Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Spiseforstyrrelser

Medfølelse for spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tynn ung mann
CFT ble utviklet for pasienter som ikke responderte på andre psykoterapier. Ill.foto: Colourbox.

Pasienter med spiseforstyrrelser kjenner ofte på skam og selvkritikk, og mange har problemer med følelsesregulering. Medfølelsesfokusert terapi tilpasset spiseforstyrrelser (CFT-E) er en ny og lovende behandlingsform for nettopp disse problemstillingene.

Av Malin Elisabeth Olofsson, KariAnne R. Vrabel

MEDFØLELSESFOKUSERT TERAPI (eng. Compassion-focused therapy; CFT) er en integrativ, transdiagnostisk behandlingsmodell med utgangspunkt i blant annet evolusjonsteori, nevrovitenskap og tilknytningsteori. Sentralt i modellen er utvikling av en medfølende holdning overfor seg selv og andre, samt regulering av følelser (Gilbert, 2009). Det psykologiske begrepet «medfølelse» omfatter disse egenskapene eller holdningene: vishet, styrke, varme og aksept. Medfølelse er på samme tid en affekt, en tanke, en motivasjon og en handling. Begrepet kan oppsummeres som evnen til «å være oppmerksom på og motivert til å prøve å redusere lidelse samt øke velbehag» (Goetz, Keltner & Simon-Thomas, 2010, s.2).

CFT ble utviklet etter oppdagelsen av at noen pasienter, spesielt de med mye skam og selvkritikk, ikke responderte tilfredsstillende på intervensjoner, som for eksempel kognitiv restrukturering. De forsto logikken bak teknikkene, men klarte ikke å føle annerledes grunnet redusert tilgang på affektive systemer. Derfor retter CFT seg eksplisitt mot følelsesreguleringssystemet med formålet å minske skam og selvkritikk, og derigjennom redusere psykiatriske symptomer (Gilbert, 2009). CFT har blitt anvendt som tilnærming for en rekke psykologiske lidelser, inklusive schizofreni, depresjon, post-traumatisk stresslidelse (PTSD), angst og spiseforstyrrelser (Beaumont, Galpin, & Jenkins, 2012; Goss & Allan, 2010; Lucre & Corten, 2012). Foreløpige resultater viser bedre effekt enn ingen behandling og tilsvarende effekt som «treatment as usual» (Leaviss & Uttley, 2014). CFT er en relativt ny tilnærming, og forskningsresultatene er inntil videre begrenset. CFT er blitt tilpasset spiseforstyrrelser under forkortelsen CFT-E (Goss & Allan, 2010) og blir nå prøvd ut for inneliggende pasienter og evaluert via to forskningsprosjekter. Vi ønsker derfor å gi en kort innføring i CFT-E som et lovende behandlingsalternativ for spiseforstyrrelser, med forbehold om at mer forskning må til for å klargjøre modellens langsiktige effekt.

Les mer: Medfølelse for spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Les gratis: Journal of Eating Disorders

 jente med anoreksi som ser seg i speilet
Pålitelig informasjon om spiseforstyrrelser kan være vanskelig å finne. Ill.foto: Colourbox.

Hvor kan man finne gode artikler om spiseforstyrrelser? Det er ikke så mange spesialtidsskrifter om temaet, så hvilke tidsskrifter bør man følge med i for å være oppdatert?

Journal of Eating Disorders er ett av Biomed Centrals (BMC) mange fagfellevurderte tidsskrifter innen medisin. BMCs tidsskrifter er open access, det vil si fritt tilgjengelige for alle. BMC startet i 1999 med å gjøre forskning tilgjengelig for alle. Deres bidrag til å gjøre open access-modellen bærekraftig har vært betydelig.

Journal of Eating Disorders er det første fagfellevurderte open access-tidsskriftet innenfor spiseforstyrrelser, og det finnes i dag få spesialtidsskrifter om temaet. Helsebiblioteket gir delvis tilgang til Eating Disorders fra Taylor and Francis, men det kan også være aktuelt å se på generelle tidsskrifter for å finne stoff om spiseforstyrrelser.

Andre BMC-tidsskrifter som dekker spiseforstyrrelser, er

BMCs flaggskip innen medisin er BMC Medicine. Der vil du også kunne finne en del artikler om spiseforstyrrelser.

Abonnement-tidsskrifter

De store generelle psykiatri-tidsskriftene som JAMA Psychiatry (åpent tilgjengelig for alle i Norge) og The Journal of Nervous and Mental Disease (krever innlogging på Helsebiblioteket) har mange og gode artikler om spiseforstyrrelser.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, tidsskrifter, anoreksi, bulimi

Spiseforstyrrelsen som åpnet for bruk av anabole steroider (Tidsskrift for Den norske legeforening)

jente som går i bro
Streben etter å perfeksjonere kroppen kan føre til alvorlige helseproblemer. Ill.foto: Colourbox

Dette er en historie om hvordan jakten på selvkontroll endte i spiseforstyrrelser og misbruk av anabole steroider. Jeg opplevde et helsevesen som manglet kunnskap om steroider.

Mitt håp er at historien kan føre til at andre blir møtt på en bedre måte. I tenårene fikk jeg diagnosen anorexia nervosa, etter en oppvekst i et urolig hjem, der kroppen min stadig var gjenstand for diskusjon. Det ble mye selvhat og selvpining, og jeg vekslet mellom å overspise, kaste opp og sulte meg. Samtidig trente jeg mye og hardt. Det eneste som ga meg ro var å presse kroppen til utmattelse.

Til slutt var jeg blitt så tynn at jeg ikke hadde krefter til å trene, og jeg økte matinntaket for å klare dette. Livet var tomt, og jeg søkte etter en ny identitet. Det fant jeg i fitnessmiljøet. Målet var den perfekte, fettfrie, muskuløse kroppen med synlige blodårer – en personlig rustning som jeg kunne bære med stolthet. Men verken ungdomstiden med spiseforstyrrelser eller treningen med et regulert kosthold ga meg den perfekte kroppen. Jeg hadde prøvd i så mange år, og jeg tok til slutt valget om å forsøke anabole steroider.

Les mer: Spiseforstyrrelsen som åpnet for bruk av anabole steroider (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Innsyn i et spiseforstyrret helvete (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 bokforside

Boka gir behandlere innsikt.

Ingeborg Senneset er journalist i Aftenposten og har utgitt en bok som består av egne dagboksnotater og blogginnlegg fra en treårsperiode da hun var alvorlig rammet av anoreksi og tvangslidelse.

Anmeldt av Øyvind Rø

Hovedvekten er på dagboksopptegnelser fra tre sykehusinnleggelser. De to første innleggelsene varte noen måneder, mens den siste innleggelsen hadde en varighet på tre år. Hun «skriver for å gi behandlere, pårørende, berørte og synsere et verktøy» og hun understreker at hun opplevde sin spiseforstyrrelse som løsningen på ulike personlige vansker. Atferden ga henne mening på tross av all dens destruktivitet. 28 bilder viser en svært avmagret forfatter i ulike situasjoner og boken avsluttes med at hun som normalvektig spør «Var dette alt?».

Les hele anmeldelsen her: Innsyn i et spiseforstyrret helvete (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ingeborg Senneset. Anorektisk. 303 s, ill. Oslo: Cappelen Damm, 2017. Pris NOK 379. 
ISBN 978-82-02-48601-3

Anoreksi kan også ha metabolske årsaker (FHI)

Anoreksi er kanskje ikke bare en psykisk lidelse. Ill.foto: mirabellart, iStockphoto

For første gang er det funnet en genvariant som viser at anoreksi også kan ha metabolske årsaker, ikke bare psykiske. Den er tidligere funnet ved sykdommer som type 1-diabetes og leddgikt. Det viser en stor internasjonal studie med data fra blant andre Folkehelseinstituttet.

Dette er den største genetiske undersøkelsen som er gjennomført av anoreksi – en sykdom som så langt har blitt forklart som hovedsakelig psykisk. Studien omfatter 3 495 personer med anoreksi og en kontrollgruppe på 10 982 personer som ikke hadde sykdommen. Resultatene ble publisert 12. mai i nettutgaven til The American Journal of Psychiatry. Flere internasjonale fagmiljøer har bidratt med data og gjennomført studien i fellesskap. De norske deltakerne med anoreksi ble rekruttert blant deltagerne i Folkehelseinstituttets store tvillingstudie.

– Kan være banebrytende

Resultatene er svært interessante, ifølge en av de norske deltakerne i forskergruppen, Ted Reichborn-Kjennerud, som leder Folkehelseinstituttets avdeling for psykiske lidelser: – Dette er første gang at anoreksi blir satt i sammenheng med en genvariant og med metabolske faktorer. Genvarianten som nå knyttes til anoreksi er i tidligere studier blitt forbundet med type 1-diabetes og autoimmune sykdommer som blant annet leddgikt.

Reichborn-Kjennerud, som også er professor i psykiatri, understreker at det må flere studier til for å avklare denne sammenhengen ytterligere – men som han legger til: – Kanskje kan vi snart se på anoreksi ikke bare som en psykisk lidelse, men også som en metabolsk sykdom.

Les mer: Anoreksi kan også ha metabolske årsaker (FHI)

Ny nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser er publisert

Trenere, lærere og andre som arbeider med ungdom, kan være med og forebygge spiseforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.

Den nye retningslinjen anbefaler blant annet at barn og ungdom får familiebasert behandling, og at alle barn og unge med mulige spiseforstyrrelser henvises til spesialisthelsetjenesten.

Det har tatt lang tid å utarbeide denne retningslinjen. Arbeidet har, med en pause i 2012, pågått siden 2010. Den nye retningslinjen erstatter den gamle retningslinjen fra 2000. 

Retningslinjens anbefalinger er rettet mot personer med en spiseforstyrrelsesdiagnose, både anoreksi, bulimi og overspisingslidelse, samt personer med en potensiell spiseforstyrrelsesdiagnose. Retningslinjen omhandler tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon, utredning og behandling, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, inkludert samhandlingstiltak mellom forskjellige tjenestenivåer og mellom somatisk og psykisk helsevern.

Forekomst

Forekomsten av anoreksi angis til cirka 0,5 prosent, bulimi 1-2 prosent og overspisingslidelse til 2-3 prosent. Spiseforstyrrelser rammer oftest unge kvinner.

Beskyttende faktorer

Retningslinjen peker på en rekke faktorer som kan forebygge spiseforstyrrelser, for eksempel:

  • Gode relasjoner i familien
  • Sosiale nettverk
  • Tilgang på sosial støtte når man trenger det

Personlighetstrekk og væremåter som gjør det enklere for andre å gi slik sosial støtte, vil også virke beskyttende.

Foreldre og andre voksne som har kontakt med ungdom,  kan bidra til å redusere risikoen for spiseforstyrrelser ved å fremme sunne kroppsidealer, godt selvbilde, rutiner for regelmessige måltider, og til å motvirke slanking og vekttap hos unge, både gjennom holdninger og ved å oppdage dette tidlig.

Utløsende faktorer

Slanking, belastende hendelser og vanskelige overgangsfaser som pubertet og flytting hjemmefra kan virke utløsende på spiseforstyrrelser.

Behandling

Alle barn og unge med mistanke om spiseforstyrrelser bør henvises til
spesialisthelsetjenesten. Om voksne skal henvises til spesialisthelsetjenesten, avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og fastlegens kompetanse på spiseforstyrrelser.

Ved behandling av spiseforstyrrelser er symptomreduksjon sentralt, i form av vektøkning ved anoreksi, reduksjon av bulimisk adferd ved bulimi og reduksjon av overspising ved overspising.
Målene må være realistiske, og bruk av spiseliste og oppfølging av fysisk aktivitet anbefales.

Individuell psykoterapi rettet mot spiseforstyrrelser anbefales for voksne, både mot anoreksi, bulimi og overspising. Verken antidepressiva eller antipsykotika anbefales brukt mot anoreksi.

Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser bør tilbys til barn og unge med spiseforstyrrelser. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, både ved anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

Les retningslinjen

Helsebibliotekets side for retningslinjer om spiseforstyrrelser

Les hva oppslagsverkene sier om behandling av spiseforstyrrelser

Deprimert ung jente.
Spiseforstyrrelser rammer oftest tenåringsjenter. Ill.foto: MrPants, iStockphoto

Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate gratis – les hva de skriver om spiseforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate er en del av Helsebibliotekets tilbud fordi disse tjenestene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for kunnskapsbaserte oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de to kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har ikke noe felleskapittel for spiseforstyrrelser, men har separate artikler om anoreksi og bulimi. Differensialdiagnostikk-kapitlet om anoreksi er ganske detaljert, men gode tester som kan skille mellom de forskjellige psykiske lidelsene anoreksi, bulimi og depresjon, finnes ikke, ifølge Best Practice.

Førstevalg for behandling av Anorexia nervosa er å lage en plan for spising i kombinasjon med psykoterapi og kaliumtilførsel. Det er også egne avsnitt for medisinsk ustabile pasienter, pasienter med depresjon og pasienter med tvangslidelse. I artikkelen om Bulimia nervosa anbefales kognitiv atferdsterapi kombinert med støtte i forbindelse med ernæring og måltider. SSRIer eller SNRIer anbefales som tilleggsbehandling, men ikke til gravide.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate har et samlekapittel om spiseforstyrrelser og beskriver også behandlingen for bestemte pasientgrupper, som for eksempel gravide kvinner. UpToDate har egne kapitler om anoreksi, bulimi og overspising (binge eating). Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere Anorexia nervosa og Bulimia nervosa. Det er litt vanskeligere å finne anbefalt behandling i UpToDate enn i Best Practice. UpToDate advarer mot «the refeeding syndrome«, som kan oppstå fordi elektrolyttbalansen forstyrres når utmagrede pasienter legger på seg igjen.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på spiseforstyrrelser, vil du oppdage at det finnes en eldre norsk retningslinje fra 2000 for behandling av spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten. Det arbeides nå med en ny retningslinje som forventes å være ferdig i mai 2017. Flere andre retningslinjer tar opp spiseforstyrrelser, blant annet Veileder i barne- og ungdomspsykiatri og Pediatriveilederen.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 10.10.2011.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, spiseforstyrrelse, anoreksi, bulimi, anorexia nervosa, bulimia nervosa, binge eating, oppslagsverk, retningslinje.

Vær snill mot deg selv – for pasientens skyld (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Behandlere reagerer ulikt på pasienter, men kan gjøre noe med hvordan de håndterer reaksjonen sin. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

Hvis behandler er mindre selvkritisk og mer til stede i nuet, vil relasjonen til – og behandlingen av – pasienten bli bedre, mener den kanadiske psykologen Josie Geller. Tenk deg at du er behandler for pasienter med spiseforstyrrelser.

Frøy Lode Wiig  

I løpet av arbeidsdagen skal du møte, først, en pasient du trodde var frisk, men som nå har fått tilbakefall, er radmager og deprimert. Så, en sinna pappa, som er frustrert fordi disse «spise-greiene» har vart lenge nok, og nå må du, psykologen, bare få fikset det. Deretter en pasient som lover på tro og ære at hun spiser alt det dere har avtalt, til tross for at dere begge ser at vekten går nedover, nedover. Helt til slutt skal du kjempe med tenåringen som nekter å ta til seg noen form for føde og gir høylytt beskjed om at «du kan ikke tvinge meg». – Hvilke følelser vekker pasientene hos deg? Hvilken av dem har du minst lyst til å møte? spurte den kanadiske psykologen, Josie Geller, da hun holdt foredrag på Schizofrenidagene i Stavanger. Den kanadiske psykologen Josie Geller gjestet Schizofrenidagene i Stavanger i november.

Frustrasjon, sinne, redsel og håpløshet er naturlige reaksjoner i møte med pasientene, fremholdt hun. Noen pasienter vekker sterkere følelser enn andre, og pasienten du minst vil møte er ikke nødvendigvis den samme som din kollega helst vil unngå. Behandlere reagerer på ulike pasienter, på ulikt vis. Det er lite å gjøre med. Det du som behandler imidlertid kan – og bør – gjøre noe med, er hvordan du håndterer din reaksjon.

Les mer: Vær snill mot deg selv – for pasientens skyld (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: