Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Selvmord og selvskade

En alvorlig deprimert kvinne med uvanlig respons på antidepressiver (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kvinne som går i regnet med paraply
Dersom en pasient utvikler mer bivirkninger enn bedring, av flere antidepressiva, kan det være hensiktsmessig å rekvirere både CYP-genotyping og genetisk testing av serotonintransportøren. Ill.foto: Colourbox.

En kvinne i 40-årene ble innlagt i psykiatrisk avdeling etter et selvmordsforsøk. Tilstanden ble vurdert som en melankoliform depresjon med vrangforestillinger.

Av Nina Sundfjord, Gia Thanh Tran, Brit Haver

Antidepressiver hadde ikke ønsket effekt. Genetiske tester ga viktig informasjon om videre behandling. En kvinne som aldri tidligere hadde vært behandlet innen psykisk helsevern, ble innlagt etter et alvorlig selvmordsforsøk. Hun hadde kuttet seg i begge håndledd. Pasienten ble innlagt i plastikkirurgisk avdeling for sutur av sårskadene og deretter overført til psykiatrisk klinikk.

Pasienten fortalte at hun hadde følt seg trist det siste halvåret. Hun var plaget av konsentrasjons- og hukommelsesvansker, dårlig matlyst og en følelse av håpløshet. Hun hadde ikke kunnet glede seg over et barnebarn som var født få dager før innleggelsen. I tillegg hadde hun betydelige søvnvansker og kunne sove så lite som to timer per natt. Hun følte at hun ikke strakk til, verken hjemme eller på arbeid. I en periode hadde hun forsøkt å trene seg frisk, men måtte oppgi dette, da hun ikke hadde energi. Hun mente at hun var en belastning for familien, maktet ikke å gå på butikken og isolerte seg i hjemmet. Selvmordstankene kom samme dag som hun utførte selvskadingen. Hun hadde da hatt en telefonsamtale med Nav. Hun forsto lite av samtalen og kunne ikke huske hva som var blitt sagt etterpå. Hun følte seg bare ytterligere fortvilet.

Pasienten hadde gjennom hele sitt voksne liv hatt perioder med depressive symptomer, men vegret seg for å involvere spesialisthelsetjenesten. Det eneste antidepressive medikamentet hun tidligere hadde tålt, var escitalopram – et medikament av typen selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) som hun hadde brukt gjennom flere år, omkring ti år tilbake, med effekt.

Les mer: En alvorlig deprimert kvinne med uvanlig respons på antidepressiver (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Stor selvmordsrisiko blant enslige mindreårige asylsøkere (Dagens Medisin)

Ung mann som står i jernbanespor.
Nesten alle enslige mindreårige asylsøkere som begikk selvmord var unge gutter fra Afghanistan. Ill.foto: Colourbox.

Selvmordsrisikoen blant enslige mindreårige asylsøkere i Sverige var i 2017 ni ganger høyere enn tilsvarende tall for svenske innbyggere, viser ny rapport.

Av Mari Rian Hanger

Rapporten er skrevet på oppdrag av Socialstyrelsen, og utført av forskere ved Karolinska Institutet. I 2017 fant forskerne 12 bekreftede selvmord i alderen 10-21 år. Det tilsvarer 51,2 selvmord per 100.000 individer, ni ganger høyere enn jevnaldrende i Sveriges befolkning. Bare helt sikre selvmord er tatt med i statistikken.

Gutter fra Afghanistan

Rapporten viser at alle som begikk selvmord var gutter, og nesten alle kom fra Afghanistan. De fleste av dem hadde en asylsøknad som var under behandling. Noen få av de som døde hadde fått avslag, og noen få hadde fått innvilget søknaden sin.

– Overraskende høye tall

Forsker og psykiater Marianne Jakobsen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sier disse svenske tallene for selvmord er veldig høye.

– Slik sett er dette overraskende, sier Jakobsen til Dagens Medisin. Hun sier vi ikke har tall for selvmord blant unge asylsøkere i Norge. – Men vi har den samme problematikken som i Sverige med estimering av offisiell alder og avslag på asylsøknader, så det er grunn til å tro at mange av barna blir fortvilet, sier Jakobsen.

Les mer: Stor selvmordsrisiko blant enslige mindreårige asylsøkere (Dagens Medisin)

Etterlattes erfaringer ved selvmord hos unge menn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

De fleste etterlatte hadde ikke sett tegn på psykisk sykdom før selvmordet. Ill.foto: Runar Eggen

Hvert år tar i gjennomsnitt 110 menn under 35 år livet sitt i Norge. Få mottar helsehjelp i perioden før selvmordet. Det eksisterer lite forskning på kontakt med hjelpeinstanser for dem som tar livet av seg, utover studier av antall legebesøk før døden.

Av Mette Lyberg Rasmussen og Gudrun Dieserud

Formålet med denne studien var å fremskaffe kunnskap om pårørendes behov for hjelp fra helsetjenesten, både i å avdekke selvmordsfare og motivere til å søke hjelp i livskriser.

MATERIALE OG METODE

61 dybdeintervjuer med nære etterlatte etter selvmord hos unge menn (18–30 år) ble analysert med fortolkende fenomenologisk analyse.

RESULTATER

De etterlatte opplevde den allment aksepterte antagelsen om at selvmord skyldes psykisk sykdom som et hinder for å identifisere selvmordsrisiko. De fleste etterlatte hadde ikke sett tegn på psykisk sykdom før selvmordet. Selvmordskrisen var knyttet til relasjonelle forhold. Etterlatte som hadde tanker om at det forelå selvmordsfare, opplevde at deres oppfordringer om å søke helsehjelp ikke var nok. Økt kunnskap om selvmord og oppsøkende helsehjelp var tiltak som ble foreslått.

FORTOLKNING

Funnene utfordrer dagens forebyggingsmodell. Både helsepersonell og befolkningen bør informeres bedre om at psykisk sykdom verken er en tilstrekkelig eller en nødvendig faktor for å forklare selvmord, selv om det er knyttet forhøyet selvmordsfare til enkelte psykiske lidelser.

Les mer: Etterlattes erfaringer ved selvmord hos unge menn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Psykisk helse og førerkort

eldre par som kjører bil
Trafikksikkerhetsrisiko er et overordnet prinsipp for om man får lov til å kjøre bil. Ill.foto: Colourbox.

Førerkortveilederen har en egen seksjon om psykiske lidelser. Der er det ett krav som er overordnet.

Helsekrav er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende atferd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Dette hovedkravet må være oppfylt for at man skal kunne få rett til å kjøre bil ved psykiske lidelser og svekkelser. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander. Dette gjelder for eksempel psykoser, schizofreni, maniske episoder, personlighetsforstyrrelser, hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD), autismespekterlidelser, utviklingsforstyrrelser og personer som er dømt til tvunget psykisk helsevern.

Det må utvises spesiell vaktsomhet hvis sjåføren blir vurdert som suicidal.

Dersom den utløsende faktoren for psykoser har vært alkohol, legemidler eller andre rusmidler, må det dokumenteres ved prøver at vedkommende er avholdende fra den utløsende årsak i observasjonsperioden.

Når det gjelder bilkjøring og demens, har Nasjonalforeningen for folkehelsen en grei oversikt.

Les mer: Førerkortveilederen (Helsedirektoratet)

Relevante søkeord: psykiske lidelser, sertifikat, førerkort, bilkjøring, psykisk helse, demens, legemidler, medisiner

Bedre omsorg, færre selvmord? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hender fulle av piller
Overdose med legemidler er en vanlig metode blant kvinner. Ill.foto: Colourbox.

Arbeidet med å forebygge selvmord i psykisk helsevern i dag handler mer om å implementere formelle og instrumentelle prosedyrer enn å legge til rette for best mulig omsorg for pasientene.

Av Julia Hagen, Heidi Hjelmeland, Kristin Espeland og Birthe Loa Knizek

Mange tar sitt eget liv eller gjør selvmordsforsøk mens de er innlagt i psykiatriske døgnavdelinger. Legger vi for liten vekt på å gi god omsorg til selvmordsutsatte pasienter?

I november 2017 publiserte Helsedirektoratet et læringsnotat fra direktoratets meldeordning hvor det fremkom at de i 2015 og 2016 mottok 283 meldinger om selvmord fra spesialisthelsetjenesten. 58 av selvmordene skjedde under innleggelse i psykiatrisk døgnenhet. Læringsnotatet peker på svikt i beskyttelsestiltak (f.eks. at pasienten hadde tilgang på legemidler og farlige gjenstander), mangler i forbindelse med selvmordsrisikovurdering (f.eks. manglende utført og dokumentert selvmordsrisikovurdering eller manglende oppfølging i etterkant av vurderingen) samt ressursproblemer (f.eks. mangel på lege/psykolog og personell med helsefaglig utdanning som kjenner pasienten).

Vi savner mer oppmerksomhet omkring kvaliteten ved den omsorgen som ytes til selvmordstruede pasienter.

Les mer: Bedre omsorg, færre selvmord? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Unge med selvmordsforsøk har svært forkortet levetid (Dagens Medisin)

Fortvilet ung mann
Unge menn som har prøvd å ta livet sitt, dør ofte av andre årsaker, men lever likevel mye kortere enn andre. Ill.foto: Colourbox.

Unge menn som har ett selvmordsforsøk bak seg har 18 år kortere forventet levetid enn den øvrige befolkningen. De dør som oftest av andre årsaker enn selvmord.

Av Mari Rian Hanger

Det viser en ny studie fra Karolinska Institutet og Umeå Universitet som publiseres i Acta Psychiatrica Scandinavia.

– Selvmord er selvsagt vanlig i denne utsatte pasientgruppen, men en fordypet analyse viser at overdødeligheten for en stor del kommer av ikke-psykiatriske sykdommer, sier Jussi Jokinen, psykiater og professor ved Umeå Universitet, til ki.se.

Lever 18 år kortere

Forskerne har fulgt over 185.000 personer som i perioden 1970-2010 ble lagt inn for selvmordsforsøk eller selvskading. Studien viser at 20-årige menn som har gjort ett selvmordsforsøk, har 18 år kortere forventet levetid enn den øvrige befolkningen. 20-årige kvinner med selvmordsforsøk har 11 år kortere levetid.

Les mer: Unge med selvmordsforsøk har svært forkortet levetid (Dagens Medisin)

Selvmordsrisikoen redusert med en firedel på én generasjon (FHI)

renneløkke, galge
Hengning er en vanlig selvmordsmetode blant menn. Ill.foto: Colourbox.

I 2016 tok 614 nordmenn sitt eget liv, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet. Antall selvmord er nå 12,0 per 100 000 innbyggere, mot 16,4 i 1990, det vil si at antallet er redusert med en firedel.

– Mesteparten av nedgangen siden 1990 skyldes en reduksjon i antall selvmord hos menn. Forskjellen mellom kjønnene er dermed blitt mindre, sier overlege Christian Lycke Ellingsen ved Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet. Se alle de nye 2016-tallene i Dødsårsaksregjsterets statistikkbank.

Over dobbelt så mange menn som kvinner

De nye tallene viser at det i 2016 ble registrert 614 selvmord i Norge: 418 hos menn og 196 hos kvinner. Over halvparten (57 prosent) av dem som tok sitt eget liv var i aldersgruppen 30–59 år. Det var like mange selvmord blant dem som var over som under 47 år (median alder). I aldersgruppa under 20 år var det 35 selvmord; 5,7 prosent eller ett av 17 selvmord skjedde blant tenåringer. For å kunne sammenligne selvmordshyppigheten over tid eller mellom ulike befolkninger tar man hensyn til folketallet og beregner en selvmordsrate: antall selvmord per 100 000 mennesker. I 2016 var den 12,0 for begge kjønn samlet, 16,5 hos menn og 7,7 hos kvinner (aldersjustert).

– Selv om antallet selvmord var noe høyere i 2015 og 2016 enn foregående år, så kan vi ikke si at dette innebærer en signifikant økning i selvmordsraten. Det vil alltid være noe variasjon fra år til år, og det vi ser er fremdeles innenfor de svingningene vi kan forvente, sier Lycke Ellingsen. Artikkelen fortsetter nedenfor grafen. Prikkene viser selvmordsraten hvert år. Den blå streken er en utjevnet trendlinje med usikkerhetsintervall. Det var en stor økning i selvmordsratene fra slutten av 1960-tallet, da ratene var lavere enn i dag.  Denne økningen varte frem til slutten av 1980-årene. Fra 1990 har det vært en nedgang i selvmordsraten for menn fra 25 til 16 per 100 000, hos kvinner fra 9 til rundt 7. For kvinner skjedde reduksjonen frem til omtrent 1995, mens raten etter det har vært ganske konstant. Hos menn fortsatte nedgangen omtrent ti år til, for så å flate ut de siste årene.

– Selvmord har mange og sammensatte årsaker, og det er vanskelig å peke på en enkelt grunn til nedgangen, understreker overlegen.

– I 1990 var det nesten tre ganger så mange selvmord hos menn som hos kvinner, mens forholdet nå er nær to til én, sier Christian Lycke Ellingsen. Det er mindre kjønnsforskjeller i Norge enn i mange andre land i Europa. I EU er selvmordsraten lavere for kvinner (5,1) og høyere for menn (17,8) enn i Norge. Gjennomsnittet for de siste ti årene i Norge var 11,5 selvmord per 100 000 mennesker for begge kjønn samlet. Ifølge EUs statistikkontor (Eurostat) var den gjennomsnittlige selvmordsraten i EU for årene 2006–2014 svært nær det vi har sett i Norge: 11,7 per 100 000.

Les mer: Selvmordsrisikoen redusert med en firedel på én generasjon (FHI)

Kan vi forutsi selvmord? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

eldre mann med revolver i senga
Forfatterne mener kortere tid før oppfølging vil gjøre det mulig å si mer om hvem som vil ta eget liv. Ill.foto: Colourbox

Flere hevder at det ikke er mulig å forutsi selvmord og at selvmordsrisikovurderinger kan være skadelige. Vi er uenige i disse påstandene.

Øivind Ekeberg, Erlend Hem

I 2008 kom Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Det var en milepæl i det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge. Retningslinjene er imidlertid blitt kritisert bl.a. fordi noen mener at selvmordsrisikovurderinger ikke er nyttige og at de kan være til skade. Det påstås også at det ikke er mulig å forutsi et selvmord, selv ikke blant mennesker med høy risiko, og at dette er vist i flere studier. Slike påstander kan skape usikkerhet om hva klinikere bør gjøre.

Helsedirektoratet hevdet nylig at «selvmord ikke kan predikeres på individnivå». Et slikt synspunkt er for kategorisk og unyansert. Hovedproblemet er at det ikke skilles mellom vurdering av selvmordsfare på kort og lang sikt. Det er naturligvis riktig at man ikke kan forutse hvem som kommer til å ta livet sitt langt frem i tid. Men det er mulig dersom tidshorisonten er opptil noen dager, selv om også det kan være vanskelig. I en fersk metaanalyse av 37 studier var gjennomsnittlig oppfølgingsperiode mer enn fem år. Det sier seg selv at man ikke kan forvente særlig presisjon over så lang tid, bl.a. fordi man ikke vet hvordan pasientens tilstand forandrer seg spontant, hvordan behandling har virket, og hvilke livshendelser som kan finne sted etter at man gjorde vurderingen av selvmordsfare.

Les hele kronikken her: Kan vi forutsi selvmord? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: