Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Anker i normalitet – betrings­prosessar hjå menneske med rus og psykisk liding (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Tenestene strever med å nå dei av oss som treng hjelpa mest. Ill.foto: Colourbox

Resignasjon og hjelpeløyse har av og til ført til at pasientar blir erklært «umotiverte» eller «behandlings-resistente».

Av Elisabeth Adams Kvam, Hanne Weie Oddli og Anne Landheim

Forsking på pasientar sine eigne erfaringar med å få det betre har ofte poengtert at betringsprosessar er djupt individuelle, unike prosessar. Basert på intervju med personar med samtidig rus- og psykisk liding trer det fram ei sosialt situert endringshistorie som er komplementær til ei slik individualistisk forteljing. Dei av oss som strever med rusproblem, har oftare psykiske lidingar enn andre, og menneske med psykiske lidingar strever oftare med rusproblem enn dei utan (Helsedirektoratet, 2011; Landheim, Bakken, & Vaglum, 2006). Personar med samtidig rusliding og psykisk liding, gjerne kalla dobbeltdiagnosepasientar, har ofte falle mellom fleire enn to stolar i hjelpeapparatet. Dette trass i at det å streve med rusproblem og psykiske vanskar samstundes heng saman med omfattande og langvarige problem i liva til dei det gjeld (Mueser, Linderoth, & Andersen, 2006), og dermed større hjelpebehov.

Dette paradokset – at tenestene strever med å nå dei av oss som treng hjelpa mest – speglar seg også i forskingslitteraturen, som ofte handsamar høvesvis rus og psykiske vanskar kvar for seg (Handong & Weng, 2016; Hoertel, Le Strat, Lavaud, Dubertret, & Limosin, 2013; Moberg & Humphreys, 2016). Når strukturane i hjelpeapparatet ikkje har svart til behova brukarar har, og hjelpa ikkje har ført fram, har resignasjon og hjelpeløyse av og til ført til at pasientar blir erklært «umotiverte» eller «behandlingsresistente». Eit døme på at søking etter forklaringar på vanskar med å nå fram med hjelpa ofte har fokusert på eigenskapar ved pasientane framfor eigenskapar ved behandlinga eller terapeutane, er Brorson, Arnevik, Rand-Hendriksen og Duckert (2013) si metaanalyse av studiar om dropout frå rusbehandling, som fann at 91 % av studiane fokuserte på eigenskapar ved pasientane.

Les meir: Anker i normalitet – betrings­prosessar hjå menneske med rus og psykisk liding (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Rus med glorie (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforsider
Denne boka framhever rusens positive sider.

Øystein Skjælaaen er sosiolog med bred erfaring fra rusfeltet. Doktorgraden hans baserer seg på møter med mennesker som starter dagen med øl på puben.

Anmeldt av Fredrik Winsnes

Han har også jobbet på sprøyterom og truffet de vi kanskje anser som våre tyngste rusavhengige. I Meningen med rus har intensjonen vært å «anerkjenne at rus har verdi på mange måter, også den som ved første øyekast kan virke alt annet enn meningsfull». I første del skriver forfatteren om meningen med rus og utdyper dette i kapitlene Rus for å leve og Rus for å være. Rus for å leve er sentrert rundt de positive sidene ved rus, en søken etter å endre bevissthet som fører til ønskede overskridelser av den vanlige hverdagen («Rus er en av livets gaver»). Rus for å være berører først og fremst begreper som selvmedisinering og avhengighet, og beskriver hvordan rus demper mye av det som er vondt og vanskelig.

På denne måten får forfatteren frem at ulike mennesker bruker ulike typer rus på ulike måter og av ulike grunner. Inndelingen er relevant, selv om skillet ikke er så skarpt. Dette er noe forfatteren selv også påpeker, og siterer rusavhengige Roar: «Det er nesten tabu å snakke om, men rusen var jo av og til kjempegod». Undertegnede savner flere betraktninger om at den lystige fredagspilsen også har elementer av livssmerte i seg.

Les mer: Rus med glorie (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Øystein Skjælaaen. Meningen med rus 179 s, ill. Oslo: Res Publica, 2019. Pris NOK 349 ISBN 978-82-822-6078-7

Rusmidler påvirker ikke effekten av antipsykotika (ROP)

ung mann som røyker hasj
Det vanligste rusmiddelet var cannabis blant deltakerne. Ill.foto: Colourbox.

Personer som bruker illegale rusmidler, har like god effekt av antipsykotika som andre, viser ny norsk studie.

Av Sissel Drag

Det er kjent at psykose er forbundet med høy forekomst av samtidig rusmiddelbruk. Mindre kjent er det om bruk av rusmidler påvirker effekten av antipsykotiske legemidler. I studien The influence of substance use on the effectiveness of antipsychotic medication: a prospective, pragmatic study undersøkte en gruppe norske forskere med Renata Alisauskiene i spissen effekten av andregenerasjons antipsykotika hos pasienter med psykose med og uten samtidig rusmiddelbruk.

Studiens metode

Studien hadde 226 deltakere. Alle var over 18 år og hadde en psykosediagnose, ifølge kriteriene i ICD-10. Ved starten av studien ble deltakerne delt inn i grupper i henhold til rusmiddelbruk, medisinering og diagnose. Kliniske symptomer ved baseline og ved oppfølging ble målt ved hjelp av PANSS (Positive and Negative Syndrome Scale).

Ingen forskjell i effekt av antipsykotika

Omtrent 30 prosent av deltakerne brukte rusmidler ved baseline. Det vanligste rusmiddelet var cannabis, etterfulgt av metamfetamin. Rundt halvparten av deltakerne hadde ingen tidligere erfaring med antipsykotika ved starten av studien. Alisauskiene og hennes kollegaer fant ingen forskjeller i reduksjon av symptomer som følge av antipsykotika hos deltakergruppa som brukte rusmidler, sammenlignet med gruppa som ikke ruste seg. Det var imidlertid noe forskjell mellom gruppene når det gjaldt mønsteret i symptomendringene. Rusmiddelbruk var knyttet til større reduksjon av symptomer i perioden fra uke 4 til uke 27 i studien. Forfatterne konkluderte med at rusmiddelbruk alene ikke påvirket effekten av antipsykotika i dette pasientutvalget.

Les mer: Rusmidler påvirker ikke effekten av antipsykotika (ROP)

Ingenting å vinne på å bruke cannabis for psyken (Dagens Medisin)

cannabisplante
Cannabidiol er et virkestoff fra cannabis-planten. Ill.foto: Colourbox.

En stor gjennomgang av forskning viser at det ikke finnes vitenskapelig belegg for at den kjemiske forbindelsen cannabidiol har en positiv effekt på mentale lidelser.

Det er australske forskere som står bak den ferske forskningsgjennomgangen som nå er publisert i The Lancet Psychiatry. Forskerne har gjennomgått studier av effekten av den kjemiske forbindelsen cannabidiol, som finnes i cannabis-preparater, på depresjon, angst-lidelser, ADHD, Tourettes sykdom, PTSD og psykose.

Forskerne bruker betegnelsen «medisinske cannabinoider» som en samlebetegnelse for medisinsk cannabis, farmasøytiske cannabinoider, THC og cannabidiol (CBD). Tidsskriftet oppgir at studien er den mest omfattende analysen av medisinske cannabionoider som har blitt gjennomført. Forskerne har gjennomgått 83 studier med 3.000 personer.

– Dette er en bunnsolid studie, hvor forskerne har brukt gode kriterier til å velge studier og gjort en grundig gjennomgang, sier Jørgen G. Bramness, spesialist i psykiatri og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Les mer: Ny samlestudie: – Ingenting å vinne på å bruke cannabis for psyken (Dagens Medisin)

Kognitiv rehabilitering ved alkohol­avhengighet: supplement til ordinær behandling? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Trist mann som ser på vinflaske
Kognitive vansker kan ha vært til stede som sårbarhetsfaktorer forut for alkoholproblemer. Ill.foto: Colourbox

Alkoholavhengige kan ha kognitive vansker som hindrer dem i å få utbytte av ordinær behandling. Kognitiv rehabilitering kan bedre kognitiv fungering, og dermed bidra til at pasienten får mer ut av behandlingen.

Av Ragnhild Bø 

Personer med alkoholavhengighet har milde til moderate kognitive vansker sammenlignet med friske personer (se Stavro, Pelletier, & Potvin, 2013 for en metaanalyse). De kognitive vanskene er vidtrekkende, selv om det er varierende grad av utfall avhengig av hvilke kognitive funksjoner man undersøker, og hvor lenge man har avstått fra alkohol (Stavro et al., 2013).

På gruppenivå er oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og problemløsning de funksjonene som er sterkest affisert. Disse kan refereres til som reflekterende prosesser (Noël, Brevers, & Bechara, 2013). I tillegg til generelle kognitive vansker har alkoholavhengige lidelsesspesifikke kognitive vansker. Disse inkluderer blant annet skjevheter i oppmerksomhet mot alkohol og tilnærmingsatferd mot alkohol (Stacy & Wiers, 2010; Townshend & Duka, 2001).

Disse automatiske, motivasjonelle og atferdsmessige prosessesene er referert til som automatiske affektive prosesser (Noël et al., 2013). Innenfor pasientpopulasjonen er det også betydelige individuelle forskjeller i kognitive vansker (Bates, Buckman, & Nguyen, 2013). Mens enkelte raskt er remittert ved avhold, er det noen som har varige vansker. Kognitive vansker kan ha vært til stede som sårbarhetsfaktorer forut for alkoholproblemer (f.eks. Squeglia et al., 2016) og/eller være forårsaket av alkoholens nevrotoksiske egenskaper (Crews, 2008).

Les mer: Kognitiv rehabilitering ved alkohol­avhengighet: supplement til ordinær behandling? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blandingsmisbruk – forekomst og registrering (Tidsskrift for Den norske legeforening)

forskjellige typer narkotika, sprøyte, pulver, tabletter
Forskerne fant at blandingsmisbruk er underrapportert. Ill.foto: Colourbox.

Kombinasjon av narkotiske stoffer er hovedårsak til dødelig overdose, og blandingsmisbruk er assosiert med større behandlingsbehov. Denne studien ser på registrering og prevalens av avhengighet til flere stoffer.

Av Espen Walderhaug, Karl Johan Seim-Wikse, Asle Enger, Oleg Milin 

Materiale og metode

Rusdiagnoser på 147 døgnpasienter ved Seksjon rus- og avhengighetsbehandling ung, Oslo universitetssykehus, ble registrert og revurdert med fokus på ICD-10-diagnosen F19 (kaotisk inntak av flere rusmidler). Deretter ble diagnostikk utført i henhold til ICD-11.

Resultater

116 av 147 (79 %) hadde avhengighet til to eller flere rusmidler. Kun 22 av 147 (15 %) var diagnostisert med F19, men dette tallet økte til 52 av 147 (35 %) etter revurdering. Ved å bruke ICD-11 fant vi en prevalens av diagnosen 6C4F (avhengighet til flere forskjellige stoffer) på 79 %.

Fortolkning

Vi fant en underrapportering av ICD-10-diagnosen F19. Det er viktig å sette diagnosen F19, fordi blandingsmisbruk er underrapportert samtidig som det predikerer overdose, prognose og behandlingsbehov.

Les mer: Blandingsmisbruk – forekomst og registrering (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tidlig død blant pasienter i LAR (ROP)

injeksjonsutstyr og en menneskehånd
Studien undersøker blant annet hvilken behandling som ble gitt før dødsfall inntraff. Ill.foto: Colourbox.

I 2014 og 2015 døde 200 pasienter som var i LAR-behandling. Gjennomsnittsalderen var under 50 år, viser en ny studie fra NKROP-stipendiat Anne Bech.

Av Frøy Lode Wiig

I sitt doktorgradsarbeid undersøker stipendiat Anne Bech dødelighet i LAR-behandling i Norge i årene 2014 og 2015. Formålet med prosjektet er å gi en bred beskrivelse av dødelighet under LAR-behandling i Norge, samt kartlegge hvilken behandling som ble gitt før død.

Bech har nylig publisert den første artikkelen fra prosjektet: Mortality and causes of death among patients with opioid use disorder receiving opioid agonist treatment: a national register study. I denne studien brukte Bech registerdata for å kartlegge dødelighet og dødsårsaker blant LAR-pasienter i 2014-2015. I løpet av perioden døde 200 personer; det utgjør 1,4 prosent av pasientene i LAR. Gjennomsnittsalder ved død var 48,9 år, og 74 prosent av de døde var menn. Over 80 prosent av pasientene hadde vært mer enn fire år i LAR. Somatisk sykelighet økte med økende alder.

Les mer: Tidlig død blant pasienter i LAR (ROP)

Mindfulness-basert tilbakefalls­forebygging for rusbruks­lidelser – En litteratur­oversikt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

unge kvinner utfører mindfulnessøvelse eller yoga
Målgruppen for MBRP er pasienter som har sluttet å ruse seg eller har stabilt lavt rusbruk. Ill.foto: Colourbox.

Nyere litteraturgjennomgang støtter Helsedirektoratets anbefaling av mindfulness-basert tilbakefallsforebygging ved rusbrukslidelser. For mer robust kunnskap om denne tilnærmingens effekt på tilbakefall trengs det imidlertid mer forskning.

Av Arvid Skjerve og Eva Amundsen

Mellom 10 og 20 prosent av befolkningen får i løpet av livet en rusbrukslidelse («substance use disorder»), det vil si skadelig bruk eller avhengighet av alkohol, stoff eller vanedannende legemidler (Folkehelseinstituttet, 2018). Mange med rusbrukslidelser har også andre psykiske lidelser. Av de som får behandling for rusbrukslidelser, er det en høy andel som har tilbakefall til rusbruk innen ett år (McLellan, Lewis, O’Brian, & Kleber, 2000; Kirshenbaum, Olsen, & Bickel, 2009).

Det er derfor viktig å få mer kunnskap om behandlingstilnærminger som kan bidra til å redusere tilbakefall.  Ett program som er spesielt utviklet for å redusere tilbakefall, er mindfulness-basert tilbakefallsforebygging («Mindfulness-based relapse prevention»; MBRP; Bowen, Chawla, & Marlatt, 2011). Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet anbefaler dette programmet (Helsedirektoratet, 2015).

Målgruppen for MBRP er pasienter som har sluttet å ruse seg eller har stabilt lavt rusbruk. Programmet holdes for grupper på seks til tolv deltakere. MBRP er et standardisert program som går over åtte uker med ukentlige samlinger à 2 timer, det vil si til sammen 16 timer. Programmet beskrives i en egen manual (Bowen, Chawla, & Marlatt, 2011). MBRP bygger på godt dokumenterte behandlingstilnærminger, og kombinerer tilbakefallsforebygging med kognitiv atferdsterapi (Relapse Prevention, RP; Marlatt & Gordon, 1985), med mindfulness-basert stressreduksjon (MBSR; Kabat-Zinn, 1990) og mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT; Segal, Williams & Teasdale, 2013). Mindfulness, slik begrepet brukes i MBSR og MBCT, handler om å være oppmerksom på det som skjer her og nå, i oss og omkring oss, med en bevisst og ikke-dømmende holdning (Kabat-Zinn, 1994; Vøllestad, 2018). MBRP sikter mot å øke oppmerksomheten på indre og ytre triggere for rusbruk, og å fremme toleransen for og mestring av rustrang («craving»), se tabell 1.

Les mer: Mindfulness-basert tilbakefalls­forebygging for rusbruks­lidelser – En litteratur­oversikt ( Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: