Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Schizofreni og psykose

Dosering av klozapin en gang i døgnet (RELIS)

Eldre mann som ikke får sove.
Dosering en gang daglig vil føre til at pasienten i større grad eksponeres for høye serumkonsentrasjoner. Ill.foto: Colourbox.

SPØRSMÅL: Kan klozapin (Leponex) tas som engangsdose om kvelden? Det gjelder en pasient med sterkt ønske om dosering en gang daglig. Pasienten bruker nå maksimaldose, og i underkant av en firedel av døgndosen tas om morgenen. S-klozapin er i øvre normalområde. Pasienten har god effekt, og det har blitt forverring av grunntilstand i forbindelse med dosereduksjon tidligere. Pasienten bruker benzodiazepiner til kvelden.

SVAR: Vurdering Vi vil i utgangspunktet fraråde å dosere klozapin en gang i døgnet, særlig på grunn av fare for kramper. Dosering en gang daglig regnes som off-labelbehandling, og krever særlig nøye vurdering av forsvarlighet. Bruk av benzodiazepiner vil sannsynligvis virke beskyttende mot klozapinutløste kramper. Bakgrunn Ifølge preparatomtalen (SPC) kan døgndosen fordeles ujevnt, med høyeste dose gitt ved sengetid. Døgndoser på inntil 200 mg kan tas som en enkelt dose om kvelden. Ved doser over 450 mg er det viktig å være oppmerksom på krampeanfall.

Kramper

Mens risikoen for agranulocytose i liten grad er avhengig av dose og serumkonsentrasjon, øker faren for epileptiforme kramper med økende eksponering. For pasienter som tar mer enn 600 mg daglig er risikoen for kramper anslått til 4%. Hvis man i tillegg regner med en generell risiko på 1% for kramper ved schizofreni, og en 1% risiko for kramper av antipsykotika generelt er faren for kramper ved bruk av klozapin i samme størrelsesorden som for agranulocytose. Særlig ved serumkonsentrasjoner over 1300 ng/ml er kramperisikoen uttalt. Dersom en vurderer at høydosebehandling med klozapin er indisert, kan det være aktuelt å legge til antiepileptika. Valproat er et foretrukket preparat på grunn av mindre interaksjonsfare enn andre alternativer (2). Det er grunn til å tro at bruk av benzodiazepiner, som hos denne pasienten vil redusere faren for kramper.

Farmakokinetikk

Dersom en velger å dosere en gang i døgnet, vil vi anbefale å følge opp pasienten med kontroll av medikamentfastende serumkonsentrasjonsmåling. Klozapin har en gjennomsnittlig halveringstid på 12 timer, men den kan variere fra 6-26 timer. For de fleste vil halveringstiden dermed være så lang at døgnvariasjon i serumkonsentrasjon vil være relativ liten. Likevel vil dosering en gang daglig føre til at pasienten i større grad eksponeres for høye serumkonsentrasjoner.

Les mer: Dosering av klozapin en gang i døgnet

Dato for henvendelse: 13.02.2019 RELIS database 2019; spm.nr. 11134, RELIS Sør-Øst

Egen ressursside for deg som arbeider med schizofreni og psykose

par som leser i parken
Helsebiblioteket gir tilgang til en mengde ressurser som kaster lys over vanskelige psykologiske og psykiatriske emner. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på schizofreni og psykose – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og mange andre ressurser for deg som jobber med pasienter med schizofreni eller psykose.

schizofreni og psykose-sidene finner du blant annet Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser og en rekke andre retningslinjer.

Blant skåringsverktøyene finner du:

Oppslagsverk

BMJ Best Practice har et kapittel som heter Assessment of psychoses som kan være et godt utgangspunkt. Schizofreni har fått et eget kapittel.

UpToDate har flere kapitler om psykose. Også her er det eget kapittel om schizofreni.

Helsebiblioteket og psykisk helse

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Relevante søkeord: schizofreni, psykose, psykoser, retningslinjer, oppslagsverk, tidsskrifter, tester

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 15. mai 2017.

Psykoanalytisk perspektiv på psykoser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykoterapi
Vi har fremdeles ingen omforent, detaljert forklaringsmodell for psykosenes etiologi og patogenese. Ill.foto: Colourbox.

Hvilken utvikling har skjedd innenfor psykoanalysen når det gjelder hvordan vi kan forstå og møte psykotiske tilstander?

Av Svein Haugsgjerd

Helsedepartementet har startet prosjektet «medisinfrie tilbud». I sine styringsdokumenter spesifiserer to av de regionale helseforetakene psykoselidelsene som en målgruppe for tilbudet, og alle de fire helseforetakene presiserer at psykoterapi inngår som et viktig behandlingstiltak. Medisinfri behandling av psykoselidelser vil utvilsomt by på store utfordringer, men skaper også muligheter for ny fagutvikling på dette området.

Vi har fremdeles ingen omforent, detaljert forklaringsmodell for psykosenes etiologi og patogenese, en modell som knytter sammen nevrobiologiske og psykososiale aspekter. I behandlingsarbeidet må vi ta utgangspunkt i erfaringene fra kognitiv og psykodynamisk tradisjon. At psykodynamisk terapi kan føre til overbevisende bedring for enkelte schizofrene, er blant annet dokumentert i Cullberg og Levanders (1991) etterundersøkelse. I det store danske schizofreniprosjektet fant man en klart større bedring etter to år hos dem som hadde fått psykodynamisk psykoterapi, enn hos dem som hadde fått standard behandling (Rosenbaum et al., 2012). Etterundersøkelsen av de 27 første schizofrene pasientene ved Kastanjebakken, Gaustad Sykehus, viste det samme (Varvin, 1991).

Les mer: Psykoanalytisk perspektiv på psykoser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Innsiktsfullt om hjelp og tvang (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Barns rettigheter og foreldres samtykke er blant temaene for denne boken.

I denne boken drøftes ulike sider ved problematikken rundt selvbestemmelse og tvang i helse- og omsorgstjenesten. Den er et samarbeid mellom norske og danske rettsforskere, og inneholder både prinsipielle drøftinger og avklaring av mer konkrete problemstillinger.

Anmeldt av Bente Ohnstad

Forfatterne er tilknyttet Universitetet i Bergen og Aarhus Universitet. Hensynet til å verne den hjelpetrengende og hensynet til pasientautonomi kan ofte komme i konflikt med hverandre. Dette belyses og drøftes i ni artikler. Kapitlene er tematiske og kan leses hver for seg. Problematikken er særlig aktuell overfor personer med psykisk funksjonssvikt, og dette er også et gjennomgangstema. I tillegg behandles barns rettigheter, herunder foreldresamtykke ved behandling av barn med interkjønn, og verdikonflikten ved forskning på barn og myndige personer uten samtykkekompetanse.

Les mer: Innsiktsfullt om hjelp og tvang (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bjørn Henning Østenstad, Caroline Adolphsen, Eva Naur et al., red Selvbestemmelse og tvang i helse- og omsorgstjenesten 302 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2018. Pris NOK 479 ISBN 978-82-450-1982-7

 

Behandling i pakkeforløp også for psykose, spiseforstyrrelse og tvangslidelse, OCD (Helsedirektoratet)

venterom med voksne og barn
Å unngå unødvendig ventetid er ett av målene med pakkeforløp.  Ill.foto: Colorbox

Tre pakkeforløp for psykisk helse og rus er allerede tatt i bruk i tjenesten. Fra 15. februar gjelder tre nye pakkeforløp.

De nye forløpene er:

  • Spiseforstyrrelser hos barn og unge
  • Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser for barn, unge og voksne
  • Utredning og behandling av tvangslidelse (OCD)

Rask oppstart av helsehjelp er spesielt viktig når det gjelder barn og unge med alvorlig spiseforstyrrelser og for pasienter med mistanke om psykoseutvikling eller psykoselidelse. Pakkeforløpene skal gi raskere oppstart av helsehjelp enn det prioriteringsveilederne for spesialisthelsetjenesten legger til grunn.

Målene med Pakkeforløp for psykisk helse og rus er:

  • Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
  • Sammenhengende og koordinerte pasientforløp
  • Unngå faglig ubegrunnet ventetid for utredning, behandling og oppfølging
  • Likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor
  • Bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner

Psykisk helse, rusmiddelproblemer og somatisk helse henger sammen og bør behandles under ett. Somatisk helse og tilrettelegging for gode levevaner er derfor inkludert i forløpene. Behandlingsplan Alle pasienter skal ha en behandlingsplan som utvikles sammen med pasienten og/eller foreldre, eventuelt pårørende. Dette vil gi en mer målrettet behandling som er tilpasset behovene til den enkelte pasient. Innhold i henvisning En god henvisning, i tråd med anbefalingene i pakkeforløpet, gir bedre grunnlag for vurdering av henvisningen og kan gi flere rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Dersom pasienten får avslag på henvisning, skal spesialisthelsetjenesten i tilbakemeldingen gi sin vurdering av pasientens behov for videre tiltak. I det enkelte pakkeforløpet og i NEL finnes en oversikt over hva som bør være med i en henvisning, hvilken kartlegging som bør gjennomføres og forventninger til dialog med pasient og pårørende. Henvisning foregår på vanlig måte. Det er nå gjort noen oppdateringer på de generelle pakkeforløpene. Du finner ferdigstilte pakkeforløp for psykisk helse og rus på Helsedirektoratets nettsider.

Les mer: Behandling i pakkeforløp også for psykose, spiseforstyrrelse og tvangslidelse (OCD)

Debatt: Psykotiske pasienter har rett til behandling – frivillig og under tvungent psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

uklart bilde av løpende mann
Pasienter i psykotisk tilstand vil noen ganger mangle samtykkekompetanse. Ill.foto: Colourbox.

Pasienter med «alvorlig sinnslidelse» uten samtykkekompetanse som er i behov av psykisk helsevern, skal ikke behandles på frivillig grunnlag. For mange behandlere virker det fremmed å treffe vedtak om tvang når pasienten ikke motsetter seg behandling.

Av Vårin Hellevik, Hanne Skui, Anne Louise Valle

Pål Gjerden peker på noen sider ved dagens regelverk som kan være utfordrende, men beskrivelsen hans krever noen oppklaringer og nyanseringer. Utgangspunktet for all helsehjelp, også hjelp i psykisk helsevern, er at pasienten skal samtykke til behandling. Samtykket forutsetter at pasienten er informert. Dessuten må pasienten forstå informasjonen om helsetilstanden sin og helsehjelpen som tilbys – altså ha samtykkekompetanse. Pasienter i psykotisk tilstand vil noen ganger mangle samtykkekompetanse, men ikke alltid. Spørsmålet er om vedkommende er i stand til å ta et valg som ikke i for stor grad er påvirket av sykdommen. Samtykkekompetansen må vurderes i konkret tilknytning til hvert enkelt behandlingstiltak.

Les mer: Psykotiske pasienter har rett til behandling – frivillig og under tvungent psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Patologer advarer mot klozapin-dødsfall (BMJ)

uklart bilde av løpende mann

Mange er ikke klar over virkningen av klozapin, spesielt ved tegn på forverring. Ill.foto: Colourbox.

BMJ skriver at patologer har varslet Englands helse- og sosialminister om to dødsfall av bivirkninger av det antipsykotiske legemiddelet klozapin og spurt ham hvilke tiltak han vil iverksette for å unngå framtidige dødsfall. 

To patologer har sendt brev til helse- og sosialministeren og to helseforetak etter at to pasienter døde, der de uttrykker bekymring for at helsepersonell ikke er tilstrekkelig klar over klozapins alvorlige bivirkninger.

Patologer i Storbritannia har plikt til å sende slike brev hvis det kommer fram informasjon som kan bli bruk til å forhindre framtidige dødsfall blant pasienter.

Patologene skriver til helse- og sosialministeren at det virker som om mange helsearbeidere ikke er klar over virkningen av dette legemiddelet, spesielt ved vurdering av potensielle bivirkninger og tegn på forverring.

Klozapin er et atypisk antipsykotikum som hovedsakelig brukes til å behandle schizofreni hos pasienter som ikke responderer på andre antipsykotika. Sjeldne bivirkninger inkluderer agranulocytose, kramper, myokarditt og alvorlig, også fatal, forstoppelse. Plutselig røykeslutt kan øke plasmakonsentrasjonen av klozapin.

Les mer:  Coroners warn health secretary of clozapine deaths (BMJ)

Les om klozapin i Legemiddelhåndboken

Les om klozapin i Felleskatalogen

Les om klozapin i UpToDate

Debatt: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

lege med sprøyte
De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. Ill.foto: Colourbox.

Nye antipsykotika i depotformulering har lengre virketid enn hittil kjent. Helsedirektoratet har vurdert at slike antipsykotika som hovedregel ikke kan benyttes uten pasientens samtykke. I denne artikkelen, som bygger på et fortolkningsbrev fra Helsedirektoratet, gjør vi rede for vurderingene.

Av Hanne Skui, Vårin Hellevik, Torhild Torjussen Hovdal og Anne Louise Valle

Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern. Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion.

De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. Et slikt preparat er allerede registrert av Legemiddelverket og tatt i bruk i Norge: Trevicta er en ny depotformulering av paliperidoninjeksjon til vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne pasienter som er klinisk stabile på Xeplion. Formuleringen muliggjør dosering hver tredje måned. Trevicta frisetter virkestoff i 18 måneder, og halveringstiden er oppgitt å være 118–139 dager. Til sammenlikning har Xeplion en oppgitt halveringstid på 25–49 dager. En pasient som opplever forverring tre til fire måneder etter seponering av Xeplion, vil kunne oppleve forverring først etter ni til tolv måneder dersom vedkommende i stedet blir medisinert med Trevicta.

Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern. Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion. De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet.

Et slikt preparat er allerede registrert av Legemiddelverket og tatt i bruk i Norge: Trevicta er en ny depotformulering av paliperidoninjeksjon til vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne pasienter som er klinisk stabile på Xeplion. Formuleringen muliggjør dosering hver tredje måned. Trevicta frisetter virkestoff i 18 måneder, og halveringstiden er oppgitt å være 118–139 dager. Til sammenlikning har Xeplion en oppgitt halveringstid på 25–49 dager. En pasient som opplever forverring tre til fire måneder etter seponering av Xeplion, vil kunne oppleve forverring først etter ni til tolv måneder dersom vedkommende i stedet blir medisinert med Trevicta.

Les mer: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: