Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Psykoterapi for behandling av depresjon hos KOLS-pasienter (Cochrane Library)

Eldre par, hun med oksygenmaske.
Det er ganske vanlig at KOLS-pasienter er deprimerte. Ill.foto: Colourbox.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) omfatter to tilstander: emfysem og kronisk bronkitt. Det har blitt anerkjent som et alvorlig helseproblem og er en av de fremste dødsårsakene i verden.

Verdens Helseorganisasjon  (WHO) forteller at KOLS fortsetter å vokse i omfang og at i  2030 vil KOLS være den tredje viktigste årsak til død. Mange mennesker med KOLS har også depresjon. Studier viser at opp til 80 % av pasientene med alvorlig KOLS kan ha symptomer på depresjon. Andre funn viser at pasienter med KOLS har fire ganger så høy risiko for å ha depresjon som personer uten KOLS.

Hvorfor er denne systematiske oversikten viktig?

Antallet person som lever med KOLS, øker. Depresjon i denne befolkningsgruppen blir ofte oversett, og pasienter får sjelden adekvat behandling. Ubehandlet depresjon øker faren for dødsfall, sykehusinnleggelse og kostnader for helsevesenet. Det er i dag ingen sterk dokumentasjon som viser at psykoterapi er mest effektivt for pasienter med KOLS og depresjon.

Hvem har interesse av denne oversikten?

Personer som har KOLS og depresjon, leger og sykepleiere som arbeider med luftveissykdommer, helsepersonell som arbeider med psykisk helse, samt policy makers.

Hvilke spørsmål prøver denne oversikten å besvare?

Which psychological therapy (if any) is effective in reducing symptoms of depression in patients with COPD?

Hvilke studier ble inkludert i denne oversikten?

Denne oversikten inkluderte randomiserte, kontrollerte studier (RCTer), med deltakere som hadde diagnosen KOLS.

Hva forteller dokumentasjonen fra oversikten oss?

Denne oversikten inkluderte 13  RCTer med 1500 deltakere. Hovedresultatet viser at kognitiv atferdsterapi (CBT) kan være effektivt i å redusere depresjonssymptomer hos pasienter med KOLS. Kvaliteten på denne dokumentasjonen er imidlertid svært lav på grunn av begrensninger i hvordan studiene ble gjennomført.

Hva bør gjøres videre?

Flere eksperimentelle studier med mange deltakere trengs for å  avgjøre om det er nytteefekt av CBT for pasienter KOLs-relatert depresjon. Framtidige studier må gi dokumentasjon av bedre kvalitet  og måle uheldige hendelser/bivirkninger og andre viktige utfall som livskvalitet og kostnadseffektivitet.

Les mer: Psychological therapies for the treatment of depression in chronic obstructive pulmonary disease (Cochrane Library)

Relevante søkeord: KOLS, depresjon, CBT, kognitiv atferdsterapi, psykoterapi

Nedtrapping av litium (Relis.no)

ung trist kvinne som tar tablett
Det foreligger likevel ingen etablerte eller velstuderte nedtrappingsregimer for litiumseponering. Ill.foto: Colourbox.

SPØRSMÅL: Lege i psykisk helsevern spør hvor raskt man kan trappe ned litium hos en pasient som har fått uholdbare bivirkninger av behandlingen. Det bemerkes at pasienten er under opptrapping med et annet stemningsstabiliserende medikament.

Svar:

Det er observert høyere insidens av tilbakefall hos pasienter med bipolar lidelse i tiden etter seponering av litium, og det synes å være noe dokumentasjon for at risikoen er større ved bråseponering sammenliknet med gradvis nedtrapping. Det foreligger likevel ingen etablerte eller velstuderte nedtrappingsregimer for litiumseponering. For å redusere risikoen for tilbakefall, anbefaler National Institute of Health and Care Excellence (NICE) i Storbritannia gradvis nedtrapping over minimum 4 uker, og ideelt sett over 3 måneder, i sine retningslinjer. Anbefalingen gjelder uavhengig av om pasienten har startet med et annet stemningsstabiliserende medikament. Hvordan en gradvis nedtrapping av litium eventuelt skal gjennomføres i praksis, kan være avhengig av hvilke styrker og legemiddelformuleringer som er tilgjengelig.

Konklusjon

Det foreligger ingen etablerte eller velstuderte nedtrappingsregimer for litiumseponering. I det aktuelle tilfellet kan bråseponering forsvares dersom alvorlighetsgraden på bivirkningene tilsier at dette er nødvendig. Eventuelt kan gradvis krysstitrering med et annet stemningsstabiliserende medikament forsøkes. Uavhengig av hvilken seponeringsstrategi man velger bør pasienten følges tett den første tiden etter dosereduksjon/seponering med tanke på utvikling av maniske og depressive symptomer.

Les mer: Nedtrapping av litium

Dato for henvendelse: 15.02.2019 RELIS database 2019; spm.nr. 13108, RELIS Vest

Hva er et godt akuttilbud for ruspasienter? (ROP.no)

Narkoman kvinne som varmer narkotika på toalett.
I storbyene er egne rusakutte tilbud i TSB vanlig, men utenfor storbyene er det annerledes. Ill.foto: Colourbox.

Siden 2007 har de regionale helseforetakene vært pålagt å sette av et nødvendig antall behandlingsplasser for pasienter med behov for akutt helsehjelp innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). 

Av Frøy Lode Wiig

Foretakene kan selv avgjøre hvor mange behandlingsplasser det er snakk om og hvordan tilbudet organiseres. Konsekvensen er at ingen tilbud er like, viser en utgivelse fra det nasjonale prosjektet ‘Akutte tjenester i TSB’. Målsettingene for prosjektet var å kartlegge dagens tilbud, samt å diskutere og formulere suksesskriterier for hva som kjennetegner et godt tilbud. Rapporten slår fast at sørge for-ansvaret praktiseres ulikt, organiseringen av tilbudet er ulikt, forskjellige behandlingstilnærminger brukes og helsetilbudet nås av ulike målgrupper.  Storbyene følger retningslinjen Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidlerog vanedannende legemidler anbefaler at akutt helsehjelp der «rus er dominerende i sykdomsbildet», skal gis av TSB.

I storbyene er egne rusakutte tilbud i TSB vanlig. Her er det lagt opp til at rusakuttpasientene skal få lett tilgang til nødvendig rusfaglig kompetanse, muligheter for avrusning og abstinensbehandling samt enklere vei til videre behandling i TSB. På landsbasis er det imidlertid flere som får rusrelatert øyeblikkelig hjelp i psykisk eller somatisk helsevern enn i TSB.  Diskusjonsgrunnlag Heftet ‘Akutte tjenester for rusmiddelavhengige’ inngår i Nasjonal kompetansetjeneste TSBs skriftserie. I heftet formidles erfaringene fra ansatte, pasienter og samarbeidspartnere. Håpet er at heftet kan brukes til å diskutere hvordan behov rursmiddelavhengiges behov for øyeblikkelig hjelp kan møtes på best mulig måte.

Les mer: Hva er et godt akuttilbud for ruspasienter? (ROP.no)

Bokanmeldelse: Boken vi virkelig trenger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boken beskriver hva som er virkningsfullt ved psykoterapi.

Jeg håper klinikere, forskere, ledere og ansatte ved utdanningsinstitusjonene vil lese denne boken. Men også politikere bør gjøre det.

Anmeldt av Katrine Heim Gjesvik  

«Den psykoterapeutiske holdning» er skrevet av Carsten René Jørgensen, gruppeanalytisk psykoterapeut og dansk professor i klinisk psykologi. I tillegg til en lang rekke vitenskapelige artikler og kapitler i lærebøker har han tidligere utgitt fem fagbøker. Den psykoterapeutiske holdning er en bok av sin tid, og treffer blink som et innlegg i (den evige?) debatten om hva som er virkningsfullt ved psykoterapi. Denne boken fremhever imidlertid nyanser og temaer som burde forene feltet. Ikke bare er den lærerik og viktig med tanke på psykoterapeuters kliniske praksis, den tar også opp kulturelle og ideologiske strømninger som påvirker dagens psykiske helsevern. Til sammen gjør dette boken uvurderlig.

Les mer: Boken vi virkelig trenger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Carsten René Jørgensen. Den terapeutiske holdning, Hans Reitzels forlag, 2018. 488 sider

Egen ressursside for deg som arbeider med alderspsykiatri

Eldre par i helsestudio
Helsebiblioteket prøver å gjøre jobben lettere for deg. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på alderspsykiatri-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med eldre pasienter.

På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningsleder

alderspsykiatri finner du blant annet retningslinjer som Veileder for demensutredning i primærhelsetjenesten. Til utredningen fins det ulike utredningsverktøy. Helsebiblioteket har også lenket til Veileder for behandling av førerkortsaker fra alderspsykiatri-sidene.

Dette er bare noen smakebiter av hva du finner ved hjelp av sidene med retningslinjer for alderspsykiatri.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes en del spesialtidsskrifter om alderspsykiatri  men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin-Geriatri eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge mye stoff om alderspsykiatri.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: alderspsykiatri, aldring, demens, bilkjøring, utredning, eldre, psykisk helse.

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 30.04.2018

Skåringsverktøyet AD-8 for å oppdage demens (Cochrane Library)

AD-8 gir mange falske positive svar. Ill.foto: Colourbox.

Hvor nøyaktig er skåringsverktøyet AD-8 for å diagnostisere demens i alle helsetjeneste-settinger? Cochrane Library publiserte nylig en systematisk oversikt som undersøkte dette.

Mange mennesker lever med demens, men har aldri fått diagnosen. Å ikke få stilt diagnosen demens når man har sykdommen, kan forhindre at man får tilgang til sosial støtte, legemidler og finansiell bistand. Det forhindrer også den enkelte og dennes familie i å planlegge for framtiden. En feilaktig demensdiagnose kan forårsake frykt og lede til videre undersøkelser som er unødvendige.

Hva er formålet med denne oversikten?

Formålet med denne oversikten var å finne ut hvor nøyaktig skåringsverktøyet AD-8 er for å oppdage demens i alle helsetjeneste-sammenhenger. Forskerne inkluderte 10 studier for å besvare dette spørsmålet, hvorav 9 rapporterte tall som kunne brukes.

Hva ble undersøkt i denne oversikten?

Skåringsverktøyet AD-8 inneholder åtte ja-nei-spørsmål som skal besvares av noen som kjenner personen som skal undersøkes. Dette kan for eksempel være en slektning, en omsorgsperson eller nær venn (noen ganger beskrevet som en informant). Spørsmålene dreier seg om hvorvidt informanten har lagt merke til en endring i pasientens hukommelse og tankeevne over de siste årene.

Et poeng gis for hvert svar hvor informanten mener at pasientens ferdigheter har endret seg. Det gis høyere poengsum jo flere endringer som informanten har merket seg.

AD-8 blir vanligvis ikke brukt for å gi en endelig demensdiagnose, men verktøyet hjelper til å identifisere dem som trenger ytterligere vurdering.

Hva er hovedfunnene i denne oversikten?

Oversikten inkluderte data fra ni relevante studier, med i alt 4045 deltakere.

Sju av studiene brukte en score på to eller flere for å indikere demens. En score på to er den anbefalte cut-off-verdien for AD-8. Resultatene av disse studiene indikerer at, i teorien, hvis AD-8 skulle bli brukt for å diagnostisere demens i en gruppe på 1000 personer, og det er 280 (28 %) av disse som har demens, vil antakelig 517 ha en AD-8-score som indikerer at de har demens. Av disse vil 259 (50 %) ikke ha demens. Av de 483 som har en score som indikerer at de ikke har demens, vil 22 (5 %) likevel ha demens.

Det er mulig at AD-8 fungerer forskjellig i forskjellige situasjoner, for eksempel i sykehus eller hos fastlegen. I spesialisthelsetjenesten gir AD-8 flere falske positive resultater enn når det brukes på fastlegekontorer eller andre lokale kontorer.

Hvor pålitelige er resultatene av studiene i denne oversikten?

I de inkluderte studiene ble diagnosen demens satt ved å vurdere alle pasientene i en detaljert klinisk vurdering. I disse studiene var detaljert klinisk vurdering gullstandarden som AD-8 ble sammenliknet med. Dette er sannsynligvis en pålitelig metode for å vurdere om pasientene virkelig hadde demens.

Det er imidlertid noen problemer med hvordan studiene ble gjennomført. Dette kan ha resultert i at AD-8 ser mer presist ut enn det virkelig er. Tallene som er beskrevet, er et gjennomsnitt på tvers av alle studiene i oversikten. Siden estimatene fra enkeltstudier varierte, kan vi ikke være sikre på at AD-8 alltid vil gi disse resultatene.

Hvem gjelder resultatene av denne oversikten for?

Studiene som ble inkludert i denne oversikten, ble utført i Brasil, Kina, Japan, Singapore, Taiwan, Storbritannia og USA. Studiene inkluderte dem som kom til primær- og spesialisthelsetjenesten og eldre i lokalsamfunnene. Fem av studiene brukte den engelskspråklige utgaven av AD‐8. Prosentandelen av personer med en endelig demensdiagnose var mellom 12 % og 90 % (gjennomsnittlig 38 %).

Hva er implikasjonene av denne oversikten?

De inkluderte studiene i denne oversikten antyder at  AD‐8 kan identifisere voksne som kan ha demens, som ville ha nytte av en spesialistvurdering og diagnose.

Hvis AD‐8 hadde blitt brukt alene for å diagnostisere demens, ville sjansen for feildiagnose ha vært høy (50 %). Dette gjør AD‐8 uegnet som diagnostisk test siden det vil kunne skape angst og ubehag. Sjansen for å gå glipp av en eksisterende demens er mye lavere (5 %). Denne gruppen (falske negative) vil gå glipp av sjanser til å planlegge framtidig behandling. Disse funnene bør bli tatt med når man skal vurdere om man skal bruke AD‐8 til å teste for demens.

Hvor oppdatert er denne oversikten?

Forskerne søkte etter studier publisert inntil juni 2018.

Les mer: AD‐8 for detection of dementia across a variety of healthcare settings (Cochrane Library)

 

Tvangsbehandling av somatisk sykdom ved psykisk lidelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

eldre deprimert kvinne
Bruk av tvang i helsehjelpen er et unntak fra hovedregelen om at pasienten skal samtykke til helsehjelp. Ill.foto: Colourbox.

Psykisk syke pasienter makter ikke alltid å ivareta sin somatiske helse. Når kan det være riktig å behandle somatisk sykdom under tvang?

Av Ingun Katharina Hoel Bjorå, Jacob Jorem, Marit Tveito

Vi drøfter aktuelt lovverk i lys av en kasuistikk. En kvinne i 80-årene med paranoid schizofreni og fastlåste vrangforestillinger ble henvist til en frivillig innleggelse på en alderspsykiatrisk avdeling. Kvinnen hadde bodd på en ordinær sykehjemsavdeling i mange år. Den siste tiden hadde hun hatt et stort funksjonsfall.

Kvinnen isolerte seg, utviste et minimum av personlig hygiene og spiste svært ensidig. I henvisningen ble det opplyst om at pasienten hadde dårlig syn grunnet katarakt, og at hun hadde takket nei til en kataraktoperasjon under opphold på en alderspsykiatrisk avdeling for flere år siden.

Les mer: Tvangsbehandling av somatisk sykdom ved psykisk lidelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Fra fantasier om bærekraft til bærekraftige fantasier (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Psykologi har blitt omtalt som klimavitenskapens «missing link» Ill.foto: Colourbox.

Klimaengasjement har en fundamental, affektiv side, og fantasier om bærekraft kan virke tiltrekkende. Med sin vektlegging av ubevisste fantasier kan psykoanalysen gi et verdifullt bidrag til forståelsen av grønn ideologi.

Av Eskil A. Wold Larsen Ole Jacob Madsen

Menneskeskapte klimaendringer truer klodens økosystemer og står i fare for å utløse en verdensomspennende humanitær katastrofe (IPCC, 2013; NASA, 2016). Bevisstheten om «den menneskelige faktoren» i dette trusselbildet har gjort klimaendringer til et sentralt område innenfor samfunnsvitenskapene de siste tiårene. Psykologifaget som den fremste ekspertisen på menneskelig atferd har sågar blitt omtalt som klimavitenskapens «missing link» (Schmuck & Vlek, 2003). Winter og Koger (2004) hevder i forlengelsen av dette at kompetitive spørsmål som «Hvilken psykologi er best egnet?» i tilnærming til klima er kontraproduktivt gitt den sammensatte naturen til problemet, og konkluderer med at alle områder av psykologien potensielt har noe egenartet å tilby. Deriblant sosialpsykologisk kunnskap om holdninger og atferd (Stern, Dietz & Guagnano, 1995) og studiet av kognitiv dissonans (Festinger, 1957), som kan hjelpe oss å forstå barrierer mot klimahandling (Stoknes, 2017).

Les mer: Fra fantasier om bærekraft til bærekraftige fantasier (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: