Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Schizofreni og psykose

Debatt: Kvetiapin brukes for mye (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kvetiapin har alvorlige bivirkninger og anbefales ikke til barn og ungdom under 18 år. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto.

Antall brukere av det antipsykotiske medikamentet kvetiapin øker dramatisk. Det brukes nærmest utelukkende på andre indikasjoner enn behandling av psykoser.

Av Pål Gjerden, Jørgen G. Bramness, Lars Slørdal

Kvetiapin ble lansert i Norge med salgsnavnet Seroquel i 2003. Mens salget av alle andre antipsykotiske medikamenter har vært stabilt, øker salget av kvetiapin, og midlet kan bli markedsledende i antipsykotikagruppen allerede inneværende år. Økningen skyldes at stadig flere pasienter får forskrevet stadig lavere doser, mest sannsynlig på andre indikasjoner enn psykose. Siden disse funnene ble publisert, har antall brukere av kvetiapin økt ytterligere.

Les mer: Kvetiapin brukes for mye (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Antipsykotika og akutt hyperglykemi (RELIS)

ung trist kvinne som tar tablett
Det er store forskjeller i risiko for metabolske bivirkninger innenfor gruppen annengenerasjons antipsykotika. Ill.foto: Colourbox.

Antipsykotika, spesielt annengenerasjons antipsykotika, er kjent for å kunne gi metabolske bivirkninger over tid. Mindre kjent er kanskje akutt hyperglykemi.

Vi ser i denne saken nærmere mulig patofysiologi og risikofaktorer for denne bivirkningen.

Budskap

Akutt hyperglykemi er rapportert kort tid etter oppstart med antipsykotika. Symptomer på dette kan være polyuri (økt vannlatning, polydipsi (økt tørste) generell svakhet. Uoppdaget kan hyperglykemi utløse diabetisk ketoacidose (DKA), en potensiell fatal konsekvens av akutt forstyrrelse av glukosemetabolismen.

Metabolske bivirkninger av antipsykotika

Annengenerasjons antipsykotika er assosiert med metabolsk syndrom, med bivirkninger som vektoppgang, diabetes/hyperglykemi og dyslipidemi. Dette gir igjen risiko for utvikling av kardiovaskulær sykdom, samt DKA. Mekanismen bak metabolsk syndrom er ikke fullt ut kartlagt, men det er i litteraturen evidens både for at økt appetitt og endringer i biokjemisk metabolsk kontroll medvirker. Pasienter med pre-eksisterende metabolske forstyrrelser slik overvekt, ugunstig lipidprofil, hyperglykemi eller diabetes er mer utsatt for slike bivirkninger. I tillegg er schizofrene pasienter mer sårbare for slike forstyrrelser. Ettersom antipsykotika ofte benyttes ved behandling av schizofreni, er tett oppfølging indisert.

Nedsatt glukosetoleranse

Det er store forskjeller i risiko for metabolske bivirkninger innenfor gruppen annengenerasjons antipsykotika. Selv om ingen legemidler er helt uten risiko, er særlig olanzapin og klozapin assosiert med høyere risiko sammenlignet med andre enkeltsubstanser. Potensialet for morbiditet relatert til metabolske bivirkninger gjør at rutinemessig overvåkning av biokjemiske parametre, deriblant fastende blodsukker, på kort og lengre sikt er påkrevet. Dette bør gjøres både før og etter oppstart av behandling, spesielt hos dem med høyest risiko . Preparatomtalene til både olanzapin og klozapin angir at fastende blodsukker både ved baseline og under behandling bør måles. For olanzapin er det foreslått måling før oppstart og etter 12 uker, deretter årlig. Pasienter bør observeres for tegn og symptomer som polydipsi, polyuri, polyfagi (økt sult) samt svakhet. Hos pasienter med diabetes eller risiko for diabetes er regelmessig (ikke nærmere spesifisert) overvåkning av blodglukose anbefalt både for både olanzapin og klozapin.

Les mer: Antipsykotika og akutt hyperglykemi

Publisert hos RELIS: 07.06.2018 Kilde: Nilsen T, Forsdahl S. Antipsykotika og akutt hyperglykemi. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2018 (5): 2-3.

Grundig lærebok om vrangforestillinger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boka skiller klart mellom årsaksfaktorer og mellomliggende mekanismer for utvikling av vrangforestillinger.

Alv A. Dahl, tidligere professor i psykiatri, har skrevet en meget grundig lærebok om vrangforestillinger – om begrepets utvikling og vitenskapsfilosofiske bakgrunn, om avgrensning, kartlegging, årsaksforhold og behandling.

Anmeldt av Svein Haugsgjerd

Det begynner med to korte kasuistikker, den ene svært kjent og omdiskutert i vårt land, nemlig Arnold Juklerød, den andre om den berømte tyske massemorderen Ernst Wagner fra første del av 1900-tallet. Når det gjelder diagnostisk klassifikasjon og kriterier, argumenterer Alv A. Dahl overbevisende om at DSM-5 er klarest. Han fremstiller også på en oversiktlig måte den dimensjonale forståelsen av vrangforestillinger. De mest innflytelsesrike psykodynamiske teoriene om vrangforestillinger blir også utførlig diskutert. De to kapitlene om psykoselignende erfaringer i befolkningen byr på nye og viktige kunnskaper om ulike typer og grader av paranoid tenkning.

Alv A. Dahl Vrangforestillinger 285 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm, 2017. Pris NOK 429 ISBN 978-82-02-53798-2

Les mer: Grundig lærebok om vrangforestillinger (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Norsk studie: Schizofreni og alvorlig ruslidelse gir høy risiko for tidlig død (Dagens Medisin)

ung mann med sprøyte
Aller størst risiko har menn med begge diagnosene. Ill.foto: Colourbox

Personer med schizofreni eller alvorlige ruslidelser har henholdsvis fire og syv ganger høyere risiko for tidlig død sammenlignet med andre nordmenn.

Av Anne Grete Storvik

Aller høyest risiko har menn med begge diagnoser. Det viser en norsk studie, nylig publisert i PLOS One, og som dermed bekrefter tidligere funn. Imidlertid er det ikke gjort lignende studier i Norge siden 70-tallet. Personer med schizofreni og – eller – alvorlige ruslidelser har i stor grad økt risiko for tidlig død, sammenlignet med risikoen blant andre nordmenn. Dette gjelder begge kjønn, alle aldersgrupper og alle de vanligste dødsårsakene, og er relativt sett høyest blant pasienter i alderen 20-39 år, viser studien. Blant pasienter som døde i løpet av oppfølgingsperioden var gjennomsnittlig alder ved død lavest hos menn med begge diagnoser, i snitt 45 år.

Source: Norsk studie: Schizofreni og alvorlig ruslidelse gir høy risiko for tidlig død (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Schizofreni – et spennende samarbeid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boka har en fin veksling mellom fagstoff og personlige erfaringer.

Schizofreni er en komplisert og myteomspunnet diagnose. Denne utgivelsen er et spennende samarbeidsprosjekt mellom en pasient og hennes tidligere psykiater.

Anmeldt av Kristin Lie Romm

Den er ment å gi håp og redusere stigma ved å dele kunnskap og erfaringer fra ulike perspektiver. Dette er en fagbok for folk flest. Boken har fem hovedkapitler. Det er dessverre noe vanskelig å følge tankegangen bak disposisjonens hoved- og underpunkter. Forfatterne gir en innføring i begrepet schizofreni og dets historie, symptomer, komorbide lidelser, årsaker til schizofreni og behandling. Det som skiller denne fra andre fagbøker, er den fine vekslingen mellom fagstoffet og behandlerens og pasientens personlige opplevelser og kloke refleksjoner over de samme temaene. Erfaringene er fremhevet i kursiv og gir ekstra dybde og liv til fagstoffet.

Dawn Elizabeth Peleikis, Sivje Cathrine Felldal. Schizofreni – til å leve med. 200 s. Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 349. ISBN 978-82-05-50382-3

Les mer: Schizofreni – et spennende samarbeid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Alle rusmidler gir økt risiko for psykose (ROP)

Hånd som holder en joint.
Det er ikke bare cannabis og amfetamin som øker risikoen for psykose. Ill.foto: Colourbox.

En norsk studie antyder at bruk av alle typer rusmidler øker risikoen for psykoseepisoder. Tidligere har man antatt at det kun er cannabis og amfetamin som øker risikoen.

Av Sissel Drag

Studien Substance use and sociodemographic background as risk factors for lifetime psychotic experiences in a non-clinical sample ble publisert i tidsskriftet Journal of Substance Abuse Treatment i fjor.

Hensikten med studien var:

  • å beskrive psykotiske opplevelser blant en befolkningsgruppe med høyt nivå av rusbruk
  • å undersøke i hvilken grad bruk av rusmidler og sosiodemografisk bakgrunn var risikofaktorer for psykotiske opplevelser

Forskerne brukte data fra undersøkelsen NorMa (Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study) fra 2015, en tverrsnittsstudie om rusmiddelbruk og helsesituasjon blant innsatte i norske fengsler. Denne undersøkelsen hadde om lag 1500 deltakere.

Studiens funn

Forskerne fant at høyt alkoholforbruk og livtidsbruk av cannabis, amfetamin og heroin var knyttet til psykotiske opplevelser. Når det gjaldt sosiodemografiske risikofaktorer, var det å vokse opp uten biologiske foreldre og å komme fra en familie med psykiske lidelser signifikante risikofaktorer for psykotiske opplevelser. Forfatterne understreker at den klare sammenhengen mellom psykotiske opplevelser og rusbruk ikke må tolkes som at psykoseepisoder utelukkende skyldes rusmidler. Nærmere 45 prosent av deltakerne oppga at de hadde hatt psykotiske opplevelser også når de ikke var ruset. Siden det dreier seg om en tverrsnittsstudie, er det ikke mulig å avgjøre om risikofaktorene går forut for eller etterfølger psykoseepisoder, påpeker forfatterne.

Les mer: Alle rusmidler gir økt risiko for psykose (ROP)

Psykisk helse og førerkort

eldre par som kjører bil
Trafikksikkerhetsrisiko er et overordnet prinsipp for om man får lov til å kjøre bil. Ill.foto: Colourbox.

Førerkortveilederen har en egen seksjon om psykiske lidelser. Der er det ett krav som er overordnet.

Helsekrav er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende atferd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Dette hovedkravet må være oppfylt for at man skal kunne få rett til å kjøre bil ved psykiske lidelser og svekkelser. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander. Dette gjelder for eksempel psykoser, schizofreni, maniske episoder, personlighetsforstyrrelser, hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD), autismespekterlidelser, utviklingsforstyrrelser og personer som er dømt til tvunget psykisk helsevern.

Det må utvises spesiell vaktsomhet hvis sjåføren blir vurdert som suicidal.

Dersom den utløsende faktoren for psykoser har vært alkohol, legemidler eller andre rusmidler, må det dokumenteres ved prøver at vedkommende er avholdende fra den utløsende årsak i observasjonsperioden.

Når det gjelder bilkjøring og demens, har Nasjonalforeningen for folkehelsen en grei oversikt.

Les mer: Førerkortveilederen (Helsedirektoratet)

Relevante søkeord: psykiske lidelser, sertifikat, førerkort, bilkjøring, psykisk helse, demens, legemidler, medisiner

Psykose etter hjerneslag

Ordsky av hjerne
Hjerneslag kan gi psykiske ettervirkninger. Ill.: Colourbox.

Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry har nylig publisert en systematisk oversikt om psykose etter hjerneslag.

Nevropsykiatriske utfall etter hjerneslag er vanlige og har alvorlig innvirkning på livskvaliteten. Til tross for at dette er et viktig klinisk problem, har det ikke tidligere vært publisert systematiske oversikter om temaet.

Forskerne søkte i CINAHL, MEDLINE og PsychINFO etter studier om psykose etter slag, publisert i årene 1975-2016. De fant 76 studier som tilfredsstilte utvalgskriteriene. Det var vanlig at psykose debuterte en stund etter hjerneslaget.

Den vanligste formen for psykose var vrangforestillinger, fulgt av schizofreni-liknende psykose og stemningslidelse med psykotiske trekk. Estimert prevalens av vrangforestillinger og hallusinasjoner var cirka 5 prosent.

Psykose etter hjerneslag var assosiert med dårlige funksjonelle utfall og høyere dødelighet. Forsinket debut antyder at det finnes et mulig vindu for tidlig behandling.

Det er et sterkt behov for studier av sikkerhet og effekt av antipsykotika hos denne befolkningsgruppen.

Les mer: Poststroke psychosis: a systematic review (Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry)

Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry er en del av tidsskriftpakken som Helsebiblioteket kjøper fra BMJ. Alle tidsskriftene vi kjøper fra BMJ er tilgjengelige uten innlogging for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: