Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Helse og omsorg: Ny veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov (helsedirektoratet.no)

​- De som yter tjenester til pasienter og brukere med store og sammensatte behov må ta utgangspunkt i hva den det gjelder opplever som viktig i sitt liv, og legge vekt på funksjon fremfor diagnose, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet.

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov

Stadig flere pasienter og brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester har flere sykdommer samtidig, nedsatt funksjon knyttet til flere livs- og funksjonsområder, og har et omfattende behov for bistand. Den nye veilederen skal bidra til at disse gruppene får strukturert og tverrfaglig oppfølging som ivaretar det helhetlige behovet uavhengig av hvilken diagnose og hvilket funksjonsnivå de har.

For at tilbudet skal bli best mulig er det viktig å identifisere behovet tidlig. Pasienter og brukere skal alltid involveres i utformingen av tilbudet. Ledelse, kompetanse, tverrfaglig arbeid i team og koordinering av tjenestene er sentrale temaer i veilederen.

Veilederen er ett av tiltakene i oppfølgingen av stortingsmeldingen om primærhelsetjenestene, «Fremtidens primærhelsetjeneste». Oppdraget ble gitt til Helsedirektoratet fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2016.
Veilederen retter seg til ledere på alle nivåer i virksomheter som yter tjenester til personer med store og sammensatte behov. Hele bredden av helse- og velferdstjenester både i kommunene og spesialisthelsetjenesten kan ta veilederen i bruk, og den kan også være til nytte for andre sektorer.

Les mer: Helse og omsorg: Ny veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov

Nyttig med psykoedukasjon, ifølge ROP-pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse (rop.no)

sprøytenarkoman
Psykoedukasjonen i studien var blant annet ment å skulle øke bevisstheten om egen atferd. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto

Deltakerne i en ny, dansk studie oppga at et kortvarig tiltak med psykoedukasjon hjalp dem å håndtere rusen bedre.

Av Sissel Drag

Danske forskere har undersøkt om et kortvarig psykoedukativt program kunne endre ROP-pasienters opplevelse av å få hjelp for antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD).

Artikkelen Did you get any help? A post-hoc secondary analysis of a randomized controlled trial of psychoeducation for patients with antisocial personality disorder in outpatient substance abuse treatment programs viser at tiltaket hadde noe effekt på rusen, men ikke på personlighetsforstyrrelsen.

Impulsive Lifestyle Counselling

175 personer deltok i studien, hvorav flesteparten var menn (156 menn og 29 kvinner). Gjennomsnittsalderen var 32 år. 38 prosent av deltakerne fikk legemiddelassistert behandling da studien startet.

Alle deltakerne fikk vanlig behandling for ROP-lidelser. Det omfattet blant annet tilbud om legemiddelassistert behandling, psykososial støtte i form av terapi og rådgivning, og henvisning til innleggelse ved rehabiliteringssentre der det var nødvendig.

Deltakerne ble randomisert til enten vanlig behandling eller vanlig behandling og psykoedukasjon (rådgivning av impulsiv livsstil, på engelsk Impulsive Lifestyle Counselling, ILC).

ILC-tiltaket besto av seks enkelttimer med psykoedukasjon. Hovedformålene med ILC er å oppmuntre pasienten til økt bevissthet om egen atferd, å ta ansvar for atferdsproblemer og motivere til å endre livsstil. Programmet fokuserer på opplæring og samarbeid, og er ment å hjelpe pasienten til å delta mer aktivt i videre behandling.

Deltakerne ble kontaktet ved oppfølging ved 3, 9 og 15 måneder. Ved oppfølgingssamtalen ved 15 måneder, ble 61 prosent av det opprinnelige antallet deltakere intervjuet.

Les mer: Nyttig med psykoedukasjon ifølge rop-pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse (rop.no)

 

For lettvint å gi ADHD-diagnose til voksne? (rop.no)

Rusmisbruk kan gi ADHD-lignende symptomer. Ill.foto: iStockphoto

95 prosent av pasienter som via screening viste symptomer på ADHD i voksen alder, fikk diagnosen omgjort etter mer grundig utredning, viser ny studie. – Utredere må være årvåkne, sier NKROP-leder Lars Lien.

Av Frøy Lode Wiig

I USA har det vært en markant økning i antall unge voksne, uten ADHD-historikk, som oppsøker helsevesenet med plager som konsentrasjonsvansker, manglende impulskontroll og hyperaktivitet. Flere av pasientene ønsker medikamenter. Økningen i forekomst av ADHD i voksen alder bekreftes av amerikanske befolkningsundersøkelser. Befolkningsstudiene rapporterer at mellom to og ti prosent av befolkningen i USA har en form for ADHD som oppstår i tenårene eller voksen alder (late-onset ADHD), og hvor de aller fleste ikke har hatt noen symptomer på ADHD i barndommen.

«Funnene er stikk i strid med flere tiår med forskning som har betegnet ADHD som en kronisk utviklingsforstyrrelse hvor symptomene oppstår før fylte 12 år,» skriver en gruppe amerikanske forskere i en ny studie publisert i The American Journal of Psychiatry.

Screening ikke bra nok

Forskergruppen påpeker at kohortstudiene som viser høy forekomst av lidelsen, bruker screeninginstrumenter til å påvise ADHD i voksen alder. Befolkningsstudiene vurderer ikke alternative årsaker til symptomene.

I studien Late-Onset ADHD Reconsidered With Comprehensive Repeated Assessments Between Ages 10 and 25 viser den amerikanske forskergruppen at 95 prosent av de som møtte diagnosekravet ved screening, ikke møtte diagnosekravet når man utredet alternative årsaker til symptomene.

Studien viser at den mest vanlige årsaken til de ADHD-lignende symptomene var alvorlig rusmisbruk. Forskerne fant ingenting som tyder på at ADHD kan oppstå i voksen alder hvis pasienten ikke tidligere har hatt omfattende psykisk lidelse.

Risikerer falske positive

«Noen tilfeller av voksen-ADHD kan være reelle,» skriver forskerne. Men de konkluderer med at årsaken til symptomene «som oftest skyldes dobbeltdiagnose eller de kognitive effektene av rusmisbruk.» Forskerne advarer videre mot risikoen for «falske positive» tilfeller av voksen-ADHD. Det vil si at pasientene tester positivt på ADHD-symptomer, men egentlig ikke har lidelsen. «Falske positive» kan lett oppstå hvis man ikke gjør en grundig utredning og evaluering, understreker forskerne.

– Utredere må være årvåkne. Det er svært viktig å utrede grundig i bredde og dybde, sier NKROP-leder Lars Lien.

Han minner om anbefalingene i ROP-retningslinjen, som understreker viktigheten av å kartlegge både rus og psykisk lidelse.

– Å undersøke omfang og konsekvenser av rusmiddelbruk bør være en ryggmargrefleks hos utredere, påpeker Lien.

Les mer: For lettvint å gi adhd-diagnose til voksne (rop.no)

Bokanmeldelse: Psykiateren som leder (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
En ny dansk bok er aktuell for spesialistkandidater i psykiatri.

Denne utgivelsen er først og fremst rettet mot den som skal bli spesialist i psykiatri.
Anmeldt av Jan Ivar Røssberg

Den kompetente psykiater er ment som et supplement til den formaliserte spesialistutdanningen og tar spesielt opp hvordan feltet psykisk helse er organisert i Danmark og utfordringer knyttet til ledelse og samarbeid i helsevesenet.

Den er i fire bolker. Det hele starter med en kort introduksjon om noen enkle etiske problemstillinger. Paternalisme og autonomi med tanke på tvangsbehandling blir kort diskutert i forbindelse med pliktetikk og konsekvensetikk. Pårørendes rolle blir nevnt i et meget kort avsnitt. Alt i alt er det flere spennende aspekter her, dog blir de fleste temaene som tas opp i denne delen altfor skjematisk, kortfattet og stemoderlig behandlet. Den kunne med fordel vært mer utdypende.04

Les hele anmeldelsen: Psykiateren som leder (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Per Jørgensen, Søren Bredkjær, Jan Mainz et al. Den kompetente psykiater. Inspiration til læger under uddannelse som psykiater. 222 s, tab, ill. København: FADL’s Forlag, 2017. Pris DKK 200. ISBN 978-87-7749-923-4

Hva har helsevesenet lært av meldinger om selvmord hos pasienter i aktiv behandling?

Hender fulle av piller
Overdose med legemidler er en vanlig selvmordsmetode blant kvinner. Ill.foto: Colourbox.

Når meldinger om uønskede hendelser rapporteres til Meldeordningen, blir de samlet, og Helsedirektoratet utarbeider etterhvert et læringsnotat om hendelsene.

Helsedirektoratet har nettopp publisert et læringsnotat om selvmord blant pasienter som er i aktiv psykiatrisk behandling.

I notatet går det fram at Meldeordningen har fått rapport om 58 selvmord og 310 selvmordsforsøk blant innlagte i psykiatrisk helsevern i årene 2015-2016. Blant pasienter på permisjon var det 24 selvmord og 52 selvmordsforsøk.

Overdose av medikamenter var en vanlig metode blant kvinner, men totalt var kvelning (hengning) den vanligste metoden.

Læringsnotatet konkluderer med at fysisk sikring av lokaler, begrenset tilgang på legemidler, retningslinjer for gjennomgang av personlige eiendeler og bedre risikovurdering er nyttige tiltak.

Meldeordningen var tidligere en del av Kunnskapssenteret for helsetjenesten, men er nå flyttet til Helsedirektoratet. Du kan rapportere om uønskede hendelser her: Meld uønsket hendelse.

Les hele notatet: Selvmord og selvmordsforsøk under innleggelse

 

Hva skriver verdens ledende oppslagsverk om ADHD?

Lærevansker forekommer ofte sammen med ADHD. Foto: JBryson, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om ADHD.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har separate kapitler om ADHD hos barn og ADHD hos voksne. BMJ Best Practice skriver om ADHD hos barn at det er et problem med uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Diagnosen er anerkjent i alle land som bruker WHOs diagnosesystem ICD. Et nøkkelement i definisjonen er at barnet skal ha nedsatt funksjonsevne på to eller flere områder, vanligvis på skolen og hjemme. ADHD kan begrense akademisk, mellommenneskelig og yrkessuksess og kan lede til at man tar mer risiko og er mer utsatt for ulykker.

Ifølge Best Practice forekommer ADHD hos rundt 5 prosent av alle barn mellom 3 og 17 år globalt, men i USA anser man at hele 11 prosent av barn mellom 3 og 17 år har ADHD. Medikamentell behandling, og hvor mange barn som har fått dette, har vært omdiskutert.

ADHD har vært assosiert med andre psykiske lidelser og lav sosioøkonomisk status. Flere gutter enn jenter får diagnosen.

UpToDate

UpToDate har også separate kapitler om ADHD hos barn og ADHD hos voksne.  Dette oppslagsverket har flere kapitler om ADHD og behandlingen av den. Du finner dem greiest ved å søke etter dem.

Les mer:

ADHD hos barn (BMJ Best Practice)

ADHD hos voksne (BMJ Best Practice).

ADHD i UpToDate

Helsebibliotekets sider om ADHD

Bruk av sovemedisiner til barn (ROP.no)

Sovende barn
Færre foreldre sier barnet deres har fått sovemedisin enn de som har fått forskrevet det til barn. Ill.foto: Colourbox.

Rundt 1,5 prosent av norske barn under 1,5 år får minst én resept på sovemedisin. Men mindre enn én prosent av mødrene rapporterer at barnet har brukt medisinen.

Av Frøy Lode Wiig

I en ny undersøkelse om bruk av sovemedisiner hos barn har en forskergruppe fra Universitetet i Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Nasjonal kompetansetjeneste ROP studert bruken av legemiddelet Vallergan. Vallergan ble tidligere brukt som allergimedisin, men brukes i dag mest på grunn av sine egenskaper til å indusere søvn.

Studien Hypnotics use in children 0–18 months: moderate agreement between mother-reported survey data and prescription registry data viser at antall norske småbarn som får resept på Vallergan er høy: Rundt 1,5 prosent av barn under 18 måneder får minst én resept på sovemedisinen. Likevel rapporterer mødrene at bare halvparten så mange av barna – rundt 0,7 prosent – har brukt middelet.

Henter ut, men bruker ikke?

Hva skyldes forskjellen i antall resepter og antall barn som oppgis å ha fått medisinen? Forskerne mener det kan komme av at selv om foreldrene har fått resept og hentet medisinen, blir medisinen ikke brukt. Det kan skyldes sterke fordommer mot bruk av sovemedisiner til barn i Norge. En alternativ forklaring er at det kan være vanskelig å huske medisiner som bare har vært brukt noen få ganger.

Undersøkelsen er publisert i tidsskriftet Journal of Pharmaceutical Policy and Practice og er basert på tall fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) og Reseptregistert.

Stipendiat Ingvild Holdø fra UiO er førsteforfatter av studien, som inngår i hennes doktorgradsarbeid. Holdø har tidligere vist at foreldre som selv bruker sovemedisin i større grad gir slik medisin til barna, sammenlignet med foreldre som ikke bruker sovemedisin. Seniorforsker Jørgen G. Bramness fra N-ROP er Holdøs hovedveileder.

Les mer: Bruk av sovemedisiner til barn (rop.no)

Lite fokus på rus i DPS (ROP.no)

Sprøyte
Det pågår et landsomfattende tilsyn som skal sjekke om psykiatriske pasienter får integrert behandling for rusmisbruk. Ill.foto: melhi, iStockphoto

– Våre tilsyn viser at psykisk helsevern har lite rutiner for å kartlegge pasientenes rusbruk og lite integrert behandling av rus- og psykisk lidelse.

Av Tone Øiern

Det sier Erik Torjussen og Anne Stiansen som på vegne av Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder fører tilsyn med tilbudene til pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse i distriktspsykiatriske sentre (DPS).

Anne Stiansen er seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Hun leder tilsynsteamet der også Erik Torjussen er medlem, utnevnt av avbrukerorganisasjonen A-larm. For tiden tar de del i et landsomfattende tilsyn av tilbudene om utredning og behandling av pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse. Er behandlingen helhetlig, slik lover og forskrifter anbefaler?

Risiko for helseskader

Bakgrunnen for det landsomfattende tilsynet er en risikovurdering som Helsetilsynet gjorde i 2016 . Den viser at helserisikoen hos pasientgruppen med samtidige ruslidelser og psykisk lidelse øker ved manglende samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), dersom bruker/pasient ikke får tilpasset bolig (inkludert ikke tilpasset innholdet av tjenester i boligen) og dersom utredning, vurdering og diagnostisering av somatisk og psykisk helse og rusavhengighet mangler.

Høsten 2017 har foreløpig 12 kommuner, og 6 DPS-er i Norge hatt tilsyn. Tilsynet skal pågå ut året 2018 og omfatter utredning, diagnostisering, behandling og avslutning av behandling. En foreløpig oppsummering av fra fire DPS i Helse Vest (Bjørgvin DPS, Stavanger DPS, Haugaland DPS og dagklinikken til Helse Førde) konkluderer med at ledelsen ved tre av de fire behandlingsstedene ikke har lagt til rette for at pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse blir utredet og tilbudt samordnet og eller integrert behandling.

Les mer: Lite fokus på rus i dps (ROP.no)

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: