Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Schizofreni og psykose

Grundig lærebok om vrangforestillinger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boka skiller klart mellom årsaksfaktorer og mellomliggende mekanismer for utvikling av vrangforestillinger.

Alv A. Dahl, tidligere professor i psykiatri, har skrevet en meget grundig lærebok om vrangforestillinger – om begrepets utvikling og vitenskapsfilosofiske bakgrunn, om avgrensning, kartlegging, årsaksforhold og behandling.

Anmeldt av Svein Haugsgjerd

Det begynner med to korte kasuistikker, den ene svært kjent og omdiskutert i vårt land, nemlig Arnold Juklerød, den andre om den berømte tyske massemorderen Ernst Wagner fra første del av 1900-tallet. Når det gjelder diagnostisk klassifikasjon og kriterier, argumenterer Alv A. Dahl overbevisende om at DSM-5 er klarest. Han fremstiller også på en oversiktlig måte den dimensjonale forståelsen av vrangforestillinger. De mest innflytelsesrike psykodynamiske teoriene om vrangforestillinger blir også utførlig diskutert. De to kapitlene om psykoselignende erfaringer i befolkningen byr på nye og viktige kunnskaper om ulike typer og grader av paranoid tenkning.

Alv A. Dahl Vrangforestillinger 285 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm, 2017. Pris NOK 429 ISBN 978-82-02-53798-2

Les mer: Grundig lærebok om vrangforestillinger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Norsk studie: Schizofreni og alvorlig ruslidelse gir høy risiko for tidlig død (Dagens Medisin)

ung mann med sprøyte
Aller størst risiko har menn med begge diagnosene. Ill.foto: Colourbox

Personer med schizofreni eller alvorlige ruslidelser har henholdsvis fire og syv ganger høyere risiko for tidlig død sammenlignet med andre nordmenn.

Av Anne Grete Storvik

Aller høyest risiko har menn med begge diagnoser. Det viser en norsk studie, nylig publisert i PLOS One, og som dermed bekrefter tidligere funn. Imidlertid er det ikke gjort lignende studier i Norge siden 70-tallet. Personer med schizofreni og – eller – alvorlige ruslidelser har i stor grad økt risiko for tidlig død, sammenlignet med risikoen blant andre nordmenn. Dette gjelder begge kjønn, alle aldersgrupper og alle de vanligste dødsårsakene, og er relativt sett høyest blant pasienter i alderen 20-39 år, viser studien. Blant pasienter som døde i løpet av oppfølgingsperioden var gjennomsnittlig alder ved død lavest hos menn med begge diagnoser, i snitt 45 år.

Source: Norsk studie: Schizofreni og alvorlig ruslidelse gir høy risiko for tidlig død (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Schizofreni – et spennende samarbeid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boka har en fin veksling mellom fagstoff og personlige erfaringer.

Schizofreni er en komplisert og myteomspunnet diagnose. Denne utgivelsen er et spennende samarbeidsprosjekt mellom en pasient og hennes tidligere psykiater.

Anmeldt av Kristin Lie Romm

Den er ment å gi håp og redusere stigma ved å dele kunnskap og erfaringer fra ulike perspektiver. Dette er en fagbok for folk flest. Boken har fem hovedkapitler. Det er dessverre noe vanskelig å følge tankegangen bak disposisjonens hoved- og underpunkter. Forfatterne gir en innføring i begrepet schizofreni og dets historie, symptomer, komorbide lidelser, årsaker til schizofreni og behandling. Det som skiller denne fra andre fagbøker, er den fine vekslingen mellom fagstoffet og behandlerens og pasientens personlige opplevelser og kloke refleksjoner over de samme temaene. Erfaringene er fremhevet i kursiv og gir ekstra dybde og liv til fagstoffet.

Dawn Elizabeth Peleikis, Sivje Cathrine Felldal. Schizofreni – til å leve med. 200 s. Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 349. ISBN 978-82-05-50382-3

Les mer: Schizofreni – et spennende samarbeid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Alle rusmidler gir økt risiko for psykose (ROP)

Hånd som holder en joint.
Det er ikke bare cannabis og amfetamin som øker risikoen for psykose. Ill.foto: Colourbox.

En norsk studie antyder at bruk av alle typer rusmidler øker risikoen for psykoseepisoder. Tidligere har man antatt at det kun er cannabis og amfetamin som øker risikoen.

Av Sissel Drag

Studien Substance use and sociodemographic background as risk factors for lifetime psychotic experiences in a non-clinical sample ble publisert i tidsskriftet Journal of Substance Abuse Treatment i fjor.

Hensikten med studien var:

  • å beskrive psykotiske opplevelser blant en befolkningsgruppe med høyt nivå av rusbruk
  • å undersøke i hvilken grad bruk av rusmidler og sosiodemografisk bakgrunn var risikofaktorer for psykotiske opplevelser

Forskerne brukte data fra undersøkelsen NorMa (Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study) fra 2015, en tverrsnittsstudie om rusmiddelbruk og helsesituasjon blant innsatte i norske fengsler. Denne undersøkelsen hadde om lag 1500 deltakere.

Studiens funn

Forskerne fant at høyt alkoholforbruk og livtidsbruk av cannabis, amfetamin og heroin var knyttet til psykotiske opplevelser. Når det gjaldt sosiodemografiske risikofaktorer, var det å vokse opp uten biologiske foreldre og å komme fra en familie med psykiske lidelser signifikante risikofaktorer for psykotiske opplevelser. Forfatterne understreker at den klare sammenhengen mellom psykotiske opplevelser og rusbruk ikke må tolkes som at psykoseepisoder utelukkende skyldes rusmidler. Nærmere 45 prosent av deltakerne oppga at de hadde hatt psykotiske opplevelser også når de ikke var ruset. Siden det dreier seg om en tverrsnittsstudie, er det ikke mulig å avgjøre om risikofaktorene går forut for eller etterfølger psykoseepisoder, påpeker forfatterne.

Les mer: Alle rusmidler gir økt risiko for psykose (ROP)

Psykisk helse og førerkort

eldre par som kjører bil
Trafikksikkerhetsrisiko er et overordnet prinsipp for om man får lov til å kjøre bil. Ill.foto: Colourbox.

Førerkortveilederen har en egen seksjon om psykiske lidelser. Der er det ett krav som er overordnet.

Helsekrav er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende atferd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Dette hovedkravet må være oppfylt for at man skal kunne få rett til å kjøre bil ved psykiske lidelser og svekkelser. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander. Dette gjelder for eksempel psykoser, schizofreni, maniske episoder, personlighetsforstyrrelser, hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD), autismespekterlidelser, utviklingsforstyrrelser og personer som er dømt til tvunget psykisk helsevern.

Det må utvises spesiell vaktsomhet hvis sjåføren blir vurdert som suicidal.

Dersom den utløsende faktoren for psykoser har vært alkohol, legemidler eller andre rusmidler, må det dokumenteres ved prøver at vedkommende er avholdende fra den utløsende årsak i observasjonsperioden.

Når det gjelder bilkjøring og demens, har Nasjonalforeningen for folkehelsen en grei oversikt.

Les mer: Førerkortveilederen (Helsedirektoratet)

Relevante søkeord: psykiske lidelser, sertifikat, førerkort, bilkjøring, psykisk helse, demens, legemidler, medisiner

Psykose etter hjerneslag

Ordsky av hjerne
Hjerneslag kan gi psykiske ettervirkninger. Ill.: Colourbox.

Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry har nylig publisert en systematisk oversikt om psykose etter hjerneslag.

Nevropsykiatriske utfall etter hjerneslag er vanlige og har alvorlig innvirkning på livskvaliteten. Til tross for at dette er et viktig klinisk problem, har det ikke tidligere vært publisert systematiske oversikter om temaet.

Forskerne søkte i CINAHL, MEDLINE og PsychINFO etter studier om psykose etter slag, publisert i årene 1975-2016. De fant 76 studier som tilfredsstilte utvalgskriteriene. Det var vanlig at psykose debuterte en stund etter hjerneslaget.

Den vanligste formen for psykose var vrangforestillinger, fulgt av schizofreni-liknende psykose og stemningslidelse med psykotiske trekk. Estimert prevalens av vrangforestillinger og hallusinasjoner var cirka 5 prosent.

Psykose etter hjerneslag var assosiert med dårlige funksjonelle utfall og høyere dødelighet. Forsinket debut antyder at det finnes et mulig vindu for tidlig behandling.

Det er et sterkt behov for studier av sikkerhet og effekt av antipsykotika hos denne befolkningsgruppen.

Les mer: Poststroke psychosis: a systematic review (Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry)

Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry er en del av tidsskriftpakken som Helsebiblioteket kjøper fra BMJ. Alle tidsskriftene vi kjøper fra BMJ er tilgjengelige uten innlogging for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Den besværlige tvangen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

dommerklubbe på papirbunke
En fersk doktoravhandling kom fram til at pasientenes menneskerettigheter ofte brytes. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Endringene i den nye psykisk helsevernloven gir pasientene mer innflytelse på helsehjelpen de får. Innskrenket adgang til bruk av tvang hilses velkommen, men kan by på noen utfordringer.

Av Geir Wenberg Jacobsen

For leger og annet helsepersonell er bruk av tvang uløselig knyttet til håndteringen av personer med alvorlig psykisk sykdom. En påstått overdreven bruk av innleggelse og behandling ved tvang har møtt til dels betydelig kritikk. Det helsepolitiske mantraet om å redusere tvangsbruken i psykiatrien bifalles av offentligheten og fagfolk i feltet.

I endringene i loven om psykisk helsevern som trådte i kraft 1. september i år, tar man sikte på å snu bildet. Lovendringene støtter seg først og fremst på en økt vektlegging av selvbestemmelse, ikke-diskriminering og retten til selv å ta beslutninger som har konsekvenser for egen helse. Dette passer inn i bildet av det helseministeren kaller pasientens helsetjeneste.

De viktigste endringene er at samtykkekompetente pasienter kan motsette seg ethvert tilbud om observasjon, utredning og behandling ved tvang. Behandlingskriteriet – at en mulig positiv effekt av behandlingen kan gå til spille – gjelder ikke uten at pasienten samtykker. Tvang brukt mot en pasient uten samtykkekompetanse skal vurderes på nytt hvis kompetansen gjenvinnes.

Les mer: Den besværlige tvangen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Helsepersonelloven endret – Også søsken skal behandles som pårørende

Barn på en stein i skogen.
Mindreårige søsken likestilles med mindreårige barn av pasienter. Ill.foto: Colourbox.

Helsepersonell har nå plikt til å ivareta mindreårige søsken til pasienter. Mindreårige som etterlatte er også omfattet av loven.

Stortinget vedtok i fjor at søsken som pårørende og barn som etterlatte skal sidestilles med barn som pårørende i Helsepersonelloven. Endringene i Helsepersonelloven trådte i kraft 1. januar 2018.

Helsepersonell har nå plikt til å forsøke å avklare om pasienter har mindreårige barn eller søsken, og hvilket informasjons- eller oppfølgingsbehov disse har. Dette gjelder helsepersonell som har pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.

Mange har nok ivaretatt søsken og barn som etterlatte allerede, men nå kreves dette også formelt i lovverket. Helsepersonellovens paragraf 10 a om barn som pårørende har blitt utvidet til også å omfatte søsken. I tillegg er det en ny paragraf 10 b som omfatter etterlatte barn.

Aktuelle lenker:

Helsepersonellovens paragraf 10 a om barn som pårørende (endret)

Helsepersonellovens paragraf 10 b om barn som etterlatte (ny)

Last ned hele lovendringen

Aktuelle søkeord: barn, foreldre, søsken, rus, rusomsorg, psykisk sykdom, helsepersonell, helsepersonelloven, lovverk

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: