Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Hver tiende som dør i selvmord har vært til rusbehandling (NAPHA)

Rusmisbruker gjør klar heroin i en skje
Ti prosent av alle selvmord i Norge skjedde under eller etter behandling i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Ill.foto: Colourbox

Hver tiende som dør i selvmord har vært til rusbehandling -En stor og viktig gruppe å nå for å klare å forebygge flere selvmord, mener forsker og psykologspesialist Fredrik Walby.

Av Roald Lund Fleiner

Han ledet arbeidet med en ny rapport, som viser at 480 selvmord i perioden 2009-2017 skjedde under eller etter behandling i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

– Dette utgjør 10 prosent av alle selvmord i Norge i samme periode. Det er en stor og viktig gruppe å nå for å klare å forebygge flere selvmord. Selvmordsforebygging må integreres i alle tjenester, sier Walby, som er forsker og psykologspesialist ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

– Overgangen må planlegges bedre

Han mener det har vært for lite fokus på å forebygge selvmord blant mennesker som er eller har vært i behandling for rusproblemer. Han peker på behov for bedre hjelp i overgangen etter utskrivning fra opphold i TSB.

– De kommer fra tett oppfølging, og over i en situasjon der de selv må håndtere ruskontroll, angst, depresjon og mange andre problemer. Det er viktig at denne overgangen planlegges mer systematisk, i samarbeid mellom TSB og de som skal følge opp videre, som ofte vil være kommunen, sier Walby.

Les mer: Hver tiende som dør i selvmord har vært til rusbehandling (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Her finner du skåringsverktøy for rusproblemer

ung narkoman mann
Helsebiblioteket har samlet tester for forskjellige typer avhengighet. Ill.foto: Colourbox.

Behandler du pasienter med rus- og avhengighetsproblemer? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester på Helsebiblioteket.

Helsebiblioteket har samlet skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk. Slike tester finnes for de fleste områder innen psykisk helse. Skåringsverktøy er blant Helsebibliotekets mest brukte ressurser.

Rus- og avhengighetstestene finner du på sidene for rus og avhengighet. Her finner du mye brukte tester som AUDIT, DUDIT, TWEAK, Bendep-SRQ med flere. DUDIT finnes også i en samisk versjon.

Testene dekker i skrivende stund temaene:

For barn og ungdom finnes det et eget tilleggshefte av Kiddie-SARS som vurder rusmisbruk.

Det finnes et eget skåringsverktøy for å vurdere bedring av rusmisbruk: SURE – Substance Use Recovery Evaluator.

Testene skal kun brukes av fagfolk med tilstrekkelig kompetanse. Selvutfyllingsskjemaer kan utfylles av pasienter veiledet av kyndig fagperson.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler? Send oss gjerne en mail.

Aktuelle lenker:

Alle skåringsverktøy om rus på Helsebiblioteket

Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 18.04.2016.

Røyking på historisk bunnivå (ROP)

sigarettrøyking
Somatisk sykdom er vanligste dødsårsak blant mennesker med ROP-lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Nå røyker kun ni prosent av den norske befolkningen, men andelen er langt høyere blant ROP-brukere. NKROP-leder Lars Lien maner til økt røykeslutt-innsats i rusbehandling og psykisk helsevern.

Av Frøy Lode Wiig

For 20 år siden røykte hver tredje nordmann daglig. Nå viser nye tall fra Helsedirektoratet at andelen dagligrøykere i den norske befolkningen er ni prosent. I aldersgruppen 16-24 år er det bare to prosent som røyker daglig. For 20 år siden røykte 17 prosent av ungdommen. Blant personer med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse er røyketallene langt høyere. Det liker NKROP-leder Lars Lien dårlig. Han minner om at mennesker med ROP-lidelser lever i snitt minst tjue år kortere enn resten av befolkning, og at de vanligste dødsårsakene er somatisk sykdom.

Les mer: Røyking på historisk bunnivå (ROP)

Gratis nettkurs i kartleggingsverktøy (ROP)

skjemautfylling lege med pasient
Bruk av kartleggingsverktøy anbefales. Ill.foto: Colourbox.

Helsetilsynet har avdekket mangelfull kartlegging av ROP-brukere. Nå tilbys gratis nettkurs i sentrale kartleggingsverktøy på ROP-feltet.

Av Frøy Lode Wiig

Nettkurset i kartleggingsverktøy er initiert av Drangedal kommune og utarbeidet i et samarbeid mellom KoRus Sør og Borgestadklinikken. Kurset tar for seg sentrale kartleggingsverktøy på rus- og psykisk helse feltet. Verktøyene som det gis opplæring i er: AUDIT, Alkohol-E, DUDIT, DUDIT-E, SCL-10 og Miniscreen.

Mangelfull kartlegging I det landsomfattende tilsynet av tjenester til mennesker med psykisk lidelse og samtidig rusmiddelproblem, var konklusjonen at «det hadde sviktet i tjenestene i det store flertallet av kommuner og helseforetak.» Ett av funnene som gikk igjen var mangelfull kartlegging og utredning av pasienter. «De som tilbyr tjenester, må sammen med pasientene og brukerne få et mest mulig komplett bilde av den enkeltes samlede lidelser, problemer, livsutfordringer og ressurser, for å kunne gi et helhetlig tilbud,» understreker Helsetilsynet i rapporten. Bruk av kartleggingsverktøy anbefales.

Les mer: Gratis nettkurs i kartleggingsverktøy (ROP)

Nytt kartleggingsverktøy lansert: ROPscreen (ROP)

Ung mann på madrass med røyk og glass
ROPscreen er utviklet for å avdekke psykisk lidelse hos personer med rusmiddelproblemer. Ill.foto: Colourbox

ROPscreen kan være nyttig for både kommune og spesialisthelsetjeneste, som screener for primære psykiske lidelser hos personer med rusmiddelproblemer.

Av Tore Willy Lie

Det er vanlig at personer med rusmiddelproblemer også har psykiske lidelser, men av ulike årsaker er dette ofte ikke avdekket. ROPscreen er utviklet (av oss) for på en god måte å kunne avgjøre om det kan foreligge en psykisk lidelse hos personer med rusmiddelproblemer.

Målet er å gjøre det enkelt og gjennomførbart å oppfylle kravet i anbefaling 17 i ROP-retningslinjen, som sier: «Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet, har rusmiddelproblemer, må psykisk helse kartlegges». Dette gjelder alle deler av hjelpeapparatet i kommunene (inkludert fastlegen og NAV) og spesialisthelsetjenesten.

Les mer: Nytt kartleggingsverktøy lansert: ROPscreen (ROP)

Bruk av narkotika forbudt, men ikke straffbart (ROP)

mann som røyker marihuana
Rusreformen innebærer ikke forslag om legalisering av omsetning av narkotika. Ill.foto: Colourbox.

Mange mener mye om forslaget til ny rusreform. Hvilke endringer har Rusreformutvalget foreslått og hvorfor?

Av Frøy Lode Wiig

For å kunne forsvare bruk av straff, må vi være sikre på at straff har ønsket effekt. Vi mener straff er feil virkemiddel for å redusere narkotikabruk, sa Runar Torgersen da han presenterte Rusreformen på Fagrådets Høringskonferanse i Oslo i slutten av januar. Torgersen er førstestatsadvokat og har ledet Rusreformutvalget.

Utvalgets mandat var å undersøke hvordan man kan overføre samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten. Kongstanken bak reformen er at mennesker som bruker illegale rusmidler skal bli møtt med tilbud om hjelp, ikke straff.

− All befatning med narkotika vil fortsatt være forbudt. Rusreformen innebærer ikke forslag om legalisering av omsetning av narkotika, fastslo utvalgsleder Torgersen.

Les mer: Bruk av narkotika er forbudt, men ikke straffbart (ROP)

Dataspill som problem – og løsning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung gutt som spiller dataspill
Det er viktig å skille mellom pengespillavhengighet og dataspillavhengighet. Ill.foto: Colourbox.

«Med ondt skal ondt fordrives», heter det. Ved Oslo universitetssykehus bruker man blant annet dataspill som belønning hos dataspillavhengige og skolevegrende ungdommer.

Av Gaute Godager

Regulering av barn og ungdoms forhold til og bruk av skjerm er en vanlig utfordring for foreldre. Ukentlig skrives det mye om «farlige spill» – som «Fortnite» – i mediene. Bekymringen hos foreldre kan dreie seg om dataspilling som tar overhånd, men også om mobilbruk nattestid, bekymring for dårlig fysisk form og manglende sosial kompetanse, for å nevne noe.

«Spillavhengig» brukes av mange foreldre for å beskrive hvordan barnet deres forholder seg til datamaskinen sin. På skoler landet over organiseres det kurs for foreldre for å forebygge slike og andre tilstander. Men hvordan ville det være å bruke avhengigheten av skjerm og spill til nettopp å motivere skolevegrere til å gå på skolen, til å gå i behandling eller til å delta i egen tilfriskning?

Denne «Fra praksis»-artikkelen vil handle om en slik metode. Vi forsøker å snu problemet til å bli en del av løsningen. Diagnosen «spillavhengighet» handler tradisjonelt om pengespillavhengighet. ICD-10s «F63.0 Patologisk spillelidenskap» (engelsk: «Pathological Gambling») brukes om de som «spiller seg fra gård og grunn». En egen diagnose for dataspillavhengighet er på vei inn med ICD-11, som nå er lansert på engelsk.

Det er uansett et stort behov for å skille mellom pengespillavhengighet og dataspillavhengighet. Det er stort sett forskjellige grupper mennesker, forskjellig prognoser og forskjellige avhengighetsmekanismer.

Nyere forskning kan likevel tyde på at problemdataspilling kan være en forløper for gamblingproblemer. (Molde et al., 2018) Hvordan ville det være å bruke avhengigheten av skjerm og spill til nettopp å motivere skolevegrere til å gå på skolen, til å gå i behandling eller til å delta i egen tilfriskning? I Norge vil likevel de fleste snakke om spillavhengighet når de beskriver et barn som spiller mye. Mange får kanskje fantasier om en «usosial, litt overvektig gutt». Få tenker på at en mor som bare MÅ ta en runde «Candy Crush» på mobilen, kan være avhengig. Årsaken til det er at de fleste forstår at mor går på jobb, er sosial og fikser livet, uavhengig av hvor mye hun bruker mobilen.

Det er med andre ord ikke det å spille mye dataspill som i seg selv er problematisk, men funksjonsfallet du kan få.  En av de mest alvorlige typene funksjonsfall er skolevegring. Skolevegring kan enten handle om å fysisk ikke gå på skolen, ikke klare å være på skolen hele dagen, eller, i noen tilfeller, å være der kun fysisk, men uten å delta. Det er også verdt å nevne at mange av de samme ungdommene som er «vegrere» på barne- og ungdomstrinnet, blir drop-outs i videregående. Du skal ikke ha jobbet lenge i barne- og ungdomsfeltet før du møter skolevegrende og dataspillende unge jenter og gutter. Å hjelpe dem er ofte vanskelig. Å falle ut av skolen er et alvorlig symptom på ting som ikke er bra, og det er ofte sammensatte problemer og diagnoser som ligger bak. Det er ofte ikke behov for en ny diagnose for å gi rett til behandling.

Les mer: Dataspill som problem – og løsning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Heroin ned fra narkotikatoppen (FHI)

injeksjonsutstyr og en menneskehånd
Heroin var ikke lenger den vanligste årsaken til narkotikadødsfall. Ill.foto: Colourbox.

For tredje år på rad var andre opioider enn heroin den hyppigste årsaken bak narkotikautløste dødsfall, viser 2018-statistikken fra Dødsårsaksregisteret.

De nye tallene ble publisert i Dødsårsaksregisterets statistikkbank den 4. desember. Her kan man sammenligne 2018-tallene for alle de viktigste dødsårsakene med historiske tall, og lage egne tabeller etter blant annet kjønn, alder, dødsårsak og dødssted. Her kan du lese mer om 2018-tallene for narkotikautløste dødsfall i Norge i 2018. I Kommunehelsas statistikkbank finner du statistikk for narkotikautløste dødsfall, tall for kommuner og fylker.

Les mer: Heroin ned fra narkotikatoppen (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: