Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Traumer stress og overgrep

Oppdatering om PTSD i UpToDate

Mann som får psykoterapi
Pasientens foretrukne behandling ga litt bedre resultater. Ill.foto: Colourbox

Oppslagsverket UpToDate hadde i november en oppdatering for behandling av PTSD. Selv om UpToDate mener kognitiv atferdsterapi med eksponering bør være førstevalget, skriver de at bruk av SSRIer er greit hvis pasienten foretrekker det eller hvis kognitiv atferdsterapi ikke er tilgjengelig. 

Selektive serotin reopptaksinhibitorer (SSRIer) og kognitiv atferdsterapi (CBT) med eksponering er begge effektive ved PTSD, sammenliknet med placebo eller kontrollgrupper. Et randomisert kontrollert forsøk (RCT) som direkte evaluerer de to tiltakene, sammenliknet også randomisert valg av behandling basert på hva pasientene foretrakk.

Den generelle effekten av forlenget eksponering og sertralin var stort sett lik, men på noen utfall var eksponering bedre. Det var litt bedre resultater når pasientene fikk den foretrukne behandlingen. Dette antok forskerne skyldtes bedre etterlevelse.

UpToDate anbefaler CBT med eksponering som førstelinje-behandling, men nevner SSRIer som et fornuftig alternativ.

Les mer: Treatment for PTSD: Role of patient preference (UpToDate November 2018)

UpToDate har nyhetstjeneste for flere spesialiteter. Du får den opp ved å klikke på What’s new i menyen. Helsebiblioteket har kjøpt fri UpToDate for alle i Norge, slik at du kan bruke det uten innlogging.

Relevante søkeord: post-traumatisk stresslidelse, PTSD, behandling, pasientønsker, brukermedvirkning

Bokanmeldelse: Ypperlig om katastrofepsykologi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Forfatteren har omfattende klinisk erfaring i arbeid med psykososiale aspekter ved katastrofer.

Målgruppen er primært alle typer helsepersonell og andre som vil kunne bli involvert i det psykososiale hjelpearbeidet i kjølvannet av større ulykker og katastrofer.

Anmeldt av Ulrik Fredrik Malt

Gjennom åtte kapitler dekkes psykologiske akutt- og senreaksjoner både hos overlevende, pårørende og hjelperne selv. Det er også to meget leseverdige kapitler om barns reaksjoner på katastrofer og hvordan barn kan hjelpes. Innlagte sitater fra overlevende, pårørende og hjelperes opplevelser gjør at boken ikke blir for teoretisk. Nyttig er også tabeller over viktige aspekter i vurderingen og håndtering av psykologiske aspekter. I tillegg er det to utmerkede kapitler om organisering av psykososial oppfølging og hvordan overlevende og pårørende kan følges opp i den nærmeste tiden etter katastrofen.

Det er tydelig at forfatteren har omfattende klinisk erfaring i arbeid med psykososiale aspekter ved katastrofer.

Les mer: Ypperlig om katastrofepsykologi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Atle Dyregrov. Katastrofepsykologi 3. utg. 343 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget 2018. Pris NOK 499 ISBN 978-82-450-2451-7

Bokanmeldelse: Den store boken om katastrofepsykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Dette er en viktig bok, mener anmelderen.

Det er hyggelig, og antagelig viktig, at norske medisinere bidrar på fagområder som ellers lett blir dominert av nordamerikanske krefter.

Anmeldt av Jon G. Reichelt

Lars Weisæth er, sett med norske øyne, gledelig nok medredaktør for denne nye utgave av en omfattende lærebok om katastrofepsykiatri sammen med ledende navn innen feltet internasjonalt, slik han også var for første utgave i 2007.

Boken henvender seg stadig til både klinikere og samfunnsmedisinere, og tar mål av seg å gi en oppdatert kunnskapsoversikt over både psykologiske, biologiske og sosiale sider av forberedelse, akutt respons og etterarbeid ved katastrofale hendelser. Den gir en omfattende og solid gjennomgang, og har mange kapitler (22 i alt) og mange referanser. Man har benyttet hele 56 forfattere, deriblant professor Trond Heir, i tillegg til Weisæth.

Les mer: Den store boken om katastrofepsykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Robert J. Ursano, Carol S. Fullerton, Lars Weisaeth, Beverley Raphaelred Textbook of disaster psychiatry 2. utg. 351 s, tab, ill. Cambridge: Cambridge University Press, 2017. Pris GBP 85 ISBN 978-1-107-13849-0

Les gode forskningsoversikter om asylsøkeres og flyktningers helse i Europa

flyktningleir
Livet på flukt gjør folk utsatte for infeksjoner og psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library oppsummerer den beste forskningen innen helse og har en spesialsamling av oppsummert forskning om asylsøkeres og flyktningers helse.

I spesialsamlingen finner du systematiske oversikter om sykdommer som kan forebygges med vaksiner, samt om temaer som hudinfeksjoner, tuberkulose, vold, PTSD og depresjon. Alle artiklene er gratis tilgjengelige for alle i Norge. Spesialsamlingen Helsen til flyktninger og asylsøkere i Europa har vært en del av Cochrane Librarys tilbud siden 2016.

Cochrane Library har flere spesialsamlinger. Du finner spesialsamlingene ved å gå til www.cochranelibrary.com og der klikke på Cochrane Reviews. Det er i skrivende stund 24 slike spesialsamlinger.

Cochrane Library er det viktigste internasjonale samarbeidet om oppsummert medisinsk forskning. Helsebiblioteket har kjøpt fri Cochrane Library for alle med norsk IP-adresse, så du kan fritt bruke det uten innlogging og passord.

Gå til spesialsamlingen: Health of refugees and asylum seekers in Europe

 

ARTIKKELEN SLETTET. Cochrane Library: Ikke nyttig med psykologisk debriefing for å unngå PTSD

Bilulykke
Debriefing foreslås erstattet av screening og grundigere psykologisk behandling for dem som trenger det. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt som konkluderer med at det ikke er noen støtte for at debriefing reduserer faren for posttraumatisk stresslidelse etter dramatiske påkjenninger. 

De siste 15 årene har tidlig psykologisk debriefing blitt stadig mer brukt etter psykiske traumer. Selv om dette tiltaket har blitt populært, mangler det dokumentasjon for at tiltaket har effekt. Dette er den tredje oppdateringen av en oversikt for psykologisk debriefing i en enkelt sesjon. Den første publiseringen kom i 1997.

Randomiserte kontrollerte studier ble inkludert i oversikten. Forskerne undersøkte personer som i løpet av den siste måneden hadde blitt eksponert for en traumatisk hendelse. Tiltaket bestod i én enkelt sesjon, og involverte en eller annen form for følelsesmessig bearbeiding ved å oppfordre til å huske, eller gå gjennom den tragiske hendelsen, etterfulgt av normalisering av den følelsesmessige reaksjonen på hendelsen.

15 studier ble inkludert i oversikten. Den metodiske kvaliteten varierte, men mange av studiene var av lav kvalitet. Seks studier kunne ikke inkluderes i meta-analysen.

Forskerne fant at forskningen ikke tydet på at en enkel debriefing er effektiv behandling. De anbefaler at obligatorisk debriefing er noe en bør slutte med og foreslår screening og psykologisk behandling istedet.

Les mer:  Psychological debriefing for preventing post traumatic stress disorder (PTSD) (Cochrane Library)

Relevante søkeord: debriefing, psykoterapi, traumer, PTSD

22. juli 2011 – psykiske reaksjoner hos pasienter ved Legevakten i Oslo (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Regjeringskvartalet 22. juli 2011
En ny undersøkelse har målt posttraumatisk stress, angst og depresjon hos skadede etter bombeangrepet mot regjeringskvartalet. Ill.foto: Colourbox.

Etter bombeangrepet i regjeringskvartalet 22. juli 2011 fikk mange skadede behandling ved Legevakten i Oslo.

Tine K. Grimholt, Laila Skogstad, Gertrud Sofie Hafstad, Odd Martin Vallersnes, Øivind Ekeberg

Materiale og metode

Pasientene (n = 79) fikk tilsendt et spørreskjema ti måneder etter behandlingen og på nytt etter tre år. Til sammen 42 pasienter svarte ved ett eller begge tidspunkter. Posttraumatiske stressreaksjoner ble målt med PTSD-RI (University of California at Los Angeles PTSD Reaction Index). Symptomer på angst og depresjon ble målt ved hjelp av HSCL-8-skalaen (Hopkins Symptom Checklist). Fysiske plager ble kartlagt ved hjelp av 12 spørsmål. Tilfredshet med oppfølgingen ble målt med åtte spørsmål på en fempoengsskala.

Resultater

Etter ti måneder var gjennomsnittskåren for PTSD-RI 1,4 (95 % KI 1,0–1,7), og 31 % av svarene var på klinisk nivå for posttraumatisk stressforstyrrelse. Etter tre år var gjennomsnittskåren 1,3 (95 % KI 0,9–1,7), og 25 % var på klinisk nivå for posttraumatisk stressforstyrrelse. Symptomskåren for angst og depresjon etter ti måneder var 0,9 (95 % KI 0,6–1,2) og etter tre år 0,8 (95 % KI 0,5–1,2). Hyppigste fysiske plage var hodepine. Tilfredsheten med oppfølging varierte noe, men var stort sett god.

Fortolkning

Flere av dem som fikk behandling for skader ved Legevakten i Oslo hadde psykiske symptomer etter terrorangrepet i lang tid etterpå. Pasientene var tilfredse med oppfølgingen, som i hovedsak ble gitt i førstelinjetjenesten.

Les mer: 22. juli 2011 – psykiske reaksjoner hos pasienter ved Legevakten i Oslo (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Psykiske sår etter 22. juli (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hegnhuset på Utøya
Hegnhuset på Utøya ble bygget opp rundt det gamle kafebygget og har blitt et viktig minnesmerke. De utvendige søylene symboliserer de overlevende, mens de innvendige symboliserer dem som ble drept. Ill.foto: Runar Eggen

Den subjektive opplevelsen av en terrorsituasjon kan være mer avgjørende for psykologiske langtidseffekter enn objektive mål for trusselnivå og skadeomfang. I alle nasjonale og internasjonale rapporter hvor man evaluerte forskjellige etaters innsats etter terrorangrepene 22. juli 2011, kom helsevesenet godt ut.

Av Lars Weisæth

Særlig gjaldt det traumebehandlingen. Ringerike sykehus ble endog rost på lederplass i British Medical Journal, og Ullevål sykehus’ innsats for de alvorligst skadede er blitt berømmet. Nå ser det ut til at også Oslo kommunale legevakt levde opp til kravene om akutt skadebehandling og videre henvisninger denne dagen. Det er pasientene selv som kommer til orde i artikkelen til Grimholt og medforfattere som nå er publisert i Tidsskriftet. De skadede etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet fikk nokså raskt kvalifisert akuttbehandling på stedet, og de som kunne behandles poliklinisk, ble sendt til Oslo kommunale legevakt. Ti måneder senere rapporterte 31 % av legevaktpasientene at de fortsatt hadde posttraumatiske stressreaksjoner bedømt som klinisk signifikante.

Tilsvarende forekomst av lignende psykiske skader fant Johansen og medarbeidere etter ett år hos 138 ofre for blind vold i Oslo og Bergen. Blant overlevende fra Utøya var forekomsten av posttraumatiske stressreaksjoner noe høyere, 47 % rapporterte om slike symptomer etter ti måneder. De sårede på Utøya befant seg lenge i en katastrofesituasjon, også medisinsk, fordi umiddelbare behov for livreddende behandling lenge ikke kunne dekkes. I tillegg var ofrene fortsatt i livsfare, de var vitner til grufulle drap, og de mistet gode venner. Det kan nok forklare at de psykiske ettervirkningene også ble større.

Les mer: Psykiske sår etter 22. juli (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Fann fleire moglege teikn på omsorgssvikt (FHI)

skremt gutt i jeans i senga
Forskarane fann ein mogleg samanheng mellom omsorgssvikt, låg intelligens, forsinka språkutvikling, depresjon og tenåringssvangerskap. Ill.foto: Colourbox.

Desse teikna kan være aktuelle for barnehage- og skolepersonell å sjå etter hos barn og unge for å avdekke omsorgssvikt: Låg intelligens, forsinka språkutvikling, depresjon og tenåringssvangerskap. Det viser ei kunnskapsoppsummering frå Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet har innhenta og vurdert forsking om teikn og signal på omsorgssvikt hos barn og unge. Kunnskapsoppsummeringa resulterte i ei systematisk oversikt som baserer seg på kartlegging av 31 andre systematiske oversikter med ei grundig oppsummering av 16 av dei. Oppsummeringa av denne kunnskapen er gjort på oppdrag frå Helsedirektoratet.

– Tilsette i barnehage og i grunn- og vidaregåande skole har eit unikt høve til å oppdage tidlige teikn på omsorgssvikt fordi dei ser barna og ungdommane dagleg over tid.  Dei har også lovpålagt plikt til å melde frå når dei er bekymra, seier seniorrådgjevar Liv Merete Reinar ved Folkehelseinstituttet.

Forskarane ved Folkehelseinstituttet fann ein mogleg samanheng mellom omsorgssvikt og låg intelligens, forsinka språkutvikling hos barn, depresjon og tenåringssvangerskap.

– Dette er teikn som kan bli oppdaga eller gi grunn til bekymring hos personell i barnehage og skole, men å diagnostisere depresjon eller låg intelligens er noko andre instansar gjer, understreker Reinar. Barn med funksjonsnedsetting kan sjå ut til å vere meir utsatt for omsorgssvikt enn andre barn. Det er òg ein mogleg samanheng mellom ufrivillig avføring hos barn under tolv år og seksuelle overgrep. Eit anna funn var at gutar som sjølve var utsatt for seksuelle overgrep, oftare gjer tenåringsjenter gravide enn andre gutar.

Les meir: Fann fleire moglege teikn på omsorgssvikt (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: