Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Slik kan du støtte medarbeidere og kolleger under covid-19 pandemien (Helsedirektoratet)

mor og barn med ansiktsmasker spritvasker hendene
Også de som støtter andre, kan trenge støtte. Ill.foto: Mostphotos.

Covid-19 pandemien er krevende for mange. Helsedirektoratet har med innspill fra eksperter og kompetansemiljøer laget en veileder til hvordan ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og verneombud kan ta vare på seg selv, medarbeidere og kolleger.

Veilederen inneholder råd til ledere, team, tillitsvalgte og vernombud, og råd for egenmestring under covid-19 pandemien.

  • Råd til hvordan ledere kan gi psykososial støtte til sine medarbeidere
  • Råd til hvordan kolleger kan samarbeide godt
  • Råd for egenmestring
  • Råd til tillitsvalgte og vernombud

Les mer: Slik kan du støtte medarbeidere og kolleger under covid-19 pandemien (Helsedirektoratet)

Behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelse i en ekstraordinær tid (NAPP)

mann med headset
Koronapandemien har flyttet mange pasientsamtaler over på telefon eller videomøter.

I en tid preget av mye usikkerhet, er det viktig å ivareta så mye forutsigbarhet som mulig i behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelser.  

​Individual- og gruppeterapi er for flere med personlighetsforstyrrelser en viktig del av den ukentlige rutinen. Da strengere tiltak for smittevern ble iverksatt, opplevde mange at behandlingsopplegget endret seg over natta. Møtet med behandleren ble flyttet over til telefon- eller video, mens gruppeterapi ble satt på vent med umiddelbar virkning.

Hvordan bevare forutsigbarhet? Vi vet at mennesker med personlighetsforstyrrelser er ekstra sårbare i denne tiden med mange og raske endringer. Forutsigbarhet, struktur og klare rammer er et grunnleggende prinsipp i all behandling for personlighetsforstyrrelser.

Avklar behandlingstilbud: Pasienten bør i den grad det lar seg gjøre, informeres i god tid før endringer innføres og ha klarhet i hvordan behandlingstilbudet ser ut fremover. Gruppeterapi bør ikke avlyses en uke av gangen – det kan gi forhåpninger som gjentatte ganger blir brutt. Dette kan medføre en ekstra byrde for pasienten, med økt risiko for tilbakefall og drop-out.

Faste tidspunkt for telefon- eller videosamtaler: Det kan være en fordel å ha faste tidspunkt for telefon- eller videosamtaler. Her kan det kanskje være bedre med 30 minutter to ganger i uka, enn 45 minutters samtale en gang i uken. Forberedelse: Det kan være nyttig at pasienten setter av tid til å forberede seg,– f.eks. å ta en 15 minutters tur ut før samtalen og tenke igjennom hva en har behov for å snakke om. Likeledes kan en tur ut i etterkant bidra til at samtalen tas inn og fordøyes mentalt sett.

Struktur:  Bli enig med pasienten om agenda for samtalen og fokus. Ha tid til spørsmål og en tydelig avslutningsfase for timen der en f.eks kan oppsummere og avrunde, samt repetere tidspunkt for neste time.

Noe behandling er bedre enn ingen

Aktuelle målsetninger i denne perioden vil i hovedsak være å stabilisere og hindre tilbakefall. Tilbakefall kan innebære selvskading, rusmisbruk, pågang på legevaktene og innleggelser. Det kan være pasienter som opplever bedring i en tid som dette, men det er usikkert hvorvidt vi kan forvente fremgang under slike forhold. Gruppe- og individualterapi har alene også vist god effekt for behandling av personlighetsforstyrrelse. Kombinasjonsbehandlingen synes mest optimal, spesielt for de dårligst fungerende pasientene med personlighetsforstyrrelse. I mangel av randomiserte studier som sammenlikner de ulike modalitetene, er det usikkert hvor stor betydningen hver av disse har i kombinasjonsbehandling.

Les mer: Behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelse i en ekstraordinær tid (Oslo universitetssykehus)

FACT-team nær halverer tvangsbruken (Dagens Medisin)

kvinne som ringer på dørklokke
FACT-team gir oppsøkende hjelp. Ill.foto: Mostphotos.

Oppsøkende team nær halverte tvangsbruken hos brukerne, viser en ny evaluering. Men ulike lovverk, journal- og kommunikasjonssystemer er en barriere for samhandling. 

Evalueringen av FACT-team (Flexible Assertive Community Treatment) viser svært gode resultater, skriver Helse og omsorgsdepartementet i en pressemelding. Et FACT-team gir oppsøkende hjelp til personer med psykiske lidelser og omfattende rusproblemer og har vært et av helse- og omsorgsminister Bent Høies flaggskip innen psykisk helsevern. Teamene har ansatte fra både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

Har fulgt brukere i to år

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), har følgeevaluert de syv første FACT-teamene i Norge. Det første teamet ble etablert i 2013 og det siste teamet som ble inkludert i evalueringen startet opp i 2016. Brukerne er fulgt i to år. NKROP finner ingen endring i antallet innleggelser i psykisk helsevern etter inntak i FACT, men innleggelser og oppholdsdøgn på tvang ble nesten halvert sammenlignet med to år før inntak.

Les hele saken her: Evaluering: FACT-team nær halverer tvangsbruken – Spesialisthelsetjeneste, Psykisk helse – Dagens Medisin

 

Gentestet pasientene – endret medikament eller dose hos syv av ti (Dagens Medisin)

blodprøvetaking
En CYP-test kan fortelle om pasientene vil ha effekt av enkelte legemidler. Ill.foto: Mostphotos.

Nordlandssykehuset innførte CYP-testing av innlagte i alderspsykiatrisk avdeling i 2018. Resultatet ble endringer i medikament eller medisindosen hos 70 prosent av paseintene.

Gjennom en enkel blodprøve, en såkalt CYP-test, kan man avdekke om pasientene har en genfordeling som er av betydning for legemiddelomsetningen hos den enkelte. Et eksempel er paracetamol/kodein (Paralgin forte), hvor sju til ti prosent av befolkningen har en genprofil som gjør at medikamentet ikke har effekt. Et annet er metadon, som av samme årsak vil ha varierende effekt på enkeltpasienter og kan gi flere bivirkninger.

– Mange legemidler vi bruker mot psykiske lidelser og også somatiske tilstander omdannes gjennom CYP-systemet i levra. Med denne blodprøven vil vi se hvordan den enkelte pasient omdanner ulike medikamenter og i hvilken grad de vil være mottakelige for ulike typer medisiner, avhengig av om de er langsomme eller raske omdannere av legemiddelet, forklarer Hedda Soløy-Nilsen, som er klinikksjef for Psykisk helse- og rusklinikken i Nordlandssykehuset.

Les mer: Gentestet pasientene – endret medikament eller dose hos syv av ti (Dagens Medisin)

Her er testene for depresjon

Depresjon kan ramme folk i alle aldre. Ill.foto: Colourbox.

Flere fritt tilgjengelige tester kan hjelpe helsepersonell med å avdekke depresjon og med å vurdere graden av tilstanden. Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester som er aktuelle ved depresjon og mani.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

I samlingen av verktøy finner du mye brukte depresjonstester som:

Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke.  For kvinner som nettopp har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere depresjoner. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Tester for depresjon og mani hos Helsebiblioteket

Psyktest barn

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 22.08.2018

Relevante søkeord: tester, test, skåringsverktøy, scoringsverktøy, depresjon, bipolar lidelse, depressiv, stemningslidelser, stemningslidelse

Skriv ut brosjyrer om søvnproblemer

ung kvinne med mobiltelefon i senga
God søvnhygiene innebærer å redusere stimuli etter at man har lagt seg. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har lagt ut en oversatte pasientbrosjyrer om søvnforstyrrelser. Du finner lenker til brosjyrene nedenfor.

Søvnløshet (insomni) hos voksne er et svært vanlig problem, men anslag over forekomst varierer mye (10 % til 40 % av befolkningen). Det kan ramme folk i alle aldre, men for eldre mennesker er det ofte et langvarig problem, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Folk med kroniske sykdommer og smerter har høyere forekomst av søvnløshet. Kvinner rapporterer oftere søvnløshet enn menn, ifølge Best Practice.

Søvnløshet (insomni) defineres som en søvnforstyrrelse karakterisert av vanskeligheter med å sovne og forbli sovende, som varer over en måned og som gir ubehag og går utover fungeringsevne på dagtid, ifølge BMJ Best Practice.

Ett av tiltakene som anbefales mot søvnløshet i oppslagsverkene, er god søvnhygiene. Det omfatter blant annet å unngå unødig lys og dataskjermer på soverommet, unngå røyking og alkohol, unngå lange lurer på dagtid. UpToDate har mer om søvnhygiene-tiltak.

Søvnproblemer hos barn omfatter først og fremst problemer med innsovning og atferdsproblemer rundt legging. Det forekommer hos 20-30 % av småbarn ifølge BMJ Best Practice. Men noen barn har også obstruktiv søvnapné.

Jetlag er døgnforvirring etter lengre flyreiser i østlig eller vestlig retning.

Søvnapné betyr at man slutter å puste i noen sekunder mens man sover. Det skjer fordi luftveiene i svelget “faller sammen” og blokkeres et øyeblikk. Etter noen sekunder gjenkjenner hjernen problemet og gir signaler til kroppen om å begynne å puste igjen. Pasienten kan våkne opp med en kvelende eller gispende lyd.

God pasientinformasjon rundt disse problemene kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne foreta seg det som trengs for å få bedre søvnvaner, og og for at pårørende skal kunne være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av disse brosjyrene er om søvnproblemer.

Du finner brosjyrene her:

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, søvnapné, søvnløshet, insomni, jetlag, mareritt

Valproatbehandling av fertile kvinner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

gravid kvinne som tar tabletter
Valproat i svangerskapet kan gi alvorlige misdannelser som nevralrørsdefekter og hjertemisdannelser. Ill.foto: Colourbox

Fertile kvinners bruk av valproat er viktig, vanskelig og aktuelt. Medikamentet er svært fosterskadelig, men noen gravide med epilepsi blir ikke anfallsfrie uten.

Av Marte Helene Bjørk, Thorsten Alfons Gerstner og Erik Taubøll   

Valproat kom på markedet i Frankrike i 1967. Det er et av de mest effektive medikamentene for generalisert epilepsi, bipolar lidelse og migrene. Ettersom dette er hyppige sykdommer hos fertile kvinner, har valproat vært det tredje mest brukte antiepileptikum under graviditeten i Norden de siste 10–20 årene.

Valproat og fosterutvikling

Ett av ti barn som utsettes for valproat i graviditeten, får misdannelser som nevralrørsdefekter, hjertemisdannelser og urinveisanomalier. Dersom moren har brukt over 1 000–1 500 mg daglig, blir mer enn én av fire rammet. I 2013 fant danske forskere at barn av mødre som hadde kjøpt valproat under svangerskapet, fem ganger oftere enn andre barn fikk autismediagnose. Samtidig viste to store studier at barn eksponert for valproat i fosterlivet, hadde ti færre IQ-poeng enn andre. Resultatene kunne ikke forklares av mors IQ eller epilepsitype og ble ikke sett ved bruk av andre epilepsimedisiner.

Valproateksponering i svangerskapet er senere assosiert med forsinket språkutvikling, ADHD og dårligere skoleprestasjoner. Det er uklart om det er tryggere å bruke valproat sent i graviditeten enn tidlig. Organogenesen foregår under første trimester, men kognitiv utvikling foregår fram til fødsel. Nylig har begrepet føtal valproatspektrumlidelse (FVSD) blitt tatt i bruk for å beskrive det sammensatte kliniske bildet av misdannelser, kognitiv reduksjon, nevropsykiatriske tilstander og dysmorfe trekk som kan ses hos valproateksponerte barn.

Les mer: Valproatbehandling av fertile kvinner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Rutinemessig kartlegging av fødselsdepresjon setter psykisk helse på dagsordenen (Sykepleien)

Nybakt mor med barn
Obligatorisk kartlegging bidrar til at det blir lettere å ta opp mental helse Ill.foto: Mostphotos.

Bakgrunn: Dette forskningsprosjektet ble utarbeidet med bakgrunn i implementeringen av Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) som rutine i plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune.

Av Eva Langvik, Cathrine Hystad Håberg og Helene Høve Storholt

Hensikt:

Vi gjennomførte intervjuer med åtte helsesykepleiere for å undersøke hvordan de opplever å bruke EPDS som verktøy for å kartlegge fødselsdepresjon hos nybakte mødre.

Metode:

Kvalitativ tilnærming og tematisk analyse ble benyttet.

Resultat:

I analyseprosessen identifiserte vi fire sentrale temaer: opplevelsen av at «kartlegging setter mors psykiske helse på dagsordenen», at det skjer en «ufarliggjøring gjennom at ʻalle får detʼ, at «EPDS fanger opp det magefølelsen ikke gjør», og at «klinisk skjønn brukes som et viktig tilleggsverktøy» i EPDS-kartleggingen.

Konklusjon:

Funnene fra denne studien støtter tidligere forskning i at EPDS er et verdifullt verktøy i arbeidet med å kartlegge fødselsdepresjon, og at obligatorisk kartlegging bidrar til at det blir lettere å ta opp temaer knyttet til mental helse. Videre påpeker denne studien hvor viktig det er at helsesykepleierne bruker klinisk skjønn i arbeidet med å kartlegge fødselsdepresjon.

Les mer: Rutinemessig kartlegging av fødselsdepresjon setter psykisk helse på dagsordenen (Sykepleien)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: