Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Økt mentalisering hos foreldrene gir barnet en bedre start (ROP)

Mor og barn leker
43 småbarnsmødre deltok i en ny studie. Ill.foto: Colourbox.

Småbarnsforeldre med rusmiddelproblemer trenger å trene opp evnen til selvmentalisering og kognitiv fleksibilitet for å gi barnet en bedre oppvekst, anbefaler forsker og kliniker Ulrika Håkansson.

Av Sissel Drag

Å ha rusmiddelproblemer kan svekke evnen til å skjøtte foreldrerollen og ha omsorgen for små barn. En gruppe norske forskere har undersøkt sammenhengen mellom evnen til refleksjon (refleksiv fungering: RF) og evnen til å utøve (eksekutiv fungering: EF) hos småbarnsmødre med rusmiddelproblemer i studien Parental reflective functioning and executive functioning in mothers with substance use disorder.

Førtitre småbarnsmødre med en problematisk bruk av rusmidler deltok i studien. Forskerne brukte et sett med nevropsykologiske tester og verktøyet Parent Development Interview for å vurdere henholdsvis eksekutiv fungering og refleksiv fungering hos deltakerne.

Les mer: Økt mentalisering hos foreldrene gir barnet en bedre start (ROP)

Meir tid på sosiale medium gav litt meir depresjon, åtferdsproblem og drikking (FHI)

tenåringer som tar selfie
Det er liten samanheng mellom bruk av sosiale media og psykiske problem. Ill.foto: Colourbox.

Dersom vanleg norsk ungdom aukar bruken av sosiale medium med tre timar per dag, vil det berre føre til ein liten auke i depresjon, åtferdsproblem og alkoholbruk. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.  

– Funna våre tilseier at foreldre i liten grad treng å bekymre seg for at ungdommane deira vil bli deprimerte av å bruke sosiale medium, seier Geir Scott Brunborg, forskar ved Folkehelseinstituttet.

– Ein kunne tenke seg at ungdom vart deprimerte av å samanlikne seg med andre på sosiale medium. Eller vart deprimerte av for lite kontakt med venner ansikt-til-ansikt. Men studien vår fann at samanhengen var svak, seier Brunborg.

Les meir: Meir tid på sosiale medium gav litt meir depresjon, åtferdsproblem og drikking (FHI)

Røyking, overvekt og opplevd diskriminering: ny rapport fra FHI om innvandreres levekår og helse

Innvandrermann som røyker
Andelen menn som røyker er høy blant innvandrere med lite sosialt nettverk. Ill.foto: Colourbox.

Innvandrere i Norge er en sammensatt gruppe, både med hensyn til hvilke land de kommer fra og hvilke sosiale grupper de tilhører.

Folkehelseinstituttet har nettopp utgitt en rapport om levekår og helse blant innvandrerne i Norge. Vest-europeiske land var ikke representert i utvalget, men Polen, Kosovo og Bosnia-Hercegovina var med. I tillegg er innvandrere fra Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Afghanistan, Vietnam, Sri-Lanka, Eritrea og Somalia med.

Rapporten bygger på selvrapportering. Siden gruppen er så sammensatt, er deres selvrapporterte helseproblemer svært forskjellige, men enkelte funn går det an å trekke ut:

  • Innvandrermenn røyker mer enn den øvrige befolkningen. Få innvandrerkvinner røyker.
  • Overvekt forekommer betydelig oftere blant innvandrerkvinner enn blant kvinner generelt og blant innvandrermenn.
  • Diabetes type 2 er vanligere blant innvandrerkvinner fra Sør-Asia enn blant kvinner generelt og blant innvandrermenn.
  • Innvandrere som kom til Norge da de var 19 år eller yngre, likner mer på den øvrige befolkningen.
  • Røyking er vanligere blant dem med lite sosialt nettverk, mens drikking av alkohol er vanligere blant dem med større sosialt nettverk.
  • Det er en sammenheng mellom opplevd diskriminering og psykiske helseplager, men rapporten gir ikke grunnlag for å si noe om årsakssammenheng. Psykiske helseplager er ikke det samme som psykiatriske diagnoser.
  • Det er en sammenheng mellom dårlige norskkunnskaper, psykiske helseplager og opplevd diskriminering, men rapporten gir ikke grunnlag for å si noe om årsakssammenheng.

Les mer: Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelse blant innvandrere 2016

 

Hold deg orientert med Helsebibliotekets tidsskrifter om rus og avhengighet

Unge mennesker som drikker øl sammen
Forbundet med hygge, men alkohol er også et av våre største helseproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall engelskspråklige tidsskrifter om rus og avhengighet. I tillegg lenker til Helsebiblioteket til fritt tilgjengelige tidsskrifter på skandinaviske språk.

Abonnementstidsskriftene er tilgjengelige gjennom pakker, og for å lese disse må du være logget på Helsebiblioteket, enten som personlig bruker eller ved å bruke en pc på arbeidsplassen. De fleste helseinstitusjoners IP-adresse blir gjenkjent av Helsebiblioteket og dets leverandører.

Generelle tidsskrifter om avhengighet:

Tidsskrifter om alkohol og narkotika:

Tidsskrifter om tobakk:

Du finner alle tidsskriftene om rus og avhengighet på Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 10.2.2014.

Mange små skritt gjorde Norge nesten røykfritt

sigarettrøyking
Kampen mot røyking er ikke over. Ill.foto: Colourbox.

Mens amerikanerne hadde sin månelanding og Woodstock-festival, skjedde det noe stort på folkehelsefronten her hjemme: Regjeringen leverte et forslag til Stortinget om verdens første handlingsplan mot røyking.

Forslaget kan man lese i Stortingsmelding 62 for 1968/1969.  Det politiske arbeidet mot røyking fyller altså 50 år i år.

Kampen mot røyking ble hard og vanskelig. Det var mange sterke meninger, og det tok mange år før Røykeloven (Tobakkskadeloven) kom. Selv helsedirektøren (Torbjørn Mork) var i mot innføringen av Røykeloven. Da Tove Strand Gerhardsen ble sosialminister i 1986 og begynte å arbeide mot røyking, møtte hun latterliggjøring og sterk motstand fra andre politikere. Motstanden var der også da den nye Røykeloven om røykfrie serveringssteder kom. Helseminister Dagfinn Høybråten, som drev gjennom loven i 2004, ble utsatt for drapstrusler og måtte settes under politibeskyttelse.

Arbeidet med å få folk til å slutte å røyke ble derfor gjennomført gradvis.

  • I 1975 kom reklameforbudet for tobakk
  • I 1988 ble røyking forbudt på transportmidler
  • I 1993 ble en tredel av restaurantbord og hotellrom røykfrie
  • I 1996 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk økt fra 16 til 18 år, og det ble forbudt å røyke inne på skoler
  • I 2004 kom forbud mot røyking på serveringssteder
  • I 2010 måtte tobakksvarene skjules i butikkene
  • I 2011 fikk tobakkspakkene bildeadvarsler
  • I 2014 ble det røykeforbud på og ved skoler og barnehager
  • I 2017 kom standard utforming av tobakkspakker

Retten til å unngå passiv røyking var et av de viktigste argumentene for å innføre tiltakene. Beskyttelse av barn og ungdom var et annet viktig argument, ved siden av de opplagte helsefordelene for røykerne ved å slutte.

Tiltakene var mange små steg mot et røykfritt samfunn, men i motsetning til astronauten Neil Armstrong er vi ikke helt ved målet ennå. Riktignok har antallet daglige røykere gått kraftig ned de siste 40 årene: Andelen dagligrøykende menn har gått ned fra over 50 prosent til omtrent ti prosent. Men andelen festrøykere har ikke forandret seg vesentlig: Andelen kvinner og menn som røyker av og til, ser ut til å holde seg rundt ti prosent.

NRK har laget en spennende og lærerik podcast om Røykeloven og kampen mot røyking. Den illustrerer tydelig hvor sterk motstanden var mot restriksjoner på folks røyking.

Les om Tobakksskadeloven (Røykeloven) på Wikipedia

Hør NRKs podcast om Røykeloven

Statistikk: Utbredelse av røyking i Norge (FHI)

Aktuelle søkeord: røyking, røykeslutt, røykeloven, tobakk, tobakkskadeloven

Denne saken bygger blant annet på kronikken «En røykfri månelanding» av Preben Aavitsland i Fædrelandsvennen. 

Sosiale relasjoner viktig for recovery (ROP)

To søstre, bestemor og småbarn på benk i parken
Sosiale nettverk og søsken er viktige for bedring. Ill.foto: Colourbox.

Man bør tenke nytt for å involvere brukerens sosiale nettverk i behandling og recovery, anbefaler NKROP forsker Henning Pettersen på bakgrunn av ny studie.

Av Frøy Lode Wiig

I 2015 ble NKROP forsker Henning Pettersen tildelt et treårig postdok-stipend for å undersøke langvarig recovery hos personer med ruslidelser. Siden den gang har han intervjuet 18 brukere som var til behandling for ruslidelser i Hedmark og Oppland på slutten av 90- og begynnelsen av 2000-tallet. Alle prosjektdeltakerne har vært rusfrie i fem år eller mer.

Målet var å finne ut hva personen selv mente var viktig for at han eller hun klarte å kutte ut rusen og holde seg rusfri over tid.

Relasjoners rolle

Artikkelen How Social Relationships Influence Substance Use Disorder Recovery: A Collaborative Narrative Study ble publisert i tidsskriftet Substance Abuse: Research and Treatment i mars 2019. Dette er en kvalitativ studie hvor Pettersen og forskerkollegaer har undersøkt hvilken rolle sosiale relasjoner kan ha for å oppnå og fortsette recovery etter mange års skadelig rusmiddelbruk. Studien viser at sosiale relasjoner er viktig både for å starte arbeidet for å bli rusfri og for å opprettholde rusfrihet. Intervjudeltakerne fremhevet særlig å bli sett av likemenn eller å ha en omsorgsfull relasjon med en behandler eller søsken som viktig for deres recovery.

Personlig relasjon

På bakgrunn av funnene anbefaler Pettersen og hans medforfattere at man i større grad involverer brukeres sosiale nettverk i behandling og recovery. Siden en omsorgsfull relasjon med behandler kan være svært viktig for recovery, bør også behandlere være bevisst på å møte brukere på et personlig plan, uten at det går på bekostning av profesjonaliteten, skriver Petttersen.

Les mer: Sosiale relasjoner viktig for recovery (ROP)

Må ta hensyn til kognitiv svikt hos pasienter med rusmiddelproblemer (ROP)

narkoman kvinne ved WC
Å snakke om psykisk utviklingshemming i behandling av pasienter med rusmiddelproblemer har ikke vært greit, mener seniorforsker. Ill.foto: Colourbox.

Ny forskning viser at psykisk utviklingshemning og nedsatt evnenivå hos pasienter med rusmiddelproblemer ofte går ubemerket hen. Fagfolk mener man har unngått temaet og at det er på høy tid med tilpasset behandling for denne gruppa.

Av Sissel Drag

Rett før jul i fjor avsluttet Kirsten Braatveit sitt doktorgradsarbeid hvor hun undersøkte psykisk utviklingshemning og nedsatt evnenivå blant pasienter i rusbehandling.

− Denne avhandlingen bekrefter vitenskapelig det vi har mistenkt før: Mange som sliter med rusproblemer har utfordringer på det kognitive området, sier Jørgen G. Bramness, seniorforsker ved NKROP.

Bramness mener det ikke har vært greit å snakke om nedsatt evnenivå og psykisk utviklingshemning i behandling av pasienter med rusmiddelproblemer. Han er derfor glad for at Braatveit gjennom sin forskning retter oppmerksomhet mot et lenge forsømt tema.

− Generelt er psykisk lidelse og rusmiddellidelser hos psykisk utviklingshemmede et område det er forsket lite på. Betydningen av kognitiv svikt ved rusmiddelproblemer har vært underkjent, påpeker Bramness.

Les mer: Må ta hensyn til kognitiv svikt hos pasienter med rusmiddelproblemer (ROP)

Har kartlagt dødsårsaker blant rusmiddelmisbrukere (ROP)

Trist mann som ser på vinflaske
En tredel av deltakerne i en ny studie døde i løpet av 18 år, og snittalderen på de døde var 55 år. Ill.foto: Colourbox.

Pasienter med alkoholmisbrukslidelse dør oftere av somatisk sykdom enn pasienter med blandingsmisbruk, viser ny studie fra NKROP-stipendiat Arne Jan Hjemsæter.

Av Frøy Lode Wiig

Studien som NKROP-stipendiat Arne Jan Hjemsæter har gjennomført, er unik fordi den har svært lang oppfølgingstid. Studien følger en gruppe personer som var til rusbehandling på institusjoner i Hedmark og Oppland i 1997 og 1998. Opprinnelig var rundt 290 pasienter med i prosjektet.

Deltakerne er blitt målt tre ganger: Første måling var i 1997/98, andre måling i 2004, mens Hjemsæter gjennomførte sin datainnsamling i 2015, 18 år etter den opprinnelige undersøkelsen.

Høy dødelighet

Resultater fra prosjektet viser at dødeligheten i gruppa er svært høy. I 2015-versjonen av målingen deltok kun 91 av de opprinnelige deltakerne. Noen ville ikke være med lenger, men hele en tredel av studiedeltakerne var døde 18 år etter første måling. Snittalderen på de døde var 55 år. I den nye studien “Mortality, cause of death and risk factors in patients with alcohol use disorder alone or poly-substance use disorders: a 19-year prospective cohort study” kartlegger Hjemsæter og hans medforfattere hva pasientene døde av. Forskerne ønsket også  å finne ut om det fins bestemte risikofaktorer for tidlig død.

Les mer: Har kartlagt dødsårsaker blant rusmiddelmisbrukere (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: