Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Egen ressursside for deg som jobber med rus- og avhengighetsproblematikk

Trist mann som ser på vinflaske

På Helsebiblioteket finner du tester for alkoholavhengighet. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på rus og avhengighet-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med rus- og avhengighetsproblemer.

På sidene fins innhold om alkohol, tobakk, narkotika og spillavhengighet. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer der de finnes:

Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for rus og avhengighet finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om rus og avhengighet omfatter rundt 10 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: rus, rusmisbruk, rusomsorg, alkohol, narkotika, narkotikamisbruk, abstinens, røyking, tobakk, røykeslutt, røykeavvenning, avrusing, ROP, LAR, legemiddelassistert rusbehandling

Ingen vekst i tverrfaglig spesialisert rusbehandling siste år (Helsedirektoratet)

sprøytenarkoman
Det var små endringer fra året før. Ill.foto: Colourbox.

I underkant av 33 000 pasienter mottok behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2017, dette er på samme nivå som i 2016.

Dette fremkommer i analysenotatet Bruk av tjenester i TSB som er en del av SAMDATA Spesialisthelsetjenesten.  Antall pasienter i døgnbehandling økte med om lag en prosent fra 2016 til 2017, men det var ingen økning i antall pasienter som kun mottok behandling ved poliklinikkene. For døgnpasienter økte antall innleggelser med 5 prosent, mens det var ingen vekst i antall oppholdsdøgn.  Det var kun en liten vekst i polikliniske kontakter fra 2016 til 2017. Behandlerne var i større grad i telefonkontakt med pasientene.

Økt bruk av TSB siste fem år

Andelen pasienter som mottok rusbehandling økte fra 77 til 82 pasienter per 10 000 voksne innbyggere fra 2013 til 2017. Behandling uten innleggelse ble tilbudt en større andel av befolkningen i 2017 enn i 2013; pasientraten økte fra 56 til 60 pasienter per 10 000 voksne innbyggere i denne perioden.  I aldersgruppen 18-22 år var færre i rusbehandling i 2017 sammenlignet med 2013, mens flere i aldersgruppen 23 år og eldre ble tilbudt rusbehandling i 2017 sammenlignet med 2013.

Les mer: Ingen vekst i tverrfaglig spesialisert rusbehandling siste år (Helsedirektoratet)

Ferdige pakkeforløp for psykisk helse

Venting i kø
Pakkeforløp stiller krav til hvor lang ventetiden maksimalt kan være. Ill.foto: Colourbox.

Flere pakkeforløp for psykisk helse- og rusfeltet er nå ferdige. Lanseringsseminarer er planlagt for alle deler av landet. 

Begrepet pakkeforløp kommer fra Danmark. Pakkeforløp er:

  • Et standard forløp for behandlingen av en bestemt sykdom
  • Undersøkelser og behandlinger er bestemt og beskrevet på forhånd
  • De enkelte delene av behandlingen er tilrettelagt etter faste forløpstider

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall.

Alle virksomheter innen spesialisthelsetjenesten som utreder og behandler pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, skal utpeke forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatorene skal ha delegert ansvar for, og myndighet til, å sikre sammenhengende pasientforløp og oppfølging uten unødig ventetid.

De følgende pakkeforløpene er ferdige:

De første pakkeforløpene tas i bruk fra 1. januar 2019. Flere pakkeforløp er planlagt. Blant de planlagte pakkeforløpene finner vi:

Det finnes en overordnet plan for pakkeforløp innen psykisk helse og rus for perioden 2018-2020.

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier i et intervju til Dagens medisin at et pakkeforløp starter når henvisningen mottas i spesialisthelsetjenesten. Der vurderes det om pasienten har rett til helsehjelp. Pakkeforløpene er et rammeverk, men pasienter har ulike behov, og forløpene skal tilpasses den enkelte pasient.

Du finner mer informasjon på Helsedirektoratet: Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykisk lidelse, psykiske lidelser, rusmisbruk, helse, rusmiddelproblemer, rusomsorg, rusbehandling, rus

Stor auke i talet på cannabispasientar (FHI)

Hånd som holder en joint.
Pasientane vart fulgte fram til 2014 ved hjelp av helseregister. Ill.foto: Colourbox.

Talet på pasientar med cannabis som hovudproblem har auka frå 2500 til 3600 pasientar årleg i spesialisthelsetenesta sidan 2010. Det er ei auke på 44 prosent.

I EU har talet på cannabispasientar auka frå 100 000 til 150 000 i same periode (2010-2017). Forskarar ved Folkehelseinstituttet har undersøkt kva som karakteriserer nordmenn som søkjer behandling der cannabis er hovudproblemet. Undersøkinga omfatta alle pasientar som kom inn i spesialisthelsetenesta i 2009 og 2010.

– Vi har følgt pasientane via helseregister fram til 2014. Vi har sett på fysiske og psykiske plager, og indikatorar for psykososiale problem. Pasientgruppa er samanlikna med eit utval av befolkninga som ikkje går til behandling, men som har tilsvarande fordeling av kjønn og alder, seier Anne Line Bretteville-Jensen, forskar ved Folkehelseinstituttet.

Hadde fleire psykiske plager enn kontrollgruppa

Pasientane hadde klart fleire psykiske plager enn kontrollgruppa; nesten halvparten av pasientane fekk ein eller fleire psykiske diagnosar i løpet av oppfølgingstida på drygt fire år. Kvar fjerde fekk òg ein eller fleire rusdiagnosar i denne perioden, alkohol var den mest hyppige tilleggsdiagnosen (20 prosent). Betydeleg færre pasientar var i jobb eller i utdanning ved starten av behandlingsperioden samanlikna med kontrollgruppa; 43 prosent blant pasientar mot 84 prosent blant kontrollgruppa. Ved utgangen av oppfølgingsperioden var det ingen endring i denne delen.

Forskarane fann at:

  • Pasientgruppa var relativt ung, med ein gjennomsnittsalder på 27 år.
  • Tre av fire pasientar var menn.
  • Andelen menn var høgare blant dei som vart behandla for cannabis, enn blant dei som oppgav å ha brukt cannabis i befolkninga (blant dei som har brukt cannabis siste år var 67 prosent menn).

Pasientane hadde same fordeling av vestleg/ikkje-vestleg bakgrunn som i befolkninga, men foreldra til pasientane hadde i gjennomsnitt noko dårlegare utdanningsnivå enn gjennomsnittet i befolkninga. Det var færre gifte i pasientgruppa enn i kontrollgruppa. Fysiske plager som kunne vere relatert til cannabisbruk, var ikkje meir utbreidd blant cannabispasientar enn i kontrollgruppa i undersøkingsperioden. Slike plager var kronisk bronkitt, visse kreftformer eller hjarteproblem. Pasientgruppa var relativt ung, og desse sjukdomane kan oppstå etter bruk over lengre tid. Difor kunne forskarane ikkje konkludera sikkert her.

Les meir: Stor auke i talet på cannabispasientar (FHI)

Viktigheten av en trygg havn (ROP)

mann med notatblokk og kvinne i samtale
Samtalen med sykepleier kan være et viktig bidrag til recovery. Ill.foto: Colourbox.

Samtaler med psykiatrisk sykepleier er god behandling i seg selv og kan være et viktig bidrag i recovery, viser kvalitativ undersøkelse fra Sverige.

Av Sissel Drag

Lena Wiklund Gustin, sykepleier og professor ved universitetet i Tromsø, mener samtalene som sykepleiere har med pasienter innen psykisk helsevern ofte ikke blir gitt samme gyldighet som samtaler med psykiatere og leger. Wiklund Gustin er medforfatter av studien A sanctuary of safety: A study of how patients with dual diagnosis experience caring conversations.

− Praten med sykepleieren blir gjerne sett på som bare en samtale man har i mellomtiden, mens pasienten venter på å komme i terapi, påpeker hun. Hun er opptatt av å understreke at samtalene mellom pasienter og sykepleiere er god behandling i seg selv og kan være et viktig bidrag i recovery. Hun er særlig opptatt av at personalet blir minnet på dette.

Hva er en omsorgsgivende samtale? Hensikten med studien var å utforske og belyse hvordan pasienter med samtidig psykisk sykdom og rusavhengighet opplevde samtalene med sykepleiere på en poliklinikk som omsorgsgivende («Caring conversation»). Studien hadde relativt få deltakere: tre kvinner og to menn i alderen 27 til 58 år. Alle var pasienter ved en offentlig poliklinikk for rusavhengighet.

Datamaterialet ble hentet inn gjennom semi-strukturerte intervjuer med åpne spørsmål, og forfatterne benyttet en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming i analysen og tolkningen av datamaterialet.

En trygg havn

Forfatterne fant tre temaer i samtalene førsteforfatter Åsa Priebe hadde med deltakerne:

  • Gjensidighet skaper trygghet og fellesskap
  • Lidelse blir gjort synlig og forståelig
  • Selvfølelsen blir gjenopprettet

Disse tre temaene samlet forfatterne til ett hovedtema: Opplevelsen av å ha en trygg havn der ROP-pasienter kan få lindring for lidelsene sine og få tilbake verdigheten og selvfølelsen.  Omsorgsfull samtale med sykepleier bidrar også til recovery fordi man gjennom samtalen kan lære og forstå egen situasjon og bli i bedre stand til å håndtere vanskeligheter. Dette igjen kan bidra til at brukere tar informerte beslutninger om egen behandling.

Les mer: Viktigheten av en trygg havn (ROP)

Dopaminsystemet – stedet der rusavhengighet og overspising møtes (ROP)

mann som spiser fra åpent kjøleskap
Gjentatte inntak av det foretrukne «dopet», eller gjentatt atferd, gjør at atferden eller dopet blir en vane. Ill.foto: Colourbox.

Ny forskning bekrefter at tvangsmessig overspising styres av de samme mekanismene som rusmiddelavhengighet, og at dopamin spiller en viktig rolle. Håpet er at tiltak mot hjernens dopaminsystem kan hjelpe mot både fedme og avhengighet.

Av Sissel Drag

Den aller nyeste forskningen innen nevrobiologi og avhengighetsforskning bekrefter at tvangsmessig overspising styres av de samme nevrobiologiske mekanismene som rusmiddelavhengighet – og at dopamin spiller en viktig rolle i prosessen. I framtida vil kanskje tiltak som påvirker dopaminsystemene i hjernen ha terapeutisk potensiale både ved fedme og avhengighet, er forskernes håpefulle konklusjon. De amerikanske forskerne som står bak studien The dopamine motive system: implications for drug and food addiction, håper funnene kan bidra til en løsning på det økende problemet med overvekt og fedme i det vestlige samfunnet.

Seniorforsker Jørgen G. Bramness ved NKROP er imidlertid forsiktig med å juble:
− Vi bør ikke bli overoptimistiske og tro at vi kan overføre avhengighetsfeltet til folkehelsefeltet og på den måten takle det voksende problemet med fedme i det vestlige samfunnet. Så enkelt er det ikke, sier han i en kommentar til forskningsoppsummeringen.

«Må ha det, bare må ha det»

Forfatterne bak artikkelen er de fremste innen rusforskningen og nevrobiologi i USA. De har oppsummert den nyeste forskningen som berører avhengighet og spiseproblematikk. De nevrobiologiske mekanismene som beskrives i artikkelen er sammensatte og kompliserte, men forskerne har forsøkt å forklare det på en enkel måte: Gjentatte inntak av det foretrukne «dopet» eller gjentatt atferd – det være seg energirik mat, alkohol, illegale stoffer eller sex – gjør at atferden eller dopet blir en vane.

På cellenivå er denne trangen til å følge impulsen til å spise, drikke eller ruse seg avhengig av en ansamling av dopamin i bestemte deler av hjernen. Tanken på «dopet» bidrar også til å øke konsentrasjonen av dopamin, noe som dermed gir mer motivasjon til å handle på impulsen. Dopamin er selve motivasjonsstoffet for å handle på avhengighetsimpulsen, ofte samtidig som mekanismene for selvregulering er nedsatt. Som følge blir evnen til å respondere på andre behov redusert.

Les mer: ROP – Dopaminsystemet – stedet der rusavhengighet og overspising møtes (ROP)

Diagnose eller ikke diagnose – det er spørsmålet (ROP)

utfylling av skjema
De fleste brukere foretrekker å få en diagnose fordi det bekrefter deres egen opplevelse. Ill.foto: Colourbox.

Hvordan opplever brukere, leger og pårørende å få og gi en diagnose på psykisk lidelse? Engelske forskere har forsøkt å gi svar i en ny, omfattende oversikt.

Av Sissel Drag

Mange klinikere mener at brukerne har rett til en diagnose, men de er samtidig bekymret for at diagnostisering skal gjøre skade. De fleste brukere, derimot, foretrekker å få en diagnose fordi dette bekrefter deres egen opplevelse. Dette er blant hovedfunnene i en ny systematisk oversikt om hvordan utredningsprosessen oppleves av brukere, klinikere og pårørende.

Studien er utarbeidet av britiske forskere og ernylig publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet: Experiencing mental health diagnosis: a systematic review of service user, clinician, and carer perspectives across clinical settings Tidligere forskning og erfaring har vist at det er uklart hvilken effekt det å få en diagnose kan ha for brukeren, og diagnostisering er heller ikke entydig positivt for helsepersonale.

Utviklet modell for utredning

Forfatterne søkte i fem databaser etter relevant litteratur og inkluderte 78 studier i oversikten. Litteraturen kom fra 13 ulike land og det totale antallet deltakere var 2228. Diagnosene omfattet psykotiske lidelser, depresjon, personlighetsforstyrrelser, bipolar lidelse, angst, spiseforstyrrelser og blandingsdiagnose.

På bakgrunn av funnene har forfatterne utarbeidet en modell som viser hvilke tema som er viktige å ta hensyn til i en utredningsprosess:

  • deling av og tilgang til informasjon
  • samarbeid
  • timing
  • stigma
  • den funksjonelle verdien av en diagnose for tilfriskning

Forskerne tenker seg at denne modellen kan fungere som en støtte både for den som skal utrede og den som skal utredes.

Les mer: Diagnose eller ikke diagnose – det er spørsmålet (ROP)

Plan for pakkeforløp klar (ROP)

heroinavhengig mann
Rusavhengige skal få bedre fysisk helse og slippe unødvendig ventetid med pakkeforløp. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet har publisert en nasjonal plan for hvordan pakkeforløpet for psykisk helse og rus skal implementeres 2018-2020.

Av Frøy Lode Wiig

De første pakkeforløpene for psykisk helse og rus blir lansert i september 2018. Ambisjonen er at forløpene skal legge til rette for gode individuelle behandlingsforløp gjennom bedre samhandling mellom sektorene, klare ansvarsforhold og gode overganger. Forløpene bygger på nasjonale faglige retningslinjer og veiledere.

Nasjonal plan for implementering av pakkeforløp for psykisk helse og rus 2018–2020 beskriver hvordan pakkeforløpene skal implementeres nasjonalt og regional.

Les mer: Plan for pakkeforløp klar (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: