Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Skåringsverktøy

Skåringsverktøy ved demens – så god er presisjonen (J Am Ger Soc)

Det finnes flere verktøy med høy presisjon for å avdekke depresjon ved demens. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Journal of the American Geriatric Society publiserte nylig en systematisk oversikt og meta-analyse om den diagnostiske presisjonen til en rekke skåringsverktøy for hjemmeboende eldre voksne med demens.

Formålet med studien var å sammenlikne den diagnostiske presisjonen diagnostiske verktøy med standard kriterier hos dagpasienter med demens.

Metode

Systematisk oversikt og meta-analyse av studier av eldre dagpasienter med demens.
Studien omfattet 3035 eldre dagpasienter med demens deltok. Prevalens av alvorlig depresjon og diagnostisk nøyaktighetsmål inkludert sensitivitet, spesifisitet og sannsynlighet.

Resultater

20 studier ble inkludert i en kvalitativ syntese og 15 i metaanalyse. Skåringsverktøy som ble brukt, var Montgomery Asberg Depression Rating Scale, Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD), Geriatric Depression Scale (GDS), Center for Epidemiologic Studies Depression Scale (CES-D), Hamilton Depression Rating Scale (HDRS), Single Question, Nijmegen Observer-Rated Depression Scale, samt Even Briefer Assessment Scale-Depression. Prevalensen av depresjon hos personer med demens var 30,3 % (95% CI = 22.1-38.5). Gjennomsnittsalder var 75,2 (95% CI = 71.7-78.7), og gjennomsnitts MMS-score var mellom 11,2 og 24.

Konklusjon

Det er mange validerte verktøy for avdekking av depresjon hos personer med demens. Verktøy som inkluderer et legeintervju med pasienten, CSDD og HDRS, har høyere sensitivitet, noe som sikrer færre falske negative.

Les omtale av studien hos PubMed

Sjekkliste for psykiske lidelser har god kvalitet (FHI)

Andelen av psykologer som benytter tester er størst blant 30–39-åringer. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
SCL-90 beskriver symptomnivå generelt og for enkeltlidelser som angst og depresjon. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

I psykisk helsevern benyttes ofte en sjekkliste med 90 spørsmål for å kartlegge symptomer på psykiske lidelser. Den norske utgaven av dette verktøyet, «Symptom Checklist-90-R», har god kvalitet og er godt tilrettelagt for bruk i Norge.

Det viser en vurdering fra Folkehelseinstituttet. Symptom Checklist-90-R (SCL-90-R) inneholder 90 spørsmål om symptomer på psykiske lidelser. Personen selv angir i hvor stor grad symptomene er til stede. Helsepersonell analyserer så personens svar.

Resultatene fra en SCL-90-R-undersøkelse kan deles inn i skalaer som beskriver symptomnivå generelt eller i skalaer knyttet til psykiske lidelser eller problemområder, for eksempel symptomer på depresjon eller ofte å føle angst i møte med andre mennesker.

Godt validert skjema

En gruppe gikk gjennom resultater fra 28 norske studier som hadde brukt skjemaet på personer både med og uten kjente psykiske lidelser og pasienter som var i behandling innen psykisk helsevern. De fant at skjemaet har god kvalitet og konkluderer med at: Den norske utgaven av Symptom Checklist-90-R (SCL-90-R) er et godt validert skjema for kartlegging av symptomer på psykiske lidelser.

– Skjemaet er godt tilrettelagt for bruk i Norge og denne vurderingen gjør oss tryggere på at symptomer som avdekkes ved bruk av SCL-90-R, gir et godt bilde på personens symptomnivå, sier seniorrådgiver Johan Siqveland ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Les mer: Sjekkliste for psykiske lidelser har god kvalitet (FHI)

Hvordan skille rus og psykopatologi? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Skåringsverktøyet PRISM kan fylles ut digitalt. Ill.foto: Colourbox.
Skåringsverktøyet PRISM kan fylles ut digitalt. Ill.foto: Colourbox.

Diagnoseintervjuet PRISM, som er elektronisk tilgjengelig på norsk, kan bidra til å avgjøre om det er rus eller psykiske lidelser som best forklarer pasientens plager.

Av Frøy Lode Wiig 

I det nyeste nummeret av Tidsskrift for Norsk psykologforening presenterer flere forskere tilknyttet Kompetansetjenesten ROP diagnoseintervjuet PRISM, som nå er tilgjengelig i elektronisk versjon på norsk.  Eline Borger Rognli, Tore Willy Lie, Lars Linderoth, Jørgen G. Bramness (alle tilknyttet Kompetansetjenesten ROP), ROP-leder Lars Lien og ROP-forskningsleder Anne Signe Landheim, samt Peter Krajci fra Oslo universitetssykehus har skrevet fagessayet. Målet med essayet er å beskrive PRISM-intervjuet med et praktisk og klinisk fokus.

Les mer: Hvordan skille rus og psykopatologi? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Les mer om diagnoseintervjuet PRISM

Vurdering av affektintegrasjon med Affektbevissthetsintervju for barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ill.foto: biffspandex, iStockphoto
Intervjuet skal fange opp hvordan barn forstår, tenker om og uttrykker affekterfaringer. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

Affektbevissthetsintervju kan være et nyttig verktøy i utredning og terapeutisk arbeid med barn fra 11 års alder. Artikkelen presenterer en tidligere publisert empirisk utprøving av ABI med barn for norske lesere.

Av Eva Taarvig, Ole André Solbakken, Bjørg Grova og Jon T. Monsen

Affektintegrasjon er et sentralt aspekt ved psykisk helse (Monsen, Eilertsen, Melgard og Odegard, 1996; Solbakken, Hansen og Monsen, 2011b). Begrepet affektintegrasjon omhandler den funksjonelle integrasjonen av kognisjon, affekt og atferd og viser til graden av adaptiv funksjon i et individs affektive prosesser.

Disse prosessene er sentrale i en rekke ulike perspektiver på psykiske vansker hos barn og unge (Cicchetti, Ackerman og Izard, 1995; Kendall, 2012; Schniering og Rapee, 2004). Affektintegrasjon er operasjonalisert gjennom affektbevissthetsbegrepet som individets evne til bevisst å oppfatte, tolerere, reflektere over og gi hensiktsmessige utrykk for grunnleggende affekterfaringer (Monsen et al., 1996; Solbakken, O.A., Hansen, R.S., Havik, O.E. og Monsen, J.T., 2011a).

For å undersøke affektbevissthet systematisk er det utviklet et intervju, kalt ABI (Affektbevissthetsintervju), til bruk for voksne med og uten psykiske forstyrrelser (Monsen et al., 1996). I tillegg er det utviklet separate skåringsskalaer. Informasjonen som fremkommer gjennom denne metoden, benyttes blant annet i planlegging og vurdering av psykoterapi (Monsen et al., 1996; Solbakken et al., 2011a). Så vidt vi vet, finnes det ikke noen tilsvarende systematisk metode for å undersøke affektintegrasjon hos barn.

Som erfarne klinikere spurte vi oss derfor om affektbevissthetsbegrepet og korresponderende kartleggingsverktøy kunne være nyttig også i terapeutisk arbeid med barn. Vi forventet at AB-skårer korrelerer positivt med verbal IQ, men ikke var systematisk relatert til generell og utførings-IQ Denne spørsmålsstillingen var utgangspunktet for studien vi gjengir i denne artikkelen. Den gjeldende studien ble nylig publisert i et internasjonalt tidsskrift (Taarvig, Solbakken, Grova og Monsen, 2015).

Les mer: Vurdering av affektintegrasjon med Affektbevissthetsintervju for barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Egen ressurssamling for psykisk helsearbeid

Psykiske lidelser etter hjerneslag blir ofte oversett. Foto: iStockphoto
På Helsebiblioteket finner du skåringsverktøy som brukes mye. Ill.foto: iStockphoto

Klikk deg inn på psykisk helsearbeid-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som driver med psykisk helsearbeid. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Psykisk helsearbeid-sidene tar opp temaer som er mer generelle enn sidene for diagnosegrupper (angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser osv.). De kan være aktuelle for flere yrkesgrupper, fra helsesøstre og familierådgivere til miljøarbeidere og psykiatere.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer når de finnes:

Der det mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for psykisk helsearbeid finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad. Her er noen eksempler:

Tidsskrifter

Det finnes mange spesialtidsskrifter om psykisk helsearbeid. Oversikten over tidsskrifter om psykisk helsarbeid omfatter over 20 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk som også har relevant innhold.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: psykisk helsearbeid, familierådgiving, sosialt arbeid, psykososiale tiltak, botilbud, forebygging, skolepsykologi, helsesøster.

Egen ressurssamling for deg som jobber med depresjon og mani

Rusmisbrukere rammes ofte av depresjon
På Helsebiblioteket finner du gode tester ved depresjon. Ill.foto: iStockphoto

Klikk deg inn på Depresjon og mani-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Depresjon og mani-sidene finner du blant annet retningslinjer som Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse og Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten

Gode råd om depresjon og bipolar lidelse hos barn finner du her:

Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes ikke så mange spesialtidsskrifter om depresjon og bipolar lidelse, men dette er så vanlige lidelser at de generelle psykologi- og psykiatri-tidsskriftene har mye stoff om det.  Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Helsebiblioteket abonnerer på over 30 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen APA (PsycARTICLES).

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge mye stoff om depresjon og bipolar lidelse.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: depresjon, depresjon hos barn, depresjon hos voksne, bipolar lidelse, mani

Nytt verktøy for å ta lærdom av selvmord blant barn og ungdom

Kommunene har mulighet for å forhindre unges problemer fra å eskalere. Ill.foto: diane39, iStockphoto
Kommunehelsetjenesten kan ha mulighet for å forhindre at unge menneskers problemer eskalerer. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Analyse av hendelsene forut for et selvmord kan være til hjelp for å forhindre at andre pasienter tar sitt eget liv.

Folkhälsomyndigheten og Socialstyrelsen i Sverige står bak støttemateriale for kommuner som vil analysere hendelsene rundt selvmord. Støttematerialet hjelper til å skaffe innsikt i selvmordsrisiko blant barn og ungdom, og kan være til hjelp for å avdekke områder der det trengs forbedringer.

Hendelseanalyse kan være til hjelp for pårørende, personalgruppen og andre som har mistet noen i selvmord. Støttematerialet henvender seg i første rekke til beslutningstakere i  kommunale virksomheter.

Les hele rapporten her: Att utreda självmord bland barn och unga genom händelseanalyser.

Egen ressurssamling for deg som jobber med alderspsykiatri

Eldre som trener, har mindre risiko for Alzheimers. Ill.foto: lisafx, istockphoto.
Helsebiblioteket kan gjøre jobben lettere for deg. Ill.foto: lisafx, istockphoto.

Klikk deg inn på alderspsykiatri-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med eldre pasienter. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

alderspsykiatri finner du blant annet retningslinjer som Veileder for demensutredning i primærhelsetjenesten. Til utredningen fins det ulike utredningsverktøy. Helsebiblioteket har også lenket til Veileder for behandling av førerkortsaker fra alderspsykiatri-sidene.

Dette er bare noen smakebiter av hva du finner ved hjelp av sidene med retningslinjer for alderspsykiatri.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes en del spesialtidsskrifter om alderspsykiatri  men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin-Geriatri eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge mye stoff om alderspsykiatri.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: alderspsykiatri, aldring, demens, bilkjøring, utredning.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: