Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Hold deg oppdatert med Helsebibliotekets tidsskrifter om rus og avhengighet

Unge mennesker som drikker øl sammen
Forbundet med hygge, men alkohol er også et av våre største helseproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall engelskspråklige tidsskrifter om rus. I tillegg lenker til Helsebiblioteket til fritt tilgjengelige tidsskrifter på skandinaviske språk.

Abonnementstidsskriftene er tilgjengelige gjennom pakker, og for å lese disse må du være logget på Helsebiblioteket, enten som personlig bruker eller ved å bruke en pc på arbeidsplassen. De fleste helseinstitusjoners IP-adresse blir gjenkjent av Helsebiblioteket og dets leverandører.

Generelle tidsskrifter om avhengighet:

Tidsskrifter om alkohol og narkotika:

Tidsskrifter om tobakk:

Du finner alle tidsskriftene om rus og avhengighet på Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 10.2.2014.

Snusbruken øker, men mange vil slutte (Helsedirektoratet)

Ung mann som tar snus.
Det er nå flere i Norge som snuser daglig enn som røyker daglig. Ill.foto: Colourbox.

Nesten 60 prosent av dem som snuser vurderer å slutte. Spare penger og unngå helserisiko er de viktigste årsakene til at de vil slutte.

​Den yngste aldersgruppen (18–34 år) svarer i større grad enn de eldre at de vurderer å slutte med snus. 29 prosent av dem som snuser har såpass konkrete slutteønsker at de vurderer å slutte innen tre måneder, viser en ny undersøkelse Respons Analyse har gjort for Helsedirektoratet blant 500 snusere.

Litt flere kvinner enn menn har slutteplaner.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 12 prosent av befolkningen bruker snus daglig. For første gang er det flere som snuser daglig enn det er som røyker daglig i Norge. Nesten 3 av 10 menn under 34 år snuser daglig, mens det er om lag 1 av 10 kvinner i samme aldersgruppe som snuser daglig.

– Det er særlig bekymringsfullt med den høye snusbruken blant unge kvinner. Snus er farlig for fosteret, og det kan være vanskelig å slutte med snus selv om man er gravid, sier avdelingsdirektør Jakob Linhave i Helsedirektoratet.

Les mer: Snusbruken øker, men mange vil slutte (Helsedirektoratet)

Brukertilfredshetsevaluering: Fornøyde med kommunale rustjenester (Helsedirektoratet)

Narkoman kvinne som varmer narkotika på toalett.
Mange trenger mer hjelp med å få et sted å bo. Ill.foto: Colourbox.

​Over halvparten av brukere av kommunale rustjenester er tilfredse med tilbudet, men fremdeles har mange behov for mer hjelp til å bo, komme i jobb eller komme i gang med utdanning.

– Bolig, jobb og utdanning er viktige elementer for å ha et godt liv. Men det kan også være krevende, og vi ser at mange personer med rusproblemer bør få bedre hjelp til dette, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.

Som en del av evalueringsprogrammet for å følge effektene av opptrappingsplanen for rusfeltet, ble det i 2017 gjennomført en nasjonal representativ brukertilfredshetsundersøkelse blant brukere av ulike kommunale rustjenester. KoRus Midt-Norge har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Les mer: Brukertilfredshetsevaluering: Fornøyde med kommunale rustjenester (Helsedirektoratet)

Vil hindre drop-out fra fysisk trening (ROP.no)

Spinning-klasse
Støtte fra andre er viktig for å unngå å droppe ut. Ill.foto: Colourbox.

Det er økt interesse for fysisk trening som del av rusbehandling. En ny studie har undersøkt hvorfor pasienter dropper ut av treningsopplegg. Enkle tiltak kan få flere til å fortsette, mener norsk forsker.

Av Sissel Drag

En gruppe danske forskere står bak studien «Exercising alcohol patients don’t lack motivation but struggle with structures, emotions and social context – a qualitative dropout study». Hensikten var å undersøke hvilke årsaker som lå til grunn for at pasienter i rusbehandling droppet ut av treningsopplegg knyttet til behandlingen. De viktigste grunnene til at deltakerne droppet ut av treningsopplegget var: Treningsformen var kjedelig og/eller kunne ikke utføres på grunn av skader.

Mangel på oppmuntring

Mangel på støtte fra de andre i gruppa eller motstridende interesser innad i gruppa: Noen ville bare trene, mens andre ville snakke om ting knyttet til alkohol og recovery. Skam, skyldfølelse: «Jeg er ikke like god som de andre i gruppa.» «Jeg føler meg lite attraktiv, overvektig – og jeg som pleide å være i god form…» «Tiltaket minnet meg om alkoholproblemet, mens jeg ønsker å gå videre.»

Om studien

Deltakerne i forskningsprosjektet ble rekruttert fra rusbehandlingsinstitusjoner i Danmark. Deltakerne ble tilbudt organisert trening som et tillegg til vanlig behandling ved problematisk alkoholbruk. Utgangspunktet var 175 personer, som ble randomisert til enten vanlig behandling eller til et seks-måneders treningsprogram. Kontrollgruppa ble gitt et treningsopplegg de kunne følge på egen hånd, mens tiltaksgruppa trente sammen med andre i et fast opplegg. Treningsformen var løping. Av de 175 personene som deltok i studien, droppet 65 deltakere ut. Av de 65 som ikke fullførte treningsopplegget, var det 17 personer som var villige til å stille til et «drop out-intervju». Datamaterialet i studien er basert på informasjon innhentet fra disse 17 personene.

Positive effekter av trening

Selv om de 17 deltakerne hadde droppet ut av treningsopplegget, hadde de hatt positive erfaringer med å ha deltatt på trening. De fremhevet at de hadde fått et eksempel på hvordan trening kunne fungere som en erstatning for alkohol i livene deres, og enkelte av deltakerne fant andre treningsformer som passet dem bedre, som svømming, sykling og treningssentre. I tillegg ble deltakerne minnet på de positive effektene av trening på den psykiske helsen, som mer glede, økt energi, forbedret konsentrasjon, mindre stress og større velvære. Mange oppga at de var blitt inspirert til å ha en mer fysisk aktiv livsstil, som å sykle til jobben eller finne noen å trene sammen med. Forfatterne av den danske studien foreslår at framtidige treningsopplegg for ruspasienter også omfatter sosio-psykologiske tiltak for å fremme sosial støtte fra de andre deltakerne i treningsgruppa og fra omgivelsene ellers.

Les mer: Vil hindre drop-out fra fysisk trening (ROP)

Rus: Kommunene skal dele ut brukerutstyr (helsedirektoratet.no)

sprøyter
Sterile sprøyter forebygger smitte. Ill.foto: Colourbox.

Utdeling av brukerutstyr til personer med rusmiddelproblemer er et effektivt tiltak for å redusere skader. Mange kommuner deler ut brukerutstyr, men det er fortsatt er en lang vei å gå før vi har full dekning.

Helsedirektoratet har nå sendt et brev til alle landets kommuner der det går frem at kommunene skal ha ordninger som gjør brukerutstyr for injeksjon gratis og enkelt tilgjengelig for alle injiserende stoffmisbrukere som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. – Målet bør være at alle som tar rusmidler med sprøyte i Norge har tilgang på gratis brukerutstyr i egen kommune, sier Martin Blindheim, prosjektleder for Nasjonal overdosestrategi i Helsedirektoratet.

Bakgrunnen for at brevet sendes ut nå, er en kartlegging forskningsinstituttet KORFOR ved Helse vest har utført for Helsedirektoratet. Av kartleggingen går det fram at en fjerdedel av kjente sprøytebrukere i landet bor i kommuner der det ikke er tilgang på sterilt brukerutstyr. Det er god vitenskapelig dokumentasjon for den smitteforebyggende effekten av å dele ut sterile sprøyter, kanyler og røykefolie. Tilgang til røykefolie bidrar til at inntak av heroin kan gjøres ved røyking i stedet for injeksjon. Dette minimerer faren for blodbåren smitte og for overdoser, Les mer i veiviser i lokalt forebyggende arbeid mot overdoser

Les mer: Rus: Kommunene skal dele ut brukerutstyr

Høyt alkoholkonsum hos tenåringer kan knyttes til depresjon (ROP.no)

Tenåringer som drikker alkohol
Tenåringene ble fulgt over lang tid. Ill.foto: Colourbox.

Intet nytt under solen i en norsk undersøkelse om ungdom, alkohol og depresjon: Jo høyere alkoholforbruk i alderen 13 til 18 år og jo tidligere debut, desto større er risikoen for å rammes av depresjon.

Av Sissel Drag

Kunnskapen om hvordan alkohol og depresjon henger sammen er fortsatt begrenset, men forskning har vist at en tidlig alkoholdebut og høyt forbruk henger sammen med dårligere psykisk helse og sosiale og økonomiske problemer senere i livet. En gruppe norske forskere står bak studienTrajectories of alcohol use and association with symptoms of depression from early to late adolescence: The Norwegian Longitudinal Health Behaviour Study, som ble publisert i tidsskriftet Drug and Alcohol Review i mai 2016.

Hensikten med studien var å kartlegge hvordan alkoholforbruket til tenåringer utvikler seg, og å undersøke om eller hvordan de ulike utviklingsmønstrene kunne knyttes til symptomer på depresjon hos ungdommer i alderen 13 til 18 år.

Longitudinell studie

Forfatterne brukte data fra den store norske helseundersøkelsen, en longitudinell kohortundersøkelse som fulgte en gruppe tenåringer fra de var 13 år til de var 30. Antall deltakere var 1242, hvorav 45,5 prosent var jenter. Data ble innhentet ved hjelp av spørreundersøkelser, som i de første rundene ble delt ut til tenåringene på skolen, og senere ble sendt til dem i posten. I denne studien har forfatterne brukt dataene fra tidsrommet 1990 til 1995, fra deltakerne var 13 og fram til de fylte 18.

Forskjellige utviklingsmønstre

Forfatterne kartla fire ulike mønstre for alkoholforbruket blant norske tenåringer:

  • Vedvarende lavt forbruk eller avhold
  • Sen start
  • Tidlig start og vedvarende høyt forbruk
  • Tidlig start og gradvis økende forbruk

Funnene viste at tidlig start og høyt alkoholforbruk var forbundet med økt risiko for depresjon. Forskerne foreslår at forebyggende tiltak bør rettes mot tenåringer som begynner å drikke tidlig, og helst når de er i 13-årsalderen eller yngre.

Les mer: Høyt alkoholkonsum hos tenåringer kan knyttes til depresjon (ROP)

Reduserte heroinbruken betydelig over ti år (ROP.no)

Rusmisbruker gjør klar heroin i en skje
Menn reduserte forbruket mindre enn kvinner. Ill.foto: Colourbox

Deltakerne i en omfattende, norsk undersøkelse opplevde en betydelig reduksjon i det tunge rusmisbruket sitt over en tiårsperiode. Funnene bekrefter at positiv endring kan skje over tid for denne pasientgruppen, mener førsteforfatteren.

Av Sissel Drag

Studien «Changes in opiate and stimulant use through 10 years: The role of contextual factors, mental health disorders and psychosocial factors in a prospective SUD treatment cohort study» er sjelden i sitt slag: Forskerne har fulgt en stor gruppe personer med tungt rusmisbruk over ti år. Hensikten med studien var å undersøke endringer i bruken av opiater hos personer i rusbehandling over lang tid, samt kartlegge hvilken rolle kontekstuelle betingelser, psykiske vansker og psykososiale faktorer spilte for disse endringene.

Forfatterne intervjuet 481 pasienter fem ganger over en tiårsperiode. Deltakerne var pasienter ved tjue ulike rusbehandlingsinstitusjoner i Oslo-området.

Lang oppfølging

Deltakerne ble intervjuet ved baseline, da de kom inn til rusbehandling, og deretter ved ett, to, sju og ti års oppfølging. Bruk av illegale rusmidler var et kriterium for deltakelse i studien. Flertallet brukte flere typer rusmidler, og hele 80 prosent hadde brukt heroin, andre opiater, kokain og amfetamin i løpet av den siste måneden før studien startet.

Ved oppfølging etter ti år oppga 34 prosent at de hadde brukt opiater og stimulanter den siste måneden før intervjuet. Forfatterne fant at den største reduksjonen i bruk av tunge rusmidler var i perioden mellom baseline og ett års oppfølging. Bruken av heroin gikk ned mest, noe som vedvarte gjennom hele observasjonsperioden på ti år. Fra deltakerne ble med i studien (inklusjonstidspunktet) til siste oppfølging, var reduksjonen i heroinbruk rapportert til hele 74 prosent. Forskerne fant flere faktorer som var knyttet til fortsatt bruk av opiater og/eller stimulanter var: Å være mann, å ha én eller begge foreldre med et alvorlig alkohol- eller illegalt rusproblem, å fylle kriteriene for en antisosial personlighetsforstyrrelse og å leve sammen med en person som misbrukte rusmidler i løpet av observasjonsperioden. Å være i arbeid var knyttet til redusert risiko for bruk av illegale rusmidler ved oppfølging ved sju år.

Les mer: Reduserte heroinbruken betydelig over ti år (ROP)

Alle rusmidler gir økt risiko for psykose (ROP)

Hånd som holder en joint.
Det er ikke bare cannabis og amfetamin som øker risikoen for psykose. Ill.foto: Colourbox.

En norsk studie antyder at bruk av alle typer rusmidler øker risikoen for psykoseepisoder. Tidligere har man antatt at det kun er cannabis og amfetamin som øker risikoen.

Av Sissel Drag

Studien Substance use and sociodemographic background as risk factors for lifetime psychotic experiences in a non-clinical sample ble publisert i tidsskriftet Journal of Substance Abuse Treatment i fjor.

Hensikten med studien var:

  • å beskrive psykotiske opplevelser blant en befolkningsgruppe med høyt nivå av rusbruk
  • å undersøke i hvilken grad bruk av rusmidler og sosiodemografisk bakgrunn var risikofaktorer for psykotiske opplevelser

Forskerne brukte data fra undersøkelsen NorMa (Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study) fra 2015, en tverrsnittsstudie om rusmiddelbruk og helsesituasjon blant innsatte i norske fengsler. Denne undersøkelsen hadde om lag 1500 deltakere.

Studiens funn

Forskerne fant at høyt alkoholforbruk og livtidsbruk av cannabis, amfetamin og heroin var knyttet til psykotiske opplevelser. Når det gjaldt sosiodemografiske risikofaktorer, var det å vokse opp uten biologiske foreldre og å komme fra en familie med psykiske lidelser signifikante risikofaktorer for psykotiske opplevelser. Forfatterne understreker at den klare sammenhengen mellom psykotiske opplevelser og rusbruk ikke må tolkes som at psykoseepisoder utelukkende skyldes rusmidler. Nærmere 45 prosent av deltakerne oppga at de hadde hatt psykotiske opplevelser også når de ikke var ruset. Siden det dreier seg om en tverrsnittsstudie, er det ikke mulig å avgjøre om risikofaktorene går forut for eller etterfølger psykoseepisoder, påpeker forfatterne.

Les mer: Alle rusmidler gir økt risiko for psykose (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: