Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Selvhenvisning øker brukerinvolvering, men lite annet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Økt  brukerstyring kan være bra for brukerne, selv om det ikke gir økonomisk gevinst. Ill.foto: Colourbox.

Å kunne henvise seg selv til innleggelse i psykisk helsevern øker brukernes autonomi, men har ingen effekt på omfanget av bruken av sykehustjenester, viser ny, norsk undersøkelse.

Sissel Johanne Drag

– Positivt for brukerne, selv om det ikke gir økonomisk gevinst, mener erfaringskonsulent Morten Brodahl.

Flere steder i landet kan personer med psykisk sykdom henvise seg selv til sykehusinnleggelse når det røyner på. Formålet med ordningen med selvhenvisning er å sørge for at terskelen er lav for kortvarige sykehusinnleggelser, og for at brukerne skal være mer involvert i avgjørelser om egen behandling.

En gruppe forskere knyttet til St. Olavs hospital i Trondheim har sett på effekten av selvhenvisning for personer med alvorlige psykiske lidelser. I den nylig publiserte studien A randomized controlled trial comparing selfreferral to inpatient treatment and treatment as usual in patients with severe mental disorders sammenlignet de selvhenvisning med vanlige henvisnings- og behandlingsrutiner. Ifølge forfatterne er dette den første randomiserte, kontrollerte undersøkelsen som er gjort på effekten av selvhenvisning til sykehusinnleggelser for personer med alvorlig psykisk sykdom.

Deltakerne

Studien hadde 54 deltakere, som alle hadde alvorlige psykiske lidelser. Deltakerne i selvhenvisningsgruppa kunne legge seg inn på sykehus i opptil fem dager med minst to ukers pause mellom innleggelsene. De fikk ingen tilleggsbehandling utover det som vanligvis ble tilbudt ved sykehuset. Kontrollgruppa mottok vanlig behandling, og ble tilbudt muligheten til selvhenvisning da studieperioden var over. Alle deltakerne sto fritt til å følge vanlige henvisnings- og behandlingsrutiner, uansett hvilken gruppe de var anvist til.

Funnene

Av de 26 deltakerne i selvhenvisningsgruppa, benyttet 20 se av muligheten til selvhenvisning, med et gjennomsnitt på 1,5 innleggelser og fem dager på sykehus. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt antall innleggelsesdager, antall innleggelser eller bruk av tvang. Å gi personer med alvorlig psykisk lidelse muligheten til selvhenvisning endret ikke noe på bruken av sykehustjenester, konkluderer forfatterne.

Les mer: Selvhenvisning øker brukerinvolvering, men lite annet (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Å skille rus og psykopatologi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

deprimert kvinne med whiskyflaske
De fleste som søker hjelp for rusproblemer, trenger også hjelp med psykiske problemer, ifølge norsk forskning. Ill.foto: Colourbox

Rusproblemer og psykiske vansker forekommer ofte samtidig. Diagnoseintervjuet PRISM kan belyse hvilken av tilstandene som best forklarer pasientens plager.

Tekst: Eline Borger, Peter Krajci ,Tore Willy Lie, Lars Linderoth, Lars Lien, Jørgen G. Bramness og Anne Signe Landheim

Vi regner med at omkring halvparten av de som i løpet av livet har hatt en ruslidelse, også har hatt en eller flere psykiske lidelser, og motsatt: at omkring halvparten av de som i løpet av livet har hatt en psykisk lidelse, også har hatt en eller flere ruslidelser (Kessler et al., 1996; Regier et al., 1990). I norske undersøkelser er det vist at to tredjedeler av de som kommer til behandling for rusavhengighet, også trenger behandling for psykiske lidelser (Landheim, Bakken, & Vaglum, 2002), og at ubehandlede psykiske lidelser predikerer tilbakefall til rus (Landheim, Bakken, & Vaglum, 2006).

Les mer: Å skille rus og psykopatologi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Metakognisjoner og symptomer på kroppsdysmorfisk lidelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann som ser seg i speilet
Overdreven opptatthet av egne minimale defekter er ett av fire diagnosekriterier. Ill.foto: Colourbox.

Metakognisjoner kan være en viktig opprettholdende faktor i psykiske lidelser. Denne studien tyder på at metakognisjoner, unngåelse og sikringsatferd er sentralt ved kroppsdysmorfisk lidelse.

Stine Reiersen, Stian Solem, Roger Hagen

Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD) er en psykisk lidelse karakterisert ved en overdreven opptatthet og overdrivelse av en ikke-eksisterende, eventuelt minimal fysisk defekt ved eget utseende. I DSM-5 (APA, 2013) er det fire diagnostiske kriterier for BDD: 1) Personen er overopptatt med en eller flere opplevde defekter/feil i fysisk utseendet som ikke er fremtredende, eller som virker ubetydelig for andre. 2) At personen har utført repeterende atferd i respons til tankene om utseendet. Dette kan være sjekking i speil, overdreven sminking/stell, hudplukking og at man søker beroligelse fra andre. Det kan også være mentale handlinger som at man sammenligner eget utseendet med andres. 3) Fokuset på utseende skaper tydelig ubehag og forstyrrelser. 4) Lidelsen er ikke bedre forklart av bekymringer rundt vekt eller spiseforstyrrelser.

Videre spesifiserer DSM-5 hvorvidt lidelsen er preget av muskeldysmorfi (fokus på at man ikke har store nok muskler), og hvor god innsikt man har.

Les mer: Metakognisjoner og symptomer på kroppsdysmorfisk lidelse (Norsk psykologtidsskrift)

Bokanmeldelse: Hvordan håndtere smerte psykologisk (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

bokforside
Det fins mange psykologiske behandlinger mot smerte.

En ny bok drøfter hvordan man kan forstå og håndtere smerte utfra et psykologisk perspektiv. 

Anmeldt av Frøy Lode Wiig

Professorene Egil A. Fors og Tore C. Stiles er redaktører av den nye læreboken Smertepsykologi. Fors er spesialist i psykiatri og leder Norsk Atferdsmedisinsk forening, mens Stiles er professor i klinisk psykologi. Boken består av to deler.

Del én inneholder kapitler som forklarer grunnlaget for smertepsykologi. Ett kapittel er viet smertepsykologiens historie, ett annet tar for seg prevalens, forløp og konsekvenser av smerte i befolkningen. Nevrobiologiske, nevropsykologiske og psykososiale aspekter ved smerte er også viet egne kapitler.

Ulike behandlingsformer

Bokens andre del fokuserer på klinisk smertepsykologi. Her fins kapitler om kommunikasjon med smertepasienter og adferd og smerte. Denne delen tar også for seg ulike behandlingsformer, som kognitiv adferdsterapi, mindfulnessbasert stressreduksjon (MBSR), aksept og forpliktelsesterapi (ACT) og intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP). Boken er skrevet for leger og psykologer som arbeider innenfor psykisk helsevern, sammensatt smerteproblematikk, med rehablitering og fysikalsk medisin, og for studenter i medisin, psykologi og sykepleie.

Egil A. Fors og Tore C. Stiles (red.), Smertepsykologi, Universitetsforlaget, 256 s.

Les mer: Hvordan håndtere smerte psykologisk (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Helse og bilkjøring – her er reglene

Å bli fratatt førerkortet kan ha store konsekvenser for enkeltpersonen. Foto: ImageegamI, iStockphoto

Her er viktige kunnskapsressurser om bilkjøring og helse. 

Den nye førerkortveiederen ble gjort gjeldende fra 1.10.2016. Alle som skal søke om førerkort, må fylle ut en egenerklæring om helse på trafikkstasjonen.

Hvis man har en sykdom eller tilstand som kan virke inn på kjøreevnen, må man i tillegg få helseattest fra lege. Dette gjelder blant annet diabetes, hjerte- og karsykdommer, samt søvnforstyrrelser som søvnapné og narkolepsi. Psykiske lidelser som bipolar lidelse og schizofreni vil også kreve helseattest fra lege. Førerkortveilederen gir bestemmelser om hver enkelt sykdom. Førerkortveilederen bygger på bestemmelsene i Førerkortforskriften, som ble endret 1.10.2016. Gangen i søknad om førerkort er gjort rede for i Helsedirektoratets flytskjema for saksgangen.

Rusmidler, sovemidler og doping

Hvor lenge etter at man har tatt bestemte typer legemidler eller rusmidler, må man være forsiktig med å kjøre bil? Oslo Universitetssykehus har lagt ut en oversikt over hvor lenge forskjellige rusmidler fortsatt er i kroppen. Mens promillegrensen for alkohol er ganske velkjent (0,2 promille for bilkjøring), er det ikke så mange som kjenner «promillegrensene» for andre rusmidler. Disse finner du i listen som OUS har lagt ut.

Legemidler

En rekke legemidler kan ha uheldig innvirkning på evnen til å kjøre bil. RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) har behandlet mange spørsmål om bilkjøring og legemidler. NHI.no har lagt ut nyttig informasjon om legemidler en tabell over legemidler med innvirkning på evnen til å kjøre bil.

Aktuelle lenker:

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen (Førerkortveilederen)

https://helsedirektoratet.no/forerkort (Helsekrav til førerkort)

Aktuelle søkeord: sertifikat, legemidler, narkotika, bilkjøring, førerkort, førerkortvurdering

 

 

Bruk av psykofarmaka fortsetter selv om sykehjemspasienter blir bedre (BMC Geriatrics)

Antipsykotika-behandling bør ikke foregå lengre enn nødvendig. Ill.foto: gizos, iStockphoto

Selv om risiko for bivirkninger av slike legemidler kan være større hos eldre enn hos andre pasientgrupper, fortsetter ofte medisineringen etter at pasientene har vist bedring.

Norske forskere har publisert en artikkel om psykofarmaka-bruk på sykehjem i det anerkjente open access-tidsskriftet BMC Geriatrics.

Metode

1163 beboere på sykehjem ble inkludert i en 72 måneders longitudinell studie med fem vurderinger underveis. Bruk av psykofarmaka, nevropsykiatriske symptomer, alvorlighetsgrad av demens og fysisk helse ble vurdert hver gang.

Funn

Prevalens over tid og vedvarende bruk av antipsykotika, antidepressiva, angstdempende legemidler og sedativer ved to påfølgende målinger var høy både hos beboere med demens og beboere uten demens. Det var en assosiasjon mellom bruk av psykofarmaka ved den første målingen og fortsatt bruk av disse legemidlene. Lengre botid økte sjansene for vedvarende bruk av antipsykotika.

Konklusjon

Psykofarmaka brukes ofte som langtidsbehandling av sykehjemsbeboere, og bruken av disse legemidlene er assosiert med alvorlighetsgraden av nevropsykiatriske symptomer, men ikke med alvorlighetsgraden av demens. Mer oppmerksomhet bør vies til oppfølging av psykofarmakabehandling, og spesielt av langtidsbruk av antipsykotika, siden varigheten av slik behandling bør være så kort som mulig.

Les mer: Persistent use of psychotropic drugs in nursing home residents in Norway

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider om alderspsykiatri.

Tidsskrifter om alderspsykiatri (Helsebiblioteket)

Intervju med førsteforfatter av artikkelen i BMC Geriatrics (Gemini.no)

Aktuelle søkeord: psykofarmaka, eldre, demens, sykehjem, legemidler

Mest ADHD-legemidler blant desember-barna (FHI)

Mønsteret er det samme for både jenter og gutter. Ill.foto: dzigns, iStockphoto.

Barn født på slutten av året får oftere ADHD-legemidler eller ADHD-diagnose enn barn født tidlig på året – og hyppigst er det blant barna født i oktober-desember. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt ADHD-diagnoser og bruk av legemidler ved ADHD blant 510 000 norske barn i alderen 6–14 år (født i perioden 1998–2006). Analysene viser at både medisinering og diagnostisering av ADHD er mer utbredt blant barn født på slutten av kalenderåret enn blant barn født tidlig på året.

Sammenhengen med fødselsmåned vedvarte gjennom barndommen og inn i ungdomsårene. I niende klassetrinn fikk 3,6 prosent av guttene født i januar til mars ADHD-legemidler.

– Medisineringen økte med fødselsmåned. Blant niendeklassegutter født i oktober til desember fikk 5,1 prosent slike legemidler, sier Kari Furu, forsker ved Folkehelseinstituttet.

– For jenter fant vi det samme mønsteret. Blant niendeklassejenter født i januar til mars fikk 1,1 prosent ADHD-legemidler, mens blant de som er født i oktober til desember fikk 2,1 prosent slike legemidler. Sannsynligheten for å få ADHD-legemidler eller diagnose var 1,4 ganger høyere for gutter født sent på året enn de født tidlig på året. Tilsvarende tall for jenter var 1,8.

Les mer: Mest ADHD-legemidler blant desember-barna (FHI)

Mellom to stoler (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung mann på madrass med røyk og glass
En god diagnose og behandling avhenger av at man forstår hvordan ruslidelser og psykiske lidelser påvirker hverandre. Ill.foto: Katarina Sundelin, Colourbox

Rusbehandling og psykologisk behandling er organisert hver for seg. Dette skaper problemer for pasienter med begge typer utfordringer.

Tekst Hanne Jacobsen Lillevold

Mye tyder på at en stor andel av pasienter med ruslidelse har en samtidig psykisk lidelse. Rusbruk kan fungere kamuflerende og villedende på et eventuelt underliggende symptombilde, og symptomer som følger med en ruslidelse, kan forveksles med symptomer på en psykisk lidelse. Det kan således være vanskelig og tidkrevende å få et tydelig og helhetlig diagnostisk bilde i møte med pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse, ofte samlet under begrepet ROP-lidelse.

Bildet kan være sammensatt, og det kan være behov for behandling av begge lidelser samtidig. Dette utfordrer et behandlingssystem som bygger på en inndeling i separate og spesialiserte enheter, der feltene rus og psykisk helsevern anses som to forskjellige felter med egen avdelings- eller divisjonstilhørighet.

Denne organiseringen forutsetter at det på henvisningstidspunktet er tydelig hvilken avdelingstilhørighet pasienten skal ha. I denne artikkelen vil jeg gjennomgå et utvalg av studier av sammenhenger mellom ruslidelser og psykiske lidelser som belyser ulike utfordringer og funn knyttet til det å skille symptomer som følge av en ruslidelse fra symptomer på en psykisk lidelse. I lys av disse funnene vil jeg diskutere anbefalt behandling for pasienter med ROP-lidelser, og stille spørsmål ved hvorvidt ROP-pasientgruppen egentlig får et hensiktsmessig og godt behandlingstilbud under dagens delte organisering av fagfeltene rus og psykisk helse.

Les mer: Mellom to stoler (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: