Spørreskjemaet ITQ er kortfattet, med enkelt språk og fokuserer på kjernesymptomene ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Skjema er gratis tilgjengelig på nett.
Av Tore Willy Lie
International Trauma Questionnaire (ITQ) bygger på prinsippene i diagnosesystemet ICD-11. Spørreskjemaet fokuserer på kjernesymptomene ved PTSD og kompleks PTSD.
ITQ fins på norsk, er gratis og åpent tilgjengelig på nett. International Trauma Questionnaire (norsk versjon).
Traumatiske hendelser fører ikke til amnesi for hendelsesforløpet, ifølge nyere hukommelsesforskning. Men både diagnosemanualer, fagfolk og rettssystemet opererer med psykogent betinget amnesi som forklaringsmodell.
Av Pål Grøndahl, Ellen Wessel, Svein Magnussen
I en tragisk ulykke for et par år siden ble to jenter på 11 og 13 år, som kjørte en hestevogn på en landevei, kjørt ned og drept av en bilist. Sjåføren hevdet i retten at han overhodet ikke husket noe av hendelsen, til tross for at fem vitner forklarte at sjåføren like etter ulykken hadde gitt uttrykk for sin versjon av hendelsen.
Retten la til grunn at tiltalte hadde amnesi for hendelsen, og at amnesien skyldtes fortrengning av traumatiske hendelser: «Det bemerkes innledningsvis at retten likevel ikke har grunnlag for å betvile at tiltalte i dag ikke husker noe fra verken ulykkesdagen eller ukene i etterkant. Nevropsykolog NN utdypet sin rapport og forklarte for retten at det etter sterke psykologiske traumer ikke er uvanlig at hukommelsestap inntreffer, og at tiltaltes symptombilde ikke er helt sjelden» .
Les mer: Blokkeres traumatiske minner fra bevisstheten? (Tidsskrift for Den norske legeforening)
Færre barn enn tidligere opplever fysisk vold i oppveksten, men fortsatt blir ett av fem lugget, kløpet, ristet eller slått med flat hånd. Om lag ett av tyve barn opplever alvorlig vold.
Blant jenter rapporterer 10-20 prosent om seksuelle overgrep. Dette går det fram av en artikkel i Folkehelserapporten. Folkehelseinstituttet har nå publisert et kapittel om vold og seksuelle overgrep i Folkehelserapporten. Det nye kapitlet oppsummerer kunnskap om vold og seksuelle overgrep i Norge og tar i tillegg for seg helsekonsekvensene av vold samt forebyggende tiltak.
Les mer: Ett av fem barn blir slått, kløpet eller lugget (FHI)
Vi har lite kunnskap om hva som virker i behandlingen av personer dømt for seksuallovbrudd. Likevel må vi forsøke å jobbe mest mulig evidensbasert med gruppen for å hindre tilbakefall og heve kvaliteten i feltet.
Av Kristoffer Høiland
The Good Lives Model i kombinasjon med kunnskap fra psykoterapiforskningen kan være en farbar vei i behandlingen av disse pasientene. Seksuelle overgrep og seksuell vold er et omfattende samfunnsproblem (Steine et al., 2012). Likevel finnes det få behandlingstilbud til dem som begår seksuallovbrudd i Norge i dag.
En ny rapport fra NKVTS om behandlingstilbudet til barn og unge som begår seksuelle overgrep, viser at selv om alle helseregioner har et tilbud til gruppen, varierer innholdet og kvaliteten i behandlingen mye, og mange fagpersoner føler seg ikke kvalifisert til å jobbe med problematikken (Holt, Nilsen, Moen & Askeland, 2016). En annen rapport viser at halvparten av de spurte enhetene ikke behandler voksne som begår seksuell vold (Askeland et al., 2016). I tillegg var seksuell vold flere steder et eksklusjonskriterium for behandling.
Barne- og likestillingsdepartementets (2016) opptrappingsplan mot vold og overgrep for 2017–2021 påpeker behovet for å heve kompetansen på feltet. Det er ordinære poliklinikker i psykisk helsevern som er ansvarlige for å gi innsatte i norske fengsler et tilbud. Det gjelder også de som er dømt for seksuallovbrudd og har behov for behandling, og som har rett på oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. I tillegg har poliklinikkene ansvar for dem som har begått seksuallovbrudd, men som ikke er dømt for det.
Denne gruppen vet ofte ikke hvor de skal henvende seg, og ofte får de ikke et tilbud. Flere tiår med forskning har ikke vist effekt av behandling av seksuallovbruddsdømte – behandling virker ikke å redusere risiko for nye lovbrudd. Likevel må vi forsøke å jobbe mest mulig evidensbasert med gruppen. Det innebærer å benytte seg av den beste forskningen som er tilgjengelig på det nåværende tidspunkt. Dette er i tråd med prinsipperklæringen for evidensbasert praksis, som sier at behandling skal baseres på beste forskningsevidens, klinisk ekspertise og pasientens egenskaper, verdier og kontekst.
I dette bidraget skal jeg vise hvordan Risk-Need-Responsivity (RNR)-prinsippene (Andrews & Bonta, 2010) og Good Lives-modellen for behandling av seksuallovbruddsdømte (Yates, Prescott & Ward, 2010; Ward & Willis, 2016) kan være en fruktbar behandlingstilnærming. I tillegg vil jeg integrere kunnskap fra psykoterapiforskningen om hva vi vet virker i terapi. For forskning på intervensjoner, terapeutisk allianse og terapeutferdigheter bør legges til grunn også i arbeidet med seksuallovbruddsdømte. Strukturerte utprøvinger av konkrete metoder som de jeg her skisserer, vil på lengre sikt kunne danne grunnlag for empiriske studier.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget et åpent e-læringskurs i volds- og overgrepshåndtering. Det er obligatorisk for leger og annet helsepersonell som arbeider på legevakt, å ta et slikt kurs.
For å få godkjent kurset må du logge inn og betale administrasjonsavgiften på 250 kr slik at du får dokumentasjon på gjennomført kurs. De som er pålagt å ta kurset, kan kreve kursavgiften tilbakebetalt fra kommunen. Kommunene kan søke om tilskudd for å finansiere kravene i forskriften her.
Ønsker du dokumentasjon, må du:
Bare i den lukkede versjonen husker kurset til neste gang hva du svarer i modulene og hvilken side du er på om du går ut av en modul. Du får også tilgang til kursprøven og diskusjonsforum. Om du ønsker kursdokumentasjon, bør du derfor melde deg på den lukkede versjonen fra starten.
Kursgodkjenninger dokumentert med kursbevis gir:
Akuttmedisinforskriften krever at leger og annet helsepersonell som arbeider på legevakt, skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshåndtering innen 01.05.2021.
Ta kurset: Volds- og overgrepshåndtering (Åpent kurs)
Klikk deg inn på sidene for traumer, stress og overgrep på Helsebiblioteket! Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som driver med psykoterapi. På siden finner du også fagnyheter for feltet.
Traume-sidene har innhold innen blant annet områdene vold i nære relasjoner, omsorgssvikt, PTSD og tortur. Temaene kan være aktuelle for flere yrkesgrupper, fra psykologer og psykiatere til allmennleger og familieterapeuter.
Vi lenker til norske retningslinjer når de finnes:
Der det mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.
Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:
Under skåringsverktøy-sidene finner du verktøy for vurdering av pasienten før psykoterapi og vurdering av terapien i etterkant. Her er noen eksempler:
Det finnes ikke så mange spesialtidsskrifter om traumer, stress og overgrep. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:
Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Psykologi, Medisin eller Psykiatri. Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen, APA.
Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.
Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk som også har relevant innhold innenfor psykoterapi og psykologi.
Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.
Personer som har vært involvert i, eller vitne til, livstruende eller svært dramatiske hendelser, plages ofte med det etterpå. Selve hendelsene kan være svært forskjellige, fra krigsopplevelser til vold i hjemmet eller seksuelle overgrep.
Spesielt hvis slike alvorlige påkjenninger har foregått over lengre tid, kan de resultere i posttraumatisk stresslidelse (PTSD), som er en alvorlig angstlidelse. Det finnes behandling for lidelsen.
Helsebiblioteket har en egen side med pasientinformasjon for mennesker som har opplevd traumer og overgrep. Der finner du adresser til flere organisasjoner som arbeider for personer som har opplevd traumer.
På denne siden finner du blant annet pasientbrosjyrer. Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice, og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Helsebiblioteket har oversatt en brosjyre om PTSD (posttraumatisk stresslidelse).
Helsebiblioteket har samlet ganske mye informasjon om seksuelle overgrep. På Helsebiblioteket finner du også informasjon til foresatte om traumer hos barn eller overgrep mot barn.
Helsebiblioteket har vært med på å redigere den norske Wikipediaartikkelen om PTSD.
Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om vold og overgrep og hvor man kan få hjelp.
Amerikanske MedlinePlus har informasjon om vold og overgrep på engelsk og spansk. Hvis du leter etter pasientinformasjon på et annet språk, kan du for eksempel gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om PTSD og følge på språklenkene i venstremargen. Engelske Wikipedia holder et høyt nivå på medisinske artikler, mens informasjonkvaliteten på andre språk varierer.
PsykNytt har en egen artikkel om pasientinformasjon om psykisk helse på fremmedspråk.
Oppslagsverket UpToDate hadde i november en oppdatering for behandling av PTSD. Selv om UpToDate mener kognitiv atferdsterapi med eksponering bør være førstevalget, skriver de at bruk av SSRIer er greit hvis pasienten foretrekker det eller hvis kognitiv atferdsterapi ikke er tilgjengelig.
Selektive serotin reopptaksinhibitorer (SSRIer) og kognitiv atferdsterapi (CBT) med eksponering er begge effektive ved PTSD, sammenliknet med placebo eller kontrollgrupper. Et randomisert kontrollert forsøk (RCT) som direkte evaluerer de to tiltakene, sammenliknet også randomisert valg av behandling basert på hva pasientene foretrakk.
Den generelle effekten av forlenget eksponering og sertralin var stort sett lik, men på noen utfall var eksponering bedre. Det var litt bedre resultater når pasientene fikk den foretrukne behandlingen. Dette antok forskerne skyldtes bedre etterlevelse.
UpToDate anbefaler CBT med eksponering som førstelinje-behandling, men nevner SSRIer som et fornuftig alternativ.
Les mer: Treatment for PTSD: Role of patient preference (UpToDate November 2018)
UpToDate har nyhetstjeneste for flere spesialiteter. Du får den opp ved å klikke på What’s new i menyen. Helsebiblioteket har kjøpt fri UpToDate for alle i Norge, slik at du kan bruke det uten innlogging.
