Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Schizofreni og psykose

Alle rusmidler gir økt risiko for psykose (ROP)

Hånd som holder en joint.
Det er ikke bare cannabis og amfetamin som øker risikoen for psykose. Ill.foto: Colourbox.

En norsk studie antyder at bruk av alle typer rusmidler øker risikoen for psykoseepisoder. Tidligere har man antatt at det kun er cannabis og amfetamin som øker risikoen.

Av Sissel Drag

Studien Substance use and sociodemographic background as risk factors for lifetime psychotic experiences in a non-clinical sample ble publisert i tidsskriftet Journal of Substance Abuse Treatment i fjor.

Hensikten med studien var:

  • å beskrive psykotiske opplevelser blant en befolkningsgruppe med høyt nivå av rusbruk
  • å undersøke i hvilken grad bruk av rusmidler og sosiodemografisk bakgrunn var risikofaktorer for psykotiske opplevelser

Forskerne brukte data fra undersøkelsen NorMa (Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study) fra 2015, en tverrsnittsstudie om rusmiddelbruk og helsesituasjon blant innsatte i norske fengsler. Denne undersøkelsen hadde om lag 1500 deltakere.

Studiens funn

Forskerne fant at høyt alkoholforbruk og livtidsbruk av cannabis, amfetamin og heroin var knyttet til psykotiske opplevelser. Når det gjaldt sosiodemografiske risikofaktorer, var det å vokse opp uten biologiske foreldre og å komme fra en familie med psykiske lidelser signifikante risikofaktorer for psykotiske opplevelser. Forfatterne understreker at den klare sammenhengen mellom psykotiske opplevelser og rusbruk ikke må tolkes som at psykoseepisoder utelukkende skyldes rusmidler. Nærmere 45 prosent av deltakerne oppga at de hadde hatt psykotiske opplevelser også når de ikke var ruset. Siden det dreier seg om en tverrsnittsstudie, er det ikke mulig å avgjøre om risikofaktorene går forut for eller etterfølger psykoseepisoder, påpeker forfatterne.

Les mer: Alle rusmidler gir økt risiko for psykose (ROP)

Psykisk helse og førerkort

eldre par som kjører bil
Trafikksikkerhetsrisiko er et overordnet prinsipp for om man får lov til å kjøre bil. Ill.foto: Colourbox.

Førerkortveilederen har en egen seksjon om psykiske lidelser. Der er det ett krav som er overordnet.

Helsekrav er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende atferd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Dette hovedkravet må være oppfylt for at man skal kunne få rett til å kjøre bil ved psykiske lidelser og svekkelser. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander. Dette gjelder for eksempel psykoser, schizofreni, maniske episoder, personlighetsforstyrrelser, hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD), autismespekterlidelser, utviklingsforstyrrelser og personer som er dømt til tvunget psykisk helsevern.

Det må utvises spesiell vaktsomhet hvis sjåføren blir vurdert som suicidal.

Dersom den utløsende faktoren for psykoser har vært alkohol, legemidler eller andre rusmidler, må det dokumenteres ved prøver at vedkommende er avholdende fra den utløsende årsak i observasjonsperioden.

Når det gjelder bilkjøring og demens, har Nasjonalforeningen for folkehelsen en grei oversikt.

Les mer: Førerkortveilederen (Helsedirektoratet)

Relevante søkeord: psykiske lidelser, sertifikat, førerkort, bilkjøring, psykisk helse, demens, legemidler, medisiner

Psykose etter hjerneslag

Ordsky av hjerne
Hjerneslag kan gi psykiske ettervirkninger. Ill.: Colourbox.

Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry har nylig publisert en systematisk oversikt om psykose etter hjerneslag.

Nevropsykiatriske utfall etter hjerneslag er vanlige og har alvorlig innvirkning på livskvaliteten. Til tross for at dette er et viktig klinisk problem, har det ikke tidligere vært publisert systematiske oversikter om temaet.

Forskerne søkte i CINAHL, MEDLINE og PsychINFO etter studier om psykose etter slag, publisert i årene 1975-2016. De fant 76 studier som tilfredsstilte utvalgskriteriene. Det var vanlig at psykose debuterte en stund etter hjerneslaget.

Den vanligste formen for psykose var vrangforestillinger, fulgt av schizofreni-liknende psykose og stemningslidelse med psykotiske trekk. Estimert prevalens av vrangforestillinger og hallusinasjoner var cirka 5 prosent.

Psykose etter hjerneslag var assosiert med dårlige funksjonelle utfall og høyere dødelighet. Forsinket debut antyder at det finnes et mulig vindu for tidlig behandling.

Det er et sterkt behov for studier av sikkerhet og effekt av antipsykotika hos denne befolkningsgruppen.

Les mer: Poststroke psychosis: a systematic review (Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry)

Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry er en del av tidsskriftpakken som Helsebiblioteket kjøper fra BMJ. Alle tidsskriftene vi kjøper fra BMJ er tilgjengelige uten innlogging for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Den besværlige tvangen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

dommerklubbe på papirbunke
En fersk doktoravhandling kom fram til at pasientenes menneskerettigheter ofte brytes. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Endringene i den nye psykisk helsevernloven gir pasientene mer innflytelse på helsehjelpen de får. Innskrenket adgang til bruk av tvang hilses velkommen, men kan by på noen utfordringer.

Av Geir Wenberg Jacobsen

For leger og annet helsepersonell er bruk av tvang uløselig knyttet til håndteringen av personer med alvorlig psykisk sykdom. En påstått overdreven bruk av innleggelse og behandling ved tvang har møtt til dels betydelig kritikk. Det helsepolitiske mantraet om å redusere tvangsbruken i psykiatrien bifalles av offentligheten og fagfolk i feltet.

I endringene i loven om psykisk helsevern som trådte i kraft 1. september i år, tar man sikte på å snu bildet. Lovendringene støtter seg først og fremst på en økt vektlegging av selvbestemmelse, ikke-diskriminering og retten til selv å ta beslutninger som har konsekvenser for egen helse. Dette passer inn i bildet av det helseministeren kaller pasientens helsetjeneste.

De viktigste endringene er at samtykkekompetente pasienter kan motsette seg ethvert tilbud om observasjon, utredning og behandling ved tvang. Behandlingskriteriet – at en mulig positiv effekt av behandlingen kan gå til spille – gjelder ikke uten at pasienten samtykker. Tvang brukt mot en pasient uten samtykkekompetanse skal vurderes på nytt hvis kompetansen gjenvinnes.

Les mer: Den besværlige tvangen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Helsepersonelloven endret – Også søsken skal behandles som pårørende

Barn på en stein i skogen.
Mindreårige søsken likestilles med mindreårige barn av pasienter. Ill.foto: Colourbox.

Helsepersonell har nå plikt til å ivareta mindreårige søsken til pasienter. Mindreårige som etterlatte er også omfattet av loven.

Stortinget vedtok i fjor at søsken som pårørende og barn som etterlatte skal sidestilles med barn som pårørende i Helsepersonelloven. Endringene i Helsepersonelloven trådte i kraft 1. januar 2018.

Helsepersonell har nå plikt til å forsøke å avklare om pasienter har mindreårige barn eller søsken, og hvilket informasjons- eller oppfølgingsbehov disse har. Dette gjelder helsepersonell som har pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.

Mange har nok ivaretatt søsken og barn som etterlatte allerede, men nå kreves dette også formelt i lovverket. Helsepersonellovens paragraf 10 a om barn som pårørende har blitt utvidet til også å omfatte søsken. I tillegg er det en ny paragraf 10 b som omfatter etterlatte barn.

Aktuelle lenker:

Helsepersonellovens paragraf 10 a om barn som pårørende (endret)

Helsepersonellovens paragraf 10 b om barn som etterlatte (ny)

Last ned hele lovendringen

Aktuelle søkeord: barn, foreldre, søsken, rus, rusomsorg, psykisk sykdom, helsepersonell, helsepersonelloven, lovverk

Høyere CRP etter barndomstraumer (dagensmedisin.no)

Jo flere traumer i barndommen, desto høyre CRP hos personer med schizofreni. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto

Schizofrenipasienter som hadde opplevd traumer i barndommen, hadde høyere CRP enn de som ikke hadde barndomstraumer.

Studien besto av 483 deltakere. 148 hadde schizofreni, 123 hadde bipolar lidelse og 212 var friske kontroller.

– Studien viste at pasienter som hadde vært utsatt for barndomstraumer, hadde høyere lavgradig CRP enn de som ikke hadde vært utsatt for dette, sier førsteforfatter Monica Aas.

Antall episoder påvirket CRP
CRP-verdier (c-reaktivt protein) over 20 mg/L ble ekskludert for å unngå at en akutt infeksjon skulle påvirke analysene.

– Jo flere traumeopplevelser pasientene hadde vært utsatt for, jo høyere var CRP. Her så vi en klar sammenheng, sier Aas.

Barndomstraumer ble definert som å ha blitt utsatt for seksuelt misbruk, fysisk vold eller psykisk vold. Dette er den største studien som har sett på CRP ved bipolar lidelse og schizofreni.

Les hele artikkelen her: Høyere CRP etter barndomstraumer

Genetikk – er betydelige effekter dokumentert ved schizofreni? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

dna-struktur
Direkte studier av DNA-strukturer vil gi sikrere kunnskap enn tvillingstudier. Ill.foto: Colourbox.

En rekke DNA-varianter er assosiert med schizofreni, men den forklarte variansen er beskjeden.

Av Roar Fosse

Hypotesen om genetisk sårbarhet eller predisposisjon for vedvarende, ikke-affektive psykoser (schizofreni) hviler på observasjoner av at risikoen for lidelsene øker proporsjonalt med hvor nær i slekt vi er med en person med en slik diagnose (Gottesman, 1991). Basert på tvillingstudier har atferdsgenetikere estimert at 44 til 87 % av variasjonen i schizofreni i befolkningen kan forklares med genetiske forskjeller (arvelighet) (Sullivan, Kendler, & Neale, 2003). En kritikk mot tvillingstudier og andre atferdsgenetiske metoder er imidlertid at de er uegnet til å skille mellom (genetisk) arv og miljø, slik at arvelighetsestimatene er ugyldige (Fosse, 2013; Fosse, Joseph, & Richardson, 2015; Joseph, 2006, 2015; Lewontin, Rose, & Kamin, 1984). Direkte studier av variasjoner i DNA-strukturen vil gi sikrere kunnskap om genetiske bidrag til schizofreni.

Frem til ca. 2008 var hovedstrategien i den molekylærgenetiske forskningen å undersøke betydningen av gener for nevrobiologiske prosesser som man antok var endret i schizofreni (kandidatgener), for eksempel genene betegnet som COMT og DRD2 for dopaminfunksjon. I innledende publikasjoner fra denne forskningen rapporterte forskerne om positive sammenhenger, men disse lot seg ikke replisere i oppfølgingsstudier. I den største studien på området frem til da undersøkte Sanders og medarbeidere (2008) variasjoner (alleler) i 14 sentrale kandidatgener for schizofreni. De fant ingen sammenheng og konkluderte: «… det finnes trolig ikke ekte sammenhenger på befolkningsnivå for de allelene som har utgjort grunnlaget for den store kandidatgenlitteraturen for disse 14 postulerte kandidatgenene for schizofreni» (s. 505). Sju år senere publiserte forskere som selv hadde vært sentrale i kandidatgenforskningen, en metaanalyse av 25 sentrale kandidatgener og kom til samme konklusjon: «Oppsummert, den empiriske evidensen støtter nå sterkt ideen om at den historiske kandidatgenlitteraturen ikke gav noen robuste og replikerbare innsikter i etiologien ved schizofreni» (Farrell et al., 2015, s. 560).

Les mer: Genetikk – er betydelige effekter dokumentert ved schizofreni? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Øker byrden for pårørende (ROP.no)

eldre par
Vi må konsentrere oss om tiltak som minsker bruk av tvang, og sikre at pårørende får nødvendig bistand. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Endringene i psykisk helsevernloven som trådte i kraft 1. september vil øke belastningen for pårørende til mennesker med alvorlig psykisk sykdom, skriver ROP-leder Lars Lien og nestleder i Pårørendealliansen Anne-Grethe Terjesen i et debattinnlegg i Aftenposten.

Av Frøy Lode Wiig

I et debattinnlegg i Aftenposten 25.09.2017, skriver Lars Lien, leder av Nasjonal kompetansetjeneste ROP, og Anne-Grethe Terjesen, nestleder i Pårørendealliansen:

Endringene i psykisk helsevernloven som trådte i kraft 1. september vil øke belastningen for pårørende til mennesker med alvorlig psykisk sykdom. Løsningen er imidlertid ikke å kjempe mot lovendringene. Vi må heller konsentrere oss om å iverksette tiltak vi vet minsker bruk av tvang, og sikre at pårørende får nødvendige bistand.

Fra 1. september er det pasientens samtykkekompetanse, altså om pasienten fysisk og psykisk er i stand til å forstå hva han eller hun sier ja eller nei til, som skal avgjøre bruk av tvang i psykisk helsevern. Det vil for eksempel si at en person som lider av schizofreni kan nekte å ta antipsykotiske medisiner, så lenge han eller hun er samtykkekompetent.

Reaksjonene på lovendringen har ikke latt vente på seg. Pårørende er fortvilet, mens fagfolk stiller spørsmål om den nye loven er faglig forsvarlig.

Les mer: Ny psykisk helsevernlov øker byrden for pårørende (ROP.no)

 

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: