Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Rusmidler påvirker ikke effekten av antipsykotika (ROP)

ung mann som røyker hasj
Det vanligste rusmiddelet var cannabis blant deltakerne. Ill.foto: Colourbox.

Personer som bruker illegale rusmidler, har like god effekt av antipsykotika som andre, viser ny norsk studie.

Av Sissel Drag

Det er kjent at psykose er forbundet med høy forekomst av samtidig rusmiddelbruk. Mindre kjent er det om bruk av rusmidler påvirker effekten av antipsykotiske legemidler. I studien The influence of substance use on the effectiveness of antipsychotic medication: a prospective, pragmatic study undersøkte en gruppe norske forskere med Renata Alisauskiene i spissen effekten av andregenerasjons antipsykotika hos pasienter med psykose med og uten samtidig rusmiddelbruk.

Studiens metode

Studien hadde 226 deltakere. Alle var over 18 år og hadde en psykosediagnose, ifølge kriteriene i ICD-10. Ved starten av studien ble deltakerne delt inn i grupper i henhold til rusmiddelbruk, medisinering og diagnose. Kliniske symptomer ved baseline og ved oppfølging ble målt ved hjelp av PANSS (Positive and Negative Syndrome Scale).

Ingen forskjell i effekt av antipsykotika

Omtrent 30 prosent av deltakerne brukte rusmidler ved baseline. Det vanligste rusmiddelet var cannabis, etterfulgt av metamfetamin. Rundt halvparten av deltakerne hadde ingen tidligere erfaring med antipsykotika ved starten av studien. Alisauskiene og hennes kollegaer fant ingen forskjeller i reduksjon av symptomer som følge av antipsykotika hos deltakergruppa som brukte rusmidler, sammenlignet med gruppa som ikke ruste seg. Det var imidlertid noe forskjell mellom gruppene når det gjaldt mønsteret i symptomendringene. Rusmiddelbruk var knyttet til større reduksjon av symptomer i perioden fra uke 4 til uke 27 i studien. Forfatterne konkluderte med at rusmiddelbruk alene ikke påvirket effekten av antipsykotika i dette pasientutvalget.

Les mer: Rusmidler påvirker ikke effekten av antipsykotika (ROP)

Nyttig kurs for voksne med ADHD (ROP)

voksne som sitter på stoler og snakker sammen
PEGASUS er et psykoedukativt gruppekurs. Ill.foto: Colourbox.

PEGASUS er et psykoedukativt kurs for voksne som nylig har fått ADHD-diagnose, og deres nærstående. Psykiatrisk sykepleier Merete Møller har gode erfaringer med kurset fra DPS Halden-Sarpsborg, Sykehuset i Østfold.

Av Frøy Lode Wiig

Ifølge Nasjonal faglig retningslinje for ADHD er første trinn i behandlingen at personen med ADHD skal få informasjon og opplæring om diagnosen. Da psykiatrisk sykepleier Merete Møller og hennes kollegaer ved Sykehuset i Østfold begynte å lete etter et passende kurstilbud, ble de raskt begeistret for PEGASUS, utviklet ved Karolinska Institutet i Stockholm.

PEGASUS er et psykoedukativt gruppekurs som er ment å gi generell kunnskap om ADHD og relaterte utfordringer, samt informasjon om tilgjengelig behandling og ulike støtteordninger.

− Vi ønsket et gjennomført, systematisk opplæringstilbud som i tillegg var kunnskapsbasert. Vi mente det ikke kunne være opp til den enkelte behandler hva slags informasjon og opplæring som ble gitt, forklarer Møller. PEGASUS er manualbasert. Det fins en egen kursbok for kursansvarlig og egen kursbok for deltagere. I tillegg er annet praktisk kursmateriale tilgjengelig digitalt.

Les mer: Nyttig kurs for voksne med ADHD (ROP)

Eldre med depresjon – oppfølging over tre år (Tidsskrift for Den norske legeforening)

trist eldre kvinne
Eldre med depresjon har ugunstig prognose med hensyn til utvikling av demens, men årsakssammenhengen er fortsatt usikker. Ill.foto: Colourbox.

Forekomsten av depresjon hos eldre på diagnosenivå er 1–5 %. Depresjon hos eldre kan være kronisk og er assosiert med økt risiko for demensutvikling.

Av Tom Borza, Knut Engedal, Sverre Bergh og Geir Selbæk

Det foreligger ingen norske longitudinelle undersøkelser av depresjon hos eldre.

Materiale og metode

Vi har utført en multisenter, longitudinell observasjonsstudie av 160 pasienter ≥ 60 år behandlet for depresjon i norske alderspsykiatriske sengeavdelinger. Pasientene har vært fulgt med fire kartlegginger over en treårsperiode.

Resultater

Av de 131 som fullførte studien, var 24 (18,3 %) uten depresjon og depressive symptomer ved oppfølgingstidspunktene etter innleggelsen, 55 (42,0 %) hadde vist depressive symptomer og 51 (38,9 %) hadde hatt minst ett alvorlig tilbakefall eller vært kontinuerlig syke av en depresjonstilstand. Andelen personer med demens økte fra 14 av 160 (8,8 %) ved studiestart til 40 av 131 (30,5 %) etter tre år.

Fortolkning

Eldre med depresjon behandlet i spesialisthelsetjenesten for alderspsykiatri har en ugunstig prognose med tanke på forløp av depresjon og utvikling av demens over en treårsperiode.

Les mer: Eldre med depresjon – oppfølging over tre år (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kronikk: Pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse trenger tilpasset akuttbehandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

sint mann
Pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse bør få mulighet til å bli litt lenger på sykehus, mener forfatterne. Ill.foto: Colourbox

Det har vært mye pessimisme knyttet til behandlingspotensialet ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, men det er nå økende evidens for at tilpasset behandling har god effekt.

Av Øivind Ekeberg, Elfrida Hartveit Kvarstein, Øyvind Urnes, Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, Erlend Hem

Pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse oppfattes gjerne som utakknemlige og vanskelige å behandle. Stigma knyttet til personlighetsforstyrrelser generelt er velkjent, og det hevdes at mennesker med slike diagnoser er den mest stigmatiserte gruppen med psykisk lidelse.

En del pasienter som innleggende lege vurderer som akutt suicidale, blir nektet innleggelse i psykiatrisk avdeling eller skrevet raskt ut. Som omtalt i en annen artikkel i dette nummeret av Tidsskriftet mener vi at en slik praksis uttrykker en unyansert holdning og manglende individuell vurdering.

Erfaringer fra brukergruppen ved Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri viser mange eksempler på uheldige utsagn fra behandlere i psykisk helsevern, som at «sånne som deg har ikke godt av å være i akuttavdelingen». Pasientene kan bli møtt med press om tidligst mulig utskrivning før man har tatt stilling til hva som kan være til hjelp for dem. Pasienter forteller også at holdningen fra personalet forandret seg radikalt hvis diagnosen ble endret til f.eks. bipolar lidelse eller kompleks posttraumatisk stresslidelse. Da ble de lyttet til og fikk hjelp til krisen som de selv ikke mestret.

Tilsvarende erfaringer finnes også fra somatiske avdelinger, der pasienter er blitt innlagt etter alvorlig selvmordsforsøk kort tid etter utskrivning fra psykiatrisk avdeling. Mange som blir innlagt i somatiske avdelinger etter selvmordsforsøk, får bli en dag eller to etter at den somatiske behandlingen er avsluttet, for å få stabilisert seg psykisk før de reiser hjem. Det er ikke grunnlag for å mene at slik kortvarig ivaretagelse fremmer regresjon eller medfører mer selvmordsatferd.

Det framstår derfor nærmest uforståelig for kolleger i somatikken at pasienter med et stort lidelsestrykk ikke skal kunne ivaretas i en psykiatrisk akuttavdeling i en krisesituasjon. Poenget kan illustreres med en parallell fra somatisk medisin: Pasienter med kols vil ikke nektes innleggelse i medisinsk avdeling dersom de har en forverring av lungefunksjonen med henvisning til at lungelidelsen er kronisk. Når selvmordsfaren er akutt, må det iverksettes tilstrekkelig beskyttelse.

Les mer: Pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse trenger tilpasset akuttbehandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ressurssamling for deg som jobber med folk med utviklingsforstyrrelser

liten jente med nettbrett
På Helsebiblioteket finner du retningslinjer for autisme. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på utviklingsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter der utviklingshemming og andre utviklingsforstyrrelser er en del av bildet. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes:

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser omfatter under 10 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, utviklingshemming, autismespektrum, autismespektrumlidelser, autismespektrumforstyrrelser, autismespekterforstyrrelser, autisme, asperger, asberger

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 19.09.2016

TRAPS – et screeningverktøy for å avdekke traumer

soldat som opplever noe fælt
TRAPS spør både om opplevde hendelser og om hvordan opplevelsene har virket på pasienten. Ill.foto: Colourbox.

TRAPS (Traume- og Ptsd-Screening) gir en rask screening av potensielt traumatiserende hendelser pasienten har opplevd og tilstedeværelsen av PTSD-symptomer i den siste måneden.

TRAPS ligger på nettsidene til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og går over to sider. Den første siden lister en hendelser som kan være traumatiserende, og pasienten blir bedt om å krysse av for hvilke av disse han eller hun har opplevd. Denne første siden er basert på kartleggingsskjemaet Stressful Life Events Screening Questionnaire. Hvis pasienten har krysset av for en eller flere av de opplistede hendelsene, bør behandler spørre om flere detaljer rundt hendelsen(e) for å avgjøre om kriterier for en traumatisk hendelse er oppfylt.

Side 2 av TRAPS består av PTSD Checklist for DSM-5, som kartlegger symptomer på PTSD den siste måneden. Behandler må vurdere om de rapporterte symptomene kan forklares med andre årsaker, som somatisk sykdom, rusbruk eller annen psykisk lidelse. Symptomene må gi funksjonsfall og/eller smerte, og de må ha vedvart i minst en måned for at kriteriene for PTSD skal være oppfylt.

Les mer hos NKVTS: Anbefalinger for utredning og diagnostisering av PTSD i prosjektet Implementering av traumebehandlingstilbud til voksne (ITV) 

Færre eldre som bor hjemme, får antipsykotika (Dagens Medisin)

Eldre kvinne som tar tabletter
Eldre kvinner bruker litt mindre antipsykotika nå. Ill.foto: Colourbox.

Hjemmeboende eldre får sjeldnere antipsykotiske legemidler av legen nå enn for ti år siden. Men for én gruppe har forskrivningsgraden endret seg de siste årene. 

Det viser en ny kartlegging av forskrivning av legemidler mot alvorlig psykisk lidelse til eldre personer i perioden 2006 til 2018. For kvinner var det en reduksjon på 15 promillepoeng, fra 53 til 38 per 1 000 innbyggere og for menn var reduksjonen på 9 promillepoeng fra 35 til 26 per 1 000 innbyggere.

– Det er positivt at legemiddelbruken er redusert, ettersom den trolig har vært høyere enn nødvendig. Men det er mulig at bruken fortsatt er større enn den bør være, sier forsker Marit Tveito, som er førsteforfatter av en artikkel som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Dataene i kartleggingen er hentet fra Reseptregisteret og viser hvor mange av de hjemmeboende eldre som har fått resept på minst ett antipsykotisk legemiddel i utvalgte år i perioden. Forskerne har undersøkt forskrivning fordelt på kjønn for alle over 65 år, og sammenlignet forskrivningen til aldersgruppene 65–74 år, 75–84 år og 85 år og eldre.

Les mer: Færre eldre som bor hjemme får antipsykotika (Dagens Medisin)

Andelen barn med autisme aukar i Noreg, og det er store fylkesvise forskjellar (FHI)

ensomt barn som sitter i en stol ved vinduet
Andelen barn med autisme er størst i Rogaland. Ill.foto: Colourbox.

På landsbasis har 7 av 1000 barn diagnosen autisme, men det er store skilnader mellom gutar og jenter og mellom fylka. Dette viser oppdaterte tal frå Autismestudien i den Den norske mor, far og barn-undersøkinga (MoBa).

Autismespekterforstyrringar har tre kjernesymptom: Vedvarande svikt i sosial fungering, vedvarande svikt i kommunikasjon og repetitiv, innskrenka og stereotyp åtferd. I teksten nedanfor bruker vi kortforma autisme i staden for autismespekterforstyrringar.

Flest i Rogaland

Autismestudien er ein delstudie i Mor, far og barn-undersøkinga som skal gi meir kunnskap om utvikling og årsakar til autisme. Resultata viser at: Landsgjennomsnittet viser at 7 av 1000 barn (0,7 prosent) har autisme. Fylkestala varierer frå 3 av 1000 (0,3 prosent) barn i Hedmark til 10 av 1000 (1 prosent) i Rogaland. Hedmark, Aust-Agder, Vest-Agder og Nordland låg under landsgjennomsnittet. Møre og Romsdal og Rogaland låg over landsgjennomsnittet (sjå figur 1). Andelen barn med autismespekterforstyrringar ved åtte års alder, fordelt på fylke. Vertikal linje er landsgjennomsnittet. .

– I fylka med låge tal for autisme kan det sjå ut til at mange med tilstanden ikkje blir oppdaga av helsevesenet eller får diagnosen seint, særleg blant jenter, seier hovudforfattaren av studien, Pål Surén.

Les meir: Andelen barn med autisme aukar i Noreg, og det er store fylkesvise forskjellar (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: