Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2016 (Helsedirektoratet)

Porten på Gaustad sykehus
Økningen i tvangsbruk gjaldt tvungent vern uten døgnopphold. Det var ingen økning i antall innleggelser. Ill.foto: Runar Eggen

Det er store regionale forskjeller i hvor mange som klager på tvangsinnleggelsene i psykisk helsevern. Det er også store forskjeller i hvor stor andel av klagene som får medhold i kontrollkommisjonene.

​Det går frem av rapporten Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2016. Rapporten gjennomgår kontrollkommisjonenes kontroll med, og behandling av, klager på bruk av tvang og fylkesmennenes behandling av klager på vedtak om tvangsbehandling.

Kontrollkommisjonene

Kontrollkommisjonene skal kontrollere alle nye vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern. I 2016 kontrollerte kontrollkommisjonene 4 090 vedtak om tvungent psykisk helsevern, mot 3 783 vedtak året før, en økning på 8 prosent. Økningen er i sin helhet knyttet til kontroller av tvungent vern uten døgnopphold. Det er altså ingen økning i antall innleggelser til tvungent vern. Sett i forhold til folketallet er det store forskjeller i antall vedtak mellom helseforetakene.

Det ble fremmet 2 315 klager på etablering eller opprettholdelse av tvungent vern. Av klagerne fikk 7 prosent medhold. Holdes saker som ble trukket eller avvist utenfor, fikk 13 prosent medhold. I 47 prosent av sakene fikk klageren avslag. I 44 prosent av sakene ble klagen trukket. Det er også store forskjeller mellom foretakene i antall og andel vedtak om tvungent vern som blir påklaget, og i andel av klagene som får medhold. Noen av disse forskjellene kan være uttrykk for tilfeldige variasjoner fra år til år, men de kan også skyldes ulik praktisering av psykisk helsevernloven. Det er registrert en betydelig økning i antall kontroll av vedtak om tvungen observasjon. Noe av økningen kan sannsynligvis føres tilbake til bedre rapportering fra kontrollkommisjonene. Helsedirektoratet vil holde utviklingen i observasjonsvedtak under oppsikt.

Les mer: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2016

Litium – et metall til glede og besvær? (Relis.no)

deprimert ung mann
Litium kan forebygge mani bedre enn depresjon. Ill.foto: Colourbox.

RELIS hadde i 2017 vel femti henvendelser om litium fra helsepersonell, i hovedsak fra leger. Spørsmålene dreide seg om valg av dose, endring av dosering (morgen og kveld eller bare én gang om dagen), formulering (depot versus konvensjonell), interaksjoner med andre legemidler, maraton(!) og dehydrering, bivirkninger også videre.

I denne artikkelen gjør vi en gjennomgang av et utvalg av egenskaper ved dette unike alkalimetallet samt noen prinsipper som kan være greit å ha kunnskap om i forbindelse med doseendring og monitorering av effekt/bivirkninger.

Egenskaper ved litium

Litium gis i form av et salt; litiumkarbonat, -sitrat eller -sulfat. Det har både antimanisk, antidepressiv og stemningsstabiliserende effekt. I tillegg forsterker litium virkningen av antidepressiva og kan virke antisuicidalt. Litium påvirker omsetningen av intracellulære «budbringere» slik som inositolfosfat, som igjen er involvert i signalkaskaden til eksempelvis serotonin. Hvordan dette konkret gir den farmakoterapeutiske effekten er ukjent (1-3).

Indikasjon

Primær indikasjon for litium er profylakse mot bipolar affektiv sykdom hvor litium reduserer både antall og alvorlighetsgrad av tilbakefall. Litium er mer effektivt i å forebygge tilbakefall av manisk versus depressiv sykdom. Litium brukes også i noen tilfeller i akutt behandling av mani, men denne indikasjonen begrenses av at det kan ta inntil én uke å oppnå respons, noe som delvis skyldes at det tar tid å oppnå terapeutisk nivå i serum (og CNS). I tillegg kan det være vanskelig å monitorere serumkonsentrasjon med tanke på toksisitet hos en pasient som i mindre grad samarbeider. Som nevnt benyttes litium også ved unipolar depresjon, særlig som augmentering av andre antidepressiva hvor monoterapi ikke har gitt tilfredsstillende klinisk effekt (3-4).

Les mer: Litium – et metall til glede og besvær?

Kilde: Nilsen T, Nordmo E, Årnes L. Litium – et metall til glede og bevær. Utposten 2018 (1): 44-6.

Helsesøster: Vær tilgjengelig og bli kjent med elevene tidlig (Sykepleien)

deprimert ung jente hos helsesøster
Det kan være lettere å ta kontakt for fysiske plager enn for psykiske plager. Tilgjengelighet og elevenes tillit er to av helsesøstres store fortrinn når det gjelder tidlig oppdagelse. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Helsesøstre har muligheten til å oppdage skoleelevers problemer tidlig, og det gjør de best ved å bli kjent med elevene allerede i 8. klasse. Ungdom prøver gjerne å skjule vanskene sine, og derfor er det viktig å se etter forandringer og være oppmerksom på at elevene ofte kommer til helsesøster for noe annet enn det de først sier at de kommer for. 

Dette skriver Tove Ingeborg Sand , Lisbeth G. Kvarme om i en artikkel i Sykepleien 20.5.2018:

Mange skoleelever har symptomer på depresjon, men signalene kan være vanskelig å tyde. Det er derfor viktig å være oppmerksom på endringer i følelsesuttrykk og funksjonsnivå.

HOVEDBUDSKAP Ungdoms selvrapporterte psykiske helse viser at mer enn 20 prosent av elevene på ungdomsskolen har psykiske plager. Funn viser at det kan være vanskelig å oppdage at ungdom ikke har det bra fordi de ofte skjuler det.

Nedstemtheten kan påvirke deres helse og evne til å følge opp skolen. Tidlig intervensjon, tett oppfølging og tverrfaglig samarbeid kan forhindre at en psykisk vanske utvikler seg til psykisk lidelser. Det er gjort en kvalitativ studie med intervju av helsesøstre på ungdomsskolen. Målet med studien har vært å undersøke hvordan helsesøster kan bidra til å fange opp nedstemthet hos ungdom tidlig.

Den siste nasjonale Ungdata-undersøkelsen (2016) viser at én av fire til fem elever i ungdomsskolen har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert. 82 prosent av elevene besvarte undersøkelsen. Andre undersøkelser viser at på ethvert tidspunkt har 15–20 prosent av barn og unge i Norge psykiske vansker i form av atferdsproblemer, angst og depresjon. Symptomene er så tydelige at de går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre. Angst og depresjon er de mest utbredte vanskene/lidelsene generelt i samfunnet og forekomsten øker i ungdomsalderen. Angst og depresjon er lettest og mest lønnsomt å forebygge. Forebyggende tiltak og tidlig intervensjon i den kommunale primærhelsetjenesten vil kunne forkorte sykdomsforløp og redusere utbredelsen av sykdom og funksjonstap.

Risikofaktorer for å utvikle psykiske vansker hos individet beskrives, av Major og medarbeidere, som lav selvfølelse, manglende opplevelse av kontroll over eget liv og manglende mestringsevne. Mobbing er en sterk risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge. Innsats for å fjerne risikofaktorer vil derfor kunne forebygge utvikling av psykiske vansker og lidelser.

Tidlig håndtering

Selv lette psykiske problemer kan gi større risiko for psykisk sykdom senere i livet. Derfor må psykiske vansker håndteres tidlig. Tidlig oppdagelse er et mål og forebygging er et førende prinsipp i Samhandlingsreformen. Dersom forebygging skal få stor effekt, må hovedinnsatsen rettes mot arenaer utenfor helsevesenet, fordi helse i stor grad blir påvirket av forhold som ligger utenfor helsetjenestens kontroll. For barn og ungdom er det her snakk om skolen. Forebygging betyr i praksis å redusere antall nye tilfeller av sykdom før de oppstår. Ifølge nye retningslinjer for skolehelsetjenesten bør helsesøster konsentrere seg om å oppdage psykiske plager og lidelser hos barn og ungdom som et ledd i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Studien er kvalitativ og det er gjort tre fokusgruppeintervjuer av ni helsesøstre som jobber på ungdomsskolen. For å analysere data ble Kvales tre nivåer av fortolkning benyttet.

TRE HOVEDTEMAER

Ut fra analysen var det tre hovedtema som ble identifisert ut i fra intervjuene:

  • Det er vanskelig å oppdage depressive symptomer hos ungdom
  • Konsekvenser av vanskene ved depressive symptomer
  • Tverrfaglig samarbeid og tilrettelegging for elever med depressive symptomer

Resultater og diskusjon

Helsesøstrene forteller at det kan være vanskelig å fange opp depressive symptomer hos ungdom fordi de ofte skjuler at de strever overfor omgivelsene. De «setter på seg en maske og et smil». Ungdom er i en brytningsfase og noe av symptombildet kan oppfattes av omgivelsene som normale tenåringssvingninger. Det er viktig å se etter endringer hos ungdommer for å fange opp tidlige symptomer på nedstemthet. En av informantene sier: «Og så tenker jeg … det med ungdommer og depresjon … de kan ofte smile. De kan være glad utad på en annen måte enn voksne, at det mer er sånn amperhet, tomhet eller … De har kanskje også mer problem med å kommunisere helt hvordan de har det. Og utad så kan det se veldig sånn vanlig og greit ut.»

Les mer: Slik kan helsesøstre oppdage og forebygge psykiske plager hos ungdom (Sykepleien)

Bokanmeldelse: Grundig om autisme og aldring i ny fagbok (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

bokforside
Det er lite forskning på eldre med autismespekterdiagnose.

I denne boka presenterer og vurderer Nils Kaland den nyeste forskning på voksne og eldre personer med en autismespekterdiagnose (ASD) – sett i et utviklingsperspektiv.

Anmeldt av Gustav Koi

Boka «Autisme og aldring i et utviklingsperspektiv – Hva vet vi om voksne og eldre med en autismespekterdiagnose», utgitt på Fagbokforlaget (2018) er skrevet av Nils Kaland. Den består av 19 kapitler, fordelt på litt over 400 hundre sider, og inneholder et stort antall referanser. Et langt forord av forfatteren Gro Dahle «krydrer» boka.

Kaland antyder at autismeforskere synes å ha «glemt» at personer med autismespekterdiagnose blir eldre med årene. Det foreligger store mengder forskning på barn, noe på voksne, men forholdsvis lite på eldre mennesker med autismespekterdiagnose. Man kan spørre seg om eldre mennesker eventuelt er mindre interessante å forske på?

Asperger syndrom og Autismespekterdiagnose

I et tidlig kapittel i boken blir vi bedre kjent med barnelegene Leo Kanner og Hans Asperger, som på første halvdel av 1900-tallet lanserte diagnoser for henholdsvis autisme og Asperer syndrom (AS). Selv om Asperger syndrom er blitt sett på som en selvstendig diagnose, sorterer den under begrepet «autismespekterdiagnose» (ASD) i boken, for det er et stort spenn i funksjonsnivå innenfor autismespekteret. I den nedre enden av spekteret finner man dem med autisme og sterk utviklingshemning, mens man i den øvre enden finner de forholdsvis intelligente og høyt fungerende personene med autismespekterdiagnose, med mer eller mindre samspillproblemer.

Les mer: Grundig om autisme og aldring i ny fagbok (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Egen ressursside om barn og unges psykiske helse

To fjellklatrere
På Helsebiblioteket kan du få hjelp til arbeidet med barn og unge. Ill.foto: ongap, iStockphoto

Klikk deg inn på Barn og unge-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Barn og unge finner du blant annet retningslinjer som Veileder i barne- og ungdomspsykiatri. Veilederen inneholder egne kapitler om spesifikke lidelser som blant annet:

Det finnes ikke norske retningslinjer for alle tilstandene, så sidene om barn og unges psykiske helse peker også til utenlandske retningslinjer. Her er noen av dem:

Sidene holdes løpende oppdatert.

En rekke lover regulerer arbeid med barn.

Fagprosedyrer

Helsebiblioteket har publisert en rekke fagprosedyrer for arbeid med barn. Spesielt de prosedyrene som handler om traumer kan være aktuelle for folk som arbeider med psykisk helse.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes mange spesialtidsskrifter om barne- og ungdomspsykologi og -psykiatri,  men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:
Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge mye stoff om behandling av barn.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: ungdomspsykiatri, barnepsykologi, familiepsykologi, skolepsykologi, barne- og ungdomspsykiatri, BUP.

Ny viten om diagnostisering og evaluering av autismespektrumforstyrrelser

liten jente med nettbrett
Ett kjennetegn på autismespektrumforstyrrelse er manglende blikkontakt. Ill.foto: Colourbox.

Autismespektrumforstyrrelser (ASD) kan ha mange årsaker, og kan gi betydelig funksjonshemning gjennom hele livet. En systematisk oversikt publisert i BMJ oppsummerer ny viten om diagnostikk og evaluering. Du kan lese artikkelen gratis her.

Den systematisk oversikten beskriver ny viten om tidlige atferdsmessige og biologiske markører. Blant annet har forskerne klart å avdekke tidlige atferdsmønstre hos dem som seinere får diagnosen autismespektrumforstyrrelse.

Hos barn i første leveår fant forskerne et mønster som beskrives som en forløper til autismespektrumfortyrrelser. Mønsteret inkluderte redusert motorisk kontroll, redusert oppmerksomhet, redusert emosjonell kontroll og repetitiv atferd.

I andre leveår fant forskerne redusert reaksjon på navn, fravær innen atferd som krever felles oppmerksomhet, og mindre positive følelser.

Selv om forskerne har fått bedre forståelse for risikofaktorer for ASD, er gjennomsnittsalderen for pasienter når de får diagnosen fortsatt fire til fem år. Metoder for gode vurderinger av pasienter tilgjengelig men metodene er ressurskrevende.

Helsebiblioteket har frikjøpt BMJ, slik at alle i Norge (med norsk IP-adresse) har fri tilgang uten innlogging til dette tidsskriftet.

Les mer: Autism spectrum disorder: advances in diagnosis and evaluation (BMJ)

Relevante søkeord: autismespektrumlidelser, autismespektrumlidelser, autisme, asperger, diagnostisering, diagnostikk, diagnose, biomarkører, atferd, ASD

Gruppeterapi for ungdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

gruppe ungdom som holder rundt hverandres skuldre
Ungdom kan ha spesielt stor nytte av gruppeterapi. Ill.foto: Colourbox.

Gruppeterapi kan være særlig gunstig for ungdom med psykiske vansker. Terapien gir de unge en følelse av tilhørighet til jevnaldrende, og de forstår seg selv og andre bedre. Men det finnes få gruppeterapeutiske tilbud rettet inn mot ungdom her til lands.

Av Katrine Heim Gjesvik, Line Indrevoll Stänicke, Magne Olav Gudmestad, Lone Dragland

– Jeg skjønner ikke helt greia med å skulle gå i individualterapi. Der ville det jo bare vært meg, mine tanker og mine problemer. Det jeg trenger er å høre hva andre mener og er opptatte av. Hva synes de, liksom. Det er det som er så bra med å gå i gruppe – at det er andre der. (Mari, 15 år)

Mange ungdommer strever med lav selvfølelse og usikkerhet i forholdet til andre (Ungdata, 2016). Trolig strever ungdom med psykiske vansker mer med dette enn ungdom flest. Resultatet er ofte isolasjon, som igjen forsterker deres sosiale vansker og hindrer viktige utviklingsoppgaver i ungdomstiden i å finne sted. Ungdomstiden ble av Erik H. Erikson (1968) beskrevet som en «sosial krise» der barnet reorienterer seg fra foreldre til jevnaldrende og prøver ut sosiale roller. For ungdom er det viktig å oppleve seg både som del av en sammenheng og som en atskilt person for å kunne utvikle en moden identitet (Wrangsjö & Winberg-Salomonsson, 2006). Ikke bare sosiale, men også biologiske, kognitive, emosjonelle og relasjonelle endringer preger ungdomstiden – det foregår en transformasjon (Landmark & Stänicke, 2016; Siegel, 2013). Ut fra de utviklingspsykologiske temaene trenger ungdom et sosialt nettverk eller en gruppe der de kan prøve ut nye roller og væremåter og utforske følelser og strategier for mestring.

Å møte jevnaldrende i samme situasjon kan være en sterk motiverende faktor i en behandlingsprosess.

Å delta i gruppeterapi kan gi ungdom med psykiske vansker en følelse av tilhørighet til jevnaldergruppen, økt forståelse av seg selv og andre og en opplevelse av sosial mestring. Dette er erfaringer som kan styrke dem på flere arenaer og virke positivt inn på deres psykiske vansker. Å møte jevnaldrende i samme situasjon kan dessuten være en sterk motiverende faktor i en behandlingsprosess. Dette var tilfellet for Dina, som vi skal bli litt bedre kjent med på de neste sidene. Sammen med Mari, som innledet vårt bidrag, var hun en av deltakerne i en av våre grupper.

Les mer: Gruppeterapi for ungdom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

En tredjedel av LAR-brukere har ADHD (ROP.no)

Narkoman kvinne som varmer narkotika på toalett.
Ruspasienter med ADHD fikk en dårligere livssituasjon etter å ha gått inn i LAR. Ill.foto: Colourbox.

En ny norsk studie bekrefter at mange LAR-pasienter har ADHD, og at det ikke går så bra med denne gruppa i behandling.

Av Sissel Drag

– Vi visste fra før at ADHD forekommer ofte blant personer med rusavhengighet, men det var en overraskelse for oss å se hvor dårlig det går med denne pasientgruppa i LAR-behandling, sier seniorforsker ved NROP, Jørgen Bramness.

Bramness er del av forskergruppa som står bak studien «Attention Deficit Hyperactivity Disorder Symptoms are Common in Patients in Opioid Maintenance Treatment», som ble publisert i tidsskriftet European Addiction Research tidligere i år. Seniorforskeren forteller at kartlegging av ADHD blant brukere av legemiddelassistert rusbehandling er gjort i blant annet USA. Han er godt fornøyd med at dette nå er dokumentert også i Norge.

Studiens metode

Forfatterne intervjuet 175 personer i LAR-behandling i to runder i årene mellom 2012 og 2016. Deltakerne rapporterte selv om symptomer på ADHD ved hjelp av ASRS-skjemaet (Adult ADHD Self-Report Scale). Psykiske plager ble målt ved hjelp av kartleggingsverktøyet GSI (General Symptom Index) som måler angst og depressive symptomer.  ADHD hos en tredjedel I alt 33 prosent av deltakerne skåret positivt for ADHD. Deltakerne som skåret høyt var yngre enn de som skåret lavt for ADHD-symptomer. Høye skår på ASRS-skjemaet var forbundet med tyngre rusbruk og flere psykiske plager.   «Funnene våre framhever behovet for et mer systematisk fokus på ADHD blant LAR-pasienter for å kunne legge opp behandlingen på en hensiktsmessig måte», skriver forfatterne i konklusjonen.  Deltakerne som skåret positivt for ADHD, oppga at livssituasjonen deres ble verre da de gikk inn i LAR. De opplevde at de ikke fikk det nødvendige tilbudet om tiltak til å håndtere ADHD-lidelsen.  Bramness vil på ingen måte si at LAR er grunnen til at det går dårlig med brukergruppa, men tror rapportene kan tyde på at det ikke tas ekstra hensyn til diagnosen når de kommer inn i LAR. Blant annet kunne man vurdere medikamentell behandling av ADHD-lidelsen.

Les mer: En tredjedel av LAR-brukere har ADHD (ROP.no)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: