Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Spiseforstyrrelser

Vær snill mot deg selv – for pasientens skyld (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Behandlere reagerer ulikt på pasienter, men kan gjøre noe med hvordan de håndterer reaksjonen sin. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

Hvis behandler er mindre selvkritisk og mer til stede i nuet, vil relasjonen til – og behandlingen av – pasienten bli bedre, mener den kanadiske psykologen Josie Geller. Tenk deg at du er behandler for pasienter med spiseforstyrrelser.

Frøy Lode Wiig  

I løpet av arbeidsdagen skal du møte, først, en pasient du trodde var frisk, men som nå har fått tilbakefall, er radmager og deprimert. Så, en sinna pappa, som er frustrert fordi disse «spise-greiene» har vart lenge nok, og nå må du, psykologen, bare få fikset det. Deretter en pasient som lover på tro og ære at hun spiser alt det dere har avtalt, til tross for at dere begge ser at vekten går nedover, nedover. Helt til slutt skal du kjempe med tenåringen som nekter å ta til seg noen form for føde og gir høylytt beskjed om at «du kan ikke tvinge meg». – Hvilke følelser vekker pasientene hos deg? Hvilken av dem har du minst lyst til å møte? spurte den kanadiske psykologen, Josie Geller, da hun holdt foredrag på Schizofrenidagene i Stavanger. Den kanadiske psykologen Josie Geller gjestet Schizofrenidagene i Stavanger i november.

Frustrasjon, sinne, redsel og håpløshet er naturlige reaksjoner i møte med pasientene, fremholdt hun. Noen pasienter vekker sterkere følelser enn andre, og pasienten du minst vil møte er ikke nødvendigvis den samme som din kollega helst vil unngå. Behandlere reagerer på ulike pasienter, på ulikt vis. Det er lite å gjøre med. Det du som behandler imidlertid kan – og bør – gjøre noe med, er hvordan du håndterer din reaksjon.

Les mer: Vær snill mot deg selv – for pasientens skyld (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Rask respons på behandling for spiseforstyrrelser gir bedre resultater (Mental Elf)

hånd som klyper slank mage
De som får reduksjon i symptomer tidlig i behandlingen, får bedre resultat. Ill.foto: Colourbox.

Epidemiologiske studier antyder at i løpet av livet vil opptil 5 prosent av oss få en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelser karakteriseres av alvorlig fysisk og psykisk komorbiditet og høye selvmordsrater (Treasure et al, 2010).

Basert på den beste tilgjengelige forskningen anbefaler NICE-retningslinjer for spiseforstyrrelser (2004, oppdatering ventet i 2017) flere effektive psykologiske tiltak slik som kognitiv analytisk terapi (CAT), kognitiv atferdsterapi (CBT), interpersonlig psykoterapi (IPT), fokal psykodynamisk terapi og familiebasert terapi. Selv om disse tiltakene virker for de fleste pasientene, vil fortsatt en stor andel av pasientene (opptil 27 prosent) ikke respondere og aldri komme seg helt (B-Eat, 2016).

Tidlig respons på psykoterapi, definert som «klinisk meningfull bedring i spiseforstyrrelsessymptomer i løpet av den første halvdelen av terapien» (Linardon et al, 2016, s. 906), har vist seg konsistent å predikere bedre effekt ved avslutning av terapi og oppfølgingDet er imidlertid mindre klart hvilke faktorer (for eksempel individuelle og/eller kliniske) som predikerer rask respons og om effekten varierer med et antall kliniske karakteristika.

Les mer: Rapid response to eating disorders predicts better outcomes (Mental Elf)

Egen ressurssamling for deg som hjelper folk med spiseforstyrrelser

Ill.foto: Baloncici, iStockphoto
På Helsebiblioteket finner du blant annet skåringsverktøy for spiseforstyrrelser. Ill.foto: Baloncici, iStockphoto

Klikk deg inn på Spiseforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med spiseforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Som det framgår over, er den norske retningslinjen temmelig gammel (fra 2000). Både Veileder for barne- og ungdomspsykiatri og den danske retningslinjen for bulimi er mer oppdatert.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for spiseforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. inneholder spørsmål om spiseforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om spiseforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. På Helsebiblioteket finner du først og fremst Biomed Central-tidsskriftet

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter, men de er bare delvis open access. I tillegg vil generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter ha artikler om spiseforstyrrelser.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om spiseforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, anorexia nervosa, bulimi, bulimia nervosa, ortoreksi, anorektisk, anorektiker, bulimisk, bulimiker

Bokanmeldelse: God skildring av spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Teksten kan være nyttig for pårørende for å forstå tankegangen til en med spiseforstyrrelser, men neppe for pasienter, mener anmelderen.
Teksten kan være nyttig for pårørende for å forstå tankegangen til en med spiseforstyrrelser, men neppe for pasienter, mener anmelderen.

Romanen henvender seg primært til den generelle befolkningen, men vil kunne være spesielt nyttig for pårørende til pasienter med spiseforstyrrelser, i tillegg til personell som jobber med spiseforstyrrelser.

Anmeldt av M R Hatle

Prosateksten er skrevet på nynorsk og er lite faktaorientert. Vi møter Marianne, som i en alder av 13 år utvikler anoreksi. Forfatteren beskriver hvordan spiseforstyrrelsen startet, og deretter utviklet seg til å bli så alvorlig at det var nødvendig med innleggelse i medisinsk og psykiatrisk avdeling. Boken illustrerer en rekke punkter på en god måte: hvordan spiseforstyrrelser hovedsakelig forekommer i relativt normale og stabile familier, utfordringer i forhold til behandling, og hvordan pasient og behandler ofte «snakker forbi» hverandre.

En viktig illustrasjon er hvordan selv livstruende syke pasienter har en betydelig benektelse av alvorlighetsgraden av sykdommen. Forfatteren beskriver på en svært god måte de forskjellige funksjonene en spiseforstyrrelse kan ha: behovet for å bli sett, identitet, å mestre og kontrollere situasjoner som man ellers føler man ikke har kontroll over, og å føle seg «ren» og sterk. Det blir en måte å håndtere negative følelser på.

Les hele anmeldelsen her: God skildring av spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Marianne Clementine Håheim. Svart belte. 110 s. Oslo: Forlaget Oktober, 2015. Pris NOK 329 ISBN 978-82-495-1551-6

Les om spiseforstyrrelser i fritt tilgjengelig tidsskrift

Spiseforstyrrelser rammer som oftest unge kvinner. Ill.foto: mirabellart, iStockphoto
Spiseforstyrrelser rammer som oftest unge kvinner. Ill.foto: mirabellart, iStockphoto

Helsebiblioteket har hittil manglet spesialtidsskrifter om spiseforstyrrelser, men nå kan du gjennom Biomed Central (BMC) lese det fritt tilgjengelige tidsskriftet Journal of Eating Disorders.

Journal of Eating Disorders er open access, og kommer ut månedlig. Første utgave kom i 2013. Tidsskriftet er fagfellevurdert og dekker grunnforskning såvel som klinisk forskning innen spiseforstyrrelser. Ifølge utgiveren skal det være det første open access-tidsskriftet om temaet.

Biomed Central er en anerkjent utgiver av open access-tidsskrifter, og har fra før åpent tilgjengelige tidsskrifter som:

og mange flere.

Generelle psykiatriske og medisinske tidsskrifter har fra tid til annen artikler om spiseforstyrrelser, men spesialtidsskrifter er det ikke mange av. Vi lette etter tidsskrifter om spiseforstyrrelser hos Thompson-Reuter, som beregner impact factor for all verdens tidsskrifter, og fant bare fem titler som handlet om spiseforstyrrelser.

Aktuelle lenker:

Journal of Eating Disorders

Biomed Central-tidsskrifter

Thompson-Reuter

 

Flere selvmordsforsøk etter fedmekirurgi (Dagens Medisin)

Ill.foto: Mik122, iStockphoto
Livet blir ikke nødvendigvis lettere etter operasjon. Ill.foto: Mik122, iStockphoto

Ny studie viser at antallet tilfeller av selvmordsforsøk øker etter fedmeoperasjon. – Livet blir ikke nødvendigvis lettere etter vektreduserende kirurgi, sier professor Jøran Hjelmesæth.

Den kanadiske studien er publisert i JAMA Surgery. 8.815 pasienter deltok i studien. Forskerne sammenlignet antall tilfeller av selvmordsforsøk i en periode på tre år før fedmeoperasjonen, med tilfeller i en periode på tre år etter operasjonen.

Økning på 50 %

Det var 50 prosent flere selvmordsforsøk etter fedmeoperasjonen, enn det var i perioden før operasjonen. 111 av pasientene hadde til sammen 158 tilfeller av alvorlig selvskading etter fedmeoperasjonen. Det var spesielt pasienter over 35 år, med lav inntekt og som bodde i rurale områder som hadde en økt risiko for selvmordsforsøk.

Les mer: Flere selvmordsforsøk etter fedmekirurgi (Dagens Medisin)

En av fem unge har depresjon etter fedmeoperasjon (Dagens Medisin)

Overvekt har kort og godt med hvor mye man spiser å gjøre. Ill.foto: Colourbox
Mange overvektige er alvorlig deprimerte. Ill.foto: Colourbox

Nær én av fem ungdom har depressive symptomer.  – Det kreves flere tiltak for å finne risikogruppene og følge dem over tid med støtte og support, sier svensk forsker og psykolog.

av Lisbeth Nilsen

“Dette er en veldig sårbar pasientgruppe, hvor mange har alvorlige psykologiske plager før de opereres, ” sier UiO-professor og seksjonsleder Jøran Hjelmesæth, Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst.

De aller fleste – men ikke alle – ungdommene i den svenske AMOS-studien hadde det betydelig bedre psykisk to år etter fedmeoperasjon, med psykisk helse tilsvarende unge flest.

Alvorlig depresjon

To år etter operasjonen var det signifikant reduksjon av symptomer på blant annet angst og depresjon og bedring i selvbilde, selvtillit og humør. Men samtidig hadde 19 prosent av de unge fedmeopererte depressive symptomer, og 13 prosent hadde symptomer på alvorlig depresjon.

Studien skal være den hittil største to-årsoppfølgingen i verden på psykisk helse hos unge som har gjennomgått gastrisk bypass.

IKKE PROBLEMFRITT:

– Vi tror fordelene er større enn ulempene, men operasjon av unge er ikke problemfritt, sier professor og seksjonsleder Jøran Hjelmesæth.

Det er forskere ved Lunds universitet i Sverige som står bak studien av 88 svenske ungdom i alderen 13-18 år. Tenåringene hadde en kroppsmasseindeks på 45,6 før operasjon, og er undersøkt i forkant av gastrisk bypass-operasjonen, og henholdsvis ett og to år etter inngrepet. Resultatene er nylig publisert i Obesity.

Les mer: Nær én av fem ungdom har depressive symptomer (Dagens Medisin)

– Trenere bør involveres i forebygging av spiseforstyrrelser (Dagens Medisin )

Unge jenter gjør mye for å få en "perfekt" kropp. Ill.foto: Colourbox
Unge utøvere gjør oftest som treneren sier. Ill.foto: Colourbox

– Det er mulig å forebygge utvikling av spiseforstyrrelser hos idrettsutøvere, og trenerne må involveres, sier forsker Marianne Martinsen.

I en nylig publisert studie i Medicine and Science in Sports and Exercise har Marianne Martinsen og medforfattere sett på hvordan kunnskapen om spiseforstyrrelser kan økes blant trenerne ved landets toppidretts- og skigymnas.

Den er en del av Martinsens doktorgrad, som kartlegger forekomsten av spiseforstyrrelser i idretten og dernest ser på om nye tilfeller kan forebygges.

– Doktorgradsarbeidet viser at 14 prosent av jentene og 3 prosent av guttene i førsteklasse ved toppidretts- og skigymnas har spiseforstyrrelser, det er langt flere enn i normalbefolkningen, sier Martinsen, som tok doktorgraden ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøyskole.

Les hele saken her:

Trenere bør involveres i forebygging av spiseforstyrrelser (Dagens Medisin).

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: