Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Antipsykotika – fordeler og ulemper (ROP)

rød og blå pille, en i hver hånd.
Artikkelen oppsummerer fordeler og ulemper med antipsykotika og antidepressiva. Ill.foto: Colourbox.

Bruk av antipsykotiske medikamenter øker risikoen for alvorlig fysisk sykdom, men reduserer samtidig den totale dødeligheten hos personer med alvorlige psykiske lidelser, konkluderer Lancet-kommisjonen.

Av Sissel Drag

Lancet-rapporten fra 2019 oppsummerer den nyeste og tilgjengelige forskningen på sammenhengen mellom psykiatriske medikamenter og fysisk helse. Den gir en oversikt over de viktigste bivirkningene ved bruk av de vanligste legemidlene, og hvilke risikoer for den fysiske helsen slik bruk kan ha.

I tillegg gir Lancet-kommisjonen retningslinjer og forslag til hvordan dette kompliserte forholdet kan og bør håndteres.  Denne artikkelen oppsummerer Lancet-kommisjonens funn når det gjelder fordeler og ulemper knyttet til (i) antipsykotika og (ii) antidepressiva.

Les mer: Antipsykotika – fordeler og ulemper (ROP)

Få mister autorisasjonen som følge av psykisk lidelse (ROP)

lege med eldre mannlig pasient
De fleste helsearbeidere klarer trolig å stå i jobben selv om de skulle ha psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Helsetilsynet sin gjennomgang av tilsynssaker de siste åtte årene viser at tilbakekalling av autorisasjoner fra helsepersonell i svært liten grad skyldes psykisk lidelse. 

Av Marte Goplen

I løpet av åtteårsperioden ble totalt 1083 autorisasjoner fra 1007 helsefagarbeidere trukket tilbake. Helsetilsynet har gått nærmere inn i tallmaterialet og undersøkt hvor mange av disse som skyldes psykisk lidelse.

Tilsynet vurderte å trekke tilbake autorisasjoner fra 63 helsemedarbeidere grunnet psykisk lidelse, men trakk bare tilbake 36 autorisasjoner totalt. Av disse ble 26 autorisasjoner trukket tilbake grunnet alvorlig psykisk sykdom, mens psykisk svekkelse var grunnlaget for tilbaketrekking av autorisasjonen i de 10 øvrige sakene. Helsetilsynet skriver i sin egen tilsynsmelding at gjennomgangen viser at det er svært få som får autorisasjonen sin trukket tilbake på grunn av psykisk lidelse.

Det tyder på at de fleste helsefagarbeidere som har en psykisk lidelse evner å stå i arbeid, også de med alvorlige psykiske lidelser.

Les mer: Få mister autorisasjonen som følge av psykisk lidelse (ROP)

Tabletter og kapsler med 3 mg melatonin på negativlisten (Legemiddelverket)

apoteker leverer ut medisiner
Apoteket kan ekspedere legemidlene på negativlisten før Legemiddelverket har vurdert søknad om godkjenningsfritak. Ill.foto: Colourbox.

Melatonin Orifarm (tablett 3 mg) er godkjent i Norge. Uregistrerte tabletter og kapsler med 3 mg melatonin settes på negativlisten fra 1. september.

Melatonin har lenge vært det mest brukte uregistrerte legemidlet i Norge. I 2019 ble det solgt 15 millioner definerte døgndoser (DDD) gjennom ordningen med godkjenningsfritak. Melatonin Orifarm (3 mg tablett) kom på det norske markedet sommeren 2019. Likevel er salget av uregistrerte tabletter og kapsler med 3 mg melatonin fortsatt betydelig. For å sikre rask overgang til det markedsførte produktet, har Legemiddelverket satt uregistrerte produkter med melatonin 3 mg (kapsel og tablett) på negativlisten fra 1. september. Dette innebærer at apoteket ikke kan ekspedere disse legemidlene før Legemiddelverket har vurdert søknad om godkjenningsfritak. Søknader fra før 1. september som ikke er vurdert av Legemiddelverket er ikke lenger gyldige.

Søknader om godkjenningsfritak for melatonin 3 mg (tablett og kapsel) blir bare godkjent når legen bekrefter at pasienten har forsøkt Melatonin Orifarm 3 mg og at det er medisinske grunner til at det godkjente legemidlet ikke kan brukes, eller legen bekrefter at pasienten har en tilstand som gjør at markedsført produkt ikke kan brukes

Dersom pasienten har vedtak om individuell stønad fra HELFO for uregistrerte tabletter eller kapsler med 3 mg melatonin, vil disse vedtakene også gjelde for Melatonin Orifarm.

Kilde: Tabletter og kapsler med 3 mg melatonin på negativlisten (Legemiddelverket)

Bokanmeldelse: Meldeplikt til barnevernet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Misforståelser og mistolkninger rundt meldeplikt er et av temaene i boken.

Meldeplikt til barnevernet gir et opplysende og forstemmende innblikk i hva som kan ligge til grunn for en bekymringsmelding til barneverntjenesten.

Anmeldt av Nina Handelsby.

Meldeplikt til barnevernet henvender seg til både fagpersoner og offentlig ansatte med lovpålagt taushetsplikt og meldeplikt, og til foreldre og andre som vil vite mer om regelverket på barnevernfeltet. Boka er skrevet av Bente Ohnstad og Ylve Gudheim, og gitt ut på Ohnstads eget forlag. Ohnstad er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Høgskolen Innlandet, og står bak flere fagbøker og artikler i forvaltningsrett og helserett. Hun har også vært involvert i grunnlagsarbeidet til helsepersonelloven, som ble vedtatt i 1999. Gudheim er en erfaren frilans- og featurejournalist.

Boka gir et opplysende og forstemmende innblikk i hva som kan ligge til grunn for en bekymringsmelding til barneverntjenesten fra det offentlige. Forfatterne redegjør for rettslige prinsipper og lovintensjoner for blant annet meldeplikten og tar for seg hva misforståelser og mistolkninger rundt meldeplikt i praksis kan føre med seg.

Som psykolog representerer jeg det offentlige og ivaretar dermed de demokratiske rettighetene og menneskerettighetene til mine pasienter og deres familier. Jeg veileder også ansatte på skoler, helsepersonell og andre med taushets- og meldeplikt til barnevernet. Det er derfor helt nødvendig at jeg, og du, kjære kollega, er godt nok innforstått med lovgrunnlaget og vilkårene for når meldeplikten til barnevernet utløses. Vi må også ha kjennskap til hva som faktisk er barnevernets ansvars- og kompetanseområde.

Psykologer bør fra tid til annen tenke gjennom hvordan vi forstår og forvalter denne meldeplikten til barnevernet: Når er bekymringen for et barn stor nok til at jeg må melde? Når skal jeg oppheve taushetsplikten min? Hva er god involvering av barnevernet uten å sende bekymringsmelding?

Bente Ohnstad og Ylve Gudheim, Meldeplikt tilbarnevernet. Er det nok å være bekymret? Ordskifte forlag, 2019, 175 sider

Les hele anmeldelsen her: En juridisk tankevekker (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Veileder for samtaler med deprimerte foreldre

bokforside
Veilederen er skrevet for alle som møter deprimerte foreldre i jobben.

Diakonhjemmet sykehus har laget en veileder for samtaler med foreldre som er deprimerte. Barn har behov for å bli informert, hørt, og ikke minst, ivaretatt når sykdom rammer en i familien.

– Samtaler med foreldre som er deprimert om barnas situasjon er noen av de viktigste samtalene man kan ha, ikke minst i forebyggende øyemed, forteller psykologspesialist Torkil Berge, som sammen med Ellen Østberg, har skrevet veilederen.

Veilederen beskriver hvordan man kan snakke med foreldre som er deprimert om barnas situasjon. Tiltakene kan integreres i vanlig behandling eller rådgivning. Samtalene er med den deprimerte alene eller med begge foreldre, og eventuelt med barna. Hva man gjør, vil selvsagt være avhengig av hvilken type tjeneste man gir og hvilke tidsrammer man har.

For noen deprimerte foreldre er det vanskelig å sette grenser. De kan bli passive og ettergivende, og ikke klare å gi barnas hverdag en fast struktur. Å styrke foreldrefunksjonen er god behandling for depresjon, fordi positiv foreldreatferd kan:

  • redusere depressive symptomer hos foreldre
  • motvirke passivitet og isolasjon
  • bidra til aktiviteter som gir opplevelse av glede og mestring
  • redusere grubling og selvsentrering
  • styrke selvfølelsen

Veilederen er skrevet for alle som arbeider med foreldre som er deprimert.

Les veilederen

Relevante søkeord: depresjon, foreldre, veileder

CORE – fritt tilgjengelig test for vurdering av psykoterapi

utfylling av skjema
CORE kan måle effekt av psykoterapi. Ill.foto: Colourbox.

Skåringsverktøyet CORE – Clinical Outcome in Routine Evaluation – brukes for å vurdere pasientens behov for psykoterapi, hvor godt terapien virker underveis, samt resultatet ved avslutning av terapien.

Kan terapeuter som arbeider i forskjellige miljøer og med forskjellig teoretisk bakgrunn, bruke samme skåringsverktøy for å vurdere arbeidet sitt? Et slikt verktøy må måle en felles kjerne (core) i terapien.  Clinical Outcomes in Routine Evaluation (CORE) gjør nettopp det. CORE er kort og lett å bruke. Det dekker velvære, problemer, fungering i livet og risiko for pasienten selv og andre. Verktøyet måler forskjell ved begynnelsen og avslutningen av behandlingen. CORE har blitt analysert på bakgrunn av 2000 svar, og verktøyet viser god reliabilitet og validitet. Det har høy sensivitet for endring.

CORE består av tre deler: CORE Vurdering for terapi, CORE-OM (selvutfylling) og CORE Avslutning av terapi. De tre delene gir til sammen en oversikt over problemer og plager pasienten har, en skår for grad av symptomer og plager, og en oppsummering av hva slags behandling som er gitt.

CORE-OM er selvutfylling for pasienten, og hvis den brukes ved innledning og avslutning av terapien angir den grad av endring i symptomer og plager fra start til avslutning. Man får ut en totalskår, og 4 subdimensjoner: Funksjon, problem, velvære og risiko – for skade på seg selv og andre. Kort skåringsmanual er vedlagt.

CORE er gratis å bruke. CORE-OM må ikke endres, men de to andre skjemaene kan endres utfra hva som passer best for den enkelte poliklinikk. Den godkjente norske oversettelsen er gjort av prof. dr. med. Vidje Hansen, Universitetet i Tromsø.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for psykoterapi (Helsebiblioteket)

Les mer om CORE

Relevante søkeord: CORE, skåringsverktøy, psykoterapi

Dette er en oppdatert oppgave av en artikkel som tidligere har stått i Psyknytt 29.10.2013.

Barrierer ved LAR-behandling (ROP)

legging av takstein
Pasienter i LAR hadde forventninger om få seg arbeid og bolig. Ill.foto: Mostphotos.

Det å føle seg stemplet er en barriere for å oppsøke og forbli i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det viser en systematisk gjennomgang av kvalitativ forskning gjennomført av Folkehelseinstituttet.

av Marte Goplen

Helsedirektoratet skal utarbeide en nasjonal faglig retningslinje for behandling av opioidavhengighet. I den forbindelse ga de Folkehelseinstituttet (FHI) i oppdrag å undersøke hvilke erfaringer pasienter og helsepersonell har med LAR.

Til sammen har FHI analysert og oppsummert 24 kvalitative studier. De seks viktigste funnene i analysen viser at:

  • Stigma fra personer utenfor LAR var en barriere for å oppsøke og forbli i behandling.
  • Pasienter og helsepersonell opplevde at LAR-systemet bidro til ytterligere stigma.
  • Mangelfull kunnskap og kompetanse blant helsepersonell reduserte kvaliteten på LAR, og påvirket pasientenes opplevelse av LAR og behandlingsutfall negativt
  • Kommunikasjon og forhold mellom pasienter og personell var enten fasilitatorer eller barrierer for etterlevelse i LAR.
  • Pasienter hadde mange forventninger om ikke-helserelaterte individuelle utfall av LAR, for eksempel å komme seg i jobb, få bolig, og å få tilbake sosiale relasjoner.
  • Pasientene balanserte kontinuerlig positive forventninger til LAR, opp mot negative utfall, spesielt utfall knyttet til stigma.

I sin konklusjon skriver FHI at pasientene kontinuerlig vekter fordelene med LAR opp mot stigma og andre negative utfall når de vurderer å oppsøke LAR eller forbli i LAR. Resultatene viser at det er behov for økt faglig og relasjonell kompetanse blant helsepersonell i LAR for å øke kvaliteten på LAR, og for å unngå stigma og negative holdninger blant helsepersonell.  FHI peker videre på behovet for å ivareta pasientenes ikke-helse-relaterte behov, da det ser ut til at disse er avgjørende for hvor godt man lykke med LAR-behandlingen.

Les mer: Barrierer ved LAR-behandling (ROP)

Kan depresjon reduseres hos pasienter som får dialyse? (Sykepleien)

dialyse
Forskning tyder på at en rekke tiltak kan bedre depresjonssymptomer for dialysepasienter. Ill.foto: Mostphotos.

Kognitiv atferdsterapi, rådgivning, trening og avspenningsteknikker reduserer trolig symptomene på depresjon sammenliknet med vanlig praksis.

Av Therese Kristine Dalsbø og Mirjam Lauritzen

Det viser en Cochrane-oversikt. Med vanlig praksis menes dialysebehandling gitt på vanlig måte.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet dette: «Hva er effekten av psykososiale tiltak hos personer som får dialyse sammenliknet med vanlig praksis?».  Resultatene viser følgende:

  • Kognitiv atferdsterapi reduserer trolig symptomene på depresjon sammenliknet med vanlig praksis.
  • Rådgivning reduserer muligens symptomene på depresjon litt sammenliknet med vanlig praksis.
  • Trening reduserer trolig symptomene på depresjon sammenliknet med vanlig praksis.
  • Avspenningsteknikker reduserer trolig symptomene på depresjon sammenliknet med vanlig praksis.

Les mer: Kan depresjon reduseres hos pasienter som får dialyse?

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: