Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Ny doktorgrad: Bruk av mentaliseringsbasert terapi i rusfeltet (rop.no)

narkoman kvinne ved WC
Fram til nå har vi visst lite om behandling av personer med både personlighetsforstyrrelser og rusproblemer. Ill.foto: Colourbox.

En gruppe kvinner med alvorlige personlighetsforstyrrelser og samtidige ruslidelser hadde godt utbytte av mentaliseringsbasert terapi (MBT), viser Katharina Morken i sin nylig avlagte doktorgrad.

Av Frøy Lode Wiig

Mange med personlighetsforstyrrelser har også en ruslidelse, og rundt halvparten av pasienter med ruslidelse har en personlighetsforstyrrelse i tillegg. Pasienter med både ruslidelse og personlighetsforstyrrelse kan være en stor utfordring for hjelpeapparatet. Studier viser at denne gruppen har et mer risikabelt rusbruk, fungerer dårligere i hverdagen og har høyere risiko for å droppe ut av behandling enn pasienter som bare har én av diagnosene.

Likevel vet man lite om behandling av denne pasientgruppen. Det kunnskapshullet ønsket psykologspesialist Katharine Morken ved Bergensklinikkene å gjøre noe med. Morken har samarbeidet særlig tett med tidligere fagdirektør Kari Lossius og psykologspesialist Nina Arefjord. I høst forsvarte hun sin doktorgradsavhandling ‘Mentalization-based treatment of female patients with severe personality disorder and substance use disorder’.

Formålet med studien var å undersøke hvordan 18 kvinnelige pasienter opplevde mentaliseringsbasert terapi (MBT) over en treårsperiode. Studien skulle også utforske om det er mulig å gjennomføre et slikt forskningsprosjekt i større skala.

Les mer: Ny doktorgrad: Bruk av mentaliseringsbasert terapi i rusfeltet (rop.no)

Hva er mentaliseringsbasert terapi?

 

 

Kost-nytteefekt av buprenorfin-nalokson sammenliknet med extended release naltrekson for å forhindre tilbakefall til opioidmisbruk (Annals of Internal Medicine)

heroinavhengig mann
Behandling med extended release naltrekson krever fullstendig avrusning før behandling starter. Ill.foto: Colourbox.

Annals of Internal Medicine publiserte nylig en kostnytte-analyse av buprenorfin-nalokson sammenliknet med naltrekson til behandling av opioidmisbruk. Analysen konkluderte med at buprenorfin-nalokson var mer kostnadseffektivt siden pasientene måtte gjennom fullstendig avrusning før de kunne få depot naltrekson.

Du kan lese artikkelen i fulltekst uten innlogging, da Helsebiblioteket har frikjøpt Annals of Internal Medicine for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Det har til nå vært for lite dokumentasjon til å sammenlikne buprenorfin-nalokson med extended-release naltrekson i behandling av opioidmisbruk. Målsetningen med denne studien var å sammenlikne kost-nytte-effekten av buprenorfin-nalokson med extended-release naltrekson.

Design

Kost-nytte-analysen ble gjort i forbindelse med en tidligere publisert randomisert klinisk studie av 570 voksne i 8 behandlingsprogrammer for innlagte pasienter i USA. Deltakerne gjennomgikk et 24-ukers program med påfølgende 12 ukers observasjon.

Utfallsmål

Utfallsmålene var økte kostnader kombinert med økning i kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og økning i tid uten opioid-bruk. Både kostnader for helsetjenesten og samfunnskostnader ble tatt hensyn til.

Resultater av analysen

Med en øvre grense på 100 000 dollar per QUALY var buprenorfin-nalokson å foretrekke i 97 % av tilfellene ved 24 uker og i 85 % ved 36 uker. Tilsvarende resultater ble oppnådd når tid uten opioid-bruk var utfallsmål. Extended release naltrekson var betydelig dyrere for helsetjenesten, uten at det var store forskjeller i QUALY eller store forskjeller i tid uten opioid-bruk. En grunn til at extended release naltrekson var dyrere for helsetjenesten var at pasientene måtte avruses fullstendig før de kunne få naltrekson-injeksjon.

Begrensing ved analysen

Det var relativt kort oppfølgingstid for en kronisk tilstand. En del data mangler, og det var ingen informasjon om utgifter for pasienter og sosialtjenesten.

Konklusjon

Buprenorfin-nalokson er å foretrekke framfor extended-release naltrekson som førstelinjebehandling når begge valgene er klinisk relevante og pasientene trenger avrusning før man starter extended-release naltrekson.

Les mer:  Cost-Effectiveness of Buprenorphine–Naloxone Versus Extended-Release Naltrexone to Prevent Opioid Relapse (Annals of Internal Medicine)

Relevante søkeord: opioidavhengighet, heroinavhengighet, avrusning, buprenorfin-nalokson, naltrekson, legemidler, narkomani, rusmisbruk

Foredrag fra ROP-dagen 2019 lagt ut (rop.no)

eldre mann med fjernkontroll
ROP-dagen spente fra skam til avhengighet og folkehelse, og du kan nå se alle foredragene fra sofakroken. Ill.foto: Colourbox.

Du kan nå strømme alle foredragene fra ROP-dagen 2019. Konferansen ble avholdt i Oslo 9. januar.

Blant foredragene finner du:

Se alle videoer: Se alle foredragene (ROP.no)

 

 

Nye pakkeforløp for psykisk helse-feltet ferdige

Barn som leker i snø
Flere av pakkeforløpene handler om barn. Ill.foto: Colourbox.

Fire pakkeforløp for psykisk helse-feltet trådte i kraft 1.1.2019. I tillegg er det utviklet nye forløp som skal tre i kraft 15. februar.

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall. Det finnes en overordnet plan for pakkeforløp innen psykisk helse og rus for perioden 2018-2020.

De pakkeforløpene som trådte i kraft 1. januar, er:

Fra 15. februar trer disse i kraft:

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykisk lidelse, psykiske lidelser, rusmisbruk, helse, rusmiddelproblemer, rusomsorg, rusbehandling, rus

Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

deprimert ung mann i skogen
Forskning rundt bruk av psykedeliske stoffer har gitt lovende resultater mot angst og depresjon ved livstruende sykdom. Ill.foto: Colourbox.

Det er økt interesse for psykedeliske stoffer til bruk i behandling av psykiske lidelser. Stoffene regnes som trygge når de gis innenfor en klinisk ramme.

Av Tor-Morten Kvam, Lowan H. Stewart, Ole A. Andreassen

Eldre studier fra før 1970 har metodologiske svakheter, men i de senere år har det kommet lovende resultater fra bruk ved unipolar depresjon, depresjon ved livstruende sykdom, angst og avhengighet. Formålet med denne litteraturgjennomgangen er å gi en oversikt over nyere resultater og disse studienes begrensninger.

Kunnskapsgrunnlag

Vi søkte i databasen PubMed etter kliniske studier fra perioden 1990–2017 med søkeordene angst, depresjon, avhengighet og psykedeliske stoffer. Kvaliteten på studiene ble så vurdert ut ifra metode og styrkeberegning.

Resultater

Søket ga 424 artikler, hvorav ni ble inkludert (fire om angst og depresjon ved livstruende sykdom, to om depresjon, to om avhengighetslidelse og én om tvangslidelse). To dobbeltblinde, randomiserte, kontrollerte fase II-studier med et moderat antall pasienter fant umiddelbar, markert og vedvarende effekt av én enkeltdose psilocybin mot angst og depresjon ved livstruende sykdom. De andre studiene hadde mer usikre resultater. Det var ingen alvorlige bivirkninger eller rapportering om avhengighet.

Fortolkning

Psykedeliske stoffer i behandling av flere psykiske lidelser har vist lovende resultater, men studiene er små og har metodologiske utfordringer. Det er behov for systematiske kliniske studier for å skaffe solid dokumentasjon for effekt og etablere rutiner for overvåkning av mulige bivirkninger.

Les mer: Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bruk av medikamenter for alkoholbrukslidelser i Norge 2004–16 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

eldre par som drikker rødvin
Prevalensen øker mest hos dem over 55 år. Ill.foto: Colourbox.

Alkoholbrukslidelser forårsaker alvorlig sykelighet og tidlig død. Livstidsprevalens estimeres til 7–10 % i den norske befolkningen.

Av Anne Taraldsen Heldal, Svetlana Skurtveit, Philipp Paul Koren Lobmaier, John-Kåre Vederhus, Jørgen G. Bramness

Mange pasienter kommer ikke inn i behandlingsapparatet, og det antas at få av dem som kommer i behandling får medikamentell behandling. På markedet er det flere medikamenter som kan hjelpe til med å redusere mengde inntatt alkohol og å opprettholde avhold fra alkohol. Vi ønsket å få innsikt i disse medikamentenes forskrivningsforekomst og -praksis.

Materiale og metode

Vi hentet krypterte data fra Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister om alle som fikk medikamenter for alkoholbrukslidelse i perioden 2004–16. De inkluderte legemidlene var disulfiram, akamprosat, naltrekson 50 mg og nalmefen.

Resultater

Årsprevalensen for forskrivning økte fra 0,85 til 1,13 per 1 000 innbyggere i observasjonstiden. Halvparten av alle pasientene hadde kun én ekspedert resept. Disulfiram var det hyppigst forskrevne medikamentet. Det var en svak økning i prevalens i aldersgrupper til og med 55 år og en betydelig økning for de over 55 år.

Konklusjon

Det har vært en svak økning i prevalens i forskrivning i observasjonstiden. Disulfiram var det mest forskrevne medikamentet. Økningen i forskrivning var størst blant kvinner og i gruppen over 55 år.

Les mer: Bruk av medikamenter for alkoholbrukslidelser i Norge 2004–16 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Årets narkotika-statistikk: antallet nye heroinbrukere kan være på retur (fhi.no)

Rusmisbruker gjør klar heroin i en skje
Ungdom bruker mindre narkotika nå enn før. Ill.foto: Colourbox

Flere forskningsfunn peker i samme retning; stadig færre begynner med heroin. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Utviklingen kan skyldes flere forhold:

– Den kan blant annet ha sammenheng med at ungdom generelt sett bruker mindre narkotika enn før, eller at det kommunale hjelpeapparatet fungerer bedre enn tidligere, sier Ellen J. Amundsen, narkotikaforsker ved Folkehelseinstituttet. Det er forskningsfunn omtalt i den nye nettrapporten Narkotika i Norge som viser dette.

Rapporten omtaler bruk av alle typer narkotika i Norge, konsekvenser av narkotikabruk og omtale av tiltak og behandling. Innholdet i rapporten ble tidligere publisert i den årlige rapporten Rusmidler i Norge.

Les mer: Årets narkotika-statistikk: antallet nye heroinbrukere kan være på retur (FHI)

Bokanmeldelse: Viktig bok om psykiske plager (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Forfatteren vil gjerne ha en mer likeverdig psykiatri. Ill.foto: Colourbox.

Denne boken er oppfølger til utgivelsen Manifest for psykisk helsevern som kom i 2010.

Anmeldt av Gisle Roksund

Forfatteren er avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter, fagsjef i Psykisk helsevern, Helse Førde, og spesialist i psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin. Målgruppen er fagfolk, studenter og andre som er interessert i psykiske lidelser og rusproblemer. Forfatteren ønsker å fremme en utvikling i psykisk helsevern og rusbehandlingen som går fra paternalisme til likeverd, fra ekspertløsninger til tiltak som bygger på pasientens premisser.

Hovedspørsmålet er hvordan psykiske lidelser og rusproblemer best kan forstås og behandles, og hvem som er best egnet til det. Boken er full av observasjoner og refleksjoner som er formet gjennom et langt liv i klinikken.

Trond F. Aarre En mindre medisinsk psykiatri 196 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2018. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-03070-8

Les mer:  Viktig bok om psykiske plager (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: