Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Selvmord og selvskade

Hva sier oppslagsverkene om selvmordsforebygging?

Folkehelseinstituttet følger utviklingen av selvmord nøye. Ill.foto: iStockphoto

De siste 20 årene har selvmordstallene vært ganske stabile i Norge, med et snitt på 550 årlig. Menn er rundt tre ganger så utsatt som kvinner.

Årsaksforholdene kan være sammensatte og ofte ikke klare. Mange av selvmordene kan forebygges. Dette er hovedpunkter i Folkehelserapportens kapittel om selvmord. Rapporten gir en god oversikt over situasjonen når det gjelder selvmord og selvmordsforsøk i Norge.

Forebygging

Bedre psykisk helse og bedre generelle levevilkår kan virke preventivt. Det samme gjør begrensing av muligheter for å gjennomføre selvmord. Begrensinger i tilgang på våpen og gift, sikring av broer opplysningstiltak og mindre sensasjonsoppslag om selvmord, minsker risikoen, ifølge Folkehelserapporten.

Målrettede tiltak mot risikogrupper og oppfølging av disse er også viktig for å forebygge selvmord. Blant risikogruppene er også etterlatte etter selvmord.

Det engelskspråklige oppslagsverket UpToDate har egne kapitler om selvmord blant barn og ungdom og blant voksne.

Innen psykisk helsevern er selvmord et problem som blir tatt på det største alvor, og Helsedirektoratet har gitt ut en retningslinje for selvmordsforebygging i psykisk helsevern. Der står det blant annet at alle pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern bør vurderes for selvmordsrisiko.

Nasjonalt senter for selvmordsforebygging har laget et e-læringskurs i selvmordsforebygging.

Aktuell lenke:

Søk på selvmord i Helsebiblioteket

Aktuelle søkeord: selvmord, selvmordsforsøk

Selvmord under pågående behandling (Tidsskrift for den norske legeforening)

Ung mann på veibro.
Mange som tar sitt eget liv, har ikke søkt psykiatrisk hjelp. Ill.foto: Colourbox

Når en person får alvorlige selvmordsimpulser, forventes det at psykiatrien skal hjelpe.

I en undersøkelse fra Agder har Vegard Øksendal Haaland og medarbeidere redegjort for hvilken kontakt personer som tok sitt liv i årene 2004 – 13 hadde hatt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 67 % hadde hatt slik kontakt i løpet av livet, 41 % hadde hatt kontakt siste uke og 29 % hadde det i tiden for selvmordet.

Man finner gjennomgående at ca. 90 % av dem som har begått selvmord, har hatt en psykisk lidelse. Det vanligste er affektive lidelser, men det kan også dreie seg om kortvarige kriser, for eksempel akutt belastningslidelse (F 43.0), som vanligvis avtar etter noen timer eller dager, eller tilpasningsforstyrrelse (F 43.2), som kan vare i inntil seks måneder. Ifølge studien fra Agder var det likevel en tredel av dem som tok sitt liv som ikke hadde vært i behandling i psykisk helsevern eller i spesialisert rusbehandling.

Tiltak ved selvmordsatferd må uansett være mer omfattende enn å stille en psykiatrisk diagnose og behandle denne, da det ikke minst dreier seg om mellommenneskelige, sosiale, yrkesmessige og eksistensielle problemer.

Les mer: Selvmord under pågående behandling (Tidsskrift for norsk legeforening)

 

Selvmord i litteraturen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Selvmord har mange årsaker.

Eivind Normann-Eide har i mange år arbeidet med pasienter med selvmordsatferd og med etterlatte etter selvmord. Han har erfart at det er stor variasjon i motiver og situasjoner ved selvmordsatferd.

Anmeldt av Øivind Ekeberg  

Forfatteren stiller spørsmål om også skjønnlitteraturen kan bidra til å belyse kjente risikofaktorer for selvmord og gi en innsikt som berører. Derfor har han valgt å skrive om noen bøker hvor selvmord omtales.

Boken er lettlest, og faguttrykkene er lett forståelige. Den består av en innledning med historier om selvmord, ti kapitler, et avslutningskapittel om skjønnlitterære selvmord og overlevelse, takksigelser, en oversikt over hvor man kan søke hjelp, noter og litteraturliste. Det er en fin bredde i utvalget av litteratur. Første kapittel er om Den unge Werthers lidelser, som Goethe ga ut i 1774 da han var 25 år. Det er neppe tvil om at Goethe identifiserte seg mye med hovedpersonen, og hans beskrivelse av forelskelse, krenkelse og fortvilelse har bred aktualitet både på den tiden og i dag. Dette ble et spesielt viktig verk, fordi det var en opphopning av selvmord med samme metode blant unge menn i tiden etter at boken ble utgitt. Dette kalles for Werther-effekten, noe vi også er oppmerksomme på i dag.

Les mer: Selvmord i litteraturen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Eivind Normann-Eide. Skjønnlitterære selvmord 161 s. Oslo: Pax forlag, 2016. Pris NOK 349 ISBN 978-82-530-3913-8

Bokanmeldelse: Oppdatert kunnskap om selvmord (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Oppfølger til Retterstøls selvmordslære.

Å skrive en bok om selvmord er å nærme seg et gåtefullt tema. Hvorfor velger noen å avslutte livet?

Anmeldt av: Ole Rikard Haavet  

På en gravstein på Søndermark Kirkegård i Frederiksberg i København kan vi lese en siste tankevekkende hilsen og kanskje et forsøk på forklaring: “Det er ikke nemt at være menneske, når man ikke egner sig til det”.

Ekeberg og Hem har fått med seg seks av våre fremste eksperter, eksperter som har teorier om årsaker til selvmord som de belyser med kasuistikker og følger opp med råd og kartleggingsverktøy til praktisk selvmordsforebygging. Boken er en oppfølger av Nils Retterstøls selvmordslære, Selvmord, som utkom første gang i 1970 og i siste reviderte utgave i 2002. Målgruppen er leger, sykepleiere og psykologer som møter mennesker som står i fare for å ta sitt eget liv. I målgruppen inngår også andre helsearbeidere, sosionomer, politi og pårørende til selvmordstruede mennesker.

Les mer: Oppdatert kunnskap om selvmord (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Øivind Ekeberg, Erlend Hem red. Praktisk selvmordsforebygging 236 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 429 ISBN 978-82-05-49473-2

Legevaktkontakter på grunn av forgiftning i Norge 2006 – 15 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Full mann lent over bordet, kvinne står bak
Overdoser og akutt alkoholmisbruk ble regnet med som forgiftning. Ill.foto: Colourbox.

Forgiftninger er et alvorlig helseproblem i Norge. Målet med studien var å analysere forgiftningstilfeller på legevakt og eventuelle endringer over en tiårsperiode.

Av Hogne Sandvik og Steinar Hunskår

Materiale og metode

Materialet består av regningskort fra alle legevaktleger i Norge i perioden 2006-15. Forgiftning ble definert som ICPC-diagnosekode A84 (legemiddelforgiftning), A86 (toksisk virkning stoff) eller P16 (akutt alkoholmisbruk).

Resultater

Kontaktraten på grunn av forgiftninger økte fra 221 per 100 000 innbyggere i 2006 til 297 per 100 000 innbyggere i 2015. For aldersgruppen 1-2 år avtok kontaktraten per 100 000 innbyggere fra 469 til 223, for aldersgruppen 15-25 år økte den fra 523 til 719, og for aldersgruppen 53-59 økte den fra 178 til 339. Høyest kontaktrate i 2015 hadde kvinner i alderen 15-25 (785 per 100 000 innbyggere). Denne gruppen hadde også høyest kontaktrate på grunn av legemiddelforgiftning (238 per 100 000 innbyggere). I aldersgruppen 15-25 år fant 63 % av forgiftningstilfellene sted om natten.

Fortolkning

Kontakt med legevakt på grunn av forgiftning viser en økende tendens totalt sett, men det har vært en sterk nedgang hos små barn. Ungdom, særlig unge kvinner, peker seg ut med mange forgiftningstilfeller.

Les mer: Legevaktkontakter på grunn av forgiftning i Norge 2006 – 15 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

British Journal of Psychiatry: Skåringsverktøy av liten verdi for å forutsi selvskading

Pasienter og behandlere er bedre til å vurdere risiko enn skåringsverktøyene. Ill.foto: Colourbox.

En studie publisert i British Journal of Psychiatry nylig er kritisk til bruken av skåringsverktøy for å vurdere faren for gjentatt selvskading. Studien vurderes høyt av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler.

Skåringsverktøy brukes ofte i psykiatriske vurderinger etter selvskading. Robust dokumentasjon for verktøyenes diagnostiske verdi har manglet.

Metode

Forskerne studerte i en multisenter prospektiv kohortstudie hvor korrekte verktøyene Manchester Self-Harm Rule, ReACT Self-Harm Rule, SAD PERSONS scale, Modified SAD PERSONS scale og Barratt Impulsiveness Scale var i å forutsi gjentatt selvskading de neste 6 månedene. Skåringsverktøyene ble sammenliknet med pasientenes og behandlernes vurderinger.

Funn

483 episoder med selvskading ble inkludert, og 30 prosent av disse gjentok selvskading i løpet av 6 måneder. Sensitiviteten varierte fra 1 prosent for SAD Persons Scale til 97 prosent for Manchester Self-Harm Rule. Positiv prediktiv verdi rangerte fra 13 prosent for Modified SAD PERSONS Scale til 47 prosent for behandlerens vurdering av risiko.

Konklusjon

Sensitivitet og evne til å forutsi selvskading varierte sterkt, men de fleste testene hadde begrenset brukbarhet og var betydelig mindre presise enn klinikernes og pasientenes vurderinger. Risikoskalaer bør ikke brukes for å vurdere risiko for selvskading.

Les hele artikkelen: Predictive accuracy of risk scales following self-harm: multicentre, prospective cohort study (British Journal of Psychiatry)

Sammendrag i PubMed

Aktuelle søkeord: Skåringsverktøy, screening, selvmordsrisiko, selvskading, selvmordsforebygging, selvmord

Slik skal selvmord forebygges blant samer (Dagens Medisin)

Innsatsen vil bli konsentrert om samiske menn. Ill.foto: profeta, iStockphoto

Den første planen for selvmordsforebygging som retter seg spesielt mot samer, er klar. 

Målfrid Bordvik

Planen inneholder 11 strategier som skal forbedre samers psykiske helse og forhindre selvmord. Planen retter seg mot samer både i Norge, Sverige og Finland. Man vet lite om omfanget av selvmord blant samer, men forskning tyder på at risikoen for selvmord er høyere blant samiske menn enn majoritetsbefolkningen. For kvinner er risikoen på nivå med befolkningen for øvrig.

Les mer: Slik skal selvmord forebygges blant samer (Dagens Medisin)

Kognitiv atferdsterapi kan hjelpe mot selvskading (Sykepleien.no)

Helsebiblioteket har flere tidsskrifter om selvmordsforebygging. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
Det er usikkert hvor stor effekten av kognitiv atferdsterapi er. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

Flere slutter muligens med selvskading etter å ha fått kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging.  Den positive effekten av kognitiv atferdsteori vedvarer trolig i opptil to år.

Therese Kristine Dalsbø og Geir Smedslund

Det viser en Cochrane-oversikt. Hva sier forskningen? I systematiske oversikter samles forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av psykososiale tiltak som kognitiv atferdsterapi hos voksne personer som selvskader. Kognitiv atferdsterapi ble sammenliknet med å få vanlig oppfølging.

Resultatene viser at kognitiv atferdsterapi muligens fører til at færre selvskader rett etter behandlingen er avsluttet (liten tillit til resultatet). Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til dette da feilmarginen for tiltakets effekt viser at det i beste fall er mange færre som selvskader og i verste fall noen flere som selvskader trolig fører til at færre selvskader både seks måneder, ett og to år etter behandlingen er avsluttet (middels tillit til resultatet). Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Les mer: Kognitiv atferdsterapi får trolig flere til å slutte med selvskading (Sykepleien)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: