Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Voldsrisiko og kriminalitet

Psykisk syke er ikke mer voldelige enn andre (ROP)

truende gutt med kniv
Undersøkelsen fikk svar fra over 25 000 pasienter. Ill.foto: Colourbox.

Norsk studie knuser myten om at psykisk syke er mer voldelige enn resten av befolkningen. Men ruslidelse i tillegg til psykisk lidelse øker risikoen for vold.

Av Sissel Drag

“Personer med psykisk lidelse tyr til vold av samme grunner som den øvrige befolkningen, og på grunn av samme sosio-demografiske risikofaktorer: arbeidsledighet, lavt utdanningsnivå og å være flyktning.» Det skriver forskerne bak den norske studien Risk of violence among patients in psychiatric treatment: results from a national census, som ble publisert i tidsskriftet Nordic Journal of Psychiatry i fjor.

Metode og deltakere

Datamaterialet er hentet fra en nasjonal undersøkelse, og omfatter personer over hele landet med psykisk lidelse som enten var innlagt ved en psykiatrisk avdeling eller var pasienter ved en poliklinikk. Alle institusjoner innen psykisk helsefeltet ble invitert til å delta, både private og offentlige aktører. Leger ble invitert til å svare på et spørreskjema om pasientene sine, men i de aller fleste tilfelle var pasientene involvert i prosessen. Svarene fra i alt 2358 sykehuspasienter og 23 124 pasienter i poliklinisk behandling ble inkludert i undersøkelsen. Svarprosenten var på 65 prosent for sykehuspasienter og 60 prosent for polikliniske pasienter.

Les mer: Psykisk syke er ikke mer voldelige enn andre (ROP)

Les gode forskningsoversikter om asylsøkeres og flyktningers helse i Europa

flyktningleir
Livet på flukt gjør folk utsatte for infeksjoner og psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library oppsummerer den beste forskningen innen helse og har en spesialsamling av oppsummert forskning om asylsøkeres og flyktningers helse.

I spesialsamlingen finner du systematiske oversikter om sykdommer som kan forebygges med vaksiner, samt om temaer som hudinfeksjoner, tuberkulose, vold, PTSD og depresjon. Alle artiklene er gratis tilgjengelige for alle i Norge. Spesialsamlingen Helsen til flyktninger og asylsøkere i Europa har vært en del av Cochrane Librarys tilbud siden 2016.

Cochrane Library har flere spesialsamlinger. Du finner spesialsamlingene ved å gå til www.cochranelibrary.com og der klikke på Cochrane Reviews. Det er i skrivende stund 24 slike spesialsamlinger.

Cochrane Library er det viktigste internasjonale samarbeidet om oppsummert medisinsk forskning. Helsebiblioteket har kjøpt fri Cochrane Library for alle med norsk IP-adresse, så du kan fritt bruke det uten innlogging og passord.

Gå til spesialsamlingen: Health of refugees and asylum seekers in Europe

 

Forebygging av vold: Utredning av risiko ved alvorlig psykisk lidelse (Helsedirektoratet)

Ansvaret for mulige voldelige personer ligger hos flere etater. Ill.foto.: Colourbox.

For å forebygge mulige voldshandlinger bør helsepersonell bruke strukturert klinisk vurdering av voldsrisiko. Det er hovedanbefalingen i «Faglige råd ved utredning av risiko for vold ved alvorlig psykisk lidelse», som nå er revidert.

De faglige rådene beskriver hvordan helsepersonell kan gjøre risikoutredninger og hvilke strukturerte kliniske verktøy som anbefales for å identifisere risiko og for å forebygge mulig voldshandlinger.

Faglige råd ved utredning av risiko for vold ved alvorlig psykisk lidelse

Når risiko er identifisert, bør individuelt utformede tiltak, oppfølgingsrutiner og intervensjoner iverksettes for å forebygge nye voldshandlinger. Rådene gjelder psykisk helsevern for ungdom og voksne, og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Ved utskrivning fra døgnavdeling i spesialisthelsetjenesten til bolig i kommunen, anbefales et tett samarbeid mellom tjenestene for å sikre samtidige og helhetlige tjenester. Ansvaret for mulige voldelige personer ligger hos flere etater, og omfatter både politi- og justismyndighet, kommunale helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenesten, arbeids- og velferdsforvaltningen og barnevernstjenesten.  En gjensidig samarbeidsplikt ligger nedfelt i lovverket for alle tjenestene. Vellykket forebygging av tilbakefall til vold forutsetter samarbeid mellom alle involverte parter.

Les mer: Forebygging av vold: Utredning av risiko ved alvorlig psykisk lidelse (Helsedirektoratet)

Her finner du skåringsverktøy for voldsrisiko

middelaldrende kvinne som sitter på seng med truende mann foran seg
En del av volden i psykisk helsevern kunne antakelig vært unngått. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige tester for vold og voldsforebygging, og for registrering av voldelig atferd. Du finner lenkene til dem nedenfor.

Ansatte i psykisk helsevern er mer utsatt for vold fra pasienter enn andre helsearbeidere. En del av volden kunne antakelig vært unngått.

Blant testene er REFA (Registrering av Farlig Atferd), SOFA (Skjema for Oversikt over Forvarsel om farlig Atferd) og VAFA (Vurdering Av Farlig Atferd). Disse skjemaene er utviklet av dr. psychol. Stål Bjørkly. Bjørkly arbeider som professor i psykologi ved Høgskolen i Molde og skrev sin doktorgrad i psykologi om vold hos mennesker med psykiske lidelser.

Brøset Violence Checklist (BVC) er utviklet på avdeling Brøset ved St Olavs Hospital. Bruken av sjekklisten er beskrevet i en egen artikkel på PsykNytt: Slik bruker du Brøset Violence Checklist. Det er laget et eget e-læringskurs som viser bruk av BVC i praksis.

I vår samling finner du også V-RISK-10 (Voldsrisiko sjekkliste), som er utviklet av Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler, så send oss gjerne en e-post.

Aktuelle lenker:

Tester for voldsrisiko hos Helsebiblioteket

Alle skåringsverktøy hos Helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 11. november 2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: vold, partnervold, tester, skåringsverktøy, voldsrisiko

Helsedirektoratet har kartlagt vold og trusler mot helsepersonell

truende gutt med kniv
Det har vært en økning i rapporterte voldstilfeller i kommunene. Ill.foto: Colourbox.

Omfang av vold og trusler mot helsepersonell og medpasienter, samt hvordan arbeidsgiver ivaretar forebygging, vold og trusler i HMS-arbeidet, har nettopp blitt kartlagt av Helsedirektoratet.

Rapporten beskriver både forholdene i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Kartleggingen ble utført som en spørreundersøkelse.

Tidligere har SSBs Levekårsundersøkelse vist en økning av vold og trusler mot helsepersonell de siste ti årene. I Helsedirektoratets kartlegging er rapporterte tilfeller av vold og trusler i
helseforetakene lavere enn det som rapporteres i Levekårsundersøkelsen.

En høyere forekomst i befolkningsundersøkelsen enn i kartlegging av meldte avvik er som forventet. I kommunene har rapporterte tilfeller av vold og trusler økt siden 2012. Økningen kan skyldes reell økning i antall hendelser, økning i antall ansatte
eller innbyggere som mottar helse- og omsorgstjenester, samt bedre rapportering eller en
kombinasjon av noen eller alle faktorene. Det har ikke vært mulig å trekke konklusjoner om årsaker.

Det varierer hvor sterkt personalet opplever å ha vært utsatt for vold og trusler. Dette gjør både kartlegging og fortolkning av de rapporterte tilfellene vanskelig. Ulik registreringspraksis gjør det vanskelig å sammenlikne forekomsten av hendelsene. En tydeligere felles forståelse av hva som skal registreres som vold og trusler, og på hvilken måte, er en viktig forutsetning for et nasjonalt sammenlikningsgrunnlag.

Det vil fortsatt være behov for å øke bevisstheten rundt vold og trusler mot helsepersonell samt
å benytte egen og andres erfaringer i det videre arbeid med å forebygge dette. En felles nasjonal forståelse av hva og hvordan vold og trusler mot helsepersonell skal registreres og følges opp, vil kunne bidra til å styrke og harmonisere arbeidet innen dette feltet.

Les mer: Kartlegging av vold mot helsepersonell og medpasienter (Helsedirektoratet)

Aktuell lenke:
Helsebibliotekets sider for voldsrisiko og kriminalitet

Aktuelle søkeord: vold, trusler, helsepersonell, pasienter, medpasienter, kommuner, helseforetak, spesialisthelsetjenesten, DPS

Asperger syndrom i rettsvesenet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Det er stort behov for forskning om Asperger syndrom og kriminalitet. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Det er behov for mer kunnskap om Asperger syndrom blant sakkyndige, politi og rettsvesen.

Av Sissel Berge Helverschou , Kari Steindal, Erik Søndenaa,  Kirsten Rasmussen

Som en kommentar til Psykologtidsskiftets omtale av Prestesaken i februarnummeret, der Asperger syndrom i rettssystemet tematiseres, ønsker vi å informere om funnene fra et nylig sluttført forskningsprosjekt. Vår undersøkelse av alle rettspsykiatriske rapporter fra 2000 til 2010 der den undersøkte har Asperger syndrom (ASD), viser at det er behov for mer kunnskap om diagnosen i alle ledd av hjelpeapparatet og blant de sakkyndige. Intervju av et mindre utvalg avdekket også manglende forståelse av ASD i politi og rettsvesen.

Bakgrunn

Kunnskapen om kriminalitet og autismespekterdiagnoser (ASD) er begrenset, og forskningsresultater spriker. Mennesker med ASD kjennetegnes ved avvik i sosial interaksjon, kommunikasjon og forestillingsevne. Disse egenskapene kan øke sårbarheten både for å bli et offer for kriminalitet og for selv å begå kriminelle handlinger. Mulige risikofaktorer for kriminelle handlinger hos mennesker med ASD er sosial naivitet, begrenset empati, mangel på forståelse av sosiale situasjoner, begrenset evne til moralsk resonnering, emosjonell dysregulering, intense særinteresser, atferdsavvik knyttet til rutineavbrudd og begrensninger i å vurdere implikasjoner av egne handlinger. Likeledes kan kjennetegn ved ASD føre til misforståelser, forvirring, og frykt dersom en person med ASD kommer i kontakt med politi eller rettsvesen.

Tidligere studier tyder på at mennesker med ASD har mindre sannsynlighet for å begå kriminelle handlinger enn andre med samme alder og kjønn. Det er ikke klare funn når det gjelder hva slags kriminalitet mennesker med ASD begår, og studier av kjennetegn ved kriminelle med ASD har funnet relativt få forskjeller i kognitiv profil mellom de som har begått kriminalitet, og de som ikke har gjort det, eller mellom kriminelle med ASD og kriminelle med personlighetsforstyrrelser eller schizofreni (King & Murphy, 2014). Mange voksne med ASD har psykiske lidelser, og noen hevder at kriminalitet hos mennesker med ASD i større grad er knyttet til tilleggsvansker enn til grunnlidelsen. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid usikkert. Studier av ASD og kriminalitet viser motstridende resultatene og har metodologiske svakheter, slik som skjeve og små utvalg, manglende kontrollgrupper og usikker diagnostikk av ASD.

Disse svakhetene begrenser de konklusjonene som kan trekkes om sammenhengen mellom ASD og kriminalitet (King & Murphy, 2014). Det er derfor stort behov for mer forskning på sammenhengen mellom ASD og kriminalitet.

Les mer: Asperger syndrom i rettsvesenet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Høyr meg og sjå meg! (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

skremt ungdom
Det er viktig at hjelpetenester evnar å sjå og høyre når vold skjer. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

Barn høyrest sjeldan i familiesaker med vold. Korleis kan familievernet opne for barnets stemme?

Anna Margrete Flåm

Vi vil takke Bruce Wamphold ved Modum Bad og Per Øystein Steinsvåg ved ATV for hjelp med spørjeskjema og Odd Arne Tjersland, UiO, og Bruce Wamphold, Modum Bad, for verdifulle merknader på eit førsteutkast, i tillegg til Hanne Haavind, UiO, for verdifulle diskusjonar undervegs.

Datamaterialet er tidlegare presentert i Flåm, A. M. & Handegård, B. H. (2015). Where is the Child in Family Therapy Service After Family Violence? A Study from the Norwegian Family Protection Service. Contemporary family therapy, volum 37 (1).

Omfattande forsking viser at vold i familien har alvorlege følgjer for barn og unges psykiske og fysiske helse, både som vitne og direkte utsett, og at massive barrierar finst mot å fortelje og forstå når vold skjer (ACE-studien, 2013; D’Andrea, Ford, Stolbach, Spinazzola & van der Kolk, 2012). Å finne opning for dialog er avgjerande for voldens verknad (Carpenter & Stacks, 2009; Read & Bentall, 2012). Difor er det viktig at hjelpetenester evnar å sjå og høyre når vold skjer, og å spisse seg inn slik at vold blir adressert. Seinare forsking har imidlertid vist at sentrale norske hjelpetenester, som spesialisthelsetenesta for psykisk helsevern for barn og unge (BUP), har vanskar med å sjå at vold skjer mot barn og unge (Reigstad, Jørgensen & Wichstrøm, 2006) og atterhald mot å inkludere familien i behandlande nettverk (Reigstad, 2012).

Dette framstår som eit paradoks fordi det er tatt politiske grep for å førebyggje og gi rask og samordna hjelp ved vold mot barn (BLI, 2013; Helse- og omsorgsdepartementet, 2009; Justis- og beredskapsdepartementet, 2013). Korleis fungerer tenester som yter spesialisert psykologisk behandling til familiar med barn og vold? Difor blir det viktig å spørje: Korleis fungerer tenester som har som spesifikt mandat å yte spesialisert psykologisk behandling til familiar med barn og vold? I Noreg har Familievernet (FVK) fått mandat til å prioritere denne typen saker (Bufdir, 2014).

Det føreliggjande arbeidet undersøkjer korleis denne tenesta utfører oppgåva til familiar med barn og vold og kva utfordringar som finst. Familievernets plass Familievernet fekk statlege midlar til ekstra innsats i familiar med barn og vold gjennom prosjektet «Barn som lever med vold i familien», som vart sett i gang av statsråd Laila Dåvøy. Prosjektet gjekk frå 2004 til 2007, med utviding til 2010. Kompetanse vart bygd opp (Heltne & Steinsvåg, 2010, 2011) og politisk mandat gitt om prioritet (Bufdir, 2014).

Til grunn låg følgjande definisjon av vold: «Vold er ei kvar handling retta mot ein annan person, som, ved at denne handlinga skadar, smertar, skremmer eller krenkjer, får denne personen til å gjere noko mot sin vilje eller avstå frå å gjere noko som han/ho vil» (Isdal, 2013). I etterkant av prosjektet er enkeltområde undersøkt, men det finst ikkje oversyn over generell innsats (Bufdir, 2010a; Middelborg & Samoilow, 2014; Oppvekstrapporten, 2013). Difor tok underteikna initiativ til å undersøkje arbeidet ved eit av landets store familievernkontor, Tromsø Familievernkontor, som deltok i prosjektet og ønska å gi prioritet til denne typen saker. Kontoret kunne difor gi viktig innsyn i faktisk innsats på området i etterkant av prosjektet.

Tre forskingsspørsmål er stilt: Kva saker kjem til FVK der barn lever i familiar med vold? Kva arbeid skjer? Kva framstår som hovudtrekk i arbeidet og viktigaste utfordring? Målet med undersøkinga er å bidra til at offentlege tilbod om spesialisert terapeutisk behandling for familiar med barn og vold blir best muleg egna.

Les mer: Høyr meg og sjå meg! (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Hvordan unngå vold? (Sykepleien)

Fortvilet ansikt
Det finnes generelle teknikker for å hindre eskalering av situasjoner. Ill.foto: shaunl, iStockphoto

Hvordan unngå vold? I noen yrker er man ekstra utsatt for vold. Derfor er det viktig å kunne teknikker for å roe ned urolige pasienter før situasjonen eskalerer.

SAMMENDRAG Artikkelen har som mål å minske bruken av tvang ved å bevisstgjøre ansatte på deres egen væremåte og være mer oppmerksom på uroens underliggende årsaker. Ifølge Arbeidstilsynet utsettes 137 000 arbeidstakere for vold eller trusler på jobben minst én gang i måneden. Totalt rammes mellom fem og seks prosent av arbeidsstyrken årlig.

Voldstematikken er viktig da forekomsten av vold i enkelte yrkesgrupper er høy. Formålet med denne artikkelen er å bedre forståelsen av vold ved å fokusere på teknikker som kan roe ned urolige pasienter før situasjonen eskalerer. Vi ønsker at ansatte i helse- og sosialsektoren kan bruke denne kunnskapen for å reflektere over egen arbeidsplass og håndtering av urolig atferd som kan lede til vold. «Om ikke situasjonen kontrolleres, kan den forbedres. Det gjelder å vinne tid, til det hele roer seg ned, eller hjelp kommer til»

HÅNDTERER UTAGERING I noen situasjoner kan møtet med en pasient se ut til å ta en uheldig vending som kan utarte seg til vold. Da kan det være fordelaktig å vite om råd og tiltak som kan føre til at aggresjonen avtar. Disse tiltakene er generelle og må tilpasses det enkelte møtet med en urolig pasient. Vi vil ikke ta for oss fysisk håndtering av utagerende situasjoner, da vi tilstreber å håndtere utagering respektfullt og mest mulig skånsomt og behandlingseffektivt. I noen situasjoner vil slike samhandlingsstrategier likevel ikke være tilstrekkelige til å avverge skade på person eller gjenstander. Ansatte ved arbeidsplasser som opplever mye utagering, bør kurses i gode teknikker i å fysisk håndtere utagering. Dette gjelder også for situasjoner der det er snakk om nødrett og nødverge.

«Voldsutøvelse skjer ofte i situasjoner med grensesetting.» Arbeidsmiljøloven § 4-3 stiller krav til det psykososiale miljøet på arbeidsplassen: «Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.» Selv om man som arbeidstaker skal beskyttes mot uheldige belastninger i arbeidslivet, og gode veiledere utgis og kurs holdes, oppstår likevel utagering i yrker med mye menneskelig kontakt. Undersøkelser viser at rundt 30 prosent av befolkningen har opplevd vold på arbeidsplassen. Det er derfor viktig å ha kunnskap om vold og teknikker for å skape aktiveringsbrudd, slik at færre situasjoner eskalerer til fysisk utagering.

Les mer: Hvordan unngå vold? (Sykepleien)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: