Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Psykiaterne: – Systemsvikt (Dagens Medisin)

Psykiatere har ikke samme mulighet for å henvise videre som leger i somatikken har. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

En historie i media om en pasient som holder på å dø på grunn av en alvorlig psykisk lidelse og hvor det mangler spesialister i psykiatri, utløser ikke midler, sier leder av Norsk psykiatrisk forening.

Av Anne Grete Storvik og Lisbeth Nilsen

Tall fra Helsedirektoratet viser at 30 prosent av henvisningene til behandling av voksne i psykisk helsevern for voksne blir avvist – og det er store geografiske forskjeller fra 46,6 prosent, til 2 prosent andel som avvises uten at pasientene er blitt undersøkt. Leder av Norsk psykiatrisk forening, Ulrik Fredrik Malt, sier samspillet mellom den psykiatriske helsetjenesten og fastleger kan forbedres, men viser også til at leger i psykisk helsevern ikke har samme muligheter for henvise videre, som leger i somatikken har.

Ressursmangel

– Ideelt sett skulle alle pasienter som vurderes å trenge psykiatrisk behandling bli vurdert av det psykiske helsevern. Det lar seg ikke gjøre med dagens ressurser, mener Ulrik Fr. Malt, leder av Norsk psykiatrisk forening.

– Vanlige psykiatriske poliklinikker sitter med endel svært vanskelige pasienter over lang tid uten mulighet til viderehenvisning til høyspesialiserte enheter som kunne avlaste poliklinikkene – slik det er muligheter for innen somatisk medisin, sier Malt til Dagens Medisin.

Ikke som i somatikken

Han viser til flere forskjeller mellom psykisk helsevern og somatikken: – Én historie i media om en kreftpasient i terminal fase som ikke tilbys ekstremt dyr medisin kan være nok til å utløse millioner av kroner. Derimot vil én historie om en pasient som holder på å dø på grunn av en alvorlig psykisk lidelse og hvor det er mangel på superspesialister i psykiatri, ikke utløse midler i det hele tatt, sier psykiaterlederen og legger til: – Det er også mangel på leger i psykiatrien. Det medfører at biologiske årsaker til psykiske lidelser kan forbli uoppdaget og behandling kan bli suboptimal eller endog feil. Det er systemsvikt. Det står i kontrast til politikeres utsagn om at man ønsker å prioritere kvalitativ god psykiatri.

Les hele saken her: Psykiaterne: – Systemsvikt (Dagens Medisin)

Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner (Dagens Medisin)

Kvinne som har blitt slått
Traumatisk hendelse rettet direkte mot en selv viste høyere risiko for uførhet. Foto: RapidEye iStockphoto

En norsk studie finner kjønnsforskjeller i uførhetsrisiko og andelen som får en posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter å ha vært utsatt for en traumatisk hendelse.

Av Lisbeth Nilsen

Det var ingen signifikante kjønnsforskjeller ved sammenhengen mellom eksponering for traume og innvilget uføretrygd. Derimot hadde flere kvinner som hadde opplevd en personrettet traumatisk hendelse blitt uføretrygdet, og flere kvinner enn menn hadde fått en PTSD-diagnose.

– Vi fant at hos kvinner var det stor forskjell på risikoen for å bli uføretrygdet etter tilfeldige hendelser og hendelser som er direkte rettet mot deg som person. Tilfeldig vold, som å ha blitt slått ned i taxikø, hadde ikke like stor betydning for uførhetsrisikoen, sier SINTEF-forsker Eva Lassemo til Dagens Medisin. Kvinner som hadde opplevd en traumatisk hendelse rettet spesielt mot seg selv, hadde 2,5 ganger høyere risiko for å bli uføretrygdet enn ikke-traumeeksponerte kvinner.

Les mer: Mer enn doblet risiko for uførhet hos kvinner (Dagens Medisin)

Delt bosted – hva sier forskningen? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Det er fortsatt uenighet om delt bosted for skilsmissebarn. Ill.foto: Deklofenak, istockphoto

Forskningen gir verken grunnlag for å hevde at delt bosted er skadelig for små barn, at delt bosted er best for barn, eller at ordningen virker konfliktreduserende. Da bør de faglige begrunnelsene og de politiske beslutningene preges av mindre skråsikkerhet.

Av Agnes Andenæs, Peder Kjøs og Odd Arne Tjersland

Bør delt bosted være den foretrukne ordningen for barna når foreldrene deres flytter fra hverandre? Mens dagens barnelov gir foreldre full avtalefrihet og pålegger dem å finne fram til den ordningen som er best for akkurat deres barn, sendte Barne- og likestillingsdepartementet i 2015 ut forslag til endringer i barneloven, med to alternative forslag om delt bosted: at delt bosted enten skulle framheves eller være hovedregel.

I høringsrunden møtte forslaget om delt bosted som lovens hovedregel sterk motstand, og forslaget som ble sendt til Stortinget i september 2016 (Prop. 161 L (2015–2016)), går ut på at delt bosted skal framheves ved å bli nevnt aller først i oversikten over mulige samværsordninger. Liknende forslag har vært tatt opp flere ganger de siste 20 årene, og vekker hver gang stor debatt. Innleggene i debatten om delt bosted viser i stor grad til psykologisk forskning. For eksempel blir det hevdet at forskningen viser at det går bedre med barn som lever med denne ordningen, og at den motvirker konflikter mellom foreldre. Bakgrunnen for dette fagessayet er at vi stiller oss undrende til hvordan argumentet «forskning viser» blir brukt.

Vi vil drøfte påstanden om at psykologisk empiri og teori tilsier at delt bosted bør lovfestes som foretrukken løsning etter brudd, og tar for oss noen bidrag som har fått særlig stor plass i den norske debatten. Deretter vil vi problematisere grunnlaget for og nytteverdien av at fagfolk har introdusert veiledende aldersnormer for delt bosted (se FOSAP, 2014). Diskusjonen illustrerer et generelt poeng: hvor viktig det er å legge omtanke i hvordan forskning og teori formidles. Forskere og fagfolk må være nøye med å vise hvordan kunnskapen de viser til, har framkommet, hva forskningen faktisk sier noe om, og hvor kunnskapen er gyldig.

Les mer: Delt bosted – hva sier forskningen? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

PhD: Kort motiverende intervju og langvarig rusreduksjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Motiverende intervju. Ill.foto: Colourbox.
Motiverende intervju reduserte rusbruk mer på lang sikt. Ill.foto: Colourbox.

I akuttpsykiatrisk avdeling kan en kort intervensjon med 1–2 intervju gi redusert rusbruk to år etter innleggelse.

Av Gunnhild Irene Bagøien  

Rusbruk hos psykiatriske pasienter er assosiert med dårligere prognose. I akuttpsykiatriske avdelinger er forekomsten av rusbruk blant pasientene høy, og pasienter med rusbruk er ofte innlagt i kortere tid enn pasienter som ikke bruker rus.

I mitt doktorgradsarbeid undersøkte vi effekten av to motiverende intervjuer på antall selvrapporterte dager med rusbruk i to år etter innleggelse i akuttpsykiatrisk avdeling. 135 pasienter med rusbruksproblemer ble randomisert til motiverende intervju og vanlig behandling eller til vanlig behandling alene. Resultatene tyder på at begge gruppene reduserte rusbruken det første året. Etter to år hadde gruppen som fikk motiverende intervju fortsatt redusert rusbruk, mens de som kun fikk vanlig behandling hadde økt bruken igjen. Differansen mellom gruppene var 7,3 dager rusbruk per måned i intervensjonsgruppens favør.

Les mer: Kort motiverende intervju og langvarig rusreduksjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Her er retningslinjene for utredning og behandling ved ADHD

Skoleelev som snur seg.
ADHD er blitt stadig vanligere. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer laget for helsepersonell som hjelper folk med ADHD. Lenkene ligger nederst i denne artiklen.

Ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice er vanlige problemer for folk med ADHD manglende oppmerksomhet, i tillegg til hyperaktivitet og impulsivitet. ADHD regnes som en kronisk tilstand og debuterer i tidlig barndom, men fortsetter ofte inn i voksen alder.

Ifølge diagnosekriteriene må barnet ha problemer på to eller flere områder, oftest både på skolen og i hjemmet. ADHD kan hindre akademisk, mellommenneskelig og yrkesmessig utvikling, og kan føre til at den som er rammet tar større risiko og er mer utsatt for ulykker.

Retningslinjer er anbefalinger for å hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger i bestemte kliniske situasjoner. Den nasjonale retningslinjen for utredning, behandling og oppfølging av ADHD ble revidert i januar 2017.

Andre retningslinjer: 

Aktuelle søkeord: retningslinjer, retningslinje, veileder, veiledere, ADHD, Attention deficit hyperactivity disorder, oppmerksomhetsforstyrrelse, hyperaktivitet

Her finner du spesialtidsskrifter om utredning og diagnostikk

Kvinne som leser på lesebrett.
Helsebibliotekets tidsskrifter kan du lese både hjemme og på jobben. Ill.foto: Colourbox

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall psykologiske og psykiatriske tidsskrifter. Du kan lese dem gratis, enten du er på jobb eller hjemme.

Tidsskrifter om psykiatrisk utredning og diagnostikk finner du ved å gå inn på Diagnostikk og utredning og deretter på Tidsskrifter. Helsebiblioteket abonnerer på blant annet:

Hvis du ikke er på jobben, må du logge på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene. Dersom du ikke finner tidsskriftet du er ute etter, kan du gå inn på søkesiden for tidsskrifter.

Aktuelle søkeord: tidsskrifter, psykologisk utredning, psykiatrisk utredning, diagnostikk

Tusenvis avvises i psykisk helsevern – uten undersøkelse (Dagens Medisin)

I psykisk helsevern avvises pasienter oftest uten å ha blitt undersøkt av spesialist. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto

30 prosent av henvisningene til behandling i psykisk helsevern for voksne blir avvist. Dette kommer frem i tall fra Helsedirektoratet.

Forsker ved Lovisenberg sykehus, Per Arne Holman, som har gjennomgått tallene over avviste henvisninger, viser til at det er dobbelt så stor risiko for å bli avvist i psykisk helsevern for voksne, som til ortopedisk undersøkelse. Men de fleste i ortopedien blir undersøkt av en spesialist. Ifølge Holman kan det dreie seg om opp mot 27.000 pasienter som blir avvist.

I psykisk helsevern avvises pasientene oftest uten å ha blitt undersøkt. Store ulikheter Forskjellene på andelen for avviste henvisninger er svært stor i ulike deler av landet: Ved Halden Sarpsborg DPS, avvises 46,6 av henvisingene, altså nær halvparten. Ved Nordfjord psykiatrisenter avvises kun to prosent.

Les mer: Tusenvis avvises i psykisk helsevern – uten undersøkelse (Dagens Medisin)

Eldre innvandrere og deres pårørende trenger også hjelp (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

eldre deprimert kvinne
Økende antall eldre innvandrere reiser spørsmål om hvordan vi bør gi informasjon om helsetjenester. Ill.foto: Colourbox.

Skal vi gi god hjelp til eldre med innvandrerbakgrunn, må vi vite mer om hvordan sykdom og plager forstås og uttrykkes. For ikke alle har ord for demens eller depresjon, og det faller ikke naturlig for alle å snakke åpent om problemer.

Av Reidun Ingebretsen

Befolkningen i Norge preges av et økende mangfold. Dette skaper nye utfordringer for helse- og omsorgstjenestene. I denne artikkelen spørres det om hva som hindrer og hva som gjør det lettere for eldre innvandrere å få hjelp ved psykiske problemer og demens. Artikkelen bygger på litteraturstudier og egen forskning om eldre innvandreres situasjon i omsorgstjenesten (Ingebretsen, 2010 a, b; Ingebretsen, 2011), pårørendes situasjon ved demens hos eldre innvandrere (Ingebretsen, Spilker & Sagbakken, 2015),og forebyggende helsearbeid blant aldrende kvinner med innvandrerbakgrunn (Ingebretsen, Thorsen & Myrvang, 2015).

Dagens situasjon – eldre innvandrere i Norge

Innvandrere fra over 220 land og selvstyrte regioner bor her til lands, og i januar 2016 utgjorde innvandrere (personer født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre) 13,4 prosent av befolkningen. Til sammen var 16,3 prosent av befolkningen innvandrere eller norskfødte barn med innvandrerforeldre (SSB, 2016). De bor i alle landets kommuner, men det er flest i hovedstaden. Innvandrerbefolkningen er fortsatt «ung» sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Dette vil endres: I dag utgjør innvandrere kun 4 prosent av alle over 70 år, mens andelen forventes å øke til 27 prosent i 2060 (hovedalternativet for Befolkningsframskrivinger 2016–2100 (SSB, 2016b)).

Mål og idealer i helse- og omsorgstjenesten

Et økende antall eldre innvandrere får konsekvenser for helse- og omsorgstjenestene. Innvandrere utgjør en sammensatt gruppe som både kan ha andre behov enn majoritetsbefolkningen og bruke tjenestene annerledes. Dette reiser spørsmål om hvordan en gir informasjon om tjenestetilbud og utvikler likeverdige tjenester. I offentlige dokumenter understrekes det at vi fremover i større grad må vektlegge individuelle behov (St.meld. nr. 28, 1999–2000; St.meld. nr. 45, 2002–2003; Sosial- og helsedirektoratet, 2005) og dermed tilpassede tjenester (St.meld. nr. 25, 2005–2006). I ulike samfunn er det forskjell på hva man definerer som sykdom, hvordan man presenterer sin lidelse, og hvem man henvender seg til for å få hjelp I Samhandlingsreformen (St.meld. 47, 2008–2009) påpekes det at en god helsetjeneste avhenger av at «pasientens røst både fanges opp av og preger tjenesten» (s. 121). Også verdighetsgarantien (Helse og omsorgsdepartementet, 2010) er basert på individuell tilrettelegging ut fra den enkeltes fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. I en befolkning preget av mangfold kan det være ulike syn på hvordan dagliglivet best kan tilrettelegges for å ivareta verdighet og trivsel.

Les mer: Eldre innvandrere og deres pårørende trenger også hjelp (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: