Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Skåringsverktøy

Oppslagsverket Dynamed gratis tilgjengelig i Norge ut året

skjermdump
Søkefeltet dominerer startbildet i Dynamed.

Det store engelskspråklige medisinske oppslagsverket Dynamed er gratis tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse ut året. Dynamed gjør dette i håp om å komme inn på det norske markedet.

Dynamed er en konkurrent til UpToDate og BMJ Best Practice. Oppslagsverket har en omfattende dekning av psykiatri.

Konsist

Dynamed har korte, oversiktlige tekster, så det er ganske raskt å navigere i. Søkefeltet dominerer startsiden.

Søkehjelp

Oppslagsverket gir deg hjelp til å søke riktig. Når du for eksempel begynner å skrive inn depression, får du forslag om depresjon hos barn, hos eldre, alvorlig depresjon, fødselsdepresjon. Dette kan være til hjelp for å finne det du er ute etter raskt. Har du trykket Enter i søkefeltet, får du valg mellom å gå direkte til en artikkel med søkeordene i tittelfeltet eller å gjøre et generelt søk på ordene du har skrevet inn.

Bilder

Dynamed har en masse illustrasjoner. Søker du for eksempel på anxiety disorder, får du se PET-scan-bilder av hjernen til en person med tvangslidelse. Bildene kan være mer nyttige for somatiske sykdommer som hudlidelser eller brannskader, for eksempel.

Legemidler

Dynamed har informasjon om de enkelte legemidlene (virkestoffene), med avsnitt blant annet om dosering for voksne og barn, indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjoner. Søker du for eksempel på SSRI, får du en liste over forskjellige SSRI-er. Preparatnavn finnes for USA, Canada, Storbritannia og Australia.

Skåringsverktøy og kalkulatorer

Dynamed har skåringsverktøy lett tilgjengelig for de enkelte tilstandene. Søker du for eksempel på depression, har du tilgang til flere skåringsverktøy.

Oppslagsverket har generelle medisinske kalkulatorer, statistikkalkulatorer, mattekalkulator og beslutningsstøtteverktøy (beslutningstrær, algoritmer). Som en kuriositet kan nevnes at de også har en amortiseringskalkulator for studielån (hvor mye må man betale tilbake per år eller måned, gitt en viss lånesum og rente).

Blant kalkulatorene finner du også en liste over forkortelser med forklaringer.

Aktuell lenke:

http://www.dynamed.com/

Kalkulatorer i Dynamed

Aktuelle søkeord: oppslagsverk, skåringsverktøy, kalkulatorer, dynamed

 

 

 

Egen ressurssamling for deg som arbeider med schizofreni og psykose

Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Helsebiblioteket gir en strukturert innføring i vanskelige psykologiske og psykiatriske emner. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

 

Klikk deg inn på schizofreni og psykose – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og mange andre ressurser for deg som jobber med pasienter med schizofreni eller psykose.

schizofreni og psykose finner du blant annet Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser og en rekke andre retningslinjer.

Blant skåringsverktøyene finner du:

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 25. april 2016

Kartleggingsverktøy for rus som mobil-app

skjermdump av appen
Kjente og mye brukte kartleggingsverktøy har blitt samlet i en app.

Skåringsverktøyene AUDIT, AUDIT-C, DUDIT, TWEAK, CAGE og SCL-10 har blitt utgitt som én mobil-app av Snakk om rus.

AUDIT (Alcohol Use Disorder Identification Test) er et mye brukt kartleggingsverktøy for alkoholbruk, AUDIT-C er kortversjonen av AUDIT. DUDIT måler andre rusmidler enn alkohol. TWEAK måler bruk av alkohol hos gravide. CAGE (Cut down Annoyed Guilty og Eye opener) er et kartleggingsverktøy for alkohol med litt andre spørsmål enn AUDIT. SCL-10 (Symptom Checklist) er et spørreskjema med ti spørsmål om opplevd angst og psykisk stress.

Appen finnes for Iphone og Android-telefoner. Iphone-appen lastes ned fra Appstore, mens Android-appen lastes ned fra Google Play.

De samme verktøyene kan også fylles ut på PC. Du finner lenker til dem og flere verktøy på Helsebibliotekets sider for skåringsverktøy innen rus og avhengighet.

Skåringsverktøy ved demens – så god er presisjonen (J Am Ger Soc)

Det finnes flere verktøy med høy presisjon for å avdekke depresjon ved demens. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Journal of the American Geriatric Society publiserte nylig en systematisk oversikt og meta-analyse om den diagnostiske presisjonen til en rekke skåringsverktøy for hjemmeboende eldre voksne med demens.

Formålet med studien var å sammenlikne den diagnostiske presisjonen diagnostiske verktøy med standard kriterier hos dagpasienter med demens.

Metode

Systematisk oversikt og meta-analyse av studier av eldre dagpasienter med demens.
Studien omfattet 3035 eldre dagpasienter med demens deltok. Prevalens av alvorlig depresjon og diagnostisk nøyaktighetsmål inkludert sensitivitet, spesifisitet og sannsynlighet.

Resultater

20 studier ble inkludert i en kvalitativ syntese og 15 i metaanalyse. Skåringsverktøy som ble brukt, var Montgomery Asberg Depression Rating Scale, Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD), Geriatric Depression Scale (GDS), Center for Epidemiologic Studies Depression Scale (CES-D), Hamilton Depression Rating Scale (HDRS), Single Question, Nijmegen Observer-Rated Depression Scale, samt Even Briefer Assessment Scale-Depression. Prevalensen av depresjon hos personer med demens var 30,3 % (95% CI = 22.1-38.5). Gjennomsnittsalder var 75,2 (95% CI = 71.7-78.7), og gjennomsnitts MMS-score var mellom 11,2 og 24.

Konklusjon

Det er mange validerte verktøy for avdekking av depresjon hos personer med demens. Verktøy som inkluderer et legeintervju med pasienten, CSDD og HDRS, har høyere sensitivitet, noe som sikrer færre falske negative.

Les omtale av studien hos PubMed

Sjekkliste for psykiske lidelser har god kvalitet (FHI)

Andelen av psykologer som benytter tester er størst blant 30–39-åringer. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
SCL-90 beskriver symptomnivå generelt og for enkeltlidelser som angst og depresjon. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

I psykisk helsevern benyttes ofte en sjekkliste med 90 spørsmål for å kartlegge symptomer på psykiske lidelser. Den norske utgaven av dette verktøyet, «Symptom Checklist-90-R», har god kvalitet og er godt tilrettelagt for bruk i Norge.

Det viser en vurdering fra Folkehelseinstituttet. Symptom Checklist-90-R (SCL-90-R) inneholder 90 spørsmål om symptomer på psykiske lidelser. Personen selv angir i hvor stor grad symptomene er til stede. Helsepersonell analyserer så personens svar.

Resultatene fra en SCL-90-R-undersøkelse kan deles inn i skalaer som beskriver symptomnivå generelt eller i skalaer knyttet til psykiske lidelser eller problemområder, for eksempel symptomer på depresjon eller ofte å føle angst i møte med andre mennesker.

Godt validert skjema

En gruppe gikk gjennom resultater fra 28 norske studier som hadde brukt skjemaet på personer både med og uten kjente psykiske lidelser og pasienter som var i behandling innen psykisk helsevern. De fant at skjemaet har god kvalitet og konkluderer med at: Den norske utgaven av Symptom Checklist-90-R (SCL-90-R) er et godt validert skjema for kartlegging av symptomer på psykiske lidelser.

– Skjemaet er godt tilrettelagt for bruk i Norge og denne vurderingen gjør oss tryggere på at symptomer som avdekkes ved bruk av SCL-90-R, gir et godt bilde på personens symptomnivå, sier seniorrådgiver Johan Siqveland ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Les mer: Sjekkliste for psykiske lidelser har god kvalitet (FHI)

Hvordan skille rus og psykopatologi? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Skåringsverktøyet PRISM kan fylles ut digitalt. Ill.foto: Colourbox.
Skåringsverktøyet PRISM kan fylles ut digitalt. Ill.foto: Colourbox.

Diagnoseintervjuet PRISM, som er elektronisk tilgjengelig på norsk, kan bidra til å avgjøre om det er rus eller psykiske lidelser som best forklarer pasientens plager.

Av Frøy Lode Wiig 

I det nyeste nummeret av Tidsskrift for Norsk psykologforening presenterer flere forskere tilknyttet Kompetansetjenesten ROP diagnoseintervjuet PRISM, som nå er tilgjengelig i elektronisk versjon på norsk.  Eline Borger Rognli, Tore Willy Lie, Lars Linderoth, Jørgen G. Bramness (alle tilknyttet Kompetansetjenesten ROP), ROP-leder Lars Lien og ROP-forskningsleder Anne Signe Landheim, samt Peter Krajci fra Oslo universitetssykehus har skrevet fagessayet. Målet med essayet er å beskrive PRISM-intervjuet med et praktisk og klinisk fokus.

Les mer: Hvordan skille rus og psykopatologi? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Les mer om diagnoseintervjuet PRISM

Vurdering av affektintegrasjon med Affektbevissthetsintervju for barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ill.foto: biffspandex, iStockphoto
Intervjuet skal fange opp hvordan barn forstår, tenker om og uttrykker affekterfaringer. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

Affektbevissthetsintervju kan være et nyttig verktøy i utredning og terapeutisk arbeid med barn fra 11 års alder. Artikkelen presenterer en tidligere publisert empirisk utprøving av ABI med barn for norske lesere.

Av Eva Taarvig, Ole André Solbakken, Bjørg Grova og Jon T. Monsen

Affektintegrasjon er et sentralt aspekt ved psykisk helse (Monsen, Eilertsen, Melgard og Odegard, 1996; Solbakken, Hansen og Monsen, 2011b). Begrepet affektintegrasjon omhandler den funksjonelle integrasjonen av kognisjon, affekt og atferd og viser til graden av adaptiv funksjon i et individs affektive prosesser.

Disse prosessene er sentrale i en rekke ulike perspektiver på psykiske vansker hos barn og unge (Cicchetti, Ackerman og Izard, 1995; Kendall, 2012; Schniering og Rapee, 2004). Affektintegrasjon er operasjonalisert gjennom affektbevissthetsbegrepet som individets evne til bevisst å oppfatte, tolerere, reflektere over og gi hensiktsmessige utrykk for grunnleggende affekterfaringer (Monsen et al., 1996; Solbakken, O.A., Hansen, R.S., Havik, O.E. og Monsen, J.T., 2011a).

For å undersøke affektbevissthet systematisk er det utviklet et intervju, kalt ABI (Affektbevissthetsintervju), til bruk for voksne med og uten psykiske forstyrrelser (Monsen et al., 1996). I tillegg er det utviklet separate skåringsskalaer. Informasjonen som fremkommer gjennom denne metoden, benyttes blant annet i planlegging og vurdering av psykoterapi (Monsen et al., 1996; Solbakken et al., 2011a). Så vidt vi vet, finnes det ikke noen tilsvarende systematisk metode for å undersøke affektintegrasjon hos barn.

Som erfarne klinikere spurte vi oss derfor om affektbevissthetsbegrepet og korresponderende kartleggingsverktøy kunne være nyttig også i terapeutisk arbeid med barn. Vi forventet at AB-skårer korrelerer positivt med verbal IQ, men ikke var systematisk relatert til generell og utførings-IQ Denne spørsmålsstillingen var utgangspunktet for studien vi gjengir i denne artikkelen. Den gjeldende studien ble nylig publisert i et internasjonalt tidsskrift (Taarvig, Solbakken, Grova og Monsen, 2015).

Les mer: Vurdering av affektintegrasjon med Affektbevissthetsintervju for barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Egen ressurssamling for psykisk helsearbeid

Psykiske lidelser etter hjerneslag blir ofte oversett. Foto: iStockphoto
På Helsebiblioteket finner du skåringsverktøy som brukes mye. Ill.foto: iStockphoto

Klikk deg inn på psykisk helsearbeid-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som driver med psykisk helsearbeid. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Psykisk helsearbeid-sidene tar opp temaer som er mer generelle enn sidene for diagnosegrupper (angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser osv.). De kan være aktuelle for flere yrkesgrupper, fra helsesøstre og familierådgivere til miljøarbeidere og psykiatere.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer når de finnes:

Der det mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for psykisk helsearbeid finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad. Her er noen eksempler:

Tidsskrifter

Det finnes mange spesialtidsskrifter om psykisk helsearbeid. Oversikten over tidsskrifter om psykisk helsarbeid omfatter over 20 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk som også har relevant innhold.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: psykisk helsearbeid, familierådgiving, sosialt arbeid, psykososiale tiltak, botilbud, forebygging, skolepsykologi, helsesøster.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: