Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Skåringsverktøy

Nytt spørreskjema for pasientopplevelser ved alderspsykiatriske avdelinger

sykepleier som snakker med sengeliggende eldre pasient
Skjemaet ble utviklet fordi det ikke fantes gode spørreskjemaer for denne gruppen fra før. Ill.foto: Mostphotos.

Akershus universitetssykehus (Ahus) har utviklet et spørreskjema for pasienters opplevelser ved opphold i alderspsykiatriske avdelinger.

Bakgrunnen var at ledelse og ansatte ved alderspsykiatrisk døgnavdeling ønsket å utvikle et pålitelig intervjuskjema, da de eksisterende skjemaene ikke fungerte godt for målgruppen. Ved litteratursøk fant de ikke noe skjema for pasienterfaringer ved alderspsykiatriske avdelinger.

Avdelingen valgte derfor å utvikle et eget skjema for pasienter ved alderspsykiatriske avdelinger. De utviklet et spørreskjema på bakgrunn av litteraturgjennomgang, erfaringene fra utprøvingen av de to eksisterende skjemaene for voksne, diskusjoner i en referansegruppe, samt kunnskap og egne erfaringer med utvikling av spørreskjema/intervjuskjema.

Skjemaet er utviklet av Ingrid Kyte Fjellestad i samarbeid med Torleif Ruud, begge ved Akershus universitetssykehus. Det er gjort tilgjengelig med Creative Commons lisens (lenke nederst på skjemaet) og kan brukes fritt så lenge utvikleren krediteres, at skjemaet ikke distribueres i endret form, og at det ikke brukes kommersielt.

Se skjemaet Pasienters erfaringer fra psykiatriske døgnavdelinger for eldre (PDF)

Les mer: Rapport om utviklingen av skjemaet

 

Nytt verktøy for å utrede patologiske personlighetstrekk (ROP)

ung kvinne med flere ansiktsuttrykk
Verktøyet kan ikke brukes alene for å stille diagnose. Ill.foto: Colourbox.

Selvrapporteringsskjemaet PID5BF+ M måler de 6 trekkdomenene i DSM-5 AMPD og ICD-11.

Av Tore Willy Lie

The Personality Inventory for DSM-5 and ICD-11 – Brief Form Modified (PID5BF+ M) er i praksis en kortversjon (36 utsagn) av originalen Personality Inventory for DSM-5 (PID-5) (American Psychiatric Association) med 220 utsagn. Verktøyet er en modifisert utgave av et annet verktøy med nesten helt likt navn, PID5BF+ av Kerber et al, 2019. PID-5 ble oversatt til norsk i 2014 av Øyvind Urnes, Geir Pedersen, Merete Johansen, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg, og Elfrida H. Kvarstein.

Oversettelsen ble brukt i en norsk studie om en kortversjon av PID-5 (Thimm, Jordan & Bach, 2016).  Last ned gratis: PID5BF+ M (PDF)

Trekkdomenene i PID5BF+ M er negativ affektivitet, distansering, antagonisme, disinhibisjon, anankasti og psykotisisme – og er dermed egnet til utredning av de seks domenene kombinert fra DSM-5 AMPD og ICD-11. Verktøyet kan være nyttig i forbindelse med henvisning til spesialisthelsetjenesten, tidlig i en utredning (basis pakkeforløp) eller i forbindelse med å tilpasse behandling med tanke på aktuelle trekkfasetter. Det kan også være at kommunalt ansatte med kompetanse på personlighetsproblematikk kan ha nytte av PID5PF+ M i oppfølgingen de gir. For eksempel for å utforske og få en bedre forståelse av selv- og interpersonlig fungering, som kan være av betydning for å gi mer tilpasset oppfølging. Se også: Crosswalk ICD-10 PF-kategorier og ICD-11 trekkdomener (Bach & First, 2018) Samtidig er det viktig å være klar over at selvrapporteringsskjemaer kan ha sine begrensninger (se for eksempel Oltmanns & Turkheimer, 2006). Flere faktorer kan spille inn under utfyllingen. I en utredning er det derfor nødvendig å innhente informasjon fra andre kilder, blant annet komparentopplysninger, observasjoner og diagnostisk intervju. Skal man gjøre diagnostikk av personlighetsforstyrrelser bør SCID-5-PF benyttes, i hvertfall inntil det foreligger et diagnotisk intervju for ICD-11. PID5BF+ M kan derfor ikke benyttes alene som grunnlag for å sette en personlighetsforstyrrelse-diagnose, men kan gi nyttige indikasjoner med tanke på videre utforsking av personlighetsproblematikk.

Les mer: Nytt verktøy for å utrede patologiske personlighetstrekk (ROP)

Selvhjelpsverktøy mot depresjon lagt ut gratis for alle (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Koronavirus
Koronaviruset er en viktig årsak til at iFightDepression nå legges ut åpent for alle. Ill.foto: Mostphotos.

Det forskningsbaserte selvhjelpsverktøyet iFightDepression er nå lagt ut åpent og gratis, og kan brukes uten veiledning fra behandler.

Av Kristin Mjåset Hjertø

– Når negative tanker aktiveres i hverdagslivet, kan man gå rett inn i programmet og skrive det inn med én gang. På den måten kan man jobbe med det som er vanskelig når det oppstår, istedenfor å måtte vente til man har samtale med sin behandler slik det er i ordinær behandling. Det gir en mer aktiv deltakelse i egen behandling, sier psykolog Hanne Sofie Wernø Nilsson.

Åpnet på grunn av korona

Sammen med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har hun jobbet med implementering av selvhjelpsverktøyet iFightDepression siden 2016, og har selv brukt det i behandling av pasienter ved Allmennpsykiatrisk poliklinikk ved Diakonhjemmet sykehus. Det er et gratis, nettbasert selvhjelpsverktøy for voksne og ungdommer med depresjonssymptomer. I utgangspunktet er det et veiledet selvhjelpsverktøy man kan få tilgang til via sin fastlege, psykolog eller andre helsearbeidere. Behandleren veileder da pasienten i bruken av verktøyet. På grunn av korona-situasjonen har NSSF nå åpnet for bruk uten veiledning. Dette for å nå ut til grupper som av ulike grunner ikke får helsehjelp, for eksempel på grunn av isolasjon eller avslag i helsetjenestene. Det betyr at verktøyet nå er tilgjengelig og gratis å bruke for alle.

– Verktøyet er nå gjort klart til å brukes som selvhjelpsverktøy uten veiledning fra fagperson, og det er gjort tydelig for brukerne hvilke muligheter og begrensninger det gir, sier Nilsson.

Les mer: Selvhjelpsverktøy mot depresjon lagt ut gratis for alle (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Norskspråklige tester for søvnvansker

eldre mann som sover på sofa med medisiner på salongbordet
Søvnløshet kan ha mange årsaker. Ill.foto: Colourbox.

Har du pasienter som er plaget med mareritt, søvnløshet eller søvnapné? Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser.

Det finnes mange skåringsverktøy på norsk for å utrede og behandle søvnvansker. Helsebiblioteket har laget en oversikt over og lenket til 35 av dem. Her er lenken til samtlige tester.

En rekke undertemaer er dekket:

  • Søvnvansker hos barn og unge
  • Døgnrytme
  • Insomni (søvnløshet)
  • Parasomnier (mareritt og annet)
  • Søvnighet

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet), PSQI (Pittsburgh Sleep Quality Index) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.

Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for søvnforstyrrelser

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, søvnvansker, søvnløshet, insomni, skåringsverktøy, tester

 

Her finner du tester for utviklingsforstyrrelser

barn som står i et vindu og ser ut
På Helsebiblioteket finner du blant annet tester for autismespektrumlidelser. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester  for utviklingsforstyrrelser. Her er de: Skåringsverktøy for utviklingsforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Innenfor dette fagområdet finner du blant annet tilstander som Downs syndrom og autismespekterforstyrrelser.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

I samlingen av verktøy finner du mye brukte tester, som:

RBUP har et prosjekt for å vurdere tester for barn, psyktestbarn.no. Der blir de psykometriske egenskapene til testene beskrevet.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere pasienter. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for utviklingsforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Psyktest barn

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 20.12.2015.

Relevante søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, autisme, autismespekter, Asperger, Downs syndrom, skåringsverktøy, tester

Tester for området «Kropp og sinn» hos Helsebiblioteket

Mediterende unge mennesker
Mange somatiske plager kan avhjelpes med en psykologisk tilnærming. Ill.foto: Colourbox.

Under overskriften «kropp og sinn» har Helsebiblioteket samlet skåringsverktøy for psykosomatikk, subjektive helseplager og andre temaer som kan ha både en somatisk og psykisk side.

Sidene og testene er fritt tilgjengelig for alle og inkluderer blant annet:

Skåringsverktøy kan gi en nyttig pekepinn, men skal brukes i tråd med instruksjonsmateriell for den enkelte test for ikke å gi et misvisende resultat. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy inkluderer norskspråklige verktøy som er fritt tilgjengelige på nettet.

Aktuelle lenker:

Tester for kropp og sinn hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 26.10.2015.

Samlet oversikt over skåringsverktøy for angstlidelser

Engstelig mann
Flere tester kan være til hjelp i å avdekke angstlidelser. Ill.foto: Colourbox.

Det fins en rekke skåringsverktøy for å avdekke og vurdere angst. Helsebiblioteket har samlet de testene som er gratis tilgjengelige på norsk.

Her er tester du kan bruke:

Du finner oversikt over alle tilgjengelige tester på Emnebibliotek for psykisk helse.

Det finnes norske vurderinger av egenskaper ved tester som brukes på barn. Disse finner du på www.psyktestbarn.no/

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for angst

Helsebibliotekets sider om angst

Psyktest Barn

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, tester, skåringsverktøy

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 18.06.2018.

Her finner du skåringsverktøy for ADHD-utredning

Klasserom med elever som rekker opp hånden
Rundt fem prosent av alle barn har ADHD, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, til bruk ved utredning og oppfølging av ADHD. Du finner lenker til verktøyene nederst i denne artikkelen.

Dersom du utreder en pasient for ADHD, kan testene vi har samlet for ADHD-området være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene på Helsebibliotekets sider.

Ved spørsmål om ADHD skal det gjøres en bred kartlegging av utviklingshistorie, ulike symptomer, funksjonsvansker, belastninger i pasientens liv, somatisk helse, og andre relevante forhold, ifølge Legemiddelhåndboken. Det er altså ingen spesifikke tester som alene kan gi diagnosen ADHD. Diagnosen må bygge på atferdsobservasjon over tid. Det finnes flere intervju- og spørreskjemaer basert på de diagnostiske kriteriene. Oppslagsverket BMJ Best Practice har en grei oversikt over kriterier for å stille diagnosen hos barn og hos voksne. Ifølge BMJ Best Practice har rundt fem prosent av alle barn, eller omtrent en i hver klasse, ADHD.

Verktøyene du kan bruke for pasienter med ADHD omfatter blant annet:

For barn: SNAP-IV (Swanson, Nolan andPelham questionnaire), Kiddie-SADS

For voksne: ASRS VI.I (et selvrapporteringsskjema for voksne), DIVA (intervjuskjema for voksne), WURS (et selvrapporteringsskjema), og M.I.N.I plus (et generelt skåringsverktøy som også omfatter ADHD).

Les mer:

Skåringsverktøy for ADHD

Hele Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av en tidligere artikkel på PsykNytt publisert 28.05.2018.

Relevante søkeord: ADHD, skåringsverktøy, tester, atferdsforstyrrelser, hyperaktivitet, barn, diagnostikk, utredning

Her er testene for depresjon

Depresjon kan ramme folk i alle aldre. Ill.foto: Colourbox.

Flere fritt tilgjengelige tester kan hjelpe helsepersonell med å avdekke depresjon og med å vurdere graden av tilstanden. Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester som er aktuelle ved depresjon og mani.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

I samlingen av verktøy finner du mye brukte depresjonstester som:

Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke.  For kvinner som nettopp har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere depresjoner. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Tester for depresjon og mani hos Helsebiblioteket

Psyktest barn

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 22.08.2018

Relevante søkeord: tester, test, skåringsverktøy, scoringsverktøy, depresjon, bipolar lidelse, depressiv, stemningslidelser, stemningslidelse

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: