Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Risiko for misbruk av opioider etter operasjon

Operasjon
Rundt 0,6 prosent av dem som hadde gjennomgått en operasjon og fått opioider, utviklet avhengighet. Ill.foto: Colourbox

Tidsskrift for Den norske legeforening hadde i 2018 en artikkel om risiko for misbruk av opioider etter kirurgi. Artikkelen omhandlet en stor amerikansk studie som konkluderte med at 0,6 prosent av alle opererte pasienter som har fått opioider,  utvikler et misbruk.

Risikoen for å utvikle avhengighet øker hver gang man fornyer en resept på et opioid legemiddel etter et kirurgisk inngrep. Tidsskriftets artikkel referer til en amerikansk registerstudie, publisert i tidsskriftet BMJ, som omfattet over en million mennesker som hadde gjennomgått en operasjon.

I oppfølgingsperioden på median 2,7 år hadde rundt 0,6 % av alle som gjennomgikk et kirurgisk inngrep, utviklet et misbruk. Risikoen for misbruk var doblet hos dem som hadde fått fornyet resepten én gang. Faren for misbruk var assosiert med lengden på den postoperative smertebehandlingen, og hver reseptfornyelse økte risikoen for misbruk. Samtidig bruk av benzodiazepiner eller forskriving av hydromorfon eller oksykodon økte også risikoen.

I Norge har vi hatt føringer på at forskrivning av vanedannende legemidler skal være restriktiv. Spesielt overfor mennesker med rusproblemer har det vært ansett som viktig å holde igjen på sedativer og sovemidler. Om denne forskrivningspraksisen er i endring, diskuteres av Jørg Mørland og Helge Waal i kronikken Hele Felleskatalogen i behandling av rusmiddellidelser i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Mørland og Waal beskriver videre hvordan det i Danmark i dag skjer flere dødsfall knyttet til metadon enn til heroin. Folkehelseinstituttets statistikk for 2016 og 2017 viser at det nå også i Norge er flere som dør av metadon og andre opioider  enn av heroin.

Oppslagsverket UpToDate skriver at leger som forskriver opioider har en viktig rolle i å forebygge, identifisere og håndtere problemer relatert til misbruk av forskrevne legemidler.

For å unngå avhengighet, er det viktig å trappe ned dosene av opioider relativt raskt, og å ha en plan for nedtrapping. Gode råd om nedtrapping av opioider får du fra RELIS: Nedtrapping av opiater,  men det aller mest nyttige finner du kanskje i Legemiddelhåndboken.

I Legemiddelhåndboken, Generelle kapitler 27.10.2 finner du en tabell: G27.10.2 Tabell 2: Forslag til nedtrappingsskjema for sterke opioider. Bruker du Internet Explorer, er det mulig at du må bruke Legemiddelhåndbokens gamle utgave.

Legemiddelhåndbokens Generelle kapittel 27 heter Avmedisinering, og er relevant også for andre legemidler.

Aktuelle lenker:

Risiko for opioidmisbruk etter kirurgi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hele Felleskatalogen i behandlig av rusmiddellidelser

Behandling av postoperativ smerte i sykehus (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Meld misbruk av legemidler som bivirkning (RELIS)

Nedtrapping av buprenorfin eller metadon for gravide i legemiddelassistert rehabilitering, LAR (FHI)

Gravid mage
Det er usikkert om det er noen forskjell i effekt mellom nedtrapping sammenliknet med uendret dose eller doseøkning. Ill.foto: Colourbox.

Vi har oppsummert forskning om effekter for mor og barn av nedtrapping av buprenorfin eller metadon sammenliknet med fortsatt vedlikeholdsbehandling under svangerskapet.

Norske fagfolk er uenige i spørsmålet om hvorvidt kvinner som blir gravide mens de er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), bør få trappet ned vedlikeholdsmedikamentet (metadon eller buprenorfin), eller om de bør fortsette med vedlikeholdsbehandlingen. Vi har oppsummert forskning om effekter for mor og barn av nedtrapping sammenliknet med fortsatt vedlikeholdsbehandling under svangerskapet.

  • Vi fant tre små (total N=292), kontrollerte kohortstudier av lav metodisk kvalitet
  • Studiene inkluderte utfall hos de nyfødte barna (forekomst av NAS-behandling, NAS og for tidlig fødte, behandlingsvarighet, Finnegan-skåre, Apgar-skåre, fødselsvekt, lengde, hodeomkrets og gestasjonsalder) og hos kvinnene (stoffbruk og røyking)
  • For hvert utfall fant vi et effektestimat som innebar flere sannsynlige muligheter: både en fordelaktig effekt av nedtrapping, en skadelig effekt av nedtrapping eller ingen effekt sammenliknet med uendret eller økt dose
  • Ingen av de inkluderte studiene fulgte mødrene og barna over tid.

Konklusjon:

Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er for usikkert til å si om det er noen forskjell i effekt mellom nedtrapping sammenliknet med uendret dose eller doseøkning på neonatale utfall hos barn eller på rusmiddelbruk og røyking blant gravide kvinner i LAR. Framtidige studier bør både ha store nok utvalg, kontrollerte og prospektive design, oppfølging av kvinner og barn over flere år og relevante utfall.

Les mer: Nedtrapping av buprenorfin eller metadon for gravide i legemiddelassistert rehabilitering, LAR (FHI)

Fortsatt viktig å forebygge røyking (Helsedirektoratet)

Nei til sigaretter
En generasjon uten tobakksavhengighet er et mål for regjeringen. Ill.foto: Colourbox.

En svak økning i røyketallene viser at det fortsatt er viktig å jobbe med tobakksforebyggende arbeid, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

12 prosent av befolkningen røyker daglig, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er en oppgang fra 11 prosent i 2017.

– Vi er mest opptatt av de lange trendene. Den lange trenden er at andelen dagligrøykere går ned, men vi er litt bekymret for den lille økningen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Tobakksfri generasjon

– Men dette viser nødvendigheten av å fortsette det viktige arbeidet med å forebygge røykestart blant unge, og samtidig hjelpe dem som ønsker å slutte, understreker Guldvog. Han er glad for at ny tobakksstrategi med mål om en generasjon uten tobakksavhengighet er et eget punkt i den nye regjeringsplattformen.

Les mer: Fortsatt viktig å forebygge røyking (Helsedirektoratet)

Risiko for intoksikasjon av hydroksyzin hos alkoholmisbruker (RELIS)

Apoteker med kunde
Apoteket kan instrueres om å bare levere ut  en del av pakningen av gangen. Ill.foto: Colorbox.

SPØRSMÅL: Lege spør om en alkoholmisbruker kan intoksikere seg på hydroksyzin (Atarax) 10 mg 100 tabletter slik at det er fare for livet? Legen ser i Felleskatalogen at det bare finnes 100-pakninger.

SVAR: Maksimal daglig terapeutisk dose av hydroksyzin er 100 mg (1). I avsnittet om forgiftninger i Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er det angitt at inntak av 1–1,5 g hydroksyzin hos voksne har gitt lett forgiftning og 1,5–2,5 g moderat forgiftning (2). Samtidig inntak av alkohol forsterker effekten av hydroksyzin (1).

Symptomer som er observert etter en betydelig overdose av hydroksyzin er hovedsakelig knyttet til kraftig antikolinerg virkning, CNS-depresjon eller paradoksal CNS-stimulering (1).

Ved mild til moderat forgiftning med hydroksyzin er følgende symptomer rapportert: somnolens, antikolinerge effekter (blant annet forstyrret pupillerefleks, feber, munntørrhet), takykardi, mild hypertensjon, kvalme og oppkast. Agitasjon, forvirring og hallusinasjoner kan forekomme ved moderat forgiftning. Alvorlig forgiftning inkluderer delir, psykose, kramper, koma, hypotensjon og hjerterytmeforstyrrelser. Rhabdomyolyse og nyresvikt kan i sjeldne tilfeller utvikles hos pasienter med forlenget tilstand av agitasjon, koma eller kramper (3, 4). 
Behandling av hydroksyzinoverdose kan inkludere ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Behandlingen er symptomatisk (2, 4).

Vi har ved litteratursøk ikke funnet spesifikt omtalt risiko for forgiftning ved overdose av hydroksyzin hos alkoholmisbruker. Som spørsmålsstiller er kjent med er 100 tabletter eneste pakningsstørrelse som er tilgjengelig for hydroksyzin 10 mg tabletter. Ved inntak av en hel pakke vil dosen bli 1 g hydroksyzin, og dette er innenfor nivået som kan gi lett forgiftning. Det synes likevel ikke å være en direkte sammenheng med livsfare, såfremt ikke andre stoffer inntas i tillegg eller andre risikofaktorer foreligger.

Vi vil også tipse om at apoteket har anledning til delutlevering av pakninger etter legens instrukser. Dette kan være en måte å redusere mengden tabletter som den aktuelle pasienten har tilgang til.

Les mer: Risiko for intoksikasjon av hydroksyzin hos alkoholmisbruker (RELIS)

Publisert hos RELIS database 2018; spm.nr. 12701, RELIS Vest

Ny doktorgrad: Bruk av mentaliseringsbasert terapi i rusfeltet (rop.no)

narkoman kvinne ved WC
Fram til nå har vi visst lite om behandling av personer med både personlighetsforstyrrelser og rusproblemer. Ill.foto: Colourbox.

En gruppe kvinner med alvorlige personlighetsforstyrrelser og samtidige ruslidelser hadde godt utbytte av mentaliseringsbasert terapi (MBT), viser Katharina Morken i sin nylig avlagte doktorgrad.

Av Frøy Lode Wiig

Mange med personlighetsforstyrrelser har også en ruslidelse, og rundt halvparten av pasienter med ruslidelse har en personlighetsforstyrrelse i tillegg. Pasienter med både ruslidelse og personlighetsforstyrrelse kan være en stor utfordring for hjelpeapparatet. Studier viser at denne gruppen har et mer risikabelt rusbruk, fungerer dårligere i hverdagen og har høyere risiko for å droppe ut av behandling enn pasienter som bare har én av diagnosene.

Likevel vet man lite om behandling av denne pasientgruppen. Det kunnskapshullet ønsket psykologspesialist Katharine Morken ved Bergensklinikkene å gjøre noe med. Morken har samarbeidet særlig tett med tidligere fagdirektør Kari Lossius og psykologspesialist Nina Arefjord. I høst forsvarte hun sin doktorgradsavhandling ‘Mentalization-based treatment of female patients with severe personality disorder and substance use disorder’.

Formålet med studien var å undersøke hvordan 18 kvinnelige pasienter opplevde mentaliseringsbasert terapi (MBT) over en treårsperiode. Studien skulle også utforske om det er mulig å gjennomføre et slikt forskningsprosjekt i større skala.

Les mer: Ny doktorgrad: Bruk av mentaliseringsbasert terapi i rusfeltet (rop.no)

Hva er mentaliseringsbasert terapi?

 

 

Kost-nytteefekt av buprenorfin-nalokson sammenliknet med extended release naltrekson for å forhindre tilbakefall til opioidmisbruk (Annals of Internal Medicine)

heroinavhengig mann
Behandling med extended release naltrekson krever fullstendig avrusning før behandling starter. Ill.foto: Colourbox.

Annals of Internal Medicine publiserte nylig en kostnytte-analyse av buprenorfin-nalokson sammenliknet med naltrekson til behandling av opioidmisbruk. Analysen konkluderte med at buprenorfin-nalokson var mer kostnadseffektivt siden pasientene måtte gjennom fullstendig avrusning før de kunne få depot naltrekson.

Du kan lese artikkelen i fulltekst uten innlogging, da Helsebiblioteket har frikjøpt Annals of Internal Medicine for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Det har til nå vært for lite dokumentasjon til å sammenlikne buprenorfin-nalokson med extended-release naltrekson i behandling av opioidmisbruk. Målsetningen med denne studien var å sammenlikne kost-nytte-effekten av buprenorfin-nalokson med extended-release naltrekson.

Design

Kost-nytte-analysen ble gjort i forbindelse med en tidligere publisert randomisert klinisk studie av 570 voksne i 8 behandlingsprogrammer for innlagte pasienter i USA. Deltakerne gjennomgikk et 24-ukers program med påfølgende 12 ukers observasjon.

Utfallsmål

Utfallsmålene var økte kostnader kombinert med økning i kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og økning i tid uten opioid-bruk. Både kostnader for helsetjenesten og samfunnskostnader ble tatt hensyn til.

Resultater av analysen

Med en øvre grense på 100 000 dollar per QUALY var buprenorfin-nalokson å foretrekke i 97 % av tilfellene ved 24 uker og i 85 % ved 36 uker. Tilsvarende resultater ble oppnådd når tid uten opioid-bruk var utfallsmål. Extended release naltrekson var betydelig dyrere for helsetjenesten, uten at det var store forskjeller i QUALY eller store forskjeller i tid uten opioid-bruk. En grunn til at extended release naltrekson var dyrere for helsetjenesten var at pasientene måtte avruses fullstendig før de kunne få naltrekson-injeksjon.

Begrensing ved analysen

Det var relativt kort oppfølgingstid for en kronisk tilstand. En del data mangler, og det var ingen informasjon om utgifter for pasienter og sosialtjenesten.

Konklusjon

Buprenorfin-nalokson er å foretrekke framfor extended-release naltrekson som førstelinjebehandling når begge valgene er klinisk relevante og pasientene trenger avrusning før man starter extended-release naltrekson.

Les mer:  Cost-Effectiveness of Buprenorphine–Naloxone Versus Extended-Release Naltrexone to Prevent Opioid Relapse (Annals of Internal Medicine)

Relevante søkeord: opioidavhengighet, heroinavhengighet, avrusning, buprenorfin-nalokson, naltrekson, legemidler, narkomani, rusmisbruk

Foredrag fra ROP-dagen 2019 lagt ut (rop.no)

eldre mann med fjernkontroll
ROP-dagen spente fra skam til avhengighet og folkehelse, og du kan nå se alle foredragene fra sofakroken. Ill.foto: Colourbox.

Du kan nå strømme alle foredragene fra ROP-dagen 2019. Konferansen ble avholdt i Oslo 9. januar.

Blant foredragene finner du:

Se alle videoer: Se alle foredragene (ROP.no)

 

 

Nye pakkeforløp for psykisk helse-feltet ferdige

Barn som leker i snø
Flere av pakkeforløpene handler om barn. Ill.foto: Colourbox.

Fire pakkeforløp for psykisk helse-feltet trådte i kraft 1.1.2019. I tillegg er det utviklet nye forløp som skal tre i kraft 15. februar.

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall. Det finnes en overordnet plan for pakkeforløp innen psykisk helse og rus for perioden 2018-2020.

De pakkeforløpene som trådte i kraft 1. januar, er:

Fra 15. februar trer disse i kraft:

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykisk lidelse, psykiske lidelser, rusmisbruk, helse, rusmiddelproblemer, rusomsorg, rusbehandling, rus

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: