Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Standard tobakksinnpakning kan gi lavere tobakksbruk (Cochrane Library)

Røyking skal miste appell. Ill.foto: winterling, iStockphoto.

Cochrane Library har nettopp publisert en systematisk oversikt om standardiserte pakningers påvirkning av folks røykevaner.Tobakksbruk er den viktigste enkeltårsak til sykdom og død som enkelt kan unngås. 

Standardiserte tobakkspakninger er et tiltak for å gjøre tobakk mindre fristende. Standardiserte pakninger kan ha samme farge, form og størrelse, og kan være uten logo.

Australia var i 2012 det første landet som innførte standard tobakkspakninger. Frankrike innførte standard pakninger i 2017, og flere andre land planlegger innføring av standard pakninger.

Forskerne fant 51 studier som inkluderte rundt 800 000 deltakere. Studiene varierte betraktelig,

Funnene tilsier at standardiserte pakninger kan redusere forekomst (prevalens) av røyking. Bare ett land hadde innført standardiserte pakninger da studien ble gjennomført, så dataene kommer fra én stor observasjonsstudie som gir dokumentasjon for denne effekten.  En reduksjon i røyking støttes av rutinemessig innsamlede data fra australske myndigheter.

Data om effekt av standardiserte pakninger på utfall som ikke er direkte atferd, som for eksempel røykpakkenes appell er klarere og sannsynliggjør en effekt som tilsvarer den observerte nedgangen i forekomst av røyking. I de inkluderte studiene mente forsøkspersonene at standardiserte pakninger var mindre tiltalende enn merkevarepakninger. Ingen av funnene tydet på at standardiserte pakninger ville øke tobakksbruk.

Les mer: Tobacco packaging design for reducing tobacco use 

Rusbehandling under tvang har ikke langvarig effekt (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Kokainsniffing
Ruspasienter bør følges opp bedre etter tvangsbehandling, mener forfatteren. Ill.foto: Istockphoto

Personer som frivillig oppsøker rusbehandling har bedre psykisk helse etter døgnbehandlingen, sammenlignet med personer som får rusbehandling på døgninstitusjon under tvang. Rusekspert etterlyser sterkere ettervern i den norske rusbehandlingen. 

Av Sissel Drag 

En ny, norsk studie fra forskere ved Sørlandet Sykehus viser at personer som frivillig oppsøker rusbehandling ved døgninstitusjon har mindre sannsynlighet for å ha psykiske plager seks måneder etter behandling, sammenlignet med personer som får rusbehandling ved døgninstitusjon ved tvang. Førsteforfatter Adrian Razvan Pasareanu forteller at studien er den første norske evalueringen av kliniske resultater etter tvangsinnleggelse i rusfeltet: − Det er en økende bekymring rundt de etiske spørsmål knyttet til tvangsparagrafen og om man ser noen effekt av at pasienter kan tvangsinnlegges til rusbehandling.

Dette er ikke blitt tilstrekkelig undersøkt, sier Pasareanu, doktorgradsstipendiat og overlege ved Avdeling for rus og avhengighetsbehandling ved Sørlandet Sykehus. Han mener funnene i studien viser at det er behov for bedre oppfølging av ruspasienter etter endt tvangsbehandling ved døgninstitusjon.

Les mer: Rusbehandling under tvang har ikke langvarig effekt (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Alkohol øker appetitten (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ost og kjeks smaker sjelden så godt som sammen med rødvin. Ill.foto: Colourbox.

Etanol er kaloririkt, men stimulerer likevel hjernens appetittsignaler istedenfor å hemme dem, slik andre energirike næringsstoffer gjør.

Av Haakon B. Benestad

Inntak av næringsrik føde reduserer sult-følelsen og bremser fortsatt spising. Men over tid kan høyt inntak av etanol, som er nesten like energirikt som fett, føre til mer fedme enn kaloriinntaket skulle tilsi. Skyldes dette en spesifikk etanoleffekt på nerveceller i homeostasemekanismen i hypothalamus? Er det holdepunkter for at en aperitiff før maten stimulerer matlysten?

Hypothalamiske AGRP-nevroner er en sentral komponent i reguleringen av næringsopptak, aktiveres av sult og gir sultfølelse. En ny studie viser at disse nervecellene aktiveres – paradoksalt nok – av etanol. Isolerte hann- og hunnmus økte matinntaket i perioder med etanolinntak.

 

Les mer: Alkohol øker appetitten (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kartleggingsverktøy for rus som mobil-app

skjermdump av appen
Kjente og mye brukte kartleggingsverktøy har blitt samlet i en app.

Skåringsverktøyene AUDIT, AUDIT-C, DUDIT, TWEAK, CAGE og SCL-10 har blitt utgitt som én mobil-app av Snakk om rus.

AUDIT (Alcohol Use Disorder Identification Test) er et mye brukt kartleggingsverktøy for alkoholbruk, AUDIT-C er kortversjonen av AUDIT. DUDIT måler andre rusmidler enn alkohol. TWEAK måler bruk av alkohol hos gravide. CAGE (Cut down Annoyed Guilty og Eye opener) er et kartleggingsverktøy for alkohol med litt andre spørsmål enn AUDIT. SCL-10 (Symptom Checklist) er et spørreskjema med ti spørsmål om opplevd angst og psykisk stress.

Appen finnes for Iphone og Android-telefoner. Iphone-appen lastes ned fra Appstore, mens Android-appen lastes ned fra Google Play.

De samme verktøyene kan også fylles ut på PC. Du finner lenker til dem og flere verktøy på Helsebibliotekets sider for skåringsverktøy innen rus og avhengighet.

Verktøy avdekker psykiske lidelser og rus blant barn og unge i akuttavdelinger

Oversikten gir konkrete råd om hvilke instrumenter som bør brukes. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

McMaster Plus – en tjeneste som plukker ut viktige medisinske artikler – fremhever  en systematisk oversikt over skåringsverktøy som kan avdekke psykiske lidelser og rusproblemer hos barn og ungdom som er innlagt på akuttavdelinger. Artikkelen ble publisert i Academic Emergency Medicine.

Spesialiserte instrumenter for å screene og diagnostisere psykiske problemer hos barn og ungdom er ikke ennå standardkomponenter i kliniske vurderinger i akuttavdelinger. Forskerne gjennomførte en systematisk oversikt for å undersøke psykometriske egenskaper, spesifisitet og effektiviteten til skåringsverktøy som ble brukt i akuttavdelingene for å avdekke psykisk helse-problemer og rusproblemer.

Forskerne søkte i sju databaser og «grå litteratur» etter studier som vurderte instrumenter for å screene eller diagnostisere psykiske lidelser, emosjonelle problemer, atferdsproblemer eller rusproblemer.

Studiene måtte inkludere barn eller ungdommer med psykisk helse-problemer eller positiv screening for rusmidler. To reviewere screenet, uavhengig av hverandre, studiene for relevans og kvalitet.

Av de  4 832 referansene som ble screenet, var det 14 som tilfredsstilte inklusjonskriteriene. De inkluderte studiene evaluerte om 18 instrumenter identifiserer selvmordsrisiko (seks studier), alkoholproblemer  (seks studier), stemningslidelser (en studie) og beslutningstaking i akuttavdeling (behov for vurdering, innleggelse; en studie). Ni studier inkluderte en psykometrisk fokus, men kvaliteten varierer, og ingen studier tilfredsstiller helt kriterier for reliabilitet, validitet og anvendelighet.

Utfra tilgjengelig forskning anbefaler forskerne at akuttavdelingspersonale bruker:

1) HEADS-ED for å vurdere akutt innleggelse for pediatriske pasienter som kommer for en vurdering av psykisk helseproblemer

2) ASQ for å ekskludere selvmordsrisiko for pediatriske pasienter som kommer til akuttavdelingen av hvilken som helst årsak

3)  DSM-IV to-spørsmåls instrument for å inkludere/utelukke alkoholproblemer hos pediatriske pasienter som bruker alkohol.

Disse instrumentene krever minimal opplæring og øvelse. Forskerne anbefaler også at klinikere gjør seg kjent med hvert instruments psykometriske egenskaper for å forstå kvaliteten av dokumentasjonen. I denne oversikten har imidlertid forskerne identifisert metodologiske begrensninger i dokumentasjonen. For å utvikle robust dokumentasjon trengs mer forskning.

McMaster

Studien skårer høyt både på nyhetsverdi og relevans hos McMaster Plus, en tjeneste levert av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Les sammendrag på engelsk: A Systematic Review of Instruments to Identify Mental Health and Substance Use Problems Among Children in the Emergency Department. (Academic Emergency Medicine)

Overser rusproblemer hos kvinner (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Kvinner hadde like ofte rusmiddelrester i blod og urin som mennene. Ill.foto: blueclue, iStockphoto

En ny undersøkelse viser at problematisk rusbruk blir oversett hos kvinner i større grad enn hos menn.

Av Sissel Johanne Drag

− Har vi kulturell motstand mot å innse rusproblematikk hos kvinner? spør norsk seniorforsker. Selv om flere menn enn kvinner fikk en rusdiagnose ved inntak til psykiatrisk akuttavdeling, var det ingen forskjell mellom kjønnene da rusmidler i blodet ble målt. Funnene i en ny, norsk studie viser at gapet mellom klinikernes vurdering av mulig problematisk rusmiddelbruk og det faktiske innholdet av rusmidler i blodet var langt større når det gjaldt de kvinnelige deltakerne i studien enn når det gjaldt mennene.

Tre mål for rusmiddelbruk

Hensikten med studien var å undersøke kjønnsforskjeller i rusmiddelbruk og rusavhengighet i akuttpsykiatrien, i tillegg til mulige interaksjoner mellom kjønn og kliniske og sosiale faktorer knyttet til rus. Forskerne sammenlignet tre ulike mål for rusmiddelbruk hos menn og kvinner ved akuttunntak:

  • En diagnose på problematisk bruk av rusmidler
  • Rapport om nylig inntak av rusmidler
  • Analyse av blod- eller urinprøve for rusmidler

Dobbelt så mange menn som kvinner fikk en diagnose på problematisk rusmiddelbruk ved inntak, mens det ikke var forskjell mellom kjønnene når det gjaldt antall positive blod- eller urinprøver.

Les mer: Overser rusproblemer hos kvinner (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Cochrane Library: Buprenorfin kan hjelpe ved opioidavvenning

sprøytenarkoman
Buprenorfin kan være mer effektivt enn andre midler til å håndtere abstinens, ifølge Cochrane Library. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert en oppdatert rapport om buprenorfin til opioidavvenning. Konklusjonene er endret i forhold til tidligere Cochrane-rapporter.

Formålet med studien var å vurdere effekten av buprenorfin mot avtagende doser med metadon, alfa-adrenerge agonister, symptombehandling eller placebo, eller forskjellige buprenorfin-regimer for å håndtere opioidavvenning, med hensyn til intensitet i opplevd abstinens, varighet og fullføring av behandling, samt bivirkninger.

Metoder

Forskerne søkte etter RCTer (randomiserte, kontrollerte forsøk) i Cochranes database over kontrollerte forsøk, MEDLINE, Embase og håndsøkte referanselistene i de studiene de fant.

Resultater

Forskerne valgte ut studier etter Cochrane Librarys vanlige metoder og inkluderte 27 studier med ialt 3048 deltakere. 14 av studiene sammenliknet med buprenorfin med klonidin eller lofeksidin. Seks studier sammenliknet bubrenorfin med metadon. Fire studier sammenliknet forskjellige hastigheter av gradvis reduksjon av buprenorfin-doser.

Meta-analyse var ikke mulig for sammenlikning av intensitet i abstinens og bivirkninger for buprenorfin og metadon i avtagende doser. Men de individuelle studiene rapporterte at de to legemidlene gav samme mulighet for å lette symptomene på abstinens uten klinisk å øke bivirkninger.

Sammenliknet med klonidin eller lofeksidin var buprenorfin assosiert med mindre frafall (noe som indikerer mindre alvorlig abstinens) i behandlingsperioden. Denne forskjellen var liten til moderat. Pasienter som fikk buprenorfin, ble lenger i behandling.

Forskernes konklusjon

Buprenorfin kan være mer effektivt enn klonidin eller lofeksidin for avvenning, med hensyn til å redusere abstinens, frafall og sannsynlighet for fullføring av behandlingen. Studiene som sammenliknet forskjellige hastigheter i reduksjon av buprenorfin-doser, var av lav kvalitet, og det forblir uklart hvor fort dosene bør reduseres.

De fleste av deltakerne i studien var menn. Ingen av studiene rapporterte utfall på grunnlag av kjønn, noe som bør følges opp i videre studier. Forskerne anbefaler også at det forskes på bruk av buprenorfin for å støtte overgang til naltrekson-behandling.

Les mer: Buprenorphine for managing opioid withdrawal (Cochrane Library)

Bokanmeldelse: Lettlest innføring i avhengighetspsykologi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boken er spesielt egnet for leger som ønsker en oppdatert innføring i ruslidelsenes psykologi.

Rusomsorgen ble formelt en del av spesialisthelsetjenesten allerede i 2004, men først i de senere årene har spesialistutdanningen i rus- og avhengighetsmedisin kunnet tilrettelegge for leger som ønsker en karriere innen behandling av rusproblematikk. Samtidig fortsetter rusfeltet å være tverrfaglig organisert med en klar biopsykososial tilnærming.

Anmeldt av Philipp Lobmaier

Psykologisk forståelse og behandling av avhengighet har hele tiden stått sentralt i psykologutdanningen, og den har lenge tilbudt et spesialiseringsløp innen avhengighet. Denne utgivelsen er spesielt egnet for leger som ønsker en oppdatert innføring i ruslidelsenes psykologi, men er også nyttig lesing for alle andre som vil forstå avhengighet bedre.

Les mer: Lettlest innføring i avhengighetspsykologi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kraft, Pål Rusmiddelavhengighet Et psykologisk perspektiv. 232 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2016. Pris NOK 349 ISBN 978-82-15-02626-8

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: