Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Traumer stress og overgrep

TRAPS – et screeningverktøy for å avdekke traumer

soldat som opplever noe fælt
TRAPS spør både om opplevde hendelser og om hvordan opplevelsene har virket på pasienten. Ill.foto: Colourbox.

TRAPS (Traume- og Ptsd-Screening) gir en rask screening av potensielt traumatiserende hendelser pasienten har opplevd og tilstedeværelsen av PTSD-symptomer i den siste måneden.

TRAPS ligger på nettsidene til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og går over to sider. Den første siden lister en hendelser som kan være traumatiserende, og pasienten blir bedt om å krysse av for hvilke av disse han eller hun har opplevd. Denne første siden er basert på kartleggingsskjemaet Stressful Life Events Screening Questionnaire. Hvis pasienten har krysset av for en eller flere av de opplistede hendelsene, bør behandler spørre om flere detaljer rundt hendelsen(e) for å avgjøre om kriterier for en traumatisk hendelse er oppfylt.

Side 2 av TRAPS består av PTSD Checklist for DSM-5, som kartlegger symptomer på PTSD den siste måneden. Behandler må vurdere om de rapporterte symptomene kan forklares med andre årsaker, som somatisk sykdom, rusbruk eller annen psykisk lidelse. Symptomene må gi funksjonsfall og/eller smerte, og de må ha vedvart i minst en måned for at kriteriene for PTSD skal være oppfylt.

Les mer hos NKVTS: Anbefalinger for utredning og diagnostisering av PTSD i prosjektet Implementering av traumebehandlingstilbud til voksne (ITV) 

Bokanmeldelse: Psykiske helsetjenester – og etikken (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Den banebrytende norske forskningen om pårørendes innsats presenteres her.

Dette er en omfattende etikklærebok særlig for dem som studerer eller arbeider innen psykiske helsetjenester.

Anmeldt av Torfinn Hynnekleiv

Redaktørene varsler at «dette er ikke en bok om grunnlagsproblemer», men Bjørn Hofmanns analyse av «psyk-dom» handler nettopp om grunnlagsproblemer der Hofmann lykkes med å vise tankefulle sammenhenger mellom teori og klinisk praksis. At dette kapitlet inneholder en spesiell feil, det står tilregnelig der det bør menes utilregnelig, kan fungere som et symbol på fagets kompleksitet – spesielt når temaet er bedømmingen av 22. juli-massemorderen.

Kapitlet om pårørende minner om det kjente faktum at pårørende er hovedleverandør av omsorgstjenester. Her synliggjøres den banebrytende norske forskningen om pårørendes innsats.

Reidar Pedersen, Per Nortvedt, red. Etikk i psykiske helsetjenester 362 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 369 ISBN 978-82-05-48163-3 

Les mer: Psykiske helsetjenester – og etikken (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Traumeterapi i mange former (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforsider
Boka er beregnet på fagfolk.

Det finnes ikke én terapimetode som passer for alle med posttraumatiske stressreaksjoner. Forfatterne gir oss et nyttig innblikk i de mange metodene som brukes i dag.

Anmeldt av Kristin Alve Glad 

Det finnes i dag et stort mangfold behandlingsmetoder for posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og det kan være vanskelig å orientere seg blant disse, ikke minst å vite hvilken metode man bør velge til den enkelte klient.

Psykoterapeutiske tilgange til PTSD – Symptomer, undersøgelse og behandling er skrevet av erfarne danske klinikere og forskere innenfor traumefeltet. De ønsker å gi leseren en oversikt over vesentlige aspekter ved PTSD, i tillegg til å presentere sentrale metoder for å vurdere og behandle denne lidelsen hos voksne, med et hovedfokus på psykoterapi. Bokens målgruppe er først og fremst fagfolk som behandler mennesker med PTSD.

Les mer: Traumeterapi i mange former (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Cæcilile Böck Buhmann, Mikkel Arendt og Nicole K. Rosenberg. Psykoterapeutiske  tilganger  til PTSD. Symptomer, undersøgelse og behandling, Hans  Reitzels Forlag, 2018.  302 sider

Retningslinjer for deg som arbeider med traumer, stress og overgrep

middelaldrende kvinne med blått øye
På Helsebiblioteket finner du retningslinjene du trenger. Ill.foto: Colourbox.

På Helsebibliotekets fagsider om traumer, stress og overgrep finner du enkelt retningslinjer for for fagområdet. Nedenfor ser du hvordan du kommer til sidene. 

Fra Helsebiblioteket.no > psykisk helse klikker du deg inn på Traumer, stress og overgrep-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med traumer, stress og overgrep. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer. Her er et lite utvalg:

Helsebibliotekets samling av retningslinjer omfatter mye mer enn psykisk helse. Oversikten finner du på Helsebiblioteket.no > Retningslinjer.

Her finner du skåringsverktøy for traumer, stress og overgrep

ung jente med tape foran munnen
Det kan være krevende å få barn til å snakke om vanskelige ting. Ill.foto: Colourbox.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk i utredning og behandling av mennesker som har vært utsatt for traumer, stress og overgrep. Helsebiblioteket har samlet de norskspråklige testene.

Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • M.I.N.I. Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju
  • M.I.N.I. Screen
  • SDQ-20 Somatoform Dissociation Questionnaire
  • TEC Traumatic Experiences Checklist

Du finner testene under Traumer, stress og overgrep på Emnebibliotek for psykisk helse.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.10.2015.

 

Retningslinjer for angstlidelser hos barn og ungdom samlet hos Helsebiblioteket

engstelig tenåringsjente
Du som arbeider med barn og ungdom kan finne faglig støtte på Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har bygget opp en samling av retningslinjer for angstlidelser. Du finner lenker til retningslinjene lenger nede i artikkelen.

Angstlidelser omfatter, ved siden av generell angstlidelse og fobier, også panikklidelse, tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse), tilpasningsforstyrrelser, dissosiative lidelser, posttraumatisk stresslidelse og somatoforme lidelser.

For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamling av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer, og da først og fremst skandinaviske eller engelskspråklige retningslinjer.

Blant retningslinjene for angstlidelser finner du:

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for fagområdet angst.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets retningslinjer for angstlidelser

Retningslinjer for angstlidelser hos barn og unge

Helsebibliotekets sider for angstlidelser

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, barn, ungdom, unge, retningslinjer, veiledere

 

Nytt spørreskjema for diagnostikk av PTSD (ROP)

utfylling av skjema
ITQ bygger på prinsippene i diagnosesystemet ICD-11. Ill.foto: Colourbox.

Spørreskjemaet ITQ er kortfattet, med enkelt språk og fokuserer på kjernesymptomene ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Skjema er gratis tilgjengelig på nett.

Av Tore Willy Lie

International Trauma Questionnaire (ITQ) bygger på prinsippene i diagnosesystemet ICD-11. Spørreskjemaet fokuserer på kjernesymptomene ved PTSD og kompleks PTSD.

ITQ fins på norsk, er gratis og åpent tilgjengelig på nett. International Trauma Questionnaire (norsk versjon).

Les mer Nytt spørreskjema for diagnostikk av PTSD (ROP)

Kronikk: Blokkeres traumatiske minner fra bevisstheten? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Middelaldrende mann som ikke husker
Hukommelsestap etter traumatiske hendelser er ikke helt uvanlig. Ill.foto: Colourbox.

Traumatiske hendelser fører ikke til amnesi for hendelsesforløpet, ifølge nyere hukommelsesforskning. Men både diagnosemanualer, fagfolk og rettssystemet opererer med psykogent betinget amnesi som forklaringsmodell.

Av Pål Grøndahl, Ellen Wessel, Svein Magnussen

I en tragisk ulykke for et par år siden ble to jenter på 11 og 13 år, som kjørte en hestevogn på en landevei, kjørt ned og drept av en bilist. Sjåføren hevdet i retten at han overhodet ikke husket noe av hendelsen, til tross for at fem vitner forklarte at sjåføren like etter ulykken hadde gitt uttrykk for sin versjon av hendelsen.

Retten la til grunn at tiltalte hadde amnesi for hendelsen, og at amnesien skyldtes fortrengning av traumatiske hendelser: «Det bemerkes innledningsvis at retten likevel ikke har grunnlag for å betvile at tiltalte i dag ikke husker noe fra verken ulykkesdagen eller ukene i etterkant. Nevropsykolog NN utdypet sin rapport og forklarte for retten at det etter sterke psykologiske traumer ikke er uvanlig at hukommelsestap inntreffer, og at tiltaltes symptombilde ikke er helt sjelden» .

Les mer: Blokkeres traumatiske minner fra bevisstheten? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: