Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Spiseforstyrrelser

Anoreksi kan også ha metabolske årsaker (FHI)

Anoreksi er kanskje ikke bare en psykisk lidelse. Ill.foto: mirabellart, iStockphoto

For første gang er det funnet en genvariant som viser at anoreksi også kan ha metabolske årsaker, ikke bare psykiske. Den er tidligere funnet ved sykdommer som type 1-diabetes og leddgikt. Det viser en stor internasjonal studie med data fra blant andre Folkehelseinstituttet.

Dette er den største genetiske undersøkelsen som er gjennomført av anoreksi – en sykdom som så langt har blitt forklart som hovedsakelig psykisk. Studien omfatter 3 495 personer med anoreksi og en kontrollgruppe på 10 982 personer som ikke hadde sykdommen. Resultatene ble publisert 12. mai i nettutgaven til The American Journal of Psychiatry. Flere internasjonale fagmiljøer har bidratt med data og gjennomført studien i fellesskap. De norske deltakerne med anoreksi ble rekruttert blant deltagerne i Folkehelseinstituttets store tvillingstudie.

– Kan være banebrytende

Resultatene er svært interessante, ifølge en av de norske deltakerne i forskergruppen, Ted Reichborn-Kjennerud, som leder Folkehelseinstituttets avdeling for psykiske lidelser: – Dette er første gang at anoreksi blir satt i sammenheng med en genvariant og med metabolske faktorer. Genvarianten som nå knyttes til anoreksi er i tidligere studier blitt forbundet med type 1-diabetes og autoimmune sykdommer som blant annet leddgikt.

Reichborn-Kjennerud, som også er professor i psykiatri, understreker at det må flere studier til for å avklare denne sammenhengen ytterligere – men som han legger til: – Kanskje kan vi snart se på anoreksi ikke bare som en psykisk lidelse, men også som en metabolsk sykdom.

Les mer: Anoreksi kan også ha metabolske årsaker (FHI)

Ny nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser er publisert

Trenere, lærere og andre som arbeider med ungdom, kan være med og forebygge spiseforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.

Den nye retningslinjen anbefaler blant annet at barn og ungdom får familiebasert behandling, og at alle barn og unge med mulige spiseforstyrrelser henvises til spesialisthelsetjenesten.

Det har tatt lang tid å utarbeide denne retningslinjen. Arbeidet har, med en pause i 2012, pågått siden 2010. Den nye retningslinjen erstatter den gamle retningslinjen fra 2000. 

Retningslinjens anbefalinger er rettet mot personer med en spiseforstyrrelsesdiagnose, både anoreksi, bulimi og overspisingslidelse, samt personer med en potensiell spiseforstyrrelsesdiagnose. Retningslinjen omhandler tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon, utredning og behandling, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, inkludert samhandlingstiltak mellom forskjellige tjenestenivåer og mellom somatisk og psykisk helsevern.

Forekomst

Forekomsten av anoreksi angis til cirka 0,5 prosent, bulimi 1-2 prosent og overspisingslidelse til 2-3 prosent. Spiseforstyrrelser rammer oftest unge kvinner.

Beskyttende faktorer

Retningslinjen peker på en rekke faktorer som kan forebygge spiseforstyrrelser, for eksempel:

  • Gode relasjoner i familien
  • Sosiale nettverk
  • Tilgang på sosial støtte når man trenger det

Personlighetstrekk og væremåter som gjør det enklere for andre å gi slik sosial støtte, vil også virke beskyttende.

Foreldre og andre voksne som har kontakt med ungdom,  kan bidra til å redusere risikoen for spiseforstyrrelser ved å fremme sunne kroppsidealer, godt selvbilde, rutiner for regelmessige måltider, og til å motvirke slanking og vekttap hos unge, både gjennom holdninger og ved å oppdage dette tidlig.

Utløsende faktorer

Slanking, belastende hendelser og vanskelige overgangsfaser som pubertet og flytting hjemmefra kan virke utløsende på spiseforstyrrelser.

Behandling

Alle barn og unge med mistanke om spiseforstyrrelser bør henvises til
spesialisthelsetjenesten. Om voksne skal henvises til spesialisthelsetjenesten, avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og fastlegens kompetanse på spiseforstyrrelser.

Ved behandling av spiseforstyrrelser er symptomreduksjon sentralt, i form av vektøkning ved anoreksi, reduksjon av bulimisk adferd ved bulimi og reduksjon av overspising ved overspising.
Målene må være realistiske, og bruk av spiseliste og oppfølging av fysisk aktivitet anbefales.

Individuell psykoterapi rettet mot spiseforstyrrelser anbefales for voksne, både mot anoreksi, bulimi og overspising. Verken antidepressiva eller antipsykotika anbefales brukt mot anoreksi.

Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser bør tilbys til barn og unge med spiseforstyrrelser. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, både ved anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

Les retningslinjen

Helsebibliotekets side for retningslinjer om spiseforstyrrelser

Les hva oppslagsverkene sier om behandling av spiseforstyrrelser

Deprimert ung jente.
Spiseforstyrrelser rammer oftest tenåringsjenter. Ill.foto: MrPants, iStockphoto

Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate gratis – les hva de skriver om spiseforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate er en del av Helsebibliotekets tilbud fordi disse tjenestene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for kunnskapsbaserte oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de to kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har ikke noe felleskapittel for spiseforstyrrelser, men har separate artikler om anoreksi og bulimi. Differensialdiagnostikk-kapitlet om anoreksi er ganske detaljert, men gode tester som kan skille mellom de forskjellige psykiske lidelsene anoreksi, bulimi og depresjon, finnes ikke, ifølge Best Practice.

Førstevalg for behandling av Anorexia nervosa er å lage en plan for spising i kombinasjon med psykoterapi og kaliumtilførsel. Det er også egne avsnitt for medisinsk ustabile pasienter, pasienter med depresjon og pasienter med tvangslidelse. I artikkelen om Bulimia nervosa anbefales kognitiv atferdsterapi kombinert med støtte i forbindelse med ernæring og måltider. SSRIer eller SNRIer anbefales som tilleggsbehandling, men ikke til gravide.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate har et samlekapittel om spiseforstyrrelser og beskriver også behandlingen for bestemte pasientgrupper, som for eksempel gravide kvinner. UpToDate har egne kapitler om anoreksi, bulimi og overspising (binge eating). Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere Anorexia nervosa og Bulimia nervosa. Det er litt vanskeligere å finne anbefalt behandling i UpToDate enn i Best Practice. UpToDate advarer mot «the refeeding syndrome«, som kan oppstå fordi elektrolyttbalansen forstyrres når utmagrede pasienter legger på seg igjen.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på spiseforstyrrelser, vil du oppdage at det finnes en eldre norsk retningslinje fra 2000 for behandling av spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten. Det arbeides nå med en ny retningslinje som forventes å være ferdig i mai 2017. Flere andre retningslinjer tar opp spiseforstyrrelser, blant annet Veileder i barne- og ungdomspsykiatri og Pediatriveilederen.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 10.10.2011.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, spiseforstyrrelse, anoreksi, bulimi, anorexia nervosa, bulimia nervosa, binge eating, oppslagsverk, retningslinje.

Vær snill mot deg selv – for pasientens skyld (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Behandlere reagerer ulikt på pasienter, men kan gjøre noe med hvordan de håndterer reaksjonen sin. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

Hvis behandler er mindre selvkritisk og mer til stede i nuet, vil relasjonen til – og behandlingen av – pasienten bli bedre, mener den kanadiske psykologen Josie Geller. Tenk deg at du er behandler for pasienter med spiseforstyrrelser.

Frøy Lode Wiig  

I løpet av arbeidsdagen skal du møte, først, en pasient du trodde var frisk, men som nå har fått tilbakefall, er radmager og deprimert. Så, en sinna pappa, som er frustrert fordi disse «spise-greiene» har vart lenge nok, og nå må du, psykologen, bare få fikset det. Deretter en pasient som lover på tro og ære at hun spiser alt det dere har avtalt, til tross for at dere begge ser at vekten går nedover, nedover. Helt til slutt skal du kjempe med tenåringen som nekter å ta til seg noen form for føde og gir høylytt beskjed om at «du kan ikke tvinge meg». – Hvilke følelser vekker pasientene hos deg? Hvilken av dem har du minst lyst til å møte? spurte den kanadiske psykologen, Josie Geller, da hun holdt foredrag på Schizofrenidagene i Stavanger. Den kanadiske psykologen Josie Geller gjestet Schizofrenidagene i Stavanger i november.

Frustrasjon, sinne, redsel og håpløshet er naturlige reaksjoner i møte med pasientene, fremholdt hun. Noen pasienter vekker sterkere følelser enn andre, og pasienten du minst vil møte er ikke nødvendigvis den samme som din kollega helst vil unngå. Behandlere reagerer på ulike pasienter, på ulikt vis. Det er lite å gjøre med. Det du som behandler imidlertid kan – og bør – gjøre noe med, er hvordan du håndterer din reaksjon.

Les mer: Vær snill mot deg selv – for pasientens skyld (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Rask respons på behandling for spiseforstyrrelser gir bedre resultater (Mental Elf)

hånd som klyper slank mage
De som får reduksjon i symptomer tidlig i behandlingen, får bedre resultat. Ill.foto: Colourbox.

Epidemiologiske studier antyder at i løpet av livet vil opptil 5 prosent av oss få en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelser karakteriseres av alvorlig fysisk og psykisk komorbiditet og høye selvmordsrater (Treasure et al, 2010).

Basert på den beste tilgjengelige forskningen anbefaler NICE-retningslinjer for spiseforstyrrelser (2004, oppdatering ventet i 2017) flere effektive psykologiske tiltak slik som kognitiv analytisk terapi (CAT), kognitiv atferdsterapi (CBT), interpersonlig psykoterapi (IPT), fokal psykodynamisk terapi og familiebasert terapi. Selv om disse tiltakene virker for de fleste pasientene, vil fortsatt en stor andel av pasientene (opptil 27 prosent) ikke respondere og aldri komme seg helt (B-Eat, 2016).

Tidlig respons på psykoterapi, definert som «klinisk meningfull bedring i spiseforstyrrelsessymptomer i løpet av den første halvdelen av terapien» (Linardon et al, 2016, s. 906), har vist seg konsistent å predikere bedre effekt ved avslutning av terapi og oppfølgingDet er imidlertid mindre klart hvilke faktorer (for eksempel individuelle og/eller kliniske) som predikerer rask respons og om effekten varierer med et antall kliniske karakteristika.

Les mer: Rapid response to eating disorders predicts better outcomes (Mental Elf)

Egen ressurssamling for deg som hjelper folk med spiseforstyrrelser

Ill.foto: Baloncici, iStockphoto
På Helsebiblioteket finner du blant annet skåringsverktøy for spiseforstyrrelser. Ill.foto: Baloncici, iStockphoto

Klikk deg inn på Spiseforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med spiseforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Som det framgår over, er den norske retningslinjen temmelig gammel (fra 2000). Både Veileder for barne- og ungdomspsykiatri og den danske retningslinjen for bulimi er mer oppdatert.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for spiseforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. inneholder spørsmål om spiseforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om spiseforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. På Helsebiblioteket finner du først og fremst Biomed Central-tidsskriftet

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter, men de er bare delvis open access. I tillegg vil generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter ha artikler om spiseforstyrrelser.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om spiseforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, anorexia nervosa, bulimi, bulimia nervosa, ortoreksi, anorektisk, anorektiker, bulimisk, bulimiker

Bokanmeldelse: God skildring av spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Teksten kan være nyttig for pårørende for å forstå tankegangen til en med spiseforstyrrelser, men neppe for pasienter, mener anmelderen.
Teksten kan være nyttig for pårørende for å forstå tankegangen til en med spiseforstyrrelser, men neppe for pasienter, mener anmelderen.

Romanen henvender seg primært til den generelle befolkningen, men vil kunne være spesielt nyttig for pårørende til pasienter med spiseforstyrrelser, i tillegg til personell som jobber med spiseforstyrrelser.

Anmeldt av M R Hatle

Prosateksten er skrevet på nynorsk og er lite faktaorientert. Vi møter Marianne, som i en alder av 13 år utvikler anoreksi. Forfatteren beskriver hvordan spiseforstyrrelsen startet, og deretter utviklet seg til å bli så alvorlig at det var nødvendig med innleggelse i medisinsk og psykiatrisk avdeling. Boken illustrerer en rekke punkter på en god måte: hvordan spiseforstyrrelser hovedsakelig forekommer i relativt normale og stabile familier, utfordringer i forhold til behandling, og hvordan pasient og behandler ofte «snakker forbi» hverandre.

En viktig illustrasjon er hvordan selv livstruende syke pasienter har en betydelig benektelse av alvorlighetsgraden av sykdommen. Forfatteren beskriver på en svært god måte de forskjellige funksjonene en spiseforstyrrelse kan ha: behovet for å bli sett, identitet, å mestre og kontrollere situasjoner som man ellers føler man ikke har kontroll over, og å føle seg «ren» og sterk. Det blir en måte å håndtere negative følelser på.

Les hele anmeldelsen her: God skildring av spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Marianne Clementine Håheim. Svart belte. 110 s. Oslo: Forlaget Oktober, 2015. Pris NOK 329 ISBN 978-82-495-1551-6

Les om spiseforstyrrelser i fritt tilgjengelig tidsskrift

Spiseforstyrrelser rammer som oftest unge kvinner. Ill.foto: mirabellart, iStockphoto
Spiseforstyrrelser rammer som oftest unge kvinner. Ill.foto: mirabellart, iStockphoto

Helsebiblioteket har hittil manglet spesialtidsskrifter om spiseforstyrrelser, men nå kan du gjennom Biomed Central (BMC) lese det fritt tilgjengelige tidsskriftet Journal of Eating Disorders.

Journal of Eating Disorders er open access, og kommer ut månedlig. Første utgave kom i 2013. Tidsskriftet er fagfellevurdert og dekker grunnforskning såvel som klinisk forskning innen spiseforstyrrelser. Ifølge utgiveren skal det være det første open access-tidsskriftet om temaet.

Biomed Central er en anerkjent utgiver av open access-tidsskrifter, og har fra før åpent tilgjengelige tidsskrifter som:

og mange flere.

Generelle psykiatriske og medisinske tidsskrifter har fra tid til annen artikler om spiseforstyrrelser, men spesialtidsskrifter er det ikke mange av. Vi lette etter tidsskrifter om spiseforstyrrelser hos Thompson-Reuter, som beregner impact factor for all verdens tidsskrifter, og fant bare fem titler som handlet om spiseforstyrrelser.

Aktuelle lenker:

Journal of Eating Disorders

Biomed Central-tidsskrifter

Thompson-Reuter

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: