Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Stikkord

oppslagsverk

Kortfattet og pålitelig om å behandle spiseforstyrrelser

Deprimert ung jente.
Spiseforstyrrelser rammer oftest tenåringsjenter. Ill.foto: MrPants, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om spiseforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Clinical Evidence er en mer begrenset tjeneste som oppsummerer effekten av forskjellige behandlinger med høye krav til forskningsgrunnlaget.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har ikke noe felleskapittel for spiseforstyrrelser, men har separate artikler om anoreksi og bulimiDifferensialdiagnostikk-kapitlet om anoreksi er ganske detaljert, men tester som kan skille mellom de forskjellige psykiske lidelsene anoreksi, bulimi og depresjon, finnes ikke, ifølge Best Practice.

Førstevalg for behandling av Anorexia nervosa er å lage en plan for spising i kombinasjon med psykoterapi og kaliumtilførsel. Det er også egne avsnitt for medisinsk ustabile pasienter, pasienter med depresjon og pasienter med tvangslidelse. I artikkelen om Bulimia nervosa anbefales kognitiv atferdsterapi kombinert med støtte i forbindelse med ernæring og måltider. SSRIer eller SNRIer anbefales som tilleggsbehandling, men ikke til gravide.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  har et samlekapittel om spiseforstyrrelser og behandler dessuten enkelte pasientgrupper spesielt, som for eksempel gravide kvinner. UpToDate har egne kapitler om anoreksi, bulimi og overspising (binge eating). Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere Anorexia nervosa og Bulimia nervosa.  Det er litt vanskeligere å finne anbefalt behandling i UpToDate enn i Best Practice. UpToDate advarer mot «the refeeding syndrome«, som kan oppstå fordi elektrolyttbalansen forstyrres når utmagrede pasienter legger på seg igjen.

BMJ Clinical Evidence

BMJ Clinical Evidence har ikke noe samlekapittel for spiseforstyrrelser, men ett om Anorexia nervosa og ett om Bulimia nervosa. Anoreksiartikkelen anbefaler kun mating (re-feeding), mens andre behandlinger enten har uviss effekt eller kan være skadelige, ifølge Clinical Evidence. I bulimiartikkelen er det flere behandlinger som er sidestilt. Hovedpunktene til Clinical Evidence er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på spiseforstyrrelser, vil du oppdage at det finnes en  noe gammel norsk retningslinje for  behandling av spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten, men det arbeides med en ny retningslinje.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kortfattet og pålitelig om å behandle depresjon

Deprimert ung jente.
Depresjon kan ramme folk i alle aldersgrupper. Ill.foto: MrPants, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Clinical Evidence er en mer begrenset tjeneste som oppsummerer effekten av forskjellige behandlinger med høye krav til forskningsgrunnlaget.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice skiller mellom dystymi og depresjon, samt mellom akutt og vedvarende depresjon. Differensialdiagnostikk-kapitlet er ganske detaljert og nevner også tester som kan skille mellom de forskjellige lidelsene.

For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.

Egne anbefalinger gis naturlig nok for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn er psykotiske eller står i fare for å skade seg selv eller andre, anbefales akuttinnleggelse og psykiatrisk utredning.

I behandlingen av voksne uten psykotiske symptomer eller psykomotorisk retardasjon, og som ikke er suicidale, anbefales annen- eller tredjegenerasjons antidepressiver som førstevalg, med tillegg av psykoterapi.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker viktigheten av å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholforbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.

UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.

BMJ Clinical Evidence

BMJ Clinical Evidence har egne artikler om psykoterapi og medikamentell behandling av depresjon hos voksne. De har også et eget kapittel om depresjon hos barn og ungdom. For barn og ungdom anbefales psykoterapi framfor andre behandlinger. Hovedpunktene til Clinical Evidence er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en relativt ny norsk retningslinje for diagnostisering og behandling av depresjon.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kortfattet og pålitelig om å behandle generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse debuterer ofte i ung alder og er vanligere hos kvinner enn hos menn. Foto: jlmatt, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om generalisert angstlidelse.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Clinical Evidence er en mer begrenset tjeneste som oppsummerer effekten av forskjellige behandlinger med høye krav til forskningsgrunnlaget.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også generalisert angstlidelse.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice skiller mellom lette plager på den ene side og moderate til alvorlige plager på den andre, og dessuten mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For pasienter med lette plager uten komorbid depresjon anbefaler de kognitiv atferdsterapi framfor medikamenter. Dette gjelder både for gravide og ikke-gravide pasienter.  Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning som tilleggsbehandling. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver på lik linje med kognitiv atferdsterapi. For pasienter med moderate til alvorlige plager anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi med tillegg av anvendt avslapning, på lik linje med antidepressiver.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke mellom ulike pasientgrupper. Tjenesten sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men lister medikamentell behandling først.

De skriver at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser.

UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse. Den som blar litt ser at UpToDate likestiller kognitiv atferdsterapi (CBT) og anvendt avslapning med medikamentene.

BMJ Clinical Evidence

BMJ Clinical Evidence skiller tydelig mellom generalisert angst hos voksne og hos barn. For begge pasientgruppene anbefales kognitiv atferdsterapi framfor andre behandlinger. Hovedpunktene til Clinical Evidence er oversatt til norsk på Helsebiblioteket. Clinical Evidence-artikkelen er fra 2007.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: