Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Diagnose eller ikke diagnose – det er spørsmålet (ROP)

utfylling av skjema
De fleste brukere foretrekker å få en diagnose fordi det bekrefter deres egen opplevelse. Ill.foto: Colourbox.

Hvordan opplever brukere, leger og pårørende å få og gi en diagnose på psykisk lidelse? Engelske forskere har forsøkt å gi svar i en ny, omfattende oversikt.

Av Sissel Drag

Mange klinikere mener at brukerne har rett til en diagnose, men de er samtidig bekymret for at diagnostisering skal gjøre skade. De fleste brukere, derimot, foretrekker å få en diagnose fordi dette bekrefter deres egen opplevelse. Dette er blant hovedfunnene i en ny systematisk oversikt om hvordan utredningsprosessen oppleves av brukere, klinikere og pårørende.

Studien er utarbeidet av britiske forskere og ernylig publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet: Experiencing mental health diagnosis: a systematic review of service user, clinician, and carer perspectives across clinical settings Tidligere forskning og erfaring har vist at det er uklart hvilken effekt det å få en diagnose kan ha for brukeren, og diagnostisering er heller ikke entydig positivt for helsepersonale.

Utviklet modell for utredning

Forfatterne søkte i fem databaser etter relevant litteratur og inkluderte 78 studier i oversikten. Litteraturen kom fra 13 ulike land og det totale antallet deltakere var 2228. Diagnosene omfattet psykotiske lidelser, depresjon, personlighetsforstyrrelser, bipolar lidelse, angst, spiseforstyrrelser og blandingsdiagnose.

På bakgrunn av funnene har forfatterne utarbeidet en modell som viser hvilke tema som er viktige å ta hensyn til i en utredningsprosess:

  • deling av og tilgang til informasjon
  • samarbeid
  • timing
  • stigma
  • den funksjonelle verdien av en diagnose for tilfriskning

Forskerne tenker seg at denne modellen kan fungere som en støtte både for den som skal utrede og den som skal utredes.

Les mer: Diagnose eller ikke diagnose – det er spørsmålet (ROP)

Plan for pakkeforløp klar (ROP)

heroinavhengig mann
Rusavhengige skal få bedre fysisk helse og slippe unødvendig ventetid med pakkeforløp. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet har publisert en nasjonal plan for hvordan pakkeforløpet for psykisk helse og rus skal implementeres 2018-2020.

Av Frøy Lode Wiig

De første pakkeforløpene for psykisk helse og rus blir lansert i september 2018. Ambisjonen er at forløpene skal legge til rette for gode individuelle behandlingsforløp gjennom bedre samhandling mellom sektorene, klare ansvarsforhold og gode overganger. Forløpene bygger på nasjonale faglige retningslinjer og veiledere.

Nasjonal plan for implementering av pakkeforløp for psykisk helse og rus 2018–2020 beskriver hvordan pakkeforløpene skal implementeres nasjonalt og regional.

Les mer: Plan for pakkeforløp klar (ROP)

Problematisk spilling kan ha livsvarige følger (ROP)

rullett
Spilleavhengighet hos en av de voksne i familien påvirker levekårene til de pårørende. Ill.foto: Colourbox.

Pårørende til personer med spilleproblemer kjenner på skam, stress og stor økonomisk utrygghet, viser ny rapport. Selv om spillingen opphører, kan konsekvensene av spillingen vare livet ut.

Av Frøy Lode Wiig

Hvordan oppleves hverdagen for pårørende til en med spilleproblemer, og hva kan man gjøre for å hjelpe familien? Dét er spørsmålene som belyses i den nye rapporten «Det går på en måte aldri over» En kvalitativ undersøkelse av hverdagserfaringer og levekår i familier med spilleproblemer, skrevet av forskere fra Ahus på oppdrag fra Helsedirektoratet. De pårørende forteller om både emosjonell og økonomisk utrygghet. Særlig er økonomi og bolig vanskelig for pårørende til personer med spilleproblemer. Forskerne understreker at «det som ser ut til å særprege situasjonen til pårørende til personer med spilleproblemer, er at konsekvensene av spillingen kan vare livet ut, selv om spillingen opphører.»

Svært negativt for barna

Rapporten er basert på individuelle intervjuer med 12 pårørende (9 voksne og 3 unge) som hadde erfaring med spilleproblemer i familien. Studien viste tydelig at spilleproblemer hos en av de voksne i familien har stor innvirkning på hverdagsliv og levekår til de pårørende. Det kommer tydelig fram hvordan de store økonomiske konsekvensene av problemspilling får negativ betydning også for andre levekår hos de pårørende. De negative konsekvensene gjaldt ikke minst for barna i familien, både i nåtid og i et framtidsperspektiv.

Les mer: Problematisk spilling kan ha livsvarige følger (ROP)

Åpner for heroinassistert behandling (ROP)

heroinutstyr
Forsøk med heroinassistert behandling hos pasienter med omfattende rusavhengighet kan starte tidligst i 2020. Ill.foto: Colourbox.

Regjeringen skal utrede forsøk med heroinassistert behandling. Forsøket vil tidligst starte i begynnelsen av 2020.

Av Frøy Lode Wiig

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å foreslå hvordan et forsøksprosjekt med heroinassistert behandling skal kunne gjennomføres innenfor dagens LAR-ordning. Direktoratet skal blant annet vurdere hvilke pasienter som kan være aktuelle, hvordan et slikt prosjekt skal organiseres, hva det vil koste, i hvilke byer det skal prøves ut og hvor lenge prosjektet skal vare. Forslaget skal være klart innen 1. juni 2019. Et forsøksprosjekt med heroinassistert behandling vil tidligst kunne starte opp i starten av 2020.

Trenger egne erfaringer

– Erfaringer fra andre land som har etablert slike tilbud viser at brukerne har fått det bedre. Samtidig er det viktig at vi gjennom et slikt forsøk gjør oss våre egne erfaringer og vinner ny kunnskap for å kunne konkludere om dette bør være et permanent tilbud også i Norge, sier helseminister Bent Høie i en pressemelding. Formålet med et forsøksprosjekt er å nå en svært hjelpetrengende gruppe rusavhengige, og hjelpe dem til å få et mer verdig liv. Heroinassistert behandling vil være aktuelt for en liten gruppe mennesker med omfattende rusavhengighet og som det har vist seg vanskelig å nå med dagens behandlingstilbud.

Les mer: Åpner for heroinassistert behandling (ROP)

En rusfri periode er aldri forgjeves (ROP.no)

Man bør vente litt med å stille diagnoser, mener forsker. Mye kan oppnås ved en rusfri periode. Ill.foto: Colourbox.

Ruspasienter som har holdt seg rusfrie i ett år får betydelig bedring i psykisk helse, livskvalitet, eksekutive funksjoner og ADHD-symptomer, viser arbeidet til forsker Egon Hagen.

Av Sissel Drag

«Begynn forsiktig. Ikke trekk for raske slutninger. Vent med diagnosene.» Dette er rådene fra forsker Egon Hagen til behandlere innen rusfeltet. Hagen har undersøkt hvilken effekt rusfrihet har på psykisk helse, livskvalitet, eksekutive funksjoner og symptomer på ADHD.  Hagen disputerte tidligere år med avhandlingen «Cognitive and psychological functioning in patients with substance use disorder; from initial assessment to one-year recovery». Avhandlingen er en flerårig forløpsstudie i regi av Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse-Vest (KORFOR).

Treffe bedre med behandling

Målsettingen med prosjektet til Hagen var i første omgang å finne kostnadseffektive diagnostiske verktøy som kan bidra til en bedre «timing» mellom behandlingen og ruspasientenes kognitive status. Denne delen av avhandlingen viste at det spørreskjemabaserte verktøyet Brief-A er et kostnadseffektivt og presist instrument ved en første klinisk vurdering og kan utgjøre et viktig supplement til tradisjonelle nevropsykologiske tester. Verktøyet gir behandleren tilleggsinformasjon som sammen med tradisjonelle nevro-psykologiske tester kan gi et mer helhetlig bilde av den kognitive statusen til pasienten i starten av behandlingen.

Les mer: En rusfri periode er aldri forgjeves (ROP)

Psykisk syke med rusproblemer blir oftere reinnlagt (Dagens Medisin)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Pasienter med rusproblemer ble hyppigere reinnlagt i alle regioner. Ill.foto: Colourbox

Pasienter som behandles i psykisk helsevern, har langt større risiko for reinnleggelse dersom de i tillegg til den psykiske lidelsen har rusproblemer.

Av Mari Rian Hanger

En ny rapport fra Helsedirektoratet viser at av innlagte pasienter som både hadde en psykisk lidelse og rusproblemer, ble 24 prosent akutt reinnlagt innen 30 dager etter utskrivning. Blant pasienter i psykisk helsevern som ikke hadde rusproblemer, derimot, hadde 14 prosent en reinnleggelse, altså en ny innleggelse som ble kategorisert som øyeblikkelig hjelp.

I hele landet

Rapporten tar for seg pasienter som er utskrevet fra døgnbehandling i psykisk helsevern.

– I alle regioner blir pasienter med rusproblemer hyppigere reinnlagt enn pasienter uten denne rusproblematikken, sier Solfrid Lilleeng i avdeling for komparativ statistikk og styringsinformasjon i Helsedirektoratet.

Regionale forskjeller

Rapporten har også sett nærmere på hvorvidt helseregionenes behandlingsenheter har kontakt med pasientene med rusproblemer i løpet av de første 30 dagene etter utskrivning.

– Her er det regionale forskjeller, påpeker Lilleeng. 55 prosent av pasientene følges opp enten av psykisk helsevern eller Tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Nord, 64 prosent i Helse Midt-Norge, 63 prosent i Helse Vest og 65 prosent i Helse Sør-Øst.

Les hele artikkelen her: Psykisk syke med rusproblemer blir oftere reinnlagt (Dagens Medisin)

Norsk studie: Schizofreni og alvorlig ruslidelse gir høy risiko for tidlig død (Dagens Medisin)

ung mann med sprøyte
Aller størst risiko har menn med begge diagnosene. Ill.foto: Colourbox

Personer med schizofreni eller alvorlige ruslidelser har henholdsvis fire og syv ganger høyere risiko for tidlig død sammenlignet med andre nordmenn.

Av Anne Grete Storvik

Aller høyest risiko har menn med begge diagnoser. Det viser en norsk studie, nylig publisert i PLOS One, og som dermed bekrefter tidligere funn. Imidlertid er det ikke gjort lignende studier i Norge siden 70-tallet. Personer med schizofreni og – eller – alvorlige ruslidelser har i stor grad økt risiko for tidlig død, sammenlignet med risikoen blant andre nordmenn. Dette gjelder begge kjønn, alle aldersgrupper og alle de vanligste dødsårsakene, og er relativt sett høyest blant pasienter i alderen 20-39 år, viser studien. Blant pasienter som døde i løpet av oppfølgingsperioden var gjennomsnittlig alder ved død lavest hos menn med begge diagnoser, i snitt 45 år.

Source: Norsk studie: Schizofreni og alvorlig ruslidelse gir høy risiko for tidlig død (Dagens Medisin)

Ny kampanje om eldre og alkohol (ROP)

eldre par som drikker rødvin
Eldre tåler alkohol dårligere, og samtidig blir drikkesituasjonene flere. Ill.foto: Colourbox.

Hvor mye er én alkoholenhet? Hvilke helseeffekter har alkohol for eldre? En ny kampanje rettet mot folk over 60 stiller spørsmål og gir svar.

Av Frøy Lode Wiig

De nasjonale kompetansetjenestene for aldring og helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har gått sammen og laget en ny informasjonskampanje om alkohol. Målgruppen for kampanjen er mennesker over 60 år. Kampanjen består av tre korte filmer: «Det gode liv», «Vendepunktet» og «Barndomsminner».

I tiden som kommer, vil filmene blant annet vil bli vist på legekontorenes elektroniske informasjonstavler og i sosiale medier. Det er også laget en nettside til kampanjen: www.mestrerus.no.

Alkohol viktig sosialt

Kampanjen tar utgangspunkt i at alkohol er viktig for mange eldre, særlig i sosiale sammenhenger. Eldre vurderer ofte seg selv som ansvarlige alkoholkonsumenter med god kontroll, men kampanjen stiller spørsmål om folk vet hva anbefalt alkoholinntak er for mennesker over en viss alder, med et visst medisinbruk og andre helsefaktorer. Utfordringen er at samtidig som eldre tåler alkohol dårligere, blir gjerne drikkesituasjonene flere, og man har høye forventninger til hvilke opplevelser og kvaliteter pensjonisttilværelsen skal fylles med. Dette dilemmaet problematiseres i kampanjens tre filmer.

Gir råd om alkoholforbruk

På kampanjens nettside, http://www.mestrerus.no, finner man filmene, samt verktøy for å måle eget forbruk, sjekke mulige uheldige kombinasjoner mellom medikamenter og alkohol og generelle råd om å drikke alkohol. Kampanjen minner om at påståtte positive helseeffekter av alkohol hos eldre er svært dårlig dokumentert. Det kan også være lett å forveksle effekten av et høyt alkoholinntak med generelle aldringssymptomer. Til å utvikle kampanjen har Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og Helse og Nasjonal kompetansetjeneste TSB fått støtte av Extrastiftelsen gjennom søkerorganisasjonen Mental helse.

Les mer: Ny kampanje om eldre og alkohol (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: