Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Schizofreni og psykose

Behandling i pakkeforløp også for psykose, spiseforstyrrelse og tvangslidelse, OCD (Helsedirektoratet)

venterom med voksne og barn
Å unngå unødvendig ventetid er ett av målene med pakkeforløp.  Ill.foto: Colorbox

Tre pakkeforløp for psykisk helse og rus er allerede tatt i bruk i tjenesten. Fra 15. februar gjelder tre nye pakkeforløp.

De nye forløpene er:

  • Spiseforstyrrelser hos barn og unge
  • Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser for barn, unge og voksne
  • Utredning og behandling av tvangslidelse (OCD)

Rask oppstart av helsehjelp er spesielt viktig når det gjelder barn og unge med alvorlig spiseforstyrrelser og for pasienter med mistanke om psykoseutvikling eller psykoselidelse. Pakkeforløpene skal gi raskere oppstart av helsehjelp enn det prioriteringsveilederne for spesialisthelsetjenesten legger til grunn.

Målene med Pakkeforløp for psykisk helse og rus er:

  • Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
  • Sammenhengende og koordinerte pasientforløp
  • Unngå faglig ubegrunnet ventetid for utredning, behandling og oppfølging
  • Likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor
  • Bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner

Psykisk helse, rusmiddelproblemer og somatisk helse henger sammen og bør behandles under ett. Somatisk helse og tilrettelegging for gode levevaner er derfor inkludert i forløpene. Behandlingsplan Alle pasienter skal ha en behandlingsplan som utvikles sammen med pasienten og/eller foreldre, eventuelt pårørende. Dette vil gi en mer målrettet behandling som er tilpasset behovene til den enkelte pasient. Innhold i henvisning En god henvisning, i tråd med anbefalingene i pakkeforløpet, gir bedre grunnlag for vurdering av henvisningen og kan gi flere rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Dersom pasienten får avslag på henvisning, skal spesialisthelsetjenesten i tilbakemeldingen gi sin vurdering av pasientens behov for videre tiltak. I det enkelte pakkeforløpet og i NEL finnes en oversikt over hva som bør være med i en henvisning, hvilken kartlegging som bør gjennomføres og forventninger til dialog med pasient og pårørende. Henvisning foregår på vanlig måte. Det er nå gjort noen oppdateringer på de generelle pakkeforløpene. Du finner ferdigstilte pakkeforløp for psykisk helse og rus på Helsedirektoratets nettsider.

Les mer: Behandling i pakkeforløp også for psykose, spiseforstyrrelse og tvangslidelse (OCD)

Debatt: Psykotiske pasienter har rett til behandling – frivillig og under tvungent psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

uklart bilde av løpende mann
Pasienter i psykotisk tilstand vil noen ganger mangle samtykkekompetanse. Ill.foto: Colourbox.

Pasienter med «alvorlig sinnslidelse» uten samtykkekompetanse som er i behov av psykisk helsevern, skal ikke behandles på frivillig grunnlag. For mange behandlere virker det fremmed å treffe vedtak om tvang når pasienten ikke motsetter seg behandling.

Av Vårin Hellevik, Hanne Skui, Anne Louise Valle

Pål Gjerden peker på noen sider ved dagens regelverk som kan være utfordrende, men beskrivelsen hans krever noen oppklaringer og nyanseringer. Utgangspunktet for all helsehjelp, også hjelp i psykisk helsevern, er at pasienten skal samtykke til behandling. Samtykket forutsetter at pasienten er informert. Dessuten må pasienten forstå informasjonen om helsetilstanden sin og helsehjelpen som tilbys – altså ha samtykkekompetanse. Pasienter i psykotisk tilstand vil noen ganger mangle samtykkekompetanse, men ikke alltid. Spørsmålet er om vedkommende er i stand til å ta et valg som ikke i for stor grad er påvirket av sykdommen. Samtykkekompetansen må vurderes i konkret tilknytning til hvert enkelt behandlingstiltak.

Les mer: Psykotiske pasienter har rett til behandling – frivillig og under tvungent psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Patologer advarer mot klozapin-dødsfall (BMJ)

uklart bilde av løpende mann

Mange er ikke klar over virkningen av klozapin, spesielt ved tegn på forverring. Ill.foto: Colourbox.

BMJ skriver at patologer har varslet Englands helse- og sosialminister om to dødsfall av bivirkninger av det antipsykotiske legemiddelet klozapin og spurt ham hvilke tiltak han vil iverksette for å unngå framtidige dødsfall. 

To patologer har sendt brev til helse- og sosialministeren og to helseforetak etter at to pasienter døde, der de uttrykker bekymring for at helsepersonell ikke er tilstrekkelig klar over klozapins alvorlige bivirkninger.

Patologer i Storbritannia har plikt til å sende slike brev hvis det kommer fram informasjon som kan bli bruk til å forhindre framtidige dødsfall blant pasienter.

Patologene skriver til helse- og sosialministeren at det virker som om mange helsearbeidere ikke er klar over virkningen av dette legemiddelet, spesielt ved vurdering av potensielle bivirkninger og tegn på forverring.

Klozapin er et atypisk antipsykotikum som hovedsakelig brukes til å behandle schizofreni hos pasienter som ikke responderer på andre antipsykotika. Sjeldne bivirkninger inkluderer agranulocytose, kramper, myokarditt og alvorlig, også fatal, forstoppelse. Plutselig røykeslutt kan øke plasmakonsentrasjonen av klozapin.

Les mer:  Coroners warn health secretary of clozapine deaths (BMJ)

Les om klozapin i Legemiddelhåndboken

Les om klozapin i Felleskatalogen

Les om klozapin i UpToDate

Debatt: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

lege med sprøyte
De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. Ill.foto: Colourbox.

Nye antipsykotika i depotformulering har lengre virketid enn hittil kjent. Helsedirektoratet har vurdert at slike antipsykotika som hovedregel ikke kan benyttes uten pasientens samtykke. I denne artikkelen, som bygger på et fortolkningsbrev fra Helsedirektoratet, gjør vi rede for vurderingene.

Av Hanne Skui, Vårin Hellevik, Torhild Torjussen Hovdal og Anne Louise Valle

Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern. Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion.

De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. Et slikt preparat er allerede registrert av Legemiddelverket og tatt i bruk i Norge: Trevicta er en ny depotformulering av paliperidoninjeksjon til vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne pasienter som er klinisk stabile på Xeplion. Formuleringen muliggjør dosering hver tredje måned. Trevicta frisetter virkestoff i 18 måneder, og halveringstiden er oppgitt å være 118–139 dager. Til sammenlikning har Xeplion en oppgitt halveringstid på 25–49 dager. En pasient som opplever forverring tre til fire måneder etter seponering av Xeplion, vil kunne oppleve forverring først etter ni til tolv måneder dersom vedkommende i stedet blir medisinert med Trevicta.

Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern. Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion. De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet.

Et slikt preparat er allerede registrert av Legemiddelverket og tatt i bruk i Norge: Trevicta er en ny depotformulering av paliperidoninjeksjon til vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne pasienter som er klinisk stabile på Xeplion. Formuleringen muliggjør dosering hver tredje måned. Trevicta frisetter virkestoff i 18 måneder, og halveringstiden er oppgitt å være 118–139 dager. Til sammenlikning har Xeplion en oppgitt halveringstid på 25–49 dager. En pasient som opplever forverring tre til fire måneder etter seponering av Xeplion, vil kunne oppleve forverring først etter ni til tolv måneder dersom vedkommende i stedet blir medisinert med Trevicta.

Les mer: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Debatt: Antipsykotika i mer enn 2 år? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

rød og blå pille, en i hver hånd.
For mange av våre legemidler er det ikke gjort placebo-kontrollerte RCTer over så lang tid som to år. Ill.foto: Colourbox.

Geir Smedslund og Camilla Stoltenberg skriver i en debattartikkel i Tidsskriftet om en kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika. De konkluderte med at mortaliteten etter bruk av antipsykotika i mer enn to år var litt lavere, men at pasienter uten antipsykotika fungerte bedre arbeidsmessig.

Av Jørgen G. Bramness og Jan Ivar Røssberg

Resultatene for reinnleggelser og bivirkninger var det vanskeligere å tolke. Årsakssammenhenger kunne ikke fastslås.

Smedslund og Stoltenberg hevder at det siden antipsykotika ble tatt i bruk for ca. 60 år siden ikke er utført en eneste placebokontrollert studie på disse legemidlene. Vi går ut fra at dette er en skrivefeil, da det er utført svært mange slike undersøkelser som viser de positive resultatene av legemidlene. Referansen de bruker skriver riktignok at slike studier ikke er gjort i de senere årene fordi det ville være uetisk og umulig. men studien konkluderer med, og det er viktig i denne sammenheng, at det er lite støtte for negative langtidseffekter av antipsykotika.

Er det riktig å avvise effekten av et medikament etter 2 år når man vet at det er effektivt i 2 år, slik Smedslund og Stoltenberg så å si gjør? For mange av våre legemidler er det ikke gjort randomiserte kontrollerte forsøk over så lang tid, men det er jo ikke det samme som at medikamentene ikke virker etter 2 år.

Antipsykotika i mer enn 2 år? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 

 

Nye pakkeforløp for psykisk helse-feltet ferdige

Barn som leker i snø
Flere av pakkeforløpene handler om barn. Ill.foto: Colourbox.

Fire pakkeforløp for psykisk helse-feltet trådte i kraft 1.1.2019. I tillegg er det utviklet nye forløp som skal tre i kraft 15. februar.

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall. Det finnes en overordnet plan for pakkeforløp innen psykisk helse og rus for perioden 2018-2020.

De pakkeforløpene som trådte i kraft 1. januar, er:

Fra 15. februar trer disse i kraft:

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykisk lidelse, psykiske lidelser, rusmisbruk, helse, rusmiddelproblemer, rusomsorg, rusbehandling, rus

Bokanmeldelse: Kjernekompetanse i schizofreni (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boken beskriver selvforstyrrelsesfenomener.

Hvordan er det å se seg selv i speilet og lure på om speilbildet er den som ser? Psykiater Paul Møller har skrevet en bok om det han kaller for schizofreniens essens: opplevelsen av å mangle en kjerne, å ikke ha et samlet, samlende selv.

Anmeldt av Julie Horgen Evensen

Selvopplevelse beskrives som vår umiddelbare, ikke-tematiserte fornemmelse av oss selv. Den gir grunnlag for følelse av kontinuitet og eierskap til livshendelser, som samlet fremmer identitetsfølelse og selvforståelse.

Forfatteren beskriver hvordan det forstyrrede selvet kan kjennes fordreid, uvirkelig og fremmed, og hvordan vrangforestillinger kan oppstå i et forsøk på å forstå de underlige opplevelsene.

Les mer: Kjernekompetanse i schizofreni (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Paul Møller Schizofreni – en forstyrrelse av selvet Forståelsens betydning for klinisk virksomhet. 246 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2018. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-02964-1

Debatt: Kvetiapin brukes for mye (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kvetiapin har alvorlige bivirkninger og anbefales ikke til barn og ungdom under 18 år. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto.

Antall brukere av det antipsykotiske medikamentet kvetiapin øker dramatisk. Det brukes nærmest utelukkende på andre indikasjoner enn behandling av psykoser.

Av Pål Gjerden, Jørgen G. Bramness, Lars Slørdal

Kvetiapin ble lansert i Norge med salgsnavnet Seroquel i 2003. Mens salget av alle andre antipsykotiske medikamenter har vært stabilt, øker salget av kvetiapin, og midlet kan bli markedsledende i antipsykotikagruppen allerede inneværende år. Økningen skyldes at stadig flere pasienter får forskrevet stadig lavere doser, mest sannsynlig på andre indikasjoner enn psykose. Siden disse funnene ble publisert, har antall brukere av kvetiapin økt ytterligere.

Les mer: Kvetiapin brukes for mye (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: