Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Nye dilemmafilmer fra Akan (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

spillkort og whisky
Bør arbeidsgiver og kolleger bry seg hvis spilling og drikking ikke går utover jobben? Ill.foto: Colourbox.

Til hjelp for ledere og arbeidsgivere har Akan laget filmer om dilemma knyttet til pengespill, narkotika og medikamenter.

Av Frøy Lode Wiig

Fra før har Akan kompetansesenter laget ni filmer om dilemmaer knyttet til alkohol i ulike arbeidssammenhenger. Nå har Akan laget ytterligere tre dilemmafilmer om pengespill, narkotika og medikamenter.

Filmene egner seg som utgangspunkt for refleksjoner og diskusjoner internt i virksomheter, med påfølgende tips om hvordan virksomheten kan forebygge og håndtere dilemmaer. Akan oppfordrer ledere til å bruke filmene i møter med ansatte. Spørsmål til diskusjon er blant annet om leder og kollegaer skal bry seg så lenge rusbruk/spilling ikke går ut over arbeidet? Og hva slags kjøreregler skal bedriften ha?

Filmene er tilgjengelig på YouTube eller på egen nettside for dilemmaverktøy.

Les mer: Nye dilemmafilmer fra Akan (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

En vei ut av kaos (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Fyrlykt
Metodikk for prosessevaluering (MPE) imøtekommer ROP-retningslinjenes anbefalinger og kan vise vei når problemene tårner seg opp. Ill.foto: Runar Eggen.

Når problemene tårner seg opp og ivrige hjelpere vil vise vei, kan det være lett å gå seg vill i en skog full av opplyste stier. Metodikk for prosessevaluering kan gjøre det lettere å finne veien.

Tekst: Tina Gravdal og Hans Aleksander Bjerke

Pasienter med både rusproblemer og psykiske lidelser (ROP-lidelser) har ofte omfattende utfordringer på flere livsområder.

Når rusen lindrer den utålelige psykiske smerten, men samtidig skyver familien bort, ødelegger økonomien, frarøver personen bolig og arbeidsmuligheter og svekker helsa, vil et ensidig fokus på enten ruslidelsen, de psykiske lidelsene eller de praktiske utfordringene sjelden føre frem. Situasjonen kan i tillegg bli uoversiktlig når hjelperne er fra ulike systemer og utfordringene påvirker hverandre gjensidig.

Les mer: En vei ut av kaos (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kodein (Paralgin Forte) og bilkjøring (RELIS)

Samtidig bruk av flere legemidler vil gi innvirkning på kjøreevnen også i lavere doser enn de doser som gir trafikkfare for ett enkelt legemiddel. Ill.foto: Colourbox.

RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: En pasient i 30-årene med smerteproblematikk behandles regelmessig med paracetamol/kodein (Paralgin Forte) gjennomsnittlig fire tabletter/dag. Kan hun kjøre bil?

SVAR: I Helsedirektoratets «Veileder ved behandling av førerkortsaker» angis at ved oppstart av behandling med opioider og ved hver doseøkning vil føreretten ikke være oppfylt i minst to uker. Legen har derfor plikt til å gjøre pasienten oppmerksom på dette. Hvis medikamentet brukes over tid i fast døgndose som tilsvarer inntil 300 mg morfinekvivalenter peroralt, og på klar medisinsk indikasjon, vil tilvenning skje slik at førerkortforskriftens helsekrav er oppfylt. Fylkesmennene gir råd og veiledning om helsekravene i førerkortsaker og kan også gi dispensasjon etter søknad i enkelte tilfeller selv om helsekravene ikke er oppfylt.

På grunn av farmakokinetiske forskjeller (primært CYP2D6-polymorfisme) finnes det individuelle forskjeller i ekvipotens mellom kodein og morfin, men normalt forventer man at 18-20 mg kodein tilført peroralt tilsvarer 3-4 mg morfin (2-4). I dette aktuelle tilfellet vil da 30 mg kodein (per tablett) tilsvare omtrent 5 mg morfin, og følgelig 20 mg morfinekvivalenter/døgn. Fast dosering av vanlige doser med paracetamol/kodein vil altså ikke komme opp i doser som overstiger 300 morfinekvivalenter/døgn. Ved behovsforskrivning av beroligende, bedøvende og stimulerende midler kan uheldige effekter relevante for bilkjøring inntre selv ved lave doser, og helsekravene er da ofte ikke oppfylt. Variabel dosering vil i prinsipp bety doseøkninger på de dager man bruker mer enn foregående dag og i så måte vil helsekravene ikke være oppfylt i de neste to uker. I slike tilfeller kan pasienten søke fylkesmannen om dispensasjon og behandlende lege fyller ut en helseattest som følger en slik søknad.

Samtidig bruk av flere legemidler vil gi innvirkning på kjøreevnen også i lavere doser enn de doser som er vurdert å kunne gi trafikkfare for ett enkelt legemiddel. Dispensasjon ved de legemiddeldoser som gir trafikkfare, skal bare gis når det er godtgjort at legemiddelpåvirkningen ikke har uakseptable innvirkninger på kjøreevnen i den aktuelle saken. Særlig ved kombinasjoner av legemidler skal det vises forsiktighet med å gi dispensasjon. Vanligvis må veiledende doser for de legemidlene som er angitt å kunne redusere årvåkenhet eller kjøreevne halveres dersom pasienten bruker to slike legemidler samtidig for å oppfylle helsekravene (1).

Påvirkningsgraden av legemidler er avhengig av blant annet vekt, alder, sykdom, omfanget av legemiddelbruken, om smertestillende behandling står i forhold til smertene som behandles, og andre individuelle forhold. Personer med samme legemiddeldose kan være påvirket i svært ulik grad. Legen bør derfor informere om maksimale døgndoser av legemidler forenlig med bilkjøring til den enkelte pasient (1). Nye helsekrav til førerrett trer i kraft fra 1. juli 2016. Det forventes at de nye helsekravene vil innebære en innstramming i muligheten til å kunne kjøre bil ved bruk av vanedannende legemidler (5).

Vurdering
For opioider (som kodein som omdannes til morfin i kroppen) i fast, relativt lav dosering er det vurdert at man over tid vil ha en tilvenning slik at helsekravene vil være oppfylt, men også dette forutsetter at man ikke samtidig bruker andre legemidler som påvirker kjøreevnen. Slik regelverket er utformet per i dag er det i prinsipp slik at variabel døgndose av opioider kan tolkes som sporadiske doseøkninger, noe som vil medføre at helsekravene kan vurderes som ikke oppfylt i to uker etter hver gang. En generell regel er likevel at det endelige ansvaret for om man bør kjøre bil eller ikke ligger hos pasienten og dersom man opplever at man har redusert årvåkenhet eller kjøreevne skal man ikke kjøre bil. Pasienten kan søke fylkesmannen om dispensasjon med helseattest utstedt av behandlende lege.

Aktuelle lenker:

Søk på bilkjøring i RELIS https://relis.no/sok/#?query=bilkj%C3%B8ring

Kodein og bilkjøring: https://relis.no/sporsmal_og_svar/4-5895?source=relisdb

 

Å skille rus og psykopatologi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

deprimert kvinne med whiskyflaske
De fleste som søker hjelp for rusproblemer, trenger også hjelp med psykiske problemer, ifølge norsk forskning. Ill.foto: Colourbox

Rusproblemer og psykiske vansker forekommer ofte samtidig. Diagnoseintervjuet PRISM kan belyse hvilken av tilstandene som best forklarer pasientens plager.

Tekst: Eline Borger, Peter Krajci ,Tore Willy Lie, Lars Linderoth, Lars Lien, Jørgen G. Bramness og Anne Signe Landheim

Vi regner med at omkring halvparten av de som i løpet av livet har hatt en ruslidelse, også har hatt en eller flere psykiske lidelser, og motsatt: at omkring halvparten av de som i løpet av livet har hatt en psykisk lidelse, også har hatt en eller flere ruslidelser (Kessler et al., 1996; Regier et al., 1990). I norske undersøkelser er det vist at to tredjedeler av de som kommer til behandling for rusavhengighet, også trenger behandling for psykiske lidelser (Landheim, Bakken, & Vaglum, 2002), og at ubehandlede psykiske lidelser predikerer tilbakefall til rus (Landheim, Bakken, & Vaglum, 2006).

Les mer: Å skille rus og psykopatologi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Helse og bilkjøring – her er reglene

Å bli fratatt førerkortet kan ha store konsekvenser for enkeltpersonen. Foto: ImageegamI, iStockphoto

Her er viktige kunnskapsressurser om bilkjøring og helse. 

Den nye førerkortveiederen ble gjort gjeldende fra 1.10.2016. Alle som skal søke om førerkort, må fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen.

Hvis man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege. Dette gjelder blant annet diabetes, hjerte- og karsykdommer, samt søvnforstyrrelser som søvnapné og narkolepsi. Psykiske lidelser som bipolar lidelse og schizofreni vil også kreve helseattest fra lege. Førerkortveilederen gir bestemmelser om hver enkelt sykdom. Førerkortveilederen bygger på bestemmelsene i Førerkortforskriften, som ble endret 1.10.2016. Gangen i søknad om førerkort er gjort rede for i Helsedirektoratets flytskjema for saksgangen.

Rusmidler, sovemidler og doping

Hvor lenge etter at man har tatt bestemte typer legemidler eller rusmidler, må man være forsiktig med å kjøre bil? Oslo Universitetssykehus har lagt ut en oversikt over hvor lenge forskjellige rusmidler fortsatt er i kroppen. Mens promillegrensen for alkohol er ganske velkjent (0,2 promille for bilkjøring), er det ikke så mange som kjenner «promillegrensene» for andre rusmidler. Disse finner du i listen som OUS har lagt ut.

Legemidler

En rekke legemidler kan ha uheldig innvirkning på evnen til å kjøre bil. RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har behandlet mange spørsmål om bilkjøring og legemidler. NHI.no har lagt ut nyttig informasjon om legemidler en tabell over legemidler med innvirkning på evnen til å kjøre bil.

Aktuelle lenker:

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen (Førerkortveilederen)

https://helsedirektoratet.no/forerkort (Helsekrav til førerkort)

Aktuelle søkeord: sertifikat, legemidler, narkotika, bilkjøring, førerkort, førerkortvurdering

 

 

Mellom to stoler (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung mann på madrass med røyk og glass
En god diagnose og behandling avhenger av at man forstår hvordan ruslidelser og psykiske lidelser påvirker hverandre. Ill.foto: Katarina Sundelin, Colourbox

Rusbehandling og psykologisk behandling er organisert hver for seg. Dette skaper problemer for pasienter med begge typer utfordringer.

Tekst Hanne Jacobsen Lillevold

Mye tyder på at en stor andel av pasienter med ruslidelse har en samtidig psykisk lidelse. Rusbruk kan fungere kamuflerende og villedende på et eventuelt underliggende symptombilde, og symptomer som følger med en ruslidelse, kan forveksles med symptomer på en psykisk lidelse. Det kan således være vanskelig og tidkrevende å få et tydelig og helhetlig diagnostisk bilde i møte med pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse, ofte samlet under begrepet ROP-lidelse.

Bildet kan være sammensatt, og det kan være behov for behandling av begge lidelser samtidig. Dette utfordrer et behandlingssystem som bygger på en inndeling i separate og spesialiserte enheter, der feltene rus og psykisk helsevern anses som to forskjellige felter med egen avdelings- eller divisjonstilhørighet.

Denne organiseringen forutsetter at det på henvisningstidspunktet er tydelig hvilken avdelingstilhørighet pasienten skal ha. I denne artikkelen vil jeg gjennomgå et utvalg av studier av sammenhenger mellom ruslidelser og psykiske lidelser som belyser ulike utfordringer og funn knyttet til det å skille symptomer som følge av en ruslidelse fra symptomer på en psykisk lidelse. I lys av disse funnene vil jeg diskutere anbefalt behandling for pasienter med ROP-lidelser, og stille spørsmål ved hvorvidt ROP-pasientgruppen egentlig får et hensiktsmessig og godt behandlingstilbud under dagens delte organisering av fagfeltene rus og psykisk helse.

Les mer: Mellom to stoler (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kognitive terapier kan bidra til røykeslutt (FHI)

Kognitiv terapi ser ut til å være mer effektivt for røykeslutt enn rådgivning og undervisning. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto

Kognitive terapier fører trolig til at noen flere slutter å røyke enn med andre røykeslutt-tiltak. Det viser en systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Konklusjonen er basert på en oppsummering av studier som sammenlignet:

  • nikotinerstatningsprodukter brukt alene eller i kombinasjon med kognitiv terapi
  • andre røykesluttmedisiner brukt alene eller i kombinasjon med kognitiv terapi
  • kognitive terapier brukt alene med andre tiltak brukt alene, for eksempel rådgivning og undervisning om helse

Voksne røykere

Forskerne utarbeidet en systematisk oversikt med meta-analyser om effekten av kognitive terapier for å fremme røykeslutt hos voksne røykere. Det inngår 21 studier i oversikten.

– Tiltakene i studiene vi vurderte inneholdt grunnleggende elementer i kognitive terapier, sier Eva Denison, seniorforsker ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Tiltakene omfattet blant annet å utarbeide en klar målsetting for behandlingen, å utvikle mestringsferdigheter, ferdigheter til selvregulering, problemløsning og mestringsfølelse, sosial støtte, og å forebygge tilbakefall. Det var stor variasjon i varighet og hyppighet av tiltakene, og de ble gitt av helsepersonell med forskjellig bakgrunn.

Les mer: Kognitive terapier kan bidra til røykeslutt (FHI)

Standard tobakksinnpakning kan gi lavere tobakksbruk (Cochrane Library)

Røyking skal miste appell. Ill.foto: winterling, iStockphoto.

Cochrane Library har nettopp publisert en systematisk oversikt om standardiserte pakningers påvirkning av folks røykevaner.Tobakksbruk er den viktigste enkeltårsak til sykdom og død som enkelt kan unngås. 

Standardiserte tobakkspakninger er et tiltak for å gjøre tobakk mindre fristende. Standardiserte pakninger kan ha samme farge, form og størrelse, og kan være uten logo.

Australia var i 2012 det første landet som innførte standard tobakkspakninger. Frankrike innførte standard pakninger i 2017, og flere andre land planlegger innføring av standard pakninger.

Forskerne fant 51 studier som inkluderte rundt 800 000 deltakere. Studiene varierte betraktelig,

Funnene tilsier at standardiserte pakninger kan redusere forekomst (prevalens) av røyking. Bare ett land hadde innført standardiserte pakninger da studien ble gjennomført, så dataene kommer fra én stor observasjonsstudie som gir dokumentasjon for denne effekten.  En reduksjon i røyking støttes av rutinemessig innsamlede data fra australske myndigheter.

Data om effekt av standardiserte pakninger på utfall som ikke er direkte atferd, som for eksempel røykpakkenes appell er klarere og sannsynliggjør en effekt som tilsvarer den observerte nedgangen i forekomst av røyking. I de inkluderte studiene mente forsøkspersonene at standardiserte pakninger var mindre tiltalende enn merkevarepakninger. Ingen av funnene tydet på at standardiserte pakninger ville øke tobakksbruk.

Les mer: Tobacco packaging design for reducing tobacco use 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: