Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Schizofreni og psykose

Helsepersonelloven endret – Også søsken skal behandles som pårørende

Barn på en stein i skogen.
Mindreårige søsken likestilles med mindreårige barn av pasienter. Ill.foto: Colourbox.

Helsepersonell har nå plikt til å ivareta mindreårige søsken til pasienter. Mindreårige som etterlatte er også omfattet av loven.

Stortinget vedtok i fjor at søsken som pårørende og barn som etterlatte skal sidestilles med barn som pårørende i Helsepersonelloven. Endringene i Helsepersonelloven trådte i kraft 1. januar 2018.

Helsepersonell har nå plikt til å forsøke å avklare om pasienter har mindreårige barn eller søsken, og hvilket informasjons- eller oppfølgingsbehov disse har. Dette gjelder helsepersonell som har pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.

Mange har nok ivaretatt søsken og barn som etterlatte allerede, men nå kreves dette også formelt i lovverket. Helsepersonellovens paragraf 10 a om barn som pårørende har blitt utvidet til også å omfatte søsken. I tillegg er det en ny paragraf 10 b som omfatter etterlatte barn.

Aktuelle lenker:

Helsepersonellovens paragraf 10 a om barn som pårørende (endret)

Helsepersonellovens paragraf 10 b om barn som etterlatte (ny)

Last ned hele lovendringen

Aktuelle søkeord: barn, foreldre, søsken, rus, rusomsorg, psykisk sykdom, helsepersonell, helsepersonelloven, lovverk

Høyere CRP etter barndomstraumer (dagensmedisin.no)

Jo flere traumer i barndommen, desto høyre CRP hos personer med schizofreni. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto

Schizofrenipasienter som hadde opplevd traumer i barndommen, hadde høyere CRP enn de som ikke hadde barndomstraumer.

Studien besto av 483 deltakere. 148 hadde schizofreni, 123 hadde bipolar lidelse og 212 var friske kontroller.

– Studien viste at pasienter som hadde vært utsatt for barndomstraumer, hadde høyere lavgradig CRP enn de som ikke hadde vært utsatt for dette, sier førsteforfatter Monica Aas.

Antall episoder påvirket CRP
CRP-verdier (c-reaktivt protein) over 20 mg/L ble ekskludert for å unngå at en akutt infeksjon skulle påvirke analysene.

– Jo flere traumeopplevelser pasientene hadde vært utsatt for, jo høyere var CRP. Her så vi en klar sammenheng, sier Aas.

Barndomstraumer ble definert som å ha blitt utsatt for seksuelt misbruk, fysisk vold eller psykisk vold. Dette er den største studien som har sett på CRP ved bipolar lidelse og schizofreni.

Les hele artikkelen her: Høyere CRP etter barndomstraumer

Genetikk – er betydelige effekter dokumentert ved schizofreni? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

dna-struktur
Direkte studier av DNA-strukturer vil gi sikrere kunnskap enn tvillingstudier. Ill.foto: Colourbox.

En rekke DNA-varianter er assosiert med schizofreni, men den forklarte variansen er beskjeden.

Av Roar Fosse

Hypotesen om genetisk sårbarhet eller predisposisjon for vedvarende, ikke-affektive psykoser (schizofreni) hviler på observasjoner av at risikoen for lidelsene øker proporsjonalt med hvor nær i slekt vi er med en person med en slik diagnose (Gottesman, 1991). Basert på tvillingstudier har atferdsgenetikere estimert at 44 til 87 % av variasjonen i schizofreni i befolkningen kan forklares med genetiske forskjeller (arvelighet) (Sullivan, Kendler, & Neale, 2003). En kritikk mot tvillingstudier og andre atferdsgenetiske metoder er imidlertid at de er uegnet til å skille mellom (genetisk) arv og miljø, slik at arvelighetsestimatene er ugyldige (Fosse, 2013; Fosse, Joseph, & Richardson, 2015; Joseph, 2006, 2015; Lewontin, Rose, & Kamin, 1984). Direkte studier av variasjoner i DNA-strukturen vil gi sikrere kunnskap om genetiske bidrag til schizofreni.

Frem til ca. 2008 var hovedstrategien i den molekylærgenetiske forskningen å undersøke betydningen av gener for nevrobiologiske prosesser som man antok var endret i schizofreni (kandidatgener), for eksempel genene betegnet som COMT og DRD2 for dopaminfunksjon. I innledende publikasjoner fra denne forskningen rapporterte forskerne om positive sammenhenger, men disse lot seg ikke replisere i oppfølgingsstudier. I den største studien på området frem til da undersøkte Sanders og medarbeidere (2008) variasjoner (alleler) i 14 sentrale kandidatgener for schizofreni. De fant ingen sammenheng og konkluderte: «… det finnes trolig ikke ekte sammenhenger på befolkningsnivå for de allelene som har utgjort grunnlaget for den store kandidatgenlitteraturen for disse 14 postulerte kandidatgenene for schizofreni» (s. 505). Sju år senere publiserte forskere som selv hadde vært sentrale i kandidatgenforskningen, en metaanalyse av 25 sentrale kandidatgener og kom til samme konklusjon: «Oppsummert, den empiriske evidensen støtter nå sterkt ideen om at den historiske kandidatgenlitteraturen ikke gav noen robuste og replikerbare innsikter i etiologien ved schizofreni» (Farrell et al., 2015, s. 560).

Les mer: Genetikk – er betydelige effekter dokumentert ved schizofreni? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Øker byrden for pårørende (ROP.no)

eldre par
Vi må konsentrere oss om tiltak som minsker bruk av tvang, og sikre at pårørende får nødvendig bistand. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Endringene i psykisk helsevernloven som trådte i kraft 1. september vil øke belastningen for pårørende til mennesker med alvorlig psykisk sykdom, skriver ROP-leder Lars Lien og nestleder i Pårørendealliansen Anne-Grethe Terjesen i et debattinnlegg i Aftenposten.

Av Frøy Lode Wiig

I et debattinnlegg i Aftenposten 25.09.2017, skriver Lars Lien, leder av Nasjonal kompetansetjeneste ROP, og Anne-Grethe Terjesen, nestleder i Pårørendealliansen:

Endringene i psykisk helsevernloven som trådte i kraft 1. september vil øke belastningen for pårørende til mennesker med alvorlig psykisk sykdom. Løsningen er imidlertid ikke å kjempe mot lovendringene. Vi må heller konsentrere oss om å iverksette tiltak vi vet minsker bruk av tvang, og sikre at pårørende får nødvendige bistand.

Fra 1. september er det pasientens samtykkekompetanse, altså om pasienten fysisk og psykisk er i stand til å forstå hva han eller hun sier ja eller nei til, som skal avgjøre bruk av tvang i psykisk helsevern. Det vil for eksempel si at en person som lider av schizofreni kan nekte å ta antipsykotiske medisiner, så lenge han eller hun er samtykkekompetent.

Reaksjonene på lovendringen har ikke latt vente på seg. Pårørende er fortvilet, mens fagfolk stiller spørsmål om den nye loven er faglig forsvarlig.

Les mer: Ny psykisk helsevernlov øker byrden for pårørende (ROP.no)

 

 

Les hva oppslagsverkene skriver om psykoselidelser

 Ill.foto: Richardno, iStockphoto
Oppslagsverkene gir et sammensatt bilde av psykose. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Helsebiblioteket gir deg tilgang til flere gode oppslagsverk. Innfallsvinklene er forskjellige. Her er en kort beskrivelse av ressursene.

Legevakthåndboken er beregnet på legevaktleger, og er ganske kort i formen. Legevakthåndboken beskriver psykose slik: Psykose er en forstyrrelse i virkelighetsoppfatning kjennetegnet av patologisk tankeinnhold eller persepsjon, og/eller endret tankeform eller -hastighet. Pasienten kan også ha endret psykomotorisk tempo. Psykoser medfører høy risiko for agitasjon, aggresjon, impulsivitet og andre former for atferdsforstyrrelser. Les mer om akutt psykose i Legevakthåndboken.

Psykoser kan utløses av somatisk sykdom, traumer, legemidler, rusmidler, og giftige stoffer. Les mer hos UpToDate.

BMJ Best Practice er beregnet på allmennpraksis og legger stor vekt på å være forskningsbasert. Dette oppslagsverket er godt strukturert, slik at man enkelt kan finne definisjonen på en lidelse, undersøkelser, differensialdiagnose, behandling og prognose.  Behandlingsdelen er tydelig delt opp i førstelinjebehandling, hjelpetiltak og andrelinjebehandling. Primære psykotiske lidelser omfatter schizofreni, vrangforestillingslidelse, schizoaffektiv lidelse og kort psykotisk lidelse, ifølge BMJ Best Practice. Sekundær psykose har mange årsaker, inkludert psykoaktive stoffer og generelle medisinske tilstander. Best Practice har kapitler de kaller Vurderinger (Assessments) av vanlige symptombilder og lidelser. Les om vurderinger av psykose hos BMJ Best Practice.

UpToDate er først og fremst skrevet for sykehusleger. Beskrivelsen av psykose er ikke så forskjellig fra de andre tos beskrivelser, men legger vekt på at pasienter med psykose kan ha forhøyet risiko for opphisset og aggressiv atferd. UpToDate har et omfattende kapittel om differensialdiagnoser. Les mer hos UpToDate. UpToDate har en egen nyhetstjeneste for psykiatri.

Aktuelle lenker:

Legevakthåndboken

UpToDate

BestPractice

Aktuelle søkeord: psykoselidelser, psykoser, schizofreni, psykose, oppslagsverk, helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som har stått i PsykNytt tidligere. Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du retningslinjer om psykoselidelser

Helsebiblioteket gir deg retningslinjer samlet på ett sted. Foto: HelleM, iStockphoto

Helsebiblioteket har en egen samling av retningslinjer for schizofreni og psykoser. Du finner lenker til retningslinjene lenger nede i artikkelen.

For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamlinger av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer, da først og fremst skandinaviske eller engelskspråklige retningslinjer.

Den gjeldende norske retningslinjen er fra 2013, mens den danske er et par år nyere, fra 2015. Du finner lenker til dem på Helsebibliotekets sider for schizofreni og psykose.

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for fagområdet schizofreni og psykose. Hvis du vil følge med på hva som kommer av behandlinger i det engelske språkområdet, kan du sjekke hvilke BMJ Best Practice anbefaler, for eksempel om kommende behandlinger for schizofreni.

Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nødvendige informasjonen. Dette er endret nå. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene bedre skal ta i bruk nettets muligheter når de publiseres, og den danske Sundhedsstyrelsen har brukt den norskutviklede Magic App til å lage en navigerbar retningslinje for schizofreni.

Aktuelle lenker:

Aktuelle søkeord: retningslinje, retningslinjer, psykose, schizofreni, psykoselidelser, psykoselidingar

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Tvangsmedisinering og tvangsmiddelbruk ved psykoser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

All behandling skal som grunnregel være basert på informert samtykke, mener forfatteren. Ill.foto: Istockphoto.

I artikkelen «Reservasjonsrett i psykiatrien nå!» reiser Merete Nesset & Anne Grethe Teien krav om juridisk rett til å takke nei til psykiatrisk tvangsbehandling gjennom forhåndserklæringer.

Av Ulrik Fredrik Malt

Nesset & Teien spør hvilke holdninger Norsk psykiatrisk forening har til kravet om reservasjonsrett mot tvangsmedisinering av pasienter med psykiske lidelser, underforstått akutte og kroniske psykoser. De tar også opp bruk av antipsykotika som et nødrettsbegrunnet tvangsmiddel.

Norsk psykiatrisk forening mener at enhver pasient, innen både somatisk og psykisk helse, har rett til å reservere seg mot en bestemt type behandling. Det gjelder også dersom pasienten ved å nekte behandlingen øker sannsynligheten for å bli varig ufør eller i verste fall dø. All behandling, inkludert bruk av antipsykotika, skal derfor som en grunnregel være basert på informert samtykke. Men å ta avgjørelser som kan ha alvorlige konsekvenser for fremtidig helse og funksjon krever at pasienten er orientert om fordeler og ulemper knyttet til valgene, både på kort og lang sikt. Pasienten må gis oppdatert kunnskap om hvilke behandlingstilbud som er tilgjengelige og deres effekter. Heri inngår orientering om psykoedukasjon og psykososiale intervensjoner, gjennomgang av antipsykotikas effekter, mulige bivirkninger og hvordan disse kan håndteres.

Les mer: Tvangsmedisinering og tvangsmiddelbruk ved psykoser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Endringer i Psykisk helsevernloven trådt i kraft

Skålvekt og dommerklubbe
Loven styrker pasienters rett til å ta beslutninger selv. Ill.foto: jgroup, iStockphoto

Fra 01.09.2017 trådte endringene i Lov om psykisk helsevern i kraft. Endringene gjelder først og fremst bruk av tvang og pasientenes rett til å bestemme om de vil motta hjelp.

Pasientenes rett til å ta beslutninger selv er styrket. Pasienter med samtykkekompetanse vil som hovedregel ikke lenger kunne tvangsbehandles. De skal selv få bestemme om de vil ta imot psykisk helsehjelp eller ikke, og hvilken hjelp de vil motta.

Eget liv, men ikke helse

Endringen gjelder ikke pasienter som er til fare for andres liv og helse eller for eget liv. Tidligere var fare for egen helse et kriterium for å tillate tvangsbehandling, men dette er tatt bort nå.

Ifølge Helsedirektoratet (i invitasjon til informasjonsmøte) vil endringen først og fremst gjelde pasienter som har nytte av behandling, og som derfor har gjenvunnet samtykkekompetansen, men som antas å ville slutte med antipsykotika så snart tvangsbehandling opphører, selv om de raskt blir verre igjen. Disse pasientene skal nå få avslutte behandlingen om de ønsker det.

Rett til 5 timer fri rettshjelp

Pasienter fikk fra 1. juli rett til fem timer fritt rettsråd fra advokat i forbindelse med klage til fylkesmannen over tvangsbehandlingsvedtak. Dette vil typisk være vedtak om tvangsmedisinering med antipsykotika. Denne retten gjelder kun pasienter, ikke pårørende.

Fra før har pasientene rett til fri rettshjelp i forbindelse med klage til kontrollkommisjonen over tvungen observasjon og tvungent vern.

Endringene er beskrevet i rundskriv og fortolkninger fra Helsedirektoratet.

Psykisk helsevernloven (Lovdata)

Rundskriv og fortolkninger (Helsedirektoratet)

Aktuelle søkeord: psykisk helsevernloven, lov om psykisk helsevern, psykiatri, tvang, tvangsbehandling, samtykkekompetanse, akuttpsykiatri

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: