Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Utviklingsforstyrrelser

Vi bruker nå Utviklingsforstyrrelser istedenfor Psykisk utviklingshemming.

– Du har hjernevasket meg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kynisme kan være en godt kamuflert frykt. Ill.foto: stacey_newman, iStockphoto
EMDR er mer enn øyebevegelser. Ill.foto: stacey_newman, iStockphoto

Første gangen jeg møtte Gunnar, var han sint og avvisende. Siste gangen jeg så ham, mente han at jeg hadde hjernevasket ham – på en god måte.

Av Kjersti Berge Evensen 

EMDR-terapi (Eye Movement Desensitization Reprocessing) med en gutt med Aspergers syndrom viste seg virksomt. Barn med Aspergers syndrom har ofte vansker med å dra nytte av tradisjonell psykoterapi. En årsak kan være vansker med å sette ord på følelser.

Dette er historien om hvordan EMDR-terapi kan fungere som et nyttig alternativ for denne pasientgruppen.

Gunnar

Gunnar (13) ble henvist til BUP av fastlegen sin med ønske om utredning av Aspergers syndrom og behandling av en mulig posttraumatisk lidelse (PTSL) etter langvarig mobbing på skolen. Gunnar var ikke selv klar over mistanken om Aspergers syndrom, han trodde han var henvist til BUP for å få hjelp til å håndtere de vonde minnene etter mobbingen.

Foreldrene fortalte i inntakssamtalen at Gunnar alltid hadde hatt sosiale vansker; han hadde hatt vansker med å forstå sosiale koder og situasjoner. Han forsto ikke ironi, og utviste i svært vekslende grad empatiske evner. Han hadde alltid blitt opplevd som litt annerledes av omgivelsene; han var veslevoksen, søkte aldri trøst hos voksne, avviste nærkontakt og søkte alltid mye oppmerksomhet uten å vurdere om den var positiv eller negativ. Han ble opplevd som rigid og kunne være helt fastlåst i situasjoner som plutselig endret seg. Han hadde få venner.

Han hadde også et veldig voksent språk, og foreldrene beskrev ham som litt professoraktig, samtidig som de var usikre på om det han sa, var forankret i en genuin forståelse av det han pratet om.

Les mer: – Du har hjernevasket meg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ressurssamling for deg som jobber for folk med utviklingsforstyrrelser

På Helsebiblioteket finner du retningslinjer for autisme. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto
På Helsebiblioteket finner du retningslinjer for autisme. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto

Klikk deg inn på utviklingsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter der utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser står sentralt. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes:

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser omfatter under 10 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, utviklingshemming, autismespektrum, autismespektrumlidelser, autismespektrumforstyrrelser, autismespekterforstyrrelser, autisme, asperger, asberger

McMaster: Screening for autismespektrum-lidelser hos små barn

Lav fødselsvekt kan forutsi sykdom, både umiddelbart etter fødselen og senere i livet. Ill.foto: Nadeika, iStockphoto
Det er uvisst hvilken effekt screening av alle småbarn vil ha. Ill.foto: Nadeika, iStockphoto

En systematisk oversikt om nytten av å screene små barn for autismespektrumlidelser konkluderer med at det trengs mer forskning før en eventuelt innfører et slikt tiltak.

Amerikanske Centers for Disease Control and Prevention anslår at ett av 68 barn har en autismespektrum-lidelse, og at de fleste av disse barna ikke får diagnosen før etter at de har fylt fire år.

Lidelsen oppdages av og til på bakgrunn av henvendelser fra bekymrede foreldre. Flere har argumentert for systematisk screening for å avdekke avdekke autismespektrum-lidelser.

En ny systematisk oversikten identifiserte 17 studier om screening, og den ble vurdert som svært relevant og lesverdig for både psykiatri og allmennmedisin. Formålet med oversikten var å vurdere om screening for autismespektrum-lidelser i allmennpraksis var nyttig eller ikke.

Det screening-verktøyet som ble oftest brukt, var the Modified Checklist for Autism in Toddlers (M-CHAT). M-CHAT kan forutsi omtrent halvparten av tilfellene når det brukes på barn i alderen 16-30 måneder i allmennpraksis. Det finnes flere intensive tiltak som kan gi signifikant bedring i kognitive og språklige funksjoner. Studiene var generelt små, og ikke alle barn hadde effekt av tiltakene som ble testet. Ingen studier sammenliknet direkte langtidseffektene for barn som hadde blitt screenet og barn som ikke hadde blitt screenet.

Mer forskning trengs for å bestemme nytte- og skadevirkninger av å screene alle småbarn.

Aktuelle lenker:

Screening for Autism Spectrum Disorder in Young Children: A Systematic Evidence Review for the U.S. Preventive Services Task Force (McMaster)

Les hele artikkelen (gratis gjennom PubMed Health)

Skåringsverktøyet M-CHAT

Autisme hos ettåringer (foreldreveiledning fra Autismeforeningen)

Eye-tracking for å avsløre autisme hos spedbarn (TED.com)

 

Bruk av tvang overfor personer med utviklingshemning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tvang er en del av psykisk helsevern. Foto: iStockphoto
Loven sier at tvang skal brukes minst mulig. Foto: iStockphoto

Personer med alvorlig utviklingshemning og autismespekterforstyrrelser utsettes ofte for tvangstiltak. Det er behov for å utvikle gode og effektive tjenester som kan redusere bruken av tvang.

Av Leif Hugo Stubrud

Det registreres stadig mer bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning (Helsetilsynet, 2008; 2014). Bruk av tvang og makt er definert som «… tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg, eller som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som tvang eller makt» (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011 § 9–2).

Dette innebærer at det brukes fysisk kraft og/eller påvirkning og regulering mot personens vilje. Å tilrettelegge for minst mulig bruk av tvang og makt gjennom andre løsninger er en lovfestet plikt (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011 § 9–1).

Les hele artikkelen her: Bruk av tvang overfor personer med utviklingshemning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Her finner du retningslinjer ved psykisk utviklingshemming

Ill.foto: natasa778, iStockphoto
Autismespekterforstyrrelser finnes det mange grader av. Ill.foto: natasa778, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet norske, svenske og engelskspråklige retningslinjer til bruk ved spørsmål om psykisk utviklingshemming.

Under denne samlebetegnelsen finner du blant annet Downs syndrom og autismespekterforstyrrelser. Her er samlingen: Helsebibliotekets sider for retningslinjer om psykisk utviklingshemming.

Downs syndrom

Det finnes ingen nasjonal, kunnskapsbasert norsk retningslinje om Downs syndrom. Noen anbefalinger fins imidlertid i Pediatriveilederen, og Oslo universitetssykehus har laget et veiledningshefte for helsepersonell. Det finnes dessuten en god svensk retningslinje, og det finnes en amerikansk for hvordan kommunisere diagnosen til foreldre.

Autismespekterforstyrrelser

Bokanmeldelse: Lærerikt om hverdagsvansker hos personer med psykisk utviklingshemning og autisme (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Teksten er gjennomgående tankevekkende og lærerik, mener anmelderen.

Hensikten med boken er å presentere faktorer som har innvirkning på psykisk helse hos personer med utviklingshemning/autisme og belyse hvordan forståelse av disse kan legge grunnlag for god psykisk helse.

Anmeldt av E A Malt

Målgruppen inkluderer nærpersoner, kommunale tjenesteytere og fagpersoner som kommer i kontakt med personer med utviklingshemning. Formatet er hendig, og den populærvitenskapelige formen gjør boken tilgjengelig for en bred lesergruppe. Skrivestilen er preget av korte setninger og språk som er direkte og rett på sak.

Les hele anmeldelsen her: Lærerikt om hverdagsvansker hos personer med psykisk utviklingshemning og autisme (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Trine Lise Bakken. Utviklingshemning og hverdagsvansker Faktorer som påvirker psykisk helse. 208 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2015. Pris NOK 335 ISBN 978-82-05-48025-4

Her finner du tester for psykisk utviklingshemming

På Helsebiblioteket finner du retningslinjer for autisme. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto
På Helsebiblioteket finner du tester for autismespektrumlidelser. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto

Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester  for psykisk utviklingshemming. Her er de: Skåringsverktøy for psykisk utviklingshemming hos Helsebiblioteket

Innenfor dette fagområdet finner du blant annet tilstander som Downs syndrom og autismespekterforstyrrelser.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

I samlingen av verktøy finner du mye brukte tester, som:

Det pågår for tiden et prosjekt med å vurdere testers måleegenskaper i Norge. Prosjektet heter Psyktest, og er delt i psyktest.no som vurderer tester for voksne og psyktestbarn.no som vurderer tester for barn.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere pasienter. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for psykisk utviklingshemming hos Helsebiblioteket

Psyktest voksen

Psyktest barn

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 29.04.2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Klinisk utprøving av WAIS-IV (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
Man bør ikke stole blindt på normeringsmateriale. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Analyser av resultater fra WAIS-IV fra et blandet klinisk utvalg viser at en blind tillit til normeringsmateriale kan svekke reliabilitet og validitet når det brukes overfor personer med lærevanskeproblematikk.

av Jens Egeland

Wechslers evnetest for voksne (Wechsler Adult Intelligence Scale: WAIS) (Wechlser, 2008) er den eneste psykologiske testen som har en bruksfrekvens på over halvparten av alle norske psykologer (Vaskinn og Egeland 2012). Resultatene fra denne prøven legger premissene for en rekke viktige avgjørelser diagnostisk og tiltaksmessig: Diagnostikk av psykisk utviklingshemning eller spesifikke lærevansker er eksempler på førstnevnte; tilgjengelighet for terapi og behov for spesialpedagogiske støttetiltak er eksempler på sistnevnte. I nevropsykologien brukes testen som en «benchmarking» av premorbid intellektuell funksjon eller som evidens for modalitetsspesifikke vansker eller fokale utfall etter hjerneskade. Den nåværende versjon fire av WAIS kom i norsk utgave i 2011, basert på et skandinavisk standardiseringsutvalg. Det er neppe noen test hvor den nasjonale utgaven har vært så grundig standardisert som WAIS. Allikevel er det grunn til å vurdere eventuelle svake sider ved testen og ved standardiseringsprosessen. De psykometriske egenskapene som gjør seg gjeldende i et normeringsutvalg, kan eksempelvis vise seg å være annerledes enn i et klinisk utvalg. I standardiseringen av WAIS-IV har man valgt å ikke bruke kliniske data i utprøvningen av de psykometriske egenskapene, så som faktorstruktur og reliabilitet.

Denne artikkelen er basert på en klinisk utprøving av WAIS-IV fra 226 fortløpende henviste pasienter til forfatterens deltids avtalepraksis i nevropsykologi. Følgende problemstillinger er undersøkt:

  1. Er vanskegraden av ledd i de språklige prøvene gradvis økende også i et klinisk utvalg?
  2. Svekker innføring av strengere stopp-kriterier reliabiliteten av de enkelte delprøvene?
  3. Fører den nye sekvens-oppgaven i Tallspenn til en større sensitivitet for arbeidsminnevansker?

En kunne tenke seg at personer med svak kunnskap om dette vil falle ut av delprøven selv om de kunne ha klart vanskeligere ledd.

Les hele artikkelen her:

Klinisk utprøving av wais-iv (Tidsskrift for Norsk Psykologforening).

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: