Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Norsk studie: Schizofreni og alvorlig ruslidelse gir høy risiko for tidlig død (Dagens Medisin)

ung mann med sprøyte
Aller størst risiko har menn med begge diagnosene. Ill.foto: Colourbox

Personer med schizofreni eller alvorlige ruslidelser har henholdsvis fire og syv ganger høyere risiko for tidlig død sammenlignet med andre nordmenn.

Av Anne Grete Storvik

Aller høyest risiko har menn med begge diagnoser. Det viser en norsk studie, nylig publisert i PLOS One, og som dermed bekrefter tidligere funn. Imidlertid er det ikke gjort lignende studier i Norge siden 70-tallet. Personer med schizofreni og – eller – alvorlige ruslidelser har i stor grad økt risiko for tidlig død, sammenlignet med risikoen blant andre nordmenn. Dette gjelder begge kjønn, alle aldersgrupper og alle de vanligste dødsårsakene, og er relativt sett høyest blant pasienter i alderen 20-39 år, viser studien. Blant pasienter som døde i løpet av oppfølgingsperioden var gjennomsnittlig alder ved død lavest hos menn med begge diagnoser, i snitt 45 år.

Source: Norsk studie: Schizofreni og alvorlig ruslidelse gir høy risiko for tidlig død (Dagens Medisin)

Ny kampanje om eldre og alkohol (ROP)

eldre par som drikker rødvin
Eldre tåler alkohol dårligere, og samtidig blir drikkesituasjonene flere. Ill.foto: Colourbox.

Hvor mye er én alkoholenhet? Hvilke helseeffekter har alkohol for eldre? En ny kampanje rettet mot folk over 60 stiller spørsmål og gir svar.

Av Frøy Lode Wiig

De nasjonale kompetansetjenestene for aldring og helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har gått sammen og laget en ny informasjonskampanje om alkohol. Målgruppen for kampanjen er mennesker over 60 år. Kampanjen består av tre korte filmer: «Det gode liv», «Vendepunktet» og «Barndomsminner».

I tiden som kommer, vil filmene blant annet vil bli vist på legekontorenes elektroniske informasjonstavler og i sosiale medier. Det er også laget en nettside til kampanjen: www.mestrerus.no.

Alkohol viktig sosialt

Kampanjen tar utgangspunkt i at alkohol er viktig for mange eldre, særlig i sosiale sammenhenger. Eldre vurderer ofte seg selv som ansvarlige alkoholkonsumenter med god kontroll, men kampanjen stiller spørsmål om folk vet hva anbefalt alkoholinntak er for mennesker over en viss alder, med et visst medisinbruk og andre helsefaktorer. Utfordringen er at samtidig som eldre tåler alkohol dårligere, blir gjerne drikkesituasjonene flere, og man har høye forventninger til hvilke opplevelser og kvaliteter pensjonisttilværelsen skal fylles med. Dette dilemmaet problematiseres i kampanjens tre filmer.

Gir råd om alkoholforbruk

På kampanjens nettside, http://www.mestrerus.no, finner man filmene, samt verktøy for å måle eget forbruk, sjekke mulige uheldige kombinasjoner mellom medikamenter og alkohol og generelle råd om å drikke alkohol. Kampanjen minner om at påståtte positive helseeffekter av alkohol hos eldre er svært dårlig dokumentert. Det kan også være lett å forveksle effekten av et høyt alkoholinntak med generelle aldringssymptomer. Til å utvikle kampanjen har Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og Helse og Nasjonal kompetansetjeneste TSB fått støtte av Extrastiftelsen gjennom søkerorganisasjonen Mental helse.

Les mer: Ny kampanje om eldre og alkohol (ROP)

Computerlevert CBT til stoffmisbrukere, sammenliknet med CBT levert av mennesker

psykoterapi
Kognitiv atferdsterapi levert av en datamaskin gav større langtidseffekt enn CBT levert av mennesker. Ill.foto: Colourbox.

Kognitiv atferdsterapi (CBT) levert av datamaskin kan være like bra som CBT levert av mennesker, ifølge en ny studie nylig publisert i American Journal of Psychiatry. 

Tidligere studier har vist varig effekt av computerlevert CBT som tillegg til vanlig CBT. I en ny studie ble computerlevert CBT som eneste behandling sammenliknet med CBT levert av mennesker, samt med standard behandling. Behandlingene med sammenliknet med hensyn til effekt og sikkerhet.

Metode

Studien var et randomisert kontrollert forsøk, der 137 personer med pågående rusmisbruk og rusavhengighet ble randomisert til å motta standard behandling, ukentlig individuell CBT og computerlevert CBT med en kort ukentlig monitorering.

Resultater

Hyppigheten av behandlingseksponering varierte mellom gruppene, med best etterlevelse i gruppen for computerlevert CBT. Deltakerne som mottok CBT eller computerlevert CBT reduserte frekvensen av narkotikabruk signifikant mer enn dem som fikk standard behandling.

Oppfølging etter seks måneder indikerte fortsatt større nytte av computerlevert CBT (pluss monitorering) enn av standard behandling, men ikke for CBT levert av mennesker.

Analyse av sekundære utfall tydet på at deltakerne i gruppen som fikk computerlevert CBT viste den beste læringen av kognitive begreper og atferdsbegreper, samt størst tilfredshet med behandlingen.

Konklusjoner

Denne første studien av computerlevert CBT som eneste behandling levert i en klinisk setting til en sammensatt gruppe av pasienter med pågående rusmisbruk tydet på at behandlingen var trygg, effektiv og at effekten varte. Behandlingen var også godt likt av deltakerne. Mens menneskelevert CBT var effektiv i behandlingsperioden, ble den overraskende assosiert med høyere frafallsrate og lavere effekt ved oppfølging.

Les sammendrag herRandomized Clinical Trial of Computerized and Clinician-Delivered CBT in Comparison With Standard Outpatient Treatment for Substance Use Disorders

Denne studien har blitt framhevet av McMaster Plus som at den er svært nyhetsverdig  og relevant for fagområdet. McMaster Plus er en nyhetstjeneste Helsebiblioteket har kjøpt inn for alle i Norge. Nyhetstjenesten består i at over 2000 klinikere går gjennom 120 sentrale tidsskrifter og plukker ut de beste artiklene. Du kan abonnere på nyheter innen ditt fagområde ved å melde deg på (gratis).

Relevante søkeord: psykoterapi, rusmisbruk, stoffmisbruk, narkotika, computer, terapeut, psykolog, psykiater, datamaskin

ACT-ansattes erfaringer med bruk av tvang (ROP)

Mann som føres bort med tvang
Antall tvangsinnleggelser og oppholdsdøgn ble redusert med 50 prosent etter at pasientene ble med i ACT-team Ill.foto: Colourbox

Ansatte og vedtaksansvarlige i norske ACT-team erfarer bruk av tvang som et «ansvar med motstridende målsettinger», viser ny studie fra NKROP forsker Hanne Kilen Stuen.

Frøy Lode Wiig

I sitt doktorgradsarbeid undersøker NKROPs Ph.d.-stipendiat Hanne Kilen Stuen hvordan bruk av tvang uten døgnopphold (TUD) i norske ACT-team erfares av pasienter, teamansatte og vedtaksansvarlige. Nylig ble den andre artikkelen fra prosjektet publisert i tidsskriftet BMC Health Services Research: «Responsibilities with conflicting priorities: a qualitative study of ACT providers’ experiences with community treatment orders».

Fakta om ACT-team

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) er et tilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser og andre utfordringer som ikke klarer å gjøre nytte av ordinære helsetjenester. Teamene er tverrfaglig sammensatt. Kongstanken bak ACT-modellen er at teamene skal jobbe oppsøkende og møte pasientene på pasientens egne arenaer. Den nasjonale evaluering av ACT-team viste en halvering i antall tvangsinnleggelser og oppholdsdøgn etter at pasientene ble med i ACT-team. Denne artikkelen kartlegger ansattes og vedtaksansvarliges erfaringer med TUD.

Her intervjuet Stuen åtte vedtaksansvarlige og gjennomførte fokusgruppeintervjuer med i alt tjue behandlere. Tvang og autonomi Hovedfunnet i artikkelen er at ansatte og vedtaksansvarlige opplever at de er i et landskap med konkurrerende målsettinger. Å bruke tvang samtidig som man arbeider for å styrke pasientens autonomi ble fremhevet som problematisk. Samtidig så de ansatte og vedtaksansvarlige få alternativer til bruk av tvang for å sikre behandling over tid for enkelte av pasientene i ACT-team. Deltakerne i studien sa også at de mente ACT-modellen ga dem mulighet til å tilpasse behandling og tjenester til pasientene, slik at den enkelte pasient fikk det han eller hun trengte.

Les mer: ACT-ansattes erfaringer med bruk av tvang (ROP)

Nyttig håndbok om hvordan ACT- og FACT-team kan etableres (ROP)

Mange som holder hverandre i hendene
Håndboka har blitt til som et dugnadsprosjekt. Ill.foto: Colourbox.

Skal dere starte ACT eller FACT-team? Bruk gjerne den nye digitale etableringshåndboka, som har kommet i stand etter et initiativ av NKROP og NAPHA.

Anne Kristiansen Rønning

– Hensikten med håndboka er å tydeliggjøre hva ACT- og FACT-team er i praksis og å vise fram hvordan etablerte team har løst ulike utfordringer med modellen i norsk kontekst, sier Gaute Strand, faglig rådgiver i NAPHA. Sammen med Lars Håvard Bakke i NKROP har han utarbeidet den nye håndboka for etablering av ACT- og FACT-team.

Boka har fokus på råd, tips og anbefalinger knyttet til etablering og drift av team.

Deltakerne ønsket seg en etableringshåndbok

Bakke forteller at NKROP og NAPHA har fulgt etablering av ACT og FACT-team siden 2009. Det var på en samling for etablerere og fylkesmenn, der det ble informert om modellen og tilskuddsordningen, at deltakerne kom med et ønske om en etableringshåndbok. Det ble starten på et spennende samarbeid, som resulterte i at vi i dag har en helt håndfast håndbok, sier Bakke.

Et dugnadsprosjekt

Siden det skjer mye på feltet, stadig vekk, endte man opp med at man ønsket en digital versjon, i stedet for en trykt.

– Det skjer stadig interessante endringer, som en digital versjon vil favne på en helt annen måte. Nå har vi mulighet til å gjøre endringer i håndboka underveis. Og den vil være stadig aktuell, etter hvert som tiden går, sier Strand.

Helt konkrete spørsmål

Boka består av 42 spørsmål, som er besvart. Eksempler er:

  • Hvordan tilpasse FACT-modellen ved få personer i målgruppa og lange reiseavstander?
  • Hvilken åpningstid skal teamet ha?
  • Hva er anbefalt innhold i en samhandlingsavtale?

– Vi hadde aldri klart dette uten teamene rundt om i det ganske land, som har bidratt i arbeidet. Boka er et resultat av en stor dugnad, der mange har bidratt, forklarer Bakke. Spørsmålene ble fordelt utover til teamene, og etterpå har Bakke og Strand samarbeidet om å få dem ned i en endelig tekst.

Nyttig og praksisnær håndbok

– Samarbeidet oss imellom har vært utrolig lærerikt. Lars Håvard har, med sin bakgrunn som teamleder i et ACT-team i spesialisthelsetjenesten, et annet perspektiv enn meg, som har jobbet i et FACT-lignende team med delt organisatorisk plassering (kommune og spesialisthelsetjeneste).

– At vi har ulik bakgrunn har vært verdifullt for å få frem ei nyttig og praksisnær håndbok, sier Strand.

Les mer: Nyttig håndbok om hvordan ACT- og FACT-team kan etableres (ROP)

Pasienter med rusproblematikk reinnlegges oftere enn andre pasienter i psykisk helsevern (Helsedirektoratet)

Rusmisbruker gjør klar heroin i en skje
Det er viktig å være oppmerksom på rusproblematikk, ikke minst etter utskrivning fra døgnbehandling. Ill.foto: Colourbox

Pasienter i behandling i psykisk helsevern for voksne havner oftere raskt tilbake i behandling etter utskrivning dersom de har rusproblematikk i tillegg til den psykiske lidelsen.

Denne pasientgruppen har kortere døgnopphold, er oftere innlagt som øyeblikkelig hjelp og har oftere poliklinisk kontakt med tjenesten etter utskrivning enn pasienter som ikke har rusproblematikk. Samlet sett ble 17 prosent av de avsluttede døgnbehandlingene i psykisk helsevern for voksne etterfulgt av en øyeblikkelig hjelp-innleggelse (reinnleggelse) innen 30 dager. For pasienter i behandling for personlighetsforstyrrelser ble om lag en tredjedel av utskrivningene etterfulgt av en reinnleggelse. For disse pasientene økte omfanget av reinnleggelser fra 2012-13 til 2015-16. I 2015-2016 ble 8 prosent av utskrivningene fra psykisk helsevern for voksne etterfulgt av en ny innleggelse (ikke øyeblikkelig hjelp) innen 30 dager. Ytterligere 44 prosent hadde kontakt med en poliklinikk. Dette er en økning på 4 prosentpoeng fra 2012-2013. Når det gjelder pasienter utskrevet fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har to tredjedeler av pasientene en ny kontakt med TSB eller psykisk helsevern innen 30 dager. Analysene viser at andelen med ny kontakt økte med åtte prosentpoeng fra perioden 2012-13 til årene 2015-16. Økningen gjaldt særlig poliklinisk kontakt med TSB etter utskrivning. Geografisk ser vi at det er mindre poliklinisk kontakt etter utskrivning i Helse Nord enn i de andre regionene. Dette gjelder både for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

– Dette understreker behovet for å ha oppmerksomhet på rusproblematikk blant pasientene i psykisk helsevern; både med hensyn til å avdekke rusproblemene og ikke minst oppfølgingen av denne pasientgruppene etter utskrivning fra døgnbehandling, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet.

Les mer i analysenotatene:

Forløp etter utskrivning fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Helsedirektoratet)

Forløp etter utskrivning fra psykisk helsevern for voksne (Helsedirektoratet)

Les mer: Pasienter med rusproblematikk reinnlegges oftere enn andre pasienter i psykisk helsevern

En tredjedel av LAR-brukere har ADHD (ROP.no)

Narkoman kvinne som varmer narkotika på toalett.
Ruspasienter med ADHD fikk en dårligere livssituasjon etter å ha gått inn i LAR. Ill.foto: Colourbox.

En ny norsk studie bekrefter at mange LAR-pasienter har ADHD, og at det ikke går så bra med denne gruppa i behandling.

Av Sissel Drag

– Vi visste fra før at ADHD forekommer ofte blant personer med rusavhengighet, men det var en overraskelse for oss å se hvor dårlig det går med denne pasientgruppa i LAR-behandling, sier seniorforsker ved NROP, Jørgen Bramness.

Bramness er del av forskergruppa som står bak studien «Attention Deficit Hyperactivity Disorder Symptoms are Common in Patients in Opioid Maintenance Treatment», som ble publisert i tidsskriftet European Addiction Research tidligere i år. Seniorforskeren forteller at kartlegging av ADHD blant brukere av legemiddelassistert rusbehandling er gjort i blant annet USA. Han er godt fornøyd med at dette nå er dokumentert også i Norge.

Studiens metode

Forfatterne intervjuet 175 personer i LAR-behandling i to runder i årene mellom 2012 og 2016. Deltakerne rapporterte selv om symptomer på ADHD ved hjelp av ASRS-skjemaet (Adult ADHD Self-Report Scale). Psykiske plager ble målt ved hjelp av kartleggingsverktøyet GSI (General Symptom Index) som måler angst og depressive symptomer.  ADHD hos en tredjedel I alt 33 prosent av deltakerne skåret positivt for ADHD. Deltakerne som skåret høyt var yngre enn de som skåret lavt for ADHD-symptomer. Høye skår på ASRS-skjemaet var forbundet med tyngre rusbruk og flere psykiske plager.   «Funnene våre framhever behovet for et mer systematisk fokus på ADHD blant LAR-pasienter for å kunne legge opp behandlingen på en hensiktsmessig måte», skriver forfatterne i konklusjonen.  Deltakerne som skåret positivt for ADHD, oppga at livssituasjonen deres ble verre da de gikk inn i LAR. De opplevde at de ikke fikk det nødvendige tilbudet om tiltak til å håndtere ADHD-lidelsen.  Bramness vil på ingen måte si at LAR er grunnen til at det går dårlig med brukergruppa, men tror rapportene kan tyde på at det ikke tas ekstra hensyn til diagnosen når de kommer inn i LAR. Blant annet kunne man vurdere medikamentell behandling av ADHD-lidelsen.

Les mer: En tredjedel av LAR-brukere har ADHD (ROP.no)

Kronikk: Tvangsinnleggelse for rusbehandling? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

heroinbruker liggende på gulvet
Alternativet til tvangsinnleggelse er som oftest ingen behandling – og med det gradvis forverring. Ill.foto: Colourbox

Noen rusmiddelavhengige er så nedkjørte at de vanskelig kan ta standpunkt til innleggelse eller medvirke til å komme i behandling. I dag har ikke leger mulighet til å tvangsinnlegge disse pasientene.

Av Øistein Kristensen, Anne Opsal og Thomas Clausen

Det kan imidlertid kommunens omsorgstjeneste. Det er nå dokumentert at tvangsinnleggelse har positiv effekt for noen rusmiddelavhengige. En norsk studie fra perioden 2013–17, der man undersøkte hvordan det gikk med tvangsinnlagte med rusbrukslidelser innlagt etter § 10.2 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) seks måneder etter utskrivning, viste at innleggelse i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ga bedre rusmestring og høyere livskvalitet.

Hovedtendensen var at forbedringene i rusmestring var noe mindre hos de tvangsinnlagte enn hos de frivillig innlagte. En firedel av de tvangsinnlagte var blitt avholdende, andre hadde redusert bruksfrekvensen.

Alternativet til tvangsinnleggelse er som oftest ingen behandling – og med det gradvis forverring. Hvis man tar dette i betraktning, må resultatene for tvangsgruppen vurderes som rimelig gode. Seks måneder etter utskrivning hadde 58 % av samtlige en statistisk signifikant bedret livskvalitet, og hos 26 % var det en betydelig bedring. Ingen var blitt dårligere. Det var ingen forskjell mellom gruppene frivillig innlagte og tvangsinnlagte. Tre av fire pasienter i studien var i ettertid positive til at tvang ble iverksatt.

En svensk kunnskapsoversikt med oppfølgingsstudier fra tre tidsperioder (1982–87, 1988–94 og 1995–2000) konkluderte med at gjennomsnittlig andel med redusert rusmiddelbruk ett år etter utskrivning fra tvangsbehandling var 30 %. Andelen helt rusfrie var 9 %. Oversikten avdekket en positiv tendens. I siste tidsperiode var det 38 % som hadde redusert rusmiddelbruken, og 14 % var helt rusmiddelfrie.

Les mer: Tvangsinnleggelse for rusbehandling? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: