Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Skåringsverktøy

Her finner du skåringsverktøy for utredning av barn og ungdom

bekymret tenåringsjente
Bruk Helsebiblioteket for å finne fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk ved spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er spesielt utviklet fra grunnen av for å brukes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer så forskjellige som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi har også skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, SDQ og SNAP. Du finner dem under Barn og unge på Emnebibliotek for psykisk helse.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt, og langt fra ferdig, men resultatene legges ut etter som de blir ferdige. I skrivende stund er 64 tester ferdig evaluert, mens ca. 10 er under evaluering.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for barn og unge

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester (Psyktestbarn)

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 15.05.2018.

Nå på Helsebiblioteket: Skåringsverktøyet Kiddie-SADS basert på DSM-5

barn hos psykologen
Gjennomføringen av intervjuet skal være fleksibel. Ill.foto: Colourbox.

Kiddie-SADS-PL-DSM-5  er et diagnostisk intervju for vurdering av nåværende og tidligere episoder med psykopatologi hos barn og ungdom etter kriterier i diagnosemanualen DSM-5.

DSM-5 er et klassifikasjonssystem for psykiatriske diagnoser utgitt av Den amerikanske psykiatriforeningen. DSM er det mest brukte klassifikasjonssystemet i psykiatrisk forskning.

Verktøyet skårer mange symptomer og trekk hos pasientenem, og rommer spesialverktøy for de enkelte diagnosene. Det er flere tilleggshefter:

  1. Depressive og bipolare lidelser
  2. Schizofrenispektrum og andre psykotiske lidelser
  3. Angst- tvangs- og traumelidelser
  4. Nevrologiske lidelser og utviklingsforstyrrelser
  5. Spiseforstyrrelser og rusmisbruk

Dessuten tilbys et eget screeninghefte.

Kiddie-SADS-PL-DSM-5 er et semistrukturert verktøy. Det betyr at man skal være relativt fleksibel i gjennomføringen av intervjuet. I gjennomsnitt bruker terapeuter halvannen time på å gjennomføre et intervju. Foreldre og barn/ungdom intervjues hver for seg.

Når man bruker Kiddie-SADS, skal følgende gjennomføres:

  1. Et innledende intervju
  2. Screeningintervjuet
  3. Sjekkliste for tilleggsintervjuer
  4. Tilleggsintervjuer, hvis aktuelt
  5. Global vurderingsskala for barn (C-GAS)
  6. Utfylling av diagnoseskjema (eget ark)
Kiddie-SADS basert på DSM-5 står for Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children 6-18 years Present and -time Version DSM-5 2016.
Kiddie-SADS-PL-DSM-5 er oversatt og tilpasset norske forhold av Anne Mari Sund og Marianne Aalber.
Aktuell lenke:

Gå til verktøyet Kiddie-SADS-PL-DSM-5 på Helsebiblioteket

Aktuelle søkeord: Kiddie-SADS, skåringsverktøy, tester, barn, barnepsykologi, barnepsykiatri, diagnostikk, ungdomspsykologi, ungdomspsykiatri

Nytt verktøy på norsk for spiseforstyrrelser

psykolog med pasient
På Helsebiblioteket finner du skåringsverktøy for de fleste psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

EDA-5 er et verktøy til diagnostisering av spiseforstyrrelser hos personer som er 16 år og eldre. Det er basert på DSM-5 kriteriene, og det bør kun brukes av behandlere som har kompetanse til å gjøre diagnostiske vurderinger av spiseforstyrrelser.

EDA-5 er fritt tilgjengelig og har sitt eget nettsted, https://eda5.org/. Der finner du også den norske versjonen.  Dersom du vil lagre svarene på nett, på du logge inn på nettstedet.

Spørsmål om den norske versjonen av EDA-5 kan rettes til Camilla Lindvall Dahlgren ved Regional Seksjon Spiseforstyrrelser, OUS. E-post: camilla.lindvall.dahlgren@ous-hf.no

Les mer og last ned: Eating disorder Assessment for DSM-5

Relevante søkeord: skåringsverktøy, spiseforstyrrelser, anoreksi, bulimi, overspising

TRAPS – et screeningverktøy for å avdekke traumer

soldat som opplever noe fælt
TRAPS spør både om opplevde hendelser og om hvordan opplevelsene har virket på pasienten. Ill.foto: Colourbox.

TRAPS (Traume- og Ptsd-Screening) gir en rask screening av potensielt traumatiserende hendelser pasienten har opplevd og tilstedeværelsen av PTSD-symptomer i den siste måneden.

TRAPS ligger på nettsidene til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og går over to sider. Den første siden lister en hendelser som kan være traumatiserende, og pasienten blir bedt om å krysse av for hvilke av disse han eller hun har opplevd. Denne første siden er basert på kartleggingsskjemaet Stressful Life Events Screening Questionnaire. Hvis pasienten har krysset av for en eller flere av de opplistede hendelsene, bør behandler spørre om flere detaljer rundt hendelsen(e) for å avgjøre om kriterier for en traumatisk hendelse er oppfylt.

Side 2 av TRAPS består av PTSD Checklist for DSM-5, som kartlegger symptomer på PTSD den siste måneden. Behandler må vurdere om de rapporterte symptomene kan forklares med andre årsaker, som somatisk sykdom, rusbruk eller annen psykisk lidelse. Symptomene må gi funksjonsfall og/eller smerte, og de må ha vedvart i minst en måned for at kriteriene for PTSD skal være oppfylt.

Les mer hos NKVTS: Anbefalinger for utredning og diagnostisering av PTSD i prosjektet Implementering av traumebehandlingstilbud til voksne (ITV) 

Slutt på anbefaling om bruk av GAF (ROP)

skjemautfylling lege med pasient
Skjema-utfylling. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet vil ikke lenger anbefale bruk av verktøyet GAF (Global Assessment of Functioing) til kartlegging av funksjonsnivå. Verktøyet har for lav treffsikkerhet.

Av Tore Willy Lie

Helsedirektoratet har gjort en vurdering av verktøyet GAF og skriver følgende: «GAF står for global funksjonsskåring og kartlegger psykisk symptombelastning og sosial og yrkesmessig fungering for pasienter i psykisk helsevern. Helsedirektoratet har pålagt helsetjenestene å kartlegge GAF ved oppstart av behandling og ved avslutning av behandling. Intensjonen har vært å følge med på og kartlegge hvordan pasientens symptomer og funksjonsnivå endrer seg som følge av behandlingen. Det har imidlertid vist seg at de psykometriske egenskapene til GAF er for dårlige. GAF er dessuten et for lite treffsikkert mål til at det forsvarer den tidsbruken det krever i tjenestene.

Forskningsresultater på grunnlag av GAF-målinger vil av samme grunn også kunne bli usikre. Helsedirektoratet ble for en tid siden gjort oppmerksom på at det kunne være knyttet opphavsrettslige spørsmål til vurderingsverktøyet. Dersom de psykometriske egenskaper hadde vært bedre, og dersom verktøyet kunne benyttes til å dokumentere effekten av den behandlingen pasienten har fått, ville verktøyet fortsatt kunne anbefales benyttet, og, i så fall, ville det vært behov for å avklare opphavsrettighetene til verktøyet.

Helsedirektoratet har imidlertid, etter en samlet vurdering av fordeler og ulemper med vurderingsverktøyet, kommet til at Helsedirektoratet ikke lenger vil anbefale GAF som måleinstrument i psykisk helsevern.» På bakgrunn av denne vurderingen er Norsk Pasientregister orientert om at registrering av GAF ikke vil være del av meldingen til NPR fra og med 01.01.2020.

Les mer: Slutt på anbefaling om bruk av GAF (ROP)

Her finner du skåringsverktøy for traumer, stress og overgrep

ung jente med tape foran munnen
Det kan være krevende å få barn til å snakke om vanskelige ting. Ill.foto: Colourbox.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk i utredning og behandling av mennesker som har vært utsatt for traumer, stress og overgrep. Helsebiblioteket har samlet de norskspråklige testene.

Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • M.I.N.I. Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju
  • M.I.N.I. Screen
  • SDQ-20 Somatoform Dissociation Questionnaire
  • TEC Traumatic Experiences Checklist

Du finner testene under Traumer, stress og overgrep på Emnebibliotek for psykisk helse.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.10.2015.

 

Her finner du tester og skåringsverktøy for eldres helse

eldre mann som ser lei seg ut
Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige på nettet. Ill.foto: Colourbox.

Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter.

Det er endel overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket har samlet mange av hjelpemidlene, men langt fra alle, på sine sider for alderspsykiatri.

Norsk geriatrisk forening har også et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala og NORGEP (en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter). Du finner også et skjema for pårørendes vurdering av kjøreferdigheter her. Functional Reach er et nyttig skjema som du finner på nettstedet fysio.no.

Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy om psykiske aspekter. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.

Aktuelle lenker:

Tester hos Norsk Geriatrisk forening

Tester hos Aldring og helse

Skåringsverktøy for alderspsykiatri hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 06.10.2014

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, eldre, demens, kjøreferdigheter, bilkjøring, balanse, legemidler, NORGEP

Tips for utredning ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom (ME)

ung, sliten kvinne med stryketøy
Hvis hverdagslige gjøremål føles uoverstigelige, er ME en mulig årsak. Ill.foto: Colourbox.

Skåringsverktøy for kronisk utmattelsessyndrom (ME) kan gi en nyttig pekepinn, men gir ikke noe endelig svar på hva som feiler pasienten.

For å stille diagnosen kronisk utmattelsessyndrom må pasienten ha vært plaget av vedvarende utmattelse og andre symptomer som muskel- og skjelettsmerter, søvnvansker og svekket hukommelse, i minst seks måneder. Søvn, hvile og redusert aktivitet bedrer ikke symptomene. Les mer om diagnostikk i BMJ Best Practice.

Det kan være nyttig å bruke en av testene på de psykiske symptomene først. Anerkjente psykologiske tester er Chalder Fatigue Scale og Flinders Fatigue Scale. De er lagt ut på internett av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer – SOVno. Tjenesten holder til på Haukeland Universitetssykehus.

Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal veileder: Pasienter med CFS/ME: Utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Denne bygger på rapporten Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom fra Kunnskapssenteret.

Utmattelse kan skyldes andre ting enn kronisk utmattelsessyndrom. Oppslagsverket BMJ Best Practice, som er fritt tilgjengelig i Norge og kunnskapsbasert, beskriver symptombildene for borreliose (Lyme disease), mononukleose, hypotyroidisme og depressive lidelser. Helsedirektoratets retningslinje minner i tillegg om å utelukke Addisons sykdom før ME-diagnosen stilles. BMJ Best Practice har en lang liste over laboratorietester som bør gjennomføres ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for kropp og sinn

BMJ Best Practice om kronisk utmattelsesyndrom

SOVno.no

Artikkelen har tidligere stått i  PsykNytt  15.10.2018

Relevante søkeord: ME, kronisk utmattelsessyndrom, tester, diagnostikk

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: