Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Schizofreni og psykose

Valbenazin kan hjelpe mot tardiv dyskinesi (American Journal of Psychiatry)

Både lave og høye doser bedret symptomene. Ill.foto: subtik, iStockphoto

American Journal of Psychiatry, som Helsebiblioteket har frikjøpt for alle i Norge, publiserte nylig en fase 3-studie av valbenazin til behandling av tardiv dyskinesi. Artikkelen ble høyt vurdert av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer medisinske forskningsartikler.

Tardiv dyskinesi er en persisterende bevegelsesforstyrrelse som induseres av dopamin reseptorblokkere, inklusive antipsykotika.  Valbenazin (NBI-98854) er et nytt, svært selektiv vesikulær monoamin transporter 2-hemmer som har vist lovende resultater i fase 2-studier.

Forskerne gjennomførte et 6 ukers randomisert kontrollert forsøk med 225 deltakere (205 fullførte behandlingen). Deltakerne ble fordelt på 40 mg/dag, 80 mg/dag og placebo. 65 prosent av deltakerne hadde schizofreni eller schizoaffektiv lidelse, og 85,5 prosent var medisinert med antipsykotika.

Både i 40 mg-gruppen og i 80 mg-gruppen var det reduserte dyskinesi-symptomer. Forskerne konkluderte med at valbenazin kan være nyttig for tardiv kinesi. Forsøk over lengre tid er nødvendige for å forstå langtidsvirkningen av valbenazin hos pasienter med tardiv dyskinesi.

Les abstract (PubMed)

Les hele artikkelen: KINECT 3: A Phase 3 Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled Trial of Valbenazine for Tardive Dyskinesia (American Journal of Psychiatry)

Helse og bilkjøring – her er reglene

Å bli fratatt førerkortet kan ha store konsekvenser for enkeltpersonen. Foto: ImageegamI, iStockphoto

Her er viktige kunnskapsressurser om bilkjøring og helse. 

Den nye førerkortveiederen ble gjort gjeldende fra 1.10.2016. Alle som skal søke om førerkort, må fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen.

Hvis man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege. Dette gjelder blant annet diabetes, hjerte- og karsykdommer, samt søvnforstyrrelser som søvnapné og narkolepsi. Psykiske lidelser som bipolar lidelse og schizofreni vil også kreve helseattest fra lege. Førerkortveilederen gir bestemmelser om hver enkelt sykdom. Førerkortveilederen bygger på bestemmelsene i Førerkortforskriften, som ble endret 1.10.2016. Gangen i søknad om førerkort er gjort rede for i Helsedirektoratets flytskjema for saksgangen.

Rusmidler, sovemidler og doping

Hvor lenge etter at man har tatt bestemte typer legemidler eller rusmidler, må man være forsiktig med å kjøre bil? Oslo Universitetssykehus har lagt ut en oversikt over hvor lenge forskjellige rusmidler fortsatt er i kroppen. Mens promillegrensen for alkohol er ganske velkjent (0,2 promille for bilkjøring), er det ikke så mange som kjenner «promillegrensene» for andre rusmidler. Disse finner du i listen som OUS har lagt ut.

Legemidler

En rekke legemidler kan ha uheldig innvirkning på evnen til å kjøre bil. RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har behandlet mange spørsmål om bilkjøring og legemidler. NHI.no har lagt ut nyttig informasjon om legemidler en tabell over legemidler med innvirkning på evnen til å kjøre bil.

Aktuelle lenker:

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen (Førerkortveilederen)

https://helsedirektoratet.no/forerkort (Helsekrav til førerkort)

Aktuelle søkeord: sertifikat, legemidler, narkotika, bilkjøring, førerkort, førerkortvurdering

 

 

Symptomet stemmer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Forskerne forklarer hvordan hørselshallusinasjoner oppstår i hjernen. Ill.foto: mediaphotos, iStockphoto

Ved å fokusere på enkeltsymptomet hørselshallusinasjoner framfor diagnosen schizofreni, har forskere i Bergen avdekket en todelt kognitivt svikt involvert i stemmehøring.

Tekst Kenneth Hugdahl

Diagnosen schizofreni karakteriseres av høy grad av heterogenitet i symptomtrykk og undergrupperinger av lidelsen. Underliggende mekanismer for schizofreni er i liten, om enn i noen, grad kjent. Mangelfull forståelse av utløsende og opprettholdende årsaker medfører at medisinering og behandling blir preget av en prøve og feile-tilnærming.

For å bedre forstå de enkelte mekanismene tilknyttet schizofrenidiagnosen tok forskningsgruppen vår det uvanlige skritt å konsentrere forskningen om ett enkeltsymptom, nemlig hørselshallusinasjoner, heller enn å ta for oss schizofrenidiagnosen som sådan. Ved å fokusere på ett enkeltsymptom har vi i dag klart å opparbeide oss en god forståelse av hvor og hvordan hørselshallusinasjoner oppstår i hjernen.

Forklaringsnivåer

Enhver psykologisk prosess eller mental tilstand kan forstås og studeres ut fra ulike forklaringsnivåer. Hørselshallusinasjoner manifesterer seg på flere nivåer, fra det kulturelle til det genetiske. Innhold i «stemmene» varierer fra en kultur til en annen og mellom ulike religioner, og samfunnets toleranse for hallusinatorisk atferd varierer i ulike kulturer. Hørselshallusinasjoner har også sine unike kliniske, kognitive, nevronale, og trolig også genetiske, markører slik at de manifesterer seg på alle forklaringsnivåene. Figur 1 illustrerer tanken om forklaringsnivåer.

Les mer: Symptomet stemmer (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Pakkeforløp for psykoselidelser: Må ha likt tilbud over hele landet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Psykiske lidelser diagnostiseres oftest i tjueårsalderen. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.

– Vi må bort fra at hva slags behandling brukere får avhenger av lokale tilbud og lokale kjepphester, sa Jan Olav Johannessen da han presenterte pakkeforløpet for psykoselidelser på Helsedirektoratets rådslag. 

Av Frøy Lode Wiig

Frem mot 2020 skal helsemyndighetene utvikle og iverksette flere pakkeforløp innen psykisk helse og rus. Hittil i år har Helsedirektoratet arrangert flere rådslag for å diskutere utkast til pakkeforløp innen utredning ved psykiske lidelser og behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

I slutten av april var det rådslag om pakkeforløpet for psykoselidelser. Professor Jan Olav Johannessen fra Stavanger universitetssykehus er fagansvarlig i arbeidsgruppen. Han understrekte at pakkeforløpet bygger på nasjonal faglig retningslinje for psykoselidelser – og at retningslinjen fremdeles gjelder med hensyn til hva som er god behandling. Imidlertid mener Johannesen at ambisjonene ikke er høye nok.

Les mer: Må ha likt tilbud over hele landet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Egen ressurssamling for deg som arbeider med schizofreni og psykose

Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Helsebiblioteket gir en strukturert innføring i vanskelige psykologiske og psykiatriske emner. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

 

Klikk deg inn på schizofreni og psykose – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og mange andre ressurser for deg som jobber med pasienter med schizofreni eller psykose.

schizofreni og psykose finner du blant annet Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser og en rekke andre retningslinjer.

Blant skåringsverktøyene finner du:

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 25. april 2016

Er schizofrenitermen moden for skraphaugen? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ein ny term for pasienter med schizofreni må fylle fleire funksjonar. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Mange meiner at schizofrenitermen bør bytast ut, medan andre er meir skeptiske til eit namneskifte.

Av Helga Mannsåker

Men det er eitt aspekt ved medisinske fagtermar som begge sider ser ut til å oversjå: Ord har ikkje berre tydingsinnhald, dei har òg brukseigenskapar. Dei termane som er føreslegne som avløysartermar for schizofreni, er nok nøye gjennomtenkte innhaldsmessig, men dei er ikkje særleg språkleg fleksible.

Debatten om avskaffing av schizofrenitermen (eventuelt òg schizofreniomgrepet) går både nasjonalt og internasjonalt. I Sør-Korea, Japan, Hongkong og Taiwan har ein allereie bytt ut termen. Argumenta som vert nytta av dei som vil erstatte schizofreni med ein ny term, kan delast i to kategoriar.

Den eine argumentkategorien dreiar seg om informasjonsverdien til termen, dvs. korleis sjukdomstermen relaterer seg til sjukdomsfenomenet. Desse argumenta går ut på at termen schizofreni er fagleg upresis og misvisande fordi han ikkje lenger reflekterer den forståinga fagfeltet har av fenomenet som han gjev namn til.

Den andre argumentkategorien dreiar seg om konnotasjonane (assosiasjonane) til termen. Her finn vi argument som går ut på at termen schizofreni er belasta og belastande for høvesvis lekfolk og pasientar. Men éin argumentkategori ser ut til å mangle i debatten: språklege brukseigenskapar. Fagtermar varierer når det gjeld kor godt dei eignar seg som base for danning av nye ord og kva typar setningskonstruksjonar dei kan inngå i. Dette har konsekvensar for kor kortfatta og kor variert ein kan uttrykkje seg om det aktuelle emnet. Ideelt sett bør ein avløysarterm vere både dekkjande, ikkje-stigmatiserande og brukarvennleg – tre ulike kriterium som det ikkje utan vidare er lett å kombinere.

Les meir: Er schizofrenitermen moden for skraphaugen? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak (Tidsskrift for Den norske legeforening)

fortvilet kvinne
Hvert helseforetak oppretter nå sin versjon av medisinfrie tiltak for mennesker med psykose.  Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

Det er problematisk å gi statlig garanti for at psykotiske lidelser kan behandles uten medisiner.

Av Jan Ivar Røssberg, Ole A. Andreassen og Stein Opjordsmoen Ilner

I 2015 ble de regionale helseforetakene, etter ønske fra brukerorganisasjonene, pålagt av Helse- og omsorgsdepartementet å etablere et legemiddelfritt behandlingstilbud for pasienter innen psykisk helsevern, også dem med psykotiske lidelser. Oppdraget fra helseministeren gjennomgikk ikke vanlig faglig vurdering i Helsedirektoratet og er så uklart beskrevet at det har skapt forvirring i helseforetakene.

Oppdraget gjelder sykehusavdelinger der de behandler de som er for syke til å kunne ha nytte av et poliklinisk tilbud. Det er blitt oppfattet å være et tilbud til alle pasienter hvor de skal få alt de selv ønsker av behandling – unntatt behandling med antipsykotiske legemidler. Tiltaket er i ferd med å bli en parodi, da det er stor variasjon i hva folk ønsker og ingen krav til vitenskapelig begrunnelse. Hvert enkelt helseforetak oppretter nå sin versjon av et medikamentfritt tilbud.

Psykose

Psykose er en tilstand som kjennetegnes av realitetsbrist forårsaket av vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser. Det kan være en akutt, forbigående og godartet tilstand, men er ofte langvarig og forbundet med betydelig funksjonssvikt, nedsatt livskvalitet og selvmordsfare. Den vanligste psykoselidelsen er schizofreni. Forløpet av denne sykdommen kan være episodisk, med gjentagende tilbakefall, eller mer kontinuerlig. Schizofreni er vanligvis en stor utfordring for den som blir rammet og de pårørende.

Les mer: Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Den første norske boken om kognitiv terapi ved psykose (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Begrensningene med kognitiv terapi ved psykose kunne kommet tydeligere frem, mener anmelderen.

Dette er en lettlest og praktisk rettet bok om kognitiv terapi ved psykoser. Forfatterne er erfarne kognitive terapeuter og har i mange år gitt helsepersonell undervisning og veiledning i metoden.

Anmeldt av Terje Fladvad

Den begynner med å gi en generell innføring i kognitiv terapi og kan leses uten spesielle forkunnskaper i kognitiv terapi. Senere tar den for seg forståelse og symptomer ved psykoselidelser. Stress-sårbarhetsmodellen og nevrobiologiske forklaringsmodeller for psykose beskrives godt.

I kapitlet om den kognitive forståelsesmodellen ved psykose og selve terapiprosessen omtales også det viktige arbeidet med å få til en god terapirelasjon, og det fortløpende arbeidet med å engasjere pasienten i behandlingen. Kun ett lite avsnitt omhandler utredning, her må en naturlig nok gå til andre kilder.

Les mer: Den første norske boken om kognitiv terapi ved psykose (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: