Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

To skåringsverktøy som kan brukes for å vurdere generell fungering

ung kvinne som gjør husarbeid fra rullestol
WHODAS måler hvor sterkt sykdom hindrer en person i daglige aktiviteter. Ill.foto: Colourbox.

WHODAS (WHO Disability Assessment Schedule) og GFS (Global Funksjonsskåring) kan brukes for å vurdere generell fungering.

WHODAS er World Health Organizations vurdering av grad av uførhet. Mens de fleste andre skåringsverktøy måler i hvor stor grad en person oppfyller vilkårene for en bestemt lidelse eller diagnose, måler WHODAS hvor sterkt lidelsen påvirker dagliglivet og hvor godt personen fungerer i dagliglivet. WHODAS kan brukes istedenfor GAF.

WHODAS finnes i en kortversjon (12 spørsmål) og en lengre versjon (36 spørsmål).

Du kan hente begge versjoner av skåringsverktøyet og skåringsmanualen her: WHODAS 2.0

GFS (Global Funksjonsskåring) brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GFS fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy , skåringsmanual og veiledning er lagt ut på Helsebibliotekets nettsider. GFS kan brukes istedenfor GAF.

Helsebiblioteket har en stor samling av skåringsverktøy på psykisk helse-sidene.

Relevante søkeord: tester, psykometri, psykiske tester, skåringsverktøy, scoringsverktøy, fungering, funksjonsnivå, handikap, handicap

Psykisk utviklingshemming hos rusavhengige blir ikke fanget opp (ROP)

sprøytenarkoman
Mange ruspasienter kan ha hatt lærevansker før rusproblemet, uten at dette ble oppdaget. Ill.foto: Colourbox.

Andelen personer med nedsatt evnenivå og psykisk utviklingshemning er større blant pasienter i rusbehandling enn hos andre, viser en fersk doktorgrad. Forskning viser også at generelle lærevansker ikke blir fanget opp, til tross for hyppig kontakt med hjelpeapparatet i løpet av oppveksten.

Av Sissel Johanne Drag

– Mitt budskap til klinikere er å begynne å undersøke for lærevansker og nedsatt funksjonsnivå hos ruspasienter, slik at vi kan tilby denne pasientgruppen behandlingsopplegg som faktisk kan fungere for dem. Oppfordringen kommer fra psykologspesialist og forsker Kirsten Braatveit, som disputerte med avhandlingen «Intellectual disability among in-patients with substance use disorders» i oktober i fjor.

Braatveit har kartlagt nedsatt evnenivå og psykisk utviklingshemning blant rusmiddelavhengige i behandling. Hennes funn viser at personer med psykisk utviklingshemning eller omfattende generelle lærevansker er overrepresentert blant ruspasienter i behandling.

Les mer: Psykisk utviklingshemming hos rusavhengige blir ikke fanget opp (ROP)

Sosial angst øker risiko for skadelig alkoholbruk (ROP)

Sosial angst
Behandling av sosial angst kan sannsynligvis redusere risiko for seinere skadelig alkoholbruk. Ill.foto: Colourbox.

Sosial angst øker risiko for skadelig alkoholbruk Det er en sterk sammenheng mellom sosial angst og alkoholbrukslidelser, viser en ny studie. Forskerne understreker at behandling av sosial angst kan ha positiv effekt også på alkoholbruken.

Av Frøy Lode Wiig

At det er en sterk sammenheng mellom ulike angstlidelser og skadelig alkoholbruk er velkjent. Tidligere studier har vist at opptil halvparten av personer med sosial angst også har en alkoholbrukslidelse. Imidlertid vet man ikke hva som kommer først; angst- eller alkoholbrukslidelsen.

I studien Explaining the association between anxiety disorders and alcohol use disorder: A twin study viser et knippe forskere at sammenhengen mellom sosial angst og alkoholbrukslidelser er sterkere enn for andre typer angstlidelser. Videre tyder resultatene på at sammenhengen går FRA angstlidelsen TIL skadelig alkoholbruk.

Artikkelen er nylig publisert i tidsskriftet «Depression & Anxiety». NKROP seniorforsker Jørgen Bramness er en av forfatterne. Alkohol som mestringsstrategi Forskerne forklarer sammenhengen mellom sosial angst og skadelig alkoholbruk blant annet med at alkohol kan brukes som en mestringsstrategi for å håndtere sosial angst. De understreker at dersom man lykkes med å behandle den sosiale angsten, vil det sannsynligvis også ha en positiv effekt på det skadelige alkoholbruket. Behandling av andre typer angstlidelser har ikke vist tilsvarende effekt på alkoholbruk.

Les mer: Sosial angst øker risiko for skadelig alkoholbruk (ROP.no)

Fengsel – en god arena for bedre helse hos rusavhengige? (ROP.no)

Et fengsel sett utenfra
Et fengselsopphold kan være bra for å holde seg borte fra rusmidler. Ill.foto: Colourbox.

En ny, norsk undersøkelse viser at innsatte med rusproblemer stumper røyken og begynner å trene mens de sitter i fengsel. Kan fengslene bidra til bedre helsevaner for denne gruppa? spør forskerne.

Av Sissel Johanne Drag

«Dersom fengslene ble brukt som en arena for å legge til rette for sunn atferd, kunne helsefordelene for rusmiddelavhengige innsatte være betydelige», skriver forskerne bak studien Inmates with Harmful Substance Use Increase Both Exercise and Nicotine Use Under Incarceration. Studien, som ble publisert i tidsskriftet International Journal of Environmental Research and Public Health i november i fjor, er en analyse av egenrapporter fra 1464 innsatte i norske fengsler om rusmiddelbruk, helse, trening og røykevaner før og under fengselsoppholdet.

Kartlegger innsatte

Studien er en analyse av egenrapporterte data hentet fra en større kohortstudie, «The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study (NorMA)». Prosjektet ledes av Anne Bukten og er finansiert av Helse Sør-Øst og Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF).   Denne studien hadde som målsetning å kartlegge rusmiddelbruk og helse blant innsatte i norske fengsler, samt å undersøke hvordan det gikk med innsatte etter løslatelse. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i perioden 2013-2014.

Les mer: Fengsel – en god arena for bedre helse hos rusavhengige? (ROP.no)?

Alkoholbruk tidlig i svangerskap antagelig ikke årsaken til småbarns atferdsproblemer (FHI)

to unge kvinner som drikker øl eller brus på stranden.
En ny studie gir kunnskap som kan være en lettelse for mødre som drakk alkohol uten å vite at de var gravide, og som nå har barn med emosjonelle problemer eller atferdsproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Alkoholbruk tidlig i svangerskapet er trolig ikke årsak til emosjonelle problemer eller atferdsproblemer blant barn mellom 1,5 og 5 år. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet, basert på Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

Flere tidligere studier har funnet en sammenheng mellom mors alkoholbruk de tre første månedene av svangerskapet og emosjonelle problemer eller atferdsproblemer hos barnet. Forskere har antatt at sammenhengen skyldtes mors alkoholbruk. I en ny studie, har forskere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo studert sammenhengen mellom kvinners alkoholkonsum i løpet av første trimester av graviditet og emosjonelle og atferdsproblemer hos barna når de er 1,5, 3 og 5 år gamle. Funn fra den nye studien peker mot at det ikke er en årsakssammenheng mellom mors alkoholbruk i første trimester og barnas emosjonelle og atferdsproblemer.

– For mødre som opplever skyld når de tenker tilbake på at de drakk før de visste at de var gravide – og som nå har barn med emosjonelle eller atferdsproblemer – kan det være en hjelp å vite at det sannsynligvis ikke var alkoholbruken som er årsaken, sier Ingunn Olea Lund, forsker ved Folkehelseinstituttet. Lund mener dette er kunnskap som lege og helsepersonell kan formidle til mor. Samtidig understreker hun at funnene fra denne studien ikke betyr at det er trygt å drikke mens en er gravid. Forskning har vist at høyt alkoholkonsum i svangerskapet henger sammen med andre alvorlige utfall, slik som føtalt alkoholsyndrom.

Les mer: Alkoholbruk tidlig i svangerskap antagelig ikke årsaken til småbarns atferdsproblemer (FHI)

Forsterket innsats mot overdosedødsfall (Helsedirektoratet)

heroinavhengig mann
Det er færre overdosedødsfall nå i kommuner der nesespray ble utdelt. Ill.foto: Colourbox.

Nalokson nesespray skal bli tilgjengelig i alle kommuner med sprøytebruk og det skal lages et eget pakkeforløp for oppfølging etter ikke-dødelige overdoser.

Det er noen av tiltakene i ny nasjonal overdosestrategi som skal forsterke innsatsen mot overdosedødsfall.

– Selv om det de to siste årene har vært en nedgang i antall overdosedødsfall, er det fortsatt behov for forsterket innsats. Hvert dødsfall er ett for mye, sier avdelingsdirektør Mette Garvoll i Helsedirektoratet.

Fra 2016 til 2017 gikk antall overdosedødsfall ned med 13 prosent. Nedgangen fant sted i kommuner der det er satt inn ekstra innsats med blant annet deltagelse i læringsnettverk og utdeling av nalokson nesespray, som er en motgift mot overdose. I resten av landet var det en svak økning i overdosedødsfall. Regjeringen har styrket Nalokson-prosjektet med fem millioner i 2019 for å sikre at flere kommuner tar nesesprayen i bruk. Det er en endring i hvilke stoffer folk dør av. I 2006 skyldtes nærmere halvparten av overdosedødsfallene i Norge heroin. Ti år senere, i 2016 skyldtes et flertall av overdosedødsfallene andre opioider, blant annet sterke smertestillende medisiner som oksykodon. Antall personer som fikk forskrevet oksykodon én gang økte fra 9000 i 2005 til 56 000 personer i 2017. Om overdosedødsfallene har en sammenheng med økt forskrivning eller om det kommer av endring i bruksmønstre og det illegale markedet vil være et av områdene Helsedirektoratet vil ha fokus på fremover.

Les mer: Forsterket innsats mot overdosedødsfall (Helsedirektoratet

Dataspill er uproblematisk – for de fleste (ROP.no)

Ung gutt som spiller dataspill
Forekomsten av dataspillavhengighet holdt seg stabil. Ill.foto: Colourbox.

Norske forskere har forsøkt å kartlegge sammenhengen mellom patologisk dataspilling og psykiske vansker, og avkrefter myten om at spilling skaper problemer hos barn og unge generelt. Men noen kan få problemer.

Av Sissel Drag

– Funnene våre viser at de fleste som spiller dataspill, ikke får problemer, i motsetning til hva mange frykter. Det fastslår forsker Elfrid Krossbakken, klinisk psykolog og førsteforfatter bak studien A Cross-Lagged Study of Developmental Trajectories of Video Game Engagement, Addiction, and Mental Health.

Krossbakken og hennes forskerkollegaer har undersøkt hvordan patologisk dataspilling henger sammen med andre psykiske lidelser, og har forsøkt å kartlegge hva som kommer først og hva som følger etter.

Tre delstudier

Studien besto av tre delstudier. Studie 1 viste at depresjon og ensomhet var innbyrdes knyttet til patologisk spilling. Fysisk aggresjon ble identifisert som en forløper for patologisk spilling, og angst som en konsekvens av patologisk spilling. I studie 2 delte forskerne spillerne inn i tre kategorier: avhengige spillere, problemspillere og engasjerte spillere. De fant at ensomhet og fysisk aggresjon var forløpere og depresjon en konsekvens for alle tre typer spillere. Depresjon var en forløper hos problemspillere og engasjerte spillere. Ensomhet var en konsekvens hos problemspillere, og angst en konsekvens hos avhengige spillere. Studie 3 viste at forekomsten av dataspillavhengighet holdt seg stabil, noe som antyder at engasjert spilling og problemspilling sjelden utvikler seg til å bli avhengighet. Det kan synes som at det fins et innbyrdes forhold mellom patologisk dataspilling og psykiske problemer, konkluderer forskerne.

Les mer: Dataspill er uproblematisk – for de fleste (ROP)

Inn i det ukjente: Et liv uten rus (ROP.no)

heroinbruker liggende på gulvet
De fleste deltakerne hadde vært rusfrie i seks måneder. Ill.foto: Colourbox

Recovery handler like mye om å etablere en rusfri identitet i det vanlige livet som å slutte å ruse seg. Det tar tid, understreker norsk undersøkelse. Kan behandlingsapparatet bidra med støtte i denne overgangen? spør forfatterne.

Av Sissel Drag

Norske forskere har sett på tilfriskningsprosessen for mennesker med rusmiddelavhengighet i et sosiologisk perspektiv, der det relasjonelle aspektet ved recovery står sentralt.  Funnene deres er presentert i studien Into the unknown: Treatment as a social arena for drug users’ transition into a non-using life. Forfatterne ønsket å utforske brukernes subjektive erfaring med  involvering i behandlingsopplegget å forlate behandlingsinstitusjonen hverdagslivet i tidlig fase etter behandling

Dybdeintervjuer med rusavhengige

Datamaterialet er hentet fra dybdeintervjuer med 17 menn og kvinner som søkte hjelp for rusavhengighet. Deltakerne var alle over 18 år, hadde mange års aktiv rusavhengighet bak seg og kunne sies å være sosialt marginaliserte. Siden forskerne var interessert i brukernes erfaringer med recovery, var utvalget av deltakerne basert på at de var rusfri eller hadde redusert rusbruken betydelig. Med unntak av to personer, hadde alle deltakerne vært rusfri i seks måneder eller mer da intervjuene ble gjennomført. Alle var i behandling i en eller annen form, og åtte av deltakerne var også i AA eller NA.

Les mer: Inn i det ukjente: Et liv uten rus (ROP.no)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: