Det finnes ikke én terapimetode som passer for alle med posttraumatiske stressreaksjoner. Forfatterne gir oss et nyttig innblikk i de mange metodene som brukes i dag.
Anmeldt av Kristin Alve Glad
Det finnes i dag et stort mangfold behandlingsmetoder for posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og det kan være vanskelig å orientere seg blant disse, ikke minst å vite hvilken metode man bør velge til den enkelte klient.
Psykoterapeutiske tilgange til PTSD – Symptomer, undersøgelse og behandling er skrevet av erfarne danske klinikere og forskere innenfor traumefeltet. De ønsker å gi leseren en oversikt over vesentlige aspekter ved PTSD, i tillegg til å presentere sentrale metoder for å vurdere og behandle denne lidelsen hos voksne, med et hovedfokus på psykoterapi. Bokens målgruppe er først og fremst fagfolk som behandler mennesker med PTSD.
Cæcilile Böck Buhmann, Mikkel Arendt og Nicole K. Rosenberg. Psykoterapeutiske tilganger til PTSD. Symptomer, undersøgelse og behandling, Hans Reitzels Forlag, 2018. 302 sider
På Helsebiblioteket finner du retningslinjene du trenger. Ill.foto: Colourbox.
På Helsebibliotekets fagsider om traumer, stress og overgrep finner du enkelt retningslinjer for for fagområdet. Nedenfor ser du hvordan du kommer til sidene.
Fra Helsebiblioteket.no > psykisk helse klikker du deg inn på Traumer, stress og overgrep-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med traumer, stress og overgrep. På siden finner du også fagnyheter for feltet.
Retningslinjer
Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer. Her er et lite utvalg:
Det kan være krevende å få barn til å snakke om vanskelige ting. Ill.foto: Colourbox.
Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk i utredning og behandling av mennesker som har vært utsatt for traumer, stress og overgrep. Helsebiblioteket har samlet de norskspråklige testene.
Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.
Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:
M.I.N.I. Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju
Du som arbeider med barn og ungdom kan finne faglig støtte på Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har bygget opp en samling av retningslinjer for angstlidelser. Du finner lenker til retningslinjene lenger nede i artikkelen.
Angstlidelser omfatter, ved siden av generell angstlidelse og fobier, også panikklidelse, tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse), tilpasningsforstyrrelser, dissosiative lidelser, posttraumatisk stresslidelse og somatoforme lidelser.
For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamling av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer, og da først og fremst skandinaviske eller engelskspråklige retningslinjer.
Blant retningslinjene for angstlidelser finner du:
ITQ bygger på prinsippene i diagnosesystemet ICD-11. Ill.foto: Colourbox.
Spørreskjemaet ITQ er kortfattet, med enkelt språk og fokuserer på kjernesymptomene ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Skjema er gratis tilgjengelig på nett.
Av Tore Willy Lie
International Trauma Questionnaire (ITQ) bygger på prinsippene i diagnosesystemet ICD-11. Spørreskjemaet fokuserer på kjernesymptomene ved PTSD og kompleks PTSD.
ITQ fins på norsk, er gratis og åpent tilgjengelig på nett. International Trauma Questionnaire (norsk versjon).
Hukommelsestap etter traumatiske hendelser er ikke helt uvanlig. Ill.foto: Colourbox.
Traumatiske hendelser fører ikke til amnesi for hendelsesforløpet, ifølge nyere hukommelsesforskning. Men både diagnosemanualer, fagfolk og rettssystemet opererer med psykogent betinget amnesi som forklaringsmodell.
Av Pål Grøndahl, Ellen Wessel, Svein Magnussen
I en tragisk ulykke for et par år siden ble to jenter på 11 og 13 år, som kjørte en hestevogn på en landevei, kjørt ned og drept av en bilist. Sjåføren hevdet i retten at han overhodet ikke husket noe av hendelsen, til tross for at fem vitner forklarte at sjåføren like etter ulykken hadde gitt uttrykk for sin versjon av hendelsen.
Retten la til grunn at tiltalte hadde amnesi for hendelsen, og at amnesien skyldtes fortrengning av traumatiske hendelser: «Det bemerkes innledningsvis at retten likevel ikke har grunnlag for å betvile at tiltalte i dag ikke husker noe fra verken ulykkesdagen eller ukene i etterkant. Nevropsykolog NN utdypet sin rapport og forklarte for retten at det etter sterke psykologiske traumer ikke er uvanlig at hukommelsestap inntreffer, og at tiltaltes symptombilde ikke er helt sjelden» .
Folkehelserapporten har et eget kapittel om vold mot barn. Ill.foto: Colourbox.
Færre barn enn tidligere opplever fysisk vold i oppveksten, men fortsatt blir ett av fem lugget, kløpet, ristet eller slått med flat hånd. Om lag ett av tyve barn opplever alvorlig vold.
Blant jenter rapporterer 10-20 prosent om seksuelle overgrep. Dette går det fram av en artikkel i Folkehelserapporten. Folkehelseinstituttet har nå publisert et kapittel om vold og seksuelle overgrep i Folkehelserapporten. Det nye kapitlet oppsummerer kunnskap om vold og seksuelle overgrep i Norge og tar i tillegg for seg helsekonsekvensene av vold samt forebyggende tiltak.
Risk-Need-Responsivity (RNR)-prinsippene kan være en fruktbar behandlingstilnærming for personer som er dømt for seksuallovbrudd, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.
Vi har lite kunnskap om hva som virker i behandlingen av personer dømt for seksuallovbrudd. Likevel må vi forsøke å jobbe mest mulig evidensbasert med gruppen for å hindre tilbakefall og heve kvaliteten i feltet.
Av Kristoffer Høiland
The Good Lives Model i kombinasjon med kunnskap fra psykoterapiforskningen kan være en farbar vei i behandlingen av disse pasientene. Seksuelle overgrep og seksuell vold er et omfattende samfunnsproblem (Steine et al., 2012). Likevel finnes det få behandlingstilbud til dem som begår seksuallovbrudd i Norge i dag.
En ny rapport fra NKVTS om behandlingstilbudet til barn og unge som begår seksuelle overgrep, viser at selv om alle helseregioner har et tilbud til gruppen, varierer innholdet og kvaliteten i behandlingen mye, og mange fagpersoner føler seg ikke kvalifisert til å jobbe med problematikken (Holt, Nilsen, Moen & Askeland, 2016). En annen rapport viser at halvparten av de spurte enhetene ikke behandler voksne som begår seksuell vold (Askeland et al., 2016). I tillegg var seksuell vold flere steder et eksklusjonskriterium for behandling.
Barne- og likestillingsdepartementets (2016) opptrappingsplan mot vold og overgrep for 2017–2021 påpeker behovet for å heve kompetansen på feltet. Det er ordinære poliklinikker i psykisk helsevern som er ansvarlige for å gi innsatte i norske fengsler et tilbud. Det gjelder også de som er dømt for seksuallovbrudd og har behov for behandling, og som har rett på oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. I tillegg har poliklinikkene ansvar for dem som har begått seksuallovbrudd, men som ikke er dømt for det.
Denne gruppen vet ofte ikke hvor de skal henvende seg, og ofte får de ikke et tilbud. Flere tiår med forskning har ikke vist effekt av behandling av seksuallovbruddsdømte – behandling virker ikke å redusere risiko for nye lovbrudd. Likevel må vi forsøke å jobbe mest mulig evidensbasert med gruppen. Det innebærer å benytte seg av den beste forskningen som er tilgjengelig på det nåværende tidspunkt. Dette er i tråd med prinsipperklæringen for evidensbasert praksis, som sier at behandling skal baseres på beste forskningsevidens, klinisk ekspertise og pasientens egenskaper, verdier og kontekst.
I dette bidraget skal jeg vise hvordan Risk-Need-Responsivity (RNR)-prinsippene (Andrews & Bonta, 2010) og Good Lives-modellen for behandling av seksuallovbruddsdømte (Yates, Prescott & Ward, 2010; Ward & Willis, 2016) kan være en fruktbar behandlingstilnærming. I tillegg vil jeg integrere kunnskap fra psykoterapiforskningen om hva vi vet virker i terapi. For forskning på intervensjoner, terapeutisk allianse og terapeutferdigheter bør legges til grunn også i arbeidet med seksuallovbruddsdømte. Strukturerte utprøvinger av konkrete metoder som de jeg her skisserer, vil på lengre sikt kunne danne grunnlag for empiriske studier.
