Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Alkoholsalget noe ned siden 2008 (FHI)

Kvinners drikking før svangerskapet har sammenheng med barnets problemer seinere. Ill.foto: Colourbox.
Fra 1995 har vinomsetningen vært høyere enn brennevinsomsetningen målt i liter ren alkohol. Ill.foto: Colourbox.

Innenlands omsetning av alkohol per innbygger nådde en topp i 2008 med 6,8 liter ren alkohol. Omsetningen er gradvis redusert til 6,0 liter i 2015.

Det viser Folkehelseinstituttets statistikkrapport Rusmidler i Norge 2016. Vinmonopolet står for rundt halvparten av denne omsetningen, mens dagligvare- og utelivsbransjen står for resten. I tillegg kommer alkoholforbruk i form av hjemmeprodusert alkohol, smuglervarer og turistimport (taxfree).

Les mer: Alkoholsalget noe ned siden 2008 (FHI)

Bokanmeldelse: Hvordan fange opp narkotikabruk? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Bokforside
Oppdatert om nye rusmidler.

Tegn og symptom er en arbeidsteknikk brukt av politiet for å avdekke og forebygge bruk av narkotika.

Av Frøy Lode Wiig

En nyutgitt bok presenterer metoden. Arbeidsteknikken «Tegn og symptom» kan brukes for å ivareta egen eller publikums sikkerhet og i forbindelse med forebyggende arbeid.

Teknikken brukes blant annet i etterforskning og i trafikkovervåkning og kontroll, men er også aktuell for ansatte i kriminalomsorgen, tollvesenet, Forsvaret, helsevesenet, skolen og sjåføropplæringen.

Les mer: Hvordan fange opp narkotikabruk? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Tiltak for røykeslutt hos personer i behandling for stoffmisbruk (Cochrane Library)

Den vanligste inntaksmåten av syntetiske cannabinoider er røyking. Ill.foto: theprint, iStockphoto
Røykeslutt-tiltak forverrrer ikke resultatene av rusavvenning. Ill.foto: theprint, iStockphoto

Hjelper røykesluttiltak som gis under rusavvenning eller under rekonvalesens røykere til å slutte? Dette er temaet for en systematisk oversikt publisert i  databasen Cochrane Library i november 2016.

Tobakksbruk er en viktig og unngåelig årsak til dødsfall i hele verden, og utbredelsen av røyking er spesielt høy blant folk som er avhengige av alkohol eller narkotika. Folk som behandles for slik avhengighet, har vanligvis ikke blitt tilbudt behandling for å slutte å røyke samtidig.

Det har vært bekymring for at å prøve å slutte å røyke kan gjøre det mindre sannsynlig at folk i avhengighetsbehandling klarer å komme seg ut av rusavhengigheten.

Metode

Forskerne så etter studier som inkluderte røykere som enten var i behandling eller hadde fullført behandling for stoffmisbruk, på sykehus, som dagpasienter eller i primærhelsetjenesten, og randomiserte dem til enten røykesluttbehandling eller en kontrollgruppe. De fant 34 studier. Røykesluttbehandlinger inkluderte rådgiving, atferdsterapi, legemidler, eller en kombinasjon av rådgivning og legemidler. Personene i kontrollgruppen mottok standard behandling, kortfattet råd om røykeslutt, eller ble satt på en venteliste for å få behandling seinere.

De fleste studiene vurderte antallet personer som hadde sluttet å røyke minst seks måneder etter at de begynte behandlingen, men også studier som gikk over kortere tid, ble inkludert.

Resultater

Elleve studier med 1808 personer testet effekten av forskjellige typer legemidler. Det ble funnet dokumentasjon for at folk som hadde mottatt legemidler, hadde hatt større suksess i å slutte å røyke.

Tolv studier med 2229 personer testet behandlinger som kombinerte legemidler og rådgivning. Det ble funnet dokumentasjon for at folk som hadde fått kombinert behandling hadde hatt større suksess i å slutte å røyke.

Elleve studier med 1759 personer testet effekten av rådgivning sammenliknet med vanlig behandling. Det ble ikke funnet noen effekt av rådgivning alene.

Elleve studier med 2231 personer rapporterte om folk hadde klart å holde seg unna alkohol og narkotika. Røykeslutt-tiltak så ikke ut til å ha fått deltakerne til å vende tilbake til alkohol- eller annet rusmisbruk.

Forskerne fant ingen dokumentasjon for at det utgjorde noen forskjell om folk ble gitt røykesluttbehandling samtidig som de startet rusavvenning eller at de var i remisjon.

Resultatene var de samme enten folk ble behandlet for alkoholavhengighet eller andre stoffer som heroin.

Studiekvalitet

Forskerne anslo kvaliteten på studiene til å være lav. Mange studier gav ikke nok detaljer om metodene de brukte. Studiene så på svært forskjellige typer behandling, noe som gjorde sammenlikninger vanskelige.

Cochrane Library

Cochrane Library er en database over oppsummert medisinsk forskning som produseres gjennom et internasjonalt samarbeid, Cochrane Collaboration. Helsebiblioteket har kjøpt fri tilgang for alle med norsk IP-adresse

Les mer: Interventions for tobacco use cessation in people in treatment for or recovery from substance use disorders

Psykisk helse hos pårørende til mennesker med ruslidelse (Sykepleien)

Full mann lent over bordet, kvinne står bak
En ny studie viser at pårørende til rusmisbrukere ofte har psykiske helseplager. Ill.foto: Colourbox.

Det kan være svært belastende å være pårørende til rusmisbrukere. Helsepersonell kan hjelpe pårørende med å finne strategier som ivaretar og bedrer deres psykiske helse.

Av Tone Larsen Hoel og Amy Østertun Geirdal  

Bakgrunn: Rusmisbruk kan være svært belastende for rusmisbrukerens pårørende.

Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke grad av belastning, bruk av mestringsstrategier og psykisk helse, og sammenhengen mellom disse variablene, hos pårørende til rusmisbrukere.

Metode: Vi gjennomførte den kvantitative tverrsnittsstudien høsten 2014. For å rekruttere pårørende kontaktet vi hjelpeinstanser og mestringstilbud i Telemark. Spørreskjema inneholdt spørsmål om demografiske og rusrelaterte forhold, belastning (The Burden Assessment Schedule 20), psykisk helse (The General Health Questionnaire 12) og mestring (The Brief Coping Orientation to Problems). Resultat: Førtifire kvinner og tre menn (n = 47) deltok i studien. Gjennomsnittsalder og gjennomsnittlig antall år i pårørenderollen var henholdsvis 50 og 15 år. De pårørende viste en betydelig grad av belastning og psykiske symptomer. De rapporterte at de brukte både problem- og emosjonsfokuserte mestringsstrategier for å håndtere situasjonen som pårørende. Økt belastning viste en sammenheng med økte psykiske symptomer og mer planlegging, mens en større grad av akseptering hadde sammenheng med færre psykiske plager.

Konklusjon: Pårørende til rusmisbrukere har store belastninger og psykiske helseplager og anvender både problem- og emosjonsfokuserte strategier for å mestre utfordringene. Når hjelpeapparatet møter de pårørende, bør de fokusere på å gi støtte og bistand til at de pårørende kan ta bevisste valg av hensiktsmessige mestringsstrategier.

Les mer: Belastning, mestring og psykisk helse hos pårørende til mennesker med ruslidelse ( Sykepleien)

Mest tenåringsdrikking i lavere sosiale lag (FHI)

Tenåringer som drikker alkohol
Lav sosial status var også forbundet med større aksept for tenåringsdrikking fra foreldrenes side. Ill.foto: Colourbox.

Ungdom i lavere sosiale lag drikker mer enn andre. Forskjeller i foreldrenes oppdragelsesstil og alkoholvaner er mulige forklaringer på sammenhengen, ifølge en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Addiction.

Studien bygger på en spørreundersøkelse av snaut 18.000 ungdommer i alderen 13-18 år. Deltakerne var elever ved 82 forskjellige skoler, fordelt på 16 norske kommuner i ulike landsdeler.

– Vi fant et tydelig mønster: Tenåringer med lavt utdannede foreldre drakk alkohol hyppigere og var langt oftere fulle enn andre. De hadde også en tidligere alkoholdebut, sier Hilde Pape, forsker ved Folkehelseinstituttet. Det samme gjaldt tenåringer med arbeidsledige eller trygdede foreldre. I studien som Pape har utført sammen med Thor Norström (Stockholms universitet/Folkehelseinstituttet) og Ingeborg Rossow (Folkehelseinstituttet), ble også kjennetegn ved foreldre i ulike sosiale lag kartlagt.

– Vi fokuserte på foreldrenes generelle og alkohol-relaterte oppdragelsesstil, og på det å være beruset i nærvær av egne tenåringsbarn, sier Pape. Hensikten var å finne mulige forklaringer på de sosiale forskjellene i de unges bruk av alkohol.

Les mer: Mest tenåringsdrikking i lavere sosiale lag (FHI)

Rus og psykiatri dominerer Fritt behandlingsvalg (Dagens Medisin)

Kokainsniffing
Rusbehandling står for en stor del av kostnadene ved Fritt behandlingsvalg. Ill.foto: Istockphoto

Rus og psykiatri står for størstedelen av utbetalingene fra Fritt behandlingsvalg.

Anne Grete Storvik

Den første såkalte «følge-med»-rapporten for Fritt behandlingsvalg (FBV) – etter at ordningen ble innført 1. november 2015 – er nå klar.

55,5 millioner

Ved utgangen av november 2016 var det utbetalt 55,5 millioner kroner i ordningen. Nærmere 60 prosent av utbetalingene er tilknyttet aktivitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Ordningen ble etablert i november 2015 og omfatter også de eksisterende ordningene Fritt sykehusvalg og tiltak (økt bruk av anbud og avvikling av aktivitetsbestillingen). Gjør det mulig for private tilbydere uten avtale med RHF å utføre tjenester finansiert av det offentlige gjennom Godkjenningsordningen.

Målene er: Reduserte ventetider, økt valgfrihet for pasientene samt å stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.

– Psykisk helsevern og rus i godkjenningsordningen er knyttet til døgnvirksomhet, og man får finansiert for hvert døgn pasienten er til behandling. Ettersom døgnbehandling normalt er mer ressurskrevende, har pasientene gjerne flere ukers behandlingsopphold. Derfor blir andelen så høy, sier avdelingsdirektør Lars Rønningen i Helsedirektoratet.

Les mer: Rus og psykiatri dominerer Fritt behandlingsvalg (Dagens Medisin)

Reduksjon av tvangsinnleggelser fra legevakt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ill.foto: 1001nights, iStockphoto
Fokuserte tiltak førte til holdningsendring hos personalet. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto.

Gjennom fokuserte tiltak reduserte Psykiatrisk legevakt i Oslo andelen tvangsinnleggelser fra 80 til 42 prosent. Antallet innleggelser ble samtidig redusert med 43 prosent.

Ewa Ness, Ole Steen, Jon G. Reichelt og Fredrik A. Walby

Hensikten med denne artikkelen er 1) å beskrive de ulike tiltakene vi iverksatte ved Psykiatrisk legevakt i tidsrommet 2001 til 2013 for å redusere antall tvangsinnleggelser, og 2) å beskrive utviklingen i antallet innleggelser fra Psykiatrisk legevakt til sykehus i samme periode. Vi er ikke kjent med andre undersøkelser som har vist reduksjon i tvangsinnleggelser.

Les mer: Reduksjon av tvangsinnleggelser fra legevakt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mange veteraner søker ikke hjelp for psykiske lidelser (Dagens Medisin)

Soldat på et jorde
Mange soldater får psykiske seinskader etter oppdrag. Ill.foto: Colourbox.

Nær tre av fire som har tjenestegjort i Afghanistan og som fikk alvorlige psykiske problemer, hadde ikke søkt hjelp.

Lisbeth Nilsen

Det viser en undersøkelse som er publisert i Tidsskriftet for Norsk Psykologforening. Studien omfatter 7155 personer som hadde tjenestegjort i Afghanistan i perioden 2001–2011, og 4053 av disse besvarte spørreundersøkelsen. Blant de 246 som oppfylte kriteriene for en psykisk lidelse, hadde snaut 73 prosent ikke søkt om hjelp. Dette gjaldt over halvparten av dem med depresjon, angst eller posttraumatisk stresslidelse.

Hele 80 prosent av dem med alkoholproblemer hadde ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet, og det samme gjaldt nær 65 prosent av med søvnvansker.

Les mer: Mange veteraner søker ikke hjelp for psykiske lidelser (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: