Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Selvmord og selvskade

Kognitiv atferdsterapi kan hjelpe mot selvskading (Sykepleien.no)

Helsebiblioteket har flere tidsskrifter om selvmordsforebygging. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
Det er usikkert hvor stor effekten av kognitiv atferdsterapi er. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

Flere slutter muligens med selvskading etter å ha fått kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging.  Den positive effekten av kognitiv atferdsteori vedvarer trolig i opptil to år.

Therese Kristine Dalsbø og Geir Smedslund

Det viser en Cochrane-oversikt. Hva sier forskningen? I systematiske oversikter samles forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av psykososiale tiltak som kognitiv atferdsterapi hos voksne personer som selvskader. Kognitiv atferdsterapi ble sammenliknet med å få vanlig oppfølging.

Resultatene viser at kognitiv atferdsterapi muligens fører til at færre selvskader rett etter behandlingen er avsluttet (liten tillit til resultatet). Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til dette da feilmarginen for tiltakets effekt viser at det i beste fall er mange færre som selvskader og i verste fall noen flere som selvskader trolig fører til at færre selvskader både seks måneder, ett og to år etter behandlingen er avsluttet (middels tillit til resultatet). Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Les mer: Kognitiv atferdsterapi får trolig flere til å slutte med selvskading (Sykepleien)

E-læringskurs i vurdering av selvmordsrisiko

Ung mann på veibro.
Kurset gjør deg i bedre stand til å vurdere selvmordsrisiko. Ill.foto: Colourbox

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging har utviklet et e-læringskurs i vurdering av selvmordsrisiko. Kurset retter seg mot leger og psykologer i primærhelsetjenesten.

Kurset er godkjent av legeforeningen som valgfritt kurs (3 timer).

Målet med kurset er å styrke helsepersonells kompetanse i å fange opp pasienter som viser tegn på økt selvmordsrisiko. Kurset gir en innføring i hvordan du kan vurdere selvmordsrisiko og sette i gang behandlingstiltak.

Du må registrere deg for å ta kurset; dette er gratis.

Kurset er tilgjengelig fra http://www.selvmordsrisikovurdering.no.

Akutt beruselse øker faren for selvmordsforsøk (Dagens Medisin)

Rusfeltet skal få mer penger. Ill.foto: Colourbox
Høy promille har sammenheng med økt risiko for selvmordsforsøk. Ill.foto: Colourbox

For første gang har forskere brukt en meta-analyse for å se på betydningen av akutt alkoholberuselse for selvmordsforsøk.

Av Lisbeth Nilsen

Akutt alkoholberuselse øker sannsynligheten for at en person forsøker å ta sitt eget liv, uavhengig av hvor høyt alkoholinntaket er. Det viser en ny meta-analyse. Data fra fire studier viser at også lavt inntak av alkohol var forbundet med høyere sannsynlighet for suicidal atferd, men særlig alkoholpåvirkning med høy promille hadde sammenheng med økt risiko for selvmordsforsøk.

Resultatene er forhåndspublisert på nett i Psychological Medicine, med norske Ingeborg Rossow som sisteforfatter.

Les mer: Akutt beruselse øker faren for selvmordsforsøk (Dagens Medisin)

Færre unge tok sitt eget liv (Dagens Medisin)

Nesten åtte av ti meldinger fra psykisk helsevern til Meldesentralen gjelder selvmord eller overdose. Foto: iStockphoto
Det har skjedd en forskyvning mellom aldersgrupper med hensyn til selvmord. Foto: iStockphoto

Antallet registrerte selvmord i fjor var høyere enn for året før, men langt færre barn og tenåringer tok sitt eget liv.

Lisbeth Nilsen

I fjor tok 590 personer i Norge sitt eget liv, noe som ifølge Dødsårsaksregisteret er en økning fra året før, da antallet registrerte selvmord var 550. Det fremgår av nye tall på dødsårsaker som Folkehelseinstituttet (FHI) offentliggjør i dag.

Flere i 60-årene

I 2015 ble det registrert 19 selvmord blant barn og unge yngre enn 20 år. Det var langt færre enn i 2011, med det høyeste antallet selvmord årlig som er registrert. Det året tok 33 unge sitt eget liv. Blant unge i alderen 20-24 år, ble det registrert 51 selvmord i 2011 og 45 i fjor.

Også blant 30-åringer år var det færre selvmord i fjor enn i 2011, henholdsvis 82 mot 111. Derimot hadde antallet økt hos 60-åringene, fra 75 tilfeller i 2011 til 102 i fjor.

Les mer: Færre unge tok sitt eget liv (Dagens Medisin)

Egen ressurssamling for deg som arbeider med forebygging av selvmord og selvskading

Selvmordsproblematikken hos personer med ustabil personlighetsforstyrrelse er kjent. Ill.foto: KateLeigh, iStockphoto
Det fins et lys. Ill.foto: KateLeigh, iStockphoto

Klikk deg inn på selvmord- og selvskading-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper pasienter med selvmords- og selvskadingsproblematikk. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes:

Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for selvmord og selvskading ligger følgende verktøy:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om selvmord og selvskading omfatter et titalls titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: selvmord, selvmordsforebygging, selvskading, egenskade, selvskade, forebygging

Tiltak mot villet egenskade kan ha effekt (FHI)

Selvskading Ill.foto: Colourbox.
Problemløsningsterapi kan redusere selvskading. Ill.foto: Colourbox.

Flere sekundærforebyggende tiltak mot villet egenskade kan ha effekt, men det råder stor usikkerhet. Det viser en ny forskningsoversikt fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Anslagsvis en av ti unge mennesker har skadet seg selv, og mange av disse har forsøkt å ta livet av seg. Det er viktig å forhindre gjentakelse av selvskading og selvmordsforsøk. Folkehelseinstituttet har derfor undersøkt effekten av tiltak for å hindre gjentakelse.

Aktiv kontakt og oppfølging

– Ved gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for flere tiltak for å hindre gjentakelse fant vi at aktiv kontakt og oppfølging i akuttmottak trolig reduserer antall nye selvmordsforsøk, sier prosjektleder og seniorforsker Geir Smedslund ved Folkehelseinstituttet.

– Problemløsningsterapi kan redusere ny villet egenskade og psykiatriske symptomer, fortsetter han. Tiltak som psykodynamisk interpersonlig terapi, intensiv oppfølging og oppsøking kan muligens også ha effekt.

Les mer: Tiltak mot villet egenskade kan ha effekt (FHI)

Selvmord ved utsprang fra høyt sted (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Storebeltbroen
Storebæltbroen. Ill.foto: Runar Eggen

Hjelper det å sikre broer mot personer som ønsker å ta livet sitt? Et bedre spørsmål er kanskje heller om vi har råd til å la være.

Kim Larsen og Kim Karlsen

Selvmord ved utsprang fra høyt sted forekommer relativt sjelden i befolkningen. Samtidig er det en av de vanligste selvmordsmetodene blant personer med alvorlige psykiske lidelser. Mehlum (2005) anslår at om lag 5 prosent av alle selvmord i Norge utføres ved utsprang fra høyt sted (ca. 25 årlig), noe som er på linje med andre anglosaksiske land (Gunnell, Nowers & Bennewith, 2005).

Den tilsvarende andelen for schizofrenipasienter som tar sitt eget liv, er i enkelte undersøkelser opp mot 40 prosent (f.eks. Kreyenbuhl, Kelly & Conley, 2002). Utsprangene skjer i oppsiktsvekkende stor grad på bestemte steder eller konstruksjoner med en spesiell utforming eller symbolikk, slik som Golden Gate Bridge i San Francisco (Bateson, 2012), og hendelsene bevitnes ofte av et ufrivillig publikum.

Selvmordsmetoden er aktiv, voldsom og selv-mutilerende på en iøynefallende måte, noe som gir den likhetstrekk med selvmord utført ved skyting så vel som ved utsprang foran biler og tog. Et avgjørende spørsmål i diskusjonen omkring sikringstiltak for denne typen selvmord er faren for såkalt metodesubstitusjon.

Ut fra et «common sense»-perspektiv skulle en tro at det å hoppe fra høye steder indikerer en så sterk suicidal intensjon at individet vil søke alternative metoder og utføre sitt selvmord uansett. I så fall ville eventuelle gjerder og barrierer på broer bli stående som kostbare, og lite estetiske, symboler uten reell effekt. Hvis barrierene derimot over tid viser seg å redusere risiko for selvmord, vil dette gå mot populære forestillinger og styrke argumentene for sikringstiltak betraktelig. Selvmordsmønsteret i de ulike bydelene utgjorde et speilbilde av bydelens arkitektoniske scenario.

I denne artikkelen spør vi: Har sikring av broer, høye bygg og andre populære utsprangssteder varig effekt i å forhindre selvmord? I fremstillingen vår gjennomgår vi spesifikke risikofaktorer og forebyggingsmetoder, slik som gjerder, fangnett og videoovervåkning. Videre gjennomgås evalueringsstudier av konkrete forsøk på forebygging i Norge og i utlandet.

Les mer: Selvmord ved utsprang fra høyt sted (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Oppdatert Cochrane-oversikt: Psykososiale tiltak ved selvskading hos voksne

Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
Selvskading er vanlig og blir ofte gjentatt. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

Kognitiv atferdsterapi kan føre til at færre gjentar selvskading, viser en oppdatert Cochrane-oversikt. 

Kvaliteten på studiene som ble inkludert i denne systematiske oversikten, er imidlertid middels eller lav når man bedømmer den med GRADE-kriteriene.

Dialektisk atferdsterapi for personer som har hatt gjentatte episoder med selvskading og sannsynlig personlighetsforstyrrelse, kan føre til en reduksjon i hyppigheten av selvskading, men dette funnet er basert på dokumentasjon av lav kvalitet.

Case management og behandling over internett eller telefon synes ikke å ha hatt noen virkning med hensyn til å redusere gjentakelse av selvskading.

Andre terapeutiske tilnærminger ble for det meste vurdert i enkeltstudier av moderat til svært lav kvalitet, slik at det ikke kan trekkes slutninger med hensyn til disse tiltakene.

Les hele Cochrane-oversikten Psychosocial interventions for self-harm in adults

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: