av livssmerte i seg.

Les mer: Rus med glorie (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Øystein Skjælaaen. Meningen med rus 179 s, ill. Oslo: Res Publica, 2019. Pris NOK 349 ISBN 978-82-822-6078-7

Rusmidler påvirker ikke effekten av antipsykotika (ROP)

ung mann som røyker hasj
Det vanligste rusmiddelet var cannabis blant deltakerne. Ill.foto: Colourbox.

Personer som bruker illegale rusmidler, har like god effekt av antipsykotika som andre, viser ny norsk studie.

Av Sissel Drag

Det er kjent at psykose er forbundet med høy forekomst av samtidig rusmiddelbruk. Mindre kjent er det om bruk av rusmidler påvirker effekten av antipsykotiske legemidler. I studien The influence of substance use on the effectiveness of antipsychotic medication: a prospective, pragmatic study undersøkte en gruppe norske forskere med Renata Alisauskiene i spissen effekten av andregenerasjons antipsykotika hos pasienter med psykose med og uten samtidig rusmiddelbruk.

Studiens metode

Studien hadde 226 deltakere. Alle var over 18 år og hadde en psykosediagnose, ifølge kriteriene i ICD-10. Ved starten av studien ble deltakerne delt inn i grupper i henhold til rusmiddelbruk, medisinering og diagnose. Kliniske symptomer ved baseline og ved oppfølging ble målt ved hjelp av PANSS (Positive and Negative Syndrome Scale).

Ingen forskjell i effekt av antipsykotika

Omtrent 30 prosent av deltakerne brukte rusmidler ved baseline. Det vanligste rusmiddelet var cannabis, etterfulgt av metamfetamin. Rundt halvparten av deltakerne hadde ingen tidligere erfaring med antipsykotika ved starten av studien. Alisauskiene og hennes kollegaer fant ingen forskjeller i reduksjon av symptomer som følge av antipsykotika hos deltakergruppa som brukte rusmidler, sammenlignet med gruppa som ikke ruste seg. Det var imidlertid noe forskjell mellom gruppene når det gjaldt mønsteret i symptomendringene. Rusmiddelbruk var knyttet til større reduksjon av symptomer i perioden fra uke 4 til uke 27 i studien. Forfatterne konkluderte med at rusmiddelbruk alene ikke påvirket effekten av antipsykotika i dette pasientutvalget.

Les mer: Rusmidler påvirker ikke effekten av antipsykotika (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: