Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Utviklingsforstyrrelser

Vi bruker nå Utviklingsforstyrrelser istedenfor Psykisk utviklingshemming.

Å koble seg på en som er avkoblet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ensom ung mann blant andre
Individuell tilnærming er viktig for behandling av personer med autismespekterforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.

I jobben som psykolog møter man av og til pasienter som gir en annerledes type kontakt. De er ofte henvist med ønske om behandling av psykisk lidelse, men pasientens fremtoning gjør at terapeuten får mistanke om at det er noe mer.

Av Guro Svane Bratset

Kombinasjoner av annerledes kroppsspråk, monoton tale, særegne og oppslukende interesser og et selvsentrert språk kan gi en opplevelse av at pasienten ikke deltar i relasjonen. Mistanken om autismespekterforstyrrelse (ASD) kan ytterligere forsterkes når man gjennomgående ikke får blikkontakt, ikke klarer å lese følelser i pasientens ansiktsuttrykk eller kroppsspråk, og når pasienten ikke selv forteller om følelser, slik at kontakten blir kvalitativt annerledes enn med andre pasienter, uten at noe av dette er spesifikt for ASD.

Når en terapeut møter en person med autisme, får dette implikasjoner for behandlingen og byr på ekstra utfordringer og ofte behov for et lengre behandlingsforløp. Her skal jeg ta for meg hvordan klinikeren kan komme på sporet av om det er en person med autisme som sitter i terapistolen. I tillegg vil jeg komme med noen generelle råd for terapeutisk behandling med disse pasientene. ASD og autisme brukes synonymt i teksten.

Les mer: Å koble seg på en som er avkoblet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Debatt: Henvisning til spesialist som ikke finnes (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Liten jente med Downs syndrom
Hensikten med å diagnostisere psykisk utviklingshemning er å gjøre tilværelsen lettere og mer forutsigbar for individet. Ill.foto: Colourbox.

De svakeste og sykeste blant oss har antagelig den dårligst utbygde spesialisthelsetjenesten.

Av Eva Male Davidsen og Nils Olav Aanonsen

I VG kunne vi for ikke lenge siden lese om feilaktig diagnostikk av psykisk utviklingshemning i en familie på Tolga. Kommunalministeren har varslet granskning og helseministeren har påpekt at slik diagnostikk ikke skal gjøres av fastleger, men henvises til spesialisthelsetjenesten. Problemet er at denne tjenesten mange steder ikke finnes.

Fire nivåer

Psykisk utviklingshemning er en evne- og funksjonsdiagnose som inndeles i nivåer etter alvorlighetsgrad: lett psykisk utviklingshemning (IQ 70–50); moderat (IQ 50–35); alvorlig (IQ 35–21) og dyp psykisk utviklingshemning (IQ < 20). Om lag 85 % av dem som får diagnosen har lett psykisk utviklingshemning, noe som tilsier at de vanligvis kan sammenlignes med normaltfungerende barn på 9–12 år. Nevropsykologisk undersøkelse spiller en avgjørende rolle i vurderingen og er primært en oppgave for psykologspesialister. I tillegg gjør man en undersøkelse av adaptiv evne, oftest komparentbasert og med utgangspunkt i standardiserte skjemaer. Kulturforskjeller kan påvirke vurderinger og testresultater betydelig. Det må legges vekt på sykehistorie, hvor det kreves debut av adaptive vansker tidlig i utviklingen. En person som skårer lavt som voksen, men hadde normal adaptiv evne som barn, vil i utgangspunktet ikke oppfylle diagnosekriteriene. Angivelser av forekomst av psykisk utviklingshemning i en vestlig befolkning er 0,6–2,3 %. For praktiske formål regner man med at ca. 75 000 personer i Norge har en psykisk utviklingshemning.

Utredning og fastlegens rolle

Medisinsk utredning må omfatte nevrologisk og etiologisk vurdering som blant annet inkluderer bildediagnostikk og genetisk og metabolsk utredning. I praksis kan man i noe nær halvparten av tilfellene oppnå etiologisk diagnose, og noen årsaker til psykisk utviklingshemning er mulig å behandle.

Les mer: Henvisning til spesialist som ikke finnes (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 

Cochrane Library: Usikker effekt av kommunikasjonstiltak hos lite verbale barn med autisme

barn som øver ferdigheter
Få studier tilfredsstilte inklusjonskriteriene. IIl.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt om effekten av kommunikasjonstiltak for autismespektrumlidelser hos barn som er lite verbale.

Autismespektrumlidelser har en antatt prevalens på rundt 1,7 prosent av befolkningen. Personer med autismespektrumlidelser har ofte språkvansker, og 25 til 30 prosent av barna med autismespektrumlidelser utvikler ikke funksjonelt språk, eller de er minimalt verbale.

Tidligere har de fleste studier undersøkt kommunikasjonstiltak for verbale barn. Vi kan ikke anta at de samme tiltakene vil fungere for minimalt verbale barn med autismespektrumlidelser.

Hensikt med studien

Å vurdere effektene av kommunikasjonstiltak for autismespektrumlidelser  hos minimalt verbale barn.

Søkemetoder

Forskerne søkte i CENTRAL, MEDLINE,  Embase og 12 andre databaser, samt tre registre over studier i november 2017. De sjekket også referanselistene i alle inkluderte studier og kontaktet eksperter og forfattere.

Utvalgskriterier

Randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer) kommunikasjonstiltak for barn under 12 år med en autismespektrumlidelse-diagnose og som hadde minimalt språk (mindre enn 30 funksjonelle ord eller ute av stand til å bruke tale alene for å kommunisere). Kommunikasjonstiltakene ble sammenliknet med ingen behandling, ventelistekontroll eller standard behandling.

Resultater

Denne oversikten inkluderer to RCTer (med 154 barn i alderen 32 måneder til 11 år). En RCT brukte et verbalt basert tiltak (focused playtime intervention; FPI) administrert av foreldre i hjemmet, mens den andre studien brukte en alternativ og forsterket kommunikasjon (AAC, Picture Exchange Communication System; PECS) administrert av lærere på skolen.

Begge de inkluderte studiene hadde høy eller uklar risk of bias. Kvaliteten på evidensen ble vurdert som lav etter GRADE-kriteriene. (små populasjoner, vide konfidensintervaller og fordi det var bare én studie av hvert tiltak).

FPI-studien fant ingen signifikant forbedring i verbal kommunikasjon. PECS-studien fant at barna hadde signifikant større sannsynlighet for å initiere verbal kommunikasjon og PECS-symbolene umiddelbart etter tiltaket, men effekten var borte 10 måneder seinere. Det var ingen dokumentasjon for at barna brukte tale oftere, fikk mer ekspressivt ordforråd eller bedre sosial kommunikasjon. Ingen av tiltakene (FPI eller PECS) resulterte i varige forbedringer i verbal eller nonverbal kommunikasjon hos de fleste barna.

Studiene rapporterte ikke om bivirkninger, andre kommunikasjonsferdigheter, livskvalitet eller atferdsutfall.

Konklusjon

Forskerne konkluderte med at det er lite evidens for effekt av kommunikasjonstiltak for denne pasientgruppen. Til tross for at det er gjort mange studier, var det bare to som tilfredsstilte inklusjonskriteriene. Kvaliteten på studiene ble vurdert som svært lav. Forskerne anbefaler at det gjøres RCTer som sammenlikner to tiltak og inkluderer en kontrollgruppe.

Les mer: Communication interventions for autism spectrum disorder in minimally verbal children (Cochrane Library)

Cochrane Library er verdens største database for oppsummert medisinsk forskning. Databasen er kjøpt fri for alle i Norge av Helsebiblioteket, slik at du kan bruke den gratis uten å logge inn.

Relevante søkeord: autisme, autismespektrum, autismespektrumlidelser, kommunikasjon, språk, språkutvikling, språktrening

Fra praksis: – En sunn seksualitet – et bedre liv (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kvinne som holder opp en hånd for å verge seg
Behandlingen kan deles inn i arbeid med den generelle sosiale og emosjonelle kompetansen og mer spesifikk jobbing med seksualitet og forebygging av nye skadelige seksuelle handlinger. Ill.foto: Colourbox

I Bodø har vi tatt i bruk en ressursfokusert og anerkjennende metode for å hjelpe personer med utviklingshemming og skadelig seksuell atferd.

Tekst Eva Opdalshei

PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING er særlig sårbare for å bli utsatt for seksuelle overgrep. Habiliteringsteamet for voksne ved Nordlandssykehuset i Bodø har helt siden 1990-tallet jobbet med temaene seksualitet, samliv og forebygging av overgrep. Vi har lenge vært kjent med at en del av overgrepene mot personer med utviklingshemning begås av andre med utviklingshemning, og at studier av personer som har begått overgrep, viser en betydelig andel med kognitive vansker og utviklingshemning (Lindsay, 2013).

I de senere årene er vi blitt mer oppmerksomme på at personer med utviklingshemning som utøver skadelig seksuell atferd, er en gruppe med stort behov for oppfølging og behandling. Med vår kunnskap om pasientenes grunnproblematikk og om eksisterende behandlingsformer ønsket vi å gi behandling og støtte til en sunnere utvikling uten nye overgrepshandlinger. Kontakt med andre fagmiljøer ga oss tro på at behandling er mulig, og de siste årene har vi tilbudt behandling til pasienter som har utøvd skadelig seksuell atferd. Målgruppen har vært personer med lett grad av utviklingshemning som er strafferettslig tilregnelige.

Enkelte har blitt henvist etter eget ønske, men de fleste kommer fordi andre mener at de trenger behandling, eventuelt at behandling er et premiss i dom. En av våre pasienter, som var dømt for overgrep mot mindreårige, sonet dommen på en institusjon som vi samarbeidet tett med i behandlingen, i tillegg til at han hadde jevnlige samtaler med politiet om gjennomføring av restriksjoner som lå i dommen. Andre pasienter har blitt anmeldt, men saken har blitt henlagt, eller de er idømt en bot eller betinget straff med prøvetid. Vi samarbeider ofte med politi og rettsapparat, og arbeider for at saken skal behandles i rettsapparatet på en måte som både tar hensyn til pasientens funksjonsnivå og til samfunnets behov for trygghet og rettssikkerhet.

Les mer: En sunn seksualitet – et bedre liv (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Grundig om autisme og aldring i ny fagbok (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

bokforside
Det er lite forskning på eldre med autismespekterdiagnose.

I denne boka presenterer og vurderer Nils Kaland den nyeste forskning på voksne og eldre personer med en autismespekterdiagnose (ASD) – sett i et utviklingsperspektiv.

Anmeldt av Gustav Koi

Boka «Autisme og aldring i et utviklingsperspektiv – Hva vet vi om voksne og eldre med en autismespekterdiagnose», utgitt på Fagbokforlaget (2018) er skrevet av Nils Kaland. Den består av 19 kapitler, fordelt på litt over 400 hundre sider, og inneholder et stort antall referanser. Et langt forord av forfatteren Gro Dahle «krydrer» boka.

Kaland antyder at autismeforskere synes å ha «glemt» at personer med autismespekterdiagnose blir eldre med årene. Det foreligger store mengder forskning på barn, noe på voksne, men forholdsvis lite på eldre mennesker med autismespekterdiagnose. Man kan spørre seg om eldre mennesker eventuelt er mindre interessante å forske på?

Asperger syndrom og Autismespekterdiagnose

I et tidlig kapittel i boken blir vi bedre kjent med barnelegene Leo Kanner og Hans Asperger, som på første halvdel av 1900-tallet lanserte diagnoser for henholdsvis autisme og Asperer syndrom (AS). Selv om Asperger syndrom er blitt sett på som en selvstendig diagnose, sorterer den under begrepet «autismespekterdiagnose» (ASD) i boken, for det er et stort spenn i funksjonsnivå innenfor autismespekteret. I den nedre enden av spekteret finner man dem med autisme og sterk utviklingshemning, mens man i den øvre enden finner de forholdsvis intelligente og høyt fungerende personene med autismespekterdiagnose, med mer eller mindre samspillproblemer.

Les mer: Grundig om autisme og aldring i ny fagbok (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Ny viten om diagnostisering og evaluering av autismespektrumforstyrrelser

liten jente med nettbrett
Ett kjennetegn på autismespektrumforstyrrelse er manglende blikkontakt. Ill.foto: Colourbox.

Autismespektrumforstyrrelser (ASD) kan ha mange årsaker, og kan gi betydelig funksjonshemning gjennom hele livet. En systematisk oversikt publisert i BMJ oppsummerer ny viten om diagnostikk og evaluering. Du kan lese artikkelen gratis her.

Den systematisk oversikten beskriver ny viten om tidlige atferdsmessige og biologiske markører. Blant annet har forskerne klart å avdekke tidlige atferdsmønstre hos dem som seinere får diagnosen autismespektrumforstyrrelse.

Hos barn i første leveår fant forskerne et mønster som beskrives som en forløper til autismespektrumfortyrrelser. Mønsteret inkluderte redusert motorisk kontroll, redusert oppmerksomhet, redusert emosjonell kontroll og repetitiv atferd.

I andre leveår fant forskerne redusert reaksjon på navn, fravær innen atferd som krever felles oppmerksomhet, og mindre positive følelser.

Selv om forskerne har fått bedre forståelse for risikofaktorer for ASD, er gjennomsnittsalderen for pasienter når de får diagnosen fortsatt fire til fem år. Metoder for gode vurderinger av pasienter tilgjengelig men metodene er ressurskrevende.

Helsebiblioteket har frikjøpt BMJ, slik at alle i Norge (med norsk IP-adresse) har fri tilgang uten innlogging til dette tidsskriftet.

Les mer: Autism spectrum disorder: advances in diagnosis and evaluation (BMJ)

Relevante søkeord: autismespektrumlidelser, autismespektrumlidelser, autisme, asperger, diagnostisering, diagnostikk, diagnose, biomarkører, atferd, ASD

Cochrane Library: Tidlige intensive atferdstiltak ved autisme kan ha effekt

mor med barn gjør gymnastikkøvelser
De som tilbyr atferdstiltak bør søke familiens innspill. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt om tidlige, intensive atferdstiltak for barn med autisme. Konklusjonen er at tiltakene kan ha effekt, men forskningen er svak.

Formålet med tidlige, intensive atferdstiltak er å øke funksjonell atferd og ferdigheter, minske alvorlighet av autisme og øke intelligens og kommunikasjonsferdigheter for små barn med autismespektrumforstyrrelser. Formålet med den systematiske oversikten var å vurdere om tiltakene hadde effekt på disse utfallene og hvor stor effekten eventuelt var.

Cochrane Library skriver at det fins svak dokumentasjon for at tidlige, intensive atferdstiltak kan være effektiv behandling for noen barn med autismespektrumforstyrrelser. Styrken på forskninen i denne systematiske oversikten er svak fordi den hovedsakelig kommer fra små studier som ikke har optimalt design. Fordi ikke-randomiserte studier har blitt inkludert, er det stor risiko for bias (skjevhet), og den generelle kvaliteten på evidensen ble vurdert som «lav» eller «veldig lav» ved hjelp av GRADE-systemet. Dette betyr at ytterligere forskning sannsynligvis vil få innvirkning på tilliten til estimatet av effekt og sannsynligvis vil endre estimatet.

I den systematiske oversikten poengterer at tilbydere av tidlige intensive atferdstiltak må være oppmerksomme på dagens dokumentasjon og bruker kliniske retningslinjer for beslutningsprosesser. Tilbydere bør også søke familiens innspill og utnytte tidligere klinisk erfaring, når de gir anbefalinger til foresatte om bruken av tidlige intensive atferdstiltak. Ytterligere studier som bruker strenge forskningsdesign er nødvendig for å få sterkere konklusjoner om effekten av tidlige, intensive atferdstiltak for barn med autismespektrumforstyrrelser.

Les mer: Early intensive behavioral intervention (EIBI) for young children with autism spectrum disorders (Cochrane Library)

Relevante søkeord: autisme, autismespektrumlidelser, barn, småbarn, atferdstiltak, foreldre, asperger

Her kan kommuner søke om tilskudd til arbeid med psykisk utviklingshemming

gutt med Downs syndrom
Kommunene kan få ganske store tilskudd. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet gir tilskudd til kommuners arbeid med psykisk utviklingshemmede. Tilskuddet er blant annet avhengig av hvor mange personer med utviklingshemming (utviklingsforstyrrelser) som kommunen er ansvarlig for.

Antall personer med psykisk utviklingshemming danner grunnlag for utregning av rammetilskudd i kommunen. Kommunene kan søke om tilskudd til særlig krevende tjenester.

Fristen for å søke om tilskudd er 04.04.2018.

Aktuelle lenker:

Helsedirektoratets side om psykisk utviklingshemming

Helsebibliotekets sider om psykisk utviklingshemming

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: