Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Schizofreni og psykose

Ressursside for schizofreni og psykose

par som leser i parken
Helsebiblioteket gir tilgang til mange ressurser innen psykologi og psykiatri. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på schizofreni og psykose – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og mange andre ressurser for deg som jobber med pasienter med schizofreni eller psykose.

Retningslinjer

schizofreni og psykose-sidene finner du blant annet Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser, og flere andre retningslinjer.

Skåringsverktøy

Blant skåringsverktøyene finner du:

Oppslagsverk

BMJ Best Practice har et kapittel som heter Assessment of psychoses som kan være et godt utgangspunkt. Schizofreni har fått et eget kapittel.

UpToDate har flere kapitler om psykose. Oppslagsverket har også et eget kapittel om schizofreni.

Helsebiblioteket og psykisk helse

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem.

Relevante søkeord: schizofreni, psykose, psykoser, retningslinjer, oppslagsverk, tester

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 15. mai 2017.

Kronikk: Kvetiapinmisbruk – myte eller realitet? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

sovende eldre kvinne
Kvetiapin forskrives også som sovemiddel. Ill.foto: Mostphotos.

Kvetiapin blir i økende grad brukt som beroligende og søvngivende middel, særlig innen behandling av ruslidelser. Enkelte har advart mot slik praksis. En gjennomgang av forskningslitteraturen gir imidlertid liten støtte til advarslene.

Av Helge Waal, Jørn Henrik Vold og Svetlana Ondrasova Skurtveit 

Avhengighetsfare begrenser bruken av sedativer og hypnotika, særlig til sårbare pasienter. Antihistaminer, antidepressiver og antipsykotiske midler forskrives derfor ofte i stedet, men bivirkninger begrenser nytteverdien. Annengenerasjons antipsykotika har vesentlig mindre parkinsonistiske bivirkninger og har fått en økende bruk. Dette gjelder særlig kvetiapin. En rekke artikler i Tidsskriftet advarer mot denne økningen. Midlene er godkjent for behandling av stemningslidelser og psykoser, men doseringene indikerer bruk mot insomni og andre søvnvansker. Vi har en ønsket nedgang i forskrivningen av antipsykotika, særlig til eldre, men forskrivningen av kvetiapin øker. Det er kommet rapporter som gir mistanke om at økningen kan skyldes at pasienter krever eller ønsker slik forskrivning.

Kvetiapin i rusbehandling

Pasienter med ruslidelser har en høy forekomst av uro, angst, depresjon og ikke minst søvnvansker. Komorbide lidelser som angstlidelser og depresjoner er hyppige, både på grunn av genetiske forhold og på grunn av ulike belastninger. Benzodiazepiner og z-hypnotika forsterker imidlertid ruseffektene og kan gi tenning og økt rusbrukstendens. Dessuten øker komplikasjonsfaren, inklusive faren for overdosedødsfall. Mange pasienter vegrer seg mot å bruke midler uten misbrukspotensiale, blant annet på grunn av bivirkninger. Nyere antipsykotiske midler aksepteres generelt bedre av pasientene, og de senere årene er det særlig kvetiapin som er blitt forskrevet.

Misbruksfare?

Rapporter fra flere land viser at bruken av kvetiapin øker, og at en betydelig del av forskrivningen skjer utenfor godkjent indikasjon («off label»). Spørsmålet er hva dette er uttrykk for, og hvordan det bør vurderes. Termer som abuse og misuse brukes i stor grad i denne litteraturen. En rapport bruker betegnelsen recreational abuse. Evoy og medarbeidere bruker termen abuse related events. Termene defineres imidlertid ikke med diagnostiske kriterier for ruslidelse, men bygger enten på bruk utenfor godkjent indikasjon eller på ulike kriterier for innleggelser på grunn av forgiftninger og andre kriser. Rustilstander og avvenningsproblemer beskrives lite eller ikke. Enkeltstående rapporter beskriver knusing av tabletter til sniffing eller injeksjon, og noen kasuistikker beskriver dosestigning og seponeringsvansker hvor det er vanskelig å avgjøre om dette skyldes problemutvikling eller utilstrekkelig effekt. Evidensen for misbruksfare ved kvetiapin er samlet sett nokså svak sett i lys av at dypt avhengige rusmiddelbrukere har tendens til å prøve bruk av mange typer midler. Seponeringsvansker er dessuten vanlig ved bruk av alle typer psykofarmaka som antidepressiver og antipsykotika.

Sentralt står derfor spørsmålet om atypiske antipsykotiske midler er ettertraktet for sine euforiserende virkninger. Klinisk beskrives dette sjelden eller ikke, og den farmakologiske profilen til kvetiapin gjør det lite sannsynlig. Rapportene diskuterer mulige mekanismer med referanse til virkningsmekanismene og metaboliseringen av kvetiapin. Dette bærer preg av teoretiseringer som ikke er bekreftet i dyre- eller menneskestudier. Vi står derfor overfor antakelser som i realiteten synes å være begrunnet i bekymring for økt bruk. Artiklene skiller utilstrekkelig mellom bruk utenfor godkjent indikasjon og misbruk. Dersom bruken og eventuell doseøkning er begrunnet i en reduksjon av vansker og plager, er dette ikke i seg selv misbruk.

Les mer: Kvetiapinmisbruk – myte eller realitet? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Antipsykotika – fordeler og ulemper (ROP)

rød og blå pille, en i hver hånd.
Artikkelen oppsummerer fordeler og ulemper med antipsykotika og antidepressiva. Ill.foto: Colourbox.

Bruk av antipsykotiske medikamenter øker risikoen for alvorlig fysisk sykdom, men reduserer samtidig den totale dødeligheten hos personer med alvorlige psykiske lidelser, konkluderer Lancet-kommisjonen.

Av Sissel Drag

Lancet-rapporten fra 2019 oppsummerer den nyeste og tilgjengelige forskningen på sammenhengen mellom psykiatriske medikamenter og fysisk helse. Den gir en oversikt over de viktigste bivirkningene ved bruk av de vanligste legemidlene, og hvilke risikoer for den fysiske helsen slik bruk kan ha.

I tillegg gir Lancet-kommisjonen retningslinjer og forslag til hvordan dette kompliserte forholdet kan og bør håndteres.  Denne artikkelen oppsummerer Lancet-kommisjonens funn når det gjelder fordeler og ulemper knyttet til (i) antipsykotika og (ii) antidepressiva.

Les mer: Antipsykotika – fordeler og ulemper (ROP)

Dødsfall på skjermet avdeling – hva kan forbedres? (ROP)

Trist fengselscelle
Rommet minnet om en fengselscelle. Ill.foto: Mostphotos.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har gransket dødsfallet til en ung kvinne som var innlagt på en akuttpsykiatrisk døgnpost.

Obduksjonsrapporten konkluderte med at den unge kvinnen døde som følge av bivirkninger av flere ulike legemidler. Et utfall som muligens kunne vært unngått ved bedre medisinsk oppfølging. Ukom sin analyse utvider imidlertid perspektivet og peker på øvrige forhold som kan ha vært medvirkende årsaker til dødsfallet. Videre kommer kommisjonen med anbefalinger om tiltak som kan bidra til at lignende hendelser kan forebygges og unngås i fremtiden.

Læringspunkter

Granskingen levner liten tvil om at det foreligger forbedringspotensial, og trekker spesielt frem to temaer:

  • Fysiske forhold på skjermingsenheter og gjennomføring av miljøterapeutiske skjermingstiltak
  • Somatisk observasjonskompetanse i psykisk helsevern

Ifølge granskingsrapporten var de fysiske forholdene ved skjermingsenheten svært dårlige og lite egnet for den unge kvinnen, og andre pasienter med lignende lidelser.

Lokalene blir omtalt som fengselslignende. Akustikken var dårlig. Det var ikke noe egnet oppholdsrom. Rommene var skitne og bar preg av ikke å ha bli rengjort på en god stund, og det var nærmest umulig å se ut gjennom vinduene på grunn av væsker som var kastet ut fra etasjen over.

Problemer med støy førte ofte til at pasienter ved enheten ble holdt på rommene sine for ikke å forstyrre andre pasienter. Dette gjaldt også den unge kvinnen som ved flere anledninger skal ha blitt nektet å gå ut av rommet sitt fordi uroen hennes påvirket de andre pasientene. I løpet av de 12 dagene den unge kvinnen var innlagt før hun døde skal hun ha vært utendørs ved to anledninger. Utover det skal hun for det meste av tiden ha oppholdt seg på rommet sitt, et umøblert rom med en madrass på gulvet. Sengen, som var av stål, skal ha blitt fjernet grunnet problemer med støy.

Faglig rådgiver ved NKROP, Bjørn Stensrud, mener rapporten beskriver en oppfølging som i for liten grad ivaretok pasientens situasjon. – Ved psykose er et av symptomene utfordringer med å forstå og forholde seg til en felles virkelighet. I tillegg til medisinering vil god behandling være å tilrettelegge pasientens omgivelser med målsetting om at pasienten skal oppleve økt mestring. De fysiske omgivelsene i skjermingsenheten, og den mangel på kontinuitet i kontakt med helsepersonell som rapporten beskriver, kan sammen med pasienten sårbarhet ha utfordret en slik målsetting.

Les mer: Dødsfall på skjermet avdeling – hva kan forbedres? (ROP)

Les Legevakthåndboken, UpToDate og BMJ Best Practice om psykoselidelser

psykolog og pasient i samtale
Oppslagsverkene gir kortfattet, nyttig informasjon om behandling. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket gir deg tilgang til flere gode oppslagsverk, med ulike innfallsvinkler til psykoselidelser. Her er en kort beskrivelse.

Legevakthåndboken er beregnet på legevaktleger, og er kort i formen. Legevakthåndboken beskriver psykose slik: Psykose er en forstyrrelse i virkelighetsoppfatning kjennetegnet av patologisk tankeinnhold eller persepsjon, og/eller endret tankeform eller -hastighet. Pasienten kan også ha endret psykomotorisk tempo. Psykoser medfører høy risiko for agitasjon, aggresjon, impulsivitet og andre former for atferdsforstyrrelser. Les mer om akutt psykose i Legevakthåndboken.

BMJ Best Practice er beregnet på allmennpraksis og legger stor vekt på å være forskningsbasert. Dette oppslagsverket er godt strukturert, slik at man enkelt kan finne definisjonen på en lidelse, undersøkelser, differensialdiagnose, behandling og prognose.  Behandlingsdelen er tydelig delt opp i førstelinjebehandling, hjelpetiltak og andrelinjebehandling. Primære psykotiske lidelser omfatter schizofreni, vrangforestillingslidelse, schizoaffektiv lidelse og kort psykotisk lidelse, ifølge BMJ Best Practice. Sekundær psykose har mange årsaker, inkludert psykoaktive stoffer og generelle medisinske tilstander. Best Practice har kapitler de kaller Vurderinger (Assessments) av vanlige symptombilder og lidelser. Les om vurderinger av psykose hos BMJ Best Practice.

UpToDate er først og fremst skrevet for sykehusleger. Beskrivelsen av psykose er ikke så forskjellig fra de andre to resssursenes, men forfatterne legger vekt på at pasienter med psykose kan ha forhøyet risiko for opphisset og aggressiv atferd. De viser også til hvordan psykoser kan utløses av somatisk sykdom, traumer, legemidler, rusmidler, og giftige stoffer. UpToDate har et omfattende kapittel om differensialdiagnoser. UpToDate har en egen nyhetstjeneste for psykiatri. Les mer hos UpToDate.

Aktuelle lenker:

Legevakthåndboken

UpToDate

BestPractice

Aktuelle søkeord: psykoselidelser, psykoser, schizofreni, psykose, oppslagsverk, helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som har stått i PsykNytt tidligere.

Video- og netthjelp til pårørende til personer med psykose (NAPHA)

ung mann med pc
E-læringskurs kan man ta hjemme. Ill.foto: Mostphotos.

– Et svært viktig tilbud til en gruppe som ofte overses, men har et stort behov for støtte.

Av Roald Lund Fleiner

– Det å forstå hva psykose er og hvordan det arter seg, gir ofte en stor forbedring i kommunikasjonen i mange familier. REACT-NOR hjelper pårørende til å forstå og kommunisere rundt psykose. Dette tilbudet gir individuelt tilpasset hjelp til de pårørende, slik at de kan relatere det direkte til sin situasjon, sier Kristin Lie Romm.

16 ukers tilbud

Hun er spesialist i psykiatri ved TIPS Sør-Øst, og er en av de som står bak det nettbaserte støtteprogrammet REACT-NOR, som nå er lansert med mulighet for ukentlige videosamtaler mellom pårørende og erfarne familieterapeuter. Tilbudet består av en nettside som fungerer som et opplæringsprogram.

De pårørende jobber med  moduler i dette, i forkant av samtalene. Her er det også oppgaver som skal hjelpe dem å sette kunnskapen i relasjon til egen situasjon. I samtalen med terapeuten kan de få hjelp til å bruke dette aktivt.

Les mer: Video- og netthjelp til pårørende til personer med psykose (NAPHA)

«Den splitta personleg­domen» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung kvinne med mange uttrykk
Den folkelege tydinga er splitta personlegdom. Ill.foto: Mostphotos.

Den metaforiske bruken av schizofrenitermane ser ut til å vera både veletablert og variert, og den metaforiske tydinga er truleg på veg inn i norske ordbøker.

Av Helga Mannsåker

Bruken av schizofrenitermane utanfor det psykiatriske fagfeltet fordeler seg på to distinkt ulike tydingar: I den eine tydinga refererer termane til diagnosen schizofreni, der den diagnostiserte som regel treng behandling av spesialisthelsetenesta. I den andre tydinga er termane brukte metaforisk for å referera til ulike former for ambivalens, inkonsistens og sjølvmotseiing.

Den metaforiske tydingsvarianten reflekterer den bokstavelege tydinga til termane og bidreg til den utbreidde misoppfatninga av schizofreni som «splitta sinn» eller «splitta personlegdom». Fagtermar brukte innanfor psykisk helsevern fangar ofte interessa til lekfolk og vert importerte til daglegtalen. Samanlikna med fagfolk har lekfolk gjerne andre assosiasjonar til termane og mindre grad av forståing av det fenomenet som termane refererer til (Meyer & MacIntosh, 2000; Nordahl-Hansen, Tøndevold, Øien & Fletcher-Watson, 2018). Og termane kan i folkeleg bruk bli brukte metaforisk om saker som på ingen måte høyrer inn under psykisk helsevern. Den folkelege bruken av termane kan bidra til forming, utbreiing og sementering av feilaktige eller unyanserte førestillingar om psykiske lidingar. Bruken av termane schizofreni og schizofren er truleg det beste eksempelet på dette.

Les meir: «Den splitta personleg­domen» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nøytropeni ved behandling med antipsykotika (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasient som tar tabletter
Pasienter som tar klozapin, skal få sine blodverdier overvåket. Ill.foto: Colourbox.

Nøytropeni og agranulocytose hører til de mest alvorlige og fryktede bivirkningene av antipsykotika. Hos pasienter som rammes, er det risiko for både infeksjon og forverring av den psykotiske grunnlidelsen, da nøytropeni og agranulocytose ofte krever seponering av den antipsykotiske behandlingen.

Av Henrik Andreas Torp og Bjarte Nystøyl

Årsaken er trolig multifaktoriell. Når pasienter som behandles med antipsykotika får feber eller andre infeksjonssymptomer, bør nøytropeni vurderes som differensialdiagnose. Hematologiske bivirkninger kan forekomme ved bruk av en rekke legemidler, og er også velkjente ved bruk av antipsykotika. I 1974, kort tid etter at klozapin ble introdusert på det europeiske markedet, døde åtte klozapinbehandlede pasienter i Finland etter at de utviklet agranulocytose. Dette førte til at legemidlet raskt ble trukket fra markedet.

Takket være klozapins terapeutiske overlegenhet sammenlignet med andre antipsykotika ble det reintrodusert mot slutten av 1980-årene, under forutsetning av at pasienter som skulle behandles med klozapin, ble underlagt rutinemessig monitorering av hematologiske verdier. Siden den gang har fokuset på hematologiske bivirkninger økt, og det har blitt publisert kasuistikker og oversiktsartikler som beskriver tilfeller av nøytropeni og agranulocytose ved behandling med så vel første- som annengenerasjons antipsykotika.

Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over forekomsten av og mekanismene bak nøytropeni som oppstår ved behandling med antipsykotika, og å skissere noen strategier for forebygging og håndtering av denne potensielt livstruende bivirkningen. Kunnskapsgrunnlaget for artikkelen er forfatternes egne erfaringer fra klinisk praksis og farmakologisk rådgivning til klinikere, samt usystematiske søk i medisinske litteraturdatabaser som Medline og Embase.

Les mer: Nøytropeni ved behandling med antipsykotika (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: