Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Utsatte barn får ikke hjelp (Helsedirektoratet.no)

bekymret tenåringsjente
Mange av barna er redde for at foreldrene skal oppdage at de forteller om problemene. Ill.foto: Colourbox.

Enkelte barn av foreldre med alvorlige rusproblemer blir utsatt for svært grove krenkelser og overgrep uten å få hjelp. – Helsevesenet, skolen og barnevernet må se på hva vi kan gjøre for hjelpe dem, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

I forskningsstudier har det frem til nå vært vanskelig å nå barn som har de mest utfordrende livssituasjonene, noe som kan føre til at forskning kan gi et skjevt eller forskjønnet bilde av barn og unge som er utsatt for traumatiske hendelser og lever i vanskelige livssituasjoner.

I Norge har om lag 30 000 barn og unge mellom 8 og 18 år foreldre med klart alvorlig rusproblem, mens ytterligere 40 000 barn har foreldre med moderat rusproblem. En ny studie – «Når lyset knapt slipper inn» – basert på ca 750 anonyme chat-logger fra tjenesten BARsnakk.no viser at mange av disse barna ikke blir oppdaget eller får hjelp.

Barna beskriver en hverdag preget av fysisk vold, seksuelle overgrep og mobbing. Forskerne sammenlikner det med å leve i fangenskap. Flere skriver at det hadde vært bedre om de hadde vært døde.

– Dette er svært alvorlig. Disse barna må vite at vi er der for dem, sier helsedirektøren.

Les hele rapporten: Når lyset knapt slipper inn

Effekter av cannabis varer lenger enn antatt (Tidsskrift for Den norske legeforening) 

cannabis-røyking
Bruksmønsteret er viktig når retten til å kjøre bil skal vurderes. Ill.foto: theprint, iStockphoto

Etter jevnlig bruk av mye cannabis kan man gjenfinne den psykoaktive substansen THC i blodet i mange dager. Dette kan ha konsekvenser for cannabisbruk og bilkjøring, enten cannabis brukes medisinsk eller i rushensikt.

Av Jørg Mørland, Jørgen G. Bramness

Rusmidler kan påvirke psykomotoriske ferdigheter så lenge de finnes i kroppen. Ny innsikt i farmakokinetikken til den viktigste psykoaktive substansen i cannabis, Δ9-tetrahydrocannabinol (THC), har endret vårt syn på hvor lenge cannabis kan ha en virkning. Dette kan ha betydning blant annet ved behandling av cannabisavhengighet og ved medisinsk bruk av cannabis. Hva slags råd skal leger gi pasienter om hvor lenge virkningene henger i? I forhold til å kjøre bil er spørsmålet relevant med tanke på edruelighetsbestemmelsen i vegtrafikkloven (§ 34) knyttet til førerkort og helsekravene i førerkortforskriften (§§ 35 og 36).

Den viktigste substansen med hensyn til psykoaktiv påvirkning i cannabis er THC. De kognitive virkningene av cannabis som oppstår kort tid etter inntak, er større jo høyere THC-konsentrasjonen i blodet er. Dette taler for at THC-konsentrasjonen i blodet reflekterer konsentrasjonen i hjernen, i alle fall i den akutte fasen, selv om man i noen studier antyder at THC-nivået kan være høyere og påvises lenger i hjernen enn i blodet.

Les hele artikkelen her: Effekter av cannabis varer lenger enn antatt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Nyttig med psykoedukasjon, ifølge ROP-pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse (rop.no)

sprøytenarkoman
Psykoedukasjonen i studien var blant annet ment å skulle øke bevisstheten om egen atferd. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto

Deltakerne i en ny, dansk studie oppga at et kortvarig tiltak med psykoedukasjon hjalp dem å håndtere rusen bedre.

Av Sissel Drag

Danske forskere har undersøkt om et kortvarig psykoedukativt program kunne endre ROP-pasienters opplevelse av å få hjelp for antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD).

Artikkelen Did you get any help? A post-hoc secondary analysis of a randomized controlled trial of psychoeducation for patients with antisocial personality disorder in outpatient substance abuse treatment programs viser at tiltaket hadde noe effekt på rusen, men ikke på personlighetsforstyrrelsen.

Impulsive Lifestyle Counselling

175 personer deltok i studien, hvorav flesteparten var menn (156 menn og 29 kvinner). Gjennomsnittsalderen var 32 år. 38 prosent av deltakerne fikk legemiddelassistert behandling da studien startet.

Alle deltakerne fikk vanlig behandling for ROP-lidelser. Det omfattet blant annet tilbud om legemiddelassistert behandling, psykososial støtte i form av terapi og rådgivning, og henvisning til innleggelse ved rehabiliteringssentre der det var nødvendig.

Deltakerne ble randomisert til enten vanlig behandling eller vanlig behandling og psykoedukasjon (rådgivning av impulsiv livsstil, på engelsk Impulsive Lifestyle Counselling, ILC).

ILC-tiltaket besto av seks enkelttimer med psykoedukasjon. Hovedformålene med ILC er å oppmuntre pasienten til økt bevissthet om egen atferd, å ta ansvar for atferdsproblemer og motivere til å endre livsstil. Programmet fokuserer på opplæring og samarbeid, og er ment å hjelpe pasienten til å delta mer aktivt i videre behandling.

Deltakerne ble kontaktet ved oppfølging ved 3, 9 og 15 måneder. Ved oppfølgingssamtalen ved 15 måneder, ble 61 prosent av det opprinnelige antallet deltakere intervjuet.

Les mer: Nyttig med psykoedukasjon ifølge rop-pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse (rop.no)

 

Lite fokus på rus i DPS (ROP.no)

Sprøyte
Det pågår et landsomfattende tilsyn som skal sjekke om psykiatriske pasienter får integrert behandling for rusmisbruk. Ill.foto: melhi, iStockphoto

– Våre tilsyn viser at psykisk helsevern har lite rutiner for å kartlegge pasientenes rusbruk og lite integrert behandling av rus- og psykisk lidelse.

Av Tone Øiern

Det sier Erik Torjussen og Anne Stiansen som på vegne av Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder fører tilsyn med tilbudene til pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse i distriktspsykiatriske sentre (DPS).

Anne Stiansen er seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Hun leder tilsynsteamet der også Erik Torjussen er medlem, utnevnt av avbrukerorganisasjonen A-larm. For tiden tar de del i et landsomfattende tilsyn av tilbudene om utredning og behandling av pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse. Er behandlingen helhetlig, slik lover og forskrifter anbefaler?

Risiko for helseskader

Bakgrunnen for det landsomfattende tilsynet er en risikovurdering som Helsetilsynet gjorde i 2016 . Den viser at helserisikoen hos pasientgruppen med samtidige ruslidelser og psykisk lidelse øker ved manglende samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), dersom bruker/pasient ikke får tilpasset bolig (inkludert ikke tilpasset innholdet av tjenester i boligen) og dersom utredning, vurdering og diagnostisering av somatisk og psykisk helse og rusavhengighet mangler.

Høsten 2017 har foreløpig 12 kommuner, og 6 DPS-er i Norge hatt tilsyn. Tilsynet skal pågå ut året 2018 og omfatter utredning, diagnostisering, behandling og avslutning av behandling. En foreløpig oppsummering av fra fire DPS i Helse Vest (Bjørgvin DPS, Stavanger DPS, Haugaland DPS og dagklinikken til Helse Førde) konkluderer med at ledelsen ved tre av de fire behandlingsstedene ikke har lagt til rette for at pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse blir utredet og tilbudt samordnet og eller integrert behandling.

Les mer: Lite fokus på rus i dps (ROP.no)

 

Større sjanse for reinnleggelser i psykiatrien med samtidig fysisk sykdom (ROP.no)

Somatiske sykdommer og psykiske lidelser opptrer gjerne sammen. Ill.foto: MarsBars, iStockphoto

En ny vitenskapelig oversikt viser at personer med psykiske lidelser har større sjanse for gjentatte innleggelser i psykisk helsevern dersom de også har somatisk sykdom.

Av Sissel Drag

At fysisk sykdom og psykiske lidelser ofte opptrer samtidig, er ikke nytt. Forholdet mellom fysisk og psykisk sykdom er imidlertid svært sammensatt, og kunnskapen om hvordan forholdet arter seg er fortsatt mager.

En gruppe forskere ved sosialmedisinsk institutt i Ljubjana har samlet og analysert tilgjengelig forskningslitteratur om emnet, og den funnene er presentert i den systematiske oversikten Psychiatric readmissions and their association with physical comorbidity: a systematic literature review, publisert i BMC Psychiatry tidligere i år.

Bekrefter hypotese

Forfatterne søkte i en rekke databaser etter relevant litteratur utgitt i tidsrommet 1990 til 2014. Oversikten omfattet 23 studier.

De aller fleste studiene som var inkludert i analysen bekreftet hypotesen om at personer med psykiske lidelser hadde økt risiko for re-innleggelser dersom de led av samtidig fysisk sykdom.

Rus og alvorlig psykisk lidelse

Analysen viste at det er blitt forsket mest på ruslidelser og affektive lidelser i forbindelse med sammenhengen mellom fysisk sykdom og reinnleggelser.

Forfatterne fant også at visse vanlige somatiske sykdommer var assosiert med ulike kategorier av psykiske lidelser:

Blant en rekke andre medisinske diagnoser, var kroniske lungesykdommer, hepatitt C, høyt blodtrykk, hudsykdommer og mage-tarm-sykdommer knyttet til ruslidelser, mens tilstander som diabetes, fedme, hjerte- og lungesykdom og høyt kolesterol var assosiert med affektive lidelser.

Alle typer psykiske lidelser var assosiert med somatiske tilstander som KOLS, leversykdommer, cellulitt, diabetes, høyt blodtrykk, epilepsi og hjertesykdom.

Les mer: Større sjanse for reinnleggelser i psykiatrien med samtidig fysisk sykdom (ROP.no)

 

Bokanmeldelse: Innsiktsfullt om rus (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Kan leses av alle, fri for fagspråk.

Hans Olav Fekjær har lenge satt sitt preg på norsk rusmiddeldebatt. I 2004 kom den første utgaven av Rus, og i fjor kom 4. utgave.

Anmeldt av Lars Slørdal

Boken rommer nær 500 litteraturreferanser og et stikkordregister som går over syv sider. Fremstillingen favner vidt, og forfatteren dekker – som undertittelen beskriver – feltene bruk, motiver, skader, behandling, forebygging og forhistorie.

Språket er fritt for fagterminologi. Dette er altså ikke noen lærebok i rusmedisin, men en bredt anlagt fremstilling som er tilgjengelig for alle. På side 113 siterer Fekjær den amerikanske psykiateren Thomas Szasz om rusmiddelbruk: «Mange av disse fenomenene (…) diskuteres nå i lærebøker i farmakologi. Det er som om bruken av hellig vann ble diskutert i lærebøker i uorganisk kjemi. Fordi hvis studiet av stoffavhengighet hører hjemme i farmakologi fordi avhengigheten har å gjøre med kjemiske stoffer, så hører studiet av dåpen hjemme i uorganisk kjemi fordi denne seremonien har å gjøre med vann.» Når Fekjær i tråd med sitatet trekker rusmiddelbruk og de ledsagende problemene ut av de faglige elfenbenstårnene og ned på gateplan med allmenn ferdselsrett, er det i seg selv fortjenstfullt: Dette er problemer som angår oss alle.

Les hele anmeldelsen her: Innsiktsfullt om rus (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hans Olav Fekjær. Rus: Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk. 4. utg. 441 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 559.
ISBN 978-82-05-49691-0

Klar sammenheng mellom borderline og antisosial personlighetsforstyrrelse og alkoholmisbruk (ROP.no)

Tvillinger i vinterlandskap
Deltakerne i studien var norske tvillinger som ble vurdert i to omganger. Ill.foto: Colourbox

Ny forskning basert på norsk tvillingstudie viser at borderline og antisosial personlighetsforstyrrelse er klare prediktorer for problematisk alkoholbruk.

Av Sissel Drag

Ifølge forfatterne er dette første gang noen har forsøkt å kartlegge sammenhengen mellom alkoholmisbruk og alle ti typer personlighetsforstyrrelser, som definert i DSM-5.

Hensikten med studien var å kartlegge hvilke av de ti personlighetsforstyrrelsene som var de sterkeste prediktorene for å utvikle problematisk alkoholbruk. En annen ambisjon var å undersøke om personlighetsforstyrrelser og alkoholmisbruk har de samme genetiske eller miljømessige risikofaktorene.

Forskerne ville også se om forbindelsen mellom alkoholmisbruk og personlighetsforstyrrelser vedvarte over tid.

Tvillingstudien

Deltakerne i studien var norske tvillinger som ble vurdert i to omganger.

I første omgang samlet forskerne inn data om 2801 tvillingpar gjennom intervjuer gjennomført i tidsrommet 1999-2004. Tvillingene ble vurdert etter DSM-IV-kriteriene for ti personlighetsforstyrrelser og for alkohollidelser.

I andre omgang ble 2393 av tvillingparene som ble intervjuet i første runde, vurdert for seks av de ti personlighetsforstyrrelsene og for alkohollidelser. Data ble innhentet gjennom oppfølgingssamtaler på telefon i tidsrommet 2010-2011.

Forskerne brukte ulike statistiske utregninger og beregninger av det innsamlede datamaterialet.

PhD: Kort motiverende intervju og langvarig rusreduksjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Motiverende intervju. Ill.foto: Colourbox.
Motiverende intervju reduserte rusbruk mer på lang sikt. Ill.foto: Colourbox.

I akuttpsykiatrisk avdeling kan en kort intervensjon med 1–2 intervju gi redusert rusbruk to år etter innleggelse.

Av Gunnhild Irene Bagøien  

Rusbruk hos psykiatriske pasienter er assosiert med dårligere prognose. I akuttpsykiatriske avdelinger er forekomsten av rusbruk blant pasientene høy, og pasienter med rusbruk er ofte innlagt i kortere tid enn pasienter som ikke bruker rus.

I mitt doktorgradsarbeid undersøkte vi effekten av to motiverende intervjuer på antall selvrapporterte dager med rusbruk i to år etter innleggelse i akuttpsykiatrisk avdeling. 135 pasienter med rusbruksproblemer ble randomisert til motiverende intervju og vanlig behandling eller til vanlig behandling alene. Resultatene tyder på at begge gruppene reduserte rusbruken det første året. Etter to år hadde gruppen som fikk motiverende intervju fortsatt redusert rusbruk, mens de som kun fikk vanlig behandling hadde økt bruken igjen. Differansen mellom gruppene var 7,3 dager rusbruk per måned i intervensjonsgruppens favør.

Les mer: Kort motiverende intervju og langvarig rusreduksjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: