Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Utviklingsforstyrrelser

Vi bruker nå Utviklingsforstyrrelser istedenfor Psykisk utviklingshemming.

Bokanmeldelse: Grundig om autisme og aldring i ny fagbok (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

bokforside
Det er lite forskning på eldre med autismespekterdiagnose.

I denne boka presenterer og vurderer Nils Kaland den nyeste forskning på voksne og eldre personer med en autismespekterdiagnose (ASD) – sett i et utviklingsperspektiv.

Anmeldt av Gustav Koi

Boka «Autisme og aldring i et utviklingsperspektiv – Hva vet vi om voksne og eldre med en autismespekterdiagnose», utgitt på Fagbokforlaget (2018) er skrevet av Nils Kaland. Den består av 19 kapitler, fordelt på litt over 400 hundre sider, og inneholder et stort antall referanser. Et langt forord av forfatteren Gro Dahle «krydrer» boka.

Kaland antyder at autismeforskere synes å ha «glemt» at personer med autismespekterdiagnose blir eldre med årene. Det foreligger store mengder forskning på barn, noe på voksne, men forholdsvis lite på eldre mennesker med autismespekterdiagnose. Man kan spørre seg om eldre mennesker eventuelt er mindre interessante å forske på?

Asperger syndrom og Autismespekterdiagnose

I et tidlig kapittel i boken blir vi bedre kjent med barnelegene Leo Kanner og Hans Asperger, som på første halvdel av 1900-tallet lanserte diagnoser for henholdsvis autisme og Asperer syndrom (AS). Selv om Asperger syndrom er blitt sett på som en selvstendig diagnose, sorterer den under begrepet «autismespekterdiagnose» (ASD) i boken, for det er et stort spenn i funksjonsnivå innenfor autismespekteret. I den nedre enden av spekteret finner man dem med autisme og sterk utviklingshemning, mens man i den øvre enden finner de forholdsvis intelligente og høyt fungerende personene med autismespekterdiagnose, med mer eller mindre samspillproblemer.

Les mer: Grundig om autisme og aldring i ny fagbok (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Ny viten om diagnostisering og evaluering av autismespektrumforstyrrelser

liten jente med nettbrett
Ett kjennetegn på autismespektrumforstyrrelse er manglende blikkontakt. Ill.foto: Colourbox.

Autismespektrumforstyrrelser (ASD) kan ha mange årsaker, og kan gi betydelig funksjonshemning gjennom hele livet. En systematisk oversikt publisert i BMJ oppsummerer ny viten om diagnostikk og evaluering. Du kan lese artikkelen gratis her.

Den systematisk oversikten beskriver ny viten om tidlige atferdsmessige og biologiske markører. Blant annet har forskerne klart å avdekke tidlige atferdsmønstre hos dem som seinere får diagnosen autismespektrumforstyrrelse.

Hos barn i første leveår fant forskerne et mønster som beskrives som en forløper til autismespektrumfortyrrelser. Mønsteret inkluderte redusert motorisk kontroll, redusert oppmerksomhet, redusert emosjonell kontroll og repetitiv atferd.

I andre leveår fant forskerne redusert reaksjon på navn, fravær innen atferd som krever felles oppmerksomhet, og mindre positive følelser.

Selv om forskerne har fått bedre forståelse for risikofaktorer for ASD, er gjennomsnittsalderen for pasienter når de får diagnosen fortsatt fire til fem år. Metoder for gode vurderinger av pasienter tilgjengelig men metodene er ressurskrevende.

Helsebiblioteket har frikjøpt BMJ, slik at alle i Norge (med norsk IP-adresse) har fri tilgang uten innlogging til dette tidsskriftet.

Les mer: Autism spectrum disorder: advances in diagnosis and evaluation (BMJ)

Relevante søkeord: autismespektrumlidelser, autismespektrumlidelser, autisme, asperger, diagnostisering, diagnostikk, diagnose, biomarkører, atferd, ASD

Cochrane Library: Tidlige intensive atferdstiltak ved autisme kan ha effekt

mor med barn gjør gymnastikkøvelser
De som tilbyr atferdstiltak bør søke familiens innspill. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt om tidlige, intensive atferdstiltak for barn med autisme. Konklusjonen er at tiltakene kan ha effekt, men forskningen er svak.

Formålet med tidlige, intensive atferdstiltak er å øke funksjonell atferd og ferdigheter, minske alvorlighet av autisme og øke intelligens og kommunikasjonsferdigheter for små barn med autismespektrumforstyrrelser. Formålet med den systematiske oversikten var å vurdere om tiltakene hadde effekt på disse utfallene og hvor stor effekten eventuelt var.

Cochrane Library skriver at det fins svak dokumentasjon for at tidlige, intensive atferdstiltak kan være effektiv behandling for noen barn med autismespektrumforstyrrelser. Styrken på forskninen i denne systematiske oversikten er svak fordi den hovedsakelig kommer fra små studier som ikke har optimalt design. Fordi ikke-randomiserte studier har blitt inkludert, er det stor risiko for bias (skjevhet), og den generelle kvaliteten på evidensen ble vurdert som «lav» eller «veldig lav» ved hjelp av GRADE-systemet. Dette betyr at ytterligere forskning sannsynligvis vil få innvirkning på tilliten til estimatet av effekt og sannsynligvis vil endre estimatet.

I den systematiske oversikten poengterer at tilbydere av tidlige intensive atferdstiltak må være oppmerksomme på dagens dokumentasjon og bruker kliniske retningslinjer for beslutningsprosesser. Tilbydere bør også søke familiens innspill og utnytte tidligere klinisk erfaring, når de gir anbefalinger til foresatte om bruken av tidlige intensive atferdstiltak. Ytterligere studier som bruker strenge forskningsdesign er nødvendig for å få sterkere konklusjoner om effekten av tidlige, intensive atferdstiltak for barn med autismespektrumforstyrrelser.

Les mer: Early intensive behavioral intervention (EIBI) for young children with autism spectrum disorders (Cochrane Library)

Relevante søkeord: autisme, autismespektrumlidelser, barn, småbarn, atferdstiltak, foreldre, asperger

Her kan kommuner søke om tilskudd til arbeid med psykisk utviklingshemming

gutt med Downs syndrom
Kommunene kan få ganske store tilskudd. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet gir tilskudd til kommuners arbeid med psykisk utviklingshemmede. Tilskuddet er blant annet avhengig av hvor mange personer med utviklingshemming (utviklingsforstyrrelser) som kommunen er ansvarlig for.

Antall personer med psykisk utviklingshemming danner grunnlag for utregning av rammetilskudd i kommunen. Kommunene kan søke om tilskudd til særlig krevende tjenester.

Fristen for å søke om tilskudd er 04.04.2018.

Aktuelle lenker:

Helsedirektoratets side om psykisk utviklingshemming

Helsebibliotekets sider om psykisk utviklingshemming

Økt livskvalitet gjennom økologisk tilpasning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mann som føres bort med tvang
Utfordrende atferd avtar ofte ved åpnere omsorgsformer. Ill.foto: Colourbox

Reduksjon i bruk av tvang og makt overfor en person med utviklingshemning og autisme

Av Leif Hugo Stubrud,  Lene Bredesen, Vegard Roaldkvam Larsen, Camilla Svennevik og Simen Wehler

Utviklingshemnings- og autismefeltet har lenge vært dominert av tilnærminger som vektlegger ferdigheter og atferd. Den økologiske modellen inkluderer brukerens omgivelser og retter seg mot å øke livskvaliteten. Lovgivningen åpner for bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning for å avgrense og hindre atferd som utfordrer omgivelsene. Dette innebærer at det kan brukes fysisk kraft og/eller påvirkning og regulering mot personens vilje.

Fagmiljøer har en lovfestet plikt til å tilrettelegge for minst mulig bruk av tvang og makt gjennom å finne andre løsninger (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011, kapittel 9). I en oversikt fra Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU) (NAKU, 2017) vedrørende forskning om bruk av tvang og makt er det oppført 41 publikasjoner fra 1992 til 2016. De fleste omhandler juridiske, rettssikkerhetsmessige og forvaltningsmessige spørsmål. Under 10 omhandler mer direkte spørsmål om forekomst av utfordrende atferd og tilrettelegging for mindre tvang og makt gjennom intervensjoner og utvikling av andre løsninger. NAKU påpeker i oversikten at det er gjennomført lite forskning, og det er et betydelig behov for mer systematisk kunnskap om andre løsninger.

I denne studien skal vi følge en mann med utviklingshemning og autisme, med atferd som i stor grad utfordrer sine omgivelser. Vi vil vise hvordan intervensjonene overfor ham endret seg fra omfattende fysiske intervensjoner overfor atferden, til vektlegging av hjelp til regulering av emosjoner og opplevd subjektivt velvære.

Hos personer med utviklingshemning er omsorgsmotstand, selvskading og skade mot andre de hyppigst forekommende atferdsformene som fører til bruk av tvang. Dette kom fram i to undersøkelser fra Sør-Trøndelag og Østfold. Omtrent 70 % av personene i undersøkelsene hadde en eller flere psykiske lidelser (Nøttestad & Revis, 2006; Stubrud, 2015). Tvangstiltakene delte seg i to typer, fysisk makt og begrensninger, og forekom totalt sett i likt antall. Det ble imidlertid brukt mer fysisk makt overfor de med alvorlig og dyp utviklingshemning, og mer begrensninger overfor de med lett og moderat utviklingshemning (Stubrud, 2015). Blant mennesker med utviklingshemning og samtidig psykisk lidelse er forekomsten av atferd som utfordrer, på mellom 6 % og opp til 40 % (Buitelaar, 1993; Harris, 1992; Quershi & Alborz, 1992), viser internasjonale studier. I en norsk studie fant Myrbakk (2008) at 20 % av personer med utviklingshemning og samtidige psykiske lidelser hadde alvorlig utfordrende atferd. I denne studien skal vi følge en mann med utviklingshemning og autisme med atferd som i stor grad utfordrer sine omgivelser.

Alle former for psykiske lidelser kan forekomme hos personer med utviklingshemning (Cooper et al., 2007; Deb et al., 2001; Halvorsen et al., 2014; Smiley et al., 2007). Forholdet mellom utfordrende atferd og psykiske lidelser er sammensatt (Myrbakk & Tetzchner, 2008). I klinisk praksis må man forholde seg til begge størrelser (Nøttestad & Revis, 2006). Atferd som utfordrer, vil alltid påvirke og være påvirket av måten tjenestetilbudene er utformet på. Uoversiktlige personalgrupper, inkonsistente regler, ignorering av brukernes behov og for store krav om å utføre bestemte handlinger kan føre til at personer med utviklingshemning får større vansker med å kommunisere og forstå (Jacobsen, Bjerkan & Sørlie, 2009, Tetzchner, 2003, The British Psychological Society & The Royal College of Psychiatrists, 2015).

Studier av atferd som utfordrer, viser at forekomsten i institusjoner er betydelig høyere enn i åpne omsorgsformer. Dette gjelder også omsorgsmiljøer utenfor institusjoner som har de samme kjennetegnene som institusjoner. Slike kjennetegn er mangel på meningsfylte aktiviteter, liten sosial støtte, høy forekomst av fysiske intervensjoner eller tiltak, og lav omsorgsgrad (Carr et al., 2002). The British Psychological Society og The Royal College of Psychiatrists (2015) benevner denne typen av omgivelser utfordrende miljø («challenging environment»), mens omgivelser som bygger på det motsatte, kalles tilpasset miljø («capable environment»). Tilpassede miljøer er nær forbundet med positiv støtte, utviklingsorientering, ikke-fysiske intervensjoner eller tiltak og orientering mot livskvalitet.

Les mer: Økt livskvalitet gjennom økologisk tilpasning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Helsetilsynet: Ikke gode nok tjenester til personer med utviklingshemming

 jente med Downs syndrom som snakker i telefon og ler.
Kommunenes ledelse følger ikke godt nok med på tjenestene som gis. Ill.foto: Diloute, iStockphoto.

Fylkesmennene fant lovbrudd i 45 av 57 kommuner da de i 2016 gjennomførte landsomfattende tilsyn med helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming. 

Tilsynet avdekket at tjenestene i mange av kommunene var preget av svak styring og høyt risikonivå, og det ble avdekket svikt med potensielt alvorlige konsekvenser for brukernes livskvalitet og helse. I noen kommuner var svakhetene mange og store, og tjenesteytingen kunne framstå som tilfeldig.  I mange tilsyn ble det påpekt som en alvorlig styringssvikt at kommunens ledelse ikke følger godt nok med på om brukerne får nødvendige helse- og omsorgstjenester og at de ikke etterspør informasjon om tjenestene fungerer som forutsatt.

Fylkesmennene fant videre at tjenestene som inngår i personlig assistanse mange steder var utilstrekkelige og lite individuelt tilpasset. I mange kommuner ble det påpekt svak kompetanse hos tjenesteytere og mangel på planmessig opplæring av de ansatte. Tjenesteytingen var ofte lite systematisk, og dokumentasjonen mangelfull og spredt. Resultatet var at mange ansatte var dårlig informert og oppdatert om brukerne de skulle bistå, om oppgavene de skulle utføre og hvordan det skulle gjøres. Det var også få spor av at brukerne medvirket i utmåling, utforming og evaluering av eget tjenestetilbud i mange kommuner, og at pårørende og verger ofte ikke var godt nok informert til å ivareta brukernes interesser.

Les mer: Ikke gode nok tjenester til personer med utviklingshemming

Aktuelle søkeord: utviklingshemming, psykisk utviklingshemming, tjenester, helsetjenester

Asperger syndrom i rettsvesenet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Det er stort behov for forskning om Asperger syndrom og kriminalitet. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Det er behov for mer kunnskap om Asperger syndrom blant sakkyndige, politi og rettsvesen.

Av Sissel Berge Helverschou , Kari Steindal, Erik Søndenaa,  Kirsten Rasmussen

Som en kommentar til Psykologtidsskiftets omtale av Prestesaken i februarnummeret, der Asperger syndrom i rettssystemet tematiseres, ønsker vi å informere om funnene fra et nylig sluttført forskningsprosjekt. Vår undersøkelse av alle rettspsykiatriske rapporter fra 2000 til 2010 der den undersøkte har Asperger syndrom (ASD), viser at det er behov for mer kunnskap om diagnosen i alle ledd av hjelpeapparatet og blant de sakkyndige. Intervju av et mindre utvalg avdekket også manglende forståelse av ASD i politi og rettsvesen.

Bakgrunn

Kunnskapen om kriminalitet og autismespekterdiagnoser (ASD) er begrenset, og forskningsresultater spriker. Mennesker med ASD kjennetegnes ved avvik i sosial interaksjon, kommunikasjon og forestillingsevne. Disse egenskapene kan øke sårbarheten både for å bli et offer for kriminalitet og for selv å begå kriminelle handlinger. Mulige risikofaktorer for kriminelle handlinger hos mennesker med ASD er sosial naivitet, begrenset empati, mangel på forståelse av sosiale situasjoner, begrenset evne til moralsk resonnering, emosjonell dysregulering, intense særinteresser, atferdsavvik knyttet til rutineavbrudd og begrensninger i å vurdere implikasjoner av egne handlinger. Likeledes kan kjennetegn ved ASD føre til misforståelser, forvirring, og frykt dersom en person med ASD kommer i kontakt med politi eller rettsvesen.

Tidligere studier tyder på at mennesker med ASD har mindre sannsynlighet for å begå kriminelle handlinger enn andre med samme alder og kjønn. Det er ikke klare funn når det gjelder hva slags kriminalitet mennesker med ASD begår, og studier av kjennetegn ved kriminelle med ASD har funnet relativt få forskjeller i kognitiv profil mellom de som har begått kriminalitet, og de som ikke har gjort det, eller mellom kriminelle med ASD og kriminelle med personlighetsforstyrrelser eller schizofreni (King & Murphy, 2014). Mange voksne med ASD har psykiske lidelser, og noen hevder at kriminalitet hos mennesker med ASD i større grad er knyttet til tilleggsvansker enn til grunnlidelsen. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid usikkert. Studier av ASD og kriminalitet viser motstridende resultatene og har metodologiske svakheter, slik som skjeve og små utvalg, manglende kontrollgrupper og usikker diagnostikk av ASD.

Disse svakhetene begrenser de konklusjonene som kan trekkes om sammenhengen mellom ASD og kriminalitet (King & Murphy, 2014). Det er derfor stort behov for mer forskning på sammenhengen mellom ASD og kriminalitet.

Les mer: Asperger syndrom i rettsvesenet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Regulering av emosjoner og atferd hos personer med utviklingshemning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Omsorgsmotstand, selvskading og skade mot andre var viktige årsaker til bruk av tvang. Ill.foto: iStockphoto

Bruk av tvang overfor personer med psykisk utviklingshemning skyldes ofte trekk ved omsorgsmiljøet. Artikkelen presenterer en økologisk modell for redusert bruk av tvang.

Leif Hugo Stubrud  

Det registreres stadig mer bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning (Helsetilsynet, 2008; 2014). Bruk av tvang og makt er definert som «… tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg, eller som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som tvang eller makt» (helse- og omsorgstjenesteloven, 2011, § 9–2). Å tilrettelegge for minst mulig bruk av tvang og makt gjennom andre løsninger er en lovfestet plikt for helsetjenestene (helse- og omsorgstjenesteloven, 2011, § 9–1).

Hos personer med utviklingshemning som ble utsatt for tvang, hadde omtrent 70 % en eller flere psykiske lidelser. Omsorgsmotstand, selvskading og skade mot andre var de hyppigst forekommende atferdsformene som førte til bruk av tvang (Nøttestad & Revis, 2006; Stubrud, 2015a).

Les mer: Regulering av emosjoner og atferd hos personer med utviklingshemning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: