Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Avvisende kvinne
Formålet med studien var å bidra til kunnskap om etiske problemer ved bruk av tvang og håndtering av dem. Ill.foto: Colourbox.

Blant fagfolk i psykisk helsevern avdekker en spørreundersøkelse med tenkte kasuistikker at psykiatere mye oftere ville ha brukt tvang enn psykologer. Mange fagfolk ville bryte loven.

Av Olaf Gjerløw Aasland, Tonje Lossius Husum, Reidun Førde, Reidar Pedersen

Som et ledd i myndighetenes forsøk på å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern fikk Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo i 2011 midler til et bredt anlagt prosjekt. Formålet var å bidra til mer kunnskap om etiske utfordringer ved bruk av tvang og hvordan slike best kan håndteres.

Et sentralt delprosjekt for å redusere tvangsbruk var å prøve ut og evaluere etiske refleksjonsgrupper på avdelingsnivå. I samarbeid med Legeforskningsinstituttet (LEFO) var et annet delprosjekt å gjennomføre en nasjonal spørreundersøkelse blant de fem vanligste yrkesgruppene i psykisk helsevern og rusvern; psykiatere, psykologer, sykepleiere, andre fagutdannede og hjelpeyrker, bl.a. for å kartlegge yrkesmessige forskjeller. Et av målene var å undersøke holdninger til tvang.

Den første artikkelen fra dette delprosjektet er nylig publisert , og vi ønsker her å dele resultatene med en bredere offentlighet. Via aktuelle fagorganisasjoner ble det sendt elektroniske spørreskjemaer til alle medlemmer som arbeidet med psykisk helse eller rus, til sammen 15 576 i hele landet. Med denne indirekte utsendelsen var det ikke mulig å purre, og svarprosenten var 7,5 (1 160/15 576).

I spørreskjemaet var det seks kliniske situasjoner hvor bruk av tvang kunne være aktuelt (ramme 1). I hver vignett var det foreslått 3–5 handlingsalternativer, der minst ett innebar bruk av tvang. På to av vignettene (D og E) var noen av alternativene ulovlige, men dette var ikke nevnt i spørreskjemaet.

Les resten av artikkelen her: Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Norsk studie: Schizofreni og alvorlig ruslidelse gir høy risiko for tidlig død (Dagens Medisin)

ung mann med sprøyte
Aller størst risiko har menn med begge diagnosene. Ill.foto: Colourbox

Personer med schizofreni eller alvorlige ruslidelser har henholdsvis fire og syv ganger høyere risiko for tidlig død sammenlignet med andre nordmenn.

Av Anne Grete Storvik

Aller høyest risiko har menn med begge diagnoser. Det viser en norsk studie, nylig publisert i PLOS One, og som dermed bekrefter tidligere funn. Imidlertid er det ikke gjort lignende studier i Norge siden 70-tallet. Personer med schizofreni og – eller – alvorlige ruslidelser har i stor grad økt risiko for tidlig død, sammenlignet med risikoen blant andre nordmenn. Dette gjelder begge kjønn, alle aldersgrupper og alle de vanligste dødsårsakene, og er relativt sett høyest blant pasienter i alderen 20-39 år, viser studien. Blant pasienter som døde i løpet av oppfølgingsperioden var gjennomsnittlig alder ved død lavest hos menn med begge diagnoser, i snitt 45 år.

Source: Norsk studie: Schizofreni og alvorlig ruslidelse gir høy risiko for tidlig død (Dagens Medisin)

Det blir til mellom oss (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

et barns hånd holder fast i en voksen hånd
Når to mennesker møtes, skapes noe nytt. Ill.foto: Colourbox

Ingen blir til uten i samspill med andre. Utviklingsrettet, intersubjektiv terapi vektlegger hvordan selve relasjonen er endringsskapende.

Av Gry Sannem Hustad

Fra første stund er mennesket sosialt og vendt mot andre. Utvikling av selvet og utvikling av relasjoner er to sider av samme sak (Johnsen, Sundet & Torsteinsson, 2000). Beskrivelsen diktet gir av å være alene, gjør intuitivt vondt. Å være i kontakt, bli forstått og føle tilhørighet er helt grunnleggende, og kanskje de viktigste elementene i menneskers psykiske helse – og uhelse. Definisjonen av intersubjektivitet ligger i ordet. Det handler om det som skjer mellom subjekter som møtes. Intersubjektivitet kan defineres som samspillet mellom to ulike subjektive verdener (Benjamin, 1990), eller som et opplevelsesfellesskap mellom to (Hansen, 2012). Når to mennesker møtes, oppstår det noe nytt mellom dem, som er samskapt og noe mer enn individene hver for seg.

Spedbarnsforskningen har gitt empirisk grunnlag for å si at en slik intersubjektiv deling skjer fra det øyeblikket barnet fødes (Stern, 2003). Barn har en medfødt kapasitet til å inngå i samspill, være oppmerksomme på andre og regulere seg i relasjon til andre menneskers intensjoner og følelser. Det er et samspill som handler om gjensidig utveksling og påvirkning av hverandre over tid (Svendsen & Johns, 2016). Perspektivet har i økende grad fått støtte gjennom nevrobiologisk forskning (Hart & Kæreby, 2009). I terapi med barn i et intersubjektivt perspektiv bruker terapeuten kunnskap fra blant annet spedbarnsforskningen som utgangspunkt for å forstå grunnleggende psykologiske og relasjonelle prosesser og hvordan man kan legge til rette for utvikling (se f.eks. Hansen, 2012; Stern, 2003). I terapi søker man å støtte barns utvikling gjennom et fortettet, systematisk og målrettet samspill, med den hensikt å utvikle grunnfunksjoner som selvregulering. Med selvregulering menes å ha kontroll over egne emosjonelle, kognitive, oppmerksomhets-, fysiologiske og relasjonelle prosesser (Braarud & Nordanger, 2011).

Fenomener som synkronisering, imitasjon, affektiv inntoning og felles oppmerksomhet er noe av det som synes å ha effekt for utvikling av selvet og selvregulering både i barns normalutvikling og i terapi (Stern, 2003). Den affektive dialogen tenkes å være av avgjørende betydning for barnets og klientens utvikling (Hansen, 1996). Det er altså ikke først og fremst samtale, lek og det man observerer av aktiviteter, som har virkning. Det er i mikroprosessene som oppstår her og nå i terapirommet, at utviklingen og endringen skjer, i det som Stern (2004) kaller «møte-øyeblikk».

Les mer: Det blir til mellom oss (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Endring i ordningen med varseltrekant (Legemiddelverket)

eldre par som kjører bil
Det er viktig at lege og pasient snakker sammen om hvordan medisinene påvirker evnen til å kjøre bil. Ill.foto: Colourbox.

Legemiddelverket har, på oppdrag fra Helse og- omsorgsdepartementet, samkjørt merking av legemidler med varseltrekant og førerkortforskriftens liste over legemidler der det er gitt detaljerte regler for bilkjøring. Resultatet er varseltrekantlisten.

Varseltrekantlisten er en oversikt over hvilke virkestoff som skal ha varseltrekant (rød trekant). Alle legemidler som inneholder ett av disse virkestoffene skal merkes. Målet er en harmonisering mellom ordningen med varseltrekant og førerkortforskriftens vedlegg 1, kap.14 § 36.

Viktig med dialog

Det er ikke mulig å skille skarpt mellom trafikkfarlige og trafikktrygge legemidler. Varseltrekanten kan virker som en påminnelse om å vurdere kjøreevnen ved bruk av et legemiddel.

– Legemidler med varseltrekant kan i mange tilfeller brukes ved bilkjøring. Samtidig kan legemidler uten varseltrekant gjøre en pasient uegnet til å kjøre bil. Det er derfor svært viktig at lege og pasient snakker sammen om hvordan legemidlet og sykdommen påvirker kjøreevnen, understreker Sigurd Hortemo, overlege ved Statens Legemiddelverk.  Legen må: i de fleste tilfeller gjøre en individuell vurdering basert på kjennskap til pasienten og medisinsk og farmakologisk kunnskap. vite at for noen legemiddelgrupper (vedlegg 1, § 36 til førerkortforskriften) har Helsedirektoratet beskrevet i detalj hvilken bruk som er forenlig med ulike typer førerkort.

Hvilke legemidler skal ha varseltrekant?

Førerkortforskriften har en liste over legemidler der det er gitt detaljerte regler for bilkjøring. Denne er på virkestoffnivå. Varseltrekantlisten er basert på denne lista. Alle legemidler som inneholder ett eller flere av disse virkestoffene skal ha varseltrekant på emballasjen.  Varseltrekant er et nasjonalt «Blue box» element og er gjeldende for alle prosedyrer. Endringer skal utføres innen 1.7.2019. Det betyr at det vil ta tid før alle pakninger er oppdatert.

Les mer: Endring i ordningen med varseltrekant (Legemiddelverket)

Her finner du fagprosedyrer innen psykisk helse

Helsebibliotekets prosedyrer kan gjøre arbeidet litt enklere. Ill.foto: SilviaJansen, iStockphoto

Helsebiblioteket har publisert en rekke fagprosedyrer innenfor psykisk helse. Prosedyrene er utarbeidet i spesialisthelsetjenesten.

Fagprosedyrene er kunnskapsbaserte, laget etter en fast «oppskrift», og skal være lette å finne fram i. For hver prosedyre finner du:

  • Hensikt og omfang
  • Fremgangsmåte
  • Vedlegg
  • Referanser
  • Utarbeidelse

Du finner fagprosedyrene for psykisk helse ved å gå til www.fagprosedyrer.no og så til «Psykisk helse».

Blant psykisk helse-prosedyrene finner du:

Relevante søkeord: fagprosedyrer, psykisk helse, autisme, demens med lewylegemer, lewylegeme, demens, individuell plan, mishandling, barnemishandling, koordinator, psykoedukasjon, psykososial støtte, selvmord, studentpraksis, tvang

Ny kampanje om eldre og alkohol (ROP)

eldre par som drikker rødvin
Eldre tåler alkohol dårligere, og samtidig blir drikkesituasjonene flere. Ill.foto: Colourbox.

Hvor mye er én alkoholenhet? Hvilke helseeffekter har alkohol for eldre? En ny kampanje rettet mot folk over 60 stiller spørsmål og gir svar.

Av Frøy Lode Wiig

De nasjonale kompetansetjenestene for aldring og helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har gått sammen og laget en ny informasjonskampanje om alkohol. Målgruppen for kampanjen er mennesker over 60 år. Kampanjen består av tre korte filmer: «Det gode liv», «Vendepunktet» og «Barndomsminner».

I tiden som kommer, vil filmene blant annet vil bli vist på legekontorenes elektroniske informasjonstavler og i sosiale medier. Det er også laget en nettside til kampanjen: www.mestrerus.no.

Alkohol viktig sosialt

Kampanjen tar utgangspunkt i at alkohol er viktig for mange eldre, særlig i sosiale sammenhenger. Eldre vurderer ofte seg selv som ansvarlige alkoholkonsumenter med god kontroll, men kampanjen stiller spørsmål om folk vet hva anbefalt alkoholinntak er for mennesker over en viss alder, med et visst medisinbruk og andre helsefaktorer. Utfordringen er at samtidig som eldre tåler alkohol dårligere, blir gjerne drikkesituasjonene flere, og man har høye forventninger til hvilke opplevelser og kvaliteter pensjonisttilværelsen skal fylles med. Dette dilemmaet problematiseres i kampanjens tre filmer.

Gir råd om alkoholforbruk

På kampanjens nettside, http://www.mestrerus.no, finner man filmene, samt verktøy for å måle eget forbruk, sjekke mulige uheldige kombinasjoner mellom medikamenter og alkohol og generelle råd om å drikke alkohol. Kampanjen minner om at påståtte positive helseeffekter av alkohol hos eldre er svært dårlig dokumentert. Det kan også være lett å forveksle effekten av et høyt alkoholinntak med generelle aldringssymptomer. Til å utvikle kampanjen har Nasjonal kompetansetjeneste Aldring og Helse og Nasjonal kompetansetjeneste TSB fått støtte av Extrastiftelsen gjennom søkerorganisasjonen Mental helse.

Les mer: Ny kampanje om eldre og alkohol (ROP)

Kronikk: Mange med alvorlige psykiske lidelser får ikke hjelp for livsstilssykdommer (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

sigarettrøyking

Røyking er en av årsakene til kort forventet levealder. Ill.foto: Colourbox.

Framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk sykdom må inkludere tiltak for både somatisk og psykisk helse.

Marianne Storm

Blant personer med alvorlige psykisk lidelser, for eksempel schizofreni, schizoaffektiv- og bipolarlidelse eller alvorlig depresjon, er det flere som dør tidligere. De har ofte somatisk sykdom og behov for å gjennomføre krevende livsstilsendringer. I USA er det utviklet tiltak som fokuserer på både psykisk og somatisk sykdom, vektlegger støtte fra likepersoner og tar i bruk e-helseteknologi. Dette er løsninger framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk sykdom i Norge også bør vurdere.

Levekårsstudier de siste årene viser at personer som har en alvorlig psykisk lidelse, har høyere dødelighet og en forventet levealder som er 10-25 år kortere enn befolkningen som helhet.

Store helseutfordringer

Særlig middelaldrende personer i aldersgruppen 54-65 år har fire ganger så stor sannsynlighet for å dø sammenlignet med personer som ikke har alvorlig psykisk lidelse. Hjertekarsykdom er den mest vanlige årsaken til tidlig død. Forklaringene er flere. Personer med alvorlig psykisk lidelse har oftere diabetes type 2, høyt blodtrykk og kolesterol, hjerte- karsykdom, kronisk astma og lungeemfysem. De har også fysiske helseutfordringer som kan knyttes til overvekt, lite fysisk aktivitet, usunt kosthold, røyking, bivirkninger av legemiddelbruk og rusmiddelbruk.

Les mer: Mange med alvorlige psykiske lidelser får ikke hjelp for livsstilssykdommer (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Kollegastøtte når pasienten tar sitt liv (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mann som trøster kollega
Når en pasient i psykisk helsevern tar sitt liv, kan kollegastøtte ivareta helsepersonell som hadde ansvar for pasienten. Ill.foto: Colourbox.

Selvmord er en sjelden hendelse – med store omkostninger for de nærmeste og samfunnet. I de tilfeller hvor den som begår selvmord har hatt en behandler i psykisk helsevern, blir denne også berørt. Vi ønsker å belyse hvordan en kollegastøttegruppe i sykehuset kan være med på å ivareta faglig ansvarlig lege/psykolog i etterkant av et selvmord.

Av Jeanette Bjørke-Bertheussen, Annika Hagerman, Wenche ten Velden Hegelstad, Kristin Jørstad Fredriksen

En av hovedoppgavene til det psykiske helsevernet er å forebygge selvmord. Prediksjon av suicidrisiko på individnivå er problematisk, men forventes ofte av pårørendeorganisasjoner og tilsynsmyndigheter (1–3). Ofte er det motstridende hensyn å ta når selvmordsrisiko og grad av beskyttende tiltak skal vurderes. Pasientens autonomi og rett til selvbestemmelse skal veies opp mot hans eller hennes sikkerhet. Det nye lovverket (4) innebærer en dreining i retning av økt vekt på autonomi, og risikoavveiningen kan bli mer kompleks. Vi klarer ikke å forebygge alle selvmord.

En nylig publisert studie som omhandlet selvmord i Agderfylkene i perioden 2004–13 konkluderte med at to tredeler av dem som tok sitt eget liv hadde hatt kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling i løpet av livet, og 7 % var innlagt eller på permisjon da selvmordet skjedde (5). Det vil si at ved opp mot 40 selvmord årlig vil minst én lege eller psykolog være direkte berørt, ofte som ansvarlig hovedbehandler eller som vakthavende lege. Når en pasient som er under behandling i psykisk helsevern begår selvmord, utløses en rekke rutiner og handlinger for å gjennomgå de faktiske forhold og de vurderinger som er gjort. Spesialisthelsetjenesten har meldeplikt til Statens helsetilsyn, og det kan bli satt i gang tilsynssak mot foretaket eller behandleren, via Fylkeslegen eller Helsetilsynet selv.

Les mer: Kollegastøtte når pasienten tar sitt liv (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: