Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Søvnforstyrrelser

Gode råd om barns søvn (BMJ)

Sovende baby

Ikke alle barn sover like mye. Ill.foto: Colourbox.

BMJ har publisert en oversiktsartikkel som beskriver evaluering og initiell behandling av mistenkt søvnforstyrrelse hos barn. 

Artikkelen går gjennom de vanligste årsakene til kronisk søvnløshet hos barn:

  • Atferdsbestemt insomni er den vanligste årsaken hos barn, og av den finnes det to underkategorier: Søvnløshet forbundet med grensesetting og søvnløshet forbundet med assosiasjoner ved innsovning.
  • Psykofysiologisk insomni er karakterisert ved angst ved sengetid og bekymring for ikke å sovne. Denne typen insomni er vanligere hos ungdom og voksne enn hos barn.
  • Insomni som følge av en annen kronisk fysisk eller psykisk sykdom er den tredje formen. Årsakene kan for eksempel være depresjon eller sykdommer som gir smerter.

Artikkelen viser grafisk hvor mye søvn barn trenger i forskjellige aldre. Den går også gjennom hvor ofte barn i forskjellig alder vanligvis våkner om natten. Artikkelen går skjematisk gjennom forskjellige søvnproblemer og mulige løsninger på dem.

Denne artikkelen kan være til hjelp for helsepersonell som skal gi råd til foreldre om barns søvnbehov. Den kan også være til hjelp ved initiell behandling av søvnforstyrrelser.

Helsebiblitoeket har kjøpt fri BMJ, slik at dette tidsskriftet er tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Les mer: Assessment and initial management of suspected behavioural insomnia in pre-adolescent children (BMJ)

Relevante søkeord: søvn, søvnforstyrrelser, søvnproblemer, barn, insomni, søvnhygiene

Sedix – ingen kjende biverknader? (Relis.no)

pasjonsblomst
Preparatet Sedix inneheld pasjonsblomst. Ill.foto: Colourbox.

Produktinformasjon opplyser om at ingen biverknader er rapporterte for Sedix. Litteraturen nemner likevel fleire biverknader assosiert med bruk av liknande preparat som Sedix.

Fleire meldingar om mistenkte biverknader er også registrert for Sedix i Noreg. Sedix, eit plantebasert legemiddel til tradisjonell bruk for å lindre milde symptom på uro eller for å lette innsovning, er relativt nytt på den norske marknaden. Sedix inneheld ekstrakt frå pasjonsblomst (Passiflora incarnata L). Ytterlegare eit produkt med ekstrakt frå pasjonsblomst, Pascoflair, marknadsførast i Noreg (1-3). Felleskatalogteksten til både Sedix og Pascoflair seier at det ikkje er rapportert biverknader for ekstrakt av pasjonsblomst, medan  teksten i preparatomtalen oppgjev at det er ingen kjende biverknader.  For interaksjonar er det også svært lite informasjon.

Kilde: Bakkebø T, Andreassen LM. Sedix – ingen kjende biverknader? Nor Farmaceut Tidsskr 2018; 126(4): 14.

Les meir: Sedix – ingen kjende biverknader?

Hva sier oppslagsverkene om søvnforstyrrelser?

eldre mann som ikke får sove
Søvnløshet kan være forbundet med annen sykdom, men regnes også som sykdom alene. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som beskriver hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om søvnforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

Søvnløshet (insomni) er ifølge Best Practice en søvnforstyrrelse som må ha pågått i minst en måned. Pasienten kan ha problemer med innsovning eller med å forbli sovende. Insomni kan også preges av dårlig søvn, søvn som ikke gjør en uthvilt. Søvnløshet kan forekomme alene, eller den kan opptre sammen med andre sykdommer. Primær insomni skyldes ikke andre medisinske eller psykiatriske tilstander eller rusmidler. I BMJ Best Practice er det oversiktlige kapitler for diagnostikk, behandling og oppfølging. BMJ Best Practice har dessuten egne kapitler for søvnproblemer hos barn.

Differensialdiagnostikk-kapitlet om søvnløshet er ganske detaljert. Insomni må skilles fra andre tilstander som «restless legs», periodisk bevegelse av armer og bein, obstruktiv søvnapné og døgnrytmeforstyrrelser. Det finnes en rekke tester som kan brukes for å analysere søvnproblemer. Disse finner du hos Sovno.no.

Best Practice gir samme behandlingsanbefalinger for akutt insomni og vedvarende insomni. Kognitiv atferdsterapi, søvnhygiene og sovemidler angis som likeverdige førstevalg. For pasienter med komorbid angst anbefales anxiolytika som tilleggsbehandling, og for pasienter med komorbid depresjon anbefales antidepressiver som tilleggsbehandling.

Helsebiblioteket har oversatt en pasientbrosjyre om søvnløshet fra Best Practice.

UpToDate

UpToDate har et oversiktskapittel for insomni, samt egne kapitler for diagnostikk og behandling. Det finnes et separat kapittel for vurdering av søvnforstyrrelser hos barn. Søvnløshet ble tidligere ansett for å være et forbigående fenomen og sekundært til andre lidelser, men ses nå også som en selvstendig tilstand.

UpToDate skriver at eventuelt underliggende sykdom som kan forårsake eller forverre søvnløshet bør behandles, og at de som eventuelt fortsatt har søvnproblemer etter behandling, kan få atferdsterapi, medikamenter eller begge deler. Mens underliggende sykdom behandles, bør pasientene få råd om søvnhygiene og stimuluskontroll. UpToDate advarer mot bruk av langtidsvirkende benzodiazepiner til eldre på grunn av fare for bivirkninger.

Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, insomni, dyssomni, søvnhygiene

Her finner du skåringsverktøy for søvnforstyrrelser

søvnløshet
Helsebiblioteket har tester for de fleste typer søvnproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Har du pasienter som er plaget med mareritt, søvnløshet eller søvnapné? Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser.

Det finnes mange skåringsverktøy på norsk for å utrede og behandle søvnvansker. Helsebiblioteket har laget en oversikt over og lenket til 35 av dem. Her er lenken til samtlige tester.

En rekke undertemaer er dekket:

  • Søvnvansker hos barn og unge
  • Døgnrytme
  • Insomni (søvnløshet)
  • Utmattelse
  • Parasomnier (bl.a. mareritt)
  • Søvnighet

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet), PSQI (Pittsburgh Sleep Quality Index) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser. De fleste av testene er hentet fra nettstedet sovno.no  (Nasjonal kompetansetjenste for søvnsykdommer) som Helse Bergen står bak. De har en egen side for spørreskjemaer.

Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for søvnforstyrrelser (Helsebiblioteket)

Test deg selv (Sovno.no)

Relevante søkeord: tester, skåringsverktøy, scoringsverktøy, søvnforstyrrelser, søvnforstyrrelser, søvnvansker, insomni, døgnrytme, dyssomni, søvnproblemer, narkolepsi, drømmer, mareritt

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 25.11.2013.

 

Egen ressurssamling for deg som arbeider med søvnforstyrrelser

søvnløs mann
Søvnvansker kan lede til andre problemer. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Søvnforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med søvnforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for søvnforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. og M.I.N.I. Plus inneholder spørsmål om søvnforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om søvnforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. Her har du noen eksempler:

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter. Generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter vil også ha artikler om søvnforstyrrelser.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 31.10.2016.

Aktuelle søkeord: søvnforstyrrelser, insomni, søvnløshet, parasomni, dyssomni, drømmer, drømming

Vurdering av søvnforstyrrelser hos barn

liten jente som sovner ved pulten
Sover man ikke om natten, går det utover prestasjonene om dagen. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om vurdering av søvnforstyrrelser hos barn. Også Veileder i barne- og ungdomspsykiatri har et eget kapittel om søvnproblemer.

Søvnforstyrrelser hos barn er svært vanlig, og forekommer hos hvert fjerde til hvert tredje barn, ifølge BMJ Best Practice. Vansker med å falle i søvn eller fortsette å sove på grunn av atferd, dårlig søvnhygiene eller døgnrytmeproblemer er blant de vanligste, ifølge BMJ Best Practice. Obstruktiv søvnapné antas å forekomme hos 1-4 prosent av barn. Hypersomni, narkolepsi og bevegelsesforstyrrelser er også viktige årsaker til at søvnproblemer blir tatt opp ved legebesøk. Søvnproblemer hos barn arter seg gjerne annerledes enn hos voksne.

Identifisering av søvnproblemer hos barn er viktig fordi søvnforstyrrelser kan virke inn på fysisk, kognitiv, emosjonell og sosial utvikling, ifølge UpToDate. Omvendt, vil barn med problemer med nevrologisk utvikling, læringsproblemer eller atferdsproblemer ha økt risiko for søvnproblemer, sammenliknet med andre barn.

Det finnes et eget spørreskjema (skåringsverktøy) for søvnforstyrrelser hos barn.

Du finner kapitlene om søvnforstyrrelser hos barn her:

Dyssomnias in children (BMJ Best Practice)

Narcolepsy (BMJ Best Practice)

Assessment of sleep disorders in children (UpToDate)

Narcolepsy in children (UpToDate)

Søvnproblemer, søvnforstyrrelser og barne- og ungdomspsykiatri (Veileder i barne- og ungdomspsykiatri)

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, insomni, dyssomni, søvnhygiene, barn, narkolepsi, døgnrytme

Bruk av sovemedisiner til barn (ROP.no)

Sovende barn
Færre foreldre sier barnet deres har fått sovemedisin enn de som har fått forskrevet det til barn. Ill.foto: Colourbox.

Rundt 1,5 prosent av norske barn under 1,5 år får minst én resept på sovemedisin. Men mindre enn én prosent av mødrene rapporterer at barnet har brukt medisinen.

Av Frøy Lode Wiig

I en ny undersøkelse om bruk av sovemedisiner hos barn har en forskergruppe fra Universitetet i Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Nasjonal kompetansetjeneste ROP studert bruken av legemiddelet Vallergan. Vallergan ble tidligere brukt som allergimedisin, men brukes i dag mest på grunn av sine egenskaper til å indusere søvn.

Studien Hypnotics use in children 0–18 months: moderate agreement between mother-reported survey data and prescription registry data viser at antall norske småbarn som får resept på Vallergan er høy: Rundt 1,5 prosent av barn under 18 måneder får minst én resept på sovemedisinen. Likevel rapporterer mødrene at bare halvparten så mange av barna – rundt 0,7 prosent – har brukt middelet.

Henter ut, men bruker ikke?

Hva skyldes forskjellen i antall resepter og antall barn som oppgis å ha fått medisinen? Forskerne mener det kan komme av at selv om foreldrene har fått resept og hentet medisinen, blir medisinen ikke brukt. Det kan skyldes sterke fordommer mot bruk av sovemedisiner til barn i Norge. En alternativ forklaring er at det kan være vanskelig å huske medisiner som bare har vært brukt noen få ganger.

Undersøkelsen er publisert i tidsskriftet Journal of Pharmaceutical Policy and Practice og er basert på tall fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) og Reseptregistert.

Stipendiat Ingvild Holdø fra UiO er førsteforfatter av studien, som inngår i hennes doktorgradsarbeid. Holdø har tidligere vist at foreldre som selv bruker sovemedisin i større grad gir slik medisin til barna, sammenlignet med foreldre som ikke bruker sovemedisin. Seniorforsker Jørgen G. Bramness fra N-ROP er Holdøs hovedveileder.

Les mer: Bruk av sovemedisiner til barn (rop.no)

Bokanmeldelse: Lærebok i bruk av angst- og sovemedisiner (Tidsskriftet)

forsidebilde

Balansert og nyansert framstilling. Presentasjonen av forfatterne bringer leseren rett inn i problemkomplekset: Jørgen Bramness er psykiater og epidemiolog.

Anmeldt av Trine Bjørner

Hans utgangspunkt er at benzodiazepiner og z-hypnotika, brukt på riktig måte, er gode og effektive medisiner. Tom Vøyvik har mangeårig erfaring med personer som har en problematisk bruk av medisinene. Det er mellom disse to ståstedene forskrivende leger arbeider.

Benzodiazepiner er effektive, gode og formålstjenlige medikamenter brukt på riktig indikasjon. Samtidig skjer feilbruk, og både legalt foreskrevne og illegalt omsatte medisiner brukes som rusmidler. Kortvarig bruk presenteres som effektiv og trygg medisinering. Forfatterne advarer mot langtidsbruk, men med individuelle tilpasninger – all langvarig bruk er ikke feil.

Mangelen på evidens i den rikholdige benzodiazepinlitteraturen påpekes. Det finnes mye klinisk kunnskap, men man savner systematiske studier. Boken har som formål å forene tilgjengelig klinisk og teoretisk kunnskap og erfaring. Det gjøres i en såkalt usystematisk oversikt. Dette er uten tvil det beste av det som er tilgjengelig kunnskap på feltet.

Les mer: Lærebok i bruk av angst og sovemedisiner (Tidsskrift for den norske legeforening)

Jørgen G. Bramness, Tom Vøyvik. Rasjonell bruk av angst- og sovemedisiner. 208 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2017. Pris NOK 349. ISBN 978-82-15-02628-2

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: