Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Selvmord og selvskade

Egen ressurssamling om forebygging av selvmord og selvskading

Ung mann på veibro.
På Helsebiblioteket finner du nyttig stoff om selvmordsforebygging. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på selvmord- og selvskading-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper pasienter med selvmords- og selvskadingsproblematikk. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes:

Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for selvmord og selvskading ligger følgende verktøy:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om selvmord og selvskading omfatter et titalls titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: selvmord, selvmordsforebygging, selvskading, egenskade, selvskade, forebygging

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 17.10.2016.

Hormonell prevensjon og risiko for selvmord

p-piller
Risikoen var forskjellig mellom forskjellige typer preparater. Ill.foto: Colourbox.

American Journal of Psychiatry publiserte nylig en studie av risiko for selvmord blant kvinner som bruker hormonell prevensjon. Studien viste en sammenheng mellom bruk av hormonell prevensjon og selvmordsforsøk. 

Av Runar Eggen og Alexander Wahl

Formålet med studien var å vurdere den relative risikoen for selvmordsforsøk og selvmord hos brukere av hormonell prevensjon.

Metode

Forfatterne evaluerte assosiasjoner mellom hormonelle prevensjonsmidler og selvmord og selvmordsforsøk i en nasjonal prospektiv kohortstudie av alle kvinner i Danmark som:

  • ikke hadde psykiatriske diagnoser
  • ikke brukte antidepressiver
  • ikke brukte hormonelle prevensjonsmidler før de fylte 15
  • fylte 15 år i studieperioden, som strakte seg fra 1996 til og med 2013

Nasjonale registre ga individuelt oppdatert informasjon om bruk av hormonell prevensjon, selvmordsforsøk, selvmord og potensielle konfunderende variabler. Psykiatriske diagnoser eller bruk av antidepressiva ble ansett som potensielle mediatorer mellom hormonelle prevensjonsmidler og risiko for selvmordsforsøk. Tilpasset risiko (hazard ratio) for selvmordsforsøk og selvmord for brukere av hormonelle prevensjonsmidler ble sammenliknet med risiko for dem som aldri brukte hormonell prevensjon.

Resultater

Blant rundt en halv million kvinner som ble fulgt i gjennomsnitt 8,3 år (3,9 person-år), med en median alder på 21 år ble det identifisert 6999 førstegangs selvmordsforsøk og 71 fullførte selvmord. Den relative risikoen for selvmordsforsøk var nesten dobbelt så høy blant dem som brukte hormonell prevensjon, som blant dem som dem som aldri hadde brukt det. For gjennomførte selvmord var den relative risikoen hele tre ganger så høy.

Risikoen varierte med type prevensjonsmiddel, lavest for p-piller, noe høyere for p-ring og høyest for p-plaster. Risikoen toppet seg etter to måneders bruk.

Diskusjon

Bruk av hormonell prevensjon var positivt assosiert med påfølgende selvmordsforsøk og fullført selvmord. Tenåringsjenter hadde høyest risiko.

Artikkelen ble vurdert av McMaster Plus til å ha høy relevans og stor nyhetsverdi. 

Vår tolkning: Sammendraget av studien sa imidlertid ingenting om hvilke forskjeller det ellers var mellom dem som hadde brukt hormonell prevensjon og dem som aldri hadde brukt det. Kan det for eksempel tenkes at de som ikke hadde brukt hormonell prevensjon, var religiøse, og at dette virker beskyttende i forhold til selvmordsforsøk? Studien er interessant fordi den sammenlikner risiko ved forskjellige hormonelle prevensjonsmidler. P-piller kom best ut av de undersøkte hormonelle prevensjonsmidlene.

Les engelsk sammendrag:  Association of Hormonal Contraception With Suicide Attempts and Suicides

Relevante søkeord: p-piller, hormonell prevensjon, selvmord, selvmordsrisiko, selvmordsforsøk

Gitar eller glattcelle (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

akustisk gitar
Balansegangen mellom sikkerhet og verdig, god behandling kan være vanskelig. Ill.foto: Colourbox.

I vår felles samtale om selvmord forsvinner ofte nyansene, mener fagfolk ved Sykehuset Innlandet, der en 14 år gammel jente tok sitt eget liv.

Av Øystein Helmikstøl

Hun har fått klarsignal fra avdelingslederen til å vise journalist og fotograf rundt i avdelingen, og låser opp døren til hobbyrommet. Her står det en gitar på gulvet, ei bunke malerpensler i en kopp og et keyboard på stativ.

– Før kunne enkelte pasienter være på hobbyrommet uten kontinuerlig tilsyn, men nå skal det være ansatte der hele tiden, forklarer Gine Maren Sollien, psykologspesialist ved barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon Sanderud, som har låst opp for Psykologtidsskriftet. Psykologspesialist og kollega Eldri Kjørren står også ved den åpne døren.

– Det er heller ikke lov lenger for pasienter å oppholde seg på TV-stua uten personale, sier hun.

Det er et «før» og «etter» på barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling, enhet for akutt Sanderud ved Sykehuset Innlandet. En 14 år gammel jente tok sitt eget liv under innleggelse her i fjor. Statens helsetilsyn konkluderte i en rapport høsten 2018 med at Sykehuset Innlandet ikke ga pasienten forsvarlig helsehjelp. I tilsynsrapporten kommer Helsetilsynet med generelle læringspunkter, og det er disse psykologspesialistene ved BUP døgnavdeling på Sanderud er kritiske til. Den konkrete saken ønsker de ikke å si noe om.

Les mer: Gitar eller glattcelle (Tidsskrift for Norsk psykologforenng)

App for å forebygge selvmord blant tenåringer etter utskrivning (American Journal of Psychiatry)

Ung mann som planlegger å henge seg i skogen
Selvmord er en av de vanligste dødsårsakene hos unge mennesker. Ill.foto: Colourbox.

En pilotstudie av et tiltak for innlagte tenåringer med selvmordstanker, As Safe As Possible (ASAP), ble støttet av en mobil-app (BRITE) for å redusere selvmordsforsøk etter utskrivning.

Metode:

På to sykehus var 66 tenåringer innlagt for selvmordstanker (N=26) eller et nylig selvmordsforsøk ble tilfeldig fordelt på ASAP tiltaksprogrammet pluss vanlig behandling eller vanlig behandling alene. ASAP, som fokuserer på følelsesregulering og sikkerhetsplanlegging, er et 3-timers tiltak som leveres på avdelingen. BRITE-appen minnet daglig deltakerne på å vurdere deres nivå av emosjonelt ubehag og gav personifiserte strategier for følelsesregulering og sikkerhetsplanlegging. En blindet, uavhengig vurderer vurderte selvmordsforsøk og selvmordstanker  4, 12 og 24 uker etter utskriving.

Resultater

ASAP-tiltaket hadde ikke en statistisk signifikant effekt på selvmordsforsøk, selv om funnene gikk i retning av en slik effekt. En tidligere historie med et selvmordsforsøk var en signifikant moderator av behandlingsutfall. Det var ingen effekt på selvmordstanker. Flertallet av deltakerne brukte BRITE-appen (median bruk 19 ganger). Deltakerne rapporterte høy grad av tilfredsstillelse både med tiltaket og appen.

Konklusjoner

ASAP tiltaket viser lovende takter i å redusere forekomsten av selvmordsforsøk etter utskrivning for tenåringer innlagt for suicidalitet og fortjener videre forskning.

Les sammendrag:  As Safe as Possible (ASAP): A Brief App-Supported Inpatient Intervention to Prevent Postdischarge Suicidal Behavior in Hospitalized, Suicidal Adolescents. (AM J Psychiatry)

Kollegastøtte når pasienten tar sitt liv (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mann som trøster kollega
Når en pasient i psykisk helsevern tar sitt liv, kan kollegastøtte ivareta helsepersonell som hadde ansvar for pasienten. Ill.foto: Colourbox.

Selvmord er en sjelden hendelse – med store omkostninger for de nærmeste og samfunnet. I de tilfeller hvor den som begår selvmord har hatt en behandler i psykisk helsevern, blir denne også berørt. Vi ønsker å belyse hvordan en kollegastøttegruppe i sykehuset kan være med på å ivareta faglig ansvarlig lege/psykolog i etterkant av et selvmord.

Av Jeanette Bjørke-Bertheussen, Annika Hagerman, Wenche ten Velden Hegelstad, Kristin Jørstad Fredriksen

En av hovedoppgavene til det psykiske helsevernet er å forebygge selvmord. Prediksjon av suicidrisiko på individnivå er problematisk, men forventes ofte av pårørendeorganisasjoner og tilsynsmyndigheter (1–3). Ofte er det motstridende hensyn å ta når selvmordsrisiko og grad av beskyttende tiltak skal vurderes. Pasientens autonomi og rett til selvbestemmelse skal veies opp mot hans eller hennes sikkerhet. Det nye lovverket (4) innebærer en dreining i retning av økt vekt på autonomi, og risikoavveiningen kan bli mer kompleks. Vi klarer ikke å forebygge alle selvmord.

En nylig publisert studie som omhandlet selvmord i Agderfylkene i perioden 2004–13 konkluderte med at to tredeler av dem som tok sitt eget liv hadde hatt kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling i løpet av livet, og 7 % var innlagt eller på permisjon da selvmordet skjedde (5). Det vil si at ved opp mot 40 selvmord årlig vil minst én lege eller psykolog være direkte berørt, ofte som ansvarlig hovedbehandler eller som vakthavende lege. Når en pasient som er under behandling i psykisk helsevern begår selvmord, utløses en rekke rutiner og handlinger for å gjennomgå de faktiske forhold og de vurderinger som er gjort. Spesialisthelsetjenesten har meldeplikt til Statens helsetilsyn, og det kan bli satt i gang tilsynssak mot foretaket eller behandleren, via Fylkeslegen eller Helsetilsynet selv.

Les mer: Kollegastøtte når pasienten tar sitt liv (Tidsskrift for Den norske legeforening)

– Retningslinjer forebygger ikke selvmord (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ung mann på veibro.
De fleste av anbefalingene i retningslinjene for selvmordsforebygging mangler belegg i forskning, ifølge en ny debattartikkel. Ill.foto: Colourbox

Vi må tenke nytt om forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Ti år etter lanseringen av Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern kommer det frem at ca. 250 personer hvert år har tatt sitt liv i spesialisthelsetjenesten.

Av Heidi Hjelmeland, Julia Hagen, Kristin Espeland, Tove Ueland Nygaard, Birthe Loa Knizek

Dette utgjør 43 % av det totale antallet selvmord i Norge. Det høye antallet gir grunn til å spørre om effekten av retningslinjene. Retningslinjene, særlig anbefalingen om hyppige selvmordsrisikovurderinger, har fått omfattende kritikk. Allikevel publiserte Helsedirektoratet nylig et læringsnotat, der det understrekes at «pasientsikkerheten kan økes ved bedre gjennomføring og oppfølging av beskyttelsestiltak og selvmordsrisikovurdering» og at «å implementere nasjonale retningslinjer i lokale rutiner er en del av virksomhetens plikt til internkontroll». Manglende kunnskapsgrunnlag og snevert kunnskapssyn Retningslinjene sies å bygge på to kunnskapsoppsummeringer. Disse ga imidlertid svært lite relevant kunnskap. Dette går da også eksplisitt frem i retningslinjene, der tiltakene er gradert i henhold til det underliggende kunnskapsgrunnlaget. Graderingen viser at 31 av 34 anbefalinger (91 %) er basert på «manglende dokumentasjon». Dermed er ikke retningslinjene kunnskapsbaserte (ut ifra den definisjonen som legges til grunn).

Les mer: – Retningslinjer forebygger ikke selvmord (Tidsskrift for Den norske legeforening)

En alvorlig deprimert kvinne med uvanlig respons på antidepressiver (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kvinne som går i regnet med paraply
Dersom en pasient utvikler mer bivirkninger enn bedring, av flere antidepressiva, kan det være hensiktsmessig å rekvirere både CYP-genotyping og genetisk testing av serotonintransportøren. Ill.foto: Colourbox.

En kvinne i 40-årene ble innlagt i psykiatrisk avdeling etter et selvmordsforsøk. Tilstanden ble vurdert som en melankoliform depresjon med vrangforestillinger.

Av Nina Sundfjord, Gia Thanh Tran, Brit Haver

Antidepressiver hadde ikke ønsket effekt. Genetiske tester ga viktig informasjon om videre behandling. En kvinne som aldri tidligere hadde vært behandlet innen psykisk helsevern, ble innlagt etter et alvorlig selvmordsforsøk. Hun hadde kuttet seg i begge håndledd. Pasienten ble innlagt i plastikkirurgisk avdeling for sutur av sårskadene og deretter overført til psykiatrisk klinikk.

Pasienten fortalte at hun hadde følt seg trist det siste halvåret. Hun var plaget av konsentrasjons- og hukommelsesvansker, dårlig matlyst og en følelse av håpløshet. Hun hadde ikke kunnet glede seg over et barnebarn som var født få dager før innleggelsen. I tillegg hadde hun betydelige søvnvansker og kunne sove så lite som to timer per natt. Hun følte at hun ikke strakk til, verken hjemme eller på arbeid. I en periode hadde hun forsøkt å trene seg frisk, men måtte oppgi dette, da hun ikke hadde energi. Hun mente at hun var en belastning for familien, maktet ikke å gå på butikken og isolerte seg i hjemmet. Selvmordstankene kom samme dag som hun utførte selvskadingen. Hun hadde da hatt en telefonsamtale med Nav. Hun forsto lite av samtalen og kunne ikke huske hva som var blitt sagt etterpå. Hun følte seg bare ytterligere fortvilet.

Pasienten hadde gjennom hele sitt voksne liv hatt perioder med depressive symptomer, men vegret seg for å involvere spesialisthelsetjenesten. Det eneste antidepressive medikamentet hun tidligere hadde tålt, var escitalopram – et medikament av typen selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) som hun hadde brukt gjennom flere år, omkring ti år tilbake, med effekt.

Les mer: En alvorlig deprimert kvinne med uvanlig respons på antidepressiver (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Stor selvmordsrisiko blant enslige mindreårige asylsøkere (Dagens Medisin)

Ung mann som står i jernbanespor.
Nesten alle enslige mindreårige asylsøkere som begikk selvmord var unge gutter fra Afghanistan. Ill.foto: Colourbox.

Selvmordsrisikoen blant enslige mindreårige asylsøkere i Sverige var i 2017 ni ganger høyere enn tilsvarende tall for svenske innbyggere, viser ny rapport.

Av Mari Rian Hanger

Rapporten er skrevet på oppdrag av Socialstyrelsen, og utført av forskere ved Karolinska Institutet. I 2017 fant forskerne 12 bekreftede selvmord i alderen 10-21 år. Det tilsvarer 51,2 selvmord per 100.000 individer, ni ganger høyere enn jevnaldrende i Sveriges befolkning. Bare helt sikre selvmord er tatt med i statistikken.

Gutter fra Afghanistan

Rapporten viser at alle som begikk selvmord var gutter, og nesten alle kom fra Afghanistan. De fleste av dem hadde en asylsøknad som var under behandling. Noen få av de som døde hadde fått avslag, og noen få hadde fått innvilget søknaden sin.

– Overraskende høye tall

Forsker og psykiater Marianne Jakobsen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sier disse svenske tallene for selvmord er veldig høye.

– Slik sett er dette overraskende, sier Jakobsen til Dagens Medisin. Hun sier vi ikke har tall for selvmord blant unge asylsøkere i Norge. – Men vi har den samme problematikken som i Sverige med estimering av offisiell alder og avslag på asylsøknader, så det er grunn til å tro at mange av barna blir fortvilet, sier Jakobsen.

Les mer: Stor selvmordsrisiko blant enslige mindreårige asylsøkere (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: