Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Skåringsverktøy

Her finner du skåringsverktøy for eldres psykiske helse

eldre mann som ser lei seg ut
Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige på nettet. Ill.foto: Colourbox.

Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter.

Det er endel overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket viser til mange av verktøyene på sidene for alderspsykiatri.

Norsk geriatrisk forening har et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala og NORGEP (en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessig forskrivning til eldre pasienter). Du finner også et skjema for pårørendes vurdering av kjøreferdigheter her.

Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy innen psykologi og psykiatri. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.

Aktuelle lenker:

Tester hos Norsk Geriatrisk forening

Tester hos Aldring og helse

Skåringsverktøy for alderspsykiatri hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 11.11.2019

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, eldre, demens, kjøreferdigheter, bilkjøring, balanse, legemidler, NORGEP

Skåringsverktøy for traumer, stress og overgrep samlet

skremt gutt
Du finner mange nyttige skåringsverktøy for traumer på Helsebiblioteket. Ill.foto: Mostphotos.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk i utredning og behandling av mennesker som har vært utsatt for traumer, stress og overgrep. Helsebiblioteket har samlet de norskspråklige testene.

Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • CAPS-5 – Klinikeradministrert PTSD-skala for DSM-5
  • M.I.N.I. Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju
  • M.I.N.I. Screen
  • SDQ-20 Somatoform Dissociation Questionnaire
  • TEC Traumatic Experiences Checklist
  • TRAPS – Traume og PTSD-screening

Du finner testene under Traumer, stress og overgrep på Emnebibliotek for psykisk helse.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 18.11.2019.

Relevante søkeord: traumer, stress og overgrep, PTSD, skåringsverktøy, tester, Helsebiblioteket

CORE – fritt tilgjengelig test for vurdering av psykoterapi

utfylling av skjema
CORE kan måle effekt av psykoterapi. Ill.foto: Colourbox.

Skåringsverktøyet CORE – Clinical Outcome in Routine Evaluation – brukes for å vurdere pasientens behov for psykoterapi, hvor godt terapien virker underveis, samt resultatet ved avslutning av terapien.

Kan terapeuter som arbeider i forskjellige miljøer og med forskjellig teoretisk bakgrunn, bruke samme skåringsverktøy for å vurdere arbeidet sitt? Et slikt verktøy må måle en felles kjerne (core) i terapien.  Clinical Outcomes in Routine Evaluation (CORE) gjør nettopp det. CORE er kort og lett å bruke. Det dekker velvære, problemer, fungering i livet og risiko for pasienten selv og andre. Verktøyet måler forskjell ved begynnelsen og avslutningen av behandlingen. CORE har blitt analysert på bakgrunn av 2000 svar, og verktøyet viser god reliabilitet og validitet. Det har høy sensivitet for endring.

CORE består av tre deler: CORE Vurdering for terapi, CORE-OM (selvutfylling) og CORE Avslutning av terapi. De tre delene gir til sammen en oversikt over problemer og plager pasienten har, en skår for grad av symptomer og plager, og en oppsummering av hva slags behandling som er gitt.

CORE-OM er selvutfylling for pasienten, og hvis den brukes ved innledning og avslutning av terapien angir den grad av endring i symptomer og plager fra start til avslutning. Man får ut en totalskår, og 4 subdimensjoner: Funksjon, problem, velvære og risiko – for skade på seg selv og andre. Kort skåringsmanual er vedlagt.

CORE er gratis å bruke. CORE-OM må ikke endres, men de to andre skjemaene kan endres utfra hva som passer best for den enkelte poliklinikk. Den godkjente norske oversettelsen er gjort av prof. dr. med. Vidje Hansen, Universitetet i Tromsø.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for psykoterapi (Helsebiblioteket)

Les mer om CORE

Relevante søkeord: CORE, skåringsverktøy, psykoterapi

Dette er en oppdatert oppgave av en artikkel som tidligere har stått i Psyknytt 29.10.2013.

Her finner du skåringsverktøy for spiseforstyrrelser

Ung kvinne som kaster opp
Spiseforstyrrelser rammer som oftest unge kvinner. Ill.foto: Mostphotos.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy på norsk til bruk i utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsebiblioteket har samlet testene.

Mange mennesker kan ha vansker med å erkjenne et problematisk forhold til kropp og vekt, og skåringsverktøy kan være viktige i diagnostikken.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • BCQ – Spørreskjema for kroppssjekking
  • BSQ-14 Body Shape Questionnaire (short form)
  • CIA – Clinical Impairment Assessment Questionnaire (3.0)
  • ChEDE – The Eating Disorder Examination (12.0D/C.3) – Barneversjonen
  • EDE – The Eating Disorder Examination (16.0D)
  • EDE-Q – Eating Disorder Examination Questionnaire (6.0)
  • P-CAN – Fordeler og ulemper med anorexia nervosa

Du finner testene under Spiseforstyrrelser på Emnebibliotek for psykisk helse.

Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert i PsykNytt 18.11.2013.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, skåringsverktøy, tester, anorexia nervosa

Nytt spørreskjema for pasientopplevelser ved alderspsykiatriske avdelinger

sykepleier som snakker med sengeliggende eldre pasient
Skjemaet ble utviklet fordi det ikke fantes gode spørreskjemaer for denne gruppen fra før. Ill.foto: Mostphotos.

Akershus universitetssykehus (Ahus) har utviklet et spørreskjema for pasienters opplevelser ved opphold i alderspsykiatriske avdelinger.

Bakgrunnen var at ledelse og ansatte ved alderspsykiatrisk døgnavdeling ønsket å utvikle et pålitelig intervjuskjema, da de eksisterende skjemaene ikke fungerte godt for målgruppen. Ved litteratursøk fant de ikke noe skjema for pasienterfaringer ved alderspsykiatriske avdelinger.

Avdelingen valgte derfor å utvikle et eget skjema for pasienter ved alderspsykiatriske avdelinger. De utviklet et spørreskjema på bakgrunn av litteraturgjennomgang, erfaringene fra utprøvingen av de to eksisterende skjemaene for voksne, diskusjoner i en referansegruppe, samt kunnskap og egne erfaringer med utvikling av spørreskjema/intervjuskjema.

Skjemaet er utviklet av Ingrid Kyte Fjellestad i samarbeid med Torleif Ruud, begge ved Akershus universitetssykehus. Det er gjort tilgjengelig med Creative Commons lisens (lenke nederst på skjemaet) og kan brukes fritt så lenge utvikleren krediteres, at skjemaet ikke distribueres i endret form, og at det ikke brukes kommersielt.

Se skjemaet Pasienters erfaringer fra psykiatriske døgnavdelinger for eldre (PDF)

Les mer: Rapport om utviklingen av skjemaet

 

Nytt verktøy for å utrede patologiske personlighetstrekk (ROP)

ung kvinne med flere ansiktsuttrykk
Verktøyet kan ikke brukes alene for å stille diagnose. Ill.foto: Colourbox.

Selvrapporteringsskjemaet PID5BF+ M måler de 6 trekkdomenene i DSM-5 AMPD og ICD-11.

Av Tore Willy Lie

The Personality Inventory for DSM-5 and ICD-11 – Brief Form Modified (PID5BF+ M) er i praksis en kortversjon (36 utsagn) av originalen Personality Inventory for DSM-5 (PID-5) (American Psychiatric Association) med 220 utsagn. Verktøyet er en modifisert utgave av et annet verktøy med nesten helt likt navn, PID5BF+ av Kerber et al, 2019. PID-5 ble oversatt til norsk i 2014 av Øyvind Urnes, Geir Pedersen, Merete Johansen, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg, og Elfrida H. Kvarstein.

Oversettelsen ble brukt i en norsk studie om en kortversjon av PID-5 (Thimm, Jordan & Bach, 2016).  Last ned gratis: PID5BF+ M (PDF)

Trekkdomenene i PID5BF+ M er negativ affektivitet, distansering, antagonisme, disinhibisjon, anankasti og psykotisisme – og er dermed egnet til utredning av de seks domenene kombinert fra DSM-5 AMPD og ICD-11. Verktøyet kan være nyttig i forbindelse med henvisning til spesialisthelsetjenesten, tidlig i en utredning (basis pakkeforløp) eller i forbindelse med å tilpasse behandling med tanke på aktuelle trekkfasetter. Det kan også være at kommunalt ansatte med kompetanse på personlighetsproblematikk kan ha nytte av PID5PF+ M i oppfølgingen de gir. For eksempel for å utforske og få en bedre forståelse av selv- og interpersonlig fungering, som kan være av betydning for å gi mer tilpasset oppfølging. Se også: Crosswalk ICD-10 PF-kategorier og ICD-11 trekkdomener (Bach & First, 2018) Samtidig er det viktig å være klar over at selvrapporteringsskjemaer kan ha sine begrensninger (se for eksempel Oltmanns & Turkheimer, 2006). Flere faktorer kan spille inn under utfyllingen. I en utredning er det derfor nødvendig å innhente informasjon fra andre kilder, blant annet komparentopplysninger, observasjoner og diagnostisk intervju. Skal man gjøre diagnostikk av personlighetsforstyrrelser bør SCID-5-PF benyttes, i hvertfall inntil det foreligger et diagnotisk intervju for ICD-11. PID5BF+ M kan derfor ikke benyttes alene som grunnlag for å sette en personlighetsforstyrrelse-diagnose, men kan gi nyttige indikasjoner med tanke på videre utforsking av personlighetsproblematikk.

Les mer: Nytt verktøy for å utrede patologiske personlighetstrekk (ROP)

Selvhjelpsverktøy mot depresjon lagt ut gratis for alle (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Koronavirus
Koronaviruset er en viktig årsak til at iFightDepression nå legges ut åpent for alle. Ill.foto: Mostphotos.

Det forskningsbaserte selvhjelpsverktøyet iFightDepression er nå lagt ut åpent og gratis, og kan brukes uten veiledning fra behandler.

Av Kristin Mjåset Hjertø

– Når negative tanker aktiveres i hverdagslivet, kan man gå rett inn i programmet og skrive det inn med én gang. På den måten kan man jobbe med det som er vanskelig når det oppstår, istedenfor å måtte vente til man har samtale med sin behandler slik det er i ordinær behandling. Det gir en mer aktiv deltakelse i egen behandling, sier psykolog Hanne Sofie Wernø Nilsson.

Åpnet på grunn av korona

Sammen med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har hun jobbet med implementering av selvhjelpsverktøyet iFightDepression siden 2016, og har selv brukt det i behandling av pasienter ved Allmennpsykiatrisk poliklinikk ved Diakonhjemmet sykehus. Det er et gratis, nettbasert selvhjelpsverktøy for voksne og ungdommer med depresjonssymptomer. I utgangspunktet er det et veiledet selvhjelpsverktøy man kan få tilgang til via sin fastlege, psykolog eller andre helsearbeidere. Behandleren veileder da pasienten i bruken av verktøyet. På grunn av korona-situasjonen har NSSF nå åpnet for bruk uten veiledning. Dette for å nå ut til grupper som av ulike grunner ikke får helsehjelp, for eksempel på grunn av isolasjon eller avslag i helsetjenestene. Det betyr at verktøyet nå er tilgjengelig og gratis å bruke for alle.

– Verktøyet er nå gjort klart til å brukes som selvhjelpsverktøy uten veiledning fra fagperson, og det er gjort tydelig for brukerne hvilke muligheter og begrensninger det gir, sier Nilsson.

Les mer: Selvhjelpsverktøy mot depresjon lagt ut gratis for alle (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Norskspråklige tester for søvnvansker

eldre mann som sover på sofa med medisiner på salongbordet
Søvnløshet kan ha mange årsaker. Ill.foto: Colourbox.

Har du pasienter som er plaget med mareritt, søvnløshet eller søvnapné? Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser.

Det finnes mange skåringsverktøy på norsk for å utrede og behandle søvnvansker. Helsebiblioteket har laget en oversikt over og lenket til 35 av dem. Her er lenken til samtlige tester.

En rekke undertemaer er dekket:

  • Søvnvansker hos barn og unge
  • Døgnrytme
  • Insomni (søvnløshet)
  • Parasomnier (mareritt og annet)
  • Søvnighet

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet), PSQI (Pittsburgh Sleep Quality Index) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.

Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for søvnforstyrrelser

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, søvnvansker, søvnløshet, insomni, skåringsverktøy, tester

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: