Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Studenter får bedre stressmestring etter nærværstrening (FHI)

Mediterende unge mennesker
Studentene fikk et kurs i andre semester av studiet, og ble undersøkt etter at de var ferdig utdannet. Ill.foto: Colourbox.

Medisin- og psykologistudenter rapporterte om økt nærvær og bedre stressmestring seks år etter at de deltok på et 15 timers kurs i oppmerksomt nærvær (mindfulness). Det viser en studie utført av Folkehelseinstituttet og samarbeidende institusjoner.

Studien i oppmerksomt nærvær (mindfulness) som 24. april ble publisert i tidsskriftet PLOS One, ble gjennomført av forskere ved Folkehelseinstituttet, Universitetssykehuset Nord-Norge og universiteter i Oslo, Tromsø og Salt Lake City. Les hele artikkelen i PLOS One: Six-year positive effects of a mindfulness-based intervention on mindfulness, coping and well-being in medical and psychology students; results from a randomized controlled trial

Deltok i 15 timers kurs

I alt 288 medisin- og psykologistudenter fra Oslo og Tromsø deltok i studien. Halvparten ble tilfeldig trukket ut til å delta i et 15 timers kurs i oppmerksomt nærvær (trening i mindfulness) over syv uker i andre semester av studiet. Deltakerne i kontrollgruppen fortsatte studiet som vanlig uten slik nærværstrening. Før og etter kurset rapporterte studentene om mentalt stress, mestringsevne, velvære og sin evne til å være nærværende i møtet med andre mennesker. De rapporterte om det samme to, fire og seks år senere. Siste måling ble foretatt ett år etter at de var ferdig utdannet som leger og psykologer.

Les mer: Studenter får bedre stressmestring etter nærværstrening (FHI)

Vil hindre drop-out fra fysisk trening (ROP.no)

Spinning-klasse
Støtte fra andre er viktig for å unngå å droppe ut. Ill.foto: Colourbox.

Det er økt interesse for fysisk trening som del av rusbehandling. En ny studie har undersøkt hvorfor pasienter dropper ut av treningsopplegg. Enkle tiltak kan få flere til å fortsette, mener norsk forsker.

Av Sissel Drag

En gruppe danske forskere står bak studien «Exercising alcohol patients don’t lack motivation but struggle with structures, emotions and social context – a qualitative dropout study». Hensikten var å undersøke hvilke årsaker som lå til grunn for at pasienter i rusbehandling droppet ut av treningsopplegg knyttet til behandlingen. De viktigste grunnene til at deltakerne droppet ut av treningsopplegget var: Treningsformen var kjedelig og/eller kunne ikke utføres på grunn av skader.

Mangel på oppmuntring

Mangel på støtte fra de andre i gruppa eller motstridende interesser innad i gruppa: Noen ville bare trene, mens andre ville snakke om ting knyttet til alkohol og recovery. Skam, skyldfølelse: «Jeg er ikke like god som de andre i gruppa.» «Jeg føler meg lite attraktiv, overvektig – og jeg som pleide å være i god form…» «Tiltaket minnet meg om alkoholproblemet, mens jeg ønsker å gå videre.»

Om studien

Deltakerne i forskningsprosjektet ble rekruttert fra rusbehandlingsinstitusjoner i Danmark. Deltakerne ble tilbudt organisert trening som et tillegg til vanlig behandling ved problematisk alkoholbruk. Utgangspunktet var 175 personer, som ble randomisert til enten vanlig behandling eller til et seks-måneders treningsprogram. Kontrollgruppa ble gitt et treningsopplegg de kunne følge på egen hånd, mens tiltaksgruppa trente sammen med andre i et fast opplegg. Treningsformen var løping. Av de 175 personene som deltok i studien, droppet 65 deltakere ut. Av de 65 som ikke fullførte treningsopplegget, var det 17 personer som var villige til å stille til et «drop out-intervju». Datamaterialet i studien er basert på informasjon innhentet fra disse 17 personene.

Positive effekter av trening

Selv om de 17 deltakerne hadde droppet ut av treningsopplegget, hadde de hatt positive erfaringer med å ha deltatt på trening. De fremhevet at de hadde fått et eksempel på hvordan trening kunne fungere som en erstatning for alkohol i livene deres, og enkelte av deltakerne fant andre treningsformer som passet dem bedre, som svømming, sykling og treningssentre. I tillegg ble deltakerne minnet på de positive effektene av trening på den psykiske helsen, som mer glede, økt energi, forbedret konsentrasjon, mindre stress og større velvære. Mange oppga at de var blitt inspirert til å ha en mer fysisk aktiv livsstil, som å sykle til jobben eller finne noen å trene sammen med. Forfatterne av den danske studien foreslår at framtidige treningsopplegg for ruspasienter også omfatter sosio-psykologiske tiltak for å fremme sosial støtte fra de andre deltakerne i treningsgruppa og fra omgivelsene ellers.

Les mer: Vil hindre drop-out fra fysisk trening (ROP)

Antidepressiver mot akutt depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

rød og blå pille, en i hver hånd.
Flere av studiene var placebokontrollerte. Ill.foto: Colourbox.

Antidepressive legemidler ved depresjon er mer effektive enn placebo, hevder forfatterne av en ny, stor studie. Men hva er den kliniske betydningen?

Av Ketil Slagstad

Effekten av antidepressive legemidler har lenge vært omdiskutert. En ny megastudie som nylig er publisert i tidsskriftet The Lancet, viste at antidepressiver er mer effektive enn placebo. Internasjonalt har dette ført til en rekke medieoppslag der man mener at debatten om legemidlenes effekt nå kan legges død. Stemmer det? 522 studier fra perioden 1979–2016 med flere enn 116 000 pasienter og 21 ulike antidepressive legemidler ble inkludert, alle randomiserte, dobbeltblinde studier med monoterapi (med og uten placebo) for behandling av akutt moderat til alvorlig depresjon. Data fra upubliserte og pågående studier og upublisert informasjon fra legemiddelfirmaer ble innhentet i halvparten av studiene. Tilleggsmedisinering ved behov, for eksempel med benzodiazepiner og sovemedisiner, var tillatt i om lag en tredel av studiene. Nesten 80 % av studiene var finansiert av legemiddelindustrien.

Alle de 21 antidepressive legemidlene var mer effektive enn placebo, vurdert som minst 50 % reduksjon av totalskår på en observatørvurdert skala åtte uker etter behandlingsstart. Oddsratio for effekt varierte fra 1,15 til 1,55 og for tolererbarhet fra 0,64 til 0,83, men med vide konfidensintervaller. Frafall pga. bivirkninger var høyere for legemidlene enn ved placebo (oddsratio 1,64–4,44). Forskjellene mellom legemidlene var større der to legemidler ble sammenlignet mot hverandre (head-to-head-studier) enn i placebokontrollerte studier. Effektstørrelsene var mindre i de nye, store placebokontrollerte studiene enn i eldre og mindre studier. Risiko for seleksjonsskjevhet ble vurdert som høy i 9 % og moderat i 73 % av studiene. Evidensvurdering (GRADE) for amitriptylin, bupropion og venlafaksin var lav eller veldig lav, men moderat for escitalopram og mirtazapin.

Les mer: Antidepressiver mot akutt depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Rus: Kommunene skal dele ut brukerutstyr (helsedirektoratet.no)

sprøyter
Sterile sprøyter forebygger smitte. Ill.foto: Colourbox.

Utdeling av brukerutstyr til personer med rusmiddelproblemer er et effektivt tiltak for å redusere skader. Mange kommuner deler ut brukerutstyr, men det er fortsatt er en lang vei å gå før vi har full dekning.

Helsedirektoratet har nå sendt et brev til alle landets kommuner der det går frem at kommunene skal ha ordninger som gjør brukerutstyr for injeksjon gratis og enkelt tilgjengelig for alle injiserende stoffmisbrukere som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. – Målet bør være at alle som tar rusmidler med sprøyte i Norge har tilgang på gratis brukerutstyr i egen kommune, sier Martin Blindheim, prosjektleder for Nasjonal overdosestrategi i Helsedirektoratet.

Bakgrunnen for at brevet sendes ut nå, er en kartlegging forskningsinstituttet KORFOR ved Helse vest har utført for Helsedirektoratet. Av kartleggingen går det fram at en fjerdedel av kjente sprøytebrukere i landet bor i kommuner der det ikke er tilgang på sterilt brukerutstyr. Det er god vitenskapelig dokumentasjon for den smitteforebyggende effekten av å dele ut sterile sprøyter, kanyler og røykefolie. Tilgang til røykefolie bidrar til at inntak av heroin kan gjøres ved røyking i stedet for injeksjon. Dette minimerer faren for blodbåren smitte og for overdoser, Les mer i veiviser i lokalt forebyggende arbeid mot overdoser

Les mer: Rus: Kommunene skal dele ut brukerutstyr

Egen fagside for stemningslidelser

Deprimert mann
På Helsebiblioteket finner du kunnskap om hva som kan hjelpe ved depresjon. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Depresjon og mani-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Depresjon og mani-sidene finner du blant annet retningslinjer som Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse og Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten

Gode råd om depresjon og bipolar lidelse hos barn finner du her:

Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes ikke så mange spesialtidsskrifter om depresjon og bipolar lidelse, men dette er så vanlige lidelser at de generelle psykologi- og psykiatri-tidsskriftene har mye stoff om det.  Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Helsebiblioteket abonnerer på over 30 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen APA (PsycARTICLES).

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge mye stoff om depresjon og bipolar lidelse.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: depresjon, depresjon hos barn, depresjon hos voksne, bipolar lidelse, mani

Dette er en revidert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 06.06.2016.

Hold deg oppdatert med Helsebibliotekets tidsskrifter om barne- og ungdomspsykologi

gutt som leser
Helsebiblioteketet abonnerer på mange helsefaglige tidsskrifter om barn og unges psykiske helse. Ill.foto: Colourbox.

Arbeider du med barn og unge og vil holde deg faglig oppdatert, har du mange tidsskrifter å velge mellom på Helsebiblioteket.

Helsebiblioteket har kjøpt inn en rekke engelskspråklige tidsskrifter som du har fri tilgang til. Av Helsebibliotekets abonnementer kan vi trekke fram:

Du finner tidsskriftene på samlesiden Tidskrifter om Barn og ungdom. Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller gjennom arbeidsplassen for å lese disse tidsskriftene. Det er gratis og helt uforpliktende å registrere seg som personlig bruker av Helsebiblioteket.
I tillegg finnes også lenker til en rekke skandinaviske gratis-tidsskrifter på Helsebiblioteket. Et eksempel er danske Børn og unge.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider om barn og psykisk helse

Tidsskrifter om barn og psykisk helse

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 16. januar 2012.

Tvungent psykisk ettervern kan hindre pasientenes bedring (Sykepleien)

Mann som føres bort med tvang
Avhengigheten av helsepersonells vurderinger førte til at pasientene i mindre grad prøvde ut sin egen mestringsevne. Ill.foto: Colourbox

Mennesker utskrevet fra sykehus på tvungent psykisk ettervern opplever ordningen som en hindring når de skal mestre sin egen hverdag, skriver Bjørn Stensrud.

Av Bjørn Stensrud

Tvungent psykisk ettervern (heretter forkortet TUD: tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold på sykehus) brukes for mennesker med en alvorlig psykisk lidelse og gjentatte tilbakefall grunnet manglende behandlingssamarbeid. Ordningen innebærer at mennesker er underlagt en tvungen oppfølging mens de bor i sin egen bolig. TUD kan i praksis dreie seg om ulike typer oppfølging, men knyttes i hovedsak til oppfølging av en medikamentell behandling. Forskningsbasert kunnskap om ordningen har vært mangelfull i Norge. Særlig savnes de berørtes erfaringer.

En nyere studie har brakt kunnskap til fagområdet. Tvangen farger hverdagen Intervjuer med mennesker underlagt TUD viste at de opplevde ordningen som en hindring når de skulle mestre egen hverdag. Brukerne opplevde å bli møtt med et sykdomsfokus som ikke vektla deres friske og velfungerende sider. De følte seg usikre på hvilke områder TUD berørte. Særlig belastende var opplevelsen av å mangle informasjon om hva som var frivillig, og hva som var tvang.

Manglende informasjonen og rigide ordninger bidro til at det var vanskeligere selv å ta kontroll over egen hverdag. Brukerne erfarte at helsepersonell vektla den medisinske oppfølgingen, selv der behandlingen hadde usikker eller liten effekt. Særlig belastende var opplevelsen av å mangle informasjon om hva som var frivillig, og hva som var tvang. Den medisinske behandlingskonteksten ble et hinder for deres bedringsprosess og overgang til en mer selvstendig hverdag. Mange oppfattet medisineringen som tvungen, selv om det ikke var fattet vedtak om dette. Selv om få brukere hadde erfaring med fysisk tvang, opplevde de fleste at trusselen om tvang lå implisitt i behandlingskontakten de hadde. Selv om brukerne var utskrevet, følte de seg fortsatt som pasienter og avhengige av helsepersonells vurderinger.

Avhengigheten førte til at de i mindre grad prøvde ut sin egen mestringsevne. Opplevelsen av tvang var derfor ikke bare knyttet til enkeltsituasjoner, den farget hele hverdagen.

Les mer: Tvungent psykisk ettervern kan hindre pasientenes bedring (Sykepleien)

Klinisk signifikans i praksis (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Psykoterapi
Klinisk signifikans er også interessant på individnivå. Ill.foto: Colourbox.

Klinisk signifikans er ikke bare nyttig på gruppenivå. Den statistiske tilnærmingen kan også brukes for å se på endring i enkeltpasienters behandlingsforløp.

Av Tomas Formo Langkaas, Sverre Urnes Johnson, Kjersti Stenshorne, Cecilie Collin-Tiller, KariAnne R. Vrabel

Å følge med på pasienters utvikling er en sentral del av klinisk praksis. Innenfor psykoterapifeltet i dag finnes det to hovedtilnærminger til dette. Man kan enten gjøre det (1) gjennom vanlig klinisk observasjon eller (2) ved å ta i bruk et etablert tilbakemeldingssystem som eksempelvis Outcome Questionnaire (OQ; Lambert, 2015) eller Partners for Change Outcome Management System (PCOMS; Duncan & Reese, 2015). Det er fordeler og ulemper ved begge tilnærminger.

Fordelen med etablerte tilbakemeldingssystemer er at de kommer med normer og tolkningsregler som gir vitenskapelig basert kunnskapsgrunnlag for å vurdere behandlingsutvikling. Ulempen er at disse systemene er svært generelle og i begrenset grad gir informasjon om utvikling på spesifikke behandlingsmål i spesifikke saker. Her har derimot vanlig klinisk observasjon en fordel fordi man kan følge med på helt spesifikke behandlingsmål og i større grad finjustere behandlingstilnærming etter disse observasjonene. Ulempene ved klinisk observasjon er at det ofte vil være usikkerhet ved i hvor stor grad en observert endring gjenspeiler reell endring, samt risiko for å overfortolke observerte endringer til å være av større betydning enn det er faktisk grunnlag for.

Studier viser at behandlere ofte er i overkant optimistiske om behandlingsutvikling og i for liten grad fanger opp uheldig behandlingsutvikling (Hannan et al., 2005; Walfish, McAlister, O’Donnell, & Lambert, 2012). Dette har vært sentrale argumenter for å få behandlere til å bruke tilbakemeldingssystemer med tilhørende normer og feilmarginer for tolkning. Samtidig ser det ut til at det fungerer dårlig å pålegge behandlere å bruke standardisert måling. Garland, Kruse og Aarons (2003) fant at 92 % av behandlere som ble pålagt systematisk måling, valgte å ikke forholde seg til disse målingene når de tok kliniske beslutninger. Undersøkelsen deres viste videre at vanlige motforestillinger mot måling så ut til å ordne seg i tre hovedtemaer: (1) Systematisk måling oppleves som ressurskrevende, (2) det er usikkerhet rundt målingenes gyldighet og relevans, og (3) det oppleves vanskelig å tolke måleresultater på en måte som er nyttig i enkeltsaker.

Les mer: Klinisk signifikans i praksis (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: