Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Schizofreni og psykose

Nøytropeni ved behandling med antipsykotika (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasient som tar tabletter
Pasienter som tar klozapin, skal få sine blodverdier overvåket. Ill.foto: Colourbox.

Nøytropeni og agranulocytose hører til de mest alvorlige og fryktede bivirkningene av antipsykotika. Hos pasienter som rammes, er det risiko for både infeksjon og forverring av den psykotiske grunnlidelsen, da nøytropeni og agranulocytose ofte krever seponering av den antipsykotiske behandlingen.

Av Henrik Andreas Torp og Bjarte Nystøyl

Årsaken er trolig multifaktoriell. Når pasienter som behandles med antipsykotika får feber eller andre infeksjonssymptomer, bør nøytropeni vurderes som differensialdiagnose. Hematologiske bivirkninger kan forekomme ved bruk av en rekke legemidler, og er også velkjente ved bruk av antipsykotika. I 1974, kort tid etter at klozapin ble introdusert på det europeiske markedet, døde åtte klozapinbehandlede pasienter i Finland etter at de utviklet agranulocytose. Dette førte til at legemidlet raskt ble trukket fra markedet.

Takket være klozapins terapeutiske overlegenhet sammenlignet med andre antipsykotika ble det reintrodusert mot slutten av 1980-årene, under forutsetning av at pasienter som skulle behandles med klozapin, ble underlagt rutinemessig monitorering av hematologiske verdier. Siden den gang har fokuset på hematologiske bivirkninger økt, og det har blitt publisert kasuistikker og oversiktsartikler som beskriver tilfeller av nøytropeni og agranulocytose ved behandling med så vel første- som annengenerasjons antipsykotika.

Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over forekomsten av og mekanismene bak nøytropeni som oppstår ved behandling med antipsykotika, og å skissere noen strategier for forebygging og håndtering av denne potensielt livstruende bivirkningen. Kunnskapsgrunnlaget for artikkelen er forfatternes egne erfaringer fra klinisk praksis og farmakologisk rådgivning til klinikere, samt usystematiske søk i medisinske litteraturdatabaser som Medline og Embase.

Les mer: Nøytropeni ved behandling med antipsykotika (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kronikk: Kan vi redde flere liv? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ung mann med selvmordstanker
Ubehandlet alvorlig depresjon har dårlig prognose, men riktig og individuelt tilpasset behandling kan bedre denne betraktelig. Ill.foto: Colourbox.

Psykotisk depresjon representerer en betydelig risiko for selvmord. Vår gjennomgang av varsler etter selvmord viser at symptomer på psykotisk depresjon ofte beskrives, men er blitt oppfattet som noe annet. Det er avgjørende at denne potensielt livstruende tilstanden oppdages og behandles.  

Av Ewa Ness, Jon Ragnar Skotte, Tore Buer Christensen, Jan Fredrik Andresen

Siden varselordningen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3–3a ble etablert i 2010, har Statens helsetilsyn mottatt og håndtert 4 505 varsler. 2 113 kom fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og over halvparten av disse ble avsluttet etter innledende undersøkelser. De fleste varsler gjelder selvmord eller selvmordsforsøk.

Det kan se ut til at det foreligger utilstrekkelig diagnostisk kompetanse på psykotisk depresjon. Det helt grunnleggende i all helsehjelp er at pasientens tilstand og behandlingsbehov avklares så raskt som mulig. Ubehandlet alvorlig depresjon har dårlig prognose. Med riktig og individuelt tilpasset behandling vil imidlertid prognosen vanligvis være vesentlig bedre. I vår gjennomgang av varsler har vi funnet en rekke eksempler på at de som har kartlagt og vurdert pasientene, tilsynelatende har manglet tilstrekkelig kunnskap om psykotisk depresjon. I noen saker fant vi at så godt som alle kjernesymptomer på psykotisk depresjon var beskrevet – uten at diagnosen ble stilt.

De sakene vi har undersøkt, fordeler seg jevnt på ulike helseforetak i hele landet. I de fleste sakene har pasienten vært behandlet av mange fagpersoner, inkludert psykiatere og psykologspesialister. Ofte har pasienten vært i behandling over flere uker, både poliklinisk og i døgnavdeling.

Les mer: Kan vi redde flere liv? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kriterier for tvangsinnleggelse – endringer fra 1848 til i dag (Tidsskrift for Den norske legeforening)

lovbøker, vekt og dommerklubbe
Hvis tvangsbegrensningsloven blir vedtatt, vil tvungent psykisk helsevern ikke lenger reguleres i et separat lovverk. Ill.foto: Colourbox.

BAKGRUNN Tvang og tvangsinnleggelse i psykiatrien har de siste årene blitt gjenstand for stor debatt. Sommeren 2019 kom det forslag til en ny lov, tvangsbegrensningsloven, som skal samle all lovgivning om tvang under én lov.

Av Marie-Therese Da Silva Øvregard, Anne Kveim Lie

Blir loven vedtatt, vil det bli et likt rammeverk for bruk av tvang både i somatikken og i psykiatrien. På bakgrunn av dette ønsket vi å undersøke hvordan tvangsinnleggelse har blitt problematisert, debattert og lovfestet tidligere.

Materiale og metode

Vi har sett på de tre sentrale lovene (og forarbeidene til disse) som er vedtatt innen psykisk helsevern i Norge. Særskilt har vi tatt for oss kriteriene for tvangsinnleggelse, som vi har prøvd å forstå i lys av sin samtid.

Resultater og fortolkning

Selve tvangslovgivningen beholdt mange grunnleggende trekk fra 1848 via 1961 til 1999, selv om holdningene til tvang endret seg. Lovendringen fra 2017 viser imidlertid en betydelig endring i synet på tvang i psykisk helsevern. Hvis tvangsbegrensningsloven blir vedtatt, vil tvungent psykisk helsevern ikke lenger reguleres i et separat lovverk.

Les mer: Kriterier for tvangsinnleggelse – endringer fra 1848 til i dag  (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bruk av tvang går ikke vesentlig ned (ROP)

Avvisende kvinne
Tvang var like mye brukt i 2018 som i 2016. Ill.foto: Colourbox.

 I 2017 ble vilkårene for tvangsbruk skjerpet. Men siden den gang har bruken av tvang i psykisk helsevern ikke gått nevneverdig ned, viser nye tall fra Helsedirektoratet.

Av Frøy Lode Wiig

Fra 1. september 2017 ble manglende samtykkekompetanse innført som vilkår for å bruke tvungent vern og tvungen behandling i psykisk helsevern. Vilkåret gjelder alle pasienter som ikke utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse. Det var forventet at lovendringen ville redusere spesielt varigheten av tvungent vern og tvangsbehandling som vedlikeholdsbehandling.

Status etter lovendringene

Nå viser nye tall fra Helsedirektoratet at bruken av tvang i psykisk helsevern ikke har gått nevneverdig ned. Tallene er presentert i rapporten Tvang i psykisk helsevern – status etter lovendringene i 2017. Rapporten viser at det ikke har vært vesentlige endringer i antall henvisninger til tvungent vern etter lovendringen.  I 2018 ble det gjort nærmere 12 000 henvisninger til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Dette er samme antall henvisninger som i 2016, året før lovendringene trådde i kraft.

Les mer: Bruk av tvang går ikke vesentlig ned (ROP)

Nyeste svar om legemidler ved schizofreni og psykose (RELIS)

Apoteker med kunde
Hos RELIS kan du få svar på vanskelige spørsmål om legemidler. Ill.foto: Colorbox

RELIS (REgionale LegemiddelInformasjonsSentre) er en nasjonal tjeneste som gir helsepersonell svar på spørsmål om legemidler. Her er de siste svarene om legemidler ved schizofreni og psykose. 

Les svarene fra desember til mars

Klikk på lenken over og finn ny og oppsummert kunnskap om:

  • Medikamentelle tiltak mot økt spyttproduksjon ved klozapinbehandling
  • Olanzapin mot aripiprazolutløst akatisi
  • Olanzapin som symptomatisk behandling ved aripiprazolutløst akatisi
  • Aggresjon som bivirkning av antipsykotika
  • Sinne og voldelige fantasier samtidig med bruk av antipsykotika
  • Overgang fra zuklopentiksol til annet antipsykotikum
  • Tretthet og vektøkning ved zuklopentiksol depotinjeksjoner
  • Økt utagering hos pasient med schizofreni
  • Påvirkning av oppmerksomhet og hukommelse ved bruk av lamotrigin
  • Venlafaksin, mirtazapin, kvetiapin og metoprolol hos eldre

Retningslinjer om psykoselidelser samlet

dobbelteksponering mann som holder hendene foran ansiktet
Helsebiblioteket har både norske og skandinaviske retningslinjer om psykoselidelser. Ill.foto: MostPhoto.com.

Helsebiblioteket har en egen samling av retningslinjer for schizofreni og psykoser. Du finner lenker til retningslinjene lenger nede i artikkelen.

For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamlinger av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer, da først og fremst skandinaviske eller engelskspråklige retningslinjer.

Den gjeldende norske retningslinjen er fra 2013, mens den danske er et par år nyere, fra 2015. Du finner lenker til dem på Helsebibliotekets sider for schizofreni og psykose.

Du finner også lenker til retningslinjer og råd for fagområdet schizofreni og psykose fra britiske NICE. Hvis du vil følge med på hva som kommer av behandlinger i det engelske språkområdet, kan du sjekke hvilke BMJ Best Practice anbefaler, for eksempel om kommende behandlinger for schizofreni.

Aktuelle lenker:

Aktuelle søkeord: retningslinje, retningslinjer, psykose, schizofreni, psykoselidelser, psykoselidingar

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 30.10.2017.

Kliniske råd for nedtrapping av legemidler (ROP)

mann som holder en tablett mellom fingrene
Forfatterne understreker at noen pasienter vil ha behov for langvarig medisinering. Ill.foto: Colourbox.

Kliniske råd for hvordan man kan trappe ned og eventuelt seponere antipsykotiske legemidlerfor voksne, utgitt av Norsk psykiatrisk forening.

Av Frøy Lode Wiig

NKROP seniorforsker Jørgen G. Bramness har ledet arbeidsgruppen som står bak rådgiveren Kliniske råd for nedtrapping og seponering av antipsykotiske legemidler. Forfatterne understreker at antipsykotiske legemidler er en viktig og nødvendig del av behandling for pasienter med psykose og ved en rekke andre lidelser.

Data fra Reseptregisteret viser at i underkant av 125 000 nordmenn hentet ut minst én resept på antipsykotiske legemidler i 2017. Dette inkluderer også litium, som brukes i behandling av bipolar lidelse. Arbeidsgruppen har gjennomgått eksisterende forskning for å gi svar på spørsmålet: Hvordan bør nedtrapping av antipsykotiske legemidler foregå.

Forfatterne understreker at noen pasienter vil ha behov for langvarig, kanskje livslang medisinering med antipsykotiske legemidler. De kliniske rådene om nedtrapping og seponering som nå er utgitt gjelder der hvor man har bestemt at nedtrapping skal gjøres.

Les mer: Kliniske råd for nedtrapping av legemidler (ROP)

Her finner du skåringsverktøy for schizofreni og psykose

trist mann i silhuett
Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling, trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: Colourbox.

Mistenker du at pasienten kan ha en psykotisk tilstand? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester på Helsebiblioteket.

Flere fritt tilgjengelige tester kan bidra til å avdekke schizofreni og evaluere graden av tilstanden. Du finner du lenker til norskspråklige tester på Helsebibliotekets sider for psykisk helse. Samlingen av skåringsverktøy er blant de best besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

BPRSBrief Psychiatric Rating Scale blir ansett som et godt hjelpemiddel for å kartlegge symptomer hos personer med schizofreni eller andre psykotiske tilstander. Den totale poengskåren angir grad av sykdom. Skalaen er mye brukt i studier av psykoser. Her er bare de spørsmålene som gjelder på psykose, gjengitt.

CDSSThe Calgary Depression Scale for Schizophrenia er copyrightbelagt, men kan brukes gratis av non-profit-organisasjoner som offentlig helsevesen. Tillatelse til å bruke dette skåringsverktøyet kan innhentes ved å sende en mail til Dr. Donald Addington ved Universitetet i Calgary.

M.I.N.I. Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju er et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser.

HONOSHealth Of the Nation Outcome Scale er også et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser.

AUDIT Alcohol Use Disorder Identification Test. Psykotiske tilstander forekommer ofte sammen med rusmisbruk. Derfor har vi også tatt med en vanlig test for rusmisbruk i denne listen.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for schizofreni og psykose hos Helsebiblioteket

Helsebibliotekets sider om schizofreni og psykose

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 30.09.2013.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, psykose, schizofreni, tester, psykotisk, diagnostikk

Medikamentfri psykiatrisk behandling – hva mener pasientene? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mann som holder en tablett mellom fingrene
Litt over halvparten av 100 innlagte pasienter ønsket seg medikamentfri behandling. Ill.foto: Colourbox.

Fra og med 2016 ble alle helseregioner pålagt å etablere medikamentfrie psykiatriske behandlingstilbud. Kunnskapsgrunnlaget for slik behandling er blitt etterlyst.

Av  Stig Heskestad, Anne Martha Kalhovde, Einar Steen Jakobsen, Margrete Tytlandsvik, Laila Horpestad og Inger Karin Sletthaug Runde

Ved Jæren distriktspsykiatriske senter kartla vi derfor pasientenes ønsker om medikamentfri behandling.

Materiale og metode

100 fortløpende innlagte pasienter ble spurt om de ville ha ønsket et medisinfritt behandlingstilbud dersom det fantes. Pasientenes alder, kjønn, diagnose og sykehistorie samt deres erfaring med bruk av psykofarmaka og samtaler ble registrert.

Resultater

52 av 100 pasienter ville ha ønsket et medikamentfritt behandlingstilbud dersom det fantes. Høyest andel ble registrert blant pasienter innlagt på tvang (10 av 13 pasienter) og blant de som opplevde minst nytte av sine medisiner (17 av 25). Selv blant pasienter som oppga god nytte av sine medisiner, var det en betydelig andel som ønsket medisinfrihet (24 av 58). Majoriteten av pasientene hadde lange sykdomsforløp og høyt forbruk av psykofarmaka.

Fortolking

At en stor andel pasienter ville ha ønsket et medisinfritt behandlingstilbud dersom det fantes, kan forstås som en frustrasjon over vedvarende symptomer, bivirkninger og stort lidelsestrykk på tross av medisinbruk. En alternativ fortolkning er at pasientene hadde manglende forståelse for at de hadde behov for forebyggende behandling eller at de overhodet trengte behandling.

Les mer: Medikamentfri psykiatrisk behandling – hva mener pasientene? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: