Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Skåringsverktøy

WHODAS 2.0 på norsk (ROP.no)

skjemautfylling lege med pasient
WHODAS er et godt alternativ til GAF, ifølge ROP.no. Ill.foto: Colourbox.

To gratis versjoner av WHODAS 2.0, et verktøy som måler begrensninger av helse og funksjon, er nå tilgjengelig på norsk.

av Frøy Lode Wiig 

WHODAS 2.0 er Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt måleinstrument på helse- og funksjonsbegrensning. Verktøyet gir en generell oversikt over funksjonsnivå basert på opplevelsen av fungering på seks sentrale livsområder: kognitiv fungering, mobilitet, egenomsorg, sosial fungering, delta i aktiviteter, og samfunnsdeltagelse.

− Verktøyet har brukspotensiale i mange ulike typer helsetjenester, både kommunalt og i spesialisthelsetjenesten, sier faglig rådgiver i NKROP, Tore Willy Lie.

Alternativ til GAF

Verktøyet kan være et alternativ til den norske versjonen av Global funksjonsskåring (GAF). Det har vært spørsmål om norske GAF bryter åndsverkloven, påpeker Lie. Den amerikanske psykiatriforeningen, APA, anbefaler at man tar i bruk WHODAS 2.0 som en mulig erstatning for GAF.

− WHODAS er et godt verktøy som bør få stor utbredelse i norsk helsevesen. Det er mer presist og er enklere å bruke enn GAF og vil derfor ha større verdi som mål for forbedring, anbefaler NKROP leder Lars Lien. Les mer: WHODAS 2.0

Les mer: WHODAS 2.0 på norsk (ROP)

Egen ressursside for deg som arbeider med alderspsykiatri

Eldre par i helsestudio
Helsebiblioteket prøver å gjøre jobben lettere for deg. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på alderspsykiatri-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med eldre pasienter.

På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningsleder

alderspsykiatri finner du blant annet retningslinjer som Veileder for demensutredning i primærhelsetjenesten. Til utredningen fins det ulike utredningsverktøy. Helsebiblioteket har også lenket til Veileder for behandling av førerkortsaker fra alderspsykiatri-sidene.

Dette er bare noen smakebiter av hva du finner ved hjelp av sidene med retningslinjer for alderspsykiatri.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes en del spesialtidsskrifter om alderspsykiatri  men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin-Geriatri eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge mye stoff om alderspsykiatri.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: alderspsykiatri, aldring, demens, bilkjøring, utredning, eldre, psykisk helse.

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 30.04.2018

Her finner du MINI, GFS og HONOS

Noen tester kan brukes til å måle flere symptomer. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige tester og skåringsverktøy som MINI, GFS og HONOS. Du finner lenkene til testene under. 

Hukommelsen er ikke feilfri hos noen. Ved å bruke et strukturert eller semistrukturert intervju sikrer du at du har husket å spørre om og vurdert det som er viktig, i henhold til en sjekkliste. Selv skåringsverktøyene som omhandler mange problemer, tar ikke nødvendigvis lang tid å fylle ut.

Eksempler på brede og sentrale tester er: M.I.N.I., M.I.N.I. Plus, GFS og HONOS.

M.I.N.I. (Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju)  er et screening-instrument for å utrede psykiske lidelser  med i alt 16 moduler, inkludert suicidalitet, utviklet innen rammen av diagnosesystemet DSM-IV.  Siste versjon er MINI 6.0.0. denne har man tatt ut dystymi og melankoli.

MINI Plus er en utvidet utgave av MINI versjon 5.0.0. M.I.N.I. Plus omfatter flere psykiske lidelser. Den består av i alt 26 moduler. I M.I.N.I. Plus er også rusmisbruk med. M.I.N.I. Plus kan brukes i kombinasjon med moduler i M.I.N.I. når en mer omfattende diagnostikk trengs.

GFS (Global Funksjonsskåring) brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GFS fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy , skåringsmanual og veiledning er lagt ut på Helsebibliotekets nettsider.

HoNOS (Health of the Nation Outcome Scale) er det mest brukte utfallsmålet brukt i psykisk helsetjeneste i England. Verktøyet tar også kort for seg generelle helseproblemer og boligforhold. Skåringsinstruksen fins i selve verktøyet.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk, og som vi mangler, send oss gjerne en e-post.

Egen ressursside for deg som arbeider med schizofreni og psykose

par som leser i parken
Helsebiblioteket gir tilgang til en mengde ressurser som kaster lys over vanskelige psykologiske og psykiatriske emner. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på schizofreni og psykose – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og mange andre ressurser for deg som jobber med pasienter med schizofreni eller psykose.

schizofreni og psykose-sidene finner du blant annet Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser og en rekke andre retningslinjer.

Blant skåringsverktøyene finner du:

Oppslagsverk

BMJ Best Practice har et kapittel som heter Assessment of psychoses som kan være et godt utgangspunkt. Schizofreni har fått et eget kapittel.

UpToDate har flere kapitler om psykose. Også her er det eget kapittel om schizofreni.

Helsebiblioteket og psykisk helse

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Relevante søkeord: schizofreni, psykose, psykoser, retningslinjer, oppslagsverk, tidsskrifter, tester

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 15. mai 2017.

E-læringskurs i bruk av skåringsverktøyet HoNOS

skjemautfylling lege med pasient
HoNOS er et enkelt skjema å fylle ut og dekker mange problemområder. Ill.foto: Colourbox.

Helse SørØst har utviklet et e-læringskurs i bruk av HoNOS som måleverktøy i psykisk helsevern. Dette e-kurset gjøres nå tilgjengelig for alle helseregioner, helseforetak, kommuner og andre ved de to lenkene nedenfor.

HoNOS (Health of the Nation Outcome Scales) er et skåringsskjema med 12 skalaer for skåring av alvorlighetsgrad innen sentrale problemområder ved psykiske lidelser. Det er et av de mest brukte måleverktøy for rutinemessig bruk ved utredning og behandling for psykiske plager. Her i Norge har det i flere år vært tilgjengelig fra Helsebiblioteket. Det tar noen få minutter å skåre HoNOS når en kjenner pasientens tilstand. E-kurset tar omtrent 45 minutter.

Lenke til HoNOS e-læringskurs for ansatte i helseforetak: HoNOS – Innføring i skåringsverktøy

Lenke til HoNOS e-læringskurs for ansatte i kommuner og for alle andre interesserte: HoNOS hos Kompetansebroen

 

Diagnostisk intervju SCID-5 på norsk (rop.no)

utfylling av skjema
Det er en del forandringer i den nye versjonen. Ill.foto: Colourbox.

Klinikerversjonen av det diagnostiske intervjuet SCID-5 er nå utgitt på norsk.

Av Frøy Lode Wiig

Den nye utgaven av SCID-intervjuet, som nå foreligger på norsk, er kvalitetssikret og oppdatert i tråd med DSM-5. SCID-5 klinikerversjonen er utgitt av Gyldendal Akademisk. SCID-5 intervjuet gir klinikeren en steg-for-steg-veiledning gjennom diagnosearbeidet. Intervjuspørsmål er satt opp parallelt med diagnosekriterier for å gjøre det lettere å vurdere om kriteriet innfris eller ikke.

Mange endringer

Det har skjedd flere endringer fra SCID-I (DSM-IV) til SCID-5 (DSM-5), og det foreligger en oversikt over endringene her.

Les mer: Diagnostisk intervju SCID-5 på norsk (ROP)

Tester for depresjon samlet på Helsebiblioteket

Depresjon kan ramme folk i alle aldre. Ill.foto: Colourbox.

Flere fritt tilgjengelige tester kan hjelpe helsepersonell med å avdekke depresjon og med å vurdere graden av tilstanden. Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester som er aktuelle ved depresjon og mani.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

I samlingen av verktøy finner du mye brukte depresjonstester som:

Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke.  For kvinner som nettopp har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere depresjoner. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Tester for depresjon og mani hos Helsebiblioteket

Psyktest barn

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 29.04.2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: tester, test, skåringsverktøy, scoringsverktøy, depresjon, bipolar lidelse, depressiv, stemningslidelser, stemningslidelse

Tips for utredning ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom (ME)

ung, sliten kvinne med stryketøy
Hvis hverdagslige gjøremål føles uoverstigelige, er ME en mulig årsak. Ill.foto: Colourbox.

Skåringsverktøy for kronisk utmattelsessyndrom (ME) kan gi en nyttig første pekepinn, men gir ikke noe endelig svar på hva som feiler pasienten.

For å stille diagnosen kronisk utmattelsessyndrom må pasienten ha vært plaget av vedvarende utmattelse og andre symptomer som muskel- og skjelettsmerter, søvnvansker og svekket hukommelse, i minst seks måneder. Søvn, hvile og redusert aktivitet bedrer ikke symptomene.

Les mer om diagnostikk i BMJ Best Practice.

Det kan være nyttig å bruke en av testene på de psykiske symptomene først. Anerkjente psykologiske tester er Chalder Fatigue Scale og Flinders Fatigue Scale. De er lagt ut på internett av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer – SOVno. Tjenesten holder til på Haukeland Universitetssykehus.

Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal veileder:

Pasienter med CFS/ME: Utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Denne bygger på rapporten Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom fra Kunnskapssenteret.

Utmattelse kan skyldes andre ting enn kronisk utmattelsessyndrom. Oppslagsverket BMJ Best Practice, som er fritt tilgjengelig i Norge og kunnskapsbasert, nevner borreliose (Lyme disease), mononukleose, hypotyroidisme og depresjon. Helsedirektoratets retningslinje minner i tillegg om å utelukke Addisons sykdom før ME-diagnosen stilles.

BMJ Best Practice har en lang liste over laboratorietester som bør gjennomføres ved mistanke om kronisk utmattelsessyndrom.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for kropp og sinn

BMJ Best Practice om kronisk utmattelsesyndrom

SOVno.no

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.
Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les mer om kropp og sinn og skåringsverktøy, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: