Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Mer bruk av legemidler for psykisk lidelse blant barnevernsbarn (ROP.no)

skeptisk jente som ser på medisiner
Jenter og eldre ungdommer brukte mer medisiner enn andre. Ill.foto: Colourbox.

Sammenlignet med andre barn bruker barn og unge plassert i barnevernsinstitusjon mer legemidler mot psykisk sykdom, men mindre mot somatisk sykdom, viser undersøkelse gjennomført av NKROP.

Av Frøy Lode Wiig

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har nylig publisert rapporten «Legemidler og deres håndtering i barnevernsinstitusjoner». Rapporten er utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), i samarbeid med Høgskolen i Innlandet Lillehammer, på oppdrag for Bufdir.

Formålet var å undersøke bruk og håndtering av medisiner blant barn og unge i barnevernsinstitusjoner, samt å kartlegge hvordan ulike institusjoner håndterer bruk av legemidler. Studien består av to deler: En studie med data fra Reseptregisteret og en spørreundersøkelse (se under).

Mest mot psykiske lidelser

Studien koblet sammen en oversikt fra BUFDIR over rundt 2500 barn og ungdom som var plassert på institusjon i en kortere eller lengre periode i 2016 med data fra Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret). Registerstudien viser at: Det var vanligst for barn og unge plassert i barneverninstitusjon å få skrevet ut legemidler til behandling av psykiske lidelser som angst, depresjon og ADHD. Barn og unge plassert i barneverninstitusjon bruker mer legemidler enn andre barn og unge mot psykisk sykdom, og da spesielt antipsykotika, SSRI antidepressiver, sentralstimulerende midler og ikke-vanedannende sovemidler. De som fikk forskrevet mest legemidler, hadde ett eller flere av følgende kjennetegn: De var blant de eldste ungdommene, var oftere jenter, var fra region sør, hadde atferdsforstyrrelse eller rusproblematikk som grunnlag for plassering i institusjon og/eller var institusjonsplassert hos en privat kommersiell aktør. Barn og unge plassert i barneverninstitusjon får forskrevet mindre legemidler enn andre barn og unge mot somatiske plager.

− Vår studie gir grunn til å tro at barn og unge på barnevernsinstitusjon får mindre oppmerksomhet omkring somatisk sykdom enn andre. Forskjellen gjelder særlig for de minste barna, sier Lars Lien, leder i NKROP, i en kommentar til studien. Han har ledet arbeidet med undersøkelsen.

Les mer: Mer bruk av legemidler for psykisk lidelse blant barnevernsbarn (ROP.no)

Karakteren (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mimikk
Kroppsspråk og mimikk er en viktig kilde til å forstå andre. Ill.foto: Colourbox.

Karakteren utgjør en bro som overskrider skillet mellom før og nå, indre og ytre, kropp og sinn. I klinisk praksis kan karakterbegrepet utgjøre et nyttig supplement til selv-begrepet.

Av Kenneth Fosse Jørgensen

Pasienters kroppsspråk og væremåte kan være vel så talende som deres verbale ytringer. Denne erfaringen lå til grunn for at Wilhelm Reich (1933/1972) utviklet karakteranalysen. Ved siden av å lytte til det pasientene sa, ble karakteren i form av væremåte, vaner, gester, mimikk, holdning og talemåter vektlagt som en viktig kilde til å forstå den andre. Via ubevisste handlinger og holdninger hevdet Reich at karakteren håndterer konflikter mellom indre behov og de ytre omgivelsenes frustrasjon av behovene (Reich, 1933/1972).

Personen demper sine iboende driftsimpulser og former sin interpersonlige sfære slik at vedkommende beskytter seg mot avvisning fra omgivelsene. Pasientenes karakteristiske væremåter avspeiler slik deres livserfaringer og gir verdifull informasjon om deres utfordringer. Med karakteranalysen var Reich banebrytende med tanke på å fremheve strukturaliserte og nonverbale aspekter ved pasientenes personlighet.

Les mer: Karakteren (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Talende taushet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mann som får psykoterapi
Hensikten er at pasienten blir bevisst hva han faktisk føler. Ill.foto: Colourbox

Når pasientens yndlingsfortelling ikke bekreftes av terapeuten, får en annen historie mulighet til å vokse frem.

Av Siri Erika Gullestad  

Jeg skal i denne artikkelen diskutere hvordan en psykoanalytisk orientert terapeut kan lytte og intervenere med henblikk på å skape en åpnende samtale som gjør det mulig å få tak i sentrale behov, følelser og fantasier. I psykoanalytisk terapi er det terapeutiske forståelses- og tolkningsperspektivet rettet mot ubevisste konflikter, holdninger og relasjonsmønstre, og den affektive kvaliteten i relasjonen mellom terapeut og pasient utgjør en avgjørende terapeutisk faktor. Det dreier seg ikke om å administrere psykologiske teknikker, men om å kommentere pasientens materiale, blant annet ut fra en forståelse av det komplekse emosjonelle samspillet i den terapeutiske situasjonen. Terapeuten gir ikke hjelp i form av instruksjoner eller råd – og spørsmål besvares ikke uten videre på «face value».

I dette perspektivet representerer psykoanalytisk terapi en ukonvensjonell dialog. Hensikten er at pasienten blir bevisst hva hun faktisk føler, og vinner økt frihet i eget liv. I det følgende skal jeg diskutere hvordan en uventet terapeutisk respons bidrar til å åpne materialet og bringe pasienten i kontakt med underliggende affekt. Jeg søker å beskrive hvordan psykoanalytisk metode kan bidra til å bevisstgjøre underteksten i terapidialogen. En tanke om forskjellige nivåer av relasjon formuleres gjennom begrepet relasjonens topografi. Avslutningsvis diskuterer jeg terapeutens relasjonelle kompetanse.

Les mer: Talende taushet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: En bred juridisk gjennomgang (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Både somatikk og psykiatri, primær- og spesialisthelsetjeneste er omtalt.

Helse- og omsorgsrett er først og fremst skrevet som lærebok for helsefagstudenter, men er ment å kunne leses av alle som jobber innen helse- og omsorgsfag.

Anmeldt av Jørgen Dahlberg

Den dekker et vidt spekter av aktuelle temaer, som trolig med rette kan sies å omfatte de viktigste temaene innen helse- og omsorgsretten. Gjennomgangen fremstår pedagogisk med innledende generelle kapitler etterfulgt av mer spesifikke temaer, som så avsluttes med noen avgrensede kapitler rundt ulike temaer om forvaltning, klage, straff osv. Både somatikk og psykiatri, primær- og spesialisthelsetjeneste er omtalt, og et flertall av de klassiske juridiske temaene som selvbestemmelse, tvang, forsvarlighet og taushetsplikt er godt behandlet.

Les mer: En bred juridisk gjennomgang (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Anne Kjersti C. Befring Helse- og omsorgsrett Jus og etikk. 261 s, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2017. Pris NOK 398 ISBN 978-82-02-42501-2

Egen ressurssamling om forebygging av selvmord og selvskading

Ung mann på veibro.
På Helsebiblioteket finner du nyttig stoff om selvmordsforebygging. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på selvmord- og selvskading-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper pasienter med selvmords- og selvskadingsproblematikk. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes:

Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for selvmord og selvskading ligger følgende verktøy:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om selvmord og selvskading omfatter et titalls titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: selvmord, selvmordsforebygging, selvskading, egenskade, selvskade, forebygging

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 17.10.2016.

Her finner du pasientbrosjyrer om kjønn, seksualitet og psykisk helse

To par føtter i seng
Du kan trygt bruke pasient-brosjyrene fra Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet pasientinformasjon som tematiserer kvinner og menns psykiske og seksuelle helse. Brosjyrene handler om temaer som fødselsdepresjon, seksuelle problemer og overgrep.

Her finner du blant annet brosjyrer om:

Noen av brosjyrene er oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice. Anbefalinger og innhold i denne nettbaserte tjenesten bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: seksualitet, kjønn, pasientinformasjon, gutter, jenter

Narkotiske legemidler tas ut av negativlisten (Legemiddelverket)

utfylling av skjema
Legen må fortsatt sende søknad, men den behøver ikke lenger godkjennes av Legemiddelverket. Ill.foto: Colourbox.

Ved søknad om godkjenningsfritak kan de fleste legemidlene ekspederes direkte av apotek (notifiseres). Dette gjelder nå også de fleste narkotiske legemidler, som fjernes fra negativlisten.

Negativlisten inneholder legemiddelgrupper og enkeltlegemidler der søknad om godkjenningsfritak skal vurderes av Legemiddelverket før utlevering. Negativlisten har til nå inneholdt

  • Legemidler på narkotikalisten
  • Vaksiner
  • Biologiske legemidler
  • Medisinske gasser
  • Enkelte andre legemidler

Legemiddelverket har nå tatt gruppen «Narkotiske legemidler» ut av negativlisten med unntak av noen enkeltlegemidler. Se oppdatert negativliste. Narkotiske legemidler kan nå i utgangspunktet notifiseres, forutsatt at de generelle vilkårene for notifisering er oppfylt. ​

Les mer: Narkotiske legemidler tas ut av negativlisten (Legemiddelverket)

Psykoanalysens inntog i norsk psykologi og psykiatri (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

gammel sofa
Flere av de tidlige psykoanalytikerne i Norge flyktet til Norge fra Berlin. Ill.foto: Colourbox.

Den særegne historien psykoanalysen har i Norge, gjør at klinisk psykologi og psykiatri har en mer markert psykodynamisk profil her til lands enn i de andre nordiske landene. Psykoanalysens tidvis dramatiske historiske inntog har på ulikt vis bidratt til å befeste norske psykologers anseelse.

Av Per Anthi Erik Stänicke

Vi skal i denne artikkelen beskrive hvordan psykoanalysen ble introdusert i Norge, og hvorledes Dansk-Norsk Psykoanalytisk Forening (senere kalt Norsk Psykoanalytisk Forening, og heretter omtalt som dette) ble etablert i 1934. Vi vil også gjøre rede for hvordan psykoanalysen har påvirket norsk psykologi og psykiatri siden den ble introdusert her i landet tidlig på 1900-tallet og frem til i dag. Vår vitenskapelige tilnærming er basert på ulike former for historiske data, ettersom vi har anvendt, tolket og kritisk vurdert ulike typer historisk materiale. Selvbiografier, biografiske studier, vitenskapelige artikler, arkiverte data og samtaler med sentrale personer innenfor det psykoanalytiske miljøet har vært hovedkilden til vår beretning.

Les mer: Psykoanalysens inntog i norsk psykologi og psykiatri (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: