Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Utviklingsforstyrrelser

Vi bruker nå Utviklingsforstyrrelser istedenfor Psykisk utviklingshemming.

Psykoedukasjon for personer med nevro­utviklings­forstyrrelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bekymret mann på komfortabel sofa med psykolog
Det finnes ingen universell definisjon av psykoedukasjon. Ill.foto: Colourbox.

Klinikere bør være tilbakeholdne med å bruke psykoedukasjon for personer med nevro-utviklingsforstyrrelser, ifølge denne litteraturgjennomgangen.

Av  Stian Orm Jon A. Løkke, Gunn E. Haagensen, Elisabeth Slettbakk og Cathrine Orm

Psykoedukasjon har blitt vanlig innenfor opplæring og behandling av mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser, slik som autismespekterforstyrrelser og Tourettes syndrom. Formålet med psykoedukasjon er å lære pasienten om sin egen diagnose og hjelpe pasienten til å forholde seg til egen diagnose.

Boken Jeg er noe helt spesielt av Peter Vermulen (2008) startet en bølge med psykoedukasjon for personer med nevroutviklingsforstyrrelser i Norge. Denne boken og ulike manualer (f.eks. Hirvikoski, Waaler, Lindström, Bölte, & Jokinen, 2015) har gjort psykoedukasjonsintervensjoner lett tilgjengelig for bruk i klinisk praksis og opplæring. Økt tilgjengelighet og bruk av psykoedukasjonsintervensjoner gjør at det er behov for en kunnskapsoppsummering av forskningsfeltet, og vi vil her gi en gjennomgang av forskningslitteraturen på psykoedukasjon for personer med nevroutviklingsforstyrrelser.

Det finnes ingen universell definisjon av psykoedukasjon (Gordon et al., 2015). For Vermulen (2008) handler begrepet psykoedukasjon om pedagogiske intervensjoner som gir personer med en diagnose informasjon om egen tilstand. Personene gis også støtte til å bearbeide denne informasjonen og knytte kunnskapen til eget liv (Gordon et al., 2015; Vermulen, 2008).

Les mer: Psykoedukasjon for personer med nevro­utviklings­forstyrrelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Håndtering av søvnproblemer hos barn med utviklingsforstyrrelser (UpToDate)

sovende barn
Atferdstiltak kan bedre barns søvn. Ill.foto: Mostphotos.

Oppslagsverket UpToDate på Helsebiblioteket har en nyhetsspalte som heter «What’s new». I oktober 2020 bringer de ny kunnskap om hvordan enkle tiltak som søvnhygiene, stimuluskontroll og søvnplanlegging kan bedre søvnen hos barn med utviklingsforstyrrelser.

Barn med nevrologiske lidelser og utviklingsforstyrrelser som ADHD og autismespektrumforstyrrelse har økt risiko for søvnløshet. Søvnløsheten kan være forårsaket av forstyrrelser i søvn-våkensykluser, ubehag på grunn av komorbiditet, legemidlder eller atferd.

En nylig metaanalyse av ni randomiserte studier med 690 barn med nevrologiske og nevroutviklingsforstyrrelser fant moderat dokumentasjon for at atferdsbaserte søvntiltak (blant annet søvnhygiene, stimuluskontroll, søvnplanlegging) forbedrer søvnutfall, inkludert selvrapporterte søvnforstyrrelser og søvnmønstre.

Disse dataene gir ytterligere støtte til atferdstiltak for søvnproblemer hos barn med utviklingsforstyrrelser.

Les mer: «Medical disorders resulting in problem sleeplessness in children», avsnittet ‘Behavioral management’ (UpToDate).

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, utviklingsforstyrrelser, ADHD, autisme, autismespektrumforstyrrelser, barn, søvnhygiene, atferdstiltak

Identifisering av psykiske helse­vansker hos personer med autisme­spekter­forstyrrelser og psykisk utviklings­hemming (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Det finnes tre verktøy på norsk. Foto:Jirsak, iStockphoto

Psykiske helsevansker er utbredt ved autismespekterforstyrrelser (ASF), men kan være vanskelig å kartlegge. Det finnes tre måleinstrumenter på norsk som er utviklet for å identifisere slike vansker hos personer med ASF og utviklingshemming. Vi undersøkte instrumentenes egnethet i klinikken.

Marianne Halvorsen, Sissel Berge Helverschou Autismespekterforstyrrelser (ASF) er gjennomgripende utviklingsforstyrrelser kjennetegnet av vedvarende vansker i sosial kommunikasjon og begrenset, repetitiv eller uvanlig sensorisk-motorisk atferd (APA, 2013). ASF forekommer ofte sammen med andre tilstander, som utviklingshemming (ca. 45 %; Lai, Lombardo, & Baron-Cohen, 2014), epilepsi (8-30 %; Lai et al., 2014) og hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (ADHD) (28-44 %; Lai et al., 2014). Psykiske tilleggsvansker er utbredt (16-72 %; Helverschou, Bakken, & Martinsen, 2011). Ubehandlet utgjør de psykiske tilleggsvanskene en stor samfunnsbyrde, i form av økt bruk av helsetjenester og sykefravær, i tillegg til nedsatt funksjonsnivå og livskvalitet for den berørte personen og familien (Buescher, Cidav, Knapp, & Mandell, 2014; Halvorsen et al., 2019; Herring et al., 2006). De vanligste tilleggsvanskene er angst, depresjon, tvangslidelse (OCD) og atferdsvansker (Helverschou et al., 2011). Disse tilleggsvanskene er det viktig å identifisere, da behandling er tilgjengelig. Utfordringer i identifikasjon av psykiske helsevansker Forskning på psykiske helsevansker ved ASF er relativt ny. De nyeste diagnosemanualene (DSM-5 og ICD-11) anerkjenner for første gang viktigheten av å identifisere psykiske tilleggsvansker ved ASF (APA, 2013, WHO, 2018). Identifisering og diagnostikk av psykiske helsevansker ved ASF er komplisert og krevende av flere grunner. Først og fremst har ASF og psykiske tilleggsvansker sammenfallende symptomer, det vil si at det er begrepsmessig overlapp mellom symptomer. For eksempel kan kjernesymptomer ved ASF som repetitiv atferd og begrensede interesser være vanskelig å skille fra OCD, vansker i sosiale samspill fra sosial fobi og uvanlige/stereotype interesser fra psykose (Helverschou et al., 2011). I tillegg har mange med ASF og psykisk utviklingshemming også språklige vansker / kommunikasjonsvansker og klarer ikke å sette ord på tanker og følelser, samt atypiske symptomer (f.eks. selvskading og aggressiv atferd ved alvorligere utviklingshemming, Bakken et al., 2016; Helverschou, 2010). Disse grunnene, i tillegg til mangel på egnede instrumenter for å identifisere psykiske helsevansker i denne gruppen, forklarer noe av den store variasjonen i forekomsttall av psykiske helsevansker ved ASF (16-72 %; Lai et al., 2014). I dag er det ingen gullstandard for eller universell enighet om prosedyrer og diagnostiske kriterier for å identifisere psykiske helsevansker ved ASF Et sentralt kjennetegn ved studier som rapporterer de høyeste forekomsttallene av psykiske tilleggsvansker (> 70 %), er at de benyttet seg av måleinstrumenter som opprinnelig er utviklet for den generelle befolkningen (Bakken et al., 2016). Ved å bruke instrumenter som ikke er utviklet for personer med ASF, og som derfor ikke skiller begrepsmessig mellom ASF og andre tilstander, er det stor sannsynlighet for at vanlige ASF-symptomer feilaktig tolkes som tegn på psykiske tilleggsvansker (Helverschou, 2010). Studier med lave forekomsttall har derimot benyttet strenge kriterier for å skille mellom ASF og psykiske tilleggsvansker. For å kvalifisere som en psykisk tilleggslidelse krevde Bolton og medarbeidere (2011) tilstedeværelse av en tilstand som utgjorde

Les mer: Identifisering av psykiske helse­vansker hos personer med autisme­spekter­forstyrrelser og psykisk utviklings­hemming (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her finner du tester for utviklingsforstyrrelser

barn som står i et vindu og ser ut
På Helsebiblioteket finner du blant annet tester for autismespektrumlidelser. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester  for utviklingsforstyrrelser. Her er de: Skåringsverktøy for utviklingsforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Innenfor dette fagområdet finner du blant annet tilstander som Downs syndrom og autismespekterforstyrrelser.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

I samlingen av verktøy finner du mye brukte tester, som:

RBUP har et prosjekt for å vurdere tester for barn, psyktestbarn.no. Der blir de psykometriske egenskapene til testene beskrevet.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere pasienter. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for utviklingsforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Psyktest barn

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 20.12.2015.

Relevante søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, autisme, autismespekter, Asperger, Downs syndrom, skåringsverktøy, tester

Viktig at kommunene ivaretar utviklingshemmedes behov (Helsedirektoratet)

kvinne som ringer på dørklokke
Besøksbegrensning må skje basert på frivillighet. Ill.foto: Mostphotos.

Kommunene har ikke anledning til å innføre generelle besøksforbud og lignende i hjemmene til personer med utviklingshemming.

Helsedirektoratet har via Likestillings- og diskrimineringsombudet, NFU Norge og andre fått kjennskap til at enkelte kommuner har innført generelle besøksforbud og lignende i hjemmene til personer med utviklingshemming.

– Helsedirektoratet minner om at besøksbegrensning i private hjem, som for eksempel leiligheter som leies av personer med utviklingshemming i et bofellesskap, må skje basert på frivillighet og i dialog med tjenestemottakere og eventuelle pårørende, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

–Det er viktig å ivareta smittevernet, men den beste måten å gjøre det på er gjennom dialog og samarbeid. For enkelte er pårørende en viktig og nødvendig samarbeidspartner og ressurs når smittevernstiltak og tjenestetilbud skal planlegges, sier Guldvog.

Helsedirektoratet viser til anbefalinger om dette i vår veileder under avsnittet om smittevern i tjenester til personer med utviklingshemming.

Vi vil også minne om at barn som bor i barneboliger og liknende har rett til å se sine foreldre og at kommunen må legge til rette for dette.

Les mer: Viktig at kommunene ivaretar utviklingshemmedes behov (Helsedirektoratet)

 

Her finner du retningslinjer ved utviklingsforstyrrelser

Ensomt barn som sitter på en puff
Autismespekterforstyrrelser finnes det mange grader av. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet norske, svenske og engelskspråklige retningslinjer til bruk ved spørsmål om utviklingsforstyrrelser.

Under denne samlebetegnelsen finner du blant annet Downs syndrom og autismespekterforstyrrelser. Her er samlingen: Helsebibliotekets sider for retningslinjer om utviklingsforstyrrelser.

Downs syndrom

Fra 2017 finnes det en nasjonal, kunnskapsbasert norsk retningslinje om Downs syndrom. Du finner også noen anbefalinger i Pediatriveilederen. Det finnes dessuten en god svensk retningslinje.

Autismespekterforstyrrelser

Generelt:

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider for retningslinjer om utviklingsforstyrrelser

Relevante søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, Downs syndrom, Down syndrom, autisme, autismespektrumlidelser, retningslinjer, veiledere

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 14.12.2015.

Ressurssamling for deg som jobber med folk med utviklingsforstyrrelser

liten jente med nettbrett
På Helsebiblioteket finner du retningslinjer for autisme. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på utviklingsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter der utviklingshemming og andre utviklingsforstyrrelser er en del av bildet. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes:

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser omfatter under 10 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, utviklingshemming, autismespektrum, autismespektrumlidelser, autismespektrumforstyrrelser, autismespekterforstyrrelser, autisme, asperger, asberger

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 19.09.2016

Andelen barn med autisme aukar i Noreg, og det er store fylkesvise forskjellar (FHI)

ensomt barn som sitter i en stol ved vinduet
Andelen barn med autisme er størst i Rogaland. Ill.foto: Colourbox.

På landsbasis har 7 av 1000 barn diagnosen autisme, men det er store skilnader mellom gutar og jenter og mellom fylka. Dette viser oppdaterte tal frå Autismestudien i den Den norske mor, far og barn-undersøkinga (MoBa).

Autismespekterforstyrringar har tre kjernesymptom: Vedvarande svikt i sosial fungering, vedvarande svikt i kommunikasjon og repetitiv, innskrenka og stereotyp åtferd. I teksten nedanfor bruker vi kortforma autisme i staden for autismespekterforstyrringar.

Flest i Rogaland

Autismestudien er ein delstudie i Mor, far og barn-undersøkinga som skal gi meir kunnskap om utvikling og årsakar til autisme. Resultata viser at: Landsgjennomsnittet viser at 7 av 1000 barn (0,7 prosent) har autisme. Fylkestala varierer frå 3 av 1000 (0,3 prosent) barn i Hedmark til 10 av 1000 (1 prosent) i Rogaland. Hedmark, Aust-Agder, Vest-Agder og Nordland låg under landsgjennomsnittet. Møre og Romsdal og Rogaland låg over landsgjennomsnittet (sjå figur 1). Andelen barn med autismespekterforstyrringar ved åtte års alder, fordelt på fylke. Vertikal linje er landsgjennomsnittet. .

– I fylka med låge tal for autisme kan det sjå ut til at mange med tilstanden ikkje blir oppdaga av helsevesenet eller får diagnosen seint, særleg blant jenter, seier hovudforfattaren av studien, Pål Surén.

Les meir: Andelen barn med autisme aukar i Noreg, og det er store fylkesvise forskjellar (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: