Seksuelle overgrep i barndommen og arbeids­uførhet i voksen alder (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Overgrep gir økt forekomst av en rekke psykiske lidelser. Ill.foto: Mostphotos.

Forekomststudier viser at en betydelig andel av befolkningen rapporterer å ha opplevd seksuelle overgrep i barndommen. Denne studien viser en statistisk sammenheng mellom slike rapporterte overgrep og senere arbeidsuførhet.

Av Iris M. Steine, Bjørn Bjorvatn, Dagfinn Winje, Janne Grønli, Inger Hilde Nordhus, Anne Marita Milde og Ståle Pallesen

Norske forekomststudier viser at en betydelig andel av befolkningen har blitt utsatt for seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene. For eksempel viste en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i et landsrepresentativt utvalg av 2437 kvinner og 2091 menn i alderen 18–75 år at 21,2 % av kvinnene og 7,8 % av mennene rapporterte å ha blitt utsatt for minst én form for seksuell krenkelse eller overgrep før fylte 18 år. Omtrent én av ti kvinner (10,2 %) og én av tretti menn (3,5 %) hadde blitt utsatt for seksuell kontakt før fylte 13 år (Thoresen & Hjemdal, 2014). Tilsvarende fant en studie utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i et utvalg av 4502 avgangselever i videregående skole (59 % jenter og 41 % gutter) at 29 % av jentene og 7 % av guttene hadde opplevd minst én form for seksuell krenkelse i løpet av oppveksten (Mossige & Stefansen, 2016). Tilsvarende høye forekomsttall har blitt funnet i andre befolkningsutvalg både nasjonalt (Steine et al., 2012) og internasjonalt (Barth, Bermetz, Heim, Trelle, & Tonia, 2013; Stoltenborgh, van Ijzendoorn, Euser, & Bakermans-Kranenburg, 2011).

Omfattende empiri viser at personer som ble utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, har en livslang økt risiko for et bredt spekter av psykiske og somatiske helseproblemer. Dette inkluderer selvmord og selvmordsforsøk, posttraumatisk stress, angstlidelser, depresjon, søvnproblemer, spiseforstyrrelser, rusmisbruk, seksuelle problemer, lav selvfølelse, mellommenneskelige problemer, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Dworkin, 2018; Dworkin, Menon, Bystrynski, & Allen, 2017; Hailes, Yu, Danese, & Fazel, 2019), psykose (Varese et al., 2012), økt stress-sensitivitet (Kendler, Kuhn, & Prescott, 2004), funksjonelle mage-tarm-problemer, kroniske bekkensmerter, uspesifikke kroniske smertetilstander, psykogene ikke-epileptiske anfall, fedme og generell høy komorbiditet av ulike lidelser (Gilbert et al., 2009; Irish, Kobayashi, & Delahanty, 2010; Maniglio, 2009; Paras et al., 2009). Videre viser resultater fra flere omfattende longitudinelle studier at seksuelle overgrep i barndommen forblir signifikant knyttet til helseproblemer langt inn i voksen alder. Eksempler på slike studier inkluderer en over 45 år lang studie fra en britisk fødselskohort med mer enn 18 500 personer (Clark, Caldwell, Power, & Stansfeld, 2010), en over 30 år lang studie av en fødselskohort av 1265 barn fra Christchurch, New Zealand (Fergusson, McLeod, & Horwood, 2013), en over 30 år lang studie av en fødselskohort av cirka 1000 barn fra Dunedin, New Zealand (van Roode, Dickson, Herbison, & Paul, 2009), en studie av mer enn 1400 tvillingpar i USA (Kendler et al., 2004) og en 23 år lang multi-generasjonsstudie av incestutsatte kvinner og en kontrollgruppe (Trickett, Noll, & Putnam, 2011).

Les hele artikkelen her: Seksuelle overgrep i barndommen og arbeids­uførhet i voksen alder (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Meldeplikt til barnevernet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Misforståelser og mistolkninger rundt meldeplikt er et av temaene i boken.

Meldeplikt til barnevernet gir et opplysende og forstemmende innblikk i hva som kan ligge til grunn for en bekymringsmelding til barneverntjenesten.

Anmeldt av Nina Handelsby.

Meldeplikt til barnevernet henvender seg til både fagpersoner og offentlig ansatte med lovpålagt taushetsplikt og meldeplikt, og til foreldre og andre som vil vite mer om regelverket på barnevernfeltet. Boka er skrevet av Bente Ohnstad og Ylve Gudheim, og gitt ut på Ohnstads eget forlag. Ohnstad er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Høgskolen Innlandet, og står bak flere fagbøker og artikler i forvaltningsrett og helserett. Hun har også vært involvert i grunnlagsarbeidet til helsepersonelloven, som ble vedtatt i 1999. Gudheim er en erfaren frilans- og featurejournalist.

Boka gir et opplysende og forstemmende innblikk i hva som kan ligge til grunn for en bekymringsmelding til barneverntjenesten fra det offentlige. Forfatterne redegjør for rettslige prinsipper og lovintensjoner for blant annet meldeplikten og tar for seg hva misforståelser og mistolkninger rundt meldeplikt i praksis kan føre med seg.

Som psykolog representerer jeg det offentlige og ivaretar dermed de demokratiske rettighetene og menneskerettighetene til mine pasienter og deres familier. Jeg veileder også ansatte på skoler, helsepersonell og andre med taushets- og meldeplikt til barnevernet. Det er derfor helt nødvendig at jeg, og du, kjære kollega, er godt nok innforstått med lovgrunnlaget og vilkårene for når meldeplikten til barnevernet utløses. Vi må også ha kjennskap til hva som faktisk er barnevernets ansvars- og kompetanseområde.

Psykologer bør fra tid til annen tenke gjennom hvordan vi forstår og forvalter denne meldeplikten til barnevernet: Når er bekymringen for et barn stor nok til at jeg må melde? Når skal jeg oppheve taushetsplikten min? Hva er god involvering av barnevernet uten å sende bekymringsmelding?

Bente Ohnstad og Ylve Gudheim, Meldeplikt tilbarnevernet. Er det nok å være bekymret? Ordskifte forlag, 2019, 175 sider

Les hele anmeldelsen her: En juridisk tankevekker (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Verktøy for behandling av posttraumatisk stresslidelse (ROP)

Ett av målene med veilederen er at flere skal bli kjent med hva som er anbefalt behandling av PTSD. Ill.foto: Mostphotos.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKTVS) har utarbeidet et verktøy som kan støtte terapeuter og ledere i helsetjenestene i behandling av pasienter med posttraumatisk stresslidelse.

Pakkeforløpene inneholder sjelden konkrete anbefalinger om utredning og behandling av enkeltdiagnoser. De skal sikre en struktur som fremmer samhandling mellom tjenestene. Det kan derfor være vanskelig for aktører i helsetjenestene å vite hva de faktisk skal gjøre i et utrednings- og behandlingsløp.

NKTVS har derfor utarbeidet en praktisk behandlingsveileder for tjenester, ledere og terapeuter som skal behandle voksne med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Målsettingen er at flere i helsetjenestene skal bli kjent med hva som er anbefalt behandling av PTSD, og at pakkeforløpene også kan bidra til god behandling.

I verktøyet beskriver NKTVS spesifikke behandlingsmetoder som de implementerer i spesialisthelsetjenestene, henholdsvis EMDR og CT-PTSD for voksne og TF-CBT for barn.  Verktøyet bygger på de siste internasjonale retningslinjene fra NICE guidelines og ISTSS.

Les mer: Verktøy for behandling av posttraumatisk stresslidelse (ROP)

Nettbasert tjeneste skal forebygge seksuelle overgrep mot barn (Helsedirektoratet)

«Det finnes hjelp» er ment for voksne som er i fare for å begå overgrep.

Helsedirektoratet har sammen med nasjonale og internasjonale fagmiljøer utviklet en nettbasert lavterskeltjeneste og behandling i poliklinikk for voksne som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. Tilbudet har fått navnet Det finnes hjelp.

Det finnes hjelp er et tilbud til voksne som har seksuell interesse for barn og som ønsker hjelp til å unngå å handle på denne interessen.

– Målet med tjenesten er å forebygge seksuelle overgrep mot barn. I denne tjenesten senkes terskelen for å søke hjelp og motta behandling for de som har seksuell interesse for barn eller som står i fare for å begå seksuelle overgrep, sier helsedirektør Bjørn Guldvog og legger til: – Vi må gjøre det vi kan for å hindre at overgrep skjer. Hjelpetilbud til mennesker med seksuell interesse for barn er et viktig tiltak for å hindre overgrep.

Det finnes hjelp er utviklet av Helsedirektoraet i samarbeid med nasjonale og internasjonale fagmiljøer og består av en nettbasert lavterskeltjeneste på Detfinneshjelp.no og et behandlingstilbud i poliklinikk.

Les mer: Skal forebygge seksuelle overgrep mot barn (Helsedirektoratet)

Her finner du pasientbrosjyrer om traumer, stress og overgrep

Helsebiblioteket har nyttig informasjon for folk som har levd med langvarig frykt for krigshandlinger.  Ill.foto: Runar Eggen

Personer som har vært involvert i, eller vitne til, livstruende eller svært dramatiske hendelser, kan rammes av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Helsebiblioteket har en egen side med informasjon om temaet, for pasienter.

Hendelsene kan være svært forskjellige, fra krigsopplevelser til vold i hjemmet eller seksuelle overgrep. Spesielt hvis slike alvorlige påkjenninger har foregått over lengre tid, kan det resultere i posttraumatisk stresslidelse (PTSD), som er en alvorlig angstlidelse. Det finnes behandling for lidelsen.

Helsebiblioteket har en egen side med pasientinformasjon for mennesker som har opplevd traumer og overgrep. Der finner du adresser til flere organisasjoner som arbeider for personer som har opplevd traumer, og pasientbrosjyrer. Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice, og tilpasset disse til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Helsebiblioteket har også oversatt og tilpasset en brosjyre om PTSD (posttraumatisk stresslidelse) fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice. På Helsebiblioteket finner du også informasjon til foresatte om traumer hos barn eller overgrep mot barn.

Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om vold og overgrep og hvor man kan få hjelp.

Amerikanske MedlinePlus har informasjon om vold og overgrep på engelsk og spansk. Hvis du leter etter pasientinformasjon på et annet språk, kan du for eksempel gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om PTSD og følge på språklenkene i venstremargen.

PsykNytt har en egen artikkel om pasientinformasjon om psykisk helse på fremmedspråk.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 18.3.2020.

Relevante søkeord: traumer, , vold, voldtekt, seksuelle overgrep, pasientinformasjon, pasientbrosjyrer

 

Ny ressursside: Psykososial beredskap ved kriser og katastrofer (RVTS)

Sidene gir psykisk helse-arbeidere verktøy til arbeid med involverte og pårørende. Ill.foto: Colourbox.

Ressurssenter for vold og traumatisk stress (RVTS) har utviklet en verktøykasse for kriser og katastrofer, med hjelpere og ledere som målgruppe. 

Sidene er laget for ansatte som arbeider i kriseteam, på sykehus, eller på skole eller barnehage. Videoer, oppsummeringer og ulike verktøy skal støtte ansatte som står i utfordringer med å ivareta personer som er involvert eller pårørende i en krisesituasjon.

Side for hjelpere: Ressurser for hjelpere – Psykososial beredskap

Side for ledere: Ressurser for ledere – Psykososial beredskap

Kunnskapsressurser for deg som jobber med flyktninger og innvandrere

Barn i flyktningeleirer kan ha vært utsatt for vold og overgrep. Ill.foto: Mostphotos.

Klikk deg inn på Flyktninger og innvandrere-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser. 

Viktige ressurser på sidene er blant annet:

• Asylsøkere og flyktninger – Helsetjenestetibud
• Arbeid med enslige mindreårige – en håndbok for kommunene
• Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger – veileder

Råd om hvordan helsepersonell bør forholde seg når flyktningebarn har vært utsatt for vold og overgrep finner du her:

• Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD). I: Veileder for barne- og ungdomspsykiatri
• Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet
• Fagprosedyrer om arbeid med mishandlede barn

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utarbeidet retningslinjer for hvordan helsepersonell skal forholde seg til innvandrerkvinner som har blitt utsatt for vold og andre overgrep.

• Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn
• Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse

Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

• CFI – Kulturformuleringsintervjuet
• Patriark
• TEC (Traumatic Experiences Checklist)

I tillegg finner du noen vanlige generelle verktøy som:

• M.I.N.I. – Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju
• M.I.N.I. Screen

Tidsskrifter

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til et bestemt tema.

Helsebibliotekets tidsskrifttilbud har blitt kraftig redusert det siste året, men det er mulig at du vil finne interessante open-access-artikler. Det kan du for eksempel gjøre i PubMed ved å klikke på Free full text i venstremargen når du har søkt opp et tema.

Oppslagsverk

Oppslagsverket BMJ Best Practice har ikke stoff spesielt beregnet på psykisk og fysisk helse hos flyktninger, men UpToDate har noe stoff spesielt rettet mot denne gruppen.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: flyktninger, innvandrere, asylsøkere, innvandrerkvinner, omskjæring, psykisk helse, traumer, ptsd, posttraumatisk stresslidelse, vold, overgrep

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 18.06.2018.

Multisystemisk terapi og traumepsykologi kan forenes (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Multisystemisk terapi (MST) er utviklet for atferdsvansker. Ill.foto: Colourbox.

Multisystemisk terapi (MST) lar seg forene med anbefalinger fra litteraturen om utviklingstraumer. Gjennom multisystemisk terapi kan ungdom få hjelp til å regulere seg på flere sosiale arenaer samtidig.

Av Ida I. Lange-Nielsen og Per Øyvind Svenkerud 

Multisystemisk terapi (MST) er utviklet for atferdsvansker, i en tradisjon som av mange oppfattes å ligge et stykke unna den tradisjonelle traumepsykologien. Tiltaket er kortvarig, familie- og nærmiljøbasert, ofte omtalt som atferdsregulerende, og har vist seg å gi gode resultater i arbeid med ungdom med alvorlige atferdsvansker (Ogden & Hagen, 2006). Behandlingen retter seg mot de sosiale omgivelsene, eller den sosiale økologien, som det heter i MST (Henggeler, Schoenwald, Borduin, Rowland & Cunningham, 2013). Som MST-veiledere får vi ofte høre historier om krenkelser, traumeerfaringer og en barndom uten sensitiv omsorg. Likevel er det skrevet lite om hvordan man i MST arbeider med denne gruppen, og litteraturen MST bygger på, har i liten grad anerkjent traumer som mulig årsak til atferdsvanskene. Det er derfor forståelig at kolleger og samarbeidspartnere er usikre på om MST er egnet for ungdom med traumeerfaringer.

Les mer: Multisystemisk terapi og traumepsykologi kan forenes (Tidsskrift for Norsk psykologforening)