Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Schizofreni og psykose

Pakkeforløp for psykoselidelser: Må ha likt tilbud over hele landet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Psykiske lidelser diagnostiseres oftest i tjueårsalderen. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.

– Vi må bort fra at hva slags behandling brukere får avhenger av lokale tilbud og lokale kjepphester, sa Jan Olav Johannessen da han presenterte pakkeforløpet for psykoselidelser på Helsedirektoratets rådslag. 

Av Frøy Lode Wiig

Frem mot 2020 skal helsemyndighetene utvikle og iverksette flere pakkeforløp innen psykisk helse og rus. Hittil i år har Helsedirektoratet arrangert flere rådslag for å diskutere utkast til pakkeforløp innen utredning ved psykiske lidelser og behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

I slutten av april var det rådslag om pakkeforløpet for psykoselidelser. Professor Jan Olav Johannessen fra Stavanger universitetssykehus er fagansvarlig i arbeidsgruppen. Han understrekte at pakkeforløpet bygger på nasjonal faglig retningslinje for psykoselidelser – og at retningslinjen fremdeles gjelder med hensyn til hva som er god behandling. Imidlertid mener Johannesen at ambisjonene ikke er høye nok.

Les mer: Må ha likt tilbud over hele landet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Egen ressurssamling for deg som arbeider med schizofreni og psykose

Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Helsebiblioteket gir en strukturert innføring i vanskelige psykologiske og psykiatriske emner. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

 

Klikk deg inn på schizofreni og psykose – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og mange andre ressurser for deg som jobber med pasienter med schizofreni eller psykose.

schizofreni og psykose finner du blant annet Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser og en rekke andre retningslinjer.

Blant skåringsverktøyene finner du:

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 25. april 2016

Er schizofrenitermen moden for skraphaugen? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ein ny term for pasienter med schizofreni må fylle fleire funksjonar. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Mange meiner at schizofrenitermen bør bytast ut, medan andre er meir skeptiske til eit namneskifte.

Av Helga Mannsåker

Men det er eitt aspekt ved medisinske fagtermar som begge sider ser ut til å oversjå: Ord har ikkje berre tydingsinnhald, dei har òg brukseigenskapar. Dei termane som er føreslegne som avløysartermar for schizofreni, er nok nøye gjennomtenkte innhaldsmessig, men dei er ikkje særleg språkleg fleksible.

Debatten om avskaffing av schizofrenitermen (eventuelt òg schizofreniomgrepet) går både nasjonalt og internasjonalt. I Sør-Korea, Japan, Hongkong og Taiwan har ein allereie bytt ut termen. Argumenta som vert nytta av dei som vil erstatte schizofreni med ein ny term, kan delast i to kategoriar.

Den eine argumentkategorien dreiar seg om informasjonsverdien til termen, dvs. korleis sjukdomstermen relaterer seg til sjukdomsfenomenet. Desse argumenta går ut på at termen schizofreni er fagleg upresis og misvisande fordi han ikkje lenger reflekterer den forståinga fagfeltet har av fenomenet som han gjev namn til.

Den andre argumentkategorien dreiar seg om konnotasjonane (assosiasjonane) til termen. Her finn vi argument som går ut på at termen schizofreni er belasta og belastande for høvesvis lekfolk og pasientar. Men éin argumentkategori ser ut til å mangle i debatten: språklege brukseigenskapar. Fagtermar varierer når det gjeld kor godt dei eignar seg som base for danning av nye ord og kva typar setningskonstruksjonar dei kan inngå i. Dette har konsekvensar for kor kortfatta og kor variert ein kan uttrykkje seg om det aktuelle emnet. Ideelt sett bør ein avløysarterm vere både dekkjande, ikkje-stigmatiserande og brukarvennleg – tre ulike kriterium som det ikkje utan vidare er lett å kombinere.

Les meir: Er schizofrenitermen moden for skraphaugen? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak (Tidsskrift for Den norske legeforening)

fortvilet kvinne
Hvert helseforetak oppretter nå sin versjon av medisinfrie tiltak for mennesker med psykose.  Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

Det er problematisk å gi statlig garanti for at psykotiske lidelser kan behandles uten medisiner.

Av Jan Ivar Røssberg, Ole A. Andreassen og Stein Opjordsmoen Ilner

I 2015 ble de regionale helseforetakene, etter ønske fra brukerorganisasjonene, pålagt av Helse- og omsorgsdepartementet å etablere et legemiddelfritt behandlingstilbud for pasienter innen psykisk helsevern, også dem med psykotiske lidelser. Oppdraget fra helseministeren gjennomgikk ikke vanlig faglig vurdering i Helsedirektoratet og er så uklart beskrevet at det har skapt forvirring i helseforetakene.

Oppdraget gjelder sykehusavdelinger der de behandler de som er for syke til å kunne ha nytte av et poliklinisk tilbud. Det er blitt oppfattet å være et tilbud til alle pasienter hvor de skal få alt de selv ønsker av behandling – unntatt behandling med antipsykotiske legemidler. Tiltaket er i ferd med å bli en parodi, da det er stor variasjon i hva folk ønsker og ingen krav til vitenskapelig begrunnelse. Hvert enkelt helseforetak oppretter nå sin versjon av et medikamentfritt tilbud.

Psykose

Psykose er en tilstand som kjennetegnes av realitetsbrist forårsaket av vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser. Det kan være en akutt, forbigående og godartet tilstand, men er ofte langvarig og forbundet med betydelig funksjonssvikt, nedsatt livskvalitet og selvmordsfare. Den vanligste psykoselidelsen er schizofreni. Forløpet av denne sykdommen kan være episodisk, med gjentagende tilbakefall, eller mer kontinuerlig. Schizofreni er vanligvis en stor utfordring for den som blir rammet og de pårørende.

Les mer: Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Den første norske boken om kognitiv terapi ved psykose (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Begrensningene med kognitiv terapi ved psykose kunne kommet tydeligere frem, mener anmelderen.

Dette er en lettlest og praktisk rettet bok om kognitiv terapi ved psykoser. Forfatterne er erfarne kognitive terapeuter og har i mange år gitt helsepersonell undervisning og veiledning i metoden.

Anmeldt av Terje Fladvad

Den begynner med å gi en generell innføring i kognitiv terapi og kan leses uten spesielle forkunnskaper i kognitiv terapi. Senere tar den for seg forståelse og symptomer ved psykoselidelser. Stress-sårbarhetsmodellen og nevrobiologiske forklaringsmodeller for psykose beskrives godt.

I kapitlet om den kognitive forståelsesmodellen ved psykose og selve terapiprosessen omtales også det viktige arbeidet med å få til en god terapirelasjon, og det fortløpende arbeidet med å engasjere pasienten i behandlingen. Kun ett lite avsnitt omhandler utredning, her må en naturlig nok gå til andre kilder.

Les mer: Den første norske boken om kognitiv terapi ved psykose (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 

– Tvangsmedisinering må forbys (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasienter må få nekte å ta medisiner, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.

Dagens praksis med omfattende tvangsmedisinering av pasienter innen psykisk helsevern kan ut fra gjeldende kunnskapsgrunnlag ikke forsvares rettslig. Praksisen er i strid med loven og menneskerettighetene.

Av Ketil Lund

For den psykisk syke pasienten er det en fundamental mangel på rettssikkerhet. Fra antipsykotiske midler ble introdusert i første halvdel av 1950-årene og frem til begynnelsen av 1980-årene da det – etter Reitgjerdet-skandalen – ble gitt lovhjemmel og tilknyttede forskrifter om tvangsmedisinering, var dette uregulert og underlagt overlegens faglige skjønn.

Forskriftene fastsatte vilkår for tvangsmedisinering som i hovedsak samsvarer med dem som gjelder i dag. I gjeldende lov om psykisk helsevern er adgangen til tvangsmedisinering regulert i § 4-4. Vilkårene er blant annet at det er forsøkt å oppnå samtykke fra pasienten eller dette er åpenbart nytteløst, at behandlingen med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring eller at pasienten unngår en vesentlig forverring, og at den positive virkningen klart oppveier eventuelle bivirkninger. Lovforarbeidene postulerer som utvilsomt at antipsykotiske midler generelt har overveiende positive effekter i behandlingen av psykotiske tilstander. Det er ikke gjennomført noen drøfting av prinsipielle spørsmål knyttet til tvangsmedisinering.

Av lovproposisjonen fremgår det at det sentrale vilkåret om stor sannsynlighet for positiv behandlingseffekt for den individuelle pasient, tar sikte på å bringe bestemmelsen i overensstemmelse med artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), som forbyr tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling. Tvangsbehandlingsvedtak kan påklages til fylkesmannen, i realiteten fylkeslegen.

Les mer: Tvangsmedisinering må forbys (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Cochrane Library: Ingen legemidler har dokumentert effekt mot antipsykotika-relatert forstoppelse

Det er stor forskjell mellom landsdelene. Ill.foto: subtik, iStockphoto
Det mangler dokumentasjon for sikker og effektiv behandling. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Cochrane Library publiserte nylig en systematisk oversikt om bruk av legemidler ved antipsykotika-relatert forstoppelse.

Forstoppelse er en vanlig og alvorlig bivirkning av antipsykotika, spesielt for folk som tar klozapin. Klozapin har blitt påvist å hindre tarmbevegelser, noe som leder til forstoppelse, og forstoppelse har blitt påvist hos opp til 60 prosent av pasientene som tar klozapin.

Riktige avføringsmidler bør foreskrives for forstoppelse, men det har manglet anbefalinger om effekt og bivirkninger for denne populasjonen. Forståelse av effekt og sikkerhet ved behandling av antipsykotikarelatert forstoppelse er viktig både for lege og pasient.

Forskerne fra Cochrane Library identifiserte kun to studier av temaet, begge kinesiske og av dårlig kvalitet.

Cochrane Library konkluderte med at det ikke finnes god dokumentasjon for bruk av legemidler mot antipsykotika-relatert forstoppelse.

Les mer: Pharmacological treatment for antipsychotic-related constipation (Cochrane Library)

Psykologiske tiltak mot PTSD ved alvorlig psykisk lidelse (Cochrane Library)

ACT-team er tverrfaglige team som arbeider aktivt oppsøkende utenfor sykehus. Ill. foto: slobo, iStockphoto
Det var liten forskjell i effekt av de psykologiske tiltakene. Ill. foto: slobo, iStockphoto

Et økende antall rapporter tyder på at personer som utvikler alvorlige psykiske lidelser, også er sårbare for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) på grunn av økt risiko for at de har vært utsatt for traumatiske hendelser og sosialt uheldige forhold.

Effekten av traumefokuserte psykologiske tiltak (TFPI) for PTSD i den generelle befolkningen er godt etablert. TFPI omfatter identifisering og endring av uheldige oppfatninger om traumatiske erfaringer og prosessering av traumatiske minner. TFPI omfatter også utvikling av nye måter å reagere på stimuli assosiert med traumer.
Forskerne ønsket å evaluere effekten av psykologiske tiltak for PTSD-symptomer eller andre symptomer på psykologisk uro forårsaket av traumer hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
Liten forskjell i effekt
Forskerne inkluderte alle relevante randomiserte, kontrollerte studier (RCT-er) fra Cochrane Library og rapporterte brukbare data. Fire studier med totalt 300 deltakere ble inkludert. Kvaliteten på studiene var gjennomgående lav (målt med GRADE).
Disse tiltakene ble studert, sammenliknet med hverandre og vanlig behandling:
  • Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT)
  • Øyebevegelse-desensitivisering og reprosessering (Eye Movement Desensitation and Reprocessing, EMDR)
  • Kort psykoedukasjon for PTSD
De viktigste utfallene som ble studert, var PTSD-symptomer, livskvalitet, symptomer på komorbid psykose, angst-symptomer, depresjonssymptomer, uheldige hendelser og helseøkonomiske utfall.
Når dataene ble korrigert for skjevheter, var forskjellen i effekt mellom tiltakene liten. Det er gjort lite forskning på området, og forskerne konkluderte med at mer forskning er nødvendig for å trekke sikre slutninger.
Cochrane Library
Cochrane Library er en database over oppsummert medisinsk forskning som produseres gjennom et internasjonalt samarbeid, Cochrane Collaboration. Helsebiblioteket har kjøpt fri tilgang for alle med norsk IP-adresse

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: