Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Pasienter med rusproblematikk reinnlegges oftere enn andre pasienter i psykisk helsevern (Helsedirektoratet)

Rusmisbruker gjør klar heroin i en skje
Det er viktig å være oppmerksom på rusproblematikk, ikke minst etter utskrivning fra døgnbehandling. Ill.foto: Colourbox

Pasienter i behandling i psykisk helsevern for voksne havner oftere raskt tilbake i behandling etter utskrivning dersom de har rusproblematikk i tillegg til den psykiske lidelsen.

Denne pasientgruppen har kortere døgnopphold, er oftere innlagt som øyeblikkelig hjelp og har oftere poliklinisk kontakt med tjenesten etter utskrivning enn pasienter som ikke har rusproblematikk. Samlet sett ble 17 prosent av de avsluttede døgnbehandlingene i psykisk helsevern for voksne etterfulgt av en øyeblikkelig hjelp-innleggelse (reinnleggelse) innen 30 dager. For pasienter i behandling for personlighetsforstyrrelser ble om lag en tredjedel av utskrivningene etterfulgt av en reinnleggelse. For disse pasientene økte omfanget av reinnleggelser fra 2012-13 til 2015-16. I 2015-2016 ble 8 prosent av utskrivningene fra psykisk helsevern for voksne etterfulgt av en ny innleggelse (ikke øyeblikkelig hjelp) innen 30 dager. Ytterligere 44 prosent hadde kontakt med en poliklinikk. Dette er en økning på 4 prosentpoeng fra 2012-2013. Når det gjelder pasienter utskrevet fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har to tredjedeler av pasientene en ny kontakt med TSB eller psykisk helsevern innen 30 dager. Analysene viser at andelen med ny kontakt økte med åtte prosentpoeng fra perioden 2012-13 til årene 2015-16. Økningen gjaldt særlig poliklinisk kontakt med TSB etter utskrivning. Geografisk ser vi at det er mindre poliklinisk kontakt etter utskrivning i Helse Nord enn i de andre regionene. Dette gjelder både for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

– Dette understreker behovet for å ha oppmerksomhet på rusproblematikk blant pasientene i psykisk helsevern; både med hensyn til å avdekke rusproblemene og ikke minst oppfølgingen av denne pasientgruppene etter utskrivning fra døgnbehandling, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet.

Les mer i analysenotatene:

Forløp etter utskrivning fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (Helsedirektoratet)

Forløp etter utskrivning fra psykisk helsevern for voksne (Helsedirektoratet)

Les mer: Pasienter med rusproblematikk reinnlegges oftere enn andre pasienter i psykisk helsevern

En tredjedel av LAR-brukere har ADHD (ROP.no)

Narkoman kvinne som varmer narkotika på toalett.
Ruspasienter med ADHD fikk en dårligere livssituasjon etter å ha gått inn i LAR. Ill.foto: Colourbox.

En ny norsk studie bekrefter at mange LAR-pasienter har ADHD, og at det ikke går så bra med denne gruppa i behandling.

Av Sissel Drag

– Vi visste fra før at ADHD forekommer ofte blant personer med rusavhengighet, men det var en overraskelse for oss å se hvor dårlig det går med denne pasientgruppa i LAR-behandling, sier seniorforsker ved NROP, Jørgen Bramness.

Bramness er del av forskergruppa som står bak studien «Attention Deficit Hyperactivity Disorder Symptoms are Common in Patients in Opioid Maintenance Treatment», som ble publisert i tidsskriftet European Addiction Research tidligere i år. Seniorforskeren forteller at kartlegging av ADHD blant brukere av legemiddelassistert rusbehandling er gjort i blant annet USA. Han er godt fornøyd med at dette nå er dokumentert også i Norge.

Studiens metode

Forfatterne intervjuet 175 personer i LAR-behandling i to runder i årene mellom 2012 og 2016. Deltakerne rapporterte selv om symptomer på ADHD ved hjelp av ASRS-skjemaet (Adult ADHD Self-Report Scale). Psykiske plager ble målt ved hjelp av kartleggingsverktøyet GSI (General Symptom Index) som måler angst og depressive symptomer.  ADHD hos en tredjedel I alt 33 prosent av deltakerne skåret positivt for ADHD. Deltakerne som skåret høyt var yngre enn de som skåret lavt for ADHD-symptomer. Høye skår på ASRS-skjemaet var forbundet med tyngre rusbruk og flere psykiske plager.   «Funnene våre framhever behovet for et mer systematisk fokus på ADHD blant LAR-pasienter for å kunne legge opp behandlingen på en hensiktsmessig måte», skriver forfatterne i konklusjonen.  Deltakerne som skåret positivt for ADHD, oppga at livssituasjonen deres ble verre da de gikk inn i LAR. De opplevde at de ikke fikk det nødvendige tilbudet om tiltak til å håndtere ADHD-lidelsen.  Bramness vil på ingen måte si at LAR er grunnen til at det går dårlig med brukergruppa, men tror rapportene kan tyde på at det ikke tas ekstra hensyn til diagnosen når de kommer inn i LAR. Blant annet kunne man vurdere medikamentell behandling av ADHD-lidelsen.

Les mer: En tredjedel av LAR-brukere har ADHD (ROP.no)

Kronikk: Tvangsinnleggelse for rusbehandling? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

heroinbruker liggende på gulvet
Alternativet til tvangsinnleggelse er som oftest ingen behandling – og med det gradvis forverring. Ill.foto: Colourbox

Noen rusmiddelavhengige er så nedkjørte at de vanskelig kan ta standpunkt til innleggelse eller medvirke til å komme i behandling. I dag har ikke leger mulighet til å tvangsinnlegge disse pasientene.

Av Øistein Kristensen, Anne Opsal og Thomas Clausen

Det kan imidlertid kommunens omsorgstjeneste. Det er nå dokumentert at tvangsinnleggelse har positiv effekt for noen rusmiddelavhengige. En norsk studie fra perioden 2013–17, der man undersøkte hvordan det gikk med tvangsinnlagte med rusbrukslidelser innlagt etter § 10.2 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) seks måneder etter utskrivning, viste at innleggelse i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ga bedre rusmestring og høyere livskvalitet.

Hovedtendensen var at forbedringene i rusmestring var noe mindre hos de tvangsinnlagte enn hos de frivillig innlagte. En firedel av de tvangsinnlagte var blitt avholdende, andre hadde redusert bruksfrekvensen.

Alternativet til tvangsinnleggelse er som oftest ingen behandling – og med det gradvis forverring. Hvis man tar dette i betraktning, må resultatene for tvangsgruppen vurderes som rimelig gode. Seks måneder etter utskrivning hadde 58 % av samtlige en statistisk signifikant bedret livskvalitet, og hos 26 % var det en betydelig bedring. Ingen var blitt dårligere. Det var ingen forskjell mellom gruppene frivillig innlagte og tvangsinnlagte. Tre av fire pasienter i studien var i ettertid positive til at tvang ble iverksatt.

En svensk kunnskapsoversikt med oppfølgingsstudier fra tre tidsperioder (1982–87, 1988–94 og 1995–2000) konkluderte med at gjennomsnittlig andel med redusert rusmiddelbruk ett år etter utskrivning fra tvangsbehandling var 30 %. Andelen helt rusfrie var 9 %. Oversikten avdekket en positiv tendens. I siste tidsperiode var det 38 % som hadde redusert rusmiddelbruken, og 14 % var helt rusmiddelfrie.

Les mer: Tvangsinnleggelse for rusbehandling? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Evaluering av Opptrappingsplanen for rusfeltet

Tidlig behandling var ett av hovedmålene i opptrappingsplanen. Ill.foto: Colourbox.

Første rapport fra evalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet gir status for feltet i 2016 (Helsedirektoratet)

​I 2015 la regjeringen frem en opptrappingsplan for rusfeltet for perioden 2016-2020. Planen skal sikre økt kapasitet og bedre kvalitet i tilbudet til rusavhengige. På oppdrag fra Helsedirektoratet skal Fafo (i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse og Ipsos) evaluere arbeidet underveis og etter planens utløp.

Evalueringsoppdraget startet opp i 2017 og varer frem til 2021. Det vil komme årlige statusrapporter, og den endelige resultat- og sluttevalueringen vil foreligge i 2021. Første statusrapport er en nullpunktsanalyse og har to hoveddeler:

  • Nullpunktsmåling: Statusrapporten presenterer en nullpunktsmåling på et sett av indikatorer som skal måle grad av måloppnåelse innenfor planens fem overordnede målsettinger. Rapporten gir status for feltet i 2016, mens nærmere analyser og tolkninger vil komme i neste statusrapport mot slutten av 2018.
  • Organisasjonsstudie: I evalueringen ser forskerne også på hvordan organiseringen av arbeidet og oppfølgingen av opptrappingsplanen med å iverksatte tiltak er hensiktsmessig for å nå mål og delmål.

Les mer: Evaluering av Opptrappingsplanen for rusfeltet (Helsedirektoratet)

Hold deg oppdatert med Helsebibliotekets tidsskrifter om rus og avhengighet

Unge mennesker som drikker øl sammen
Forbundet med hygge, men alkohol er også et av våre største helseproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall engelskspråklige tidsskrifter om rus. I tillegg lenker til Helsebiblioteket til fritt tilgjengelige tidsskrifter på skandinaviske språk.

Abonnementstidsskriftene er tilgjengelige gjennom pakker, og for å lese disse må du være logget på Helsebiblioteket, enten som personlig bruker eller ved å bruke en pc på arbeidsplassen. De fleste helseinstitusjoners IP-adresse blir gjenkjent av Helsebiblioteket og dets leverandører.

Generelle tidsskrifter om avhengighet:

Tidsskrifter om alkohol og narkotika:

Tidsskrifter om tobakk:

Du finner alle tidsskriftene om rus og avhengighet på Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 10.2.2014.

Snusbruken øker, men mange vil slutte (Helsedirektoratet)

Ung mann som tar snus.
Det er nå flere i Norge som snuser daglig enn som røyker daglig. Ill.foto: Colourbox.

Nesten 60 prosent av dem som snuser vurderer å slutte. Spare penger og unngå helserisiko er de viktigste årsakene til at de vil slutte.

​Den yngste aldersgruppen (18–34 år) svarer i større grad enn de eldre at de vurderer å slutte med snus. 29 prosent av dem som snuser har såpass konkrete slutteønsker at de vurderer å slutte innen tre måneder, viser en ny undersøkelse Respons Analyse har gjort for Helsedirektoratet blant 500 snusere.

Litt flere kvinner enn menn har slutteplaner.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 12 prosent av befolkningen bruker snus daglig. For første gang er det flere som snuser daglig enn det er som røyker daglig i Norge. Nesten 3 av 10 menn under 34 år snuser daglig, mens det er om lag 1 av 10 kvinner i samme aldersgruppe som snuser daglig.

– Det er særlig bekymringsfullt med den høye snusbruken blant unge kvinner. Snus er farlig for fosteret, og det kan være vanskelig å slutte med snus selv om man er gravid, sier avdelingsdirektør Jakob Linhave i Helsedirektoratet.

Les mer: Snusbruken øker, men mange vil slutte (Helsedirektoratet)

Brukertilfredshetsevaluering: Fornøyde med kommunale rustjenester (Helsedirektoratet)

Narkoman kvinne som varmer narkotika på toalett.
Mange trenger mer hjelp med å få et sted å bo. Ill.foto: Colourbox.

​Over halvparten av brukere av kommunale rustjenester er tilfredse med tilbudet, men fremdeles har mange behov for mer hjelp til å bo, komme i jobb eller komme i gang med utdanning.

– Bolig, jobb og utdanning er viktige elementer for å ha et godt liv. Men det kan også være krevende, og vi ser at mange personer med rusproblemer bør få bedre hjelp til dette, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.

Som en del av evalueringsprogrammet for å følge effektene av opptrappingsplanen for rusfeltet, ble det i 2017 gjennomført en nasjonal representativ brukertilfredshetsundersøkelse blant brukere av ulike kommunale rustjenester. KoRus Midt-Norge har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Les mer: Brukertilfredshetsevaluering: Fornøyde med kommunale rustjenester (Helsedirektoratet)

Vil hindre drop-out fra fysisk trening (ROP.no)

Spinning-klasse
Støtte fra andre er viktig for å unngå å droppe ut. Ill.foto: Colourbox.

Det er økt interesse for fysisk trening som del av rusbehandling. En ny studie har undersøkt hvorfor pasienter dropper ut av treningsopplegg. Enkle tiltak kan få flere til å fortsette, mener norsk forsker.

Av Sissel Drag

En gruppe danske forskere står bak studien «Exercising alcohol patients don’t lack motivation but struggle with structures, emotions and social context – a qualitative dropout study». Hensikten var å undersøke hvilke årsaker som lå til grunn for at pasienter i rusbehandling droppet ut av treningsopplegg knyttet til behandlingen. De viktigste grunnene til at deltakerne droppet ut av treningsopplegget var: Treningsformen var kjedelig og/eller kunne ikke utføres på grunn av skader.

Mangel på oppmuntring

Mangel på støtte fra de andre i gruppa eller motstridende interesser innad i gruppa: Noen ville bare trene, mens andre ville snakke om ting knyttet til alkohol og recovery. Skam, skyldfølelse: «Jeg er ikke like god som de andre i gruppa.» «Jeg føler meg lite attraktiv, overvektig – og jeg som pleide å være i god form…» «Tiltaket minnet meg om alkoholproblemet, mens jeg ønsker å gå videre.»

Om studien

Deltakerne i forskningsprosjektet ble rekruttert fra rusbehandlingsinstitusjoner i Danmark. Deltakerne ble tilbudt organisert trening som et tillegg til vanlig behandling ved problematisk alkoholbruk. Utgangspunktet var 175 personer, som ble randomisert til enten vanlig behandling eller til et seks-måneders treningsprogram. Kontrollgruppa ble gitt et treningsopplegg de kunne følge på egen hånd, mens tiltaksgruppa trente sammen med andre i et fast opplegg. Treningsformen var løping. Av de 175 personene som deltok i studien, droppet 65 deltakere ut. Av de 65 som ikke fullførte treningsopplegget, var det 17 personer som var villige til å stille til et «drop out-intervju». Datamaterialet i studien er basert på informasjon innhentet fra disse 17 personene.

Positive effekter av trening

Selv om de 17 deltakerne hadde droppet ut av treningsopplegget, hadde de hatt positive erfaringer med å ha deltatt på trening. De fremhevet at de hadde fått et eksempel på hvordan trening kunne fungere som en erstatning for alkohol i livene deres, og enkelte av deltakerne fant andre treningsformer som passet dem bedre, som svømming, sykling og treningssentre. I tillegg ble deltakerne minnet på de positive effektene av trening på den psykiske helsen, som mer glede, økt energi, forbedret konsentrasjon, mindre stress og større velvære. Mange oppga at de var blitt inspirert til å ha en mer fysisk aktiv livsstil, som å sykle til jobben eller finne noen å trene sammen med. Forfatterne av den danske studien foreslår at framtidige treningsopplegg for ruspasienter også omfatter sosio-psykologiske tiltak for å fremme sosial støtte fra de andre deltakerne i treningsgruppa og fra omgivelsene ellers.

Les mer: Vil hindre drop-out fra fysisk trening (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: