Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Sosial angst kan auke risikoen for alkoholmisbruk (FHI)

Tenåringer som drikker alkohol
Alkoholmisbruk er vanlegare hos personar med sosial angst enn hos personar utan slik angst. Ill.foto: Colourbox.

Personar med sosial angst har auka risiko for alkoholmisbruk. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet. Mens sosial angst ofte startar i 14-årsalderen, startar alkoholproblem i 19-årsalderen.

Personar som har sosial angst, føler seg usikre i sosiale samanhengar og gruar seg ofte seg til daglegdagse situasjonar der dei skal møte ukjente menneske eller føler seg vurdert av andre. Nokre bruker alkohol for å dempe angsten.

– Med denne studien kan vi i større grad enn tidlegare slå fast at sosial angst er ei årsak til alkoholmisbruk, mens andre angstlidingar i liten grad er det, seier forskar Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet.

Fleire studiar viser at alkoholmisbruk oftare førekjem hos personar med sosial angst enn hos personar utan slik angst. Men forskarane har vore usikre på kva som er samanhengen. Er det eigentleg noko spesielt med sosial angst, eller er det ein slags merkelapp for generelle angstproblem? Fører angst til alkoholmisbruk, eller er det omvendt – at alkoholmisbruk gir angst? Det kan også vere at sårbarheit i genetikk eller personlegdom fører til både sosial angst og alkoholmisbruk.

Les meir: Sosial angst kan auke risikoen for alkoholmisbruk (FHI)

Hva er et godt akuttilbud for ruspasienter? (ROP.no)

Narkoman kvinne som varmer narkotika på toalett.
I storbyene er egne rusakutte tilbud i TSB vanlig, men utenfor storbyene er det annerledes. Ill.foto: Colourbox.

Siden 2007 har de regionale helseforetakene vært pålagt å sette av et nødvendig antall behandlingsplasser for pasienter med behov for akutt helsehjelp innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). 

Av Frøy Lode Wiig

Foretakene kan selv avgjøre hvor mange behandlingsplasser det er snakk om og hvordan tilbudet organiseres. Konsekvensen er at ingen tilbud er like, viser en utgivelse fra det nasjonale prosjektet ‘Akutte tjenester i TSB’. Målsettingene for prosjektet var å kartlegge dagens tilbud, samt å diskutere og formulere suksesskriterier for hva som kjennetegner et godt tilbud. Rapporten slår fast at sørge for-ansvaret praktiseres ulikt, organiseringen av tilbudet er ulikt, forskjellige behandlingstilnærminger brukes og helsetilbudet nås av ulike målgrupper.  Storbyene følger retningslinjen Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidlerog vanedannende legemidler anbefaler at akutt helsehjelp der «rus er dominerende i sykdomsbildet», skal gis av TSB.

I storbyene er egne rusakutte tilbud i TSB vanlig. Her er det lagt opp til at rusakuttpasientene skal få lett tilgang til nødvendig rusfaglig kompetanse, muligheter for avrusning og abstinensbehandling samt enklere vei til videre behandling i TSB. På landsbasis er det imidlertid flere som får rusrelatert øyeblikkelig hjelp i psykisk eller somatisk helsevern enn i TSB.  Diskusjonsgrunnlag Heftet ‘Akutte tjenester for rusmiddelavhengige’ inngår i Nasjonal kompetansetjeneste TSBs skriftserie. I heftet formidles erfaringene fra ansatte, pasienter og samarbeidspartnere. Håpet er at heftet kan brukes til å diskutere hvordan behov rursmiddelavhengiges behov for øyeblikkelig hjelp kan møtes på best mulig måte.

Les mer: Hva er et godt akuttilbud for ruspasienter? (ROP.no)

Bokanmeldelse: God bok om gruppeterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Grundig innføring i gruppeterapi.

Denne boken vil gi praktisk og klinisk hjelp til de som vil lære om gruppeterapi. Målgruppen er behandlere innen psykisk helsevern og rusbehandling.

Anmeldt av Steinar Lorentzen  

Forfatteren peker på kost–nytte-fordelen med gruppeterapi, og inkluderer med det også helsemyndigheter i målgruppen. Hun er siviløkonom med spesialitet organisasjon og ledelse, lege og spesialist i psykiatri.

Gruppeterapi består av 16 kapitler fordelt på fire deler med følgende overskrifter: Bakgrunn, Brukerperspektiv, Generell gruppeteori og gruppedynamikk og Hva gjør man? I et vedlegg presenteres en ordliste, forslag til videre lesning, til informasjonsskriv, terapikontrakt, evaluerings- og referatskjema.

Les mer: God bok om gruppeterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Synnøve Ness Bjerke. Gruppeterapi Grunnleggende om hvorfor og hvordan. 300 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal, 2018. Pris NOK 649 ISBN 978-82-05-50243-7

Færre tvangsinnleggelser i psykisk helsevern? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tvang
Tvangsinnleggelser målt som rate av voksenbefolkningen sank betraktelig fra 2010 til 2017. Ill.foto: Colourbox.

I en tidligere studie ble det påvist en sterk økning i antall akuttinnleggelser i Østfold fra 2000 til 2010, mens antall tvangsinnleggelser var uendret. Dette betød en nedgang i den prosentvise andelen av tvangsinnleggelser.

Av Espen Bjerke, Kari Gjelstad, Torleif Ruud

Tvangsinnleggelsesraten, dvs. antall tvangsinnleggelser i forhold til folketallet, var derimot uendret. Denne artikkelen tar for seg forholdet mellom de to indikatorene for måling av tvangsinnleggelser de siste årene.

Materiale og metode

I denne artikkelen presenteres tvangsinnleggelsesdata fra 2017 og sammenlignes med tilsvarende tidsrom i 2010. Materialet er samlet inn i perioden 1. september–30. november i 2017. Vi så på andel (av alle innleggelser) og rate (i forhold til folketallet) av tvangsinnleggelser, slik dette har vært definert i Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsindikatorer for tvang innen psykisk helsevern.

Resultater

Andel tvangsinnleggelser i forhold til totalt antall innleggelser var 27 % og nærmest uendret fra 2010. Tvangsinnleggelsesraten var 1,66 per 1 000 voksne innbyggere per år, en sterk nedgang fra 2010 (p < 0,001).

Fortolkning

Andel tvangsinnleggelser i forhold til innleggelser totalt var uendret fra 2010 til 2017. Tvangsinnleggelser målt som rate av voksenbefolkningen sank betraktelig. Helsetilsynets kvalitetsindikator på tvangsinnleggelser i psykisk helsevern bør primært måle rate og ikke andel.

Les mer: Færre tvangsinnleggelser i psykisk helsevern? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Metylfenidat og alkohol (RELIS)

Tenåringer som drikker alkohol
Alkohol er ikke kontraindisert ved samtidig bruk av metylfenidat, men generelt måtehold er anbefalt. Ill.foto: Colourbox.

SPØRSMÅL: Henvendelse fra en helsesøster vedrørende bruk av metylfenidat (Equasym depot) og alkoholinntak. Det gjelder en gutt i øvre tenårene som bruker metylfenidat mot ADHD og som ønsker å kunne drikke alkohol på en kommende fest. Han vurderer å pause behandlingen noen dager før og under helgen.

SVAR: Equasym depot inneholder metylfenidat og har en depoteffekt. Det er vanlig å ta legemidlet en gang på morgenen. Mye av virkestoffet vil være ute av kroppen til kvelden, men det kan ta flere dager før alt er ute (1). Kombinasjonen metylfenidat og alkohol gjelder sikkert flere ungdommer, med ulike utfordringer både med sin ADHD og alkoholforbruk. Det er ikke lett å si noe som kan gjelde alle. Alkohol er ikke kontraindisert ved samtidig bruk av metylfenidat, men generelt måtehold er anbefalt (2, 3). Noen er vant ved medikamentpauser i sin behandling av ADHD, mens andre vil få store utfordringer av å pause ADHD-behandlingen og eventuelt kan dette potensere risikoadferd relatert til alkoholinntak. Det må vurderes individuelt. RELIS har tidligere fått flere henvendelser om å kombinere metylfenidat med alkohol. Spørsmålsstiller fikk tilsendt noen lenker til tidligere utredninger. Forskningen gjelder fremfor alt høye doser sentralstimulerende midler og alkohol. Risikoer som trekkes frem er fare for skadelige kardiovaskulære effekter og forsterkede CNS-effekter (2 ,3). Vi er ikke kjent med forskning med fokus på ungdommers behov. Spørsmålsstiller ble oppfordret til å henvende seg igjen ved behov for mer informasjon.

Les mer: Metylfenidat og alkohol

Dato for henvendelse: 15.02.2019 RELIS database 2019; spm.nr. 13110, RELIS Vest

Forsterket innsats mot overdosedødsfall (Regjeringen.no)

narkoman kvinne ved WC
Antall overdosedødsfall gikk ned fra 2016 til 2017. Ill.foto: Colourbox.

Ny nasjonal overdosestrategi skal forsterke innsatsen mot overdosedødsfall. Nalokson nesespray skal bli tilgjengelig i alle kommuner med sprøytebruk. Det skal lages et eget pakkeforløp for oppfølging etter ikke-dødelige overdoser, og det skal vurderes å teste innholdet i rusmidler.

– Det er tragisk når noen mister livet på grunn av overdose, og det er tungt for pårørende som mister en de er glad. De to siste årene har vi sett en nedgang i overdosedødsfall. Det tyder på at arbeidet vi har gjort gir resultater. Men det er fortsatt altfor mange som mister livet på grunn av overdoser, derfor er det behov for forsterket innsats, sier helseminister Bent Høie.

Fra 2016 til 2017 gikk antall overdosedødsfall ned med 13 prosent. Nedgangen fant sted i kommuner der det er satt inn ekstra innsats med blant annet deltagelse i læringsnettverk og utdeling av nalokson nesespray, som er en motgift mot overdose. I resten av landet var den en svak økning i overdosedødsfall.

Les mer: Forsterket innsats mot overdosedødsfall (Regjeringen.no)

Rusmiddelbruk blant folk «på byen» i Oslo og seks andre byer på Østlandet (FHI)

to unge menn som drikker øl på pub.
Det var litt høyere alkoholbruk i Oslo enn i de andre byene, og alkoholbruken hadde økt litt i 2017. Ill.foto: Colourbox.

Studie av rusmiddelbruk blant personer rekruttert utenfor utesteder/nattklubber i Oslo og seks byer på Østlandet.

En studie av rusmiddelbruk blant personer rekruttert utenfor utesteder/nattklubber i Oslo (n=1018) og seks byer på Østlandet (n=987) ble gjennomført sommeren 2017. Formålet var å 1) sammenligne rusmiddelbruk i Oslo i 2017 med resultater fra en tilsvarende studie gjennomført i Oslo i 2014 (n=1084); 2) undersøke om rusmiddelbruken i Oslo var annerledes enn rusmiddelbruken i byer ellers på Østlandet; og 3) undersøke om rusmiddelbruken blant 16–20 åringer fortsatt var høyt i Oslo og i byene utenfor.

Informasjon om rusmiddelbruk ble samlet inn gjennom spørreskjema, alkometermålinger og analyser av spyttprøver/salivaprøver. Undersøkelsen foregikk enkelte helger i juni og august mellom kl. 23 og 04. Rekrutteringsmetoden medfører at vi ikke fullt ut kan sikre at deltakerne er representative for studiepopulasjon, men vi har ingen grunn til å anta systematiske skjevheter, og analyserer data ut fra antakelsen om representative utvalg.

Les mer: Rusmiddelbruk blant folk «på byen» i Oslo og seks andre byer på Østlandet (FHI)

KVARUS offisielt åpnet (ROP.no)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Det nye registeret skal være med å sette fart på å forbedre tjenestene til rusavhengige. Ill.foto: Colourbox

Kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler ble offisielt åpnet 4. februar 2019.

Av Frøy Lode Wiig

− Å finne ut om det vi gjør virker, og hvorfor og hvordan det virker, er like viktig for å forbedre pasientbehandlingen som mer penger og mer personell, sa helseminister Bent Høie da han deltok på den offisielle åpningen av KVARUS 4. februar.  Kvalitetsregisteret KVARUS inkluderer pasienter som mottar behandling for skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB).  Rusregisteret er lagt til Helse Stavanger (KORFOR), og ledes av Sverre Nesvåg. Helseminister Bent Høie var tilstede da KVARUS ble offisielt åpnet 4. februar.

Etablere faglig enighet

I Helsedirektoratets begrunnelse for å etablere et nasjonal register fremkommer det at pasientgruppen er ressurskrevende og risikerer stort prognosetap uten vellykket behandling. Videre mener Helsedirektoratet at det er behov for å etablere faglig konsensus om diagnostikk og behandling. Det er også et stort potensial for forbedringsarbeid.

− Det nye registeret, de nye pakkeforløpene og opptrappingsplanen vil sette fart på arbeidet med å forbedre tjenestene til personer som er rusavhengige, sa helseministeren på åpningen.

Les mer: KVARUS offisielt åpnet (ROP.no)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: