Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Få klager på vedtak og tilbud (ROP)

Kvinne som kvier seg for å ringe
Klager kan bidra til bedre tjenester. Ill.foto: Mostphotos.

En rapport utgitt av pasient- og brukerombudet avdekker at for få kjenner til muligheten for å klage på vedtak og tilbud av psykiske helsetjenester i kommunene.

Av Marte Goplen

Pasient- og brukerombudet (PABO) kartla i løpet av 2019 erfaringer med kommunale psykiske helsetjenester i Norge. En av de ti utfordringene som ble avdekket, var brukernes manglende kjennskap til klageadgang:

9. For mange pasienter og brukere oppleves det vanskelig å klage på tjenestene, enten det gjelder rettigheter eller kvalitet. Klager kan bidra til bedring av tjenestene og bør verdsettes. Anbefaling: Tjenesteyterne må bidra til å ufarliggjøre klager og misnøye med kvalitet, omfang eller innhold i tjenester. Kommunen må sikre at de som trenger det får hjelp til å klage. Kilde: PABO sin rapport

Klagemulighet

På lik linje med øvrige helsetjenester er det også mulig å klage på vedtak og tilbud knyttet til kommunale tjenester innen feltet psykisk helse.  Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen, uttaler i et intervju med bladet Psykisk helse, at for få kjenner til klagemulighetene sine.

Tilstede i hele landet

Pasient- og brukerombudene har totalt 15 kontorer spredt rundt i landet. Disse kan bistå dersom du eller noen du kjenner opplever å ikke få nødvendige psykiske helsetjenester. – Du kan få hjelp hvis du opplever å ikke få en tjeneste du trenger, eller hvis du ikke får lov å være med å diskutere og ha medbestemmelse, eller hvis du ikke er enig i tjenestene du faktisk får. Eller hvis du får avslag på søknader. Alt dette er saker som ombudet jobber med, sier Kristensen til Psykisk helse.

Les mer:  Få klager på vedtak og tilbud (ROP)

Setter spørsmålstegn ved nødvendigheten av lange opphold på TUD (ROP)

Mann som føres bort med tvang
Forskerne ville kartlegge hvem som får tvangsbehandling uten døgnopphold. Ill.foto: Colourbox

En gruppe forskere har sett på status for bruk av tvang uten døgnopphold i Norge, og fant at enkelte pasienter har svært lange opphold. Er det virkningsfullt? spør en av forskerne bak studien.

Av Sissel Drag

Studien The use of outpatient commitment in Norway: Who are the patients and what does it involve? ble publisert i tidsskriftet International Journal of Law and Psychiatry i året som gikk. Formålet med studien var å kartlegge hvem som får vedtak på tvang uten døgnopphold (TUD) og begrunnelsen for bruken av tiltaket, samt å undersøke sammenhengen mellom pasientkarakteristikker og varigheten av TUD. Forskerne ville også utforske potensielle ulikheter basert på kjønn eller bosted.

Les mer: Setter spørsmålstegn ved nødvendigheten av lange opphold på TUD ( ROP)

Økende cannabisbruk blant ungdom (FHI)

jente som røyker
Undersøkelsen av ungdoms cannabisbruk blir gjennomført hvert fjerde år. Ill.foto: Mostphotos.

Antallet 10-klassinger som sier de har prøvd cannabis, øker. Færre tror det er stor skade forbundet med bruken.

Etter nesten 10 år med stabil bruk av cannabis blant norske 10-klassinger (15-16 åringer), var det i 2019 en økning i andelen unge som rapporterte slik bruk. Det viser en spørreundersøkelse blant over 4300 norske 10-klassinger. Undersøkelsen er blitt gjennomført hvert fjerde år siden 1995.

– I årene 2007 til 2015 svarte i gjennomsnitt 6,2 prosent av ungdommene at de hadde prøvd cannabis noen gang, mens i 2019 svarte 8,7 prosent det samme, sier Elin Bye, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Les mer: Økende cannabisbruk blant ungdom (FHI)

Kartlegging av rus- og psykisk lidelse på kommunalt nivå (ROP)

heroinbruker liggende på gulvet
En ruslidelse er ofte svært synlig og kan overskygge andre problemer. Ill.foto: Colourbox

Skal et problem løses må man først vite hva problemet består av. Få tips til hvordan god kartlegging av personer med rus og/eller psykisk lidelse kan utføres på kommunalt nivå.

Av Tore Willy Lie

Helsetilsynet hadde i 2017/18 et landsomfattende ROP-tilsyn. Et av mange viktige elementer i tjenesteytingen og i dette tilsynet, var om kommunene ivaretar kravene til kartlegging, noe det var en rekke avvik på.

Vurder mer enn det umiddelbare

Vi kjenner først og fremst igjen ting vi er vant til å se. En ruslidelse er ofte svært synlig og kan overskygge mye, blant annet primære psykiske lidelser. Dette er kjent problematikk og reiser behovet for gode rutiner knyttet til helhetlig kartlegging. Konsekvenser av vedvarende rusmiddelbruk kan ta mye fokus og ressurser i hjelpeapparatet. Dette gir en sårbarhet for at rusmiddelbruk kan forstås ensidig (og feilaktig) å være årsaken til de fleste plagene og utfordringene en person har. Utfordringsbildet til den enkelte er ofte mer sammensatt. Det er derfor viktig å holde på en utforskende og undrende biopsykososial-eksistensiell tilnærming.  Det er viktig at kommune- og og spesialisthelsetjenesten kombinerer en systematisk og strukturert tilnærming med en fenomenologisk stil, hvor individets egen beskrivelse og opplevelse av seg selv og omgivelsene vektlegges.

Det krever i praksis at vi søker å få tak på mange typer opplysninger som gir et så godt grunnlag som mulig for å tilpasse den kommunale oppfølgingen. God kartlegging kan indikere behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten, og det står lengre beskrivelser i pakkeforløpene om hvilke detaljkrav det er til innholdet i henvisningen. I tillegg kan kartleggingen være bidragsytende til at personen får integrert behandling (god samhandling mellom tjenestene, og samtidig oppfølging av rus og psykisk lidelse).

Les mer: Viktigheten av god kommunal kartlegging (ROP)

Én av tre pasienter i psykiatrisk døgnbehandling har et risikofylt rusmiddelbruk (ROP)

crack-kokain
Ulike former for misbruk er vanlig blant døgnpasienter i psykisk helsevern. Ill.foto: Mostphotos.

Over 25.000 pasienter i døgnbehandling og poliklinisk behandling har deltatt i studien. Dette er den første europeiske studien av denne typen. Resultatene viser at 32,4 prosent av pasientene i døgnbehandling har et betydelig rusmiddelbruk.

Av Marte Frimand

– Vi har sett  både på pasienter som mottar poliklinisk behandling og døgnbehandling. Tidligere studier har vært avgrenset til pasienter i døgnenheten. Disse pasientene har de mest alvorlige lidelsene som psykoser, schizofreni og bipolar lidelse. Ved å ta med pasienter fra poliklinikkene, får vi med hele bredden i populasjonen, sier Helle Wessel Andersson, forskningsrådgiver ved KoRus Midt, St. Olavs hospital.

Studien er basert på en undersøkelse som SINTEF har gjennomført på oppdrag for Helsedirektoratet. Alle behandlingsenhetene innen psykisk helsevern ble invitert til å delta. Hovedbehandlerne fylte ut et kartleggingsskjema for pasientene. I poliklinikkene, gjaldt det alle pasientene som mottok behandling over en fjortendagersperiode våren 2013. I døgnavdelingene, kartla de pasientene som var innlagt på en gitt dato i 2012.

Les mer: Én av tre pasienter i psykiatrisk døgnbehandling har et risikofylt rusmiddelbruk (ROP)

Cannabis kan gi lavere fødselsvekt (FHI)

veiing av spedbarn
Forskere fant ny kunnskap om fødselsvekt når mor hadde  brukt cannabis i kortere eller lengre tid under svangerskapet. Ill.foto: Colourbox.

Langvarig bruk av cannabis under svangerskapet kan føre til lavere fødselsvekt hos nyfødte, viser en fersk studie basert på data fra Den norske mor-, far- og barnundersøkelsen (MoBa) ved FHI.

100 000 kvinner som deltar i MoBa-studien har blitt spurt om de har brukt cannabis før og under graviditet. Svarene deres har blitt brukt til å studere hvilken sammenheng det er mellom mors bruk av cannabis i svangerskapet og fødselsutfall. Studien er et samarbeid mellom FHI, NTNU, Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo og Charles universitet i Tsjekkia.

200 gram lavere fødselsvekt ved langvarig bruk

Et svangerskap deles inn i tre tremåneders perioder, der hver periode kalles et trimester.  – Funnene våre viser en signifikant nedgang i fødselsvekt hvis mor har brukt cannabis over lengre tid i svangerskapet, det vil si over mer enn ett trimester.

– Vi vet fra tidligere studier at lav fødselsvekt kan ha uheldige effekter senere i livet, sier forsker Svetlana Ondrasova Skurtveit ved FHI. Forskere har sett på nyfødtes vekt, hodeomkrets og lengde og koblet dette opp mot mors cannabisvaner under svangerskapet. Kun for fødselsvekten vises det en signifikant sammenheng.

– Langvarig bruk av cannabis under svangerskapet reduserer fødselsvekten på nyfødte med i gjennomsnitt 200 gram. Det er en betydelig nedgang, forteller Skurtveit. Forskerne har sett på både kortvarig bruk, definert som bruk i løpet av ett trimester, og langvarig bruk, definert som bruk i mer enn ett trimester. Justert for andre faktorer som for eksempel tobakksrøyking, viser funnene at kortvarig bruk av cannabis under graviditet ikke påvirker utfall ved fødsel.

Les mer: Cannabis kan gi lavere fødselsvekt (FHI)

Nytt nasjonalt ernæringsnettverk (ROP)

Et nytt nettverk er åpent for alle som brenner for temaet. Ill.foto: Colourbox

Over-, under- og feilernæring er en kjent problematikk hos personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Nå opprettes det et eget nasjonalt ernæringsnettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling på feltet.

Av Marte Goplen

Brukergruppen som sliter med psykisk lidelse og/eller rus, har ofte mangelfull kunnskap og ferdigheter knyttet til ernæring. Samtidig er det kun et fåtall kommuner som har tilsatt kliniske ernæringsfysiologer. Det opprettes derfor et nasjonalt ernæringsnettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling.  Nettverket er åpent for alle som brenner for faget og målgruppen.  Første samling finner sted 15. desember 2020 kl. 10.00 – 11.00 digitalt på plattformen Teams.  Påmeldingsfrist er 7. desember 2020. Les mer om ernæringsnettverket og meld deg på.

Les mer: Nytt nasjonalt ernæringsnettverk (ROP)

Kronikk: Kvetiapinmisbruk – myte eller realitet? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

sovende eldre kvinne
Kvetiapin forskrives også som sovemiddel. Ill.foto: Mostphotos.

Kvetiapin blir i økende grad brukt som beroligende og søvngivende middel, særlig innen behandling av ruslidelser. Enkelte har advart mot slik praksis. En gjennomgang av forskningslitteraturen gir imidlertid liten støtte til advarslene.

Av Helge Waal, Jørn Henrik Vold og Svetlana Ondrasova Skurtveit 

Avhengighetsfare begrenser bruken av sedativer og hypnotika, særlig til sårbare pasienter. Antihistaminer, antidepressiver og antipsykotiske midler forskrives derfor ofte i stedet, men bivirkninger begrenser nytteverdien. Annengenerasjons antipsykotika har vesentlig mindre parkinsonistiske bivirkninger og har fått en økende bruk. Dette gjelder særlig kvetiapin. En rekke artikler i Tidsskriftet advarer mot denne økningen. Midlene er godkjent for behandling av stemningslidelser og psykoser, men doseringene indikerer bruk mot insomni og andre søvnvansker. Vi har en ønsket nedgang i forskrivningen av antipsykotika, særlig til eldre, men forskrivningen av kvetiapin øker. Det er kommet rapporter som gir mistanke om at økningen kan skyldes at pasienter krever eller ønsker slik forskrivning.

Kvetiapin i rusbehandling

Pasienter med ruslidelser har en høy forekomst av uro, angst, depresjon og ikke minst søvnvansker. Komorbide lidelser som angstlidelser og depresjoner er hyppige, både på grunn av genetiske forhold og på grunn av ulike belastninger. Benzodiazepiner og z-hypnotika forsterker imidlertid ruseffektene og kan gi tenning og økt rusbrukstendens. Dessuten øker komplikasjonsfaren, inklusive faren for overdosedødsfall. Mange pasienter vegrer seg mot å bruke midler uten misbrukspotensiale, blant annet på grunn av bivirkninger. Nyere antipsykotiske midler aksepteres generelt bedre av pasientene, og de senere årene er det særlig kvetiapin som er blitt forskrevet.

Misbruksfare?

Rapporter fra flere land viser at bruken av kvetiapin øker, og at en betydelig del av forskrivningen skjer utenfor godkjent indikasjon («off label»). Spørsmålet er hva dette er uttrykk for, og hvordan det bør vurderes. Termer som abuse og misuse brukes i stor grad i denne litteraturen. En rapport bruker betegnelsen recreational abuse. Evoy og medarbeidere bruker termen abuse related events. Termene defineres imidlertid ikke med diagnostiske kriterier for ruslidelse, men bygger enten på bruk utenfor godkjent indikasjon eller på ulike kriterier for innleggelser på grunn av forgiftninger og andre kriser. Rustilstander og avvenningsproblemer beskrives lite eller ikke. Enkeltstående rapporter beskriver knusing av tabletter til sniffing eller injeksjon, og noen kasuistikker beskriver dosestigning og seponeringsvansker hvor det er vanskelig å avgjøre om dette skyldes problemutvikling eller utilstrekkelig effekt. Evidensen for misbruksfare ved kvetiapin er samlet sett nokså svak sett i lys av at dypt avhengige rusmiddelbrukere har tendens til å prøve bruk av mange typer midler. Seponeringsvansker er dessuten vanlig ved bruk av alle typer psykofarmaka som antidepressiver og antipsykotika.

Sentralt står derfor spørsmålet om atypiske antipsykotiske midler er ettertraktet for sine euforiserende virkninger. Klinisk beskrives dette sjelden eller ikke, og den farmakologiske profilen til kvetiapin gjør det lite sannsynlig. Rapportene diskuterer mulige mekanismer med referanse til virkningsmekanismene og metaboliseringen av kvetiapin. Dette bærer preg av teoretiseringer som ikke er bekreftet i dyre- eller menneskestudier. Vi står derfor overfor antakelser som i realiteten synes å være begrunnet i bekymring for økt bruk. Artiklene skiller utilstrekkelig mellom bruk utenfor godkjent indikasjon og misbruk. Dersom bruken og eventuell doseøkning er begrunnet i en reduksjon av vansker og plager, er dette ikke i seg selv misbruk.

Les mer: Kvetiapinmisbruk – myte eller realitet? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: