Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Selvmord og selvskade

Essay: Bortenfor dødsdriften (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung mann som har skåret over en pulsåre.
Psykologer møter ofte destruktive handlinger. Ill.foto: Colourbox.

Når dagens psykoanalytikere søker å forstå destruktiv atferd, legger de mer vekt på pasientens relasjonelle erfaringer enn biologiske, medfødte drifter. Kan Freuds dødsdrift forkastes en gang for alle?

Av Kari Høydahl

Petter forsøkte jevnlig å ta livet sitt. Når han fortalte om dette i behandlingen, uttrykte han tydelig skadefryd over hva han utsatte sine næreste for av skrekk og angst. Han ville straffe faren og moren ved nesten å ta livet sitt. Men han ville ikke fullbyrde selvmordet. Han holdt seg i live, men spilte russisk rullett med livet sitt. Foreldrene hadde ødelagt ham, og de skulle svi for det. Situasjonen virket fastlåst, Petter var i ferd med helt å ødelegge sitt liv. Han risikerte å miste sitt liv i utageringen overfor foreldrene, og all hans energi gikk til dette.

Destruktivitet ødelegger. Den destruktiviteten som opptar oss, er den som virker ødeleggende på det som betyr noe for oss. Begrepet destruktivitet har altså en moralsk kjerne. «Destruktivitet» er derfor ikke først og fremst et psykologisk begrep. Ikke desto mindre interesserer det destruktive oss som psykologer. Vi møter den overalt – i pasienter med spiseforstyrrelser, hos dem som skader seg selv, i familier med omsorgssvikt, i stoff- og alkoholmisbruk. Vi finner neppe enkle, oversiktlige eller endegyldige svar på hvorfor noen handler på måter som blir ødeleggende for dem og deres nærmeste. Til det er menneskelig destruktivitet for mangfoldig, og situasjonene den opptrer i, altfor ulike.

Les mer: Bortenfor dødsdriften (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kronikk: Hvorfor går ikke selvmordsraten ned i Norge? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

krasjet bil
De fleste selvmord og selvmordsforsøk skjer utenfor helsevesenet. Ill.foto: Colourbox

Selvmordsraten har ikke gått ned i Norge på 20 år til tross for flere handlingsplaner, økt kompetanse og bedre behandling. De fleste selvmord skjer blant mennesker som ikke er i psykiatrisk behandling, og samfunnsmessige forhold er en hovedårsak til at raten ikke blir lavere.

Av Øivind Ekeberg og Erlend Hem

Da Norge fikk et nasjonalt program for å forebygge selvmord i 1993, var vi det andre landet i verden etter Finland. To år etter kom den første handlingsplanen mot selvmord. I 2008 kom retningslinjer for å forebygge selvmord i psykisk helsevern, og i 2014 den hittil siste handlingsplan mot selvmord og selvskading. Nylig vedtok Stortinget å utarbeide en ny handlingsplan. Trass i disse tiltakene har selvmordsraten stort sett vært uendret i Norge fra 1995 til 2015. I samme periode har det vært en betydelig nedgang i Danmark, mens utviklingen i Norge og Sverige har vært ganske lik. Vi har altså i 20 år hatt målrettede programmer for å redusere selvmordsratene – tilsynelatende til liten nytte.

Les mer: Hvorfor går ikke selvmordsraten ned i Norge? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Debatt: Er psykisk helse og rusbehandling i krise? (Dagens Medisin)

Kvinnelig psykolog med mannlig pasent
Mange er skeptiske til kvaliteten i psykisk helsevern. Ill.foto: Colourbox.

Det er viktig å nyansere debatten om tilstanden i psykisk helsevern og rusbehandling blant både fagfolk og brukerorganisasjoner.

Av Lars Lien og Anne-Grethe Terjesen

Det har de siste årene vært et omfattende fokus på psykisk helse, og flere kritikkverdige forhold har kommet frem. Blant annet har VG avslørt bruk av tvang og manglende dokumentasjon. Helsetilsynet har på sin side gjennomført tilsyn tilknyttet de mest alvorlig syke pasientene og finner avvik både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

De siste månedene har dystre selvmordstall blitt dokumentert. Over 50 prosent av dem som har begått selvmord, har vært i kontakt med psykisk helsevern. NRK har fortalt historier om mennesker som tar sitt eget liv også mens de er i behandling. Og stadig kommer stemmer fra brukere og pårørende som forteller hjerteskjærende om hvordan de har opplevd behandlingen innenfor det psykiske helsefeltet.

Les artikkelen her: Er psykisk helse og rusbehandling i krise? (Dagens Medisin)

Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Helsedirektoratet)

Ung mann som står i jernbanespor.
Helsedirektoratet ønsker økt kunnskap om omstendighetene rundt selvmord, og dermed mer målrettede forebyggingstiltak. Ill.foto: Colourbox.

Årlig registreres rundt 600 selvmord i Norge. En ny rapport viser at i underkant av halvparten av personene som dør i selvmord har hatt kontakt med psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling året før dødsfallet.

Årsakene til selvmord er sammensatte og komplekse, men psykiske lidelser er en stor risikofaktor.

– Selvmordsforebygging er allerede en sentral oppgave innen helsetjenesten, men det er behov for mer kunnskap om tiltak som kan redusere antall selvmord, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu. Nå lanseres et nytt kartleggingssystem som vil gi bedre oversikt og mer informasjon om hva slags oppfølging pasientene har fått fra helsetjenesten i perioden forut for selvmordene.

– Vi har forventninger om å få økt kunnskap om omstendighetene rundt selvmord, og på bakgrunn at dette kunne definere mer målrettede forebyggingstiltak enn vi har i dag, sier Janbu. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo har på oppdrag fra Helsedirektoratet etablert et nasjonalt kartleggingssystem for selvmord etter en modell fra Storbritannia. Hensikten er å få en løpende oversikt over alle selvmord under og inntil 12 måneder etter kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert behandling. Ved å samle inn opplysninger fra enkelttilfeller på en systematisk måte, kan analyser på gruppenivå bidra til å identifisere nye områder for forebygging av selvmord i tjenestene samt evaluere effekten av slike tiltak. NSSF har ansvaret for utvikling, drift og rapportering fra Kartleggingssystemet. De har utarbeidet en nettside med detaljert beskrivelse, instruksjon om registrering og håndtering av innsyn mv. Kartleggingssystemet har også ansvar for å betjene eventuelle direkte henvendelser fra tjenestene.

Les mer: Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Helsedirektoratet)

Debatt: Hva sier ungdom selv om hvorfor de skader seg? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Forståelse er viktig for at klinikere opprettholder empati og ønske om å hjelpe. Ill.foto: Colourbox.

Systematisk gjennomgang og syntese av kvalitative studier kaster nytt lys over årsaker til at ungdom skader seg selv. Familie og helsepersonell strever ofte med å forstå hvorfor ungdommer skader seg og kan oppleve hjelpeløshet og overveldelse.

Av Line Indrevoll Stänicke

Ungdommene på sin side kan fortelle at de ofte blir misforstått når de søker hjelp. I denne artikkelen ønsker jeg å fremheve forskningsmessig kunnskap om selvskading og spesielt hvordan erfaringsbasert kunnskap om ungdommenes perspektiv bidrar til økt forståelse. Forståelse for det som ved første øyekast bare kan virke som destruktiv atferd, er viktig for klinikere for å opprettholde empati, ønske om å hjelpe og mulighet for å tilpasse behandling.

Epidemiologiske studier har vist at selvskading kan ta ulike former, men omfatter oftest det å kutte seg, skrape, stikke hull på huden eller brenne seg. Det anslås at 13–17 % av ungdommer har skadet seg i løpet av livet. Tallene varierer avhengig av om man inkluderer selvskading med selvmordsintensjon eller ikke. Selvskade ses oftere hos jenter og de med ikke-heterofil seksuell orientering, og sammen med psykososiale risikofaktorer som å ha opplevd traume eller overgrep, selvmord i familie, mobbing, selvskade blant venner eller dårlig problemløsningsevne.

Selvskading ses ved flere psykiske lidelser og øker risikoen for selvmord. Den kan ta svært ulik form og ha varierende omfang: noen skader seg et par ganger, noen i en periode, og andre fortsetter med omfattende selvskade som voksne, ofte som ledd i psykisk lidelse og personlighetsforstyrrelse. En rekke teorier har blitt lansert for å forstå selvskading som fenomen. En teori som har blitt trukket frem som best forskningsmessig underbygd, er at selvskade virker affektregulerende, dvs. handlingen fører til en følelse av lettelse, reduserer vonde og øker gode følelser. Selvskading kan også ha selvstraffende funksjon (3). Siden selvskade oftest starter i ungdomsalderen, dvs. fra 12–13 år, kan det være naturlig å forstå atferden utviklingspsykologisk. Ungdomstiden er forbundet med biologiske, kognitive, sosiale og emosjonelle bevegelser og endringer. Svingninger i følelser, impulsivitet, grenseutprøvning og risikoatferd er ikke uvanlig. I forskningslitteraturen drøftes likevel i liten grad atferden i lys av psykologiske utfordringer som økt selvfølelse, løsrivelse mot relasjonell gjensidighet, identitetsforming og autonomi.

Les mer: Hva sier ungdom selv om hvorfor de skader seg? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Egen ressurssamling om forebygging av selvmord og selvskading

Ung mann på veibro.
På Helsebiblioteket finner du nyttig stoff om selvmordsforebygging. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på selvmord- og selvskading-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper pasienter med selvmords- og selvskadingsproblematikk. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes:

Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for selvmord og selvskading ligger følgende verktøy:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om selvmord og selvskading omfatter et titalls titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: selvmord, selvmordsforebygging, selvskading, egenskade, selvskade, forebygging

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 17.10.2016.

Hormonell prevensjon og risiko for selvmord

p-piller
Risikoen var forskjellig mellom forskjellige typer preparater. Ill.foto: Colourbox.

American Journal of Psychiatry publiserte nylig en studie av risiko for selvmord blant kvinner som bruker hormonell prevensjon. Studien viste en sammenheng mellom bruk av hormonell prevensjon og selvmordsforsøk. 

Av Runar Eggen og Alexander Wahl

Formålet med studien var å vurdere den relative risikoen for selvmordsforsøk og selvmord hos brukere av hormonell prevensjon.

Metode

Forfatterne evaluerte assosiasjoner mellom hormonelle prevensjonsmidler og selvmord og selvmordsforsøk i en nasjonal prospektiv kohortstudie av alle kvinner i Danmark som:

  • ikke hadde psykiatriske diagnoser
  • ikke brukte antidepressiver
  • ikke brukte hormonelle prevensjonsmidler før de fylte 15
  • fylte 15 år i studieperioden, som strakte seg fra 1996 til og med 2013

Nasjonale registre ga individuelt oppdatert informasjon om bruk av hormonell prevensjon, selvmordsforsøk, selvmord og potensielle konfunderende variabler. Psykiatriske diagnoser eller bruk av antidepressiva ble ansett som potensielle mediatorer mellom hormonelle prevensjonsmidler og risiko for selvmordsforsøk. Tilpasset risiko (hazard ratio) for selvmordsforsøk og selvmord for brukere av hormonelle prevensjonsmidler ble sammenliknet med risiko for dem som aldri brukte hormonell prevensjon.

Resultater

Blant rundt en halv million kvinner som ble fulgt i gjennomsnitt 8,3 år (3,9 person-år), med en median alder på 21 år ble det identifisert 6999 førstegangs selvmordsforsøk og 71 fullførte selvmord. Den relative risikoen for selvmordsforsøk var nesten dobbelt så høy blant dem som brukte hormonell prevensjon, som blant dem som dem som aldri hadde brukt det. For gjennomførte selvmord var den relative risikoen hele tre ganger så høy.

Risikoen varierte med type prevensjonsmiddel, lavest for p-piller, noe høyere for p-ring og høyest for p-plaster. Risikoen toppet seg etter to måneders bruk.

Diskusjon

Bruk av hormonell prevensjon var positivt assosiert med påfølgende selvmordsforsøk og fullført selvmord. Tenåringsjenter hadde høyest risiko.

Artikkelen ble vurdert av McMaster Plus til å ha høy relevans og stor nyhetsverdi. 

Vår tolkning: Sammendraget av studien sa imidlertid ingenting om hvilke forskjeller det ellers var mellom dem som hadde brukt hormonell prevensjon og dem som aldri hadde brukt det. Kan det for eksempel tenkes at de som ikke hadde brukt hormonell prevensjon, var religiøse, og at dette virker beskyttende i forhold til selvmordsforsøk? Studien er interessant fordi den sammenlikner risiko ved forskjellige hormonelle prevensjonsmidler. P-piller kom best ut av de undersøkte hormonelle prevensjonsmidlene.

Les engelsk sammendrag:  Association of Hormonal Contraception With Suicide Attempts and Suicides

Relevante søkeord: p-piller, hormonell prevensjon, selvmord, selvmordsrisiko, selvmordsforsøk

Gitar eller glattcelle (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

akustisk gitar
Balansegangen mellom sikkerhet og verdig, god behandling kan være vanskelig. Ill.foto: Colourbox.

I vår felles samtale om selvmord forsvinner ofte nyansene, mener fagfolk ved Sykehuset Innlandet, der en 14 år gammel jente tok sitt eget liv.

Av Øystein Helmikstøl

Hun har fått klarsignal fra avdelingslederen til å vise journalist og fotograf rundt i avdelingen, og låser opp døren til hobbyrommet. Her står det en gitar på gulvet, ei bunke malerpensler i en kopp og et keyboard på stativ.

– Før kunne enkelte pasienter være på hobbyrommet uten kontinuerlig tilsyn, men nå skal det være ansatte der hele tiden, forklarer Gine Maren Sollien, psykologspesialist ved barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon Sanderud, som har låst opp for Psykologtidsskriftet. Psykologspesialist og kollega Eldri Kjørren står også ved den åpne døren.

– Det er heller ikke lov lenger for pasienter å oppholde seg på TV-stua uten personale, sier hun.

Det er et «før» og «etter» på barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling, enhet for akutt Sanderud ved Sykehuset Innlandet. En 14 år gammel jente tok sitt eget liv under innleggelse her i fjor. Statens helsetilsyn konkluderte i en rapport høsten 2018 med at Sykehuset Innlandet ikke ga pasienten forsvarlig helsehjelp. I tilsynsrapporten kommer Helsetilsynet med generelle læringspunkter, og det er disse psykologspesialistene ved BUP døgnavdeling på Sanderud er kritiske til. Den konkrete saken ønsker de ikke å si noe om.

Les mer: Gitar eller glattcelle (Tidsskrift for Norsk psykologforenng)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: