Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, men framtidsoptimismen er høy (FHI)

sliten kvinnelig student
En av tre studenter er ensomme, ifølge undersøkelsen. Ill.foto: Colourbox.

Flere sliter med ensomhet og psykiske plager. Unge og aleneboende sliter mest. En av tre studenter er ensomme. Men framtidsoptimismen er likevel høy, viser en spørreundersøkelse fra fire fylker i november-desember i år.

– Psykisk helse og livskvalitet preges av smitteverntiltakene. Men framtidsoptimismen er høy, sannsynligvis fordi folk vet at situasjonen er midlertidig, og de gleder seg til det blir bedre, sier seniorforsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet.

I perioden 18 november – 4 desember ble vel 58 000 voksne i aldersgruppen 18 år og over invitert til en omfattende spørreundersøkelse om smitteverntiltak, livskvalitet og psykisk helse. Undersøkelsen ble gjennomført i Oslo, Agder, Nordland og Vestland. Over 26 000 har svart på undersøkelsen. Dette tilsvarer en svarprosent på 44 prosent. En del av deltakerne deltok også i folkehelseundersøkelser det siste året før koronapandemien. Derfor var det mulig å følge endringer i livskvalitet og psykisk helse for de samme personene fra året før pandemien kom og fram til november-desember 2020.

Resultater

Resultatene viser at:

  • Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, unge og aleneboende sliter mest.
  • 1 av 4 er ikke fornøyd med livet.
  • 1 av 3 studenter er ensomme.

Den psykiske belastningen er størst i Bergen og Oslo hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende.

Les mer: Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, men framtidsoptimismen er høy (FHI)

«Sykdomsfokus» hos unge kan gjøre mer skade enn gagn (Dagens Medisin)

Ung kvinne med mange uttrykk
Kan variasjon i diagnosepraksis påvirke hvordan det går med unge mennesker? Ill.foto: Mostphotos.

Det er store variasjoner i hvordan kommunene diagnostiserer unge med psykiske lidelser. Det kan få konsekvenser for både utdanning og arbeidsliv. Og vil gi flere unge på uføretrygd, mener forskere.

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

– Våre analyser kan tyde på at det kan være et reelt problem. At man litt for lett tyr til diagnoseblokka for å håndtere ungdommelige problemer, sier Knut Røed, dr.polit. i samfunnsøkonomi og seniorforsker ved Frischsenteret til Dagens Medisin. – Vi kan ikke være helt sikre, men vi mener det er sterke indisier for at sykeliggjøring av ungdom får negative konsekvenser, legger han til.

Sammen med Simen Markussen, Ph.d. i samfunnsøkonomi, har Røed forsøkt å finne svar på om lokale variasjoner i diagnosepraksis for unge med psykiske helseplager påvirker hvordan det går med ungdommene i utdanning og arbeid senere i livet.

Les mer: «Sykdomsfokus» hos unge kan gjøre mer skade enn gagn (Dagens Medisin)

Kronikk: Selvmordssatsingen er på stedet hvil (Dagens Medisin)

fortvilet mann
Syv av ti som tar sitt eget liv er menn. Ill.foto: Mostphotos.

Festtalene om prioritert og målrettet innsats for selvmordsforebygging bærer foreløpig ingen spor av praktisk effekt.

Av Tove Gundersen, generalsekretær Rådet for psykisk helse

TOTALT VAR DET 650 mennesker som døde i selvdrap i 2019. Det er kun 24 færre enn toppåret 2018. Mange av disse selvmordene kunne vært forhindret dersom vi tok i bruk kunnskapen vi allerede har om hva som virker. Det er en stor skuffelse at det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge så langt ikke har effekt på tallene.

Dødsårsaksregisteret viser at 465 menn og 185 kvinner tok sitt eget liv i fjor, og at svingningen i hovedsak ligger i at det var 17 færre kvinner som tok selvmord. 34 mennesker under 19 år, en økning på tre fra året før, og 51 mennesker mellom 20-14 år, en nedgang på seks, tok sitt eget liv. Bak hvert av disse tallene ligger det enorme personlige lidelser og pårørende som opplever at livet imploderer.

Det er en dobbel tragedie når vi ikke klarer å fange opp og hjelpe så unge mennesker og møte deres behov på en måte som virker. Totalt tok 57 gutter og 28 jenter fra 0-24 år selvmord i 2019.

Les mer: Selvmordssatsingen er på stedet hvil (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Diffust om døden (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Selv om det kan være vanskelig å snakke om døden, bør vi gjøre det, hevder forfatterne.

Boken Alt som lever, må dø presenterer alternativer til en medisinsk forståelse av døden, men skaper distanse til temaet.

Anmeldt av Eirin Kolberg 

Det er grunnleggende og ufravikelig. Likevel kan det være vanskelig å snakke om. Ikke bare fordi det tapet døden innebærer, kan være skremmende og sårt, men fordi det er utfordrende å skulle omtale noe som er så allment og samtidig så personlig. Redaktørene av denne antologien fra 2019 tar til orde for at vi likevel skal gjøre nettopp det – snakke om det.

Birgitte Haga Gripsrud er førsteamanuensis ved Avdeling for omsorg og etikk på Universitetet i Stavanger, og Lisbeth Thoresen er førsteamanuensis ved Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap på Universitetet i Oslo. De har med seg representanter fra flere fagområder som skriver om vår egen død, andres død, døden som fagfelt, og som utgangspunkt for å si noe om hvem vi er. Forskere innen sosiologi, teologi, filosofi, helsefag, kulturstudier, psykososiale studier, idéhistorie og litteraturvitenskap stiller spørsmålet: «Hvordan skal vi snakke om døden?»

Les mer: Diffust om døden (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Alt som lever, må dø – Døden som tverrfaglig kunnskapsfelt av Birgitta Haga Gripsrud og Lisbeth Thoresen (red.), 2019, Scandinavian academic press, 286 sider.

Her finner du skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser

person som tar selfie med solnedgang som bakgrunn
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse interesserer mange. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy som er relevante ved personlighetsforstyrrelser. Du finner testene her: Skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser.

Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser er vanskelig, og skåringsverktøy kan være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet. Her er noen eksempler:

PID5BF+ M – Personality Inventory for DSM-5 5 and ICD-11 – Brief Form Modified er et selvrapporteringsverktøy som nylig ble oversatt til norsk.

SIPP er et av de vanligste verktøyene.

Global funksjonsskåring er ett av verktøyene som brukes. Helsebiblioteket har også lenket til screeningverktøyet IPDS-Iowa.

Du finner alle verktøyene samlet under: Personlighetsforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om psykisk helse.

Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 21.10.2019.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

MAGICs retningslinjer nå inkludert i Helsebibliotekets søkemotor

Helsebiblioteket gjør MAGICs kunnskapsbaserte retningslinjer mer tilgjengelige.  Ill.foto: Colourbox.

Helsebibliotekets søkemotor har nylig inkludert engelskspråklige og skandinaviske retningslinjer fra MAGIC. Grepet gjør det lettere å finne retningslinjer som kan være relevante i norsk praksis.

MAGIC – Making Grade the Irrestible Choice er en stiftelse som lager MAGIC app for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. MAGIC sprang i sin tid delvis ut fra miljøet rundt kunnskapsbasert praksis ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, men er nå en selvstendig internasjonal stiftelse.

Blant retningslinjene fra MAGIC finner vi blant annet danske retningslinjer for behandling av depresjon.

Også innenfor angst er det både danske og engelske retningslinjer i MAGIC-databasen. Du finner søkemotoren øverst på alle Helsebibliotekets nettsider.

Helsebibliotekets søkemotor søker nå i disse kildene:

  • BMJ Best Practice
  • E-metodebok for seksuell helse
  • Felleskatalogen
  • Folkehelseinstituttet (deler av nettstedet)
  • Frambu
  • Helsebiblioteket.no
  • Helsedirektoratet (deler av nettstedet)
  • Kunnskapsbasertpraksis.no (nå en del av Helsebiblioteket.no)
  • Legemiddelhåndboken
  • Legevakthåndboken
  • MAGIC.org (retningslinjer på engelsk og skandinaviske språk)
  • Mednytt.no (nå en del av Helsebiblioteket.no)
  • Oncolex
  • RELIS-spørsmål og -svar
  • Store medisinske leksikon
  • Tidsskrift for Den norske legeforening (kun oversiktsartikler)
  • UpToDate

Søkemotoren gir gode treff i den øvre delen av Kunnskapspyramiden. Det vil si i oppslagsverk, retningslinjer, veiledere, prosedyrer og konkrete kliniske spørsmål (RELIS og Tidsskriftet). Innenfor psykisk helse dekker søkemotoren også oppsummert forskning.

Store medisinske leksikon er inkludert for å få med definisjoner og forklaringer av medisinske forhold på norsk. Hensikten er at søkemotoren skal gi relevante svar til flere brukergrupper. Store medisinske leksikon vil kunne gi bedre svar til den som vil ha forklaringer og definisjoner av begreper. Tidsskriftets oversiktsartikler og RELIS gir klinisk relevante svar på problemstillinger.

Relevante søkeord: søkemotor, helsebiblioteket

Partnervold betydelig ned med gruppebasert kognitiv terapi (NAPHA)

menn som sitter på stoler i en gruppe
Gruppeterapi ser til å ha effekt, ifølge studien. Ill.foto: Mostphotos.

Psykologisk gruppebehandling for å redusere partnervold virker, og det ganske godt, viser ny studie fra Brøset i Trondheim.

Av Møyfrid Kjølsdal

Utgangspunktet var å se om kognitiv terapi hadde effekt på partnervold i det hele tatt, i en strukturert gruppebehandling. Til nå har det nemlig vært lite forskning på dette, og den har vist liten effekt, sier Merete Berg Nesset, som står bak en ny RCT-studie om dette temaet. Studien er en av fire som inngår i Merete Berg Nessets doktoravhandling «Reducing intimate partner violence through police interventions and group therapy», som hun disputerte med i går.

Les mer: Partnervold betydelig ned med gruppebasert kognitiv terapi (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Debatt om selvmordsvurderinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

unge mennesker som diskuterer
Debatten i Tidsskrift for Norsk psykologforening har fått frem ulike syn på hvordan hjelpe selvmordstruede pasienter. Ill.foto: Colourbox

I Tidsskrift for Norsk psykologforening har det pågått en diskusjon om selvmord, selvmordsvurdering og selvmordsforebygging.

Her er en serie artikler og innlegg fra diskusjonen:

 

Hevder nasjonale standarder strider mot god behandling

– Nasjonale standarder kan stå i veien for god behandling av pasienter som er i selvmordsfare, mener prisvinnende forsker.

Les artikkelen: Hevder nasjonale standarder strider mot god behandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Splittet i synet på selvmords­forebygging

Fagmiljøene er splittet i synet på i hvor stor grad psykiske lidelser skal vektlegges som risikofaktor ved forebygging av selvmord.

Les artikkelen: Splittet i synet på selvmords­forebygging (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Selvmords­vurdering er helt nødvendig

Det er avgjørende å vurdere om pasienten er i akutt selvmordsfare. Hvordan skal man ellers kunne iverksette beskyttende tiltak?

Les artikkelen: Selvmords­vurdering er helt nødvendig (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Unnvikende selvmords­forebygging

Hva gjør vi når vi får en umulig oppgave? Vi bytter den ut med en oppgave som er mulig å få til.

Les artikkelen: Unnvikende selvmords­forebygging (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Å forstå psykologien bak selvmord er ingen sjekklisteoppgave Kunnskapsgrunnlaget forteller oss at det er på tide å bevege seg fra en sykdomsmodell til en mer humanistisk måte å snakke om selvmord på.

Les artikkelen: Å forstå psykologien bak selvmord er ingen sjekklisteoppgave (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Myter og fakta om selvmords­forebygging

Kritikere har tegnet et bilde av at selvmordsforebyggingen i Norge er i krise. Det er langt fra sannheten.

Les artikkelen: Myter og fakta om selvmords­forebygging (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Misvisende om selvmordsforebygging

Det kan være ubehagelig å utfordre toneangivende fagfolks «fakta», men det er nødvendig.

Les artikkelen: Misvisende om selvmordsforebygging | Tidsskrift for Norsk psykologforening

 

En korreksjon

De aller fleste fagmiljøer og forskergrupper på det suicidologiske feltet er enige om at psykisk uhelse har stor betydning for risiko for selvmord.

Les artikkelen: En korreksjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Ikke diagnose alltid

Loven krever ikke at psykologer alltid skal sette en diagnose, understreker helserettsekspert Anne Kjersti Befring.

Les artikkelen:  Ikke diagnose alltid (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Bok om mors selvmord: Et sint oppgjør med systemsvikt

Jeg håper Mødre og døtre blir mye lest, særlig av fagfolk. Vi har godt av Aakres strenge blikk på oss selv.

Les bokessayet: Et sint oppgjør med systemsvikt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: