Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Utviklingsforstyrrelser

Vi bruker nå Utviklingsforstyrrelser istedenfor Psykisk utviklingshemming.

Helsetilsynet: Ikke gode nok tjenester til personer med utviklingshemming

 jente med Downs syndrom som snakker i telefon og ler.
Kommunenes ledelse følger ikke godt nok med på tjenestene som gis. Ill.foto: Diloute, iStockphoto.

Fylkesmennene fant lovbrudd i 45 av 57 kommuner da de i 2016 gjennomførte landsomfattende tilsyn med helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming. 

Tilsynet avdekket at tjenestene i mange av kommunene var preget av svak styring og høyt risikonivå, og det ble avdekket svikt med potensielt alvorlige konsekvenser for brukernes livskvalitet og helse. I noen kommuner var svakhetene mange og store, og tjenesteytingen kunne framstå som tilfeldig.  I mange tilsyn ble det påpekt som en alvorlig styringssvikt at kommunens ledelse ikke følger godt nok med på om brukerne får nødvendige helse- og omsorgstjenester og at de ikke etterspør informasjon om tjenestene fungerer som forutsatt.

Fylkesmennene fant videre at tjenestene som inngår i personlig assistanse mange steder var utilstrekkelige og lite individuelt tilpasset. I mange kommuner ble det påpekt svak kompetanse hos tjenesteytere og mangel på planmessig opplæring av de ansatte. Tjenesteytingen var ofte lite systematisk, og dokumentasjonen mangelfull og spredt. Resultatet var at mange ansatte var dårlig informert og oppdatert om brukerne de skulle bistå, om oppgavene de skulle utføre og hvordan det skulle gjøres. Det var også få spor av at brukerne medvirket i utmåling, utforming og evaluering av eget tjenestetilbud i mange kommuner, og at pårørende og verger ofte ikke var godt nok informert til å ivareta brukernes interesser.

Les mer: Ikke gode nok tjenester til personer med utviklingshemming

Aktuelle søkeord: utviklingshemming, psykisk utviklingshemming, tjenester, helsetjenester

Asperger syndrom i rettsvesenet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Det er stort behov for forskning om Asperger syndrom og kriminalitet. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Det er behov for mer kunnskap om Asperger syndrom blant sakkyndige, politi og rettsvesen.

Av Sissel Berge Helverschou , Kari Steindal, Erik Søndenaa,  Kirsten Rasmussen

Som en kommentar til Psykologtidsskiftets omtale av Prestesaken i februarnummeret, der Asperger syndrom i rettssystemet tematiseres, ønsker vi å informere om funnene fra et nylig sluttført forskningsprosjekt. Vår undersøkelse av alle rettspsykiatriske rapporter fra 2000 til 2010 der den undersøkte har Asperger syndrom (ASD), viser at det er behov for mer kunnskap om diagnosen i alle ledd av hjelpeapparatet og blant de sakkyndige. Intervju av et mindre utvalg avdekket også manglende forståelse av ASD i politi og rettsvesen.

Bakgrunn

Kunnskapen om kriminalitet og autismespekterdiagnoser (ASD) er begrenset, og forskningsresultater spriker. Mennesker med ASD kjennetegnes ved avvik i sosial interaksjon, kommunikasjon og forestillingsevne. Disse egenskapene kan øke sårbarheten både for å bli et offer for kriminalitet og for selv å begå kriminelle handlinger. Mulige risikofaktorer for kriminelle handlinger hos mennesker med ASD er sosial naivitet, begrenset empati, mangel på forståelse av sosiale situasjoner, begrenset evne til moralsk resonnering, emosjonell dysregulering, intense særinteresser, atferdsavvik knyttet til rutineavbrudd og begrensninger i å vurdere implikasjoner av egne handlinger. Likeledes kan kjennetegn ved ASD føre til misforståelser, forvirring, og frykt dersom en person med ASD kommer i kontakt med politi eller rettsvesen.

Tidligere studier tyder på at mennesker med ASD har mindre sannsynlighet for å begå kriminelle handlinger enn andre med samme alder og kjønn. Det er ikke klare funn når det gjelder hva slags kriminalitet mennesker med ASD begår, og studier av kjennetegn ved kriminelle med ASD har funnet relativt få forskjeller i kognitiv profil mellom de som har begått kriminalitet, og de som ikke har gjort det, eller mellom kriminelle med ASD og kriminelle med personlighetsforstyrrelser eller schizofreni (King & Murphy, 2014). Mange voksne med ASD har psykiske lidelser, og noen hevder at kriminalitet hos mennesker med ASD i større grad er knyttet til tilleggsvansker enn til grunnlidelsen. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid usikkert. Studier av ASD og kriminalitet viser motstridende resultatene og har metodologiske svakheter, slik som skjeve og små utvalg, manglende kontrollgrupper og usikker diagnostikk av ASD.

Disse svakhetene begrenser de konklusjonene som kan trekkes om sammenhengen mellom ASD og kriminalitet (King & Murphy, 2014). Det er derfor stort behov for mer forskning på sammenhengen mellom ASD og kriminalitet.

Les mer: Asperger syndrom i rettsvesenet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Regulering av emosjoner og atferd hos personer med utviklingshemning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Omsorgsmotstand, selvskading og skade mot andre var viktige årsaker til bruk av tvang. Ill.foto: iStockphoto

Bruk av tvang overfor personer med psykisk utviklingshemning skyldes ofte trekk ved omsorgsmiljøet. Artikkelen presenterer en økologisk modell for redusert bruk av tvang.

Leif Hugo Stubrud  

Det registreres stadig mer bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning (Helsetilsynet, 2008; 2014). Bruk av tvang og makt er definert som «… tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg, eller som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som tvang eller makt» (helse- og omsorgstjenesteloven, 2011, § 9–2). Å tilrettelegge for minst mulig bruk av tvang og makt gjennom andre løsninger er en lovfestet plikt for helsetjenestene (helse- og omsorgstjenesteloven, 2011, § 9–1).

Hos personer med utviklingshemning som ble utsatt for tvang, hadde omtrent 70 % en eller flere psykiske lidelser. Omsorgsmotstand, selvskading og skade mot andre var de hyppigst forekommende atferdsformene som førte til bruk av tvang (Nøttestad & Revis, 2006; Stubrud, 2015a).

Les mer: Regulering av emosjoner og atferd hos personer med utviklingshemning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

– Du har hjernevasket meg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kynisme kan være en godt kamuflert frykt. Ill.foto: stacey_newman, iStockphoto
EMDR er mer enn øyebevegelser. Ill.foto: stacey_newman, iStockphoto

Første gangen jeg møtte Gunnar, var han sint og avvisende. Siste gangen jeg så ham, mente han at jeg hadde hjernevasket ham – på en god måte.

Av Kjersti Berge Evensen 

EMDR-terapi (Eye Movement Desensitization Reprocessing) med en gutt med Aspergers syndrom viste seg virksomt. Barn med Aspergers syndrom har ofte vansker med å dra nytte av tradisjonell psykoterapi. En årsak kan være vansker med å sette ord på følelser.

Dette er historien om hvordan EMDR-terapi kan fungere som et nyttig alternativ for denne pasientgruppen.

Gunnar

Gunnar (13) ble henvist til BUP av fastlegen sin med ønske om utredning av Aspergers syndrom og behandling av en mulig posttraumatisk lidelse (PTSL) etter langvarig mobbing på skolen. Gunnar var ikke selv klar over mistanken om Aspergers syndrom, han trodde han var henvist til BUP for å få hjelp til å håndtere de vonde minnene etter mobbingen.

Foreldrene fortalte i inntakssamtalen at Gunnar alltid hadde hatt sosiale vansker; han hadde hatt vansker med å forstå sosiale koder og situasjoner. Han forsto ikke ironi, og utviste i svært vekslende grad empatiske evner. Han hadde alltid blitt opplevd som litt annerledes av omgivelsene; han var veslevoksen, søkte aldri trøst hos voksne, avviste nærkontakt og søkte alltid mye oppmerksomhet uten å vurdere om den var positiv eller negativ. Han ble opplevd som rigid og kunne være helt fastlåst i situasjoner som plutselig endret seg. Han hadde få venner.

Han hadde også et veldig voksent språk, og foreldrene beskrev ham som litt professoraktig, samtidig som de var usikre på om det han sa, var forankret i en genuin forståelse av det han pratet om.

Les mer: – Du har hjernevasket meg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ressurssamling for deg som jobber for folk med utviklingsforstyrrelser

På Helsebiblioteket finner du retningslinjer for autisme. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto
På Helsebiblioteket finner du retningslinjer for autisme. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto

Klikk deg inn på utviklingsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter der utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser står sentralt. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes:

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser omfatter under 10 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, utviklingshemming, autismespektrum, autismespektrumlidelser, autismespektrumforstyrrelser, autismespekterforstyrrelser, autisme, asperger, asberger

McMaster: Screening for autismespektrum-lidelser hos små barn

Lav fødselsvekt kan forutsi sykdom, både umiddelbart etter fødselen og senere i livet. Ill.foto: Nadeika, iStockphoto
Det er uvisst hvilken effekt screening av alle småbarn vil ha. Ill.foto: Nadeika, iStockphoto

En systematisk oversikt om nytten av å screene små barn for autismespektrumlidelser konkluderer med at det trengs mer forskning før en eventuelt innfører et slikt tiltak.

Amerikanske Centers for Disease Control and Prevention anslår at ett av 68 barn har en autismespektrum-lidelse, og at de fleste av disse barna ikke får diagnosen før etter at de har fylt fire år.

Lidelsen oppdages av og til på bakgrunn av henvendelser fra bekymrede foreldre. Flere har argumentert for systematisk screening for å avdekke avdekke autismespektrum-lidelser.

En ny systematisk oversikten identifiserte 17 studier om screening, og den ble vurdert som svært relevant og lesverdig for både psykiatri og allmennmedisin. Formålet med oversikten var å vurdere om screening for autismespektrum-lidelser i allmennpraksis var nyttig eller ikke.

Det screening-verktøyet som ble oftest brukt, var the Modified Checklist for Autism in Toddlers (M-CHAT). M-CHAT kan forutsi omtrent halvparten av tilfellene når det brukes på barn i alderen 16-30 måneder i allmennpraksis. Det finnes flere intensive tiltak som kan gi signifikant bedring i kognitive og språklige funksjoner. Studiene var generelt små, og ikke alle barn hadde effekt av tiltakene som ble testet. Ingen studier sammenliknet direkte langtidseffektene for barn som hadde blitt screenet og barn som ikke hadde blitt screenet.

Mer forskning trengs for å bestemme nytte- og skadevirkninger av å screene alle småbarn.

Aktuelle lenker:

Screening for Autism Spectrum Disorder in Young Children: A Systematic Evidence Review for the U.S. Preventive Services Task Force (McMaster)

Les hele artikkelen (gratis gjennom PubMed Health)

Skåringsverktøyet M-CHAT

Autisme hos ettåringer (foreldreveiledning fra Autismeforeningen)

Eye-tracking for å avsløre autisme hos spedbarn (TED.com)

 

Bruk av tvang overfor personer med utviklingshemning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tvang er en del av psykisk helsevern. Foto: iStockphoto
Loven sier at tvang skal brukes minst mulig. Foto: iStockphoto

Personer med alvorlig utviklingshemning og autismespekterforstyrrelser utsettes ofte for tvangstiltak. Det er behov for å utvikle gode og effektive tjenester som kan redusere bruken av tvang.

Av Leif Hugo Stubrud

Det registreres stadig mer bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning (Helsetilsynet, 2008; 2014). Bruk av tvang og makt er definert som «… tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg, eller som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som tvang eller makt» (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011 § 9–2).

Dette innebærer at det brukes fysisk kraft og/eller påvirkning og regulering mot personens vilje. Å tilrettelegge for minst mulig bruk av tvang og makt gjennom andre løsninger er en lovfestet plikt (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011 § 9–1).

Les hele artikkelen her: Bruk av tvang overfor personer med utviklingshemning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her finner du retningslinjer ved psykisk utviklingshemming

Ill.foto: natasa778, iStockphoto
Autismespekterforstyrrelser finnes det mange grader av. Ill.foto: natasa778, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet norske, svenske og engelskspråklige retningslinjer til bruk ved spørsmål om psykisk utviklingshemming.

Under denne samlebetegnelsen finner du blant annet Downs syndrom og autismespekterforstyrrelser. Her er samlingen: Helsebibliotekets sider for retningslinjer om psykisk utviklingshemming.

Downs syndrom

Det finnes ingen nasjonal, kunnskapsbasert norsk retningslinje om Downs syndrom. Noen anbefalinger fins imidlertid i Pediatriveilederen, og Oslo universitetssykehus har laget et veiledningshefte for helsepersonell. Det finnes dessuten en god svensk retningslinje, og det finnes en amerikansk for hvordan kommunisere diagnosen til foreldre.

Autismespekterforstyrrelser

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: