Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Søvnforstyrrelser

Eldres søvnproblemer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Søvnproblemer er vanlige hos eldre, og psykologisk tilnærming bør brukes oftere. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

Hva kan vi, og hva trenger vi å vite om søvnfysiologi og kartlegging for å kunne tilby psykologbehandling av søvnproblemer hos eldre?

Tekst Elisabeth Flo og Inger Hilde Nordhus

En aldrende befolkning endrer behovet for helsetjenester. Eldre er overrepresentert med hensyn til antall besøk til fastlegen, henvisninger til spesialister samt liggedøgn på sykehus. Dette står i sterk kontrast til eldres bruk av psykologtjenester, der man finner at eldre mottar færre psykologtjenester enn noen andre aldersgrupper i befolkningen (Mørk, 2010). Søvnens rolle i livet vårt blir ofte undervurdert: Et 85 år langt liv innebærer rundt 28 år på puten, og dårlig søvn merkes raskt på humør og prestasjon. Over tid gir søvnproblemer økt risiko for psykisk lidelse, hjerte- og karsykdom, overvekt og diabetes (Sivertsen, Krokstad, Mykletun, & Øverland, 2009). Det er også funnet tydelige sammenhenger mellom søvnproblemer og risiko for langtidssykemelding og uføretrygd (Sivertsen, Krokstad, et al., 2009; Sivertsen, Øverland, Bjorvatn, Mæland, & Mykletun, 2009).

Metaanalyser har vist et U-formet forhold mellom søvnlengde og dødelighet, der både lang og kort søvnlengde er uheldig, også for dem over 60 år (Silva et al., 2016). Søvnproblemer forkommer hyppigere blant eldre. Derfor er det alvorlig at søvnproblemer i denne gruppen ofte feilbehandles eller ikke vies oppmerksomhet i det hele tatt (Wolkove, Elkholy, Baltzan, & Palayew, 2007b).

Søvnvansker blir ofte møtt med medikamentell behandling, til tross for at det ofte er langt mer hensiktsmessig å se på de psykologiske og atferdsmessige faktorene bak søvnproblemet (Ruths et al., 2013; Sivertsen et al., 2006). Psykologer sitter med relevant og viktig grunnkunnskap til å behandle søvnproblemer, herunder tilnærminger fra kognitiv atferdsterapi og generelle prinsipper fra læringsteori. Psykologer er derfor svært egnede behandlere, særlig om vi tilegner oss tilgjengelig kunnskap om søvn og behandling av søvnproblemer, også rettet mot eldre.

Les mer: Eldres søvnproblemer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Benzodiazepiner i psykiatri (RELIS)

søvnløs mann
Kontinuerlig bruk av diazepiner frarådes. Ill.foto: Colourbox.

RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har publisert et stort antall spørsmål og svar på legemiddelspørsmål. Nylig fikk de dette spørsmålet:

SPØRSMÅL: Hvordan begrense risiko for avhengighet ved bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika i psykiatrien? Hva menes med intermitterende behandling? Det aktuelle spørsmålet reflekterer stadige diskusjoner med inneliggende og polikliniske pasienter hvor pasientene opplever et behov for benzodiazepiner som tilsier fare for avhengighetsutvikling, hvor vi som klinikere må sette grenser. Som spesialister gir vi også anbefaling om videre behandling til fastleger. Ønsker spesielt fokus på klonazepam og z-hypnotika. Fra en psykiater.

SVAR: Generelt Intermitterende bruk av benzodiazepiner anbefales framfor kontinuerlig bruk hvis det foreligger god klinisk indikasjon for å bruke disse legemidlene, og pasienten er egnet for samarbeid om dette. Det samme gjelder bruk av z-hypnotika. Ved intermitterende bruk unngår man toleranseutvikling (manglende effekt hvis ikke dosen økes), men kan erfare seponeringsreaksjoner i form av lette symptomer, rebound eller abstinens. Valg av legemiddel og dosering er viktig innen gruppen på bakgrunn av forskjell mellom de individuelle legemidlene. I henhold til den nasjonale veilederen bør daglig bruk av benzodiazepiner utover 2-4 uker unngås. For øvrig skal intermitterende bruk tilstrebes. Bakgrunn for en slik anbefaling er redusert risiko for toleranseutvikling. Toleranse inntrer gjerne først for den søvngivende virkningen, senere for den angstdempende virkningen. Det er tilsynelatende uenighet om i hvilken grad det utvikles toleranse for den angstdempende virkningen av benzodiazepiner. Muligens er dette individavhengig. Toleranseutvikling kan føre til gjennombruddsangst mellom dosene dersom benzodiazepiner brukes mot angst. Risikoen for gjennombruddsangst vil imidlertid være begrenset med klonazepam som har lang halveringstid.

Merk at de fleste av oss kan oppleve lette seponeringsreaksjoner etter å ha brukt benzodiazepiner (BZ) og z-hypnotika i noen dager, men bortsett fra ubehaget er vi ikke avhengige (ifølge kriterier i ICD 10) med misbruksadferd. Seponerings- og abstinenssymptomer er mest uttalt ved høy jevnlig dosering når legemidler med kort halveringstid (uten aktive metabolitter) bråseponeres. Skifte til langtvirkende (BZ) med aktive metabolitter med påfølgende gradvis seponering er følgelig et tiltak hos pasienter som lett får denne type ubehag. Seponeringssymptom og ubehag er av rebound-karakter: symptomene som først utløste forskrivning kommer tilbake i mer uttalt grad (forverring av grunnsymptomer). Ettersom risiko for toleranseutvikling, avhengighet og misbruk forventes å være sammenlignbart for zopiklon og benzodiazepiner med indikasjon angst, er det tilsynelatende ingen gevinst ved å behandle med zopiklon fremfor for eksempel oksazepam.

Klonazepam og z-hypnotika
Det er riktig at likhetene er større enn forskjellene mellom benzodiazepiner (BZ). De har følgelig mye av de samme bivirkningene, inkludert avhengighet. Innad i gruppen BZ og Z-hypnotika er det allikevel forskjeller. Klonazepam er et meget potent BZ, og har indikasjon epilepsi. Det blir feil å gi anbefalt dose av klonazepam ved epilepsi (f.eks. 8 mg i døgnet) ved angst-problematikk. Klonazepam kan gjerne startes i doser på 0,25 til 0,5 mg x 2. Maksimum dose for denne indikasjonen angis til 2 mg x 2 . Gradvis opptrapping reduserer sedative effekter (3). Zolpidem skiller seg fra zopiklon mht til effekter, hvorav sistnevnte er mer lik BZ mht til effekt . Zolpidem og zaleplon har en litt annen reseptoraffinitet enn zopiklon, og mangler i vanlige doser antikonvulsive og muskelrelakserende egenskaper.

For benzodiazepiner er det store individuelle forskjeller mht toleranseutvikling og avhengighet ved langtidsbruk. Dette gjør det dessverre meget vanskelig å angi grenser for doser, doseringshyppighet og –varighet, og risiko for avhengighet hos en pasient.

For z-hypnotika er det heller ikke noen klar dosestørrelse som gjør at man bør reagere. Det kan like gjerne være snakk om små doser over lang tid. Hvis det skal skilles mellom bruk av z-hypnotika kan zolpidem være å foretrekke til pasienter som kun har innsovningsproblemer. Til pasienter med flere oppvåkninger gjennom natten og/eller våkner tidlig om morgenen kan det anbefales et søvnmiddel med lengre halveringstid, slik som zopiklon. For begge gjelder det at langvarig bruk kan gi avhengighet, og at daglig bruk utover 2-4 uker derfor ikke anbefales.

Lavest mulig effektive dose, intermitterende bruk (legge seg uten tabletter en til tre kvelder i uken) vil redusere seponeringsreaksjoner og abstinens. Informer pasienter om at evt forbigående ubehag når legemiddel går ut av kroppen. Abstinens ved opioider er kortvarig og intens, mens for benzodiazepiner er den mindre intens men langvarig. Seponeringsregimer etter langvarig bruk kan derfor gå over flere mnd.

Antipsykotika med sederende effekt anbefales ikke å bruke ved behandling av søvnvansker uten at det foreligger agiterte psykoser eller hypomanier/manier.

Benzodiazepiner i psykiatri Dato for henvendelse: 20.02.2017

Les mer: Benzodiazepiner i psykiatri

Mareritt og angst hos små barn kan henge sammen (Dreaming)

Barn som sitter i senga, skummel stemning
Ingen kjønnsforskjeller ble funnet i denne studien av mareritt hos barn. Ill.foto: Colourbox.

 

Denne studien, publisert i tidsskriftet Dreaming, undersøkte forholdet mellom mareritt og angst hos små barn.

Et utvalg av 45 foreldre-barn-par fylte ut et spørreskjema om mareritt. Foreldrene fylte i tillegg ut en angst-skala. Resultatene indikerte at barn rapporterte signifikant mer mareritt og et høyere nivå av angst-ubehag enn foreldrene.

En positiv sammenheng ble funnet mellom foreldres og barns rapportering av hyppigheten av mareritt, men ikke mellom hyppigheten av mareritt og ubehag. Barn som rapporterte å ha hyppigere mareritt, ble også vurdert av foreldrene til å ha mer angst. Ingen kjønnsforskjeller ble funnet.

Helsebiblioteket

Dreaming utgis av den amerikanske psykologforeningen, APA. Gjennom Helsebiblioteket har du tilgang til rundt 60 tidsskrifter som utgis av APA. Du må være pålogget Helsebiblioteket eller befinne deg på jobben for å få lese disse tidsskriftene.

Les mer: Nightmare prevalence, distress, and anxiety among young children (Dreaming)

Relevante søkeord: drømmer, mareritt, småbarn, barn, søvnforstyrrelser, angst, angstlidelser

 

 

Vold og sex på film påvirker drømmene våre (Dreaming)

Skrekkbilde av kvinner som kommer gjennom veggen
Du kan lese om drømmer i Helsebibiotekets tidsskrift Dreaming. Ill.foto: Colourbox

Tidsskriftet Dreaming, som utgis av den amerikanske psykologforeningen, har publisert en stor studie av hvordan medier påvirker drømmene våre. 

Helsebiblioeket abonnerer på tidsskrifet Dreaming og du kan lese artikkelen her: Violence, sex, and dreams: Violent and sexual media content infiltrate our dreams at night.

1287 tyrkiske deltakere fylte ut et spørreskjema om mediekonsum og drømmer. Forskerne målte jevnlig mediekonsum, samt mediekonsum dagen før spørreundersøkelsen. Voldelig og seksuelt innhold i mediene ble registrert for dagen før spørreundersøkelsen ble besvart. Forskerne registrerte også om deltakerne hadde drømt og registrerte drømmenes innhold. Det ble registrert om deltakerne hadde drømmer med seksuelt eller voldelig innhold. 51 prosent oppga å ha drømt.

Mediekonsum var positivt korrelert med drømming, både jevnlig mediekonsum og mediekonsum kvelden i forveien. Mediekonsum påvirket drømmenes innhold. De deltakerne som konsumerte voldelige media, tenderte til å ha voldelige drømmer. De som konsumerte seksuelle media, tenderte til å ha seksuelle drømmer.

Helsebiblioteket

Gjennom Helsebiblioteket har du tilgang til rundt 60 tidsskrifter som utgis av den amerikanske psykologforeningen. Du må være pålogget Helsebiblioteket eller befinne deg på jobben for å få lese disse tidsskriftene.

Les mer: Violence, sex, and dreams: Violent and sexual media content infiltrate our dreams at night.

 

Behandling av mareritt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Liten jenge som har mareritt
Mareritt er litt vanligere for jenter enn for gutter. Ill.foto: Colourbox.

Det empiriske grunnlaget for behandling av mareritt presenteres gjennom en systematisk gjennomgang av alle randomiserte kontrollerte studier fra 1978 til 2015.

Av Ståle Pallesen, Bjørn Bjorvatn og Janne Grønli

Mareritt er levende drømmer med sterkt emosjonelt negativt innhold som ofte vekker personen opp fra søvnen. Slike drømmer opptrer primært under «rapid eye movement (REM)-søvn» (Levin & Nielsen, 2009), som sammen med søvnstadium 2 dominerer den siste halvdelen av nattesøvnen (Carskadon & Dement, 2011). De vanligste følelsene ved mareritt er frykt og angst, men også andre dysforiske følelser som sinne, tristhet, skam og avsky kan forekomme (American Academy of Sleep Medicine, 2014; Zadra, Pilon, & Donderi, 2006b).

Målet med denne artikkelen er å presentere en systematisk oversikt over alle randomiserte kontrollerte behandlingsstudier av mareritt publisert i perioden fra 1. januar 1978 til 10. januar 2015, og slik kritisk vurdere den empiriske basisen for de eksisterende behandlingsformene. Mareritt er svært utbredt, spesielt hos barn. I alt 60–75 % av alle barn opplever tidvis mareritt (American Academy of Sleep Medicine, 2014). Ofte kan mareritt starte ved 2 1/2 års alderen (American Academy of Sleep Medicine, 2014). Prevalensen av mareritt stiger gjennom barneårene og frem til tenårene. Fra da av rapporterer jenter mareritt hyppigere enn gutter. Fra tenårene og ut livet faller forekomsten av mareritt gradvis (Nielsen & Zadra, 2011), men det er fortsatt en kjønnsforskjell (Schredl & Reinhard, 2008). Spørreundersøkelser gjort mellom 1972 og 2007 i den finske voksne befolkningen, viste at 3,5 % av mennene og 4,8 % av kvinnene rapporterte hyppige mareritt i løpet av de siste 30 dagene, mens 36,2 % av mennene og 43,5 % av kvinnene rapporterte at de av og til hadde hatt mareritt i løpet av samme tidsperiode (Sandman et al., 2013).

En tysk befolkningsundersøkelse av personer over 14 år viste at 9 % rapporterte mareritt månedlig eller oftere. Kvinner rapporterte oftere mareritt enn menn. De vanligste marerittemaene var å falle, bli jaget/forfulgt, være paralysert, komme for seint / være forsinket og at nære personer døde (Schredl, 2010). I en befolkningsstudie fra Hong Kong rapporterte 5,1 % mareritt minst en gang per uke. Hyppige mareritt var assosiert med å være kvinne, ha lav sosioøkonomisk status, rapportere insomni og symptomer på søvnrelaterte respirasjonsvansker og å ha psykiske lidelser, særlige affektive (Li, Zhang, Li, & Wing, 2010). I en norsk befolkningsundersøkelse fant vi at 2,8 % rapporterte mareritt minst en gang per uke. Kvinner rapporterte hyppigere mareritt enn menn (Bjorvatn, Grønli, & Pallesen, 2010). Kjønnsforskjellene som er funnet i en del studier, er også bekreftet i en metaanalyse (Schredl & Reinhard, 2008).

Les mer: Behandling av mareritt: en oversikt over randomiserte behandlingsstudier (Tidsskrift for Den norske psykologforening)

Kunnskap som hjelper mot søvnforstyrrelser

Søvnapné oppdages gjerne først av partneren. Ill. foto: Anita Patterson, iStockphoto

Her er de viktigste kunnskapsressursene for hjelp mot søvnvansker.

I Norge har vi et nasjonalt kompetansesenter for søvnforstyrrelser. Det heter SOVno.no og holder fysisk til på Haukeland universitetssykehus. Senteret utgir et tidsskrift, Søvn, som kommer ut to ganger i året. SOVno driver formidling, forskning og fagutvikling innen søvn, og de har laget en veileder om søvnproblemer som vi har lenket til: Søvnproblemer – hvordan skal de behandles?

Hvis du skal behandle barn med søvnproblemer, har Generell veileder i pediatri et kapittel om søvnproblemer. Er det aktuelt med legemiddelbehandling, vil Legemiddelhåndboka være naturlig å slå opp i. Der er det også et eget kapittel om søvnvansker.

Narkolepsi

Har pasienten din narkolepsi, finnes det en norsk veileder og en europeisk retningslinje:

PTSD

Mennesker med posttraumatisk stresslidelse vil ofte ha problemer med søvnen. Vi har derfor inkludert en retningslinje for PTSD her:

Post-traumatic stress disorder: the management of PTSD in adults and children in primary and secondary care

Oppslagsverk

Hvis du ikke skulle finne det du har bruk for i noen av disse retningslinjene, kan du søke etter råd i oppslagsverkene våre. Den enkleste måten å gjøre det på er å søke på søvnforstyrrelser i søkemotoren vår. Den søker i oppslagsverk, retningslinjer og flere andre kilder samtidig.

Aktuelle lenker:
Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser
Retningslinjer for søvnforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Å falle til ro (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mindfulness- meditasjon.Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto
Utmatting kan leie til søvn, men kanskje utan at kroppen kvilar, og alarmen går i draumeland. Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto

Pulsen aukar ved når ein legg seg ned, tankane rasar når det vert stille, rastløysa buldrar i einsemda. Å vere stille, å ligge stille, gjer at ein må kjenne.

Av Øystein Verås

Ein tvingast til å kjenne i kroppen, kjenne etter, og kroppen vil fortelje. Når det ein kjenner, er uro eller kaos, er det ikkje godt å falle til ro. Ein vert engsteleg. Det er vanskeleg det her. Å lytte til kroppen, lytte til våre eigne kjensler, lytte til våre eigne behov. Om vi ikkje lyttar undervegs i kvardagen, vil kroppen rope høgare når vi forsøkjer å falle til ro, og ein kan ynskje seg vekk frå det. Ubehaget hindrar kroppen i å roe ned. Vår emosjonelle kroppstilstand lever, sjølv om vi forsøkjer å falle til ro. Også i søvne har kroppen noko den vil fortelje. Utmatting kan sjølvsagt leie til søvn, men kanskje utan at kroppen kvilar, og alarmen går i draumeland. Om vi ikkje lyttar inn vårt indre, og kva kroppen vil fortelje oss, gir vi på eit vis frå oss kontrollen. Uroa, angsten, stresset og kroppsspenningane tek over, og innskrenkar vår kapasitet til å falle til ro, vår kapasitet til å regulere oss.

Det seiast at den yogastillinga som vekkjer mest i oss, er «død manns stilling», å ligge flat på ryggen. Kva skjer i oss når vi berre ligg på ei matte, stille, utan stimuli, i kontakt med vårt indre? Kva skjer når vi kjenner kontakt med eigen kropp mot matta, vår eigen kropp si tyngde mot grunnen, tyngda av vår eigen eksistens i vaken tilstand? Ein opnar for det som elles herskar i vårt ubevisste, og det tillèt kontakt. Ein kontakt som gjer at vi kan lytte til kva kroppen vil fortelje, kva vårt ubevisste vil fortelje. Ein kan overveldast av kontakt med sin eksistens, vår eigen skjøre veren. For det er slik det kjennast, at eg er skjør, at eg er sårbar, og det vil eg ikkje kjenne på.

Les meir: Å falle til ro (Tidsskrift for norsk psykologforening)

Cochrane-oversikt: Legemidler for søvnforstyrrelser ved demens

Kronisk søvnløshet kan ha vidtrekkende konsekvenser for helsa. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto
Nytten av vanlig brukte sovemidler er dårlig dokumentert. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt om bruk av legemidler for søvnforstyrrelser hos personer med demens.

Forskerne inkluderte studier med tre legemidler, melatonin (fire studier), trazodon (én studie) og ramelteon (én studie), men studiene var få, små og en av dem inneholdt begrenset informasjon.

Forskerne oppdaget en klar mangel på dokumentasjon som kan gi råd om medikamentell behandling av søvnproblemer hos personer med demens. Spesielt fant de at det ikke fantes RCTer av flere legemidler som ofte forskrives til demens-pasienter med søvnproblemer, deriblant både benzodiazepin-baserte sovemidler og ikke-benzodiazepin-baserte sovemidler.  Dette til tross for at det er betydelig usikkerhet om balansen mellom fordeler og risiko assosiert med disse vanlige behandlingene.

I studiene identifisert i denne oversikten fant forskerne ingen dokumentasjon for at melatonin (opp til 10 mg) hadde noen virkning på søvnproblemer hos pasienter med moderat til alvorlig demens (Alzheimers sykdom). Det var noe dokumentasjon for å støtte bruken av en lav dose trazodon, selv om en større dose er nødvendig for å tillate en mer definitiv konklusjon med hensyn til balansering av nytte og risiko. Det var ingen dokumentasjon av noen effekt av ramelteon på søvn hos pasienter med moderat til alvorlig demens (Alzheimers sykdom).

Forskerne skriver i sin konklusjon at dette er et område med et stort behov for pragmatiske studier, spesielt av de legemidlene som er mye brukt klinisk for søvnproblemer ved demens. Systematisk vurdering av bivirkninger er spesielt viktig.

Les mer: Pharmacotherapies for sleep disturbances in dementia

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: