Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Spiseforstyrrelser

Egen side for deg som arbeider med spiseforstyrrelser

jente med anoreksi som ser seg i speilet
19 På Helsebiblioteket finner du blant annet skåringsverktøy for spiseforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Spiseforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med spiseforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til eksisterende norske retningslinjer. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelskspråklige, svenske og danske retningslinjer.

Den norske retningslinjen er helt tilbake fra år 2000. Både Veileder for barne- og ungdomspsykiatri (over) og den danske retningslinjen for bulimi (over) er mer oppdatert.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for spiseforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. inneholder spørsmål om spiseforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om spiseforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. På Helsebiblioteket finner du først og fremst Biomed Central-tidsskriftet

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter, men de er bare delvis open access. I tillegg vil generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter ha artikler om spiseforstyrrelser.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om spiseforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, anorexia nervosa, bulimi, bulimia nervosa, ortoreksi, anorektisk, anorektiker, bulimisk, bulimiker

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 12.03.2019.

Her finner du skåringsverktøy for spiseforstyrrelser

Ung kvinne som kaster opp
Spiseforstyrrelser rammer som oftest unge kvinner. Ill.foto: Mostphotos.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy på norsk til bruk i utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsebiblioteket har samlet testene.

Mange mennesker kan ha vansker med å erkjenne et problematisk forhold til kropp og vekt, og skåringsverktøy kan være viktige i diagnostikken.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • BCQ – Spørreskjema for kroppssjekking
  • BSQ-14 Body Shape Questionnaire (short form)
  • CIA – Clinical Impairment Assessment Questionnaire (3.0)
  • ChEDE – The Eating Disorder Examination (12.0D/C.3) – Barneversjonen
  • EDE – The Eating Disorder Examination (16.0D)
  • EDE-Q – Eating Disorder Examination Questionnaire (6.0)
  • P-CAN – Fordeler og ulemper med anorexia nervosa

Du finner testene under Spiseforstyrrelser på Emnebibliotek for psykisk helse.

Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert i PsykNytt 18.11.2013.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, skåringsverktøy, tester, anorexia nervosa

Foreldres opplevelse av å ha en voksen datter med spiseforstyrrelse (Sykepleien)

engstelig tenåringsjente
Formålet med denne studien var å beskrive foreldres erfaringer med å ha en voksen datter med alvorlig spiseforstyrrelse. Ill.foto: Colourbox.

Bakgrunn: Å ha et familiemedlem med alvorlig spiseforstyrrelse kan ha stor innvirkning på familielivet.  Tidligere forskning viser at foreldrene opplever angst og bekymring samt økt omsorgsbyrde og belastning. Sammenliknet med pårørende til mennesker med andre alvorlige psykiske lidelser har denne gruppen en større omsorgsbyrde. De gir uttrykk for å ha et større behov for informasjon og støtte fra hjelpeapparatet. Det viser seg å være sammenheng mellom varigheten av sykdommen og erfaringene til de pårørende.

Hensikt: Formålet med denne studien var å beskrive foreldres erfaringer med å ha en voksen datter med alvorlig spiseforstyrrelse. Kunnskap om foreldrenes erfaringer kan bedre hjelpetilbudet til familien. Metode: Vi brukte kvalitative dybdeintervjuer med åpne spørsmål for å få frem foreldrenes erfaringer, etterfulgt av Graneheim og Lundmans innholdsanalyse. Deltakerne var fem mødre og seks fedre til en voksen datter (21–23 år) med anoreksi eller bulimi.

Resultater: Tre kategorier ble identifisert: «På tå hev», «Spiseforstyrrelsen tar over hjemmet» og «Ensomhet»

Konklusjon: Funnene viser at disse døtrenes alvorlige spiseforstyrrelse førte til en livssituasjon for foreldrene som besto av stress, angst, skam, maktesløshet, svekket helse og ensomhet. Helsevesenet viste til taushetsplikten og mente at pasienten først og fremst var deres ansvar. Basert på disse funnene kom det frem at foreldrene alltid var «på tå hev». Videre førte situasjonen også til mindre kontakt med familie og venner. Foreldrene følte seg overlatt til seg selv med et ansvar som var overveldende. Det er viktig for helsepersonell å kjenne til foreldres erfaringer for å kunne samtale med dem om pårørenderollen og spiseforstyrrelsen. Slik kunnskap kan også brukes til å utvikle tjenester som imøtekommer pårørende til voksne på en bedre måte.

Les mer: Foreldres opplevelse av å ha en voksen datter med spiseforstyrrelse

Allmennlegers erfaringer med pasienter med spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

deprimert ung jente hos helsesøster
Fem allmennleger deltok i undersøkelsen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

BAKGRUNN Allmennlegen spiller en nøkkelrolle i å utrede, diagnostisere og behandle spiseforstyrrelser. Denne rollen utfordres av kliniske særtrekk ved pasientgruppen, legenes arbeidshverdag og samarbeidsforhold med spesialisthelsetjenesten.

Av Mia Holtet Aalmen, Jan H. Rosenvinge, Andreas Holund, Gunn Pettersen

Hensikten med denne studien var å få mer kunnskap om hvordan allmennleger møter slike utfordringer.

MATERIALE OG METODE Fem allmennleger fra Nordland fylke deltok. Alle hadde minst tre års erfaring som allmennlege og relevant klinisk erfaring med pasientgruppen. Deltagerne ble intervjuet om sine erfaringer med pasienter med spiseforstyrrelser, særlig knyttet til ansvar for identifisering og oppfølging. Gjennomføringen av intervjuene medførte ikke risiko for at legene brøt taushetsplikten. Intervjuene ble tatt opp på bånd, transkribert og analysert gjennom systematisk tekstkondensering.

RESULTATER Allmennlegene hadde få pasienter med spiseforstyrrelser. Ingen angav spesifikke problemer med å identifisere pasienter, men etterlyste både kompetanseheving og screeningverktøy. Det var utfordrende å snakke med pasienter som hadde møtt opp på grunn av andres bekymringsmeldinger, samt generelt å rydde plass til lengre konsultasjoner. Erfaringene med spesialisthelsetjenesten var noe variert.

FORTOLKNING Resultatene må sees i lys av begrensninger som følge av utvalgsstørrelse og kontekstavhengighet, men erfaringene gjenspeiler utfordringer som kan knyttes både til kliniske problemstillinger og til rammebetingelser for allmennpraksis. Deltagerne etterlyste tiltak for å øke allmennlegers kliniske kompetanse om spiseforstyrrelser.

Les mer: Allmennlegers erfaringer med pasienter med spiseforstyrrelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Nytt verktøy på norsk for spiseforstyrrelser

psykolog med pasient
På Helsebiblioteket finner du skåringsverktøy for de fleste psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

EDA-5 er et verktøy til diagnostisering av spiseforstyrrelser hos personer som er 16 år og eldre. Det er basert på DSM-5 kriteriene, og det bør kun brukes av behandlere som har kompetanse til å gjøre diagnostiske vurderinger av spiseforstyrrelser.

EDA-5 er fritt tilgjengelig og har sitt eget nettsted, https://eda5.org/. Der finner du også den norske versjonen.  Dersom du vil lagre svarene på nett, på du logge inn på nettstedet.

Spørsmål om den norske versjonen av EDA-5 kan rettes til Camilla Lindvall Dahlgren ved Regional Seksjon Spiseforstyrrelser, OUS. E-post: camilla.lindvall.dahlgren@ous-hf.no

Les mer og last ned: Eating disorder Assessment for DSM-5

Relevante søkeord: skåringsverktøy, spiseforstyrrelser, anoreksi, bulimi, overspising

Her finner du retningslinjer og pakkeforløp for spiseforstyrrelser

føtter på vekt, surret fast med målebånd
Overdreven opptatthet av vekt er et tegn på mulig spiseforstyrrelse. Ill.foto: Colourbox.

En nasjonal faglig retningslinje fra 2017, og et pakkeforløp for spiseforstyrrelser for barn og unge fra 2018 er sentrale ressurser for behandling av spiseforstyrrelser i Norge.  Helsebiblioteket peker i tillegg til internasjonale ressurser – og du finner alt på én side. 

Den nasjonale retningslinjen anbefaler at barn og ungdom får familiebasert behandling, og at alle barn og unge med mulige spiseforstyrrelser henvises til spesialisthelsetjenesten. .Retningslinjens anbefalinger er rettet mot personer med en spiseforstyrrelsesdiagnose, både anoreksi, bulimi og overspisingslidelse, samt personer med en potensiell spiseforstyrrelsesdiagnose. Retningslinjen omhandler tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon, utredning og behandling, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, inkludert samhandlingstiltak mellom forskjellige tjenestenivåer og mellom somatisk og psykisk helsevern.

Pakkeforløpet for spiseforstyrrelser hos barn og unge poengterer rask oppstart av helsehjelp er spesielt viktig når det gjelder barn og unge med alvorlig spiseforstyrrelser. Pakkeforløpene skal gi raskere oppstart av helsehjelp enn det prioriteringsveilederne for spesialisthelsetjenesten legger til grunn.

Helsebiblioteket har en egen side for retningslinjer og veiledere om spiseforstyrrelser der også internasjonale ressurser er med.

Beskyttende faktorer

Forekomsten av anoreksi er rundt 0,5 prosent, bulimi 1 til 2 prosent og overspisingslidelse 2 til 3 prosent. Spiseforstyrrelser rammer oftest unge kvinner.

Den nasjonale retningslinjen peker på en rekke faktorer som kan forebygge spiseforstyrrelser, for eksempel:

  • Gode relasjoner i familien
  • Sosiale nettverk
  • Tilgang på sosial støtte når man trenger det

Personlighetstrekk og væremåter som gjør det enklere for andre å gi slik sosial støtte, vil også virke beskyttende.

Foreldre og andre voksne som har kontakt med ungdom,  kan bidra til å redusere risikoen for spiseforstyrrelser ved å fremme sunne kroppsidealer, godt selvbilde, rutiner for regelmessige måltider, og til å motvirke slanking og vekttap hos unge, både gjennom holdninger og ved å oppdage dette tidlig.

Behandling

Slanking, belastende hendelser og vanskelige overgangsfaser som pubertet og flytting hjemmefra kan virke utløsende på spiseforstyrrelser.

Alle barn og unge med mistanke om spiseforstyrrelser bør henvises til
spesialisthelsetjenesten. Om voksne skal henvises til spesialisthelsetjenesten, avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og fastlegens kompetanse på spiseforstyrrelser.

Ved behandling av spiseforstyrrelser er symptomreduksjon sentralt, i form av vektøkning ved anoreksi, reduksjon av bulimisk adferd ved bulimi og reduksjon av overspising ved overspising.
Målene må være realistiske, og bruk av spiseliste og oppfølging av fysisk aktivitet anbefales.

Individuell psykoterapi rettet mot spiseforstyrrelser anbefales for voksne, både mot anoreksi, bulimi og overspising. Verken antidepressiva eller antipsykotika anbefales brukt mot anoreksi.

Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser bør tilbys til barn og unge med spiseforstyrrelser. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, både ved anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

Aktuelle søkeord: pakkeforløp, retningslinjer, spiseforstyrrelser, anoreksi, bulimi, overspising

Systematisk oversikt: Utilstrekkelig dokumentasjon til å avgjøre hvilke familieterapi-tiltak som er best for anoreksi (Cochrane Library)

Svært tynn kvinne som jogger
Kvaliteten på studiene er en grunn til at man ikke kan trekke klare konklusjoner. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library publiserte i mai en systematisk oversikt om familieterapi for pasienter med anoreksi. Konklusjonen var at det ikke var grunnlag for å si at én behandling er bedre enn andre.

Anoreksi karakteriseres ved lav kroppsvekt forårsaket av lite næringsinntak og en intens frykt for å legge på seg, eller atferd som forhindrer pasienten fra å legge på seg, eller begge deler. Lang tids prognose er dårlig, med alvorlige utviklingsmessige, medisinske og psykososiale komplikasjoner, hyppige tilakefall og høy dødelighet.

Familieterapi-tilnærminger omfatter et vidt spektrum av tilnærminger. Dette er en oppdatering av en Cochrane Review først publisert i 2010.

Formål

Å evaluere effekten av familieterapitiltak sammenliknet med standard behandling eller andre tiltak for anoreksi.

Søkemetoder

Forskerne søkte i Cochrane Common Mental Disorders Controlled Trials Register (CCMDCTR) og PsycINFO (OVID) og flere andre databaser.

Utvalgskriterier

Randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer) av familieterapi-tilnærminger sammenliknet med andre tiltak og andre typer familieterapi-tilnærminger kunne inkluderes. Pasientenes alder eller kjønn spilte ingen rolle, så sant de hadde en primær anorexia nervosa-diagnose.

Hovedresultater
25 RCTer ble inkludert (13 fra den opprinnelige oversikten fra 2010 og 12 nye). 16 studier var av tenåringer, åtte med voksne (sju av disse unge voksne opp til 26 år gamle), og en studie inkluderte tre aldersgrupper: tenåringer, unge voksne og voksne. Rapporteringen av gjennomføringen av studiene var generelt ikke god nok, så i mange studier ble risk of bias vurdert som uviss. Selektiv rapportering var spesielt problematisk.

Forskernes konklusjon

Det er begrenset dokumentasjon for å hevde at familieterapi er mer effektiv enn standard behandling, eller om noen former for familieterapi er mer effektive enn andre. Studiene gjennomgått var av lav kvalitet. Fagområdet vil kunne profitere på store studier av høy kvalitet.Les mer: Family therapy approaches for anorexia nervosa

 

 

Her finner du pasientinformasjon om spiseforstyrrelser

Tynn ung mann
Anoreksi rammer også menn. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har en egen side med pasientinformasjon for mennesker med spiseforstyrrelser. Der finner du adresser til flere organisasjoner som arbeider for personer som har spiseforstyrrelser.

På denne siden finner du også pasientbrosjyrer. Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice, og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen.

Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder også omfattende informasjon om spiseforstyrrelser.

Anoreksi

Anoreksi er en spiseforstyrrelse kjennetegnet ved begrensning av kaloriinntak som fører til lav kroppsvekt, samt en intens frykt for å legge på seg og et forstyrret kroppsbilde.

Sykdommen oppdages oftest hos kvinner, men den forekommer også hos menn. Gjenoppretting av vekt med gjenmatningsteknikker er viktig for forebygging av følgesykdommer  som hjertesvikt, fruktbarhetsproblemer og osteoporose.

Anoreksi oppdages ofte ved at familien henvender seg til helsetjenesten eller som følge av pasientens klager over fysiske helseproblemer. Tidlig intervensjon er nøkkelen for å forhindre langvarige psykiske og fysiske komplikasjoner av AN. Blant psykiske sykdommer har AN en av de høyeste dødelighetsratene (med en risiko for prematur død omtrent fem ganger høyere enn for jevnaldrende).

Helsebiblioteket har oversatt to brosjyrer om anoreksi, en om sykdommen anoreksi og en om hva pårørende kan gjøre.

Helsebiblioteket har vært med på å redigere den norske Wikipedia-artikkelen om anoreksi.

Bulimi

Bulimi er en spiseforstyrrelse, preget av alvorlig bekymring for vekt og kroppsform. Den inkluderer tilbakevendende episoder med overspising med kompenserende mekanismer, som selvfremkalt oppkast, for å hindre vektøkning. Bulimi er vanligst hos kvinner i 20 og 30-årene.
Pasienter kan ha lav selvtillit og depressive tanker, samt mangel på tillit. Parotishypertrofi og erosjon av tennene er de vanligste fysiske tegnene og kan gi rask diagnose.

Helsebiblioteket har oversatt en brosjyre om bulimi. Helsebiblioteket har vært med på å redigere den norske Wikipedia-artikkelen om bulimi.

Andre språk

Dersom du vil ha pasientinformasjon om spiseforstyrrelser på andre språk, kan du gå til det amerikanske nettstedet Medline Plus. Der finner du brosjyrer på engelsk og spansk. Du kan også prøve PsykNytt-artikkelen Her finner du pasientinformasjon om psykisk helse på innvandrerspråk.

Relevante søkeord: anoreksi, bulimi, overspising, spiseforstyrrelser, anorexia nervosa, bulimia nervosa.

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: