Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Selvmord og selvskade

Selvmord og rusbehandling (ROP)

Ung mann som står i jernbanespor.
Selvmordsraten er omtrent like høy i TSB som i psykisk helsevern (PHV). Ill.foto: Colourbox.

I perioden 2009 – 2017 ble det begått 5157 selvmord i Norge. Av disse hadde 480 personer vært i kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i sitt siste leveår.

Av Marte Goplen

Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling utga i januar 2020 er forskningsrapport om selvmord under og etter tverrfaglig spesialisert rusbehandling i perioden 2009 til 2017. Pasienter i TSB har økt risiko

Dataene i studien viser at rundt 10 % av de som årlig begår selvmord var eller hadde vært i kontakt med TSB det siste året.

– Det har vært et stort fokus rettet mot psykisk helsevern og forekomsten av selvmord. Tallene vi har analysert viser at også TSB er en viktig helsetjeneste med tanke på selvmordsforebygging, sier Fredrik Walby, en av forskerne bak rapporten.

Funnene i studien viser at selvmordsraten er omtrent like høy i TSB som i psykisk helsevern (PHV). Dette viser at det trengs mer epidemiologisk og klinisk forskning som kan bidra til bedre selvmordsforebygging i TSB, skriver Walby og kollegene i sin oppsummering.

Les mer: Selvmord og rusbehandling (ROP)

Akutt forgiftning ved rusrelatert bruk av benzodiazepiner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ung kvinne med mobiltelefon i senga
Benzodiazepiner er angstdempende og antiepileptiske. Ill.foto: Mostphotos.

BAKGRUNN Benzodiazepiner brukes også som rusmidler. Dette kan være farlig, særlig ved blandingsrus.

Av Jon Andreas Andersson, Mette Brekke, Odd Martin Vallersnes

Vi beskriver akutte forgiftninger ved rusrelatert bruk av benzodiazepiner hos pasienter på Legevakten i Oslo.

Materiale og metode

Vi inkluderte alle pasienter behandlet for rusrelatert forgiftning med benzodiazepiner og/eller z-hypnotika ved Legevakten i Oslo fra 1.10.2013 til 30.9.2015. Pasientene ble funnet ved retrospektiv gjennomgang av Legevaktens innskrivingslister. Data ble registrert fra journal. Diagnostikk av forgiftningsagens var basert på behandlende leges journalførte kliniske vurdering.

Resultater

Blant 1 037 tilfeller var 787 (76 %) menn. Median alder var 36 år (interkvartilområde 28–46, spenn 14–78). Klonazepam (Rivotril) var det hyppigst forekommende medikamentet med 575 (55 %) tilfeller, fulgt av diazepam (Stesolid, Valium, Vival) 158 (15 %), alprazolam (Xanor) 125 (12 %) og oksazepam (Sobril) 94 (9 %). Zopiklon (Imovane, Zopitin) og zolpidem (Stilnoct) forekom sjelden, henholdsvis i 25 (2 %) og 11 (1 %) tilfeller. Benzodiazepiner var kombinert med andre rusmidler i 936 (90 %) tilfeller, hyppigst heroin 484 (47 %), etanol 321 (31 %) og amfetamin 199 (19 %).

Fortolkning

Ved rusrelatert forgiftning var benzodiazepiner oftest kombinert med andre rusmidler, hyppigst opioider, etanol og/eller amfetamin.

Les mer: Akutt forgiftning ved rusrelatert bruk av benzodiazepiner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Behandling av komplisert sorg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ungt par som sørger
Sorgreaksjoner vil hos de fleste avta med tiden. Ill.foto: Mostphotos.

Sorg er en naturlig reaksjon på tap, men for noen kan sorgen utvikle seg til en psykisk lidelse. Hvilken behandling bør de få?

Å miste en nær person kan være en av de mest smertefulle opplevelsene i livet. Normale sorgreaksjoner omfatter et bredt spekter av følelser, kognisjoner og atferd, som for eksempel tristhet, sinne, lengsel, nummenhet, vantro, forvirring, søvnforstyrrelser og sosial tilbaketrekning (Worden, 2008). De fleste som opplever sorg, går gjennom en vond, men naturlig sorgprosess, der de sorgrelaterte reaksjonene gradvis avtar over tid (Jordan & Litz, 2014).

For noen blir imidlertid sorgen et alvorlig psykisk helseproblem når den ikke går over (Prigerson et al., 2009). Denne tilstanden har blitt kalt, blant annet, komplisert sorg (Shear et al., 2011) eller forlenget sorgforstyrrelse (Prigerson et al., 2009). I det følgende brukes begrepene «komplisert sorg» og «forlenget sorgforstyrrelse» om hverandre.

Tilstanden karakteriseres av intens sorg som varer lenger enn forventet ut ifra sosiale og kulturelle normer (Prigerson et al., 2009). Kjernesymptomer ved komplisert sorg er separasjonsubehag med vedvarende lengsel og overopptatthet av den avdøde (Dyregrov, Dyregrov, & Kristensen, 2014). Videre innebærer komplisert sorg ofte påtrengende tanker om eller bilder av den avdøde, vantro, manglende evne til å akseptere tapet og intense og smertefulle emosjoner (Prigerson, Vanderwerker, & Maciejewski, 2008; Shear, 2015). Tilstanden medfører et betydelig psykisk ubehag og funksjonsnedsettelse og kan være forbundet med suicidalitet og utvikling av alvorlige sykdommer. (Prigerson et al., 2009; Simon, 2013).

Les mer: Behandling av komplisert sorg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ny undervisningsfilm fra Vivat viser hvordan du kan snakke med folk om selvmord (NAPHA)

Eldre mann i samtale med voksen kvinne
Filmen gir råd om hvordan man kan snakke med folk man er bekymret for. Ill.foto: Mostphotos.

Da koronaen kom, og vårens kurs ble avlyst, måtte Vivat, som driver med kurs i selvmordsforebygging, tenke nytt. Resultatet ble en undervisningsfilm som er gratis og tilgjengelig for alle.

Av Kristin Mjåset Hjertø

Den nye filmen Spørre om Selvmord gir en introduksjon til førstehjelpskunnskap i selvmordsatferd. Du får også råd om hvordan du kan snakke med en du er bekymret for. Det er Vivat, som har 20 års erfaring med kursing i selvmordsforebygging, som står bak undervisningsfilmen.

Mange kan lære seg å være hjelpere

– Vi vet at det ikke er så lett å nærme seg selvmords-tematikken, hverken for fagfolk innen psykisk helsearbeid, andre som jobber med mennesker eller for de som møter problematikken privat.

– Men vi vet også at mange kan lære seg å være hjelpere, sier Ann- Jorid Møller, leder for Vivat. Møller og Anette Seierstad Skrindo, som er spesialkonsulent med fagansvar i Vivat, forteller at de allerede tidligere i vår, før koronatiden, merket økt pågang til kursene sine.

Les mer: Ny undervisningsfilm fra Vivat viser hvordan du kan snakke med folk om selvmord (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Kronikk: Kan vi redde flere liv? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ung mann med selvmordstanker
Ubehandlet alvorlig depresjon har dårlig prognose, men riktig og individuelt tilpasset behandling kan bedre denne betraktelig. Ill.foto: Colourbox.

Psykotisk depresjon representerer en betydelig risiko for selvmord. Vår gjennomgang av varsler etter selvmord viser at symptomer på psykotisk depresjon ofte beskrives, men er blitt oppfattet som noe annet. Det er avgjørende at denne potensielt livstruende tilstanden oppdages og behandles.  

Av Ewa Ness, Jon Ragnar Skotte, Tore Buer Christensen, Jan Fredrik Andresen

Siden varselordningen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3–3a ble etablert i 2010, har Statens helsetilsyn mottatt og håndtert 4 505 varsler. 2 113 kom fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og over halvparten av disse ble avsluttet etter innledende undersøkelser. De fleste varsler gjelder selvmord eller selvmordsforsøk.

Det kan se ut til at det foreligger utilstrekkelig diagnostisk kompetanse på psykotisk depresjon. Det helt grunnleggende i all helsehjelp er at pasientens tilstand og behandlingsbehov avklares så raskt som mulig. Ubehandlet alvorlig depresjon har dårlig prognose. Med riktig og individuelt tilpasset behandling vil imidlertid prognosen vanligvis være vesentlig bedre. I vår gjennomgang av varsler har vi funnet en rekke eksempler på at de som har kartlagt og vurdert pasientene, tilsynelatende har manglet tilstrekkelig kunnskap om psykotisk depresjon. I noen saker fant vi at så godt som alle kjernesymptomer på psykotisk depresjon var beskrevet – uten at diagnosen ble stilt.

De sakene vi har undersøkt, fordeler seg jevnt på ulike helseforetak i hele landet. I de fleste sakene har pasienten vært behandlet av mange fagpersoner, inkludert psykiatere og psykologspesialister. Ofte har pasienten vært i behandling over flere uker, både poliklinisk og i døgnavdeling.

Les mer: Kan vi redde flere liv? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hver tiende som dør i selvmord har vært til rusbehandling (NAPHA)

Rusmisbruker gjør klar heroin i en skje
Ti prosent av alle selvmord i Norge skjedde under eller etter behandling i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Ill.foto: Colourbox

Hver tiende som dør i selvmord har vært til rusbehandling -En stor og viktig gruppe å nå for å klare å forebygge flere selvmord, mener forsker og psykologspesialist Fredrik Walby.

Av Roald Lund Fleiner

Han ledet arbeidet med en ny rapport, som viser at 480 selvmord i perioden 2009-2017 skjedde under eller etter behandling i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

– Dette utgjør 10 prosent av alle selvmord i Norge i samme periode. Det er en stor og viktig gruppe å nå for å klare å forebygge flere selvmord. Selvmordsforebygging må integreres i alle tjenester, sier Walby, som er forsker og psykologspesialist ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

– Overgangen må planlegges bedre

Han mener det har vært for lite fokus på å forebygge selvmord blant mennesker som er eller har vært i behandling for rusproblemer. Han peker på behov for bedre hjelp i overgangen etter utskrivning fra opphold i TSB.

– De kommer fra tett oppfølging, og over i en situasjon der de selv må håndtere ruskontroll, angst, depresjon og mange andre problemer. Det er viktig at denne overgangen planlegges mer systematisk, i samarbeid mellom TSB og de som skal følge opp videre, som ofte vil være kommunen, sier Walby.

Les mer: Hver tiende som dør i selvmord har vært til rusbehandling (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Etiske dilemmaer ved suicidalitet hos pasienter med kort forventet levetid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

intensivavdeling
I den akutte fasen umiddelbart etter selvmordsforsøk vil det være rimelig å gjennomføre livreddende tiltak, skriver artikkelforfatterne. Ill.foto: Colourbox.

Enkelte pasienter i palliativ fase med kort forventet levetid gir uttrykk for selvmordsplaner eller utfører alvorlige selvmordsforsøk. I denne situasjonen reises utfordrende etiske spørsmål.

Av Olav Magnus S. Fredheim, Morten Magelssen

Er det rett med tvangstiltak i denne pasientgruppen? Bør det ytes livreddende livsforlengende behandling i etterkant av et selvmordsforsøk?

Materiale og metode

Problemstillingen analyseres ved hjelp av en etablert metode for analyse av medisinsk-etiske dilemmaer i seks trinn.

Resultater

Respekt for pasientens autonomi taler for å avstå fra tvangstiltak for å forebygge selvmord hos pasienter i palliativ fase med kort forventet levetid. Siden gjenstående levetid uansett er kort, veier velgjørenhetsprinsippet mindre tungt her enn i andre situasjoner. Dersom alle relevante palliative tiltak allerede er gjennomført, kan også ikke-skade-prinsippet tale for å avstå fra tvangstiltak som kan forlenge en tilstand pasienten opplever som utålelig. Hensyn til pårørende, helsepersonell og samfunnet er ikke tilstrekkelig tungtveiende til å begrunne tvangstiltak. I den akutte fasen umiddelbart etter selvmordsforsøk vil det være rimelig å gjennomføre livreddende tiltak, men når pasienten gjenvinner bevissthet og samtykkekompetanse, bør pasientens eventuelle ønske om å avstå fra videre livsforlengende behandling respekteres på samme måte som hos andre pasienter.

Fortolkning

Prinsippet om respekt for pasientens autonomi bør stå sterkt i situasjoner med kort forventet levetid. Det taler mot bruk av tvangstiltak samt livsforlengende tiltak mot pasientens ønske.

Les mer: Etiske dilemmaer ved suicidalitet hos pasienter med kort forventet levetid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Svensk studie: Svikt i behandling spiller inn ved selvmord (Dagens Medisin)

Ung mann som står i jernbanespor.
I en fjerdedel av tilfellene var det ikke gjort noen vurdering av selvmordsrisiko. Ill.foto: Colourbox.

Forskerne håper nå at deres studie skal bidra at kunnskapen om forebygging av selvmord blir bedre. 

Av Anne Grete Storvik

Svikt i pasientbehandlingen spilte inn ved drøyt annethvert selvmord i Sverige i 2015. Det er konklusjonen fra svenske forskere i en studie publisert i BMJ Open.  I Sverige er det loven om meldesystemet lex Maria som pålegger helsepersonell å varsle om hendelser i helsevesenet som har medført eller kunne ha medført alvorlig skade, til Inspektionen för vård och omsorg (IVO).

I 2015 ble det registrert totalt 1179 selvmord i Sverige. 436 av disse var meldt til IVO, i tråd med lex Maria. I de undersøkte tilfellene hadde halvparten av pasientene hatt sin siste kontakt med helsevesenet høyst fire døgn innen de begikk selvmord.

Svikt i vurdering

I studien har forskerne sammenstilt konklusjonene i lex Maria-meldingene. I 55 prosent av tilfellene rapporterte de som hadde ansvaret for helsehjelpen til pasientene om svikt som hadde bidratt til selvmordene. Vanligst var svikt i vurdering av selvmordsrisiko og i behandling. I en fjerdedel av tilfellene var det ikke gjort vurdering av selvmordsrisiko.

Les mer: Svensk studie: Svikt i behandling spiller inn ved selvmord (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: