Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Søvnforstyrrelser

Mareritt og angst hos små barn kan henge sammen (Dreaming)

Barn som sitter i senga, skummel stemning
Ingen kjønnsforskjeller ble funnet i denne studien av mareritt hos barn. Ill.foto: Colourbox.

 

Denne studien, publisert i tidsskriftet Dreaming, undersøkte forholdet mellom mareritt og angst hos små barn.

Et utvalg av 45 foreldre-barn-par fylte ut et spørreskjema om mareritt. Foreldrene fylte i tillegg ut en angst-skala. Resultatene indikerte at barn rapporterte signifikant mer mareritt og et høyere nivå av angst-ubehag enn foreldrene.

En positiv sammenheng ble funnet mellom foreldres og barns rapportering av hyppigheten av mareritt, men ikke mellom hyppigheten av mareritt og ubehag. Barn som rapporterte å ha hyppigere mareritt, ble også vurdert av foreldrene til å ha mer angst. Ingen kjønnsforskjeller ble funnet.

Helsebiblioteket

Dreaming utgis av den amerikanske psykologforeningen, APA. Gjennom Helsebiblioteket har du tilgang til rundt 60 tidsskrifter som utgis av APA. Du må være pålogget Helsebiblioteket eller befinne deg på jobben for å få lese disse tidsskriftene.

Les mer: Nightmare prevalence, distress, and anxiety among young children (Dreaming)

Relevante søkeord: drømmer, mareritt, småbarn, barn, søvnforstyrrelser, angst, angstlidelser

 

 

Vold og sex på film påvirker drømmene våre (Dreaming)

Skrekkbilde av kvinner som kommer gjennom veggen
Du kan lese om drømmer i Helsebibiotekets tidsskrift Dreaming. Ill.foto: Colourbox

Tidsskriftet Dreaming, som utgis av den amerikanske psykologforeningen, har publisert en stor studie av hvordan medier påvirker drømmene våre. 

Helsebiblioeket abonnerer på tidsskrifet Dreaming og du kan lese artikkelen her: Violence, sex, and dreams: Violent and sexual media content infiltrate our dreams at night.

1287 tyrkiske deltakere fylte ut et spørreskjema om mediekonsum og drømmer. Forskerne målte jevnlig mediekonsum, samt mediekonsum dagen før spørreundersøkelsen. Voldelig og seksuelt innhold i mediene ble registrert for dagen før spørreundersøkelsen ble besvart. Forskerne registrerte også om deltakerne hadde drømt og registrerte drømmenes innhold. Det ble registrert om deltakerne hadde drømmer med seksuelt eller voldelig innhold. 51 prosent oppga å ha drømt.

Mediekonsum var positivt korrelert med drømming, både jevnlig mediekonsum og mediekonsum kvelden i forveien. Mediekonsum påvirket drømmenes innhold. De deltakerne som konsumerte voldelige media, tenderte til å ha voldelige drømmer. De som konsumerte seksuelle media, tenderte til å ha seksuelle drømmer.

Helsebiblioteket

Gjennom Helsebiblioteket har du tilgang til rundt 60 tidsskrifter som utgis av den amerikanske psykologforeningen. Du må være pålogget Helsebiblioteket eller befinne deg på jobben for å få lese disse tidsskriftene.

Les mer: Violence, sex, and dreams: Violent and sexual media content infiltrate our dreams at night.

 

Behandling av mareritt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Liten jenge som har mareritt
Mareritt er litt vanligere for jenter enn for gutter. Ill.foto: Colourbox.

Det empiriske grunnlaget for behandling av mareritt presenteres gjennom en systematisk gjennomgang av alle randomiserte kontrollerte studier fra 1978 til 2015.

Av Ståle Pallesen, Bjørn Bjorvatn og Janne Grønli

Mareritt er levende drømmer med sterkt emosjonelt negativt innhold som ofte vekker personen opp fra søvnen. Slike drømmer opptrer primært under «rapid eye movement (REM)-søvn» (Levin & Nielsen, 2009), som sammen med søvnstadium 2 dominerer den siste halvdelen av nattesøvnen (Carskadon & Dement, 2011). De vanligste følelsene ved mareritt er frykt og angst, men også andre dysforiske følelser som sinne, tristhet, skam og avsky kan forekomme (American Academy of Sleep Medicine, 2014; Zadra, Pilon, & Donderi, 2006b).

Målet med denne artikkelen er å presentere en systematisk oversikt over alle randomiserte kontrollerte behandlingsstudier av mareritt publisert i perioden fra 1. januar 1978 til 10. januar 2015, og slik kritisk vurdere den empiriske basisen for de eksisterende behandlingsformene. Mareritt er svært utbredt, spesielt hos barn. I alt 60–75 % av alle barn opplever tidvis mareritt (American Academy of Sleep Medicine, 2014). Ofte kan mareritt starte ved 2 1/2 års alderen (American Academy of Sleep Medicine, 2014). Prevalensen av mareritt stiger gjennom barneårene og frem til tenårene. Fra da av rapporterer jenter mareritt hyppigere enn gutter. Fra tenårene og ut livet faller forekomsten av mareritt gradvis (Nielsen & Zadra, 2011), men det er fortsatt en kjønnsforskjell (Schredl & Reinhard, 2008). Spørreundersøkelser gjort mellom 1972 og 2007 i den finske voksne befolkningen, viste at 3,5 % av mennene og 4,8 % av kvinnene rapporterte hyppige mareritt i løpet av de siste 30 dagene, mens 36,2 % av mennene og 43,5 % av kvinnene rapporterte at de av og til hadde hatt mareritt i løpet av samme tidsperiode (Sandman et al., 2013).

En tysk befolkningsundersøkelse av personer over 14 år viste at 9 % rapporterte mareritt månedlig eller oftere. Kvinner rapporterte oftere mareritt enn menn. De vanligste marerittemaene var å falle, bli jaget/forfulgt, være paralysert, komme for seint / være forsinket og at nære personer døde (Schredl, 2010). I en befolkningsstudie fra Hong Kong rapporterte 5,1 % mareritt minst en gang per uke. Hyppige mareritt var assosiert med å være kvinne, ha lav sosioøkonomisk status, rapportere insomni og symptomer på søvnrelaterte respirasjonsvansker og å ha psykiske lidelser, særlige affektive (Li, Zhang, Li, & Wing, 2010). I en norsk befolkningsundersøkelse fant vi at 2,8 % rapporterte mareritt minst en gang per uke. Kvinner rapporterte hyppigere mareritt enn menn (Bjorvatn, Grønli, & Pallesen, 2010). Kjønnsforskjellene som er funnet i en del studier, er også bekreftet i en metaanalyse (Schredl & Reinhard, 2008).

Les mer: Behandling av mareritt: en oversikt over randomiserte behandlingsstudier (Tidsskrift for Den norske psykologforening)

Kunnskap som hjelper mot søvnforstyrrelser

Søvnapné oppdages gjerne først av partneren. Ill. foto: Anita Patterson, iStockphoto

Her er de viktigste kunnskapsressursene for hjelp mot søvnvansker.

I Norge har vi et nasjonalt kompetansesenter for søvnforstyrrelser. Det heter SOVno.no og holder fysisk til på Haukeland universitetssykehus. Senteret utgir et tidsskrift, Søvn, som kommer ut to ganger i året. SOVno driver formidling, forskning og fagutvikling innen søvn, og de har laget en veileder om søvnproblemer som vi har lenket til: Søvnproblemer – hvordan skal de behandles?

Hvis du skal behandle barn med søvnproblemer, har Generell veileder i pediatri et kapittel om søvnproblemer. Er det aktuelt med legemiddelbehandling, vil Legemiddelhåndboka være naturlig å slå opp i. Der er det også et eget kapittel om søvnvansker.

Narkolepsi

Har pasienten din narkolepsi, finnes det en norsk veileder og en europeisk retningslinje:

PTSD

Mennesker med posttraumatisk stresslidelse vil ofte ha problemer med søvnen. Vi har derfor inkludert en retningslinje for PTSD her:

Post-traumatic stress disorder: the management of PTSD in adults and children in primary and secondary care

Oppslagsverk

Hvis du ikke skulle finne det du har bruk for i noen av disse retningslinjene, kan du søke etter råd i oppslagsverkene våre. Den enkleste måten å gjøre det på er å søke på søvnforstyrrelser i søkemotoren vår. Den søker i oppslagsverk, retningslinjer og flere andre kilder samtidig.

Aktuelle lenker:
Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser
Retningslinjer for søvnforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Å falle til ro (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mindfulness- meditasjon.Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto
Utmatting kan leie til søvn, men kanskje utan at kroppen kvilar, og alarmen går i draumeland. Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto

Pulsen aukar ved når ein legg seg ned, tankane rasar når det vert stille, rastløysa buldrar i einsemda. Å vere stille, å ligge stille, gjer at ein må kjenne.

Av Øystein Verås

Ein tvingast til å kjenne i kroppen, kjenne etter, og kroppen vil fortelje. Når det ein kjenner, er uro eller kaos, er det ikkje godt å falle til ro. Ein vert engsteleg. Det er vanskeleg det her. Å lytte til kroppen, lytte til våre eigne kjensler, lytte til våre eigne behov. Om vi ikkje lyttar undervegs i kvardagen, vil kroppen rope høgare når vi forsøkjer å falle til ro, og ein kan ynskje seg vekk frå det. Ubehaget hindrar kroppen i å roe ned. Vår emosjonelle kroppstilstand lever, sjølv om vi forsøkjer å falle til ro. Også i søvne har kroppen noko den vil fortelje. Utmatting kan sjølvsagt leie til søvn, men kanskje utan at kroppen kvilar, og alarmen går i draumeland. Om vi ikkje lyttar inn vårt indre, og kva kroppen vil fortelje oss, gir vi på eit vis frå oss kontrollen. Uroa, angsten, stresset og kroppsspenningane tek over, og innskrenkar vår kapasitet til å falle til ro, vår kapasitet til å regulere oss.

Det seiast at den yogastillinga som vekkjer mest i oss, er «død manns stilling», å ligge flat på ryggen. Kva skjer i oss når vi berre ligg på ei matte, stille, utan stimuli, i kontakt med vårt indre? Kva skjer når vi kjenner kontakt med eigen kropp mot matta, vår eigen kropp si tyngde mot grunnen, tyngda av vår eigen eksistens i vaken tilstand? Ein opnar for det som elles herskar i vårt ubevisste, og det tillèt kontakt. Ein kontakt som gjer at vi kan lytte til kva kroppen vil fortelje, kva vårt ubevisste vil fortelje. Ein kan overveldast av kontakt med sin eksistens, vår eigen skjøre veren. For det er slik det kjennast, at eg er skjør, at eg er sårbar, og det vil eg ikkje kjenne på.

Les meir: Å falle til ro (Tidsskrift for norsk psykologforening)

Cochrane-oversikt: Legemidler for søvnforstyrrelser ved demens

Kronisk søvnløshet kan ha vidtrekkende konsekvenser for helsa. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto
Nytten av vanlig brukte sovemidler er dårlig dokumentert. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt om bruk av legemidler for søvnforstyrrelser hos personer med demens.

Forskerne inkluderte studier med tre legemidler, melatonin (fire studier), trazodon (én studie) og ramelteon (én studie), men studiene var få, små og en av dem inneholdt begrenset informasjon.

Forskerne oppdaget en klar mangel på dokumentasjon som kan gi råd om medikamentell behandling av søvnproblemer hos personer med demens. Spesielt fant de at det ikke fantes RCTer av flere legemidler som ofte forskrives til demens-pasienter med søvnproblemer, deriblant både benzodiazepin-baserte sovemidler og ikke-benzodiazepin-baserte sovemidler.  Dette til tross for at det er betydelig usikkerhet om balansen mellom fordeler og risiko assosiert med disse vanlige behandlingene.

I studiene identifisert i denne oversikten fant forskerne ingen dokumentasjon for at melatonin (opp til 10 mg) hadde noen virkning på søvnproblemer hos pasienter med moderat til alvorlig demens (Alzheimers sykdom). Det var noe dokumentasjon for å støtte bruken av en lav dose trazodon, selv om en større dose er nødvendig for å tillate en mer definitiv konklusjon med hensyn til balansering av nytte og risiko. Det var ingen dokumentasjon av noen effekt av ramelteon på søvn hos pasienter med moderat til alvorlig demens (Alzheimers sykdom).

Forskerne skriver i sin konklusjon at dette er et område med et stort behov for pragmatiske studier, spesielt av de legemidlene som er mye brukt klinisk for søvnproblemer ved demens. Systematisk vurdering av bivirkninger er spesielt viktig.

Les mer: Pharmacotherapies for sleep disturbances in dementia

Egen ressurssamling for deg som hjelper folk med søvnforstyrrelser

søvnløs mann
Søvnvansker kan lede til andre problemer. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Søvnforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med søvnforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for spiseforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. og M.I.N.I. Plus inneholder spørsmål om søvnforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om søvnforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. Her har du noen eksempler:

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter. Generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter vil også ha artikler om søvnforstyrrelser.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: søvnforstyrrelser, insomni, søvnløshet, parasomni, dyssomni, drømmer, drømming

Bokanmeldelse: Systematisk og lettfattelig om søvnproblemer (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boken anbefales for alle som er interessert i søvnproblemer.

Søvnproblemer blant barn og unge er et voksende problem som har flere årsaker. Ungdomssøvn peker innledningsvis på slike problemstillinger som mange kan kjenne igjen fra sin egen hverdag, enten som pårørende eller som behandler.

Anmeldt av Lars Tanum

Forfatteren gir en kortfattet og relativt lettfattelig innføring i søvnproblemer generelt og har et særskilt fokus på søvnproblemer hos barn og unge. Boken kan med fordel leses av alle grupper av helsearbeidere og det kreves ingen særskilt medisinsk kunnskap for å kunne nyttiggjøre seg informasjonen. Slik sett kan den også være egnet for deler av allmennheten, personer uten medisinskfaglig bakgrunn som er særskilt opptatt av søvnproblemer og hvordan disse kan løses. Boken oppfattes ikke som noen medisinsk lærebok, og leger er trolig ikke den primære målgruppen.

Bjorvatn, Bjørn Ungdomssøvn Utredning og behandling av forstyrret døgnrytme og andre søvnlidelser. 185 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 349 ISBN 978-82-05-48983-7

Les mer: Systematisk og lettfattelig om søvnproblemer (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: