Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Søvnforstyrrelser

Psykologisk behandling av ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

eldre mann som sover på sofa med medisiner på salongbordet
Ikke-motoriske symptomer gir ofte hjelpebehov ut over det som tilbys av tradisjonelle nevrologiske poliklinikker. Ill.foto: Colourbox.

Søvnforstyrrelser og psykiske plager som angst og depresjon er vanlig ved Parkinsons sykdom. Både farmakologiske og psykologiske intervensjoner kan være til hjelp.

Av Aleksander H. Erga, Michaela D. Gjerstad, Guido Alves og Kenn Freddy Pedersen

For omtrent 200 år siden publiserte James Parkinson kasusstudien «An essay on the shaking palsy». Essayet fra 1817 var den første systematiske beskrivelsen av det som i dag er kjent som Parkinsons sykdom.

Siden da har forskning gitt oss en grundig beskrivelse av sykdommens epidemiologi og klinikk, mens etiologien fremdeles er ukjent. Parkinson er den nest vanligste nevrodegenerative lidelsen etter Alzheimers sykdom, med en estimert prevalens på 1 prosent hos personer over 60 år (Pringsheim, Jette, Frolkis, & Steeves, 2014). Parkinsons sykdom kjennetegnes primært av tap av dopaminproduserende celler i substantia nigra og funn av lewylegemer (patologiske strukturer av sammenfoldet protein i hjernen). Disse kan sees i gjenværende nevroner i ulike deler av sentralnervesystemet.

Tap av dopamin i hjernen, og endringer i andre nevrotransmittere, gir opphav til motoriske symptomer, som hviletremor, rigiditet, bradykinesi (motorisk treghet) og postural instabilitet (ustabilitet mens stående), og en rekke ikke-motoriske plager. Blant de mest utbredte ikke-motoriske symptomene finner man søvnforstyrrelser og psykiske plager som depresjon, angst og impulskontrollforstyrrelser. Disse symptomene kan ha negativ innvirkning på pasientenes livskvalitet og gir ofte hjelpebehov ut over det som tilbys av tradisjonelle nevrologiske poliklinikker.

På grunn av den store aldersspredningen blant pasienter med sykdommen vil pasienter komme i kontakt med psykologer i store deler av hjelpeapparatet: somatiske avdelinger, alderspsykiatriske poliklinikker, distriktspsykiatriske poliklinikker, privat praksis og førstelinjetjenesten.

I denne artikkelen illustrerer vi gjennom tre kliniske vignetter noen typiske ikke-motoriske symptomer ved tilstanden. Vi vil gi en oppdatert oppsummering av forskningsfeltet og relevante behandlingstilnærminger for depresjon og angst, impulskontrollforstyrrelser og søvnforstyrrelser hos pasienter med Parkinsons sykdom. Av plasshensyn vil ikke hallusinasjoner, psykose, smerte, mild kognitiv svikt og demens dekkes i denne gjennomgangen, til tross for at disse plagene også er utbredt blant pasienter med lidelsen. Det bemerkes at de kliniske vignettene som blir presentert, er fiktive og laget for å illustrere en typisk klinisk presentasjon av denne type symptomer hos personer med Parkinsons sykdom.

Les mer: Psykologisk behandling av ikke-motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom ( Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Å heller vil eg med augo sjå – Garborgs Haugtussa lest med Freud, Klein og Bion (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

alvorlig mann som leser
Både Freud, Klein og Bion beskriver hvor avgjørende det er at vi i drøm og fantasi kan gi symbolsk form til det vi opplever. Ill.foto: Colourbox.

I Haugtussa viser Arne Garborg hvordan en ung kvinne gjennom drøm og fantasi makter å integrere følelse, tanke og handling. Historien om Veslemøy er en sang om drømmen og om mennesket som drømmer.

Av Jon Morgan Stokkeland

I Haugtussa viser Arne Garborg hvordan en ung kvinne gjennom drøm og fantasi makter å integrere følelse, tanke og handling. Historien om Veslemøy er en sang om drømmen og om mennesket som drømmer. Det sterkaste i live, grunnmagti i live, er (…) elskhug; alt anna vert hjelperaadir eller hindringar for den. Arne Garborg, 1908 (som sitert i Bø, 2002). Haugtussa utkom i 1895, og vant raskt en stor plass i vår litteratur. På omtrent samme tid arbeidet Sigmund Freud (1900/1969) med sitt epokegjørende verk Drømmetydning. Det er bred enighet om at drøm spiller en sentral rolle i Haugtussa (Bø, 2000; Thesen, 1991). Imidlertid har verket sjelden – med Ellen Sandbakken (2010) som et unntak – blitt lest i et psykoanalytisk perspektiv. Jeg hevder i denne artikkelen at Garborg har et særlig blikk for hvordan drøm og fantasi spiller en avgjørende rolle for Veslemøys livtak med oppgavene hun står overfor som ung kvinne. Men diktet antyder også at drømmelivet innebærer en fristelse til å unnvike og forvrenge virkeligheten. Her finner vi en parallell i Freuds (1900/1969) arbeid med drøm. Drømmen beskrives hos ham både som å kunne innebære illusjon og flukt og som noe som kan bidra til å øke kontakten med den indre og ytre realitet. Også hos Melanie Klein (1957) settes drøm og ubevisst fantasi i sentrum av vårt psykiske liv. Wilfred Bion (1962) utdyper disse perspektivene på konflikten mellom erkjennelse og glemsel. Både Freud, Klein og Bion beskriver hvor avgjørende det er at vi i drøm og fantasi kan gi symbolsk form til det vi opplever; både for å gi farge og dybde til våre erfaringer og for å kunne utholde smerte, tap og andre av livets realiteter. Drøm spiller ikke bare en viktig rolle for handlingen i Haugtussa, dens særegne logikk (Freud, 1900/1969; Matte Blanco, 1975) strukturerer også diktsyklusens rytme, språk og atmosfære.

Les mer: Å heller vil eg med augo sjå… (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Fortsatt nedgang i salet av beroligande middel og sovemiddel (FHI)

sovende kvinne
Det har over tid vore aukande merksemd på forsvarleg forskriving og rett bruk av sovemiddel. Ill.foto: Colourbox.

Salet av beroligande middel og sovemiddel er redusert med nesten ein tredel på ti år.

Samtidig er salet av det naturlege hormonet melatonin, som blir brukt ved søvnvanskar, nær tredobla, viser ein ny rapport frå Folkehelseinstituttet.

Rapporten «Legemiddelforbruket i Norge 2014–2018» gir ei oversikt over sal av legemiddel i Noreg. Tala er baserte på sal frå grossistar til apotek, sjukehus, sjukeheimar og daglegvarehandelen. Dei viser blant anna at nedgangen i salet av beroligande middel og sovemiddel frå dei siste åra fortset.

– Vanedannande legemiddel kan ha mange negative effektar, og det har over tid vore aukande merksemd på forsvarleg forskriving og rett bruk av desse midla, seier seniorrådgivar Solveig Sakshaug i Folkehelseinstituttet.

Les meir: Fortsatt nedgang i salet av beroligande middel og sovemiddel (FHI)

Bokanmeldelse: Skiftarbeid og søvn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
En ny bok passer for også for skiftarbeidere innen helsetjenesten.

Bjørn Bjorvatn er en erfaren forfatter som i denne boken skriver direkte til skiftarbeidere som har problemer med søvn.

Anmeldt av Harald Hrubos-Strøm

Den konverserende formen er et litterært grep som bidrar til å gjøre boken til et godt verktøy for nettopp skiftarbeidere uten medisinskfaglig bakgrunn og som har problemer med søvnen. Dette betyr selvsagt ikke at boken ikke har interesse for andre, som for eksempel sykepleiere, ledere i helsevesenet og leger som behandler skiftarbeidere.

Bjørn Bjorvatn. Skiftarbeid og søvn: Slik mestrer du nattarbeid og uregelmessig arbeidstid. 174 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2019. Pris NOK 329 ISBN 978-82-450-2523-1

Les mer: Lettlest og grundig om søvn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hva sier oppslagsverkene om søvnforstyrrelser?

eldre mann som ikke får sove
Søvnløshet kan være forbundet med annen sykdom, men regnes også som sykdom alene. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som beskriver hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om søvnforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk for noen år siden. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Begge bygger på oppdatert forskning, men kan av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

Søvnløshet (insomni) er ifølge Best Practice en søvnforstyrrelse som må ha pågått i minst en måned. Pasienten kan ha problemer med innsovning eller med å forbli sovende. Insomni kan også preges av dårlig søvn, søvn som ikke gjør en uthvilt. Søvnløshet kan forekomme alene, eller opptre sammen med andre sykdommer. Primær insomni skyldes ikke andre medisinske eller psykiatriske tilstander eller rusmidler. I BMJ Best Practice er det oversiktlige kapitler for diagnostikk, behandling og oppfølging. BMJ Best Practice har dessuten egne kapitler for søvnproblemer hos barn.

Differensialdiagnostikk-kapitlet om søvnløshet er ganske detaljert. Insomni må skilles fra andre tilstander som «restless legs», periodisk bevegelse av armer og bein, obstruktiv søvnapné og døgnrytmeforstyrrelser. Det finnes en rekke tester som kan brukes for å analysere søvnproblemer. Disse finner du hos Sovno.no.

Best Practice gir samme behandlingsanbefalinger for akutt insomni og vedvarende insomni. Kognitiv atferdsterapi, søvnhygiene og sovemidler angis som likeverdige førstevalg. For pasienter med komorbid angst anbefales anxiolytika som tilleggsbehandling, og for pasienter med komorbid depresjon anbefales antidepressiver som tilleggsbehandling.

Helsebiblioteket har oversatt en pasientbrosjyre om søvnløshet fra Best Practice.

UpToDate

UpToDate har et oversiktskapittel for insomni, samt egne kapitler for diagnostikk og behandling. Det finnes et separat kapittel for vurdering av søvnforstyrrelser hos barn. Søvnløshet ble tidligere ansett for å være et forbigående fenomen og sekundært til andre lidelser, men ses nå også som en selvstendig tilstand.

UpToDate skriver at eventuelt underliggende sykdom som kan forårsake eller forverre søvnløshet bør behandles, og at de som eventuelt fortsatt har søvnproblemer etter behandling, kan få atferdsterapi, medikamenter eller begge deler. Mens underliggende sykdom behandles, bør pasientene få råd om søvnhygiene og stimuluskontroll. UpToDate advarer mot bruk av langtidsvirkende benzodiazepiner til eldre på grunn av fare for bivirkninger.

Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, insomni, dyssomni, søvnhygiene

Egen ressursside for deg som arbeider med søvnforstyrrelser

søvnløs mann
Søvnvansker kan lede til andre problemer. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Søvnforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med søvnforstyrrelser.

På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for søvnforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. og M.I.N.I. Plus inneholder spørsmål om søvnforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om søvnforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. Her har du noen eksempler:

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter. Generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter vil også ha artikler om søvnforstyrrelser. Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 31.10.2016.

Aktuelle søkeord: søvnforstyrrelser, insomni, søvnløshet, parasomni, dyssomni, drømmer, drømming

Mangel på Sobril tabletter (Legemiddelverket)

sovende kvinne
Det finnes alternative virkestoffer som er tilgjengelige. Ill.foto: Colourbox.

Det er forventet mangel på Sobril tabletter «Pfizer» på grunn av begrenset tilgang på virkestoff.

Sobril inneholder virkestoffet oksazepam og er et angstdempende og muskelavslappende legemiddel. Det brukes ved for eksempel angst, uro og spenningstilstander, samt ved søvnvansker.​

Leverandøren melder at de vil gå tom for alle styrker og pakningsstørrelser innen kort tid. Sobril leveres i pakninger med 25, 49 og 100 tabletter i styrkene 10 mg, 15 mg og 25 mg. Ny forsyning ventes mot slutten av mars.

Andre benzodiazepiner slik som diazepam (Stesolid, Vival, Valium) er tilgjengelig.

Legemiddelverket har bestemt at apotek inntil videre kan levere ut oksazepam 10 mg, 15 mg og 25 mg tabletter i utenlandske pakninger fra EU-/EØS-land. Vedtaket er gyldig inntil norske pakninger med Sobril igjen kan leveres, foreløpig satt til 01.05.2019.

Les mer: Mangel på Sobril tabletter (Legemiddelverket)

Gode råd om barns søvn (BMJ)

Sovende baby

Ikke alle barn sover like mye. Ill.foto: Colourbox.

BMJ har publisert en oversiktsartikkel som beskriver evaluering og initiell behandling av mistenkt søvnforstyrrelse hos barn. 

Artikkelen går gjennom de vanligste årsakene til kronisk søvnløshet hos barn:

  • Atferdsbestemt insomni er den vanligste årsaken hos barn, og av den finnes det to underkategorier: Søvnløshet forbundet med grensesetting og søvnløshet forbundet med assosiasjoner ved innsovning.
  • Psykofysiologisk insomni er karakterisert ved angst ved sengetid og bekymring for ikke å sovne. Denne typen insomni er vanligere hos ungdom og voksne enn hos barn.
  • Insomni som følge av en annen kronisk fysisk eller psykisk sykdom er den tredje formen. Årsakene kan for eksempel være depresjon eller sykdommer som gir smerter.

Artikkelen viser grafisk hvor mye søvn barn trenger i forskjellige aldre. Den går også gjennom hvor ofte barn i forskjellig alder vanligvis våkner om natten. Artikkelen går skjematisk gjennom forskjellige søvnproblemer og mulige løsninger på dem.

Denne artikkelen kan være til hjelp for helsepersonell som skal gi råd til foreldre om barns søvnbehov. Den kan også være til hjelp ved initiell behandling av søvnforstyrrelser.

Helsebiblitoeket har kjøpt fri BMJ, slik at dette tidsskriftet er tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Les mer: Assessment and initial management of suspected behavioural insomnia in pre-adolescent children (BMJ)

Relevante søkeord: søvn, søvnforstyrrelser, søvnproblemer, barn, insomni, søvnhygiene

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: