Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Selvmord og selvskade

App for å forebygge selvmord blant tenåringer etter utskrivning (American Journal of Psychiatry)

Ung mann som planlegger å henge seg i skogen
Selvmord er en av de vanligste dødsårsakene hos unge mennesker. Ill.foto: Colourbox.

En pilotstudie av et tiltak for innlagte tenåringer med selvmordstanker, As Safe As Possible (ASAP), ble støttet av en mobil-app (BRITE) for å redusere selvmordsforsøk etter utskrivning.

Metode:

På to sykehus var 66 tenåringer innlagt for selvmordstanker (N=26) eller et nylig selvmordsforsøk ble tilfeldig fordelt på ASAP tiltaksprogrammet pluss vanlig behandling eller vanlig behandling alene. ASAP, som fokuserer på følelsesregulering og sikkerhetsplanlegging, er et 3-timers tiltak som leveres på avdelingen. BRITE-appen minnet daglig deltakerne på å vurdere deres nivå av emosjonelt ubehag og gav personifiserte strategier for følelsesregulering og sikkerhetsplanlegging. En blindet, uavhengig vurderer vurderte selvmordsforsøk og selvmordstanker  4, 12 og 24 uker etter utskriving.

Resultater

ASAP-tiltaket hadde ikke en statistisk signifikant effekt på selvmordsforsøk, selv om funnene gikk i retning av en slik effekt. En tidligere historie med et selvmordsforsøk var en signifikant moderator av behandlingsutfall. Det var ingen effekt på selvmordstanker. Flertallet av deltakerne brukte BRITE-appen (median bruk 19 ganger). Deltakerne rapporterte høy grad av tilfredsstillelse både med tiltaket og appen.

Konklusjoner

ASAP tiltaket viser lovende takter i å redusere forekomsten av selvmordsforsøk etter utskrivning for tenåringer innlagt for suicidalitet og fortjener videre forskning.

Les sammendrag:  As Safe as Possible (ASAP): A Brief App-Supported Inpatient Intervention to Prevent Postdischarge Suicidal Behavior in Hospitalized, Suicidal Adolescents. (AM J Psychiatry)

Kollegastøtte når pasienten tar sitt liv (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mann som trøster kollega
Når en pasient i psykisk helsevern tar sitt liv, kan kollegastøtte ivareta helsepersonell som hadde ansvar for pasienten. Ill.foto: Colourbox.

Selvmord er en sjelden hendelse – med store omkostninger for de nærmeste og samfunnet. I de tilfeller hvor den som begår selvmord har hatt en behandler i psykisk helsevern, blir denne også berørt. Vi ønsker å belyse hvordan en kollegastøttegruppe i sykehuset kan være med på å ivareta faglig ansvarlig lege/psykolog i etterkant av et selvmord.

Av Jeanette Bjørke-Bertheussen, Annika Hagerman, Wenche ten Velden Hegelstad, Kristin Jørstad Fredriksen

En av hovedoppgavene til det psykiske helsevernet er å forebygge selvmord. Prediksjon av suicidrisiko på individnivå er problematisk, men forventes ofte av pårørendeorganisasjoner og tilsynsmyndigheter (1–3). Ofte er det motstridende hensyn å ta når selvmordsrisiko og grad av beskyttende tiltak skal vurderes. Pasientens autonomi og rett til selvbestemmelse skal veies opp mot hans eller hennes sikkerhet. Det nye lovverket (4) innebærer en dreining i retning av økt vekt på autonomi, og risikoavveiningen kan bli mer kompleks. Vi klarer ikke å forebygge alle selvmord.

En nylig publisert studie som omhandlet selvmord i Agderfylkene i perioden 2004–13 konkluderte med at to tredeler av dem som tok sitt eget liv hadde hatt kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling i løpet av livet, og 7 % var innlagt eller på permisjon da selvmordet skjedde (5). Det vil si at ved opp mot 40 selvmord årlig vil minst én lege eller psykolog være direkte berørt, ofte som ansvarlig hovedbehandler eller som vakthavende lege. Når en pasient som er under behandling i psykisk helsevern begår selvmord, utløses en rekke rutiner og handlinger for å gjennomgå de faktiske forhold og de vurderinger som er gjort. Spesialisthelsetjenesten har meldeplikt til Statens helsetilsyn, og det kan bli satt i gang tilsynssak mot foretaket eller behandleren, via Fylkeslegen eller Helsetilsynet selv.

Les mer: Kollegastøtte når pasienten tar sitt liv (Tidsskrift for Den norske legeforening)

– Retningslinjer forebygger ikke selvmord (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ung mann på veibro.
De fleste av anbefalingene i retningslinjene for selvmordsforebygging mangler belegg i forskning, ifølge en ny debattartikkel. Ill.foto: Colourbox

Vi må tenke nytt om forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Ti år etter lanseringen av Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern kommer det frem at ca. 250 personer hvert år har tatt sitt liv i spesialisthelsetjenesten.

Av Heidi Hjelmeland, Julia Hagen, Kristin Espeland, Tove Ueland Nygaard, Birthe Loa Knizek

Dette utgjør 43 % av det totale antallet selvmord i Norge. Det høye antallet gir grunn til å spørre om effekten av retningslinjene. Retningslinjene, særlig anbefalingen om hyppige selvmordsrisikovurderinger, har fått omfattende kritikk. Allikevel publiserte Helsedirektoratet nylig et læringsnotat, der det understrekes at «pasientsikkerheten kan økes ved bedre gjennomføring og oppfølging av beskyttelsestiltak og selvmordsrisikovurdering» og at «å implementere nasjonale retningslinjer i lokale rutiner er en del av virksomhetens plikt til internkontroll». Manglende kunnskapsgrunnlag og snevert kunnskapssyn Retningslinjene sies å bygge på to kunnskapsoppsummeringer. Disse ga imidlertid svært lite relevant kunnskap. Dette går da også eksplisitt frem i retningslinjene, der tiltakene er gradert i henhold til det underliggende kunnskapsgrunnlaget. Graderingen viser at 31 av 34 anbefalinger (91 %) er basert på «manglende dokumentasjon». Dermed er ikke retningslinjene kunnskapsbaserte (ut ifra den definisjonen som legges til grunn).

Les mer: – Retningslinjer forebygger ikke selvmord (Tidsskrift for Den norske legeforening)

En alvorlig deprimert kvinne med uvanlig respons på antidepressiver (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kvinne som går i regnet med paraply
Dersom en pasient utvikler mer bivirkninger enn bedring, av flere antidepressiva, kan det være hensiktsmessig å rekvirere både CYP-genotyping og genetisk testing av serotonintransportøren. Ill.foto: Colourbox.

En kvinne i 40-årene ble innlagt i psykiatrisk avdeling etter et selvmordsforsøk. Tilstanden ble vurdert som en melankoliform depresjon med vrangforestillinger.

Av Nina Sundfjord, Gia Thanh Tran, Brit Haver

Antidepressiver hadde ikke ønsket effekt. Genetiske tester ga viktig informasjon om videre behandling. En kvinne som aldri tidligere hadde vært behandlet innen psykisk helsevern, ble innlagt etter et alvorlig selvmordsforsøk. Hun hadde kuttet seg i begge håndledd. Pasienten ble innlagt i plastikkirurgisk avdeling for sutur av sårskadene og deretter overført til psykiatrisk klinikk.

Pasienten fortalte at hun hadde følt seg trist det siste halvåret. Hun var plaget av konsentrasjons- og hukommelsesvansker, dårlig matlyst og en følelse av håpløshet. Hun hadde ikke kunnet glede seg over et barnebarn som var født få dager før innleggelsen. I tillegg hadde hun betydelige søvnvansker og kunne sove så lite som to timer per natt. Hun følte at hun ikke strakk til, verken hjemme eller på arbeid. I en periode hadde hun forsøkt å trene seg frisk, men måtte oppgi dette, da hun ikke hadde energi. Hun mente at hun var en belastning for familien, maktet ikke å gå på butikken og isolerte seg i hjemmet. Selvmordstankene kom samme dag som hun utførte selvskadingen. Hun hadde da hatt en telefonsamtale med Nav. Hun forsto lite av samtalen og kunne ikke huske hva som var blitt sagt etterpå. Hun følte seg bare ytterligere fortvilet.

Pasienten hadde gjennom hele sitt voksne liv hatt perioder med depressive symptomer, men vegret seg for å involvere spesialisthelsetjenesten. Det eneste antidepressive medikamentet hun tidligere hadde tålt, var escitalopram – et medikament av typen selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) som hun hadde brukt gjennom flere år, omkring ti år tilbake, med effekt.

Les mer: En alvorlig deprimert kvinne med uvanlig respons på antidepressiver (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Stor selvmordsrisiko blant enslige mindreårige asylsøkere (Dagens Medisin)

Ung mann som står i jernbanespor.
Nesten alle enslige mindreårige asylsøkere som begikk selvmord var unge gutter fra Afghanistan. Ill.foto: Colourbox.

Selvmordsrisikoen blant enslige mindreårige asylsøkere i Sverige var i 2017 ni ganger høyere enn tilsvarende tall for svenske innbyggere, viser ny rapport.

Av Mari Rian Hanger

Rapporten er skrevet på oppdrag av Socialstyrelsen, og utført av forskere ved Karolinska Institutet. I 2017 fant forskerne 12 bekreftede selvmord i alderen 10-21 år. Det tilsvarer 51,2 selvmord per 100.000 individer, ni ganger høyere enn jevnaldrende i Sveriges befolkning. Bare helt sikre selvmord er tatt med i statistikken.

Gutter fra Afghanistan

Rapporten viser at alle som begikk selvmord var gutter, og nesten alle kom fra Afghanistan. De fleste av dem hadde en asylsøknad som var under behandling. Noen få av de som døde hadde fått avslag, og noen få hadde fått innvilget søknaden sin.

– Overraskende høye tall

Forsker og psykiater Marianne Jakobsen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sier disse svenske tallene for selvmord er veldig høye.

– Slik sett er dette overraskende, sier Jakobsen til Dagens Medisin. Hun sier vi ikke har tall for selvmord blant unge asylsøkere i Norge. – Men vi har den samme problematikken som i Sverige med estimering av offisiell alder og avslag på asylsøknader, så det er grunn til å tro at mange av barna blir fortvilet, sier Jakobsen.

Les mer: Stor selvmordsrisiko blant enslige mindreårige asylsøkere (Dagens Medisin)

Etterlattes erfaringer ved selvmord hos unge menn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

De fleste etterlatte hadde ikke sett tegn på psykisk sykdom før selvmordet. Ill.foto: Runar Eggen

Hvert år tar i gjennomsnitt 110 menn under 35 år livet sitt i Norge. Få mottar helsehjelp i perioden før selvmordet. Det eksisterer lite forskning på kontakt med hjelpeinstanser for dem som tar livet av seg, utover studier av antall legebesøk før døden.

Av Mette Lyberg Rasmussen og Gudrun Dieserud

Formålet med denne studien var å fremskaffe kunnskap om pårørendes behov for hjelp fra helsetjenesten, både i å avdekke selvmordsfare og motivere til å søke hjelp i livskriser.

MATERIALE OG METODE

61 dybdeintervjuer med nære etterlatte etter selvmord hos unge menn (18–30 år) ble analysert med fortolkende fenomenologisk analyse.

RESULTATER

De etterlatte opplevde den allment aksepterte antagelsen om at selvmord skyldes psykisk sykdom som et hinder for å identifisere selvmordsrisiko. De fleste etterlatte hadde ikke sett tegn på psykisk sykdom før selvmordet. Selvmordskrisen var knyttet til relasjonelle forhold. Etterlatte som hadde tanker om at det forelå selvmordsfare, opplevde at deres oppfordringer om å søke helsehjelp ikke var nok. Økt kunnskap om selvmord og oppsøkende helsehjelp var tiltak som ble foreslått.

FORTOLKNING

Funnene utfordrer dagens forebyggingsmodell. Både helsepersonell og befolkningen bør informeres bedre om at psykisk sykdom verken er en tilstrekkelig eller en nødvendig faktor for å forklare selvmord, selv om det er knyttet forhøyet selvmordsfare til enkelte psykiske lidelser.

Les mer: Etterlattes erfaringer ved selvmord hos unge menn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Psykisk helse og førerkort

eldre par som kjører bil
Trafikksikkerhetsrisiko er et overordnet prinsipp for om man får lov til å kjøre bil. Ill.foto: Colourbox.

Førerkortveilederen har en egen seksjon om psykiske lidelser. Der er det ett krav som er overordnet.

Helsekrav er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende atferd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Dette hovedkravet må være oppfylt for at man skal kunne få rett til å kjøre bil ved psykiske lidelser og svekkelser. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander. Dette gjelder for eksempel psykoser, schizofreni, maniske episoder, personlighetsforstyrrelser, hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD), autismespekterlidelser, utviklingsforstyrrelser og personer som er dømt til tvunget psykisk helsevern.

Det må utvises spesiell vaktsomhet hvis sjåføren blir vurdert som suicidal.

Dersom den utløsende faktoren for psykoser har vært alkohol, legemidler eller andre rusmidler, må det dokumenteres ved prøver at vedkommende er avholdende fra den utløsende årsak i observasjonsperioden.

Når det gjelder bilkjøring og demens, har Nasjonalforeningen for folkehelsen en grei oversikt.

Les mer: Førerkortveilederen (Helsedirektoratet)

Relevante søkeord: psykiske lidelser, sertifikat, førerkort, bilkjøring, psykisk helse, demens, legemidler, medisiner

Bedre omsorg, færre selvmord? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hender fulle av piller
Overdose med legemidler er en vanlig metode blant kvinner. Ill.foto: Colourbox.

Arbeidet med å forebygge selvmord i psykisk helsevern i dag handler mer om å implementere formelle og instrumentelle prosedyrer enn å legge til rette for best mulig omsorg for pasientene.

Av Julia Hagen, Heidi Hjelmeland, Kristin Espeland og Birthe Loa Knizek

Mange tar sitt eget liv eller gjør selvmordsforsøk mens de er innlagt i psykiatriske døgnavdelinger. Legger vi for liten vekt på å gi god omsorg til selvmordsutsatte pasienter?

I november 2017 publiserte Helsedirektoratet et læringsnotat fra direktoratets meldeordning hvor det fremkom at de i 2015 og 2016 mottok 283 meldinger om selvmord fra spesialisthelsetjenesten. 58 av selvmordene skjedde under innleggelse i psykiatrisk døgnenhet. Læringsnotatet peker på svikt i beskyttelsestiltak (f.eks. at pasienten hadde tilgang på legemidler og farlige gjenstander), mangler i forbindelse med selvmordsrisikovurdering (f.eks. manglende utført og dokumentert selvmordsrisikovurdering eller manglende oppfølging i etterkant av vurderingen) samt ressursproblemer (f.eks. mangel på lege/psykolog og personell med helsefaglig utdanning som kjenner pasienten).

Vi savner mer oppmerksomhet omkring kvaliteten ved den omsorgen som ytes til selvmordstruede pasienter.

Les mer: Bedre omsorg, færre selvmord? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: