Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Fengsel – en god arena for bedre helse hos rusavhengige? (ROP.no)

Et fengsel sett utenfra
Et fengselsopphold kan være bra for å holde seg borte fra rusmidler. Ill.foto: Colourbox.

En ny, norsk undersøkelse viser at innsatte med rusproblemer stumper røyken og begynner å trene mens de sitter i fengsel. Kan fengslene bidra til bedre helsevaner for denne gruppa? spør forskerne.

Av Sissel Johanne Drag

«Dersom fengslene ble brukt som en arena for å legge til rette for sunn atferd, kunne helsefordelene for rusmiddelavhengige innsatte være betydelige», skriver forskerne bak studien Inmates with Harmful Substance Use Increase Both Exercise and Nicotine Use Under Incarceration. Studien, som ble publisert i tidsskriftet International Journal of Environmental Research and Public Health i november i fjor, er en analyse av egenrapporter fra 1464 innsatte i norske fengsler om rusmiddelbruk, helse, trening og røykevaner før og under fengselsoppholdet.

Kartlegger innsatte

Studien er en analyse av egenrapporterte data hentet fra en større kohortstudie, «The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study (NorMA)». Prosjektet ledes av Anne Bukten og er finansiert av Helse Sør-Øst og Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF).   Denne studien hadde som målsetning å kartlegge rusmiddelbruk og helse blant innsatte i norske fengsler, samt å undersøke hvordan det gikk med innsatte etter løslatelse. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i perioden 2013-2014.

Les mer: Fengsel – en god arena for bedre helse hos rusavhengige? (ROP.no)?

Alkoholbruk tidlig i svangerskap antagelig ikke årsaken til småbarns atferdsproblemer (FHI)

to unge kvinner som drikker øl eller brus på stranden.
En ny studie gir kunnskap som kan være en lettelse for mødre som drakk alkohol uten å vite at de var gravide, og som nå har barn med emosjonelle problemer eller atferdsproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Alkoholbruk tidlig i svangerskapet er trolig ikke årsak til emosjonelle problemer eller atferdsproblemer blant barn mellom 1,5 og 5 år. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet, basert på Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

Flere tidligere studier har funnet en sammenheng mellom mors alkoholbruk de tre første månedene av svangerskapet og emosjonelle problemer eller atferdsproblemer hos barnet. Forskere har antatt at sammenhengen skyldtes mors alkoholbruk. I en ny studie, har forskere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo studert sammenhengen mellom kvinners alkoholkonsum i løpet av første trimester av graviditet og emosjonelle og atferdsproblemer hos barna når de er 1,5, 3 og 5 år gamle. Funn fra den nye studien peker mot at det ikke er en årsakssammenheng mellom mors alkoholbruk i første trimester og barnas emosjonelle og atferdsproblemer.

– For mødre som opplever skyld når de tenker tilbake på at de drakk før de visste at de var gravide – og som nå har barn med emosjonelle eller atferdsproblemer – kan det være en hjelp å vite at det sannsynligvis ikke var alkoholbruken som er årsaken, sier Ingunn Olea Lund, forsker ved Folkehelseinstituttet. Lund mener dette er kunnskap som lege og helsepersonell kan formidle til mor. Samtidig understreker hun at funnene fra denne studien ikke betyr at det er trygt å drikke mens en er gravid. Forskning har vist at høyt alkoholkonsum i svangerskapet henger sammen med andre alvorlige utfall, slik som føtalt alkoholsyndrom.

Les mer: Alkoholbruk tidlig i svangerskap antagelig ikke årsaken til småbarns atferdsproblemer (FHI)

Forsterket innsats mot overdosedødsfall (Helsedirektoratet)

heroinavhengig mann
Det er færre overdosedødsfall nå i kommuner der nesespray ble utdelt. Ill.foto: Colourbox.

Nalokson nesespray skal bli tilgjengelig i alle kommuner med sprøytebruk og det skal lages et eget pakkeforløp for oppfølging etter ikke-dødelige overdoser.

Det er noen av tiltakene i ny nasjonal overdosestrategi som skal forsterke innsatsen mot overdosedødsfall.

– Selv om det de to siste årene har vært en nedgang i antall overdosedødsfall, er det fortsatt behov for forsterket innsats. Hvert dødsfall er ett for mye, sier avdelingsdirektør Mette Garvoll i Helsedirektoratet.

Fra 2016 til 2017 gikk antall overdosedødsfall ned med 13 prosent. Nedgangen fant sted i kommuner der det er satt inn ekstra innsats med blant annet deltagelse i læringsnettverk og utdeling av nalokson nesespray, som er en motgift mot overdose. I resten av landet var det en svak økning i overdosedødsfall. Regjeringen har styrket Nalokson-prosjektet med fem millioner i 2019 for å sikre at flere kommuner tar nesesprayen i bruk. Det er en endring i hvilke stoffer folk dør av. I 2006 skyldtes nærmere halvparten av overdosedødsfallene i Norge heroin. Ti år senere, i 2016 skyldtes et flertall av overdosedødsfallene andre opioider, blant annet sterke smertestillende medisiner som oksykodon. Antall personer som fikk forskrevet oksykodon én gang økte fra 9000 i 2005 til 56 000 personer i 2017. Om overdosedødsfallene har en sammenheng med økt forskrivning eller om det kommer av endring i bruksmønstre og det illegale markedet vil være et av områdene Helsedirektoratet vil ha fokus på fremover.

Les mer: Forsterket innsats mot overdosedødsfall (Helsedirektoratet

Debatt: Benzodiazepiner i akuttpsykiatrisk behandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mann som holder en tablett mellom fingrene
Medikamentell tvangsbehandling skal kun gjennomføres når det sannsynligvis fører til bedring av sykdommen eller at pasienten unngår forverring. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratets vedtak om at benzodiazepiner ikke kan brukes i akuttpsykiatrisk behandling uten pasientens samtykke, fører til dårligere behandling for pasientene.

I et brev til fylkesmennene orienterer Helsedirektoratet om at vedtak etter psykisk helsevernloven § 4–4 ikke omfatter benzodiazepiner. For det første viser direktoratet til risiko for toleranse- og avhengighetsutvikling, for det andre at medikamentell tvangsbehandling kun kan igangsettes og gjennomføres når det med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse, vesentlig bedring av sykdommen eller at pasienten unngår vesentlig forverring. Det kreves derfor mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for positiv effekt på den alvorlige sinnslidelsen (psykosen). Helsedirektoratet har det syn at benzodiazepiner gjennomgående ikke oppfyller dette strenge kravet.

De skriver at benzodiazepiner ikke behandler psykosesymptomene direkte, men brukes mot symptomer som angst, uro, søvnvansker og agitasjon. Realiteten i en psykiatrisk hverdag er at mesteparten av pasientene legges inn med sammensatte psykiatriske tilstander. Pasientene er ofte preget av akutte livskriser komplisert av rusmiddelbruk, abstinens og polyfarmasi, og de har ofte flere psykiatriske og somatiske problemstillinger. Halvparten av pasientene som akuttinnlegges i psykiatriske avdelinger, er påvirket av flere rusmidler samtidig.

Les mer: Benzodiazepiner i akuttpsykiatrisk behandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Egen fagside om barn og unges psykiske helse

gruppe ungdom som holder rundt hverandres skuldre
På Helsebiblioteket finner du mye om barn og unges psykiske helse. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Barn og unge-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Barn og unge finner du blant annet retningslinjer som Veileder i barne- og ungdomspsykiatri. Veilederen inneholder egne kapitler om spesifikke lidelser som blant annet:

Det finnes ikke norske retningslinjer for alle tilstandene, så sidene om barn og unges psykiske helse peker også til utenlandske retningslinjer. Her er noen av dem:

Sidene holdes løpende oppdatert.

En rekke lover regulerer arbeid med barn.

Fagprosedyrer

Helsebiblioteket har publisert en rekke fagprosedyrer for arbeid med barn. Spesielt de prosedyrene som handler om traumer kan være aktuelle for folk som arbeider med psykisk helse.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes mange spesialtidsskrifter om barne- og ungdomspsykologi og -psykiatri,  men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:
Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge mye stoff om behandling av barn.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er

Aktuelle søkeord: ungdomspsykiatri, barnepsykologi, familiepsykologi, skolepsykologi, barne- og ungdomspsykiatri, BUP.

Her finner du Helsebibliotekets tidsskrifter om psykologi

ung mann som leser på kafé
Skal du lese tidsskriftene på kafé, må du være logget inn på Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter. Blant annet får du gratis tilgang til de fleste av den amerikanske psykologforeningens (APA) tidsskrifter gjennom Helsebiblioteket. 

Flere av tidsskriftene er spesialtidsskrifter innen psykologi:

Dette er bare noen eksempler på titler som Helsebiblioteket tilbyr innenfor psykologi.

Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene hjemmefra. Er du på jobben, blir du sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse. Hvis du ikke allerede har registrert deg som personlig bruker av Helsebiblioteket, gjør du det her: http://www.helsebiblioteket.no/autentisering/registrer-ny-bruker

Det er helt gratis og uforpliktende å registrere seg som personlig bruker av Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Alle Helsebibliotekets tidsskrifter om psykologi

APAs tidsskrifter

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 26.02.2018

Relevante søkeord: tidsskrifter, psykologi, psykoterapi

Dataspill er uproblematisk – for de fleste (ROP.no)

Ung gutt som spiller dataspill
Forekomsten av dataspillavhengighet holdt seg stabil. Ill.foto: Colourbox.

Norske forskere har forsøkt å kartlegge sammenhengen mellom patologisk dataspilling og psykiske vansker, og avkrefter myten om at spilling skaper problemer hos barn og unge generelt. Men noen kan få problemer.

Av Sissel Drag

– Funnene våre viser at de fleste som spiller dataspill, ikke får problemer, i motsetning til hva mange frykter. Det fastslår forsker Elfrid Krossbakken, klinisk psykolog og førsteforfatter bak studien A Cross-Lagged Study of Developmental Trajectories of Video Game Engagement, Addiction, and Mental Health.

Krossbakken og hennes forskerkollegaer har undersøkt hvordan patologisk dataspilling henger sammen med andre psykiske lidelser, og har forsøkt å kartlegge hva som kommer først og hva som følger etter.

Tre delstudier

Studien besto av tre delstudier. Studie 1 viste at depresjon og ensomhet var innbyrdes knyttet til patologisk spilling. Fysisk aggresjon ble identifisert som en forløper for patologisk spilling, og angst som en konsekvens av patologisk spilling. I studie 2 delte forskerne spillerne inn i tre kategorier: avhengige spillere, problemspillere og engasjerte spillere. De fant at ensomhet og fysisk aggresjon var forløpere og depresjon en konsekvens for alle tre typer spillere. Depresjon var en forløper hos problemspillere og engasjerte spillere. Ensomhet var en konsekvens hos problemspillere, og angst en konsekvens hos avhengige spillere. Studie 3 viste at forekomsten av dataspillavhengighet holdt seg stabil, noe som antyder at engasjert spilling og problemspilling sjelden utvikler seg til å bli avhengighet. Det kan synes som at det fins et innbyrdes forhold mellom patologisk dataspilling og psykiske problemer, konkluderer forskerne.

Les mer: Dataspill er uproblematisk – for de fleste (ROP)

WHODAS 2.0 på norsk (ROP.no)

skjemautfylling lege med pasient
WHODAS er et godt alternativ til GAF, ifølge ROP.no. Ill.foto: Colourbox.

To gratis versjoner av WHODAS 2.0, et verktøy som måler begrensninger av helse og funksjon, er nå tilgjengelig på norsk.

av Frøy Lode Wiig 

WHODAS 2.0 er Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt måleinstrument på helse- og funksjonsbegrensning. Verktøyet gir en generell oversikt over funksjonsnivå basert på opplevelsen av fungering på seks sentrale livsområder: kognitiv fungering, mobilitet, egenomsorg, sosial fungering, delta i aktiviteter, og samfunnsdeltagelse.

− Verktøyet har brukspotensiale i mange ulike typer helsetjenester, både kommunalt og i spesialisthelsetjenesten, sier faglig rådgiver i NKROP, Tore Willy Lie.

Alternativ til GAF

Verktøyet kan være et alternativ til den norske versjonen av Global funksjonsskåring (GAF). Det har vært spørsmål om norske GAF bryter åndsverkloven, påpeker Lie. Den amerikanske psykiatriforeningen, APA, anbefaler at man tar i bruk WHODAS 2.0 som en mulig erstatning for GAF.

− WHODAS er et godt verktøy som bør få stor utbredelse i norsk helsevesen. Det er mer presist og er enklere å bruke enn GAF og vil derfor ha større verdi som mål for forbedring, anbefaler NKROP leder Lars Lien. Les mer: WHODAS 2.0

Les mer: WHODAS 2.0 på norsk (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: