Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Schizofreni og psykose

– Tvangsmedisinering må forbys (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasienter må få nekte å ta medisiner, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.

Dagens praksis med omfattende tvangsmedisinering av pasienter innen psykisk helsevern kan ut fra gjeldende kunnskapsgrunnlag ikke forsvares rettslig. Praksisen er i strid med loven og menneskerettighetene.

Av Ketil Lund

For den psykisk syke pasienten er det en fundamental mangel på rettssikkerhet. Fra antipsykotiske midler ble introdusert i første halvdel av 1950-årene og frem til begynnelsen av 1980-årene da det – etter Reitgjerdet-skandalen – ble gitt lovhjemmel og tilknyttede forskrifter om tvangsmedisinering, var dette uregulert og underlagt overlegens faglige skjønn.

Forskriftene fastsatte vilkår for tvangsmedisinering som i hovedsak samsvarer med dem som gjelder i dag. I gjeldende lov om psykisk helsevern er adgangen til tvangsmedisinering regulert i § 4-4. Vilkårene er blant annet at det er forsøkt å oppnå samtykke fra pasienten eller dette er åpenbart nytteløst, at behandlingen med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring eller at pasienten unngår en vesentlig forverring, og at den positive virkningen klart oppveier eventuelle bivirkninger. Lovforarbeidene postulerer som utvilsomt at antipsykotiske midler generelt har overveiende positive effekter i behandlingen av psykotiske tilstander. Det er ikke gjennomført noen drøfting av prinsipielle spørsmål knyttet til tvangsmedisinering.

Av lovproposisjonen fremgår det at det sentrale vilkåret om stor sannsynlighet for positiv behandlingseffekt for den individuelle pasient, tar sikte på å bringe bestemmelsen i overensstemmelse med artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), som forbyr tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling. Tvangsbehandlingsvedtak kan påklages til fylkesmannen, i realiteten fylkeslegen.

Les mer: Tvangsmedisinering må forbys (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Cochrane Library: Ingen legemidler har dokumentert effekt mot antipsykotika-relatert forstoppelse

Det er stor forskjell mellom landsdelene. Ill.foto: subtik, iStockphoto
Det mangler dokumentasjon for sikker og effektiv behandling. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Cochrane Library publiserte nylig en systematisk oversikt om bruk av legemidler ved antipsykotika-relatert forstoppelse.

Forstoppelse er en vanlig og alvorlig bivirkning av antipsykotika, spesielt for folk som tar klozapin. Klozapin har blitt påvist å hindre tarmbevegelser, noe som leder til forstoppelse, og forstoppelse har blitt påvist hos opp til 60 prosent av pasientene som tar klozapin.

Riktige avføringsmidler bør foreskrives for forstoppelse, men det har manglet anbefalinger om effekt og bivirkninger for denne populasjonen. Forståelse av effekt og sikkerhet ved behandling av antipsykotikarelatert forstoppelse er viktig både for lege og pasient.

Forskerne fra Cochrane Library identifiserte kun to studier av temaet, begge kinesiske og av dårlig kvalitet.

Cochrane Library konkluderte med at det ikke finnes god dokumentasjon for bruk av legemidler mot antipsykotika-relatert forstoppelse.

Les mer: Pharmacological treatment for antipsychotic-related constipation (Cochrane Library)

Psykologiske tiltak mot PTSD ved alvorlig psykisk lidelse (Cochrane Library)

ACT-team er tverrfaglige team som arbeider aktivt oppsøkende utenfor sykehus. Ill. foto: slobo, iStockphoto
Det var liten forskjell i effekt av de psykologiske tiltakene. Ill. foto: slobo, iStockphoto

Et økende antall rapporter tyder på at personer som utvikler alvorlige psykiske lidelser, også er sårbare for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) på grunn av økt risiko for at de har vært utsatt for traumatiske hendelser og sosialt uheldige forhold.

Effekten av traumefokuserte psykologiske tiltak (TFPI) for PTSD i den generelle befolkningen er godt etablert. TFPI omfatter identifisering og endring av uheldige oppfatninger om traumatiske erfaringer og prosessering av traumatiske minner. TFPI omfatter også utvikling av nye måter å reagere på stimuli assosiert med traumer.
Forskerne ønsket å evaluere effekten av psykologiske tiltak for PTSD-symptomer eller andre symptomer på psykologisk uro forårsaket av traumer hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
Liten forskjell i effekt
Forskerne inkluderte alle relevante randomiserte, kontrollerte studier (RCT-er) fra Cochrane Library og rapporterte brukbare data. Fire studier med totalt 300 deltakere ble inkludert. Kvaliteten på studiene var gjennomgående lav (målt med GRADE).
Disse tiltakene ble studert, sammenliknet med hverandre og vanlig behandling:
  • Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT)
  • Øyebevegelse-desensitivisering og reprosessering (Eye Movement Desensitation and Reprocessing, EMDR)
  • Kort psykoedukasjon for PTSD
De viktigste utfallene som ble studert, var PTSD-symptomer, livskvalitet, symptomer på komorbid psykose, angst-symptomer, depresjonssymptomer, uheldige hendelser og helseøkonomiske utfall.
Når dataene ble korrigert for skjevheter, var forskjellen i effekt mellom tiltakene liten. Det er gjort lite forskning på området, og forskerne konkluderte med at mer forskning er nødvendig for å trekke sikre slutninger.
Cochrane Library
Cochrane Library er en database over oppsummert medisinsk forskning som produseres gjennom et internasjonalt samarbeid, Cochrane Collaboration. Helsebiblioteket har kjøpt fri tilgang for alle med norsk IP-adresse

Reduksjon av tvangsinnleggelser fra legevakt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ill.foto: 1001nights, iStockphoto
Fokuserte tiltak førte til holdningsendring hos personalet. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto.

Gjennom fokuserte tiltak reduserte Psykiatrisk legevakt i Oslo andelen tvangsinnleggelser fra 80 til 42 prosent. Antallet innleggelser ble samtidig redusert med 43 prosent.

Ewa Ness, Ole Steen, Jon G. Reichelt og Fredrik A. Walby

Hensikten med denne artikkelen er 1) å beskrive de ulike tiltakene vi iverksatte ved Psykiatrisk legevakt i tidsrommet 2001 til 2013 for å redusere antall tvangsinnleggelser, og 2) å beskrive utviklingen i antallet innleggelser fra Psykiatrisk legevakt til sykehus i samme periode. Vi er ikke kjent med andre undersøkelser som har vist reduksjon i tvangsinnleggelser.

Les mer: Reduksjon av tvangsinnleggelser fra legevakt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Risperidon virker bedre enn placebo ved schizofreni (Cochrane Library)

 Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Risperidon kan være gunstig, men har bivirkninger. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

Risperidon kan bedre pasienters psykiske tilstand, men har bivirkninger, viser en grundig gjennomgang av forskningen.

En systematisk oversikt om risperidon mot schizofreni ble publisert på Cochrane Library i desember.

Forskerne ønsket å vurdere klinisk effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet for behandling av schizofreni med risperidon. De fant 15 randomiserte, kontrollerte forsøk (2428 pasienter), der 8 av studiene var finansiert av legemiddelindustrien.

Forskerne konkluderte med at dokumentasjonen er av lav kvalitet, men risperidon ser ut til å være gunstig for å forbedre pasienters psykiske tilstand, sammenliknet med placebo. Samtidig gir risperidon flere bivirkninger. Den tilgjengelige dokumentasjonen er av svært lav til lav kvalitet.

Denne systematiske oversikten ble vurdert som klinisk svært relevant og middels nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Du har tilgang til McMasterPLus gjennom Helsebiblioteket.

Les mer: Risperidone versus placebo for schizophrenia

Å fungere praktisk og sosialt viktigst for livskvaliteten til ACT-brukere (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Kognitiv terapi for antisosial personlighetsforstyrrelse var ett av tilbudene. Ill.foto iStockphoto.
Ensomhet er et stort problem for mange med psykiske lidelser. Ill.foto iStockphoto.

Evaluering av ACT-teamene i Norge viser at å fungere praktisk og sosialt er viktigere for livskvaliteten blant ACT-brukerne enn å redusere psykosesymptomer.

Av Sissel Drag

I forbindelse med evalueringen av aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) i Norge, har doktorgradsstipendiat Hanne Clausen og medforfatterne publisert resultatene av evalueringen i en artikkelserie. Det første ACT-teamet i Norge ble opprettet i 2009. I artikkelen Associations Between Quality of Life and Functioning in an Assertive Community Treatment Population undersøkte forfatterne sammenhengen mellom livskvalitet og fungering blant ACT-brukere i Norge.

De 149 deltakerne i evalueringen oppga at de var mest fornøyd med personlig sikkerhet, forholdet til familien og bolig. Minst fornøyd var deltakerne med arbeidsliv, økonomi og sexliv. Les også: Antall døgnopphold halvert med ACT-team

Les mer: Å fungere praktisk og sosialt viktigst for livskvaliteten til ACT-brukere (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Cochrane: Usikker effekt av tilleggsbehandling med valproat mot schizofreni

Feil dosering av lykkepiller? Foto: Deklofenak, iStockphoto
Dokumentasjonen for effekt av valproat kunne vært bedre. Foto: Deklofenak, iStockphoto

 

Mange personer med schizofreni oppnår ikke tilfredsstillende respons med vanlig antipsykotika-behandling. I disse tilfellene har forskjellige tilleggsbehandlinger blitt prøvd, og valproat er en av disse.

Forskerne ønsket derfor å finne ut

  1. om valproat alene er en effektiv behandling for schizofreni og schizoaffektive psykoser.
  2. om tillegg av valproat til antipsykotika-behandling er effektiv behandling for de samme sykdommene

Den systematiske oversikten fra Cochrane Collaboration omfatter 26 studier med i alt 2184 deltakere.

Forfatternes konklusjoner er at det finnes begrenset dokumentasjon for at tillegg av valproat kan være effektivt for generell klinisk respons og for spesifikke symptomer som agitasjon og aggresjon. Denne dokumentasjonen bestod imidlertid utelukkende av åpne RCTer (ikke-blindede, randomiserte, kontrollerte forsøk). Valproat var assosiert med sedasjon og svimmelhet. Dette var signifikant mer utbredt blant pasientene som fikk valproat enn i kontrollgruppen.

Flere randomiserte studier som er blindet trengs for å gi en tydelig anbefaling. Ideelt burde disse studiene fokusere på personer med schizofreni og aggresjon som ikke responderer på behandling og som har schizoaffektive lidelser, mener forskerne.

McMaster Plus og Cochrane Library

Denne systematiske oversikten skårer høyt på relevans og middels høyt på nyhetsverdighet hos McMaster Plus, en tjeneste som vurderer medisinske forskningsartikler.

McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Du har tilgang til både McMaster Plus og Cochrane Library gjennom Helsebiblioteket.

Les hele studien hos Cochrane Library: Valproate for Schizophrenia

Effekten av komplementær ytre regulering (KYR) på tvangstiltak (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ill.foto: Casarsa, iStockphoto
Bruken av tvang har ikke gått ned til tross for økt oppmerksomhet. Ill.foto: Casarsa, iStockphoto

Implementering av komplementær ytre regulering ved en langtidsseksjon for psykoser og sammensatte lidelser ble fulgt av en markant nedgang i bruken av tvang overfor kvinnelige pasienter. I psykisk helsevern er bruk av tvang hjemlet i psykisk helsevernloven (1999).

Av Jan Hammer,  Roar Fosse, Åse Lyngstad, Paul Møller og Didrik Heggdal

Innleggelser i døgnseksjoner kan skje frivillig (§ 2.1), ved tvungen observasjon (§ 3.2) eller tvungent psykisk helsevern (§ 3.3). De vanligste tvangstiltakene ved døgnopphold er mekaniske tvangsmidler (§ 4–8a), korttidsvirkende legemidler (§ 4–8c), kortvarig fysisk holding (§ 4–8d) og skjerming på pasientens rom eller i eget avsnitt (§ 4–3) (Helsedirektoratet, 2016). Slike tvangstiltak kan øke helsepersonells trygghetsfølelse og vurderes som nødvendige for å ivareta sikkerhet og pasientens helse (Happell & Harrow, 2010; Wynn, 2003), men de kan også oppleves som belastende for pasienter og helsepersonell (Bonner, Lowe, Rawcliffe, & Wellman, 2002; Happell & Harrow, 2010). På bakgrunn av en «vedvarende tverrpolitisk bekymring over omfanget av tvang i psykisk helsevern» lanserte Helse- og omsorgsdepartementet i 2012 Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (Helse- og omsorgsdepartementet, 2012, s. 8). Strategiens visjon var at «de psykiske helsetjenestene skal understøtte den enkelte brukers autonomi, verdighet og mestring av eget liv og være basert på frivillighet og respekt for den enkeltes ønsker og behov» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2012, s. 6). Til tross for økt bevissthet rundt bruken av tvang og alternativer til tvang har omfanget av tvangsbruken ikke gått ned (Helsedirektoratet, 2016).

Les mer: Effekten av komplementær ytre regulering (KYR) på tvangstiltak (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: