Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Slår alarm om rus- og psykiatritjenestene (Dagens Medisin)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Det er vanskelig å få orden på livet uten et trygt sted å bo. Ill.foto: Colourbox

Manglende botilbud og integrert behandling. Mangelfull utredning av somatisk og psykisk sykdom og rusavhengighet. Dette er risikoutsatte områder slik fagfolk beskriver tjenestene til personer med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP).

Av Lisbeth Nilsen

Høsten 2015 gjennomførte Helsetilsynet en risikovurdering av tjenestene til pasienter med samtidig rus- og psykiatrilidelse (ROP-lidelse). Rapporten var klar tidligere i år. Guri Spilhaug, leder av Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM), mener situasjonen er alvorlig, men ikke overraskende.

– Det er alvorlig at disse områdene fremdeles betraktes som særlig risikoutsatte og kan svikte både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale tjenester. Vi vår har ikke noen egen oversikt over hvordan tjenestene til ROP-pasienter fungerer på landsbasis men funnene i rapporten er dessverre ikke overraskende, men gjenkjennbare, sier Guri Spilhaug til Dagens Medisin.

Les mer: Slår alarm om rus- og psykiatritjenestene (Dagens Medisin)

Stoff, straff og sosial smitte – en uheldig sammenblanding (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ung kvinne med sprøyte
Vi trenger en kunnskapsbasert ruspolitikk, mener forfatterne. Ill.foto: Colourbox.

«Dagens narkotikapolitikk er basert på et sviktende vitenskapelig grunnlag og bør revurderes», skriver redaktør Ketil Slagstad på lederplass i Tidsskriftet. Vi har noen kommentarer.

Av Helge Waal og Jørg Mørland

Slagstad omtaler regulering av forholdet mellom «nytelse og straff», «forbudspolitikk», «ruspolitikk» og «krig mot narkotika» – uten å se at dette er forskjellige problemstillinger.

«Forbudspolitikk» høres ikke bra ut, men dette er neppe noen god generell definering av internasjonale og nasjonale reguleringer. Det var ikke «den globale narkotikakontrollpolitikken» som ble født da opiumskonvensjonen ble undertegnet i Haag i 1912. Bakgrunnen var internasjonale konflikter med handelsinteresser og motsetninger mellom land knyttet til omsetning av rusmidler. De internasjonale konvensjonene har i hovedsak siktet mot internasjonale reguleringer og nasjonale lovgivninger, blant annet i forhold til salg og omsetning av legemidler.

«Krigen mot narkotika» ble lansert av president Nixon i 1971 da han erklærte at «drugs» var «the public enemy number one». Først etter dette ble krigsretorikken dominerende. Utviklingen i Norge ble styrt av behandlingsbegrepet, og Statens klinikk for narkomane ble opprettet i 1961 som et behandlingstiltak. Ifølge Slagstad fører medisinhistorikeren Aina Schiøtz visjonen om det «stoffrie samfunnet» tilbake til Evangs samfunnshygiene. Men Evang var først og fremst samfunnsmedisiner og epidemiolog, med erfaring fra bekjempelse av smittsomme sykdommer og innsats mot fattigdom og ulikhet. Han ønsket å mobilisere helsevesenet i behandling og samfunnet i forebygging. Det gjaldt å minske eksponeringen for smitte, redusere sårbarhetsfaktorer og styrke helsefremmende krefter.

Les mer: Stoff, straff og sosial smitte – en uheldig sammenblanding (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Psykedelika-forsker skaper bølger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Presentasjon av MDMA/Ecstacy som behandling er omdiskutert. Foto: subtik, iStockphoto

Psykolog som ønsker MDMA og psykedelika i behandling av psykiske lidelser, løftes frem på psykologikongress. Det kan Psykologforeningen tjene på, ifølge omdømmeekspert.

Av Øystein Helmikstøl  

– Kliniske studier og erfaring tyder på at MDMA kan ha potensial i behandling av for eksempel posttraumatisk angst, sosial angst, autismespektrum-lidelser og i parterapi. Psykedelika kan ha potensial i behandling av blant annet rusproblematikk, tvangslidelser, depresjoner, dødsangst og i selvutvikling. Det sier psykolog Pål-Ørjan Johansen til Psykologtidsskriftet. Han er også kjent og omdiskutert som forsker på MDMA og psykedelika og med i den politiske organisasjonen EmmaSofia, som ønsker en ny ruspolitikk i Norge.

Johansen og medisinskfaglig rådgiver og overlege Lowan H. Stewart ved EmmaSofia Klinikk ble invitert til å holde et symposium på Psykologforeningens årlige psykologikongress i år.

Les mer: Psykedelika-forsker skaper bølger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

E-læringskurs om forskrivning av vanedannende legemidler

Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Kurset tar opp praksisnære dilemmaer. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP) og Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) har, i samarbeid med Helsekompetanse.no, utviklet et e-læringskurs i forskrivning av vanedannende legemidler.

Kurset bygger på Helsedirektoratets Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler, og den viktigste målgruppen er fastleger, selv om alle helsepersonellgrupper kan ha nytte av det.

Kurset presenterer reelle, praksisnære dilemmaer og oppfordrer til refleksjon og diskusjon rundt når man skal starte, slutte eller la være å forskrive vanedannende legemidler. Det tar 4-7 timer å gjennomføre kurset, som er gratis.

Det er søkt om at kurset skal være poenggivende (5 timer) innen spesialitetene allmennmedisin, rus og avhengighetsmedisin, samt psykiatri. Kurset er godkjent av Den norske legeforening med 6 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanning i allmennmedisin,  samt 4 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og for spesialistenes etterutdanning i rus- og avhengighetsmedisin. For å få kurset tellende er man avhengig av å ta kursprøven.

Ta kurset

 

 

Psykososiale tiltak for røykeslutt kan hjelpe gravide og barnet (Cochrane Library)

Depresjon under graviditet kan ha uheldige konsekvenser. Ill.foto: dcdr, iStockphoto
Andelen for tidlig fødte barn kan reduseres med psykososiale tiltak mot røyking. Ill.foto: dcdr, iStockphoto

Tiltak mot røyking kan øke andelen kvinner som slutter å røyke seint i svangerskapet, og redusere andelen barn født før termin eller med lav fødselsvekt.

Cochrane Library har nylig oppdatert sin systematiske oversikt for psykososiale tiltak for å hjelpe gravide med å slutte å røyke.

Formålet med studiene var å finne ut om tiltakene var effektive for å få kvinner til å slutte å røyke og om tiltakene hadde gunstige perinatale helseutfall.

Forskerne gjennomgikk studier registrert i Cochrane Pregnancy and Childbirth Group’s studieregister, sjekket litteraturlistene og kontaktet forfatterne for å finne fram til studier som ikke var inkludert i tidligere systematiske oversikter. Denne systematiske oversikten har blitt oppdatert fire ganger før.

Randomiserte, kontrollerte forsøk (RCTer),  clusterrandomiserte studier, randomiserte crossover-studier og kvasi-randomiserte studier ble inkludert. I alt ble 86 studier inkludert i oversikten, hvorav 77 studier (med over 29 000 kvinner) gav data om røykeslutt i siste del av svangerskapet.

Forskerne konkluderte med at tiltakene kan øke andelen kvinner som slutter å røyke seint i svangerskapet, og at de kunne redusere andelen barn født før termin eller med lav fødselsvekt. Tiltak som inkluderte incentiver, var mest effektive for å få kvinner til å slutte å røyke.

Les mer: Psychosocial interventions for supporting women to stop smoking in pregnancy (Cochrane Library)

Kortere innleggelser i psykisk helsevern med ACT (rop.no)

Undersøkelsen omfattet 142 pasienter i 12 ulike ACT-team. Ill.foto: Colourbox.
Undersøkelsen omfattet 142 pasienter i 12 ulike ACT-team. Ill.foto: Colourbox.

Personer med sammensatte psykiske lidelser, inkludert personer med ROP-lidelser, er innlagt kortere når de har oppfølging av ACT-team, konkluderer forskere.

Sissel Johanne Drag

“Funnene våre kan tyde på at ACT-team lykkes i å gi nødvendig støtte til folk med sammensatte psykiske lidelser, inkludert de med problematisk rusbruk, og dermed bidrar til å redusere varigheten av døgninnleggelser for disse pasientgruppene». Slik konkluderer forfatterne bak studien Hospitalisation of severely mentally ill patients with and without problematic substance use before and during Assertive Community Treatment: an observational cohort study.

Omfattende ACT-evaluering

Studien er en del av det store evalueringsprosjektet av ACT i Norge, ledet av Anne Landheim fra Nasjonal kompetansetjeneste ROP og Torleif Ruud fra Ahus. I denne studien undersøkte forfatterne om det var forskjeller i antall innleggelser blant pasienter med og uten ruslidelser før og etter ACT-inntak, og om problematisk rusbruk var assosiert med endringer i antall innleggelser. Undersøkelsen omfattet 142 pasienter i 12 ulike ACT-team fra hele landet. Teamene innhentet data fra pasientene ved inntak ved hjelp av kliniske spørreskjemaer og informasjon fra pasientene selv. Forfatterne hentet også data fra pasientregisteret fra de to årene før og de to årene etter inntak i ACT-teamene.

Les mer: Kortere innleggelser i psykisk helsevern med ACT (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Rekordfå unge røyker (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Kunnskapen om virkningene av tobakksrøyk vokser. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto
Få røyker, men snusforbruket øker. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto

Ungdomsrøykingen i Norge er rekordlav, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Kun tre prosent av unge mellom 16 og 24 røyker daglig.

Av Frøy Lode Wiig

For 15 år siden røykte en av tre unge mellom 16 og 24 daglig. Siden den gang har pilene pekt rett nedover. Nå viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå at i 2016 er bare tre prosent av aldersgruppen dagligrøykere. I befolkningen som helhet røyker tretten prosent daglig, mens ti prosent snuser daglig.

Les mer: Rekordfå unge røyker (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Ny kurs for rusmidler (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Legalisering av marihuana kan redusere overdosedødsfall. Ill.foto: Cabezonication, istockphoto.
Legalisering kan gjøre brukerne mer åpne om sin rusbruk overfor leger, mener forfatterne. Ill.foto: Cabezonication, istockphoto.

Flere internasjonale aktører tenker nytt innenfor rusfeltet. Norske leger, med Legeforeningen i spissen, bør være med på utviklingen. Internasjonalt er ruspolitikken i endring, og forskning har vist at tradisjonelle rusmidler kan benyttes til terapeutiske formål.

Andreas Wahl Blomkvist, Fredrik Eika, Sverre Eika, Maria Mowé, Lowan Stewart, Wasim Zahid og Stig Wilhelm Asplin

Begge disse strømningene trekker leger og helsepersonell inn i en ny rolle som aktører på rusfeltet. Helseminister Bent Høie og Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet, har tatt til orde for en omlegging av ruspolitikken. Begge ser til Portugals avkriminalisering og kommisjonsordning for erfaring og inspirasjon.

Når dagens forbudspolitikk blir dreid mot en skadeforebyggende politikk, vil tiltak som nøktern rusopplysning og utdeling av testsett være aktuelle virkemidler for å beskytte brukerne. Dette vil i så fall være fortsettelsen av en historisk tendens i retning av skadereduserende tiltak. Det vil antageligvis også gjøre brukerne mer åpne om sin rusbruk overfor leger og helsepersonell. Det er ønskelig. Samtidig vil det by på nye utfordringer, spesielt siden det ifølge Legeforeningen i 2011 er en «alvorlig mangel på leger med god nok kompetanse på rusfeltet».

Les mer: Ny kurs for rusmidler (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: