Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Dette skal alle legespesialistar læra seg (Helsedirektoratet)

ill.foto: Colourbox
Framtidas spesialistar skal ha betre kompetanse i å kommunisere med pasientar. ill.foto: Colourbox

Fyrste del av ny spesialistutdanning for legar trer i kraft 1. mars 2017. I den nye ordninga er det «læringsmål» som definerer det legane skal forstå, kunne og være i stand til å gjere som ferdige spesialistar.

Helsedirektoratet har no vedteke læringsmåla som til saman dekker det grunnleggande sett av kompetansar alle legar må ha for å verte spesialistar. Læringsmåla er utarbeidd i dialog med relevante fagmiljø, og har vore på høyring hos alle aktuelle partar. Frå 1. mars er det mogleg å søke om opptak til fyrste del av den nye utdanningaer.

Les meir og sjå alle læringsmåla her: Ny spesialistutdanning for legar – læringsmål vedtekne (Helsedirektoratet)

Psykisk helse hos pårørende til mennesker med ruslidelse (Sykepleien)

Full mann lent over bordet, kvinne står bak
En ny studie viser at pårørende til rusmisbrukere ofte har psykiske helseplager. Ill.foto: Colourbox.

Det kan være svært belastende å være pårørende til rusmisbrukere. Helsepersonell kan hjelpe pårørende med å finne strategier som ivaretar og bedrer deres psykiske helse.

Av Tone Larsen Hoel og Amy Østertun Geirdal  

Bakgrunn: Rusmisbruk kan være svært belastende for rusmisbrukerens pårørende.

Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke grad av belastning, bruk av mestringsstrategier og psykisk helse, og sammenhengen mellom disse variablene, hos pårørende til rusmisbrukere.

Metode: Vi gjennomførte den kvantitative tverrsnittsstudien høsten 2014. For å rekruttere pårørende kontaktet vi hjelpeinstanser og mestringstilbud i Telemark. Spørreskjema inneholdt spørsmål om demografiske og rusrelaterte forhold, belastning (The Burden Assessment Schedule 20), psykisk helse (The General Health Questionnaire 12) og mestring (The Brief Coping Orientation to Problems). Resultat: Førtifire kvinner og tre menn (n = 47) deltok i studien. Gjennomsnittsalder og gjennomsnittlig antall år i pårørenderollen var henholdsvis 50 og 15 år. De pårørende viste en betydelig grad av belastning og psykiske symptomer. De rapporterte at de brukte både problem- og emosjonsfokuserte mestringsstrategier for å håndtere situasjonen som pårørende. Økt belastning viste en sammenheng med økte psykiske symptomer og mer planlegging, mens en større grad av akseptering hadde sammenheng med færre psykiske plager.

Konklusjon: Pårørende til rusmisbrukere har store belastninger og psykiske helseplager og anvender både problem- og emosjonsfokuserte strategier for å mestre utfordringene. Når hjelpeapparatet møter de pårørende, bør de fokusere på å gi støtte og bistand til at de pårørende kan ta bevisste valg av hensiktsmessige mestringsstrategier.

Les mer: Belastning, mestring og psykisk helse hos pårørende til mennesker med ruslidelse ( Sykepleien)

Mest tenåringsdrikking i lavere sosiale lag (FHI)

Tenåringer som drikker alkohol
Lav sosial status var også forbundet med større aksept for tenåringsdrikking fra foreldrenes side. Ill.foto: Colourbox.

Ungdom i lavere sosiale lag drikker mer enn andre. Forskjeller i foreldrenes oppdragelsesstil og alkoholvaner er mulige forklaringer på sammenhengen, ifølge en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Addiction.

Studien bygger på en spørreundersøkelse av snaut 18.000 ungdommer i alderen 13-18 år. Deltakerne var elever ved 82 forskjellige skoler, fordelt på 16 norske kommuner i ulike landsdeler.

– Vi fant et tydelig mønster: Tenåringer med lavt utdannede foreldre drakk alkohol hyppigere og var langt oftere fulle enn andre. De hadde også en tidligere alkoholdebut, sier Hilde Pape, forsker ved Folkehelseinstituttet. Det samme gjaldt tenåringer med arbeidsledige eller trygdede foreldre. I studien som Pape har utført sammen med Thor Norström (Stockholms universitet/Folkehelseinstituttet) og Ingeborg Rossow (Folkehelseinstituttet), ble også kjennetegn ved foreldre i ulike sosiale lag kartlagt.

– Vi fokuserte på foreldrenes generelle og alkohol-relaterte oppdragelsesstil, og på det å være beruset i nærvær av egne tenåringsbarn, sier Pape. Hensikten var å finne mulige forklaringer på de sosiale forskjellene i de unges bruk av alkohol.

Les mer: Mest tenåringsdrikking i lavere sosiale lag (FHI)

Rus og psykiatri dominerer Fritt behandlingsvalg (Dagens Medisin)

Kokainsniffing
Rusbehandling står for en stor del av kostnadene ved Fritt behandlingsvalg. Ill.foto: Istockphoto

Rus og psykiatri står for størstedelen av utbetalingene fra Fritt behandlingsvalg.

Anne Grete Storvik

Den første såkalte «følge-med»-rapporten for Fritt behandlingsvalg (FBV) – etter at ordningen ble innført 1. november 2015 – er nå klar.

55,5 millioner

Ved utgangen av november 2016 var det utbetalt 55,5 millioner kroner i ordningen. Nærmere 60 prosent av utbetalingene er tilknyttet aktivitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Ordningen ble etablert i november 2015 og omfatter også de eksisterende ordningene Fritt sykehusvalg og tiltak (økt bruk av anbud og avvikling av aktivitetsbestillingen). Gjør det mulig for private tilbydere uten avtale med RHF å utføre tjenester finansiert av det offentlige gjennom Godkjenningsordningen.

Målene er: Reduserte ventetider, økt valgfrihet for pasientene samt å stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.

– Psykisk helsevern og rus i godkjenningsordningen er knyttet til døgnvirksomhet, og man får finansiert for hvert døgn pasienten er til behandling. Ettersom døgnbehandling normalt er mer ressurskrevende, har pasientene gjerne flere ukers behandlingsopphold. Derfor blir andelen så høy, sier avdelingsdirektør Lars Rønningen i Helsedirektoratet.

Les mer: Rus og psykiatri dominerer Fritt behandlingsvalg (Dagens Medisin)

Delir assosiert med kognitiv svekkelse seint i livet (JAMA Psychiatry)

Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Delir ser ut til å virke uavhengig og forsterkende på patologiske prosesser ved demens. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

JAMA Psychiatry publiserte i januar 2017 en studie av hvordan delir og de patologiske prosessene ved demens henger sammen hos eldre. Du kan lese hele artikkelen gratis på Helsebiblioteket.

Det var på forhånd kjent at delir og kognitiv svekkelse kan være assosiert med hverandre, men spørsmålet har vært hvor sterkt de er assosiert.

I en kohort med 987 dissekerte hjerner fra pasienter i 3 populasjonsbaserte kohort-studier var delir og de patologiske prosessene ved demens assosiert med kognitiv svekkelse. Men kombinasjonen av delir og de patologiske prosessene ved demens interagerte slik at de ga raskere forløp av kognitiv svekkelse.

Hos eldre pasienter med kognitiv svekkelse ser delir ut til å virke uavhengig og forsterkende på de nevropatologiske prosessene ved klassisk demens.

Les mer: Association of Delirium With Cognitive Decline in Late Life: A Neuropathologic Study of 3 Population-Based Cohort Studies (JAMA Psychiatry)

JAMA-tidsskriftene hos Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har kjøpt fri tilgang til alle JAMA-tidsskriftene (unntatt JAMA Cardiology og JAMA Oncology) for enhver med norsk IP-adresse. Uansett hvor du er i Norge har du altså gratis tilgang til: JAMA, JAMA Dermatology, JAMA Facial Plastic Surgery, JAMA Internal Medicine, JAMA Neurology, JAMA Ophthalmology, JAMA Otolaryngology – Head & Neck Surgery, JAMA Pediatrics, JAMA Psychiatry og JAMA Surgery.

 

Psykologiske tiltak mot PTSD ved alvorlig psykisk lidelse (Cochrane Library)

ACT-team er tverrfaglige team som arbeider aktivt oppsøkende utenfor sykehus. Ill. foto: slobo, iStockphoto
Det var liten forskjell i effekt av de psykologiske tiltakene. Ill. foto: slobo, iStockphoto

Et økende antall rapporter tyder på at personer som utvikler alvorlige psykiske lidelser, også er sårbare for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) på grunn av økt risiko for at de har vært utsatt for traumatiske hendelser og sosialt uheldige forhold.

Effekten av traumefokuserte psykologiske tiltak (TFPI) for PTSD i den generelle befolkningen er godt etablert. TFPI omfatter identifisering og endring av uheldige oppfatninger om traumatiske erfaringer og prosessering av traumatiske minner. TFPI omfatter også utvikling av nye måter å reagere på stimuli assosiert med traumer.
Forskerne ønsket å evaluere effekten av psykologiske tiltak for PTSD-symptomer eller andre symptomer på psykologisk uro forårsaket av traumer hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
Liten forskjell i effekt
Forskerne inkluderte alle relevante randomiserte, kontrollerte studier (RCT-er) fra Cochrane Library og rapporterte brukbare data. Fire studier med totalt 300 deltakere ble inkludert. Kvaliteten på studiene var gjennomgående lav (målt med GRADE).
Disse tiltakene ble studert, sammenliknet med hverandre og vanlig behandling:
  • Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT)
  • Øyebevegelse-desensitivisering og reprosessering (Eye Movement Desensitation and Reprocessing, EMDR)
  • Kort psykoedukasjon for PTSD
De viktigste utfallene som ble studert, var PTSD-symptomer, livskvalitet, symptomer på komorbid psykose, angst-symptomer, depresjonssymptomer, uheldige hendelser og helseøkonomiske utfall.
Når dataene ble korrigert for skjevheter, var forskjellen i effekt mellom tiltakene liten. Det er gjort lite forskning på området, og forskerne konkluderte med at mer forskning er nødvendig for å trekke sikre slutninger.
Cochrane Library
Cochrane Library er en database over oppsummert medisinsk forskning som produseres gjennom et internasjonalt samarbeid, Cochrane Collaboration. Helsebiblioteket har kjøpt fri tilgang for alle med norsk IP-adresse

Reduksjon av tvangsinnleggelser fra legevakt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ill.foto: 1001nights, iStockphoto
Fokuserte tiltak førte til holdningsendring hos personalet. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto.

Gjennom fokuserte tiltak reduserte Psykiatrisk legevakt i Oslo andelen tvangsinnleggelser fra 80 til 42 prosent. Antallet innleggelser ble samtidig redusert med 43 prosent.

Ewa Ness, Ole Steen, Jon G. Reichelt og Fredrik A. Walby

Hensikten med denne artikkelen er 1) å beskrive de ulike tiltakene vi iverksatte ved Psykiatrisk legevakt i tidsrommet 2001 til 2013 for å redusere antall tvangsinnleggelser, og 2) å beskrive utviklingen i antallet innleggelser fra Psykiatrisk legevakt til sykehus i samme periode. Vi er ikke kjent med andre undersøkelser som har vist reduksjon i tvangsinnleggelser.

Les mer: Reduksjon av tvangsinnleggelser fra legevakt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mange veteraner søker ikke hjelp for psykiske lidelser (Dagens Medisin)

Soldat på et jorde
Mange soldater får psykiske seinskader etter oppdrag. Ill.foto: Colourbox.

Nær tre av fire som har tjenestegjort i Afghanistan og som fikk alvorlige psykiske problemer, hadde ikke søkt hjelp.

Lisbeth Nilsen

Det viser en undersøkelse som er publisert i Tidsskriftet for Norsk Psykologforening. Studien omfatter 7155 personer som hadde tjenestegjort i Afghanistan i perioden 2001–2011, og 4053 av disse besvarte spørreundersøkelsen. Blant de 246 som oppfylte kriteriene for en psykisk lidelse, hadde snaut 73 prosent ikke søkt om hjelp. Dette gjaldt over halvparten av dem med depresjon, angst eller posttraumatisk stresslidelse.

Hele 80 prosent av dem med alkoholproblemer hadde ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet, og det samme gjaldt nær 65 prosent av med søvnvansker.

Les mer: Mange veteraner søker ikke hjelp for psykiske lidelser (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: