Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Søvnforstyrrelser

Predikerer alkoholbruk insomni? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

trist kvinne som drikker rødvin alene
Søvnproblemer predikerer alkoholbruk, men predikerer alkoholbruk søvnproblemer? Ill.foto: Mostphotos.

Resultatene av en litteraturgjennomgang indikerer at alkoholbruk ikke predikerer utvikling av insomni i den generelle befolkningen, i motsetning til kliniske populasjoner med alkoholavhengighet.

Av Hanne Martine Dahlberg Ida Grindahl

Insomni regnes som den vanligste søvnlidelsen (Singareddy et al., 2012). Symptom på lidelsen er problemer med innsovning, å holde seg sovende, og/eller tidlig oppvåkning (Stein & Friedmann, 2005). På grunnlag av undersøkelser fra flere land er det estimert at utbredelsen av insomni blant den voksne delen av befolkningen er på mellom 10 og 15 prosent (Bjorvatn, 2017). Negative følger av insomni er, blant annet, nedsatt sosial og yrkesmessig fungering, psykiske plager, økt behov for helsetjenester og høyere risiko for ulykker (Singareddy et al., 2012). På grunn av den høye utbredelsen og de negative konsekvensene av lidelsen er det viktig å identifisere risikofaktorer for insomni.

Et stort antall studier har undersøkt sammenhengen mellom generelt alkoholbruk og alkoholmisbruk (misbruk definert som inntak av 3-5 dl ren alkohol per dag/gjennomsnittlig alkoholinntaksdager 18 av 30) og insomni (Brower, 2001; Hartwell, Bujarski, Glasner-Edwards & Ray, 2015; Johnson & Breslau, 2001; Pieters, Burk, Var der Vorst, Dahl, Wiers & Engels, 2015). Studiene finner en klar sammenheng, der økt frekvens (antall dager med alkoholkonsum) og økt inntak (større mengder alkohol) er positivt assosiert med forekomst av insomni.

Studier som har undersøkt mulige årsaksforhold, har for det meste fokusert på hvorvidt insomni predikerer alkoholbruk. Denne sammenhengen er blitt bekreftet i flere studier (Bootzin & Stevens, 2005; Brower, 2001; Taylor, Lichstein & Durrence, 2003; Wong, Brower, Fitzgerald & Zucker, 2004).

På den annen side er det få longitudinelle studier som har undersøkt om alkoholbruk predikerer insomni i den generelle befolkningen. I faglitteraturen råder det likevel en oppfatning om at det finnes et slikt årsaksforhold (Bootzin & Stevens, 2005; Wallen et al., 2014).

Les hele saken her: Predikerer alkoholbruk insomni? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Kortfattet om behandling av søvnlidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boken henvender seg direkte til personer med søvnproblemer.

Søvnvansker er et av de vanligste problemene vi møter i helsevesenet, nærmest uavhengig av spesialitet. I Søvnskolen av psykologene Lina Elise Hantveit og Line Rustberggaard blir leseren presentert for behandlingsmetoden mot ikke-organisk insomni, nemlig Kognitiv adferdsterapi for insomni (CBT-i).

Anmeldt av Nikolaj Kahn

Boken henvender seg direkte til mennesker med søvnvansker. Den språklige formen er konsekvent i du-form, og språket er tilpasset slik at det ikke blir for teknisk. Formatet på boken ligger tett opp til selvhjelpslitteratur, der forfatterne på en enkel og lettfattelig måte går gjennom hvordan man definerer søvnvansker, hva behandlingen består i og hva som kreves av dem som skal gå gjennom behandlingen.

Det gis en kort fremstilling av forenklet søvnteori, i tillegg til at boken tar opp viktige tema som motivasjon for endring, hvordan håndtere manglende respons på behandlingen og ikke minst når man ikke skal gjennomføre behandlingen. Det er tydelig at målet er å gjøre en ikke-medikamentell og effektiv behandlingsform mer tilgjengelig for befolkningen.

Lina Elise Hantveit, Line Rustberggaard Søvnskolen 6 uker til god søvn. 134 s. Oslo: Kagge Forlag, 2020. Pris NOK 379 ISBN 978-82-48-92525-5

Les mer: Kortfattet om behandling av søvnlidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Melatonin via ordningen med godkjenningsfritak (Legemiddelverket)

sovende ung mann
Melatonin kan brukes som sovemiddel. Ill.foto: Mostphotos.

Nå er flere legemidler med melatonin godkjent i Norge. Behovet for melatoninprodukter via ordningen med godkjenningsfritak er derfor mindre.

Følgende legemidler er i dag godkjent i Norge:

  • Melatonin tablett 3 mg (Melatonin Orifarm) Indikasjon: Kortvarig behandling av jetlag hos voksne.
  • Melatonin depot 2 mg (Circadin) Indikasjon: Kortvarig behandling av primær insomni hos pasienter ≥55 år.
  • Melatonin depot 1 mg og 5 mg (Slenyto) Indikasjon: Insomni hos barn 2-18 år ved autisme (ASD) og Smith-Magenis syndrom.

Leger kan bruke legemidler utenfor godkjent indikasjon. Det betyr for eksempel at det ikke er nødvendig å søke om godkjenningsfritak selv om melatonin depot 2 mg gis til en pasient som er under 55 år. Når legen søker om godkjenningsfritak for uregistrerte produkter med melatonin, må hen begrunne hvorfor pasienten trenger et produkt som ikke er godkjent i Norge. Dette kan for eksempel dreie seg om behov for annen formulering eller annen styrke.

Les mer: Melatonin via ordningen med godkjenningsfritak (Legemiddelverket)

Håndtering av søvnproblemer hos barn med utviklingsforstyrrelser (UpToDate)

sovende barn
Atferdstiltak kan bedre barns søvn. Ill.foto: Mostphotos.

Oppslagsverket UpToDate på Helsebiblioteket har en nyhetsspalte som heter «What’s new». I oktober 2020 bringer de ny kunnskap om hvordan enkle tiltak som søvnhygiene, stimuluskontroll og søvnplanlegging kan bedre søvnen hos barn med utviklingsforstyrrelser.

Barn med nevrologiske lidelser og utviklingsforstyrrelser som ADHD og autismespektrumforstyrrelse har økt risiko for søvnløshet. Søvnløsheten kan være forårsaket av forstyrrelser i søvn-våkensykluser, ubehag på grunn av komorbiditet, legemidlder eller atferd.

En nylig metaanalyse av ni randomiserte studier med 690 barn med nevrologiske og nevroutviklingsforstyrrelser fant moderat dokumentasjon for at atferdsbaserte søvntiltak (blant annet søvnhygiene, stimuluskontroll, søvnplanlegging) forbedrer søvnutfall, inkludert selvrapporterte søvnforstyrrelser og søvnmønstre.

Disse dataene gir ytterligere støtte til atferdstiltak for søvnproblemer hos barn med utviklingsforstyrrelser.

Les mer: «Medical disorders resulting in problem sleeplessness in children», avsnittet ‘Behavioral management’ (UpToDate).

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, utviklingsforstyrrelser, ADHD, autisme, autismespektrumforstyrrelser, barn, søvnhygiene, atferdstiltak

Her finner du pasientinformasjon om søvnvansker

Eldre mann som ikke får sove.
Eldre sover ofte for lite. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice om søvnvansker. Pasienter kan benytte disse fritt, og helsepersonell kan vise til brosjyrene og la dem understøtte muntlig informasjon til pasienter.

Som søvnforstyrrelser regnes blant annet søvnløshet, mareritt, parasomnier og narkolepsi. Anbefalinger og innhold i det britiske oppslagsverket BMJ Best Practice bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Du finner alle pasientbrosjyrene for søvnforstyrrelser under psykisk helse – søvnforstyrrelser.

Oppslagsverket inneholder også brosjyrer for pasienter, og Helsebiblioteket har oversatt disse til norsk og også gjort enkle tilpasninger. Alle oversettelsene er kvalitetssjekket av fagspesialister.

Hos Helsebiblioteket finner du blant annet disse brosjyrene fra BMJ Best Practice:

Søvnforstyrrelser hos barn er dessuten lettfattelig og grundig beskrevet i Generell veileder i pediatri.

Helse Bergen har skrevet om søvnproblemer ved psykisk sykdom, mens Helsedirektoratet har skrevet råd om hvordan sove godt.

Aktuell lenke: Pasientinformasjon om søvnforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, søvnvansker, søvnløshet, insomni, pasientbrosjyrer, pasientinformasjon

Norskspråklige tester for søvnvansker

eldre mann som sover på sofa med medisiner på salongbordet
Søvnløshet kan ha mange årsaker. Ill.foto: Colourbox.

Har du pasienter som er plaget med mareritt, søvnløshet eller søvnapné? Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser.

Det finnes mange skåringsverktøy på norsk for å utrede og behandle søvnvansker. Helsebiblioteket har laget en oversikt over og lenket til 35 av dem. Her er lenken til samtlige tester.

En rekke undertemaer er dekket:

  • Søvnvansker hos barn og unge
  • Døgnrytme
  • Insomni (søvnløshet)
  • Parasomnier (mareritt og annet)
  • Søvnighet

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet), PSQI (Pittsburgh Sleep Quality Index) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.

Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for søvnforstyrrelser

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, søvnvansker, søvnløshet, insomni, skåringsverktøy, tester

 

Seks av ti er fornøyde med kommunale rustjenester (Helsedirektoratet)

deprimert ung mann som sitter i trappen hjemme
Opptur for opptrappingsplanen: Brukerne sier at de får hjelp som er mer i samsvar med behovene. Ill.foto: Colourbox.

En ny evalueringsrapport av opptrappingsplanen for rusfeltet viser at brukerne av tjenestetilbudene i kommunene gir positive vurderinger av ansatte i tjenesten, der relasjonene er preget av tillit, forståelse og respekt. Men det etterlyses mer involvering av og støtte til pårørende.

KORUS Midt har på oppdrag for Helsedirektoratet gjennomført den andre av totalt tre kartlegginger av brukertilfredshet som et ledd i evalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet. Høsten 2019 svarte 1336 brukere i 45 kommuner på spørsmål om deres rusproblemer og erfaring med tjenestetilbudet i kommunen. Første kartlegging ble gjennomført i 2017 (der var det svar fra 491 brukere i 20 utvalgte kommuner). Den siste vil bli gjennomført i 2021.

Sammenlignet med kartleggingen i 2017, viser kartleggingen fra 2019 bedring på flere områder. Brukerne rapporterer mer innflytelse på tjenestene de mottar, at de i større grad får hjelp i samsvar med behovene de har, hjelp til å mestre boforhold og økonomi, og til å komme i gang med meningsfulle fritidsaktiviteter. Brukerne gir også bedre vurderinger av oppfølging fra kommunen i etterkant av døgnopphold/rusbehandling.

– Dette er oppmuntrende funn, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet.

– De kommunale tjenestene har klart å bli bedre på prioriterte områder som blant annet brukermedvirkning og hjelp til livsmestring. Det har stor verdi for brukerne. De viktigste funnene er at brukerne gjennomgående gir positive vurderinger av ansatte i tjenesten, der relasjonene er preget av tillit, forståelse og respekt. Flertallet av de spurte brukerne har fått informasjon om tjenestene på en måte som de forstår, og opplever at de får hjelpen de trenger til rett tid. Men det etterlyses mer involvering av og støtte til pårørende. Videre er jobb og utdanning, samt fysisk trening og ernæring/kosthold, områder hvor mange brukere har fått for lite hjelp. Det samme angår hjelp til å etablere sosialt nettverk.

– Rapportene er nyttige fordi de forteller oss om hvilke områder som kan forbedres, og gir oss viktig innsikt i hva som bør jobbes mer systematisk med, sier Granlund. Les hele rapporten Brukertilfredshetssevaluering 2020 – kommunale tjenester rus – delrapport 1 (kvantitativ rapport)

Les mer: Seks av ti er fornøyde med kommunale rustjenester (Helsedirektoratet)

Skriv ut brosjyrer om søvnproblemer

ung kvinne med mobiltelefon i senga
God søvnhygiene innebærer å redusere stimuli etter at man har lagt seg. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har lagt ut en oversatte pasientbrosjyrer om søvnforstyrrelser. Du finner lenker til brosjyrene nedenfor.

Søvnløshet (insomni) hos voksne er et svært vanlig problem, men anslag over forekomst varierer mye (10 % til 40 % av befolkningen). Det kan ramme folk i alle aldre, men for eldre mennesker er det ofte et langvarig problem, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Folk med kroniske sykdommer og smerter har høyere forekomst av søvnløshet. Kvinner rapporterer oftere søvnløshet enn menn, ifølge Best Practice.

Søvnløshet (insomni) defineres som en søvnforstyrrelse karakterisert av vanskeligheter med å sovne og forbli sovende, som varer over en måned og som gir ubehag og går utover fungeringsevne på dagtid, ifølge BMJ Best Practice.

Ett av tiltakene som anbefales mot søvnløshet i oppslagsverkene, er god søvnhygiene. Det omfatter blant annet å unngå unødig lys og dataskjermer på soverommet, unngå røyking og alkohol, unngå lange lurer på dagtid. UpToDate har mer om søvnhygiene-tiltak.

Søvnproblemer hos barn omfatter først og fremst problemer med innsovning og atferdsproblemer rundt legging. Det forekommer hos 20-30 % av småbarn ifølge BMJ Best Practice. Men noen barn har også obstruktiv søvnapné.

Jetlag er døgnforvirring etter lengre flyreiser i østlig eller vestlig retning.

Søvnapné betyr at man slutter å puste i noen sekunder mens man sover. Det skjer fordi luftveiene i svelget “faller sammen” og blokkeres et øyeblikk. Etter noen sekunder gjenkjenner hjernen problemet og gir signaler til kroppen om å begynne å puste igjen. Pasienten kan våkne opp med en kvelende eller gispende lyd.

God pasientinformasjon rundt disse problemene kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne foreta seg det som trengs for å få bedre søvnvaner, og og for at pårørende skal kunne være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av disse brosjyrene er om søvnproblemer.

Du finner brosjyrene her:

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, søvnapné, søvnløshet, insomni, jetlag, mareritt

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: