Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Schizofreni og psykose

Fylkesvise forskjeller i forskrivning av klozapin (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kart over Norge
En mulig forklaring på de geografiske forskjellene er ulik grad av implementering av nasjonale retningslinjer. Ill.: Colourbox.

Nasjonale retningslinjer anbefaler å tilby klozapin til pasienter med schizofreni etter to mislykkede forsøk med andre antipsykotiske legemidler.

Av Morten Brix Schou, Ole Kristian Drange, Sverre Georg Sæther

En av hovedmålsettingene med innføringen av pakkeforløp i psykisk helsevern er å gi et likeverdig tilbud til pasienter uavhengig av hvor i landet de bor. Vi ønsket å undersøke forskrivningen av klozapin i ulike fylker i Norge.

Materiale og metode

Vi hentet aggregerte data fra Reseptregisteret, Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå på forskrivning av klozapin, antall pasienter i kontakt med spesialisthelsetjenesten under diagnosen schizofreni og befolkningstall for året 2016.

Resultater

I 2016 var det på landsbasis 50 (95 % KI 48–52) brukere av klozapin per 100 000 innbyggere. Antallet var høyest i Troms (76 (95 % KI 63–89) per 100 000 innbyggere) og lavest i Akershus (38 (95 % KI 33–43) per 100 000 innbyggere). Vi fant ingen signifikant korrelasjon mellom forskrivningsraten av klozapin og andelen av befolkningen i fylket under behandling for schizofreni i spesialisthelsetjenesten.

Fortolkning

Forskrivningen av klozapin varierer mellom norske fylker og er ikke korrelert med andelen av befolkningen under behandling for schizofreni i spesialisthelsetjenesten. En mulig forklaring på de geografiske forskjellene er ulik grad av implementering av nasjonale retningslinjer.

Les mer: Fylkesvise forskjeller i forskrivning av klozapin (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Skåringsverktøyet DIEPPS for vurdering av ekstrapyramidale bivirkninger oversatt til norsk

skjemautfylling lege med pasient
Det kreves en del kunnskaper for å bruke DIEPPS. Ill.foto: Colourbox.

DIEPPS, et skåringsverktøy for ekstrapyramidale symptomer som kan oppstå som bivirkning av behandling med antipsykotika, har blitt oversatt til norsk. ROP, Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, har lagt det ut fritt tilgjengelig på Internett.

Skåringsverktøyet vurderer alvorligheten av medikamentinduserte ekstrapyramidale symptomer.

For å bruke skalaen, bør man ha klinisk erfaring og tilstrekkelig kunnskap om vurdering av nevrologiske symptomer, og man skal også ha tilstrekkelig opplæring og kunnskap i hvordan skalaen skal brukes for å kunne sikre sammenlignbare data. Skalaen er fritt tilgjengelig for ikke-kommersiell bruk.

Skåringsverktøyet ble oversatt i forbindelse med studien Drug-Induced Extrapyramidal Symptoms Scale of the Norwegian version: inter-rater and test–retest reliability

Les mer: DIEPPS skala og bruksanvisning

Relevante søkeord: skåringsverktøy, ekstrapyramidale symptomer, bivirkninger, antipsykotika

Nytt samvalgsverktøy for psykoser (ROP)

Lege trøster tenåringsjente.
Samvalgsverktøy er laget for en rekke helseproblemer. Ill.foto: Colourbox

En ny nettside skal gjøre det lettere for pasienter med psykoselidelser å medvirke i valg om egen behandling.

Av Frøy Lode Wiig

Samvalgsverktøyet er publisert på nettsidene til helsenorge.no.  Målet er å hjelpe pasienter ta et informert valg og finne den løsningen som passer best for hver enkelt. Nettsiden gir informasjon om hvilke behandlinger som finnes, hva behandlingsformene består av og fordeler og ulemper knyttet til ulike behandlingstyper. Nettsiden viser også til aktuell forskning om effekten av de ulike behandlingsformene

Bygger på nasjonale retningslinjer

Blant behandlingstilbudene som presenteres er samtaleterapi, medikamenter, musikkterapi, individuell jobbstøtte (IPS) og andre mestringstiltak. Samvalgsverktøyet er utviklet av fagfolk i tråd med nasjonale retningslinjer og pakkeforløp for psykose. Nettsiden inneholder flere korte, informative vidoesnutter med fagfolk og brukere.

Les mer: Nytt samvalgsverktøy for psykoser (ROP)

Terapeutisk timing i psykose­behandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Artikkelen beskriver tre faser av sykdomsforløpet som hver for seg dreier seg om å overleve, eksistere og leve. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS

Psykoterapeutisk arbeid med psykoselidelser krever tålmodighet og utholdenhet. I vår iver etter å være flinke og hjelpsomme terapeuter legger vi imidlertid ofte mye arbeid i intervensjoner som i beste fall er unyttige og i verste har fall fører til alliansebrudd.

Av Cecilie Brøvig Almås og Ivar Elvik

Da kan teoretiske modeller som beskriver forskjellige stadier i et psykoseforløp, gi et rammeverk for bedre å forstå pasientens fasespesifikke vansker og kapasitet. Slike modeller gir oss grunnlag for å vurdere når en intervensjon kan være hensiktsmessig for pasienten.

Gjennom kasusfortellingen om Knut vil vi beskrive et terapiforløp der terapeuten ikke alltid klarte å møte pasients behov og ønsker. Timingen av intervensjonene feilet tidvis på grunn av manglende forståelse av hvor i sykdomsfasen han befant seg. Vi vil presentere SEL-modellen (SEL: «surviving existing, living»), en transteoretisk recovery-orientert modell for de mest alvorlige formene for psykoser, uavhengig av spesifikk diagnose. Den beskriver tre faser av sykdomsforløpet som hver for seg dreier seg om å overleve, eksistere og leve. Modellen er et begrepsmessig rammeverk for å vurdere en persons ofte varierende psykologiske kapasitet og behov gjennom et sykdomsforløp. Rammeverket hjelper terapeuten med å tilpasse intervensjon og tilnærming ut fra hvilken fase pasienten befinner seg i. Fortellingen om Knut er et pedagogisk, anonymisert kasus inspirert av flere ulike pasienter og terapiforløp fra våre år som psykologer på psykosepost.

Les mer: Terapeutisk timing i psykose­behandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

To skåringsverktøy som kan brukes for å vurdere generell fungering

ung kvinne som gjør husarbeid fra rullestol
WHODAS måler hvor sterkt sykdom hindrer en person i daglige aktiviteter. Ill.foto: Colourbox.

WHODAS (WHO Disability Assessment Schedule) og GFS (Global Funksjonsskåring) kan brukes for å vurdere generell fungering.

WHODAS er World Health Organizations vurdering av grad av uførhet. Mens de fleste andre skåringsverktøy måler i hvor stor grad en person oppfyller vilkårene for en bestemt lidelse eller diagnose, måler WHODAS hvor sterkt lidelsen påvirker dagliglivet og hvor godt personen fungerer i dagliglivet. WHODAS kan brukes istedenfor GAF.

WHODAS finnes i en kortversjon (12 spørsmål) og en lengre versjon (36 spørsmål).

Du kan hente begge versjoner av skåringsverktøyet og skåringsmanualen her: WHODAS 2.0

GFS (Global Funksjonsskåring) brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GFS fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy , skåringsmanual og veiledning er lagt ut på Helsebibliotekets nettsider. GFS kan brukes istedenfor GAF.

Helsebiblioteket har en stor samling av skåringsverktøy på psykisk helse-sidene.

Relevante søkeord: tester, psykometri, psykiske tester, skåringsverktøy, scoringsverktøy, fungering, funksjonsnivå, handikap, handicap

Tvangsbehandling av somatisk sykdom ved psykisk lidelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

eldre deprimert kvinne
Bruk av tvang i helsehjelpen er et unntak fra hovedregelen om at pasienten skal samtykke til helsehjelp. Ill.foto: Colourbox.

Psykisk syke pasienter makter ikke alltid å ivareta sin somatiske helse. Når kan det være riktig å behandle somatisk sykdom under tvang?

Av Ingun Katharina Hoel Bjorå, Jacob Jorem, Marit Tveito

Vi drøfter aktuelt lovverk i lys av en kasuistikk. En kvinne i 80-årene med paranoid schizofreni og fastlåste vrangforestillinger ble henvist til en frivillig innleggelse på en alderspsykiatrisk avdeling. Kvinnen hadde bodd på en ordinær sykehjemsavdeling i mange år. Den siste tiden hadde hun hatt et stort funksjonsfall.

Kvinnen isolerte seg, utviste et minimum av personlig hygiene og spiste svært ensidig. I henvisningen ble det opplyst om at pasienten hadde dårlig syn grunnet katarakt, og at hun hadde takket nei til en kataraktoperasjon under opphold på en alderspsykiatrisk avdeling for flere år siden.

Les mer: Tvangsbehandling av somatisk sykdom ved psykisk lidelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kost-nytteeffekt av tidlig intervensjon ved psykose: en systematisk oversikt

deprimert kvinne i lysstråle
Tidlig intervensjon ser ut til å være godt for pasientene og kostnadseffektivt. Ill.foto: Colourbox.

British Journal of Psychiatry publiserte nylig en systematisk oversikt over kost-nytteeffekten av tidlig intervensjon ved psykose. 

Bakgrunn

Tidlig intervensjon ved psykose har blitt utviklet som en tilnærming for å forbedre prognosen for personer med psykoselidelser, og det har vært hevdet at den er en mer effektiv behandlingsmodell. Evidensen har imidlertid ikke vært entydig, og det har vært reist tvil om de økonomiske utfallene av tidlig intervensjon.

Formål

Forskerne ville undersøke kost-nytte-effekten av tidlig intervensjon i hele verden.

Metode

Forskerne gikk systematisk gjennom den økonomiske litteraturen og fulgte Preferred Reporting Items for systematisk oversikter og retningslinjer for meta-analyser. Studier ble valgt ut i henhold til tidligere erklærte kriterier og analysert med standardiserte verktøy for kritisk vurdering av forsøksbaserte økonomiske evalueringer og modelleringsstudier.

Resultater

Ialt 16 studier ble selektert etter anvendelse av utvalgskriteriene. De fleste av dem var økonomiske evalueringer utført parallelt med kliniske forsøk. Evidensen var konsistent med hensyn til kost-nytteeffekt av tidlig intervensjon, sammenliknet med standard behandling for første episode av psykose og «the Clinical High Risk for Psychosis»-paradigmet. Slik evidens ble replikert mellom forskjellige helsesystemer, men hovedsakelig i høyinntekts-land. Den metodiske kvaliteten av slik evidens var moderat, og det var signifikant forskjell mellom studiene.

Konklusjoner

Det er konsistent evidens for at implementering av tidlig intervensjon kan være et kostnadseffektivt alternativ i forskjellige helsesystemer. Slik evidens kommer imidlertid fra heterogene og noen ganger metodisk svake studier, noe som reduserer sikkerheten ved en slik erklæring. Mer forskning trengs for å vurdere verdien av dette tiltaket før det spres til helsetjenester der psykisk helse-budsjettene er mer begrenset.

Denne artikkelen ble vurdert som svært relevant og med høy nyhetsverdi av McMaster-nettverket, et internasjonalt nettverk som går gjennom de viktigste tidsskriftene og vurderer artiklene der.

Les sammendrag: Cost-effectiveness of early intervention in psychosis: systematic review (Br J Psych)

Relevante søkeord: psykose, tidlig intervensjon, tidlige tiltak, oppsummert forskning, systematisk oversikt

Færre tvangsinnleggelser i psykisk helsevern? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tvang
Tvangsinnleggelser målt som rate av voksenbefolkningen sank betraktelig fra 2010 til 2017. Ill.foto: Colourbox.

I en tidligere studie ble det påvist en sterk økning i antall akuttinnleggelser i Østfold fra 2000 til 2010, mens antall tvangsinnleggelser var uendret. Dette betød en nedgang i den prosentvise andelen av tvangsinnleggelser.

Av Espen Bjerke, Kari Gjelstad, Torleif Ruud

Tvangsinnleggelsesraten, dvs. antall tvangsinnleggelser i forhold til folketallet, var derimot uendret. Denne artikkelen tar for seg forholdet mellom de to indikatorene for måling av tvangsinnleggelser de siste årene.

Materiale og metode

I denne artikkelen presenteres tvangsinnleggelsesdata fra 2017 og sammenlignes med tilsvarende tidsrom i 2010. Materialet er samlet inn i perioden 1. september–30. november i 2017. Vi så på andel (av alle innleggelser) og rate (i forhold til folketallet) av tvangsinnleggelser, slik dette har vært definert i Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsindikatorer for tvang innen psykisk helsevern.

Resultater

Andel tvangsinnleggelser i forhold til totalt antall innleggelser var 27 % og nærmest uendret fra 2010. Tvangsinnleggelsesraten var 1,66 per 1 000 voksne innbyggere per år, en sterk nedgang fra 2010 (p < 0,001).

Fortolkning

Andel tvangsinnleggelser i forhold til innleggelser totalt var uendret fra 2010 til 2017. Tvangsinnleggelser målt som rate av voksenbefolkningen sank betraktelig. Helsetilsynets kvalitetsindikator på tvangsinnleggelser i psykisk helsevern bør primært måle rate og ikke andel.

Les mer: Færre tvangsinnleggelser i psykisk helsevern? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: