Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Selvmord og selvskade

Ny undervisningsfilm fra Vivat viser hvordan du kan snakke med folk om selvmord (NAPHA)

Eldre mann i samtale med voksen kvinne
Filmen gir råd om hvordan man kan snakke med folk man er bekymret for. Ill.foto: Mostphotos.

Da koronaen kom, og vårens kurs ble avlyst, måtte Vivat, som driver med kurs i selvmordsforebygging, tenke nytt. Resultatet ble en undervisningsfilm som er gratis og tilgjengelig for alle.

Av Kristin Mjåset Hjertø

Den nye filmen Spørre om Selvmord gir en introduksjon til førstehjelpskunnskap i selvmordsatferd. Du får også råd om hvordan du kan snakke med en du er bekymret for. Det er Vivat, som har 20 års erfaring med kursing i selvmordsforebygging, som står bak undervisningsfilmen.

Mange kan lære seg å være hjelpere

– Vi vet at det ikke er så lett å nærme seg selvmords-tematikken, hverken for fagfolk innen psykisk helsearbeid, andre som jobber med mennesker eller for de som møter problematikken privat.

– Men vi vet også at mange kan lære seg å være hjelpere, sier Ann- Jorid Møller, leder for Vivat. Møller og Anette Seierstad Skrindo, som er spesialkonsulent med fagansvar i Vivat, forteller at de allerede tidligere i vår, før koronatiden, merket økt pågang til kursene sine.

Les mer: Ny undervisningsfilm fra Vivat viser hvordan du kan snakke med folk om selvmord (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Kronikk: Kan vi redde flere liv? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ung mann med selvmordstanker
Ubehandlet alvorlig depresjon har dårlig prognose, men riktig og individuelt tilpasset behandling kan bedre denne betraktelig. Ill.foto: Colourbox.

Psykotisk depresjon representerer en betydelig risiko for selvmord. Vår gjennomgang av varsler etter selvmord viser at symptomer på psykotisk depresjon ofte beskrives, men er blitt oppfattet som noe annet. Det er avgjørende at denne potensielt livstruende tilstanden oppdages og behandles.  

Av Ewa Ness, Jon Ragnar Skotte, Tore Buer Christensen, Jan Fredrik Andresen

Siden varselordningen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3–3a ble etablert i 2010, har Statens helsetilsyn mottatt og håndtert 4 505 varsler. 2 113 kom fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og over halvparten av disse ble avsluttet etter innledende undersøkelser. De fleste varsler gjelder selvmord eller selvmordsforsøk.

Det kan se ut til at det foreligger utilstrekkelig diagnostisk kompetanse på psykotisk depresjon. Det helt grunnleggende i all helsehjelp er at pasientens tilstand og behandlingsbehov avklares så raskt som mulig. Ubehandlet alvorlig depresjon har dårlig prognose. Med riktig og individuelt tilpasset behandling vil imidlertid prognosen vanligvis være vesentlig bedre. I vår gjennomgang av varsler har vi funnet en rekke eksempler på at de som har kartlagt og vurdert pasientene, tilsynelatende har manglet tilstrekkelig kunnskap om psykotisk depresjon. I noen saker fant vi at så godt som alle kjernesymptomer på psykotisk depresjon var beskrevet – uten at diagnosen ble stilt.

De sakene vi har undersøkt, fordeler seg jevnt på ulike helseforetak i hele landet. I de fleste sakene har pasienten vært behandlet av mange fagpersoner, inkludert psykiatere og psykologspesialister. Ofte har pasienten vært i behandling over flere uker, både poliklinisk og i døgnavdeling.

Les mer: Kan vi redde flere liv? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hver tiende som dør i selvmord har vært til rusbehandling (NAPHA)

Rusmisbruker gjør klar heroin i en skje
Ti prosent av alle selvmord i Norge skjedde under eller etter behandling i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Ill.foto: Colourbox

Hver tiende som dør i selvmord har vært til rusbehandling -En stor og viktig gruppe å nå for å klare å forebygge flere selvmord, mener forsker og psykologspesialist Fredrik Walby.

Av Roald Lund Fleiner

Han ledet arbeidet med en ny rapport, som viser at 480 selvmord i perioden 2009-2017 skjedde under eller etter behandling i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

– Dette utgjør 10 prosent av alle selvmord i Norge i samme periode. Det er en stor og viktig gruppe å nå for å klare å forebygge flere selvmord. Selvmordsforebygging må integreres i alle tjenester, sier Walby, som er forsker og psykologspesialist ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

– Overgangen må planlegges bedre

Han mener det har vært for lite fokus på å forebygge selvmord blant mennesker som er eller har vært i behandling for rusproblemer. Han peker på behov for bedre hjelp i overgangen etter utskrivning fra opphold i TSB.

– De kommer fra tett oppfølging, og over i en situasjon der de selv må håndtere ruskontroll, angst, depresjon og mange andre problemer. Det er viktig at denne overgangen planlegges mer systematisk, i samarbeid mellom TSB og de som skal følge opp videre, som ofte vil være kommunen, sier Walby.

Les mer: Hver tiende som dør i selvmord har vært til rusbehandling (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Etiske dilemmaer ved suicidalitet hos pasienter med kort forventet levetid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

intensivavdeling
I den akutte fasen umiddelbart etter selvmordsforsøk vil det være rimelig å gjennomføre livreddende tiltak, skriver artikkelforfatterne. Ill.foto: Colourbox.

Enkelte pasienter i palliativ fase med kort forventet levetid gir uttrykk for selvmordsplaner eller utfører alvorlige selvmordsforsøk. I denne situasjonen reises utfordrende etiske spørsmål.

Av Olav Magnus S. Fredheim, Morten Magelssen

Er det rett med tvangstiltak i denne pasientgruppen? Bør det ytes livreddende livsforlengende behandling i etterkant av et selvmordsforsøk?

Materiale og metode

Problemstillingen analyseres ved hjelp av en etablert metode for analyse av medisinsk-etiske dilemmaer i seks trinn.

Resultater

Respekt for pasientens autonomi taler for å avstå fra tvangstiltak for å forebygge selvmord hos pasienter i palliativ fase med kort forventet levetid. Siden gjenstående levetid uansett er kort, veier velgjørenhetsprinsippet mindre tungt her enn i andre situasjoner. Dersom alle relevante palliative tiltak allerede er gjennomført, kan også ikke-skade-prinsippet tale for å avstå fra tvangstiltak som kan forlenge en tilstand pasienten opplever som utålelig. Hensyn til pårørende, helsepersonell og samfunnet er ikke tilstrekkelig tungtveiende til å begrunne tvangstiltak. I den akutte fasen umiddelbart etter selvmordsforsøk vil det være rimelig å gjennomføre livreddende tiltak, men når pasienten gjenvinner bevissthet og samtykkekompetanse, bør pasientens eventuelle ønske om å avstå fra videre livsforlengende behandling respekteres på samme måte som hos andre pasienter.

Fortolkning

Prinsippet om respekt for pasientens autonomi bør stå sterkt i situasjoner med kort forventet levetid. Det taler mot bruk av tvangstiltak samt livsforlengende tiltak mot pasientens ønske.

Les mer: Etiske dilemmaer ved suicidalitet hos pasienter med kort forventet levetid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Svensk studie: Svikt i behandling spiller inn ved selvmord (Dagens Medisin)

Ung mann som står i jernbanespor.
I en fjerdedel av tilfellene var det ikke gjort noen vurdering av selvmordsrisiko. Ill.foto: Colourbox.

Forskerne håper nå at deres studie skal bidra at kunnskapen om forebygging av selvmord blir bedre. 

Av Anne Grete Storvik

Svikt i pasientbehandlingen spilte inn ved drøyt annethvert selvmord i Sverige i 2015. Det er konklusjonen fra svenske forskere i en studie publisert i BMJ Open.  I Sverige er det loven om meldesystemet lex Maria som pålegger helsepersonell å varsle om hendelser i helsevesenet som har medført eller kunne ha medført alvorlig skade, til Inspektionen för vård och omsorg (IVO).

I 2015 ble det registrert totalt 1179 selvmord i Sverige. 436 av disse var meldt til IVO, i tråd med lex Maria. I de undersøkte tilfellene hadde halvparten av pasientene hatt sin siste kontakt med helsevesenet høyst fire døgn innen de begikk selvmord.

Svikt i vurdering

I studien har forskerne sammenstilt konklusjonene i lex Maria-meldingene. I 55 prosent av tilfellene rapporterte de som hadde ansvaret for helsehjelpen til pasientene om svikt som hadde bidratt til selvmordene. Vanligst var svikt i vurdering av selvmordsrisiko og i behandling. I en fjerdedel av tilfellene var det ikke gjort vurdering av selvmordsrisiko.

Les mer: Svensk studie: Svikt i behandling spiller inn ved selvmord (Dagens Medisin)

Suicidale pasienter med personlighetsforstyrrelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kvinne som viser stopptegn
Bruken av betegnelsen «kronisk suicidal» bør stoppes. Ill.foto: Colourbox.

En del pasienter som innleggende lege vurderer som akutt suicidale, blir nektet innleggelse i psykiatrisk avdeling eller skrevet ut etter kort tid. Begrunnelsen er gjerne at mottagende lege mener pasienten er «kronisk suicidal» og vil bli dårligere av innleggelse.

Av Øivind Ekeberg, Elfrida Hartveit Kvarstein, Øyvind Urnes, Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs og Erlend Hem

Pasienter som omtales som «kronisk suicidale», har ofte diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Dette er den eneste diagnosen hvor selvskading og selvmordsatferd er diagnostiske kriterier.

Pasienter med denne diagnosen har grunnleggende vansker med å regulere følelser og impulser og med å danne og opprettholde tillitsfulle relasjoner. Reaksjonsmåtene kan være brå, intense og unyanserte, og kan innebære drastisk atferd, konflikter og misforståelser.

Vi mener imidlertid at betegnelsen «kronisk suicidal» ikke bør brukes, fordi uttrykket ikke skiller mellom tanker og planer på den ene siden og risikofylt forberedelse og selvmordsforsøk på den andre.

Les mer: Suicidale pasienter med personlighetsforstyrrelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Her er de beste rådene for å forebygge selvmord og selvskading

ung mann som har skåret over en pulsåre.
Psykologer og psykiatere møter ofte destruktive handlinger. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse, og har bygget opp en stor samling av retningslinjer for behandling av psykiske lidelser. I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å forebygge selvmord og selvskading.

Hovedvekten er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. For tiden arbeides det med flere retningslinjer innen psykisk helsefeltet, og alle sammen er å finne på Helsebibliotekets nettsider.

Selvmord

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for selvmordsforebygging på skandinaviske språk og engelsk. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern ble utgitt av Helsedirektoratet i 2008. Hvis du vil gå litt i dybden om hva retningslinjene bygger på, bør du ta en titt på Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging sine sider. Der finner du også grunnlagsdokumentene for utarbeidelsen av de norske retningslinjene.

I 2012 ble et nummer av tidsskriftet Suicidologi viet til erfaringene med implementeringen av retningslinjene.

Selvskading

For behandling av selvskading har vi ikke i dag noen nasjonale retningslinjer i Norge, men det har vært tatt initiativ fra Helsedirektoratet for en handlingsplan. I Storbritannia finnes det en retningslinje for selvskading fra 2004 (oppdatert 2013), og selvskading er et prioritert område for kvalitetsforbedring. Selvskading forekommer ganske ofte, og Socialstyrelsen i Sverige skrev i 2012 at flere unge menn behandles for selvskading enn for vold.

Oppslagsverket UpToDate har en egen artikkel om selvskading, og BestPractice en egen artikkel på håndtering av selvmordsrisiko. I Legevakthåndboken er det en kort artikkel.

Finnes det andre gode kilder om selvskading, og helst på norsk? Mehlum og Hoelseth gir i en oversiktsartikkel i Tidsskrift for den norske legeforening konkrete anbefalinger om hva helsepersonell bør gjøre i forhold til pasienter som skader seg selv. De går også gjennom forskning på området.

Finn Skårderuds refleksjoner om selvskade i Tidsskriftet kan være til hjelp for å forstå fenomenet bedre.

Aktuelle lenker:

Relevante søkeord: selvskading, selvmord, forebygging, retningslinjer

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 07.04.2015. 

Barn som pårørende etter selvmords­forsøk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

deprimert barn som slår en murvegg
Det finnes nesten ingen forskning på tiltak for barn av foreldre som har forsøkt å ta sitt eget liv. Ill.foto: Colourbox.

Det er et paradoks at det i årtier er dokumentert at selvmordsforsøk har skadevirkninger for barn som pårørende, men i forsvinnende liten grad finnes litteratur om intervensjoner. Da må klinikere basere seg på kjent utviklingspsykologisk kunnskap, og sørge for et godt samarbeid mellom alle instansene som er involvert i slike saker.

Av Tine K. Grimholt, Ingeborg Lunde og Kristin Frisch Moe

Som behandlere i psykisk helsevern for barn og unge har vi møtt flere barn som har opplevd at én av foreldrene har forsøkt å ta sitt eget liv. Noen ganger har barna vært direkte eksponert for foreldres gjentatte selvmordstrusler og selvmordsforsøk, og slik sett levd med en konstant trussel om at forelderen én dag vil lykkes med å ta livet sitt. Vi foretok en systematisk litteraturgjennomgang og fant tilnærmet ingen forskningsbasert kunnskap om intervensjoner for barn som pårørende ved selvmordsforsøk (Lunde, Myhre Reigstad, Frisch Moe, & Grimholt, 2018).

I dette bidraget retter vi søkelyset mot en gruppe «usynlige» barn som står i fare for alvorlig skjevutvikling. Hva kan vi gjøre for hindre at disse barna selv utvikler selvmordsatferd og andre vansker? I utviklingspsykologisk teori har vi funnet støtte til hvordan vi kan møte disse barna, og vil her dele våre erfaringer fra behandlingen av dem.  Først gir vi en oppdatert oversikt over kunnskapen som eksisterer om selvmordsforsøk og følger for barn som pårørende. Deretter vil vårt møte med «Eline» illustrere hvordan utviklingspsykologiske perspektiver inspirerer våre intervensjoner og kan bidra til at hjelpeinstansene får et samlende perspektiv på hvordan vi sammen kan møte og jobbe med disse barna.

Utviklingspsykologien betoner betydningen av samspillet mellom foreldre og barn for barnets utvikling, og vår erfaring er at oppmerksomhet på foreldrefunksjonen er spesielt viktig i disse sakene.

Les mer: Barn som pårørende etter selvmords­forsøk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Selvmord: Terapiens bakrom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykolog og pasient i samtale
Både pasientenes og terapeutenes erfaringer ble utforsket i denne studien. Ill.foto: Colourbox.

Når terapeuter blir redde for selvmord og for ikke å gjøre korrekte selvmordsrisikovurderinger, kan de miste evnen til å lytte til pasientens særegne fortelling.

Av Kristin Østlie

Hvordan påvirker pasientenes tanker om selvmord, og faren for selvmord, terapiprosesser? Og hva er det som gjør at det i noen terapier kommer endringsprosesser i gang selv om pasienten i utgangspunktet kjenner at livet er håpløst, mens andre terapier stagnerer? Som rådgiver i selvmordsforebyggende fant jeg ikke disse grunnleggende spørsmålene tematisert i forskningslitteraturen på suicidologi og psykoterapi – dermed ble en studie etablert (Østlie, 2018). Jeg rekrutterte pasienter til studien mens de var innlagt ved en psykiatrisk avdeling, og fulgte dem i ett år etter utskriving. Både pasientens og deres terapeuters erfaringer ble utforsket gjennom kvalitative intervjuer, som ga tilgang på det «personlige bakrommet» til terapien, både pasientens og terapeutens.

Les mer: Terapiens bakrom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: