Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Selvmord og selvskade

Suicidale pasienter med personlighetsforstyrrelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kvinne som viser stopptegn
Bruken av betegnelsen «kronisk suicidal» bør stoppes. Ill.foto: Colourbox.

En del pasienter som innleggende lege vurderer som akutt suicidale, blir nektet innleggelse i psykiatrisk avdeling eller skrevet ut etter kort tid. Begrunnelsen er gjerne at mottagende lege mener pasienten er «kronisk suicidal» og vil bli dårligere av innleggelse.

Av Øivind Ekeberg, Elfrida Hartveit Kvarstein, Øyvind Urnes, Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs og Erlend Hem

Pasienter som omtales som «kronisk suicidale», har ofte diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Dette er den eneste diagnosen hvor selvskading og selvmordsatferd er diagnostiske kriterier.

Pasienter med denne diagnosen har grunnleggende vansker med å regulere følelser og impulser og med å danne og opprettholde tillitsfulle relasjoner. Reaksjonsmåtene kan være brå, intense og unyanserte, og kan innebære drastisk atferd, konflikter og misforståelser.

Vi mener imidlertid at betegnelsen «kronisk suicidal» ikke bør brukes, fordi uttrykket ikke skiller mellom tanker og planer på den ene siden og risikofylt forberedelse og selvmordsforsøk på den andre.

Les mer: Suicidale pasienter med personlighetsforstyrrelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Her er de beste rådene for å forebygge selvmord og selvskading

ung mann som har skåret over en pulsåre.
Psykologer og psykiatere møter ofte destruktive handlinger. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse, og har bygget opp en stor samling av retningslinjer for behandling av psykiske lidelser. I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å forebygge selvmord og selvskading.

Hovedvekten er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. For tiden arbeides det med flere retningslinjer innen psykisk helsefeltet, og alle sammen er å finne på Helsebibliotekets nettsider.

Selvmord

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for selvmordsforebygging på skandinaviske språk og engelsk. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern ble utgitt av Helsedirektoratet i 2008. Hvis du vil gå litt i dybden om hva retningslinjene bygger på, bør du ta en titt på Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging sine sider. Der finner du også grunnlagsdokumentene for utarbeidelsen av de norske retningslinjene.

I 2012 ble et nummer av tidsskriftet Suicidologi viet til erfaringene med implementeringen av retningslinjene.

Selvskading

For behandling av selvskading har vi ikke i dag noen nasjonale retningslinjer i Norge, men det har vært tatt initiativ fra Helsedirektoratet for en handlingsplan. I Storbritannia finnes det en retningslinje for selvskading fra 2004 (oppdatert 2013), og selvskading er et prioritert område for kvalitetsforbedring. Selvskading forekommer ganske ofte, og Socialstyrelsen i Sverige skrev i 2012 at flere unge menn behandles for selvskading enn for vold.

Oppslagsverket UpToDate har en egen artikkel om selvskading, og BestPractice en egen artikkel på håndtering av selvmordsrisiko. I Legevakthåndboken er det en kort artikkel.

Finnes det andre gode kilder om selvskading, og helst på norsk? Mehlum og Hoelseth gir i en oversiktsartikkel i Tidsskrift for den norske legeforening konkrete anbefalinger om hva helsepersonell bør gjøre i forhold til pasienter som skader seg selv. De går også gjennom forskning på området.

Finn Skårderuds refleksjoner om selvskade i Tidsskriftet kan være til hjelp for å forstå fenomenet bedre.

Aktuelle lenker:

Relevante søkeord: selvskading, selvmord, forebygging, retningslinjer

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 07.04.2015. 

Barn som pårørende etter selvmords­forsøk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

deprimert barn som slår en murvegg
Det finnes nesten ingen forskning på tiltak for barn av foreldre som har forsøkt å ta sitt eget liv. Ill.foto: Colourbox.

Det er et paradoks at det i årtier er dokumentert at selvmordsforsøk har skadevirkninger for barn som pårørende, men i forsvinnende liten grad finnes litteratur om intervensjoner. Da må klinikere basere seg på kjent utviklingspsykologisk kunnskap, og sørge for et godt samarbeid mellom alle instansene som er involvert i slike saker.

Av Tine K. Grimholt, Ingeborg Lunde og Kristin Frisch Moe

Som behandlere i psykisk helsevern for barn og unge har vi møtt flere barn som har opplevd at én av foreldrene har forsøkt å ta sitt eget liv. Noen ganger har barna vært direkte eksponert for foreldres gjentatte selvmordstrusler og selvmordsforsøk, og slik sett levd med en konstant trussel om at forelderen én dag vil lykkes med å ta livet sitt. Vi foretok en systematisk litteraturgjennomgang og fant tilnærmet ingen forskningsbasert kunnskap om intervensjoner for barn som pårørende ved selvmordsforsøk (Lunde, Myhre Reigstad, Frisch Moe, & Grimholt, 2018).

I dette bidraget retter vi søkelyset mot en gruppe «usynlige» barn som står i fare for alvorlig skjevutvikling. Hva kan vi gjøre for hindre at disse barna selv utvikler selvmordsatferd og andre vansker? I utviklingspsykologisk teori har vi funnet støtte til hvordan vi kan møte disse barna, og vil her dele våre erfaringer fra behandlingen av dem.  Først gir vi en oppdatert oversikt over kunnskapen som eksisterer om selvmordsforsøk og følger for barn som pårørende. Deretter vil vårt møte med «Eline» illustrere hvordan utviklingspsykologiske perspektiver inspirerer våre intervensjoner og kan bidra til at hjelpeinstansene får et samlende perspektiv på hvordan vi sammen kan møte og jobbe med disse barna.

Utviklingspsykologien betoner betydningen av samspillet mellom foreldre og barn for barnets utvikling, og vår erfaring er at oppmerksomhet på foreldrefunksjonen er spesielt viktig i disse sakene.

Les mer: Barn som pårørende etter selvmords­forsøk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Selvmord: Terapiens bakrom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykolog og pasient i samtale
Både pasientenes og terapeutenes erfaringer ble utforsket i denne studien. Ill.foto: Colourbox.

Når terapeuter blir redde for selvmord og for ikke å gjøre korrekte selvmordsrisikovurderinger, kan de miste evnen til å lytte til pasientens særegne fortelling.

Av Kristin Østlie

Hvordan påvirker pasientenes tanker om selvmord, og faren for selvmord, terapiprosesser? Og hva er det som gjør at det i noen terapier kommer endringsprosesser i gang selv om pasienten i utgangspunktet kjenner at livet er håpløst, mens andre terapier stagnerer? Som rådgiver i selvmordsforebyggende fant jeg ikke disse grunnleggende spørsmålene tematisert i forskningslitteraturen på suicidologi og psykoterapi – dermed ble en studie etablert (Østlie, 2018). Jeg rekrutterte pasienter til studien mens de var innlagt ved en psykiatrisk avdeling, og fulgte dem i ett år etter utskriving. Både pasientens og deres terapeuters erfaringer ble utforsket gjennom kvalitative intervjuer, som ga tilgang på det «personlige bakrommet» til terapien, både pasientens og terapeutens.

Les mer: Terapiens bakrom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Hold deg oppdatert med Helsebibliotekets tidsskrifter om selvmord og selvmordsforebygging

Ung mann med selvmordstanker
Helsebiblioteket har oversikt over tidsskrifter om selvmordsforebygging. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket gir tilgang til tre tidsskrifter om selvmord og forebygging. 

Innen fagområdet selvmord og selvmordsforebygging finner du et par sentrale engelskspråklige, samt et viktig norsk tidsskrift. For eksempel:

Du finner disse tidsskriftene ved at du går inn på Helsebibliotekets psykisk helse-sider, og deretter velger Selvmord og selvskade, og til slutt Tidsskrifter. Du må logge inn på Helsebiblioteket først for å lese disse tidsskriftene (unntatt Suicidologi som er åpent for alle).

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets tidsskrifter om selvmord og selvskading

 

Essay: Bortenfor dødsdriften (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung mann som har skåret over en pulsåre.
Psykologer møter ofte destruktive handlinger. Ill.foto: Colourbox.

Når dagens psykoanalytikere søker å forstå destruktiv atferd, legger de mer vekt på pasientens relasjonelle erfaringer enn biologiske, medfødte drifter. Kan Freuds dødsdrift forkastes en gang for alle?

Av Kari Høydahl

Petter forsøkte jevnlig å ta livet sitt. Når han fortalte om dette i behandlingen, uttrykte han tydelig skadefryd over hva han utsatte sine næreste for av skrekk og angst. Han ville straffe faren og moren ved nesten å ta livet sitt. Men han ville ikke fullbyrde selvmordet. Han holdt seg i live, men spilte russisk rullett med livet sitt. Foreldrene hadde ødelagt ham, og de skulle svi for det. Situasjonen virket fastlåst, Petter var i ferd med helt å ødelegge sitt liv. Han risikerte å miste sitt liv i utageringen overfor foreldrene, og all hans energi gikk til dette.

Destruktivitet ødelegger. Den destruktiviteten som opptar oss, er den som virker ødeleggende på det som betyr noe for oss. Begrepet destruktivitet har altså en moralsk kjerne. «Destruktivitet» er derfor ikke først og fremst et psykologisk begrep. Ikke desto mindre interesserer det destruktive oss som psykologer. Vi møter den overalt – i pasienter med spiseforstyrrelser, hos dem som skader seg selv, i familier med omsorgssvikt, i stoff- og alkoholmisbruk. Vi finner neppe enkle, oversiktlige eller endegyldige svar på hvorfor noen handler på måter som blir ødeleggende for dem og deres nærmeste. Til det er menneskelig destruktivitet for mangfoldig, og situasjonene den opptrer i, altfor ulike.

Les mer: Bortenfor dødsdriften (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kronikk: Hvorfor går ikke selvmordsraten ned i Norge? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

krasjet bil
De fleste selvmord og selvmordsforsøk skjer utenfor helsevesenet. Ill.foto: Colourbox

Selvmordsraten har ikke gått ned i Norge på 20 år til tross for flere handlingsplaner, økt kompetanse og bedre behandling. De fleste selvmord skjer blant mennesker som ikke er i psykiatrisk behandling, og samfunnsmessige forhold er en hovedårsak til at raten ikke blir lavere.

Av Øivind Ekeberg og Erlend Hem

Da Norge fikk et nasjonalt program for å forebygge selvmord i 1993, var vi det andre landet i verden etter Finland. To år etter kom den første handlingsplanen mot selvmord. I 2008 kom retningslinjer for å forebygge selvmord i psykisk helsevern, og i 2014 den hittil siste handlingsplan mot selvmord og selvskading. Nylig vedtok Stortinget å utarbeide en ny handlingsplan. Trass i disse tiltakene har selvmordsraten stort sett vært uendret i Norge fra 1995 til 2015. I samme periode har det vært en betydelig nedgang i Danmark, mens utviklingen i Norge og Sverige har vært ganske lik. Vi har altså i 20 år hatt målrettede programmer for å redusere selvmordsratene – tilsynelatende til liten nytte.

Les mer: Hvorfor går ikke selvmordsraten ned i Norge? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Debatt: Er psykisk helse og rusbehandling i krise? (Dagens Medisin)

Kvinnelig psykolog med mannlig pasent
Mange er skeptiske til kvaliteten i psykisk helsevern. Ill.foto: Colourbox.

Det er viktig å nyansere debatten om tilstanden i psykisk helsevern og rusbehandling blant både fagfolk og brukerorganisasjoner.

Av Lars Lien og Anne-Grethe Terjesen

Det har de siste årene vært et omfattende fokus på psykisk helse, og flere kritikkverdige forhold har kommet frem. Blant annet har VG avslørt bruk av tvang og manglende dokumentasjon. Helsetilsynet har på sin side gjennomført tilsyn tilknyttet de mest alvorlig syke pasientene og finner avvik både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

De siste månedene har dystre selvmordstall blitt dokumentert. Over 50 prosent av dem som har begått selvmord, har vært i kontakt med psykisk helsevern. NRK har fortalt historier om mennesker som tar sitt eget liv også mens de er i behandling. Og stadig kommer stemmer fra brukere og pårørende som forteller hjerteskjærende om hvordan de har opplevd behandlingen innenfor det psykiske helsefeltet.

Les artikkelen her: Er psykisk helse og rusbehandling i krise? (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: