Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Langvarig taushet om seksuelle overgrep (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mange forteller aldri om overgrep de har vært utsatt for som barn. Ill.foto: iStockphoto

Mange overgrepsutsatte bruker lang tid før de forteller om overgrepene. Denne første norske studien på området gir kunnskap om hvilke faktorer som har betydning for latenstid.

Av Iris M. Steine, Dagfinn Winje, Inger Hilde Nordhus, Anne Marita Milde, Bjørn Bjorvatn, Janne Grønli og Ståle Pallesen

Mange overgrepsutsatte bruker lang tid før de forteller om overgrepene. Denne første norske studien på området gir kunnskap om hvilke faktorer som har betydning for latenstid. Mange som har opplevd seksuelle overgrep i barndommen, forteller aldri noen om dette, eller venter svært lenge før de forteller det til noen. En stor landsrepresentativ studie i USA fant at 27,8 % av dem som hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn, aldri hadde fortalt noen om overgrepene (Ruggiero et al., 2004; Smith et al., 2000).

Lignende resultater ble funnet i et representativt utvalg i Sverige (Priebe & Svedin, 2008). I denne studien benytter vi begrepet «latenstid» om tiden det gikk fra første gang man ble utsatt for overgrep til første gang man fortalte noen om overgrepet/-ene. Studier har funnet lengre latenstid der overgrepene involverte vold og trusler (Hanson et al., 2003), samleie (Priebe & Svedin, 2008), tvang (Ruggiero et al., 2004), og der overgriperen var en person man hadde en nær relasjon til (f.eks. et familiemedlem) (Smith et al., 2000).

Det finnes også indikasjoner på at terskelen for å fortelle om overgrep er ytterligere forhøyet for dem som har hatt en kvinnelig overgriper (Denov, 2003), men betydningen av å ha hatt en kvinnelig versus mannlig overgriper har generelt blitt lite studert (Haugland, Nygaard, Vik, & Lindstrøm, 2011).

Et fåtall studier har undersøkt sammenhengen mellom lang latenstid og senere psykologiske vansker hos den utsatte. Studiene viser at de som aldri hadde fortalt, eller som hadde ventet svært lenge før de fortalte noen om overgrepene, hadde flere symptomer på posttraumatisk stresslidelse, alvorlig depresjon (Ruggiero et al., 2004), mellommenneskelige problemer og seksuelle problemer (Wyatt & Newcomb, 1990). Økt kunnskap om hvilke faktorer som har betydning for latenstid, kan gi en indikasjon på hvilke tiltak som kan øke mulighetene for at overgrep mot barn kan bli avslørt på et tidligere tidspunkt. Formålene med denne studien var derfor å undersøke: 1) latenstiden fra første gang man opplevde overgrep til første gang man fortalte noen om overgrepene, 2) latenstidens sammenheng med symptomskårer, 3) sammenheng mellom alder da overgrepene startet og varigheten av overgrepene, og 4) prediktorer for forskjeller i latenstid. Så vidt oss bekjent, er dette den første norske studien på denne tematikken.

Les mer: Langvarig taushet om seksuelle overgrep (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Rusbehandling under tvang har ikke langvarig effekt (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Kokainsniffing
Ruspasienter bør følges opp bedre etter tvangsbehandling, mener forfatteren. Ill.foto: Istockphoto

Personer som frivillig oppsøker rusbehandling har bedre psykisk helse etter døgnbehandlingen, sammenlignet med personer som får rusbehandling på døgninstitusjon under tvang. Rusekspert etterlyser sterkere ettervern i den norske rusbehandlingen. 

Av Sissel Drag 

En ny, norsk studie fra forskere ved Sørlandet Sykehus viser at personer som frivillig oppsøker rusbehandling ved døgninstitusjon har mindre sannsynlighet for å ha psykiske plager seks måneder etter behandling, sammenlignet med personer som får rusbehandling ved døgninstitusjon ved tvang. Førsteforfatter Adrian Razvan Pasareanu forteller at studien er den første norske evalueringen av kliniske resultater etter tvangsinnleggelse i rusfeltet: − Det er en økende bekymring rundt de etiske spørsmål knyttet til tvangsparagrafen og om man ser noen effekt av at pasienter kan tvangsinnlegges til rusbehandling.

Dette er ikke blitt tilstrekkelig undersøkt, sier Pasareanu, doktorgradsstipendiat og overlege ved Avdeling for rus og avhengighetsbehandling ved Sørlandet Sykehus. Han mener funnene i studien viser at det er behov for bedre oppfølging av ruspasienter etter endt tvangsbehandling ved døgninstitusjon.

Les mer: Rusbehandling under tvang har ikke langvarig effekt (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Alkohol øker appetitten (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ost og kjeks smaker sjelden så godt som sammen med rødvin. Ill.foto: Colourbox.

Etanol er kaloririkt, men stimulerer likevel hjernens appetittsignaler istedenfor å hemme dem, slik andre energirike næringsstoffer gjør.

Av Haakon B. Benestad

Inntak av næringsrik føde reduserer sult-følelsen og bremser fortsatt spising. Men over tid kan høyt inntak av etanol, som er nesten like energirikt som fett, føre til mer fedme enn kaloriinntaket skulle tilsi. Skyldes dette en spesifikk etanoleffekt på nerveceller i homeostasemekanismen i hypothalamus? Er det holdepunkter for at en aperitiff før maten stimulerer matlysten?

Hypothalamiske AGRP-nevroner er en sentral komponent i reguleringen av næringsopptak, aktiveres av sult og gir sultfølelse. En ny studie viser at disse nervecellene aktiveres – paradoksalt nok – av etanol. Isolerte hann- og hunnmus økte matinntaket i perioder med etanolinntak.

 

Les mer: Alkohol øker appetitten (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Slår et slag for psykofarmakologiske avdelinger (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Forsker vil ha bedre legemiddelbruk. Foto: subtik, iStockphoto

Forsker Jørgen Bramness’ vil ikke ha medisinfrie avdelinger. I siste nummer av Psykisk helse etterlyser han avdelinger hvor medisiner brukes bedre.

Av Frøy Lode Wiig  

– Hvis man virkelig skulle gjøre noe, skulle man opprette avdelinger der legemidlene sto helt sentralt. Ikke fordi det skulle brukes mer legemidler, men bedre. Der kunne man innenfor trygge rammer finne de optimale dosene og de optimale legemidlene for hver enkelt, sier psykiater og forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP, Jørgen Bramness, i et intervju med bladet Psykisk helse.

Han mener det er for lite kunnskap om farmakologi blant leger og psykiatere, og understreker at legemidler som har effekt, som regel også har bivirkninger. Men mange bivirkninger oppdages ikke av legen eller brukeren. Det kan være fordi de er så like plagen selv, eller fordi man mistolker dem for nye sykdommer, sier Bramness.

Les mer: Slår et slag for psykofarmakologiske avdelinger (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Les om stemningslidelser i Helsebibliotekets oppslagsverk og retningslinjer

Depresjon rammer mange. Foto: Yuri_ArcursYuri_Arcurs, iStockphoto
Depresjon kan være en alvorlig sykdom. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Helsebiblioteket har kjøpt inn noen av verdens beste medisinske oppslagsverk og samlet norske og engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse.

Helsebiblioteket prioriterer å gi enkel tilgang til sentrale retningslinjer innenfor psykisk helse. Her er retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse:

For voksne:
Nasjonal faglig retningslinje for bipolar lidelse (nynorsk, Helsedirektoratet 2012)
Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet 2009)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om depresjoner (Legemiddelhåndboka)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om bipolar lidelse (Legemiddelhåndboka)

For barn:
Faglig veileder i barne- og ungdomspsykiatri (Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening) 2012

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse på Helsebibliotekets sider. Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nødvendige informasjonen. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet for publisering på nett.

Oppslagsverk

Helsebiblioteket abonnerer på noen av verdens beste oppslagsverk, og flere av dem har konsis og klinisk relevant informasjon om stemningslidelser.

BMJ Best Practice er først og fremst beregnet på allmennleger. Dette oppslagsverket er spesielt godt på differensialdiagnostikk og til å skille mellom forskjellige pasientgrupper. Best Practice har oversiktskapitler om generelle problemstilling og symptomer, for eksempel Overview of depression gir en oversikt over lidelser som dystymi, fødselsdepresjon, PMS, vinterdepresjon, bipolar lidelse, depresjon hos barn og så videre.

UpToDate er et omfattende oppslagsverk som er svært populært blant sykehusleger. Her kan du enkelt søke etter sykdommer, men du kan også gå via innholdsfortegnelsen for å finne depresjon (Contents->Psychiatry->Depressive disorders) eller bipolar lidelse (Contents->Psychiatry->Bipolar disorders).

Helsebiblioteket abonnerer også på Legevakthåndboken som har et eget kapittel om depresjon. Legevakthåndboken er også gratis tilgjengelig som app for iPhone og Android-telefoner.

Alle Helsebibliotekets oppslagsverk er åpent tilgjengelige for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Du trenger altså ikke å logge inn eller registrere deg for å få tilgang til disse.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kartleggingsverktøy for rus som mobil-app

skjermdump av appen
Kjente og mye brukte kartleggingsverktøy har blitt samlet i en app.

Skåringsverktøyene AUDIT, AUDIT-C, DUDIT, TWEAK, CAGE og SCL-10 har blitt utgitt som én mobil-app av Snakk om rus.

AUDIT (Alcohol Use Disorder Identification Test) er et mye brukt kartleggingsverktøy for alkoholbruk, AUDIT-C er kortversjonen av AUDIT. DUDIT måler andre rusmidler enn alkohol. TWEAK måler bruk av alkohol hos gravide. CAGE (Cut down Annoyed Guilty og Eye opener) er et kartleggingsverktøy for alkohol med litt andre spørsmål enn AUDIT. SCL-10 (Symptom Checklist) er et spørreskjema med ti spørsmål om opplevd angst og psykisk stress.

Appen finnes for Iphone og Android-telefoner. Iphone-appen lastes ned fra Appstore, mens Android-appen lastes ned fra Google Play.

De samme verktøyene kan også fylles ut på PC. Du finner lenker til dem og flere verktøy på Helsebibliotekets sider for skåringsverktøy innen rus og avhengighet.

Små barn våkner oftere om natta hvis mor er deprimert (FHI)

Det finnes hjelp å få for depresjon og søvnproblemer. Foto: monkeybusinessphoto, iStockphoto

Barn på 1,5 år med deprimerte mødre har rundt 70 prosent større sannsynlighet for å våkne om natta enn småbarn som ikke har deprimerte mødre. Forskerne fant ikke denne sammenhengen da barna var seks måneder, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har sammenlignet søvnmønsteret til 15 000 norske søsken som deltar i Den norske mor og barn-undersøkelsen. Analysene viser at når mor er deprimert, kan det føre til at barn som er ett og et halvt år gamle våkner oftere opp om natten sammenlignet med barn av mødre som ikke er deprimerte.

Slik er søvnmønsteret hos barn som er 1,5 år gamle:

  • 37 prosent sover gjennom natten
  • 36 prosent våkner noen få ganger per uke
  • 23 prosent våkner 1-2 ganger per natt omtrent 4 prosent våkner mer enn 3 ganger per natt

Om mor er deprimert, er sannsynligheten 73 prosent større for at barnet våkner mer enn 3 ganger per natt, sammenlignet med om mor ikke hadde vært deprimert på dette tidspunktet. Dermed vil rundt 7 prosent av barna til deprimerte mødre våkne mer enn 3 ganger per natt.

– Heldigvis finnes det gode behandlinger for både depresjon og søvnproblemer. Det er viktig at fastleger, helsestasjoner og sykehus har systemer for å fange opp de deprimerte mødrene også i småbarnsperioden, sier Eivind Ystrøm, en av forskerne bak studien.

Les mer: Små barn våkner oftere om natta hvis mor er deprimert (FHI)

Norske afghanistanveteraner: stigma, barrierer og helsehjelp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Risikoen for å utvikle psykiske lidelser henger sammen med hvilke belastninger soldatene har opplevd i tjenesten. Ill.foto: Colourbox.

Norske afghanistanveteraner som har psykiske plager frykter konsekvensene av å søke helsehjelp. Helsepersonell trenger kunnskap om barrierene mot hjelpsøking.

Grethe E. Johnsen og Hans Jakob Bøe

Mer enn 40 000 nordmenn har erfaring fra internasjonale militære operasjoner. Det er en oppgave både for det militære og det sivile helsevesen å tilby disse FN- og NATO-veteranene helsetjenester for å avdekke og behandle psykiske plager etter oppdrag. Vi har imidlertid liten kjennskap til hvordan veteraner med psykiske helseplager benytter våre helsetjenester.

Internasjonal forskning har vist at personer som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, eksponeres for en rekke alvorlige hendelser og belastninger, og at denne eksponeringen for noen er relatert til psykiske helseplager og behov for helsehjelp (Hoge, Auchterlonie, & Milliken, 2006). Risikoen for å utvikle psykiske lidelser henger sammen med hvilke stressbelastninger personellet opplever under tjeneste (Forsvarets sanitet, 2013; Hoge et al., 2006).

Direkte kamphandlinger, belastningen ved å ta andres liv, vitneopplevelser og risiko for egen død og skade kan inngå i tjenesten. Traumerelaterte plager har imidlertid en sammensatt etiologi, og er forbundet med en rekke risikofaktorer. I en undersøkelse av norske afghanistanveteraner, som også er datagrunnlaget for denne artikkelen, fremsto minst 4,4 % av veteranene med sannsynlig én eller flere psykiske lidelser (Forsvarets sanitet, 2013). Det var således en relativt lav forekomst av psykiske plager.

Les mer: Norske afghanistanveteraner: stigma, barrierer og helsehjelp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: