Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Andre medisiner kan påvirke effekten av metadon (ROP)

mann som holder en tablett mellom fingrene
Kjønn og bruk av andre medikamenter kan påvirke konsentrasjonen av metadon i blodet. Ill.foto: Colourbox.

Enkelte medisiner fører til at man bør justere metadondosen dersom man går på substitusjonsbehandling, er hovedfunnet i en ny studie fra NKROP seniorforsker Jørgen Bramness og kollegaer.

Av Frøy Lode Wiig

Studien Methadone serum concentrations and influencing factors: A naturalistic observational study er nylig publisert  tidsskriftet Psychopharmacology. I studien har førsteforfatter Fatemeh Chalabianloo og hans kollegaer, blant annet NKROP seniorforsker Jørgen Bramness, undersøkt om og hvordan alder, kjønn og bruk av andre medikamenter kan påvirke konsentrasjonen av metadon i serum.

Forskerne har undersøkt 4425 prøver tatt i tidsrommet 1999 til 2017 fra rundt 1700 brukere som gikk på substitusjonsbehandling. Resultatene viser at både kjønn og medisinbruk har betydning for konsentrasjonen av metadon. Det betyr at klinikere bør være påpasselig med å justere metadondosen for å sikre god behandlingseffekt og unngå bivirkninger, skriver forskerne.

Les mer: Andre medisiner kan påvirke effekten av metadon (ROP)

Skåringsverktøyet DIEPPS for vurdering av ekstrapyramidale bivirkninger oversatt til norsk

skjemautfylling lege med pasient
Det kreves en del kunnskaper for å bruke DIEPPS. Ill.foto: Colourbox.

DIEPPS, et skåringsverktøy for ekstrapyramidale symptomer som kan oppstå som bivirkning av behandling med antipsykotika, har blitt oversatt til norsk. ROP, Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, har lagt det ut fritt tilgjengelig på Internett.

Skåringsverktøyet vurderer alvorligheten av medikamentinduserte ekstrapyramidale symptomer.

For å bruke skalaen, bør man ha klinisk erfaring og tilstrekkelig kunnskap om vurdering av nevrologiske symptomer, og man skal også ha tilstrekkelig opplæring og kunnskap i hvordan skalaen skal brukes for å kunne sikre sammenlignbare data. Skalaen er fritt tilgjengelig for ikke-kommersiell bruk.

Skåringsverktøyet ble oversatt i forbindelse med studien Drug-Induced Extrapyramidal Symptoms Scale of the Norwegian version: inter-rater and test–retest reliability

Les mer: DIEPPS skala og bruksanvisning

Relevante søkeord: skåringsverktøy, ekstrapyramidale symptomer, bivirkninger, antipsykotika

Nye legemidler tilgjengelige i LAR (ROP)

ung narkoman mann
Levometadon kan være et alternativ for pasienter som ikke tåler vanlig metadon. Ill.foto: Colourbox.

Legemidlene Levometadon og langtidsvirkende buprenorfin er nå godkjent til behandling av voksne med opioidavhengighet.

Av Frøy Lode Wiig

Denne måneden godkjente helsemyndighetene bruk av Levometadon (Levopidon) i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). I sommer ble også langtidsvirkende buprenorfin (depot) tilgjengelig for pasienter i LAR.

Levometadon er et alternativ for pasienter som ikke tåler vanlig metadon, eller pasienter som har fått eller står i fare for å få hjertebivirkninger av vanlig metadon. Levometadon tas som mikstur, vanligvis en gang daglig på samme måte som vanlig metadon. Utfordringen er at Levometadon er mer potent enn metadon, og det har vært bekymring i fagmiljøet for feildoseringer og forvekslinger, og dermed fare for overdoser. Levometadon ble godkjent av Beslutningsforum for nye metoder den 23. september.

Les mer: Nye legemidler tilgjengelige i LAR (ROP)

Retningslinjer innen rus og avhengighet oppdatert

narkoman kvinne ved WC
Det finnes et eget pakkeforløp for gravide rusmisbrukere. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer på ett sted og har bygget opp en stor samling for behandling av psykiske lidelser.

De fleste retningslinjene i samlingen innen rus- og avhengighetsfeltet er norske, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. I samlingen inkluderer vi også veiledere og pakkeforløp.

Du finner retningslinjene for rus og avhengighet under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. To sentrale retningslinjer er

Planleggingsverktøyet for individuell plan ble sist oppdatert i 2015.

Når du går inn på Helsebiblioteket > Psykisk helse > Rus og avhengighet  > Retningslinjer, vil du se alle retningslinjene for rus og avhengighet. Du kan også velge et tema i nedtrekksmenyen til venstre og velge for eksempel bare Tobakk.

Aktuelle lenker:

Rus og avhenghet – Retningslinjer (Helsebiblioteket)

Helsebibliotekets retningslinjesamling for psykiske lidelser

Helsebibliotekets retningslinjesamling for somatiske lidelser

Alvorlige svakheter i tilbudet til ROP-brukere (ROP)

rapportforside
En ny rapport avdekker mangelfull kartlegging og utredning.

Det er alvorlige svakheter i tjenestetilbudet til ROP-brukere i både kommuner og helseforetak, er konklusjonen etter landsomfattende tilsyn.

Av Frøy Lode Wiig

Statens helsetilsyn har nå publisert rapportene fra de to landsomfattende tilsynene som ble gjennomført av fylkesmennene i 2017 og 2018. Det ble gjort tilsyn med både kommunale- og spesialisthelsetjenester til personer med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.

«Funnene viser alvorlige svakheter i styring og ledelse både i kommuner og helseforetak,» skriver Helsetilsynet.

Mangelfull utredning

Blant funn som gikk igjen i tilsynene var at de som hadde ansvar for tjenestene, ikke hadde sørget for tilstrekkelig kartlegging og utredning av pasienter og brukere.

Les mer:  Alvorlige svakheter i tilbudet til ROP-brukere (ROP)

Bruk av avhengighetsskapende opioider øker raskt i Norden (ROP)

mann som har brystsmerter
Forskrivning i Danmark, Norge og Sverige har blitt kartlagt. Ill.foto: Colourbox. Ill.foto: Colourbox.

Forskrivning av den smertestillende medisinen oksykodon har økt kraftig i Norden de siste 12 årene. Norske forskere advarer mot utviklingen.

Av Sissel Drag

Den betydelige økningen i forskrivning av oksykodon, som er ekstremt avhengighetsskapende, er overraskende og bekymringsfullt. Dette er noe myndighetene bør holde et øye med, noe de heldigvis viser at de gjør i den nye overdosestrategien, sier forsker Ashley Muller, tidligere ved SERAF og i dag ansatt ved Folkehelseinstituttet.

Hun har nylig publisert studien Prescribed opioid analgesic use developments in three Nordic countries, 2006–2017 i tidsskriftet Scandinavian Journal of Pain. I studien har Muller og kollegaer kartlagt forekomsten av forskrivning av opioider for kronisk smerte i løpet av de siste 12 årene i Danmark, Norge og Sverige.

Les mer: Bruk av avhengighetsskapende opioider øker raskt i Norden (ROP)

Økt mentalisering hos foreldrene gir barnet en bedre start (ROP)

Mor og barn leker
43 småbarnsmødre deltok i en ny studie. Ill.foto: Colourbox.

Småbarnsforeldre med rusmiddelproblemer trenger å trene opp evnen til selvmentalisering og kognitiv fleksibilitet for å gi barnet en bedre oppvekst, anbefaler forsker og kliniker Ulrika Håkansson.

Av Sissel Drag

Å ha rusmiddelproblemer kan svekke evnen til å skjøtte foreldrerollen og ha omsorgen for små barn. En gruppe norske forskere har undersøkt sammenhengen mellom evnen til refleksjon (refleksiv fungering: RF) og evnen til å utøve (eksekutiv fungering: EF) hos småbarnsmødre med rusmiddelproblemer i studien Parental reflective functioning and executive functioning in mothers with substance use disorder.

Førtitre småbarnsmødre med en problematisk bruk av rusmidler deltok i studien. Forskerne brukte et sett med nevropsykologiske tester og verktøyet Parent Development Interview for å vurdere henholdsvis eksekutiv fungering og refleksiv fungering hos deltakerne.

Les mer: Økt mentalisering hos foreldrene gir barnet en bedre start (ROP)

Meir tid på sosiale medium gav litt meir depresjon, åtferdsproblem og drikking (FHI)

tenåringer som tar selfie
Det er liten samanheng mellom bruk av sosiale media og psykiske problem. Ill.foto: Colourbox.

Dersom vanleg norsk ungdom aukar bruken av sosiale medium med tre timar per dag, vil det berre føre til ein liten auke i depresjon, åtferdsproblem og alkoholbruk. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.  

– Funna våre tilseier at foreldre i liten grad treng å bekymre seg for at ungdommane deira vil bli deprimerte av å bruke sosiale medium, seier Geir Scott Brunborg, forskar ved Folkehelseinstituttet.

– Ein kunne tenke seg at ungdom vart deprimerte av å samanlikne seg med andre på sosiale medium. Eller vart deprimerte av for lite kontakt med venner ansikt-til-ansikt. Men studien vår fann at samanhengen var svak, seier Brunborg.

Les meir: Meir tid på sosiale medium gav litt meir depresjon, åtferdsproblem og drikking (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: