Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Voldsrisiko og kriminalitet

Psykoanalytisk forståelse av radikale islamister (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann i finlandshette og militæruniform
11. september og hendelser i kjølvannet av angrepene da bidro til framvekst av fundamentalistisk islam. Ill.foto: Colourbox.

Det vi med et psykoanalytisk blikk ser hos de radikaliserte, minner oss på at også vi selv er i fare for å bli radikalisert.

Av Shahram Shaygani

Det er ingen tvil om at 11. september står som en milepæl for oppblomstring av radikal islam. Et uklokt angrep på Afghanistan og en invasjon av Irak ledet av amerikanske styrker fulgte av terrorhandlingen, og begge bidro til å skape grobunn for vekst av fundamentalistisk islam, samtidig som regionen ble destabilisert økonomisk og politisk. Vi så også at en sekterisk konflikt mellom sjia- og sunni-muslimer blomstret opp, spesielt i Irak og Syria.

Etter at de lokale diktatorene ble fjernet, oppsto det raskt et maktvakuum, og islamistiske terrororganisasjoner som Al-Qaida og etter hvert IS (Den islamske staten) fikk økt innflytelse i regionen. Også en svekkelse av middelklassen, ødeleggelse av infrastrukturen (inkludert akademia) og generell økende frustrasjon og utrygghet blant den lokale befolkningen bidro til vekst av fundamentalistiske tolkninger av islam.

Les mer: Psykoanalytisk forståelse av radikale islamister (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Fengsel – en god arena for bedre helse hos rusavhengige? (ROP.no)

Et fengsel sett utenfra
Et fengselsopphold kan være bra for å holde seg borte fra rusmidler. Ill.foto: Colourbox.

En ny, norsk undersøkelse viser at innsatte med rusproblemer stumper røyken og begynner å trene mens de sitter i fengsel. Kan fengslene bidra til bedre helsevaner for denne gruppa? spør forskerne.

Av Sissel Johanne Drag

«Dersom fengslene ble brukt som en arena for å legge til rette for sunn atferd, kunne helsefordelene for rusmiddelavhengige innsatte være betydelige», skriver forskerne bak studien Inmates with Harmful Substance Use Increase Both Exercise and Nicotine Use Under Incarceration. Studien, som ble publisert i tidsskriftet International Journal of Environmental Research and Public Health i november i fjor, er en analyse av egenrapporter fra 1464 innsatte i norske fengsler om rusmiddelbruk, helse, trening og røykevaner før og under fengselsoppholdet.

Kartlegger innsatte

Studien er en analyse av egenrapporterte data hentet fra en større kohortstudie, «The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study (NorMA)». Prosjektet ledes av Anne Bukten og er finansiert av Helse Sør-Øst og Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF).   Denne studien hadde som målsetning å kartlegge rusmiddelbruk og helse blant innsatte i norske fengsler, samt å undersøke hvordan det gikk med innsatte etter løslatelse. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i perioden 2013-2014.

Les mer: Fengsel – en god arena for bedre helse hos rusavhengige? (ROP.no)?

Egen ressursside for deg som arbeider med voldsrisiko og kriminalitet

Sosial klasse betyr mye for om man skal få problemer. Ill.foto: Colourbox
Det er mulig å redusere risikoen for vold. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på Voldsrisiko og kriminalitet-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som arbeider på feltet.

På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for voldsrisiko og kriminalitet finner du blant annet:

 

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om voldsrisiko og kriminalitet omfatter ikke så mange titler. Her har du noen eksempler:

Du må være logget på Helsebiblioteket eller gjenkjent på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: voldsrisiko, kriminalitet, vold, voldtekt, voldsforebygging, kriminalitetsforebygging, kriminalomsorg, fengselshelse

The Good Lives Model i behandling av personer dømt for seksuallovbrudd (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Skremt kvinne
Risk-Need-Responsivity (RNR)-prinsippene kan være en fruktbar behandlingstilnærming for personer som er dømt for seksuallovbrudd, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.

Vi har lite kunnskap om hva som virker i behandlingen av personer dømt for seksuallovbrudd. Likevel må vi forsøke å jobbe mest mulig evidensbasert med gruppen for å hindre tilbakefall og heve kvaliteten i feltet.

Av Kristoffer Høiland

The Good Lives Model i kombinasjon med kunnskap fra psykoterapiforskningen kan være en farbar vei i behandlingen av disse pasientene. Seksuelle overgrep og seksuell vold er et omfattende samfunnsproblem (Steine et al., 2012). Likevel finnes det få behandlingstilbud til dem som begår seksuallovbrudd i Norge i dag.

En ny rapport fra NKVTS om behandlingstilbudet til barn og unge som begår seksuelle overgrep, viser at selv om alle helseregioner har et tilbud til gruppen, varierer innholdet og kvaliteten i behandlingen mye, og mange fagpersoner føler seg ikke kvalifisert til å jobbe med problematikken (Holt, Nilsen, Moen & Askeland, 2016). En annen rapport viser at halvparten av de spurte enhetene ikke behandler voksne som begår seksuell vold (Askeland et al., 2016). I tillegg var seksuell vold flere steder et eksklusjonskriterium for behandling.

Barne- og likestillingsdepartementets (2016) opptrappingsplan mot vold og overgrep for 2017–2021 påpeker behovet for å heve kompetansen på feltet. Det er ordinære poliklinikker i psykisk helsevern som er ansvarlige for å gi innsatte i norske fengsler et tilbud. Det gjelder også de som er dømt for seksuallovbrudd og har behov for behandling, og som har rett på oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. I tillegg har poliklinikkene ansvar for dem som har begått seksuallovbrudd, men som ikke er dømt for det.

Denne gruppen vet ofte ikke hvor de skal henvende seg, og ofte får de ikke et tilbud. Flere tiår med forskning har ikke vist effekt av behandling av seksuallovbruddsdømte – behandling virker ikke å redusere risiko for nye lovbrudd. Likevel må vi forsøke å jobbe mest mulig evidensbasert med gruppen. Det innebærer å benytte seg av den beste forskningen som er tilgjengelig på det nåværende tidspunkt. Dette er i tråd med prinsipperklæringen for evidensbasert praksis, som sier at behandling skal baseres på beste forskningsevidens, klinisk ekspertise og pasientens egenskaper, verdier og kontekst.

I dette bidraget skal jeg vise hvordan Risk-Need-Responsivity (RNR)-prinsippene (Andrews & Bonta, 2010) og Good Lives-modellen for behandling av seksuallovbruddsdømte (Yates, Prescott & Ward, 2010; Ward & Willis, 2016) kan være en fruktbar behandlingstilnærming. I tillegg vil jeg integrere kunnskap fra psykoterapiforskningen om hva vi vet virker i terapi. For forskning på intervensjoner, terapeutisk allianse og terapeutferdigheter bør legges til grunn også i arbeidet med seksuallovbruddsdømte. Strukturerte utprøvinger av konkrete metoder som de jeg her skisserer, vil på lengre sikt kunne danne grunnlag for empiriske studier.

Les mer: The Good Lives Model i behandling av personer dømt for seksuallovbrudd (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Åpent kurs i volds- og overgrepshåndtering

ung mann med blåveis
Unge menn er den gruppen som oftest behandles på legevakt for skader som skyldes vold. Ill.foto: Colourbox.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin  har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget et åpent e-læringskurs i volds- og overgrepshåndtering. Det er obligatorisk for leger og annet helsepersonell som arbeider på legevakt, å ta et slikt kurs. 

For å få godkjent kurset må du logge inn og betale administrasjonsavgiften på 250 kr slik at du får dokumentasjon på gjennomført kurs. De som er pålagt å ta kurset, kan kreve kursavgiften tilbakebetalt fra kommunen. Kommunene kan søke om tilskudd for å finansiere kravene i forskriften her.

Ønsker du dokumentasjon, må du:

  1. Logge deg inn med knappen øverst til høyre
  2. Følge lenken til «Hjem» til forsiden eller klikke Oppvakt-logoen
  3. Følge kurslenken til den lukkede versjonen av kurset: «Akuttmedisin»
  4. Betale for påmelding til kurset

Bare i den lukkede versjonen husker kurset til neste gang hva du svarer i modulene og hvilken side du er på om du går ut av en modul. Du får også tilgang til kursprøven og diskusjonsforum. Om du ønsker kursdokumentasjon, bør du derfor melde deg på den lukkede versjonen fra starten.

Kursgodkjenninger dokumentert med kursbevis gir:

  • Den norske legeforening: 7 timer for alle spesialiteter som valgfritt kurs for leger i spesialisering og for spesialistenes etterutdanning.
  • Norsk sykepleierforbund: 7 timer som meritterende for godkjenning i klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie.
  • Helsesekretærforbundet: 7 timers tellende kurs til klinisk fagstige for autoriserte helsesekretærer.

Akuttmedisinforskriften krever at leger og annet helsepersonell som arbeider på legevakt, skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshåndtering innen 01.05.2021.

Ta kurset: Volds- og overgrepshåndtering (Åpent kurs)

 

 

Psykisk syke er ikke mer voldelige enn andre (ROP)

truende gutt med kniv
Undersøkelsen fikk svar fra over 25 000 pasienter. Ill.foto: Colourbox.

Norsk studie knuser myten om at psykisk syke er mer voldelige enn resten av befolkningen. Men ruslidelse i tillegg til psykisk lidelse øker risikoen for vold.

Av Sissel Drag

“Personer med psykisk lidelse tyr til vold av samme grunner som den øvrige befolkningen, og på grunn av samme sosio-demografiske risikofaktorer: arbeidsledighet, lavt utdanningsnivå og å være flyktning.» Det skriver forskerne bak den norske studien Risk of violence among patients in psychiatric treatment: results from a national census, som ble publisert i tidsskriftet Nordic Journal of Psychiatry i fjor.

Metode og deltakere

Datamaterialet er hentet fra en nasjonal undersøkelse, og omfatter personer over hele landet med psykisk lidelse som enten var innlagt ved en psykiatrisk avdeling eller var pasienter ved en poliklinikk. Alle institusjoner innen psykisk helsefeltet ble invitert til å delta, både private og offentlige aktører. Leger ble invitert til å svare på et spørreskjema om pasientene sine, men i de aller fleste tilfelle var pasientene involvert i prosessen. Svarene fra i alt 2358 sykehuspasienter og 23 124 pasienter i poliklinisk behandling ble inkludert i undersøkelsen. Svarprosenten var på 65 prosent for sykehuspasienter og 60 prosent for polikliniske pasienter.

Les mer: Psykisk syke er ikke mer voldelige enn andre (ROP)

Les gode forskningsoversikter om asylsøkeres og flyktningers helse i Europa

flyktningleir
Livet på flukt gjør folk utsatte for infeksjoner og psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library oppsummerer den beste forskningen innen helse og har en spesialsamling av oppsummert forskning om asylsøkeres og flyktningers helse.

I spesialsamlingen finner du systematiske oversikter om sykdommer som kan forebygges med vaksiner, samt om temaer som hudinfeksjoner, tuberkulose, vold, PTSD og depresjon. Alle artiklene er gratis tilgjengelige for alle i Norge. Spesialsamlingen Helsen til flyktninger og asylsøkere i Europa har vært en del av Cochrane Librarys tilbud siden 2016.

Cochrane Library har flere spesialsamlinger. Du finner spesialsamlingene ved å gå til www.cochranelibrary.com og der klikke på Cochrane Reviews. Det er i skrivende stund 24 slike spesialsamlinger.

Cochrane Library er det viktigste internasjonale samarbeidet om oppsummert medisinsk forskning. Helsebiblioteket har kjøpt fri Cochrane Library for alle med norsk IP-adresse, så du kan fritt bruke det uten innlogging og passord.

Gå til spesialsamlingen: Health of refugees and asylum seekers in Europe

 

Forebygging av vold: Utredning av risiko ved alvorlig psykisk lidelse (Helsedirektoratet)

Ansvaret for mulige voldelige personer ligger hos flere etater. Ill.foto.: Colourbox.

For å forebygge mulige voldshandlinger bør helsepersonell bruke strukturert klinisk vurdering av voldsrisiko. Det er hovedanbefalingen i «Faglige råd ved utredning av risiko for vold ved alvorlig psykisk lidelse», som nå er revidert.

De faglige rådene beskriver hvordan helsepersonell kan gjøre risikoutredninger og hvilke strukturerte kliniske verktøy som anbefales for å identifisere risiko og for å forebygge mulig voldshandlinger.

Faglige råd ved utredning av risiko for vold ved alvorlig psykisk lidelse

Når risiko er identifisert, bør individuelt utformede tiltak, oppfølgingsrutiner og intervensjoner iverksettes for å forebygge nye voldshandlinger. Rådene gjelder psykisk helsevern for ungdom og voksne, og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Ved utskrivning fra døgnavdeling i spesialisthelsetjenesten til bolig i kommunen, anbefales et tett samarbeid mellom tjenestene for å sikre samtidige og helhetlige tjenester. Ansvaret for mulige voldelige personer ligger hos flere etater, og omfatter både politi- og justismyndighet, kommunale helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenesten, arbeids- og velferdsforvaltningen og barnevernstjenesten.  En gjensidig samarbeidsplikt ligger nedfelt i lovverket for alle tjenestene. Vellykket forebygging av tilbakefall til vold forutsetter samarbeid mellom alle involverte parter.

Les mer: Forebygging av vold: Utredning av risiko ved alvorlig psykisk lidelse (Helsedirektoratet)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: