Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Utviklingsforstyrrelser

Vi bruker nå Utviklingsforstyrrelser istedenfor Psykisk utviklingshemming.

Viktig at kommunene ivaretar utviklingshemmedes behov (Helsedirektoratet)

kvinne som ringer på dørklokke
Besøksbegrensning må skje basert på frivillighet. Ill.foto: Mostphotos.

Kommunene har ikke anledning til å innføre generelle besøksforbud og lignende i hjemmene til personer med utviklingshemming.

Helsedirektoratet har via Likestillings- og diskrimineringsombudet, NFU Norge og andre fått kjennskap til at enkelte kommuner har innført generelle besøksforbud og lignende i hjemmene til personer med utviklingshemming.

– Helsedirektoratet minner om at besøksbegrensning i private hjem, som for eksempel leiligheter som leies av personer med utviklingshemming i et bofellesskap, må skje basert på frivillighet og i dialog med tjenestemottakere og eventuelle pårørende, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

–Det er viktig å ivareta smittevernet, men den beste måten å gjøre det på er gjennom dialog og samarbeid. For enkelte er pårørende en viktig og nødvendig samarbeidspartner og ressurs når smittevernstiltak og tjenestetilbud skal planlegges, sier Guldvog.

Helsedirektoratet viser til anbefalinger om dette i vår veileder under avsnittet om smittevern i tjenester til personer med utviklingshemming.

Vi vil også minne om at barn som bor i barneboliger og liknende har rett til å se sine foreldre og at kommunen må legge til rette for dette.

Les mer: Viktig at kommunene ivaretar utviklingshemmedes behov (Helsedirektoratet)

 

Her finner du retningslinjer ved utviklingsforstyrrelser

Ensomt barn som sitter på en puff
Autismespekterforstyrrelser finnes det mange grader av. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet norske, svenske og engelskspråklige retningslinjer til bruk ved spørsmål om utviklingsforstyrrelser.

Under denne samlebetegnelsen finner du blant annet Downs syndrom og autismespekterforstyrrelser. Her er samlingen: Helsebibliotekets sider for retningslinjer om utviklingsforstyrrelser.

Downs syndrom

Fra 2017 finnes det en nasjonal, kunnskapsbasert norsk retningslinje om Downs syndrom. Du finner også noen anbefalinger i Pediatriveilederen. Det finnes dessuten en god svensk retningslinje.

Autismespekterforstyrrelser

Generelt:

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider for retningslinjer om utviklingsforstyrrelser

Relevante søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, Downs syndrom, Down syndrom, autisme, autismespektrumlidelser, retningslinjer, veiledere

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 14.12.2015.

Ressurssamling for deg som jobber med folk med utviklingsforstyrrelser

liten jente med nettbrett
På Helsebiblioteket finner du retningslinjer for autisme. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på utviklingsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter der utviklingshemming og andre utviklingsforstyrrelser er en del av bildet. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes:

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser omfatter under 10 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, utviklingshemming, autismespektrum, autismespektrumlidelser, autismespektrumforstyrrelser, autismespekterforstyrrelser, autisme, asperger, asberger

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 19.09.2016

Andelen barn med autisme aukar i Noreg, og det er store fylkesvise forskjellar (FHI)

ensomt barn som sitter i en stol ved vinduet
Andelen barn med autisme er størst i Rogaland. Ill.foto: Colourbox.

På landsbasis har 7 av 1000 barn diagnosen autisme, men det er store skilnader mellom gutar og jenter og mellom fylka. Dette viser oppdaterte tal frå Autismestudien i den Den norske mor, far og barn-undersøkinga (MoBa).

Autismespekterforstyrringar har tre kjernesymptom: Vedvarande svikt i sosial fungering, vedvarande svikt i kommunikasjon og repetitiv, innskrenka og stereotyp åtferd. I teksten nedanfor bruker vi kortforma autisme i staden for autismespekterforstyrringar.

Flest i Rogaland

Autismestudien er ein delstudie i Mor, far og barn-undersøkinga som skal gi meir kunnskap om utvikling og årsakar til autisme. Resultata viser at: Landsgjennomsnittet viser at 7 av 1000 barn (0,7 prosent) har autisme. Fylkestala varierer frå 3 av 1000 (0,3 prosent) barn i Hedmark til 10 av 1000 (1 prosent) i Rogaland. Hedmark, Aust-Agder, Vest-Agder og Nordland låg under landsgjennomsnittet. Møre og Romsdal og Rogaland låg over landsgjennomsnittet (sjå figur 1). Andelen barn med autismespekterforstyrringar ved åtte års alder, fordelt på fylke. Vertikal linje er landsgjennomsnittet. .

– I fylka med låge tal for autisme kan det sjå ut til at mange med tilstanden ikkje blir oppdaga av helsevesenet eller får diagnosen seint, særleg blant jenter, seier hovudforfattaren av studien, Pål Surén.

Les meir: Andelen barn med autisme aukar i Noreg, og det er store fylkesvise forskjellar (FHI)

JAMA Psychiatry: Autismespektrumlidelser i høy grad arvelige

lite barn som leker med ryggen til
Mer enn to milloner barn ble fulgt fram til september 2016. Ill.foto: Colourbox.

En stor undersøkelse gjort i fem land slår fast at så mye som 80 prosent av tilfellene av autismespektrum-lidelser skyldes arv. Lite tyder på at mødrenes atferd eller å ha blitt utsatt for ytre faktorer spiller en stor rolle.

Studien ble utført på alle barn født i Danmark, Sverige, Finland, Israel og Australia i årene 1998-2011. Det var i alt mer enn to millioner barn, og 22 156 av disse fikk en autismespektrum-diagnose. Barna ble fulgt fram til september 2016.

Den aktuelle kohort-studien evaluerte genetiske og ikke-genetiske faktorers betydning for utviklingen av  autismespekterlidelser. Forskerne undersøkte arvelighet, påvirkning fra moren, samt miljøpåvirkning, både miljøpåvirkning som var delt og som ikke var delt med familiemedlemmer. Påvirkning fra moren var slike ting som svangerskapskomplikasjoner, mors sykdom, medisinering og eksponering for giftige stoffer.

Les mer:  Association of Genetic and Environmental Factors With Autism in a 5-Country Cohort (JAMA Psychiatry)

PsykNytts søsterblogg Mental Elf har omtalt studien her: What causes Autistic Spectrum Disorder?

Alle i Norge har fri tilgang uten innlogging til JAMA Psychiatry, da Helsebiblioteket har kjøpt det fri.

Relevante søkeord: autisme, autismespektrumlidelser, arvelighet

Asperger, nazistene og barna – historien om en diagnoses tilblivelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Jernbanespor mot konsentrasjonsleir
Barnepsykiateren Hans Asperger tilpasset seg nazismens eugenikk-program. Ill.foto: Colourbox.

Hans Asperger har blitt fremstilt som en motstander av naziregimet han virket under. Historisk forskning har nå vist at han snarere var en veltilpasset brikke i et dødelig regime.

Av Ketil Slagstad

Han henviste bevisst barn med funksjonsnedsettelser til klinikken Am Spiegelgrund, hvor han visste at de sto i fare for å bli avlivet. Eponymet Aspergers syndrom bør brukes med historisk bevissthet.

Herta Schreiber ble 27. juni 1941 undersøkt av den østerrikske barnepsykiateren Hans Asperger (1906–80) ved Die Universitäts-Kinderklinik i Wien. Den to år gamle jenta hadde hjerneskade etter at hun noen måneder i forveien hadde blitt akutt syk med difteri og encefalitt. Asperger noterte: «Alvorlig personlighetsforstyrrelse (postencefalitt?): største motoriske retardasjon; eretisk idioti; krampeanfall. Barnet må være en uutholdelig byrde for moren som må ta seg av fem friske barn. Permanent plassering på Am Spiegelgrund synes absolutt nødvendig.»

Les mer: Asperger, nazistene og barna – historien om en diagnoses tilblivelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Må ta hensyn til kognitiv svikt hos pasienter med rusmiddelproblemer (ROP)

narkoman kvinne ved WC
Å snakke om psykisk utviklingshemming i behandling av pasienter med rusmiddelproblemer har ikke vært greit, mener seniorforsker. Ill.foto: Colourbox.

Ny forskning viser at psykisk utviklingshemning og nedsatt evnenivå hos pasienter med rusmiddelproblemer ofte går ubemerket hen. Fagfolk mener man har unngått temaet og at det er på høy tid med tilpasset behandling for denne gruppa.

Av Sissel Drag

Rett før jul i fjor avsluttet Kirsten Braatveit sitt doktorgradsarbeid hvor hun undersøkte psykisk utviklingshemning og nedsatt evnenivå blant pasienter i rusbehandling.

− Denne avhandlingen bekrefter vitenskapelig det vi har mistenkt før: Mange som sliter med rusproblemer har utfordringer på det kognitive området, sier Jørgen G. Bramness, seniorforsker ved NKROP.

Bramness mener det ikke har vært greit å snakke om nedsatt evnenivå og psykisk utviklingshemning i behandling av pasienter med rusmiddelproblemer. Han er derfor glad for at Braatveit gjennom sin forskning retter oppmerksomhet mot et lenge forsømt tema.

− Generelt er psykisk lidelse og rusmiddellidelser hos psykisk utviklingshemmede et område det er forsket lite på. Betydningen av kognitiv svikt ved rusmiddelproblemer har vært underkjent, påpeker Bramness.

Les mer: Må ta hensyn til kognitiv svikt hos pasienter med rusmiddelproblemer (ROP)

To skåringsverktøy som kan brukes for å vurdere generell fungering

ung kvinne som gjør husarbeid fra rullestol
WHODAS måler hvor sterkt sykdom hindrer en person i daglige aktiviteter. Ill.foto: Colourbox.

WHODAS (WHO Disability Assessment Schedule) og GFS (Global Funksjonsskåring) kan brukes for å vurdere generell fungering.

WHODAS er World Health Organizations vurdering av grad av uførhet. Mens de fleste andre skåringsverktøy måler i hvor stor grad en person oppfyller vilkårene for en bestemt lidelse eller diagnose, måler WHODAS hvor sterkt lidelsen påvirker dagliglivet og hvor godt personen fungerer i dagliglivet. WHODAS kan brukes istedenfor GAF.

WHODAS finnes i en kortversjon (12 spørsmål) og en lengre versjon (36 spørsmål).

Du kan hente begge versjoner av skåringsverktøyet og skåringsmanualen her: WHODAS 2.0

GFS (Global Funksjonsskåring) brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GFS fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy , skåringsmanual og veiledning er lagt ut på Helsebibliotekets nettsider. GFS kan brukes istedenfor GAF.

Helsebiblioteket har en stor samling av skåringsverktøy på psykisk helse-sidene.

Relevante søkeord: tester, psykometri, psykiske tester, skåringsverktøy, scoringsverktøy, fungering, funksjonsnivå, handikap, handicap

Psykisk utviklingshemming hos rusavhengige blir ikke fanget opp (ROP)

sprøytenarkoman
Mange ruspasienter kan ha hatt lærevansker før rusproblemet, uten at dette ble oppdaget. Ill.foto: Colourbox.

Andelen personer med nedsatt evnenivå og psykisk utviklingshemning er større blant pasienter i rusbehandling enn hos andre, viser en fersk doktorgrad. Forskning viser også at generelle lærevansker ikke blir fanget opp, til tross for hyppig kontakt med hjelpeapparatet i løpet av oppveksten.

Av Sissel Johanne Drag

– Mitt budskap til klinikere er å begynne å undersøke for lærevansker og nedsatt funksjonsnivå hos ruspasienter, slik at vi kan tilby denne pasientgruppen behandlingsopplegg som faktisk kan fungere for dem. Oppfordringen kommer fra psykologspesialist og forsker Kirsten Braatveit, som disputerte med avhandlingen «Intellectual disability among in-patients with substance use disorders» i oktober i fjor.

Braatveit har kartlagt nedsatt evnenivå og psykisk utviklingshemning blant rusmiddelavhengige i behandling. Hennes funn viser at personer med psykisk utviklingshemning eller omfattende generelle lærevansker er overrepresentert blant ruspasienter i behandling.

Les mer: Psykisk utviklingshemming hos rusavhengige blir ikke fanget opp (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: